Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Transkript

1 SLF-005 Veiledningshefte Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsfrist 20. august 2012 og 20. januar 2013

2

3 Innhold 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd Elektronisk søknad: Enkelt og sikkert Søknadsfrister og viktige datoer Søknadsmateriell og annen relevant informasjon Nytt fra jordbruksoppgjøret 6 2 Generelle vilkår for å motta tilskudd Formål med ordningene Krav til foretaket Krav til foretakets produksjon Driftsfellesskap samarbeid mellom foretak Miljøkrav Krav til dokumentasjon Dispensasjon Vedtak og utbetaling Tilbakebetaling, trekk og motregning Avkorting av tilskudd, sanksjoner 11 3 Utfylling av søknad og vilkår for de enkelte tilskudd Ny søker Foretak som ikke er ENK, ANS eller DA Hvordan søke Forhåndsutfylte søknadsopplysninger Grunnopplysninger Arealopplysninger Areal fordelt på vekster Beiting og grovfôrsalg Dyretelling Bevaringsverdige storferaser (kode ) Grønt- og potetproduksjon (kode ) Avløsertilskudd Egenerklæring 29 4 Utmåling av tilskudd Generelt Bunnfradrag og reduksjoner i tilskudd Areal- og kulturlandskapstilskudd Driftstilskudd Tilskudd til husdyr Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til økologisk landbruk Distrikts- og kvalitetstilskudd, frukt, bær og veksthusgrønnsaker Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 38 5 Hjelpeskjema og informasjon om andre ordninger Utfylling av skjema for dyr på beite Hjelpeskjema for økologisk areal Andre ordninger 42

4 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd Produksjonstilskudd er en samlebetegnelse for flere tilskuddsordninger. Søknad om tilskudd innenfor disse ordningene er samkjørt i ett felles søknadsskjema for augustomgangen, og ett for januaromgangen. Søknadsskjemaet for januaromgangen gjelder også tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Dette heftet er en veiledning for utfylling av søknad om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Heftet gir en sammenfattet informasjon om de krav som gjelder for å ha rett på produksjonstilskudd. Vi forutsetter at du som søker om produksjonstilskudd gjør deg kjent med de juridiske bestemmelsene som går frem av teknisk jordbruksavtale og relevante forskrifter. Du finner de aktuelle dokumentene på SLFs internettside Teknisk jordbruksavtale , kapittel 6, 7 og 9: Her finner du informasjon om satser, tilskuddssoner, definisjoner og nærmere bestemmelser knyttet til den enkelte tilskuddsordning. Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, forskrift om tilskot til avløysing og forskrift om miljøplan: Inneholder vilkår og administrative regler for produksjonstilskudd, tilskudd ved ferie og fritid og miljøplan. Relevante rundskriv: I rundskriv 22/12 finner du kommentarer og presiseringer til forskrift om produksjonstilskudd og forskrift om tilskot til avløysing. Rundskriv 23/12 inneholder saksbehandlingsregler for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid ved søknadsomgangen 20. august 2012 og 20. januar I rundskriv 34/07 om miljøplan finner du retningslinjer om hva som kreves i en miljøplan, når den skal foreligge og hvordan den blir kontrollert. 1.1 Elektronisk søknad: Enkelt og sikkert Slik søker du: Gå til 1. Klikk på Søk om produksjonstilskudd i jordbruket. 2. Linken finner du til venstre på siden, under rubrikken «Elektroniske tjenester». 3. Logg inn via. Bruk ditt brukernavn og passord eller, og du vil komme inn i søknaden din. En utfyllende veiledning for pålogging til søknad via Altinn er vedlagt det utsendte søknadsmateriellet. Du finner også veiledningen på under «Produksjon og marked»- «Produksjonstilskudd» «Hvordan søke». Her finner du også brukerhjelp til elektronisk søknad. 4 VEILEDNINGSHEFTE

5 I den elektroniske søknaden finner du slike hjelpeknapper?, som du kan trykke på for å få informasjon om hvordan du skal gå fram. Du kan enkelt og sikkert levere søknaden om produksjonstilskudd fra Internett. Du som har søkt om tilskudd tidligere, får opp opplysninger fra tidligere søknader i den elektroniske forhåndsutfylte søknaden. Søker du via internett er risikoen for feil i søknaden mindre, ettersom du kan kontrollere mange av søknadsopplysningene under utfyllingen, og rette eventuelle feil før du leverer søknaden. Når du har sendt søknaden får du en kvittering for levert søknad. En annen fordel ved å bruke Internett, er at du når som helst kan se på eller skrive ut søknader og tilskuddsbrev fra tidligere søknadsomganger. Innehaver av foretak kan delegere retten til å levere søknad via Internett til andre personer. Dette må innehaver av foretaket (eventuelt daglig leder) gjøre i Altinn. Retten til å levere søknad via internett kan delegeres til for eksempel ektefelle eller regnskapsfører, uavhengig av deres rolle i foretaket. For mer informasjon om hvordan delegere, se Søknadsfrister og viktige datoer Det er to søknadsomganger for produksjonstilskudd, en i august og en i januar. Søknadsfristen er den 20. august/ januar. Du kan ikke levere søknaden før registreringsdatoene 31. juli for augustomgangen og 1. januar for januaromgangen. For januaromgangen er søknadsfristen på en søndag, og fristen blir derfor forlenget til påfølgende første virkedag, som er mandag 21. januar Leverer du søknaden etter fristen vil tilskuddet bli redusert med kroner for hver virkedag etter fristens utløp, se kapittel 4.2. Søknader som leveres senere enn en måned etter ordinær søknadsfrist (dvs. 20. september 2012, eventuelt 20. februar 2013) blir avvist. Det er søkers eget ansvar at søknaden er levert i rett tid. Vær oppmerksom på at noen av tilskuddssordningene kan du søke på ved begge søknadsomgangene. Du kan søke på følgende ordninger: Søknadsfrist 20. august Januar Arealtilskudd August Kulturlandskapstilskudd 20 Tilskudd til dyr på beite (beitetilskudd) Tilskudd til dyr på utmarksbeite (utmarksbeitetilskudd) Omleggingstilskudd til økologisk landbruk Arealtilskudd til økologisk landbruk Tilskudd til husdyr Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Driftstilskudd til melkeproduksjon 23. Januar 23. August Søknadsfrist 20. januar Tilskudd til avløsning Januar ved ferie og fritid 20 Distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker Distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge Tilskudd til husdyr Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon 23. Januar Aug 2 VEILEDNINGSHEFTE 5

