Innhold. 1 Innledning 3. 2 Veiledning for utfylling av søknad 4. 3 Orientering om produksjonstilskudd i jordbruket 9

Transkript

1 Innhold 1 Innledning Søknadsomgangen 20. januar Enhetsregisteret er kilde for adresser Informasjon fra Husdyrregisteret 3 2 Veiledning for utfylling av søknad Side 1/Arkfane «1. Grunnopplysninger» Søker Adresse Forhåndsutfylte opplysninger Foretakets driftssenter Kontonummer Samdrift i melkeproduksjon Side 2 og 3/Arkfane «2. Dyretelling» Slaktet dyr eller solgte livdyr i Hester Storfe og geiter Fjørfe Sauer Side 3/Arkfane «3. Bevaringsverdig storfe» og «4. Økologisk landbruk» Side 4/Arkfane «5. Grønt- og potetproduksjon» Tilskudd til grøntproduksjon Tilskudd til potetproduksjon Opplysninger om omsetningsledd Side 5/Arkfane «6. Avløsertilskudd» Enkeltpersonforetak avløsertilskudd for Alle foretak utbetaling Side 6/Arkfane «7. Egenerklæring» og «8. Behandling» Krav til omsetning Vedlegg til søknaden Tidsforbruk Underskrift 8 3 Orientering om produksjonstilskudd i jordbruket Hvem kan gis produksjonstilskudd? Grunnvilkår Etablering av foretak Sjekkliste Begrensninger i adgangen til å motta produksjonstilskudd Særlig om foretak som er samdrift i melkeproduksjon Miljøkrav Inngrep som er av betydning for kulturlandskapet Vegetasjonssone Miljøplan Driftssenter Søknadsfrist Om de ulike tilskuddsordningene Tilskudd til husdyr Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Tilskudd til bevaringsverdige storferaser 16 1

2 3.7.5 Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Reduksjoner i produksjonstilskuddet Vedtak og adgang til å klage Utbetaling Dispensasjon Kontroll Konsekvenser av å oppgi feil opplysninger Tilbakebetaling og motregning 20 4 Orientering om avløserordningene Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt i Hvem er berettiget avløsertilskudd ferie og fritid Søknad Utbetaling av avløsertilskudd Beregning av tilskudd for Tilskudd til avløsning ved sykdom med videre Når kan du få tilskudd? Vilkår Annet Utregning av tilskuddet Trekk i tilskuddet Landbruksvikar Søknad og dokumentasjon 25 5 Orientering om tidligpensjon til jordbrukere Vilkår for tidligpensjon Hvem kan få tidligpensjon for jordbrukere? Når faller retten til tidligpensjon bort? Inntekt og pensjon i tillegg til tidligpensjon Utregning av tidligpensjon Søknad og dokumentasjon 26 6 Vedlegg forskrifter, omsetningsledd, soner og endringsskjema 27 Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 27 Forskrift om miljøplan 30 Forskrift om tilskott til avløysing 31 Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere 35 Godkjente omsetningsledd Soner for tilskudd til grønt- og potetproduksjon 41 Endringsskjema for kontonummer 42 2

3 1 Innledning 1.1 Søknadsomgangen 20. januar 2006 Dette heftet er en veiledning i hvordan det søkes om produksjonstilskudd, avløsertilskudd og tidligpensjon. Kapittel 2 gir veiledning i utfylling av søknaden. Kapittel 3, 4 og 5 gir en fyldig omtale av de enkelte tilskuddsordningene. Bakerst i heftet finner du forskrifter og endringsskjema for kontonummer. Søkere som ønsker mer informasjon om produksjonstilskudd, avløsertilskudd eller tidligpensjon, kan henvende seg til kommunen eller se hjemmesidene til Statens landbruksforvaltning, Reglene som gjelder for produksjonstilskuddet følger av forskrift 22. mars nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket, jordbruksavtalen samt rundskriv 69/2005 fra Statens landbruksforvaltning. Jordbruksavtalen finnes på Forskriften finnes som vedlegg bakerst i dette heftet, på og på Rundskrivet finnes på under landbruksproduksjon, produksjonstilskudd og regelverk. Send gjerne søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd elektronisk via Her får du hjelp til å fylle ut søknaden. Du har også tilgang til tidligere søknader og tilskuddsbrev. Leverer du søknaden elektronisk, deltar du i trekningen av fem bærbare PCer. Trekningen skjer kort tid etter søknadsfristens utløp den 20. januar. Dét å søke elektronisk vil også gjøre det lettere for deg neste gang, da mye av informasjonen du tidligere har fylt ut vil ligge inne på brukerområdet ditt. 1.2 Enhetsregisteret er kilde for adresser Landbruksforvaltningen henter opplysninger om foretakets adresse fra Enhetsregisteret. Navn- og adresseendringer på foretak må derfor straks meldes til Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, hvis foretaket er registrert der. Adressen er Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret, 8910 Brønnøysund. Blanketten «Samordnet registermelding Del 1 Hovedblankett» kan benyttes. Informasjon kan fås på eller telefon Informasjon fra Husdyrregisteret Bak på den avrivbare siden som ligger foran søknadsskjemaet, finner du informasjon fra Mattilsynet om Husdyrregisteret. Storfeholdere vil finne opplysninger om antall storfe som befant seg i dyreholdet per 15. oktober Mattilsynet ber om at feil rettes. Se nærmere om dette i informasjonen som er gitt på siden. 3

4 2 Veiledning for utfylling av søknad Dette kapittelet gir en veiledning i utfyllingen av både papir- og elektronisk søknad. I overskriftene blir det derfor referert til både sidetall på papirsøknaden og arkfaner i den elektroniske søknaden. Foretak som har søkt om produksjonstilskudd en av de to siste søknadsomgangene, får tilsendt søknads- og registreringsskjema for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning, ferie og fritid (SLF-052). Du kan også søke elektronisk via På tilsendt søknadsskjema er det gitt en veiledning til pålogging til den elektroniske søknaden. Her finner du også brukernavn og passord som skal brukes for pålogging. Siden med brukernavn og passord har en perforering slik at du kan rive den av for å ta vare på brukernavn og passord for senere pålogginger. Nye søkere får ikke tilsendt eget søknadsskjema med brukernavn og passord og kan derfor ikke levere elektronisk søknad. Nye søkere må levere papirsøknad enten ved å fylle ut nytt skjema eller tidligere søkers forhåndsutfylte søknadsskjema, og endre grunnopplysningene i høyre kolonne på side 1 på søknadsskjemaet. Feltene for organisasjonsnummer, innehavers fødselsnummer (dersom det er enkeltpersonforetak), kontonummer og driftssenter må fylles ut. For å sikre lik og korrekt saksbehandling skal det originale søknadsskjemaet brukes. Skriv tydelig innenfor de hvite feltene. De gule feltene skal benyttes av kommunen. Opplysningene som blir registrert på skjemaet skal, med noen spesifiserte unntak, være tilstanden per 1. januar 2006 (registreringsdato). Frist for å levere søknaden til kommunen der foretaket har sitt driftssenter, er 20. januar Se kapittel 3.6 om levering av søknad etter søknadsfristen. 2.1 Side 1/Arkfane «1. Grunnopplysninger» Søker Alle foretak skal oppgi organisasjonsnummer på søknadsskjemaet. Søknader som mangler organisasjonsnummer vil bli avvist. Merk at et enkeltpersonforetak kun har én innehaver og at det bare er den som forplikter selskapet, som kan skrive under søknaden. Det er derfor ikke adgang til å benytte organisasjonsnummer som tilhører enkeltpersonforetak ektefellen er innehaver av Adresse Søknadsskjema er sendt til den adressen som foretaket er registrert med i Enhetsregisteret. Dersom denne adressen ikke er riktig, må foretaket melde adresseendring til Enhetsregisteret. Se også kapittel Forhåndsutfylte opplysninger Både papirskjema og elektronisk søknad er forhåndsutfylt med opplysninger knyttet til foretaket. Opplysninger om foretakets navn, fødselsnummer og navn på innehaver av enkeltpersonforetak, selskapsform, opplysninger om merverdiavgiftsregistrering og deltakerne i selskapet, er hentet fra Enhetsregisteret. Opplysninger om foretakets driftssenter er hentet fra Statens landbruksforvaltnings eget register. Opplysninger om kontonummer, telefonnummer, mobilnummer og eventuelle opplysninger om at foretaket er samdrift og målform, er hentet fra tidligere søknader. I elektronisk søknad er det også med opplysninger om dyretall fra forrige søknadsomgang. Nederst til venstre på side 1 i søknadsskjemaet og nederst på arkfane «1. Grunnopplysninger» er det vist hvilke dispensasjoner foretaket eventuelt er registrert med. Dette er kun til informasjon. Endringer av forhåndsutfylte opplysninger: Endringer av de forhåndsutfylte opplysningene som er hentet fra Enhetsregisteret må meldes til Enhetsregisteret, se kapittel 1.2. Av grunnopplysninger er det bare kontonummer, telefonnummer, mobilnummer, foretaket sitt driftssenter og avkrysning dersom foretaket er blitt samdrift i melkeproduksjon, som kan endres. Endring av kontonummer kan ikke gjøres i den elektroniske søknaden da denne endringen 4