6 1.3 Søknadsmateriell og annen relevant informasjon Foretak som har søkt om produksjonstilskudd minst én av de to siste søknadsomgangene får tilsendt søknadsskjema og veiledningshefte i slutten av juli, dersom foretaket ikke har reservert seg mot dette. Du kan finne søknadsmateriell og relevante skjema på vår nettside under «produksjon og marked» og «produksjonstilskudd». Dersom du ikke har mulighet til å laste ned disse skjemaene fra nettet, kan du få dem ved å henvende deg til kommunen. Søknadsskjema på papir vil ikke lenger bli sendt ut i posten Fra og med søknadsomgangen i januar 2013 vil ikke lenger papirskjemaene bli sendt ut med post til søkerne. De forhåndsutfylte opplysningene vil fortsatt stå oppgitt i den elektroniske søknaden. Foretak som har søkt om produksjonstilskudd minst én av de siste to søknadsomgangene vil på samme måte som tidligere motta informasjonsmateriell i posten, så lenge foretaket ikke har reservert seg mot dette. 1.4 Nytt fra jordbruksoppgjøret Satser og intervaller Det er endringer i satser og intervaller for flere av tilskuddsordningene. Maksimalbeløp for driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon er redusert fra kr til kroner, men gis nå til foretak med minst 40 ammekyr, mot tidligere 50 ammekyr. Maksimalbeløp for husdyrtilskudd er økt fra til kroner per år. Husdyrtilskuddet for ammekyr ble tidligere gitt for inntil 50 ammekyr, men gis nå også for flere enn 50 ammekyr. Distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker: Maksimalbeløpet som tidligere gjaldt alle produksjoner sett under ett, gjelder nå produksjon av grønnsaker sett under ett, men gjelder ikke frukt og bær. For frukt og bær er de maksimale kvantumsbegrensningene økt til det dobbelte av tidligere begrensninger. Tilskuddssatsene for både frukt, bær og grønnsaker, samt maksimalbeløpet for grønnsaker, er økt med 6 prosent. Tilskuddet til økologisk grovfôrareal (annet økologisk areal) er redusert med 25 kroner per dekar. De frigjorte midlene er disponert til tilskudd for økologiske husdyr. For tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er satsene økt med 3,5 prosent og maksimalbeløpet økt med kroner til kroner med virkning for avløsning i Mer om satser og intervaller, se kapittel 4. Kampanje for å øke økologisk kornproduksjon i 2011 og 2012 For økologiske arealer med vekster i vekstgruppe korn gis det et tidsbegrenset tilskudd på inntil 100 kroner per daa i tilegg til øvrige ordinære tilskudd. For vekstsesongen 2012 gjelder kampanjen bare for foretak som ikke har fått utbetalt det forhøyede tilskuddet for begge de to foregående vekstsesongene (2010 og 2011). 6 VEILEDNINGSHEFTE

7 2 Generelle vilkår for å motta tilskudd I dette kapittelet finner du omtale av de generelle vilkårene som gjelder for å motta tilskudd. Vilkår som kun gjelder de enkelte tilskuddsordningene er omtalt i kapittel 3. Reglene for produksjonstilskudd finner du i forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket, mens reglene for avløsertilskudd finner du i forskrift 8. november 2006 nr om tilskot til avløysing. Jordbruksavtalen gir de økonomiske rammene for utmåling av tilskuddene, se også kapittel Formål med ordningene Produksjonstilskuddet skal styrke og jevne ut inntektene i jordbruksforetakene, både når det gjelder bruksstørrelse og geografisk plassering. I tillegg skal enkelte tilskuddsordninger fremme bestemte formål, f.eks. å medvirke til å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet, stimulere til økt beiting, støtte husdyrhold med bevaringsverdige storferaser, fremme økologisk landbruk, og stimulere til kvalitetsproduksjon ved grønt- og potetproduksjon 1. Avløsertilskudd ved ferie og fritid er en refusjonsordning som skal gi jordbruksforetak mulighet til å ta ut ferie og fritid. 2.2 Krav til foretaket Foretaket må være registrert i Enhetsregisteret Det er kun foretak som kan søke om og motta produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid. Foretaket må være registrert i Enhetsregisteret innen søknadsfristene 20. august og 20. januar. Informasjon om etablering av foretak finnes på Omsetningskrav Det er krav til foretakets omsetning for å kunne motta tilskudd. Foretaket må enten være registrert som merverdiavgiftspliktig innen søknadsfristen, og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak, eller hatt en omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum kroner i løpet av de siste tolv månedene før registreringsdato. Registrering i merverdiavgiftsregisteret skal skje når omsetningen og uttaket innenfor merverdiavgiftslovens område overstiger kroner i løpet av en 12-måneders periode. Mer informasjon får du ved å kontakte Skatteetaten eller se 1 For mer om formålet med de ulike ordningene, se Prop. 1 S ( ) Det kongelige landbruks- og matdepartement, kapittel VEILEDNINGSHEFTE 7

8 2.2.3 Krav til foretakets eier En person kan ikke være medeier i mer enn ett foretak som 1. søker tilskudd til husdyr, eller 2. søker tilskudd til samme vekstgruppe, jf. vekstgruppene i tabell 4.3. Foretak som eies av aksjeselskap eller samvirkeforetak kan ikke gis produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid. Samdrifter i melkeproduksjon har unntak fra punkt 1. ovenfor. Se også nærmere omtale vedrørende samdrifter i kapittel 3.5.4, 3.7.2, 3.9 og Krav til foretakets produksjon Vanlig jordbruksproduksjon Foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon. Hvis det blir høstet lite eller ingen avling, og/ eller omsetningen av jordbruksprodukter ikke står i samsvar med antall dyr og/ eller areal foretaket søker tilskudd for, kan dette indikere at driften ikke kan regnes som «vanlig jordbruksproduksjon» Produksjon på én eller flere landbrukseiendommer Produksjonen må foregå på én eller flere landbrukseiendommer. Det må dreie seg om en eiendom som er egnet til landbruksproduksjon. I et tilfelle der f.eks. en samdrift i melkeproduksjon har etablert felles samdriftsfjøs på utskilt tomt, aksepteres dette som en landbrukseiendom. Det forutsettes likevel at driften har karakter av «vanlig jordbruksproduksjon». Foretak som bare søker produksjonstilskudd for birøkt har unntak fra kravet om at produksjonen må foregå på en landbrukseiendom Må disponere arealet/dyret Foretaket må disponere arealet og dyra det søker tilskudd for på registreringsdato. Foretaket disponerer arealet når det selv utfører eller administrerer og bekoster jordarbeiding, gjødsling, plantevern, gjerding, høsting/beiting og skjøtsel av arealet, samt selger planteprodukter eller bruker planteprodukter som fôr til husdyr foretaket disponerer. Foretaket disponerer dyra når det selv har det daglige ansvaret for dyra, inkludert fôrproduksjon og fôring/stell av dyra, i tillegg til å ha det formelle ansvaret for hold av dyra, samt selger dyr eller husdyrprodukter Krav til jordbruksarealene Alt areal skal som hovedregel høstes eller avbeites minst én gang i løpet av vekstsesongen for å være berettiget tilskudd. Blant annet har nyplanta frukt- og bærfelt unntak fra dette kravet. Nærmere retningslinjer for tilskuddsberettiget areal er beskrevet i kapittel 3.6 og Driftsfellesskap samarbeid mellom foretak To eller flere foretak som samarbeider innen samme produksjon kalles driftsfellesskap. For å søke om tilskudd må produksjonene som inngår i samarbeidet organiseres i et felles foretak og det må søkes om tilskudd for disse produksjonene gjennom fellesforetaket. Dersom samarbeidet ikke er formalisert gjennom et felles foretak, vil de samarbeidende foretakene ha begrenset mulighet til å motta separate tilskudd for samme produksjon. I denne sammenheng regnes all husdyrproduksjon uavhengig av dyreslag som samme produksjon. For planteproduksjon regnes produksjon av samme vekstgruppe slik de er inndelt i tabell 4.3, som samme produksjon. Om det er driftsfellesskap mellom to eller flere foretak avhenger av i hvilken grad foretakene drives for felles regning og risiko. Herunder i hvilken grad økonomien i produksjonen er felles, om driftsopplegget er felles og grad av felles arbeidsinnsats. Felles bruk av maskiner kan også være av betydning. Dersom samarbeidende foretak oppnår stordriftsfordeler som følge av samarbeidet og samtidig utnytter strukturen i tilskuddene, kan det være tilstrekkelig for å legge til grunn at det foreligger et driftsfellesskap. 8 VEILEDNINGSHEFTE

9 For nærmere informasjon: Se rundskriv 22/12 kapittel 4 på Eksempler på forhold som kan bli vurdert som driftsfellesskap er bruk av felles driftsbygninger og arealer i husdyrproduksjon flere foretak med samme type produksjon på samme eiendom oppsplitting av eksisterende produksjon i flere foretak felles grovfôrproduksjon med bruk av felles maskinpark Konsekvensen av driftsfellesskap kan være avslag på søknadene om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Har foretak tidligere urettmessig mottatt separate tilskudd, kan tilskuddene kreves tilbakebetalt. 2.5 Miljøkrav 2.5.1Generelle miljøkrav Det skal ikke foretas inngrep av negativ betydning for kulturlandskapet. Slike inngrep kan være: kanalisering og lukking av elver, bekker og grøfter oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark, fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser, planering av jordbruksarealer, oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer, sprøyting av kantsoner og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Skal du utføre slike inngrep i kulturlandskapet kan det kreves særskilt tillatelse etter annet regelverk, som jordlova, vannressursloven, naturmangfoldsloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. For å motta fullt produksjonstilskudd er det krav om at det skal settes av to meter vegetasjonssone som ikke jordarbeides mot vassdrag og kanaler. Fylkesmannen kan i tillegg sette regionale krav til jordarbeidingsrutiner eller andre tiltak i områder med erosjonsfare eller områder som ligger innenfor nedbørsfelt til et sårbart vassdrag eller kystområde. For mer informasjon, se fylkesvise miljøprogram. Brudd på miljøkravene ovenfor kan føre til reduksjon og avkorting i produksjonstilskuddet Miljøplan Alle foretak må ha miljøplan trinn 1 for å motta fullt produksjonstilskudd, med unntak for foretak som bare mottar produksjonstilskudd til birøkt. Miljøplan trinn 1 skal inneholde: 1. Kart over jordbruksarealene foretaket disponerer med avmerking og beskrivelse av miljøverdier og miljøutfordringer på de ulike arealene (eksempel: Kulturminner, kantsoner, åkerholmer, vassdrag, erosjonsutsatte områder og andre miljømessig viktige forhold). Minstekrav til kartkvalitet er kopi av økonomisk kartverk i målestokk 1:5000. Gårdskart kan lastes ned fra 2. Gjødslingsplan og sprøytejournal i henhold til forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging, forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav og forskrift 26. juli 2004 nr om plantevernmidler. 3. Årlig sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift (SLF-462). Sjekkliste for 2011 og 2012 ble sendt ut med søknadsmateriellet for søknadsomgangen i august Lista er også tilgjengelig på 4. Tiltaksplan med frister for gjennomføring dersom det er avdekket manglende ivaretakelse av miljøhensyn ved utfylling av sjekkliste. 5. Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. VEILEDNINGSHEFTE 9

10 Kart, gjødslingsplan, sprøytejournal og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak skal foreligge oppdatert til enhver tid. Utfylt sjekkliste og tiltaksplan skal foreligge innen 15. november hvert år. Manglende eller mangelfull miljøplan gir en standardisert reduksjon i produksjonstilskudd. Se kapittel 4.2. Miljøplan trinn 2 er ikke knyttet til produksjonstilskudd, men kan være et vilkår ved søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) eller tilskudd etter regionalt miljøprogram (RMP). Mer informasjon om miljøplan, RMP og SMIL finner du på eller ved å kontakte kommunen. 2.6 Krav til dokumentasjon Opplysningene i søknaden blir kontrollert mot ulike datakilder. Dersom opplysningene i søknaden ikke stemmer med datakilden de kontrolleres mot, kan du bli kontaktet av kommunen om forholdet. For å avgjøre søknaden om produksjonstilskudd og avløsertilskudd kan kommunen kreve framlagt dokumentasjon. Eksempler på relevant dokumentasjon er regnskap, bilag, dyreholdsjournaler, miljøplan mv. For enkelte ordninger er det fastsatt at dokumentasjonen skal sendes som vedlegg med søknaden, eller at dokumentasjon må legges fram i ettertid. Se omtale av de ulike ordningene i kapittel 3.7.2, 3.8.1, og Foretak som søker tilskudd forplikter seg til å gi opplysningene forvaltningen krever, og godta de kontrolltiltakene som blir iverksatt. 2.7 Dispensasjon Foretak som ikke oppfyller vilkårene for å motta tilskudd, kan søke om dispensasjon. Det er Fylkesmannen som behandler og avgjør dispensasjonssøknader. Dispensasjon kan bare gis i særlige tilfeller, og der det foreligger en midlertidig årsak til at vilkårene ikke er oppfylt. Fylkesmannen kan kun gi dispensasjon fra kravene i forskriften, og ikke fra bestemmelsene fastsatt i jordbruksoppgjøret, slik som tilskuddssatser, soner og registreringsdato. Søknad om dispensasjon bør sendes samtidig med søknaden om tilskudd. Den skal undertegnes av søkeren og sendes via kommunen. Kommunen gir sine vurderinger av søknaden ved oversendelse til Fylkesmannen. Avslag på søknad om dispensasjon kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Klagen skal da sendes til Fylkesmannen. Fristen for å klage er innen tre uker etter at søkeren mottok vedtaket. 2.8 Vedtak og utbetaling Det er kommunen som fatter vedtak om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Kommunens vedtak går fram av tilskuddsbrevet som sendes søker ved utbetaling av tilskudd. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter at søkeren mottok tilskuddsbrevet. Innvilget tilskudd blir utbetalt til det foretaket som framsatte søknaden og oppfyller vilkårene for å få tilskudd. Avløsertilskudd kan også utbetales til avløserlag eller til avløserring. Tilskuddet kan ikke overdras til andre (til eie eller pant). Du må oppgi bankkontonummer i søknaden for å få utbetalt tilskudd. Se også kapittel VEILEDNINGSHEFTE