5 krever søkerens underskrift; se kapittel Knappen «Endre adresse» i den elektroniske søknaden fører deg til Brønnøysundregistrenes elektroniske tjeneste for adresseendring. Endringer av de forhåndsutfylte opplysningene gjøres i høyre kolonne på søknadsskjemaet, side 1 (med unntak av kryss for telefon og mobiltelefon, som utgår). I den elektroniske søknaden kan grunnopplysningene endres ved å trykke på knappen «Endre grunnopplysninger» Foretakets driftssenter Foretakets driftssenter identifiseres med hovednummer (kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer) samt løpenummer. Hovednummeret viser foretakets geografiske plassering. Se nærmere om dette i kapittel 3.5. Nye søkere og foretak som har skiftet driftssenter må kontakte kommunen dersom løpenummeret ikke er kjent Kontonummer Kontonummer må oppgis. Kontonummer kan endres på søknadsskjemaet før det leveres. Før opp det nye kontonummeret i feltet til høyre på side 1. I den elektroniske søknaden er det ikke mulig å endre kontonummer før søknaden leveres; se under. Dersom kontonummer endres i perioden mellom innsending av søknaden og utbetalingstidspunktet, må det gis skriftlig melding til kommunen uansett om det søkes på papir eller elektronisk. Bruk endringsskjemaet for kontonummer bakerst i dette heftet og send det til kommunen. Endringsskjemaet må underskrives av den som forplikter selskapet Samdrift i melkeproduksjon Dersom foretaket er samdrift i melkeproduksjon, er skjemaet forhåndsutfylt med opplysning om dette. Nye foretak som er samdrifter må krysse av for dette på høyre side. Hvis samdrifta er oppløst siden forrige søknadsomgang, må dette meldes til kommunen. 2.2 Side 2 og 3/Arkfane «2. Dyretelling» Det totale antallet dyr foretaket disponerer per 1. januar 2006, skal føres opp i søknaden. Unntaket er kode 184, 185, 186, 187, 188, 189 og 471, 473, 474, 475, for slaktet dyr eller solgte livdyr; se kapittel Det fullstendige dyretallet skal oppgis selv om tallet er større enn det antallet dyr som det søkes om produksjonstilskudd for. De fleste kodene er forklart i søknaden. Nedenfor følger en utdypende forklaring til koder som erfaringsvis kan være vanskelige Slaktet dyr eller solgte livdyr i 2005 I kode 471, 473 og 474 skal det føres opp antall slaktet lam i 2005 i samsvar med slakteoppgjør. I kode 475 skal det føres opp antall slaktet kje i 2005 med slaktevekt over 3,5 kg i samsvar med slakteoppgjør. I kode 184 skal det føres opp alle griser med en levende vekt på mer enn 50 kg som enten er slaktet eller solgt som livdyr i Hester I kode 115 føres hester som er yngre enn tre år og som foretaket eier, eller som etter skriftlig avtale holdes i pensjon (oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse. I kode 116 føres hester som er tre år eller eldre og som foretaket eier, eller som etter skriftlig avtale holdes i pensjon (oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse. Bare hester yngre enn tre år er berettiget tilskudd til husdyr Storfe og geiter Foretaket må disponere en landbrukseiendom som har melkekvote eller fritak fra overproduksjonsavgift. Foretaket må drive aktiv melkeproduksjon for å være berettiget produksjonstilskudd for melkeku/melkegeit. Sovende kvote gir ikke rett til produksjonstilskudd. Søkere som har solgt melkekvoten i 2005 skal ikke føre opp melkekyr/melkegeiter per 1. januar Se også kapittel Kalveferdige kviger regnes ikke som melkekyr/ammekyr med mindre de har kalvet innen 1. januar

6 2.2.4 Fjørfe Ved opphold mellom to innsett for verpehøner på registreringsdato, kan antall høner ved forrige registreringsdato føres i kode 160 dersom det foreligger kontrakt på kjøp av nye høner. Se kapittel om oppholdsperiode Sauer Sauer over ett år per 1. januar 2006 skal føres i opp i kode 137. Sauer under ett år skal føres opp i kode 138. Driftsformen der sauene går ute hele året og stort sett greier seg selv, defineres som utegangersau og skal føres i kode 133. Se kapittel om definisjon av sauer og utegangersau. 2.3 Side 3/Arkfane «3. Bevaringsverdig storfe» og «4. Økologisk landbruk» Antall bevaringsverdige kyr og okser som foretaket disponerer per 1. januar 2006, skal føres opp i kode 720 og 721. Søker gir med sin underskrift Statens landbruksforvaltning tillatelse til nødvendig kontroll av at dyrene er registrert i husdyrkontrollen eller Nordisk Genbank (kuregisteret ved Norsk landbruksmuseum), jamfør 11 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. For å søke tilskudd til økologisk husdyrproduksjon må foretaket være medlem av Debio. Debio må ha inspisert produksjonen og godkjent den som økologisk eller i karens. Antallet økologiske husdyr kan ikke være flere enn det som er oppgitt under dyretelling på side 2 og 3. Merk at kode 821 omfatter både sau ført opp i kode 137 og utegangersau ført opp i kode 133, men bare de dyrene som er over ett år per 1. januar Side 4/Arkfane «5. Grønt- og potetproduksjon» Tilskudd til grøntproduksjon Her oppgir du i hele tall den mengde av frukt, bær, veksthusgrønnsaker og salat på friland av klasse I eller bedre, som er levert til godkjent omsetningsledd i perioden 1. januar til 31. desember Tabell 2.1 Foretak som samlet leverer under følgende minstekvantum er ikke tilskuddsberettiget Produkt Frukt Bær Samlet for tomat og slangeagurk Salat Minstekvantum kg kg kg stk. Tabell 2.2 Omregningsfaktorer på slangeagurk og salat Produkt Omregning Faktor som skal brukes i søknad Slangeagurk 1 stk. 0,360 kg Slangeagurk 1 kasse 10,000 kg Slangeagurk: 24 stk./kasse 10 kg/24 stk. 0,417 kg Slangeagurk: 28 stk./kasse 10 kg/28 stk. 0,357 kg Salat pakket i pakninger g 1 stk Tilskudd til potetproduksjon Tilskuddet gjelder matpoteter dyrket i Nordland, Troms og Finnmark. Oppgi alle leveranser til godkjent omsetningsledd i perioden 1. januar til 31. desember

7 2.4.3 Opplysninger om omsetningsledd Merk at foretakets organisasjonsnummer brukes ved kontroll av søknad mot opplysninger fra godkjente omsetningsledd. Pass på at korrekt organisasjonsnummer er oppgitt både i søknad om produksjonstilskudd og til godkjente omsetningsledd. Oversikt over godkjente omsetningsledd er vedlagt bakerst i dette heftet. 2.5 Side 5/Arkfane «6. Avløsertilskudd» Enkeltpersonforetak avløsertilskudd for Søker har arbeidsgiveransvar Dette feltet skal fylles ut dersom foretaket har arbeidsgiveransvar for avløseren. Lønnsutgifter omfatter utbetalt brutto lønn, feriepenger og avgiftspliktig kjøregodtgjørelse for avløser (kode 111-A og kode 153-A i Skattedirektoratets kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver). Lønnsutgifter skal spesifiseres på hver enkelt avløser og summeres i felt for sum lønnsutgifter. Det er ikke nødvendig å føre opp flere avløsere og avløserutgifter enn det den beregnede maksimale refusjonen gir grunnlag for. For utenlandske arbeidstakere må det brukes D-nummer. For arbeidsgiveravgift skal kun summen av avgiften oppgis. Dersom søker skal kunne få refundert arbeidsgiveravgift for beløp under kr 1000, må dette også innberettes til kommunekassereren. Søkere med flere enn 10 avløsere må sende inn et ekstra skjema av samme type. Dette får du ved henvendelse til kommunen. Søknad fra foretak med arbeidsgiveransvar vil bli kontrollert mot opplysningene i lønns- og trekkoppgaveregistreret til Skattedirektoratet Avløserlag har arbeidsgiveransvar avløserring Feltet skal fylles ut dersom foretaket har kjøpt avløsertjenester gjennom avløserlag/-ring. Oppgi navn og nummer på laget/ringen og kronebeløp for kjøpte avløsertjenester. Dersom det ble søkt om refusjon av utgifter til laget/ringen den 20. januar 2005, vil lagets navn og organisasjonsnummer være forhåndsutfylt på søknadsskjema. Ved endringer skal korrekt lags-/ringnavn og organisasjonsnummer føres på den ledige linjen. Søknad fra foretak som har kjøpt avløsertjenester fra avløserlag med arbeidsgiveransvar, vil bli kontrollert mot innsendte opplysninger fra avløserlagene. Foretak som har kjøpt tjenester fra avløserring må dokumentere utgiftene. Ringens forretningsfører må legge fram et regnskap som viser ringens refundérbare utgifter og hvordan disse er fordelt mellom medlemmene. Utgifter til skattetrekk og arbeidsgiveravgift må dokumenteres med kvitteringer. Merk at det er det enkelte foretak som søker og at utgiftene må fordeles mellom foretakene Landbruksvikar Dersom foretaket har brukt landbruksvikar som avløser til ferie og fritid, skal dette feltet fylles ut. Landbruksvikar som er benyttet ved sykdomsavløsning skal ikke føres opp her. Utgiftene må dokumenteres med kvitteringer Andre foretak avløsertilskudd for 2005 Andre foretak enn enkeltpersonforetak må fylle ut denne rubrikken ved søknad om avløsertilskudd for Alle foretak utbetaling Utbetaling av avløsertilskudd for 2005 vil bli utbetalt i juni Søkeren kan be om at utbetalingen skal skje direkte til et avløserlag/-ring dersom det bare forekommer denne typen avløserutgifter på søknadsskjemaet. Søkeren skal krysse av for hvem som skal ha utbetalingen. Dersom søkeren har brukt to avløserlag/-ringer eller flere avløsertyper, vil utbetalingen gå til søker. 7

8 2.6 Side 6/Arkfane «7. Egenerklæring» og «8. Behandling» Krav til omsetning Foretak som ikke er registrert i merverdiavgiftsmanntallet på søknadsdato 20. januar 2006, må oppgi om foretaket har hatt en avgiftspliktig omsetning over kr i Vedlegg til søknaden Alle foretak, bortsett fra enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper (ANS og DA), skal oppgi navn på deltakere/ aksjonærer på «Oppgaveskjema for selskaper SLF-058» og legge skjemaet ved søknaden. Skjemaet skal likevel ikke fylles ut og sendes inn dersom dette er gjort tidligere og det ikke har skjedd endringer i selskapet siden den gang. Skjemaet finner du på eller ved å ta kontakt med kommunen. Andre vedlegg kan for eksempel være søknad om dispensasjon fra forskriften. Felles for alle vedlegg til søknaden er at de må sendes på papir til kommunen Tidsforbruk Vær vennlig å oppgi hvor lang tid du brukte på søknaden. I det ene feltet oppgir du tida du brukte på å innhente de opplysningene som er nødvendige for at søknaden skal bli fullstendig. I det andre feltet oppgir du tida du brukte på selve utfyllingen. Opplysningene brukes for kartlegging av og rapportering til Brønnøysundregistrene om foretakenes oppgavebyrde Underskrift Den som forplikter selskapet skal skrive under søknaden. Dersom underskrift mangler eller det er andre enn den som forplikter selskapet som har skrevet under søknaden, kan søknaden bli avvist. I den elektroniske søknaden er det på arkfane «8. Behandling» et avkrysningsfelt for «underskrift». Avkrysning her er likestilt med å underskrive papirsøknaden. Søknaden kan ikke sendes før dette feltet er utfylt. Når den elektroniske søknaden er sendt, er den å betrakte som fullstendig og kan ikke endres. Dersom det blir oppdaget at den elektroniske søknaden inneholder feil etter at søknaden er sendt, må kommunen få melding slik at de kan korrigere feilen i sin saksbehandling. En papirsøknad er å betrakte som fullstendig og kan ikke endres når den er undertegnet og levert til kommunen. Søknaden sendes kommunen etter registreringsdatoen 1. januar og senest den 20. januar. Se kapittel 3.6 om innsending av søknad etter søknadsfristen. 8