11 2.9 Tilbakebetaling, trekk og motregning For mye utbetalt tilskudd vil bli krevd tilbakebetalt eller motregnet i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Det samme gjelder ved avkorting i utbetalt tilskudd. Krav fra offentlig myndighet som gjelder foretakets jordbruksvirksomhet, kan motregnes i produksjonstilskuddet. Dette gjelder for eksempel tvangsmulkt for brudd på dyrevelferdsloven, husdyrkonsesjonsloven eller forurensningsloven. Skyldig skatt og merverdiavgift, samt forfalte underholdsbidrag, kan også motregnes i produksjonstilskuddet. Det samme gjelder ubetalt parkeringsgebyr, vann- og kloakkavgift, eiendomsskatt, feieavgift og avfallsgebyr. Utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kan også trekkes i produksjonstilskuddet Avkorting av tilskudd, sanksjoner Dersom du oppgir feil opplysninger i søknaden, kan hele eller deler av tilskuddet bli avkortet. Gir du grove feilopplysninger kan du i tillegg bli politianmeldt. Foretak som driver eller har drevet virksomheten i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet risikerer at hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er foretaket sterkt å bebreide for slike regelbrudd, kan hele eller deler av tilskuddet bli avkortet. Foretak vil for eksempel kunne være sterkt å bebreide ved grove og/ eller gjentatte overtredelser. VEILEDNINGSHEFTE 11

12 3 Utfylling av søknad og vilkår for de enkelte tilskudd I dette kapittelet finner du informasjon om utfylling av søknadene for søknadsomgangene 20. august 2012 og 20. januar Du finner også informasjon om vilkår som gjelder de enkelte tilskuddsordningene. Registreringsdatoene er 31. juli 2012 og 1. januar 2013, og søknaden kan derfor ikke leveres eller dateres før disse datoene. De generelle vilkårene for å motta tilskudd er omtalt i kapittel 2. Har du spørsmål om utfylling av søknaden eller spørsmål som gjelder produksjonstilskudd og avløsertilskudd, kan du ta opp dette med kommunen. 3.1 Ny søker Er du ny søker bør du kontakte kommunen i god tid før søknadsfristen. Du bør blant annet sikre at foretaket er registrert i Landbruksregisteret. Landbruksregisteret viser koblingen mellom et foretak og en landbrukseiendom. Søknaden om produksjonstilskudd kan ikke behandles uten en slik knytning. Landbruksregisteret henter opplysningene om foretaket og bedriften fra Enhetsregisteret. Enhetsregisteret utfører all oppretting, sletting og annet vedlikehold av foretak. Dataene om foretaket i Landbruksregisteret avhenger derfor av hva som er registrert i Enhetsregisteret. Foretaket må ha en aktiv bedrift i Enhetsregisteret for å kunne få tilknytning til eiendom i Landbruksregisteret. Bedriften blir definert og aktivisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Les mer om dette på hjemmesidene til Brønnøysundregistrene og SSB: Foretaket selv har ansvaret for å melde endringer til Enhetsregisteret. Fylkesmannen kan kontakte SSB ved spørsmål om endringer osv. i bedriften. 3.2 Foretak som ikke er ENK, ANS eller DA Alle foretak som ikke er enkeltpersonsforetak (ENK) og ansvarlige selskaper (ANS og DA) skal oppgi navn på deltakere/ aksjonærer på «Skjema for deltakere med eierinteresser i selskaper» (SLF-058). Skjemaet skal legges ved søknaden. Skjemaet skal leveres første gang foretaket søker om produksjonstilskudd og der det har skjedd endringer i deltakere siden forrige søknadsomgang. Skjemaet finner du på eller ved å ta kontakt med kommunen. 12 VEILEDNINGSHEFTE

13 3.3 Hvordan søke Du har to muligheter: Send søknaden sikkert og enkelt elektronisk, enten via våre nettsider eller Sende søknaden på papirskjema. Det skal kun benyttes skjema fastsatt av SLF. For søknadsomgangen i august brukes SLF-051, mens for søknadsomgangen i januar brukes SLF-052. Papirsøknaden må sendes til kommunen der foretaket har driftssenter. 3.4 Forhåndsutfylte søknadsopplysninger For søkere som har søkt om produksjonstilskudd før, er søknaden på Internett og papirskjemaet som blir sendt ut sammen med veiledningsheftet forhåndsutfylt med grunnopplysninger om foretaket. Dersom de forhåndsutfylte opplysningene ikke stemmer med årets situasjon, må opplysningene i søknaden endres. I det elektroniske søknadsskjemaet kan du i tillegg se øvrige søknadsdata fra forrige søknadsomgang. Opplysninger om foretakets navn, adresse, innehaver av enkeltpersonforetak, selskapsform, merverdiavgiftsregistrering, deltakende personer i selskapet og eventuelle deltakende foretak er innhentet fra Enhetsregisteret. Endring av disse opplysningene må meldes til Enhetsregisteret for at opplysningene skal bli riktige ved neste søknadsomgang. Dette kan du gjøre på eller ved å sende Adresseendringer mv. skal meldes til Enhetsregisteret: blanketten «Samordnet registermelding Del 1- Hovedblankett» til Enhetsregisteret, 8910 Brønnøysund. For foretak som ikke er ENK, ANS eller DA hentes opplysninger om deltakende personer i selskapet fra SLF-058, se kapittel 3.2. Opplysninger om foretakets driftssenter er hentet fra Landbruksregisteret. Ta kontakt med kommunen ved endringer. Opplysninger om kontonummer, telefonnummer, mobilnummer, avløsere, avløserlag, målform og opplysning om hvorvidt foretaket er samdrift, er hentet fra tidligere søknader om produksjonstilskudd. Det samme gjelder de forhåndsutfylte produksjonsopplysningene, herunder arealopplysninger. 3.5 Grunnopplysninger Organisasjonsnummer Alle foretak skal oppgi organisasjonsnummer på søknaden. Søknader som mangler organisasjonsnummer blir avvist. Søknads- og registreringsskjema for SLF 051 B Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato Send søknaden på eller via Altinn Kontonummer Kontonummer må oppgis. Kontonummer kan endres i det elektroniske søknadsskjemaet og på papirskjemaet før søknaden leveres. Ved endring av kontonummer etter at søknaden er levert må skjema SLF-056 sendes kommunen Foretakets driftssenter Foretakets driftssenter identifiseres med hovednummer (kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer) samt løpenummer. Hovednummeret viser foretakets geografiske plassering. For nærmere om driftssenter, se kapittel 4.1. Er du i tvil om hva som er løpenummeret, kan du la feltet stå åpent. 1. Grunnopplysninger Registrering av nye søkere og rettelser av forhåndsutfylte opplysninger Husk å melde endringer til Enhetsregisteret også Foretakets organisasjonsnummer Etternavn til innehaver av enkeltpersonforetak For- og mellomnavn til innehaver av enkeltpersonforetak Foretakets kontonummer Telefon Mobiltelefon Foretakets driftssenter Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. Løpenr. Samdrift i melkeproduksjon Sett kryss her dersom foretaket er samdrift i melkeproduksjon Kommunens stempel: Mottatt dato (ddmmåååå): For kommunen Periode av 8 SLF-051 B - v VEILEDNINGSHEFTE 13

14 Du kan endre kontonummer, telefonnummer, e-postadresse og om foretaket er en samdrift i det elektroniske søknadsskjemaet ved å trykke på knappen «Endre grunnopplysninger» Samdrift i melkeproduksjon Foretak som er samdrift i melkeproduksjon må krysse av her. Dersom foretaket tidligere har søkt som samdrift i melkeproduksjon, vil skjemaet være forhåndsutfylt med opplysning om dette. Det er kun selve samdrifta som skal krysse av her, ikke de enkelte samdriftsmedlemmene. 3.6 Arealopplysninger Utfylling av arealopplysninger gjelder for søknadsomgangen i august. Hvis du har en preutfylt søknad finner du arealopplysningene du oppga forrige augustomgang i skjemaet. 2 Arealopplysninger Registreringsdato Før opp alt areal som foretaket disponerer. Husk å føre opp sone (1-7) for hver eiendom. Se mer om soner i veiledningsheftet. Stryk over linja dersom linja utgår eller data er feil. Bruk ei ledig linje til å føre opp korrekte data. 01 Hovednummer Sone Areal i dekar Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. 1 Fulldyrket 2 Overflate- 3 Innmarks- 4 Areal Totalt disponert areal dyrket beite ute av drift (Sum ) Navn på landbrukseiendommens eier: 02 Navn på landbrukseiendommens eier: 03 Navn på landbrukseiendommens eier: Hovednummer Navn på landbrukseiendommens eier: De landbrukseiendommene hvor foretaket disponerer areal, skal oppgis med hovednummer det vil si kommunenummer (fire 05 siffer), gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Har ikke eiendommen festenummer, settes rubrikken for festenummer til null. Bruk en linje for hver landbrukseiendom som foretaket disponerer. Er du i tvil om hva hovednummeret Navn på landbrukseiendommens eier: er, ta kontakt med eieren av eiendommen, eventuelt kommunen. 06 Navn på landbrukseiendommens eier: 07 Navn på landbrukseiendommens eier: VEILEDNINGSHEFTE Navn på landbrukseiendommens eier:

15 3.6.2 Sone Landet er inndelt i soner. Arealtilskuddet gis etter den sonen arealet er lokalisert i, du må derfor oppgi hvilken sone de ulike arealene befinner seg i. Tabellen under viser soneinndelingen av landet: Tabell 3.1 Soner Sone Område Kommuner 1 Østfold Alle kommuner unntatt Rømskog Akershus/Oslo Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Oslo Hedmark Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Buskerud Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum Vestfold 2 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg 3 Østfold Rømskog Akershus Resten av Akershus Hedmark Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum Oppland Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land Buskerud Kongsberg, Ringerike, Modum Telemark Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome Rogaland Strand, Bjerkreim, Gjesdal 4 Sør-Trøndelag Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik Nord-Trøndelag Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy unntatt tidligere Mosvik kommune, Snåsa 5 Hedmark Resten av Hedmark Oppland Resten av Oppland Buskerud Resten av Buskerud Telemark Resten av Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hele fylket utenom kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Resten av Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Resten av Nord-Trøndelag 6 Nordland Troms Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 7 Troms Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Finnmark VEILEDNINGSHEFTE 15