9 3 Orientering om produksjonstilskudd i jordbruket 3.1 Hvem kan gis produksjonstilskudd? Grunnvilkår Foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon og som oppfyller de spesielle vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 5, 6 og 7 til en eller flere av tilskuddsordningene, kan gis produksjonstilskudd. Ved overdragelse av virksomheten fra et foretak til et annet, er det foretaket som disponerte dyrene på registreringsdatoen 1. januar 2006 som kan gis tilskudd. Særskilte regler gjelder ved virksomhetsoverdragelse for tilskudd til lamme- og kjeslakt og slaktegris, samt for tilskudd til grønt- og potetproduksjon. Ta kontakt med kommunen. Foretaket må oppgi sitt organisasjonsnummer på søknaden. Alle foretak som ønsker å søke om produksjonstilskudd, må innen søknadsfristen den 20. januar 2006 være registrert i Enhetsregisteret. Hvis foretaket ikke er registrert som merverdiavgiftspliktig innen søknadsfristen 20. januar 2006 og kan levere årsoppgave som landbruksforetak, må foretaket ha hatt en omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum kr i løpet av de siste tolv måneder før registreringsdatoen 1. januar Etablering av foretak Kontakt Brønnøysundregistrenes opplysningstelefon eller gå inn på (bedriftsinformasjon på Internett)/ for informasjon om etablering og registrering av foretak. Registrering i merverdiavgiftsmanntallet skal skje når omsetningen og uttaket innenfor merverdiavgiftslovens område overstiger kr i løpet av en 12-måneders periode. Det meste av omsetningen fra jordbruket er omsetning innenfor merverdiavgiftsloven. Et vilkår for registrering er at hver enkelt næring er egnet til å gå med overskudd. Jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk kan imidlertid vurderes samlet. Det er fylkesskattekontoret som avgjør om betingelsene for registrering i merverdiavgiftsmanntallet er til stede. Nærmere informasjon får du via fylkesskattekontoret/ Sjekkliste Dersom du ikke kan svare ja på alle aktuelle spørsmål nedenfor, bør du ta kontakt med kommunen. Vilkår for å få tilskudd Ja/nei Driver foretaket vanlig jordbruksproduksjon? For søkere som søker tilskudd til husdyr: disponerte foretaket de dyra foretaket ønsker å søke om tilskudd for på registreringsdatoen 1. januar 2006 eller i den periode som følger av jordbruksavtalen? For søkere som søker tilskudd til grønt- eller potetproduksjon: disponerte foretaket den 31. juli 2005 de arealene grønt- eller potetproduksjonen foregikk på og som foretaket ønsker å søke tilskudd for? Har foretaket organisasjonsnummer? Krav til omsetning (det holder at du kan svare ja på ett av spørsmålene): - er foretaket registrert i merverdiavgiftsmanntallet? - har foretaket hatt omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum kr i løpet av 2005? For søkere som søker tilskudd til økologisk husdyrproduksjon: er du medlem av Debio? 9

10 3.2 Begrensninger i adgangen til å motta produksjonstilskudd På grunn av strukturdifferensieringer og maksimalavgrensninger i tilskuddene, har forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 4 enkelte begrensninger med hensyn til adgangen til å motta tilskudd gjennom ulike foretak. En person kan for eksempel ikke være medeier i mer enn ett foretak som søker tilskudd til husdyr og ett foretak per vekstgruppe. Et foretak vil heller ikke være berettiget produksjonstilskudd dersom det har driftsfellesskap med andre foretak. Ved vurderingen av om det foreligger driftsfellesskap mellom to eller flere foretak, skal det gjennomføres en konkret helhetsvurdering der det blant annet legges vekt på om foretakene har felles økonomi, driftsopplegg, maskinpark og arbeidskraft. 3.3 Særlig om foretak som er samdrift i melkeproduksjon For foretak som er samdrift i melkeproduksjon gjelder spesielle regler: foretaket må være godkjent som samdrift av Statens landbruksforvaltning før det kan gis produksjonstilskudd som samdrift, foretak som er samdrifter i melkeproduksjon gis i enkelte tilfeller tilskudd etter egne satser, medlemmer i samdrift i melkeproduksjon kan gis tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn de samdrifta har, dersom det ikke foreligger driftsfellesskap med samdriftas virksomhet. 3.4 Miljøkrav Miljøkrav knyttet til produksjonstilskudd, skal bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon ved at miljøverdier i landbrukets kulturlandskap ivaretas og at forurensningen fra jordbruket reduseres Inngrep som er av betydning for kulturlandskapet I utgangspunktet skal det ikke foretas inngrep som er av betydning for kulturlandskapet. Kommunen kan imidlertid gi samtykke til at slike inngrep foretas. Med inngrep menes endringer som vil ha varige, uheldige konsekvenser for landskapsbildet og som bidrar til å forringe enten viktige enkeltelementer eller helheten i et landskapsmiljø. Inngrep av betydning for kulturlandskapet er blant annet: kanalisering og lukking av elver og bekker, lukking av åpne grøfter, oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark, fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser, planering av jordbruksarealer, oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer, sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Dersom slikt inngrep foretas uten samtykke fra kommunen, kan tilskuddet avkortes. Det kan likevel foretas normal skjøtsel av eiendommen, som blant annet: regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter, skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring med videre), tiltak for nødvendig kryssing med redskap Vegetasjonssone I henhold til forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 8, er det krav om to-meters vegetasjonssone som ikke skal jordarbeides, mot vassdrag og kanaler. Dette kravet gjelder ikke mot kanaler som nyttes på profilerte arealer fordi dette er å anse som en del av profileringen. 10

11 3.4.3 Miljøplan Alle foretak må ha miljøplan trinn 1 for å kunne motta fullt produksjonstilskudd. På søknad om produksjonstilskudd 20. august skal det krysses av for om foretaket har miljøplan trinn 1. Reduksjon i produksjonstilskuddet ved manglende miljøplan trinn 1 er knyttet til søknadsomgangen 20. august. Dersom foretaket mangler miljøplan og det ikke allerede er foretatt fullt trekk, vil reduksjon av tilskuddet være knyttet til søknadsomgangen 20. januar. For ytterligere informasjon om miljøplan og miljøtiltak, vises det til veiledningsheftet for produksjonstilskudd i jordbruket for søknadsomgangen 20. august 2005, samt Mer informasjon fås også hos kommunen. 3.5 Driftssenter Alle foretak skal ha et driftssenter. Foretaket gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i. For geografiske differensierte tilskuddsordninger, stedfestes som hovedregel foretakets driftssenter ut ifra driftsbygningens beliggenhet. Det kan registreres flere foretak med tilknytning til samme eiendom. I tilfeller der hovedregelen ikke gir et korrekt bilde av foretakets geografiske lokalisering, benyttes følgende prinsipper: foretaket knyttes til driftsbygning på den eiendommen der den produksjonen som har størst andel av foretakets omsetning er plassert, dersom det ikke kan utpekes noe driftssenter for foretaket, skal det knyttes til den landbrukseiendommen som har størst jordbruksareal. I tilfeller der plasseringen av foretakets driftssenter fører til økte tilskuddsutbetalinger eller ikke samsvarer med lokalisering av foretakets hovedproduksjon, kan forvaltningen fastsette annet driftssenter. For foretak som disponerer melkekvote, vil normalt den landbrukseiendommen der kvoten hører til være driftssenter. 3.6 Søknadsfrist Søknadsfristen er den 20. januar. Med mindre det er gitt dispensasjon fra søknadsfristen, blir det ved beregning av produksjonstilskudd foretatt en reduksjon i tilskuddet med tre prosentenheter per dag etter fristens utløp. Søknader som leveres senere enn 30 dager etter søknadsfristen, blir avvist hvis det ikke er gitt dispensasjon fra søknadsfristen. Det er søkers eget ansvar at søknaden leveres i rett tid. For å regnes som levert i rett tid, må søknaden være poststemplet senest på datoen for søknadsfristen, levert landbrukskontoret før åpningstidens slutt på datoen for søknadsfristen eller kommet fram til før midnatt på datoen for søknadsfristen. Dersom søknadsfristen faller på en lørdag eller søndag, forlenges fristen til påfølgende mandag. Den 20. januar kan det søkes om: tilskudd til husdyr, driftstilskudd til melkeproduksjon, driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, tilskudd til bevaringsverdige storferaser, tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker, distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge. 11