16 3.6.3 Areal i dekar Hvilke arealer skal oppgis? Du skal oppgi alt jordbruksareal som foretaket disponerte 31. juli Det gjelder både eid, forpaktet og leid areal, inklusiv eventuelt areal som er midlertidig ute av drift. Bortleid areal skal du ikke oppgi. Oppgi arealene i hele dekar, uten desimaler. Minste areal for beregning av tilskudd er ett dekar. For arealer større enn ett dekar, gjelder vanlige avrundingsregler. For arealer under ett dekar, se kapittel Areal som høstes eller beites minst en gang i løpet av vekstsesongen skal deles opp i fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite. Areal som ikke høstes eller beites skal føres som areal ute av drift, med unntak av grønngjødslingsarealer som føres som fulldyrket areal. Summen av de fire kategoriene utgjør «Sum disponert areal». Arealer som er omdisponert til produksjon av juletrær eller pyntegrønt, til skogplanteskoler, golfbaner, campingplasser med videre, skal ikke føres opp på søknadsskjemaet. Veigrunn og veikanter, det vil si arealstriper langs veiene som tilhører f.eks. Statens vegvesen, inngår ikke i tilskuddsgrunnlaget, selv om de blir brukt av søker. Dersom det er gjort avtale om leie/disponering av arealet mellom grunneier og søker, og det dyrkes tilskuddsberettigede vekster på arealet, kan slikt areal likevel godkjennes. Definisjoner og krav til arealkategoriene 2 Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde, og som kan brukes til åkervekster eller eng. Arealet skal kunne fornyes ved pløying. Det er ikke noe krav om at jorda skal pløyes hvert år. Flerårig eng eller beite på fulldyrket jord føres som fulldyrket eng til slått og beite. Overflatedyrket jord: Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter. Innmarksbeitearealer skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. 3 Ved arealberegning av innmarksbeite skal etter gjeldende retningslinjer innslag av ikke-jordbruksareal som fjell, sumper, dammer og skog som per enhet er større enn 1,0 dekar, trekkes fra. Arealene blir beregnet i horisontalplanet. Målinger og arealklassifikasjonen følger for øvrig prinsippene som ligger til grunn for vår nasjonale standard for kartdata. Nye gårdskart i din kommune? Søknadsskjemaene til søkere i enkelte kommuner 4 som er omfattet av gårdskartprosessen, vil ikke være forhåndsutfylt med arealtall. Skjemaet vil kun være preutfylt med hvilke landbrukseiendommer foretaket disponerte i fjor. I søknaden skal du oppgi riktige arealtall. I de fleste tilfeller er det arealtallene fra de nye kartene som skal føres opp. 2 Jamfør definisjonene i Handbok fra Norsk institutt for skog og landskap 01/2007 (Markslagsinstruksen) 3 Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra dette kravet i de tilfellene gjerde gjør det vanskelig å utnytte arealet til beiting. 4 Gjelder kommunene: Ringsaker, Engerdal, Tolga, Vestre Slidre, Ål, Nøtterøy, Tinn, Birkenes, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Finnøy, Tysnes, Voss, Fedje, Flora, Fjaler, Sande, Herøy, Stranda, Namsos, Leksvik, Lierne, Tysfjord, Værøy, Andøy, Moskenes, Skånland, Målselv, Tranøy, Lenvik, Lyngen, Gáivuotna Kåfjord, Nordreisa, Nordkapp, Båtsfjord. 16 VEILEDNINGSHEFTE

17 3.7 Areal fordelt på vekster Utfylling av arealopplysninger gjelder for søknadsomgangen i august. Du skal oppgi alt jordbruksareal foretaket disponerte 31. juli Se kapittel for hva det innebærer å disponere. Arealet for de ulike vekstene skal oppgis per sone. Søkere med arealer i flere soner skal fordele arealet av de ulike vekstene til den sonen arealet ligger i. Alt areal som tilhører samme sone, føres i samme kolonne. For å finne aktuell sone, se tabell 3.1. Tilskudd gis for areal som faller inn under vekstgruppene som er beskrevet i kapittel (se også tabell 4.3), og til areal som nyttes til grønngjødsling i vekstskifte med økologisk korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær. I de tilfeller der det er to kulturer på samme areal i samme vekstsesong, kan du velge hvilken kode du ønsker å føre på skjemaet. Kulturen du velger må være plantet/sådd før 1. august SLF-051 B - v Areal fordelt på vekster Før opp alt areal foretaket disponerer pr , inkl. areal det blir søkt om økologisk arealtilskudd og omleggingstilskudd for. Foretak som disponerer areal i flere soner må fordele arealet på sone for hver vekst Fulldyrket eng, til slått og beite Overflatedyrket eng, til slått og beite Innmarksbeite Andre grovfôrvekster (inkl. umodent korn, erter m.m.) til fôr 4 av 8 Oppgi sone i ruten(e) nedenfor, bruk tall 1-7, se sonetabell i veiledningsheftet Grovfôr Antall hele dekar Antall hele dekar Korn og annet frø til modning Antall hele dekar Antall hele dekar Vårhvete Høsthvete Rug og rughvete Bygg Havre Oljevekster (raps, ryps og oljelin) Erter og bønner til konservesindustri o.l. (høstet før modning) Engfrø og annen såfrøproduksjon Erter, bønner og andre belgvekster til modning Korn til krossing Frukt, bær, planteskoleareal og blomster Antall hele dekar Antall hele dekar Epler Pærer Plommer Moreller og kirsebær Jordbær Andre bærarter Andre fruktarter Planteskoleareal og blomsterdyrking på friland Grønnsaker og poteter Antall hele dekar Antall hele dekar Grønnsaker på friland, inkl. matkålrot og urter Poteter Areal fordelt på vekster fortsetter på side Arealer det ikke gis tilskudd for Restarealer i tilknytning til fulldyrket og overflatedyrket jord som ikke faller inn under de definerte vekstgruppene, gis ikke produksjonstilskudd. Dette gjelder også areal til fangdammer, kantsoner mot vassdrag og liknende. Slike arealer kan gis tilskudd over regionale miljøprogram (RMP). Mer informasjon om RMP finner du på vår nettside no under «miljø og økologisk», «jordbruk og miljø», «regionalt miljøprogram», eller ved å ta kontakt med kommunen. Mattilsynet kan gi pålegg om sanering dersom de påviser farlige planteskadegjørere. Det gis vanligvis erstatning for saneringskostnadene. I erstatningsåret gis det ikke produksjonstilskudd for arealer som omfattes av pålegg om sanering Grovfôr (kode ) Tilskudd til grovfôrareal blir avgrenset på grunnlag av dyretall og salg av grovfôr. Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrsalg eller grovfôrbasert husdyrhold etter 31. juli, må foretaket så snart som mulig og senest 1. april 2013 sende kommunen kopi av regnskapsbilag som dokumenterer innkjøp av dyr eller salg av grovfôr. I slike tilfeller vil innkjøpte dyr og solgt fôr etter 31. juli brukes i beregningen av tilskuddsberettiget areal, se også kapittel For foretak som leier ut beiterett for sports- og hobbyhester, må avtale om beiting foreligge skriftlig og sendes som vedlegg med søknaden for at du som leier ut beitet skal kunne gis tilskudd til innmarksbeite og beitetilskudd for dyra. Tilsvarende gjelder foretak som har hester i pensjon i vinterhalvåret. For samdrifter 5 med melkeproduksjon og medlemmer 6 i slike samdrifter gjelder særskilte regler om grovfôrproduksjon: Når samdrifta driver grovfôrproduksjon Der grovfôrproduksjonen foregår i regi av samdrifta, skal samdrifta søke tilskudd til alle grovfôrarealene, også arealer der det produseres grovfôr for salg. Samdriftsmedlemmene kan ikke gis tilskudd til grovfôrarealer. Det er likevel unntak for grovfôrarealer for separat grovfôrproduksjon til andre dyreslag enn de samdrifta har og som samdriftsmedlemmet har i eget foretak. Dette forutsetter at samdrifta og enkeltpersonsforetaket ikke samarbeider om grovfôrproduksjonen (driftsfellesskap). Når medlemmene i samdrifta driver grovfôrproduksjon hver for seg 5 Med samdrift i melkeproduksjon menes foretak som driver melkeproduksjon på felles kvote jf. forskrift 23.desember 2011 nr om kvoteordningen for melk 5. 6 Som medlem i samdrift menes person som disponerer melkekvote som inngår i samdrift i melkeproduksjon, godkjent av SLF, og som i Enhetsregisteret er registrert som deltaker i samdriftsforetaket. VEILEDNINGSHEFTE 17