12 3.7 Om de ulike tilskuddsordningene Produksjonstilskudd er hjemlet i forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. Jordbruksavtale og budsjett vedtatt av Stortinget gir de økonomiske rammene for produksjonstilskuddene. Både jordbruksavtale og budsjett vedtas hvert år. For hver avtale gjennomføres det to søknadsomganger med søknadsfrist henholdsvis den 20. januar og 20. august. Satsene som er avtalt i jordbruksoppgjøret er foreløpige satser. I forbindelse med jordbruksforhandlingene blir det på bakgrunn av data fra tidligere søknadsomganger og forventninger om utvikling fram til kommende år, forhandlet fram foreløpige satser og økonomiske rammer. Etter at alle søknadene er registrert og kontrollert, foretar Statens landbruksforvaltning beregninger av totale tilskuddsbeløp. Statens landbruksforvaltning legger deretter fram et forslag til endelige satser for søknadsomgangen for Landbruks- og matdepartementet, som etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fastsetter endelige satser. Om utviklingen i jordbruket er en annen enn den som ble forventet ved beregning av foreløpige satser i jordbruksavtalen, må satsene justeres slik at utbetalingen ikke blir større enn den økonomiske rammen Stortinget har vedtatt. Merk også at jordbruksavtalen inneholder bestemmelser om maksimalt areal og antall dyr det kan gis tilskudd for. Hvis det er søkt om tilskudd for større areal eller flere dyr enn avtalt maksimalt antall, blir det gitt tilskudd bare for det maksimale antallet dekar eller dyr Tilskudd til husdyr Formålet med tilskuddet er å medvirke til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet. Vilkårene for å kunne motta tilskudd til husdyr, står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7, første ledd. For dyr det gis husdyrtilskudd for, er søknadsfristen den 20. januar, med registreringsdato den 1. januar. For lamme- og kjeslakt og slaktegris, er beregningsgrunnlaget antall dyr som er slaktet foregående kalenderår eller livgriser over 50 kg som er solgt foregående kalenderår. Det gis tilskudd for husdyr som foretaket disponerer på registreringsdatoen 1. januar 2006 eller i den perioden som følger av jordbruksavtalen. Foretaket disponerer husdyr når foretaket, eller noen som handler på vegne av foretaket, har det daglige ansvaret for dyrene. Med dette menes fôring/stell av dyrene, i tillegg til dét å ha det formelle ansvar for dyrene samt å selge husdyrprodukter. Med å selge husdyrprodukter menes det at dyrene er solgt/levert til slakt av det foretaket som søker om produksjonstilskudd. Disponeringskravet gjelder også for samdrifter. Hvis for eksempel samdrifta har organisert drifta på en slik måte at ungdyr som senere skal inn i melkeproduksjonen i realiteten disponeres av foretaket til ett av medlemmene i samdrifta, innebærer dette at samdrifta ikke kan gis tilskudd for disse dyrene. Ungdyrene kan ikke føres opp på samdriftas søknad om produksjonstilskudd Spesielt om lamme- og kjeslakt og slaktegris For lamme- og kjeslakt og slaktegris, er det dyr som er slaktet forrige kalenderår som legges til grunn for beregningen av tilskudd til husdyr. Tilsvarende gjelder for solgte livdyr av gris over 50 kg. Slaktet må være rapportert på det foretaket som søker. Dersom slakt er rapportert fra andre foretak enn det som søker tilskudd, skal ikke dyrene tas med på søknaden om produksjonstilskudd. I de tilfeller hvor for eksempel en datter har levert slaktedyr i sitt navn og faren søker produksjonstilskudd for disse dyrene, vil det ikke bli gitt tilskudd for dyrene som er levert av datteren. Det er kun leveranser som er registrert på det produsentnummer som tilhører foretaket, som kan godkjennes som tilskuddsgrunnlag Unntak fra disponeringskravet Unntaksbestemmelsen for foretak som kan dokumentere at de deltar i prosjektet «Friskere geiter», skal fra og med søknadsomgangen 20. januar 2006 også omfatte foretak med kombinert geite- og sauehold. Foretak som kan dokumentere at de deltar i prosjektet «Friskere geiter» samt hvor mange geiter dette gjelder, kan tildeles 12

13 produksjonstilskudd for disse geitene selv om geitene ikke er i anlegget på registreringsdatoen. Foretak med kombinert geite- og sauehold kan også tildeles produksjonstilskudd for sauer som ikke er i anlegget på registreringsdatoen, men bare hvis det kan dokumenteres at sauene er slaktet på grunn av smitte/smittehensyn. Dersom foretaket slaktet sine husdyr som følge av veterinære restriksjoner med hjemmel i matloven før forskrift 21. juli 2004 nr om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon trådte i kraft 1. august 2004, utmåles tilskuddet på grunnlag av dyretallet ved siste registreringsdato før nedslakting. Tilskuddet kan utmåles på denne måten i en eventuell pålagt oppholdsperiode, samt i en nødvendig oppbygningsperiode der foretaket igjen starter med hold av samme husdyrslag og der besetningen bygges opp mot et omfang som står i et rimelig forhold til antall husdyr som foretaket disponerte før nedslaktingen. Dersom foretaket slaktet sine husdyr som følge av veterinære restriksjoner med hjemmel i matloven etter 1. august 2004, gis det ikke produksjonstilskudd. Erstatning kan da gis etter forskrift 21. juli 2004 nr om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon. Det kan gis tilskudd for antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato dersom søker har opphold mellom to innsett på registreringstidsdato og det foreligger kontrakt på kjøp av nye høner. Oppholdsperioden begrenses oppad til ti pluss to uker. Oppholdsperioden regnes fra slakting til høner i nytt kull er 20 uker gamle. For søkere hvor siste innsett er uttatt til førtidsslakting, begrenses oppholdsperioden oppad til to uker utover ordinær slakteuke for innsettet med tillegg for pålagt opphold (som spesifisert i forskrift 18. november 2003 nr om frivillig førtidsslakting av høns). Eventuell deltagelse i ordningen «Utsatt innsett» medfører ikke at det i produksjonstilskuddssammenheng tillates lengre oppholdsperiode enn det som er beskrevet i det foregående. Hester som etter skriftlig avtale holdes i pensjon (og oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse, regnes også som disponert av foretaket når foretaket har ansvaret for stellet av hestene Spesielt om samdrifter Medlemmer i samdrift i melkeproduksjon som driver separat husdyrproduksjon utenom samdrifta, vil i utgangspunktet ikke kunne gis husdyrtilskudd for dette husdyrholdet. Etter forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 4, femte ledd, bokstav a, kan medlemmene likevel gis separate tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn de samdrifta har hvis det ikke foreligger driftsfellesskap mellom dette husdyrholdet og samdriftas husdyrhold. Melkekyr, ammekyr og ungdyr regnes som ett dyreslag (storfe) i denne sammenhengen. Melkegeit og ammegeit regnes som ett dyreslag. Slaktegris og avlsgris regnes som ett dyreslag. Det samme gjelder for sau og utegangersau og alt av fjørfe Satser Det gis maksimalt kr i tilskudd til husdyr per søker. For godkjente samdrifter i melkeproduksjon som søkte Statens landbruksforvaltning om godkjenning før 1. juli 2004, gis det maksimalt kr per foretak. Tilskuddet til lammeslakt inngår ved beregning av maksimalbeløpet. Tabell 3.1 Foreløpige satser, kr per dyr per år Dyreslag Intervall Sats i kr/dyr 1) Melkeku, ammeku 2) Storfe 2) Melkegeit 2) Sau/ammegeit over 1 år per 1. januar Utegangersau, alle Lammeslakt kvalitet O og bedre kvalitet O- og P

14 Tabell 3.1 Foreløpige satser, kr per dyr per år Dyreslag Intervall Sats i kr/dyr 1) Kjeslakt over 3,5 kg 63 Avlsgris 2) - Sør-Norge - Nord-Norge - landet Slaktegris Verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess 2) - Sør-Norge - Nord-Norge - landet Unghester under 3 år Alle dyr 990 1) Satsen er kr 0 per dyr utenfor de beskrevne intervaller. 2) For melkeku, ammeku, storfe, melkegeit, avlsgris, verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess utbetales tilskuddet etter søknadsomgangen den 20. januar, med grunnlag i 50 prosent av satsen Definisjoner av dyreslag i tabell 3.1: melkeku: ku som har kalvet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon, ammeku: ku som har kalvet minst en gang og som ikke er melkeku, melkegeit: geit som har kjeet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon, ammegeit: geit som har kjeet minst en gang og som ikke er melkegeit, avlsgriser: purker som har født minst ett kull, og råner som er satt inn i avlen, slaktegriser: griser solgt til slakt samt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg, verpehøner: høner som er minst 20 uker gamle, unntatt livkyllinger for salg, utegangersau: sauer som går ute hele året og stort sett greier seg selv 1, sau: over 1 år per 1. januar, og som ikke er utegangersau, lammeslakt: klassifiserte slakt 2, kjeslakt: klassifiserte slakt over 3,5 kg slaktevekt Tilskuddsberettigede områder Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark. Sør-Norge: resten av landet Driftstilskudd til melkeproduksjon Formålet med tilskuddet er å styrke økonomien i melkeproduksjonen, jevne ut forskjeller i lønnsomhet mellom foretak av ulik størrelse og mellom bruk i Sør-Norge og Nord-Norge samt å medvirke til videreføring av melkeproduksjonen i det sentrale Østlandsområdet. Vilkårene for å kunne motta driftstilskudd til melkeproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7, andre ledd, nummer Utegangersau er sau (og lam av slike) som i vinterperioden ikke blir holdt i driftsbygning og som i denne perioden ikke får daglig tilsyn og tilførsel av fôr. Det gis tilskudd til husdyr og tilskudd til økologisk husdyrproduksjon for driftsform med sau der sauene går ute hele året og stort sett greier seg selv. Driftsformen gir imidlertid ikke grunnlag for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Merk at tilskudd til husdyr for utegangersau gis til alle dyr. Det er ikke en grense på ett år slik som ved tilskudd til husdyr for sau. Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon gis kun for utegangersau over ett år. Forutsetningen er at reglene i forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr er fulgt slik at det kan identifiseres at søker har disponert dyrene. Se mer om dette i kapittel Klassifiseringen skjer ved offentlig godkjent slakteri og av offentlig godkjent klassifisør. Det gis ikke tilskudd til husdyr for slakt som ikke er klassifisert. Dette gjelder blant annet lam/kje som er slaktet hjemme og lam som slakteriet kasserer. 14

15 Søknadsfristen er den 20. januar, med registreringsdato den 1. januar, og den 20. august, med registreringsdato den 31. juli. Tilskuddet gis på grunnlag av dyretall på registreringsdatoene 1. januar og 31. juli, og med 50 prosent av sats for hver søknadsomgang. For å kunne få tilskudd kreves det at foretaket driver melkeproduksjon innenfor kvote eller innenfor fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Ved produksjon av kumelk innenfor kvote, kreves det at foretaket har hatt kumelkleveranser det siste året som har karakter av «normal helårsproduksjon», jamfør forskrift 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk 4, første ledd, nummer 3. Det er Statens landbruksforvaltning som avgjør om foretakets kumelkproduksjon har karakter av «normal helårsproduksjon». Med «normal helårsproduksjon» menes det at foretaket må produsere og levere kumelk gjennom hele året. To til tre måneders opphold i kumelkleveransene på grunn av konsentrert kalving, aksepteres som «normal helårsproduksjon». Det kan tillates et opphold på inntil fem måneder, men det kreves at foretaket har normal besetningsstørrelse gjennom året. Det må dessuten foregå kumelkproduksjon i eget fjøs både før og etter eventuelt beitesamarbeid. Spørsmål om «normal helårsproduksjon» kan rettes til seksjon produksjonsregulering i Statens landbruksforvaltning. De foreløpige satsene framgår av tabell 3.2. Tabell 3.2 Foreløpige satser kr per foretak per år 5 kyr eller mer per foretak, kr/foretak 4 kyr per foretak, kr/foretak 3 kyr per foretak, kr/foretak 2 kyr per foretak, kr/foretak 1 ku per foretak, kr/foretak Kumelk, Sør-Norge Kumelk, Oslofjorden 1) Kumelk, Nord-Norge Ved 27 geiter eller flere per foretak, kr/foretak Redusert utbetaling per geit ved færre enn 27 geiter per foretak, kr/geit Geitemelk ) Gjelder fylkene Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus og kommunene Røyken, Hurum, Lier og Drammen i Buskerud. Definisjonene av dyreslag finnes i kapittel Nærmere om samdrifter For godkjente samdrifter som søkte Statens landbruksforvaltning om godkjenning etter 1. juli 2004, gjelder de samme utmålingsbestemmelser som over. For godkjente samdrifter som søkte Statens landbruksforvaltning om godkjenning før 1. juli 2004 gjelder følgende bestemmelser: det gis ett driftstilskudd per samdrift. Satsen for samdrifter i kumelkproduksjon i Sør- Norge er kr når samdrifta har to medlemmer og kr når samdrifta har tre eller flere medlemmer. For samdrifter med to og flere enn to medlemmer i fylkene Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus og ovennevnte kommuner i Buskerud, er driftstilskuddet fastsatt til henholdsvis kr og kr For samdrifter i kumelkproduksjon i Nord-Norge og for samdrifter i geitmelkproduksjon er satsen kr for samdrifter med to medlemmer og kr for samdrifter med tre eller flere medlemmer Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Formålet med tilskuddet er å stimulere storfekjøttproduksjonen og styrke økonomien i spesialisert kjøttfeproduksjon. Vilkårene for å kunne motta tilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7, andre ledd, nummer 5. Søknadsfristen er den 20. januar, med registreringsdato 1. januar, og den 20. august, med registreringsdato den 31. juli. 15