18 Drives grovfôrproduksjonen i regi av det enkelte medlems foretak, kan foretakene motta separate tilskudd til grovfôrarealene. Samdrifta kan da ikke søke om tilskudd til arealer for grovfôrproduksjon. Medlemmene i samdrifta kan ikke samarbeide om grovfôrproduksjonen (driftsfellesskap) se kapittel 2.4. Salg av grovfôr mellom samdriftsmedlem og samdrifta skal kunne dokumenteres som ved alt annet salg av grovfôr, se kapittel Samdriftsmedlemmene kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd for areal som beites av samdriftas dyr. Beitearealer som tilhører medlemmene, men som disponeres av samdrifta, skal føres opp på søknadene til medlemmene. Beregning av tilskuddsberettiget grovfôrareal er nærmere omtalt i kapittel 4.2. Kode Forklaring Omfatter fulldyrket jord (kode 210) eller overflatedyrket jord (kode 211) med eng som slås eller beites. For definisjon av fulldyrket og overflatedyrket jord, se kapittel Innmarksbeite Omfatter areal som er godkjent som innmarksbeite av kommunen og som beites av egne grovfôrdyr. I tillegg kan foretak som leier ut beiterett til sports- og hobbyhester eller er i samdrift med melkeproduksjon, føre innmarksbeite i denne koden, se også kapittel Øvrige foretak skal føre innmarksbeitearealer i kode 293. For definisjon av innmarksbeite, se kapittel Andre grovfôrvekster (inkl. umodent korn, erter m.m.) til fôr Nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og eventuelle andre grønnfôr- og silovekster, samt umodent korn og erter som høstes til fôr Korn og annet frø til modning (kode ) Kode Forklaring 235 Engfrø og annen såfrøproduksjon Engfrø og ev. annet frø som høstes modne, eksklusive korn, belgvekster, poteter og oljevekster. 236 Erter, bønner og andre belgvekster til modning Erter, bønner og andre belgvekster som brukes til fôrproduksjon, i hovedsak høstet med skurtresker. 237 Oljevekster (raps, rybs og oljelin) Planter som dyrkes primært for sitt innhold av olje i frø og frukter. 239 Korn til krossing Alt kornareal som er planlagt krosset, uansett kornart. Korn til krossing treskes før det er modent, krosses/valses og ensileres til fôr. 245 Erter og bønner til konservesindustri og lignende Erter og bønner som høstes på avtalt modningstidspunkt og i hovedsak med spesialmaskiner (dvs. som ikke inngår i kode 236) og ikke brukes til grovfôr (dvs. som ikke inngår i kode 213). Blandinger av vekster skal føres under den koden som utgjør den største delen av blandingen Frukt, bær, planteskoleareal og blomster (kode ) Mellomkulturer i forbindelse med fruktdyrking skal ikke føres i arealoppgaven. Arealer med nyplanta frukt- eller bærfelt kan føres opp. Kode Forklaring 282 Andre bærarter Dette omfatter bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og evt. andre bærarter for kommersiell dyrking på innmarksareal. 283 Andre fruktarter Dette omfatter druer, nyper og evt. andre fruktarter for kommersiell dyrking på innmarksareal. 18 VEILEDNINGSHEFTE