16 Foretak som har både melkeproduksjon og spesialisert kjøttfeproduksjon, gis kun driftstilskudd til melkeproduksjon. Tilskuddet beregnes på grunnlag av dyretall på registreringsdatoene 1. januar og 31. juli med 50 prosent av satsen for hver søknadsomgang. Satsen er kr per ammeku for foretak med 6 til 50 ammekyr, regnet fra første ammeku. For foretak med mer enn 50 ammekyr, er summen kr per foretak Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Formålet med tilskuddet er å støtte husdyrhold med dyr av storferaser som er definert som bevaringsverdige. Vilkårene for å kunne motta tilskudd til bevaringsverdige storferaser står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7, andre ledd, nummer 2. Søknadsfristen er 20. januar, med registreringsdato 1. januar. Det gis tilskudd til foretak som disponerer kyr eller okser av bevaringsverdige storferaser på registreringsdatoen 1. januar Som bevaringsverdige storferaser, regnes sidet trønderfe og nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og telemarkfe. Som kyr regnes både melkekyr og ammekyr som har kalvet minst én gang. Oksene må være 12 måneder eller eldre. Samme foretak kan ikke få tilskudd for mer enn to okser av samme rase. For å være berettiget dette tilskuddet, må dyrene være minst 7/8 raserene. Tilskuddet beregnes etter en foreløpig sats på kr 900 per dyr. Medlemmer i samdrift i melkeproduksjon kan ikke få separate tilskudd til bevaringsverdige storfe. Grunnen til dette er at medlemmer i samdrift ikke kan gis separate tilskudd for dyreslag som inngår i samdrifta når samdrifta mottar ett eller flere tilskudd, i henhold til 7 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Melkekyr, ammekyr og ungdyr regnes som ett dyreslag (storfe) i denne sammenhengen, uansett rase Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Formålet med tilskuddet er å stimulere til at en større del av landbruksproduksjonen skjer i form av økologisk produksjon. Vilkårene for å kunne motta tilskudd til økologisk husdyrproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7, andre ledd, nummer 4. Søknadsfristen er den 20. januar, med registreringsdato 1. januar, og den 20. august, med registreringsdato 31. juli. Foretak som fyller grunnvilkårene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket og som driver husdyrproduksjon som følger bestemmelsene i forskrift 4. oktober 2005 nr om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, kan gis tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. Forskriften forvaltes av Mattilsynet/Debio. Foretaket må være inspisert av Debio, og produksjonen må være godkjent som under omlegging til økologisk drift (karens)/lagt om til økologisk drift. Søknader om tilskudd til økologisk landbruk kontrolleres maskinelt mot opplysninger fra Debio. Pass derfor på at det er samme foretak som søker om tilskudd, som er medlem i Debio. 16

17 Satser Tabell 3.3 Foreløpige satser for beregning av tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Dyreslag Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, kr per dyr per år 1) AK-sone 1-4 AK-sone 5-7 Melkeku og ammeku Andre storfe Sau over 1 år per 1. januar Melkegeit, ammegeit Avlsgris Slaktegris ) Tilskuddet gis fra og med første søknadsomgang etter at omlegging starter Definisjoner Økologisk landbruksproduksjon: landbruksproduksjon som tilfredsstiller produksjonskravene i forskrift 4. oktober 2005 nr om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Karenstid: tiden fra påbegynt omlegging av en produksjon til produksjonen kan godkjennes som økologisk drevet. Definisjonene av dyreslag er de samme som i tilskudd til husdyr. Se kapittel For nærmere opplysninger om økologisk landbruksproduksjon, se eller kontakt Debio på telefon Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Formålet med tilskuddet er å bedre inntekten for yrkesprodusentene innen grøntsektoren og sikre en geografisk spredd produksjon. Tilskuddet skal stimulere til kvalitetsproduksjon og ordnede omsetningsforhold. Vilkårene for å kunne motta tilskudd til grønt- og potetproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 6. Søknadsfristen er 20. januar. Grunnlaget for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge, er produkter som er levert til godkjente omsetningsledd i perioden 1. januar til 31. desember Det er en forutsetning for utbetaling at kvantumet i årsoppgaven samsvarer med/er større enn kvantumet i søknaden. Foretaket må ha disponert arealene for produksjonen per 31. juli Foretak som søker om distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og som samlet leverer under følgende minstekvantum, er ikke tilskuddsberettiget: Tabell 3.4 Minstekvantum for den enkelte produktgruppe Produkt Frukt Bær Samlet for tomat og slangeagurk Salat Minstekvantum kg kg kg stk. 17

18 Satser Distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge beregnes etter en sats på kr 1,00 per kg matpotet. I søknad om distriktstilskudd til potetproduksjon, må foretaket oppgi alle leveranser av matpoteter til godkjente omsetningsledd i perioden 1. januar til 31. desember Distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt, bær og veksthusgrønnsaker differensieres mellom grupper av produkter og soner og er kr 0,00 over maksimalt kvantum for den enkelte produktgruppe. Tilskuddet avgrenses i tillegg av et maksimalt beløp per foretak. Maksimalbeløpet er differensiert mellom soner og gjelder alle produksjoner sett under ett. Ved ulike satser innenfor en produktgruppe med felles maksimalkvantumsavgrensing, prioriteres produkter med høyeste sats først ved tilskuddsberegningen. Tabell 3.5 Satser for distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og veksthusgrønnsaker, 2005 a) Vekst Intervall Enhet Arealsone Fra Til Epler 1,11 1,49 1,49 1,49 3,28 0,00 0,00 Pærer 1,11 1,49 1,49 1,49 3,28 0,00 0,00 Plommer Kirsebær kg 1,11 1,11 1,49 1,49 1,49 1,49 1,49 1,49 3,28 3,28 0,00 0,00 0,00 0,00 Moreller 1,76 2,14 2,14 2,14 3,93 0,00 0,00 Bær kg 0,94 0,94 0,94 2,17 2,17 3,58 3,58 Tomat kg 0,93 0,93 0,93 1,87 1,87 2,80 2,80 Slangeagurk kg 0,55 0,55 0,55 1,10 1,10 1,65 1,65 Salat stk. 0,34 0,34 0,34 0,68 0,68 1,02 1,02 Maksimalbeløp a) For utbetaling i Tabell 3.6 Maksimalkvantum for den enkelte produktgruppe Produkt Frukt Bær Tomat Slangeagurk Salat Maksimalkvantum kg kg kg kg stk Definisjoner Frukt: epler, pærer, plommer, kirsebær og moreller til konsum og konservesmarkedet. Bær: jordbær, bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og hageblåbær til konsum og konservesmarkedet. Veksthusgrønnsaker: tomat, slangeagurk og salat til konsummarkedet, inkludert salat på friland. Poteter: matpotet: rå, uskrellet potet i vasket eller uvasket tilstand som frembys til forbruker, og potet til konsum som er bearbeidet gjennom oppdeling/skrelling/koking. Tilskuddsberettigede områder: soner for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker er lik soner for areal- og kulturlandskapstilskudd, jamfør kap i jordbruksavtalen. Distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge gis for poteter dyrket i Nordland, Troms og Finnmark. Omsetningsledd: fruktlager, grossister og konservesindustri godkjent av Statens landbruksforvaltning, jamfør vedlegg bakerst i dette heftet Reduksjoner i produksjonstilskuddet Bunnfradraget for alle foretak er på kr per avtaleår. Trekket av bunnfradraget skjer ved utbetalingen for søknadsomgangen den 20. august. Foretak som har blitt trukket i denne søknadsomgangen, blir ikke trukket ved utbetalingen for neste søknadsomgang. Foretak som 18