19 3.7.5 Grønnsaker og poteter (kode 230 og 264) Kode Forklaring 264 Grønnsaker på friland, inkludert matkålrot og urter Alle typer grønnsaker som dyrkes på friland, inklusive belgvekster som dyrkes som grønnsak, for eksempel sukkererter og bønner. Urter er krydderurter og medisinske urter til kommersiell bruk Annet areal i drift (kode 223, 290 og 294) Kode Forklaring 223 Grønngjødsling Alt plantemateriale skal tilbakeføres til jorda i fersk tilstand. Dersom grønngjødslingen ikke pløyes ned før vinteren, kan arealet høstbeites fra 1. september. Dersom arealet høstes eller beites før 1. september, skal det føres opp som grovfôr i kode Brakka areal Areal av åpen åker der det ikke tas avling i søknadsåret (brakkes), for eksempel for bekjempelse av ugras eller nydyrket areal som ennå ikke er tatt i bruk. 294 Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd Vekster som ikke gir rett til produksjonstilskudd skal føres her. Dette gjelder for eksempel dyrking av ferdigplen for salg. Vekster på mindre enn ett dekar, skal føres opp i kode 294 hvis summen av flere slike arealer blir større enn ett dekar. Eksempel: 0,6 dekar potet, 0,4 dekar gulrot og 0,3 dekar jordbær, føres som 1 dekar i kode Jordbruksareal ute av drift (kode ) Kode Forklaring Areal som midlertidig ikke benyttes, skal føres enten under fulldyrket/overflatedyrket i 292 eller innmarksbeite i kode 293. For eksempel skal foretak som har innmarksbeite, men ikke har egne grovfôrdyr/ deltar i samdrift eller ikke har skriftlig avtale om Sone 1-7 Areal fordelt på vekster fortsetter fra side 4 beite for hester, føre opp innmarksbeitet sitt i kode Veksthus og drivbenker (kode ) Kode Forklaring Areal av veksthus og drivbenker skal oppgis i kvadratmeter. Annet areal i drift Antall hele dekar Antall hele dekar 223 Grønngjødsling 290 Brakka areal 294 Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd Jordbruksareal ute av drift Antall hele dekar 292 Fulldyrket og/eller overflatedyrket, ute av drift 293 Innmarksbeite, ute av drift Veksthus og drivbenker Oppgi arealet i kvadratmeter m Beiting og grovfôrsalg Opplysninger om beiting og grovfôrsalg gjelder for søknadsomgangen i august. Dyr som oppfyller kravene både til beitetilskudd og til utmarksbeitetilskudd, skal du føre opp både under «Dyr på beite i minst 12 eller 16 uker i 2012», og under «Dyr på utmarksbeite i minst 5 uker i 2012». Dyret er på beite når det har tilfredstillende beitemuligheter og hoveddelen av det daglige grovfôropptaket skjer ved beiting. Kun en mindre andel av det daglige grovfôropptaket kan være høstet fôr. 251 Veksthus og drivbenker, oppvarmet pr Andre veksthus og drivbenker pr Beiting og grovfôrsalg Dyr på beite i minst 12 eller 16 uker i 2012 Før opp antall dyr som til sammen går minst 12 uker (sone 5-7) eller 16 uker (sone 1-4) på beite (utmarksbeite, innmarksbeite, beite på overflatedyrket eller fulldyrket jord) 411 Melkekyr og ammekyr 422 Øvrige storfe 487 Sauer, 1 år og eldre 488 Lam under 1 år 445 Geiter, voksne og kje 455 Hester, alle 480 Lama 481 Alpakka 486 Hjort Dyr på utmarksbeite i minst 5 uker i Melkekyr og ammekyr 420 Øvrige storfe 431 Sauer, 1 år og eldre 432 Lam under 1 år 440 Geiter, voksne og kje 450 Hester, bare dyr ført i kode 115 og 116 kan føres her Antall dyr Antall dyr Salg av høy, surfôr og høyensilasje i perioden Salget må kunne dokumenteres. Antall kg Foretaket må disponere dyrene det søker om tilskudd for 31. Eksempel: 521 Høy Den 31. juli 2012 disponerer foretaket i sone juli. Du kan føre opp dyr på beite selv om de ikke var på det 3: 522 Surfôr 15 ammekuer og 15 andre storfe. De holdes på beite 523 Høyensilasje i minst 16 uker, hvorav minst 5 uker på utmarksbeite. SLF-051 B - v aktuelle beitet på registreringsdatoen, forutsatt at dyrene er på 5 av 8 Figuren viser riktig utfylling av søknaden. beite det antall uker som kreves for de ulike tilskuddene i løpet av vekstsesongen Kommunen kan kreve at du fremlegger nødvendig dokumentasjon på at dyrene har vært på beite i angitt periode. Slik dokumentasjon kan være egne notater (KSL), faktura for dyretransport, skjemaet SLF-060 eller annen registrering som kan dokumentere tidsrom og antall av ulike dyreslag på beite. Bakerst i dette heftet finner du en veiledning til å fylle ut skjemaet SLF-060, skjemaet kan også være til hjelp for å komme fram til antall dyr som skal føres opp på beite. Skjemaet (SLF-060 Dyr på beite) finner du på Salg av fôr VEILEDNINGSHEFTE 19

20 Dersom beiting ikke gjennomføres som oppført i søknaden da den ble sendt, må du ta kontakt med kommunen for å korrigere antall dyr i søknaden Dyr på beite i minst 12 eller 16 uker i 2012 (kode 411, 422, 487, 488, 445, 455, 480, 481 og 486) Med beite menes i denne sammenheng både utmarksbeite, innmarksbeite og beite på overflatedyrket eller fulldyrket jord. Før opp de dyra som i løpet av beitesesongen går minst 12 eller 16 uker på beite. Kravet om 16 uker på beite gjelder søkere med driftssenter i sone 1-4, mens kravet om 12 uker på beite gjelder søkere med driftssenter i sone 5 7. Soneinndelinga framgår av tabell 3.1. Kode Forklaring 455 Hester, alle Alle hester foretaket disponerer og som oppfyller krav til beiteperiode på 12 eller 16 uker. Det inkluderer også sports-/ hobbyhester som etter skriftlig avtale beiter på innmark som disponeres av foretaket. Skriftlig avtale må sendes som vedlegg med søknaden Dyr på utmarksbeite i minst 5 uker i 2012 (kode 410, 420, 431, 432, 440 og 450) Før opp antall dyr som i løpet av beitesesongen går minst 5 uker på utmarksbeite. Utegangersau og melkesau kan føres opp på lik linje med øvrig sau. Merk at det for all sau skilles mellom voksne dyr over ett år (kode 431) og lam (kode 432) Salg av fôr (kode ) Salg av høy, surfôr og høyensilasje i perioden 1. juli 2011 til og med 30. juni 2012 skal du føre her. Mengde og type solgt fôr skal gå frem av regnskapsbilag og kunne legges fram dersom kommunen ber om det. Fôret skal selges til regningssvarende pris. For at det kan gis tilskudd for grovfôrareal for produksjon av grovfôr til salg, er det videre følgende krav til grovfôret: Grovfôret skal være gjort lagringsdyktig før det tas ut fra selgers lager Fôret selges som høy, ensilert gras, leveres fra rotvekstlager eller brikettert. Kode Forklaring 523 Høyensilasje Grovfôr med % tørrstoff, pakket i plast. 3.9 Dyretelling Før opp antallet dyr/bikuber foretaket disponerer 31. juli 2012 / 1. januar 2013 i søknaden. For sau i kodene 133, 134, 135 og 136 skal du føre opp antall dyr per 1. juni 2012 eller antall dyr ved beiteslipp. Ved søknadsomgangen i januar skal du oppgi antall griser (kode 184), fjørfe (kode ), lam og kje (kode ) som er slakta eller solgt i Det er bare leveranser som er registrert på det produsentnummeret som tilhører foretaket, som kan godkjennes som tilskuddsgrunnlag for slaktadyr eller solgte dyr i Ved overdragelse av virksomhet fra ett foretak til et annet, er det kun foretaket som disponerte dyra på registreringsdato, som kan motta tilskudd. Ved salg av livdyr på registreringsdato vil ett dyr bare gi grunnlag for tilskudd til ett foretak. Dersom det ikke foreligger noen avtale om at selger skal ha tilskuddet, er det kjøper som er tilskuddsberettiget. Spesielt for samdrifter i melkeproduksjon Med samdrift i melkeproduksjon menes foretak som driver melkeproduksjon på felles kvote jf. forskrift 23. desember 2011 nr om kvoteordningen for melk. For å motta tilskudd må samdriften være registrert som eget foretak i Enhetsregisteret, se kapittel Er du samdriftsmedlem og har egen husdyrproduksjon? Deltakere i samdrift i melkeproduksjon som driver separat husdyrproduksjon utenom samdrifta, gis tilskudd for andre dyreslag enn de samdrifta disponerer. I tillegg til å ha eget foretak må denne deltakeren også være registrert som deltaker i samdriftas foretak i Enhetsregisteret. 20 VEILEDNINGSHEFTE