19 søker for første gang ved søknadsomgangen den 20. januar, blir trukket ved utbetalingen for denne søknadsomgangen. Ved beregning av produksjonstilskudd til enkeltpersonforetak, reduseres tilskuddet i 2006 med kr hvis foretakets innehaver er født i perioden 1. januar 1936 til 31. desember Hvis foretakets innehaver er født den 31. desember 1935 eller tidligere, reduseres tilskuddet med kr Reduksjonen kommer i tillegg til bunnfradraget. Distrikts- og kvalitetstilskuddet i grøntsektoren er unntatt fra bestemmelsene om bunnfradrag og reduksjon i tilskuddet som følge av innehavers alder. 3.8 Vedtak og adgang til å klage Kommunen fatter vedtak etter forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Innholdet i kommunens vedtak fremgår av utbetalingsbrevet. Dersom søknad om produksjonstilskudd blir helt eller delvis avslått, har søkeren rett til å klage på avslaget etter reglene i forvaltningsloven. Klagen skal sendes til kommunen. Fristen for å klage er innen tre uker etter at søkeren fikk underretning om vedtaket. 3.9 Utbetaling Tilskuddet for søknadsomgangen den 20. januar kan ventes utbetalt i juni. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket som fremsatte søknaden og oppfyller vilkårene for å få produksjonstilskudd. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. For å få utbetalt tilskudd må bankkontonummer være oppgitt. Dersom foretaket skifter kontonummer etter at søknaden om produksjonstilskudd er levert, men før utbetaling av tilskudd, må foretaket selv melde inn endringen skriftlig til kommunen. Bruk «Endringsskjema for kontonummer» bak i dette heftet. Beregnet beløp mindre enn kr 300 blir ikke utbetalt Dispensasjon Dersom et foretak ikke oppfyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, kan fylkesmannen i særlige tilfeller gi dispensasjon. Det kan derimot ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene fastsatt i jordbruksoppgjøret, herunder tilskuddssatser, soner og registreringsdato. Kommunen kan ikke innvilge dispensasjon. Søknad om dispensasjon bør sendes samtidig med søknaden. Dispensasjon skal kun gis dersom det foreligger en midlertidig årsak til at vilkårene ikke er oppfylt. Det gis ikke varige dispensasjoner. Avslag på søknad om dispensasjon kan også påklages. Klagen skal da sendes til fylkesmannen. Fristen for å klage er innen tre uker etter at søkeren fikk underretning om vedtaket Kontroll Foretak som søker produksjonstilskudd er forpliktet til å gi de opplysninger som kreves og godta de kontrolltiltak som blir iverksatt. 19

20 3.12 Konsekvenser av å oppgi feil opplysninger Dersom det gis feil opplysninger i søknaden som ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling, kan produksjonstilskuddet avkortes helt eller delvis Tilbakebetaling og motregning For mye utbetalt tilskudd vil bli krevd tilbakebetalt eller motregnet i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Krav fra offentlig myndighet som utspringer fra foretakets jordbruksvirksomhet, kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger, for eksempel ved ilagt tvangsmulkt for brudd på dyrevernloven, husdyrkonsesjonsloven eller forurensningsloven. Videre kan skyldig skatt og merverdiavgift motregnes i produksjonstilskuddet. Det samme gjelder ubetalt parkeringsgebyr, vann- og kloakkavgift, eiendomsskatt, feieavgift og avfallsgebyr. Utlegg fra namsmannen etter tvangsfullbyrdelsesloven kan også motregnes i produksjonstilskuddet. 20

21 4 Orientering om avløserordningene 4.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt i 2006 Det utbetales ikke lenger forskudd til avløsertilskudd. Det vil ikke bli stilt krav til dokumentasjon av engangsutbetalingen som ble foretatt i juni Maksimal refusjon for 2005 vil i sin helhet bli utbetalt i juni For eksempel kan et foretak med en maksimal refusjon på kr få utbetalt kr forutsatt at foretaket kan dokumentere utgifter. Dette er uavhengig av om foretaket har mottatt engangstilskudd Hvem er berettiget avløsertilskudd ferie og fritid Foretak som fyller generelle vilkår for tilskudd 1 kan få refundert utgifter til avløsning ved ferie og fritid. Tilskuddet blir gitt for faktiske utgifter til avløsning. Enkeltpersonforetak må dokumentere utgiftene enten ved innberetning av lønnsutgifter eller gjennom avløserlag. Øvrige foretak kan få utbetalt avløsertilskuddet uten at det stilles krav til dokumentasjon. Skoler, offentlige og private institusjoner kan ikke få avløsertilskudd. Det gjelder blant annet forsøksgårder, samvirkebedrifter og stiftelser med videre. Listen er ikke fullstendig Søknad Ved søknadsomgangen den 20. januar 2006 kan det søkes om avløsertilskudd for Skjema «SLF 052» skal benyttes. Ved utfylling av søknadsskjema er det ikke nødvendig å føre opp utgifter som overstiger det maksimale refusjonsbeløpet. Ved bruk av utenlandske arbeidstakere må det brukes D-nummer i skjemaet. Ved virksomhetsoverdragelse mellom foretak etter den 1. januar 2006, må landbruksforvaltningen i kommunen orienteres. Kommunen melder slike endringer til fylkesmannen. Beregnet tilskudd blir da delt mellom foretakene, bortsett fra for samdrifter. Foretak som går inn i samdrift i løpet av året, beholder det avløsertilskuddet som ble fastsatt per 1. januar 2006 ut året. Foretak som går ut av samdrift i løpet av året får først fastsatt nytt avløsertilskudd den 1. januar Søknad om avløsertilskudd søkeren har arbeidsgiveransvar En søker kan få refundert utgifter til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og avgiftspliktig kjøregodtgjørelse til avløser (kode 111-A og kode 153-A i Skattedirektoratets kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver). Søknad fra foretak som har arbeidsgiveransvar for avløseren, vil bli kontrollert mot opplysningene i lønns- og trekkoppgaveregisteret til Skattedirektoratet. Dersom lønnsutgiftene ikke er innberettet til skattemyndighetene innen fristen for innberetning av lønnsutgifter, avvises utgiftene som grunnlag for søknad om utbetaling av tilskudd. I de tilfeller der det er brukt avløser til en sum av kr 1000 eller lavere, er det ikke innberetningspliktig fra skatteetatens side. Disse beløpene må også innberettes for å få refusjon Søknad om avløsertilskudd avløseren er ansatt i avløserlag Søknad fra foretak som har kjøpt avløsertjenester fra avløserlag vil bli kontrollert mot opplysninger fra avløserlagene. Foretak som dokumenterer sine utgifter gjennom avløserlag trenger ikke å levere tilsvarende dokumentasjon til kommunen. Avløserlaget må være organisert med eget styre og vedtekter. Avløserlaget må være godkjent av fylkesmannen etter tilråding fra kommunen der laget er registrert. 1. jf forskrift av 23. november 1998 nr 1086 om tilskott til avløysing 3 21

22 Søknad om avløsertilskudd avløserring Foretak som har kjøpt tjenester fra avløserring må dokumentere utgiftene. Avløserringens forretningsfører må legge fram regnskap som viser avløserringens refunderbare utgifter og hvordan disse er fordelt mellom medlemmene. Utgifter til skattetrekk og arbeidsgiveravgift må dokumenteres med kvitteringer. Kommunen må kontrollere og godkjenne disse opplysningene Søknad om avløsertilskudd landbruksvikar Det kan også refunderes utgifter til landbruksvikar. Utgiftene må dokumenteres Utbetaling av avløsertilskudd Utbetaling av avløsertilskudd for 2005 vil skje i juni sammen med produksjonstilskudd. Søkeren kan be om at utbetalingen skal skje direkte til avløserlag/avløserring. Det er da en forutsetning at det bare forekommer en type avløserutgifter på søknadsskjema. Det blir kun betalt ut tilskudd til avløserlag/-ringer med godkjent organisasjonsnummer Satsene for 2005 er foreløpige. Endelige satser blir fastsatt før utbetaling av tilskuddet i juni De endelige satsene kan avvike fra de foreløpige Beregning av tilskudd for 2006 Foretak som søker om tilskudd til husdyr vil få beregnet et avløsertilskudd. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av satser per dyr. Tilskuddet blir avgrenset av et maksimalbeløp per foretak. For 2006 er maksimalbeløpet kr Minimumsbeløp for å ha krav på tilskudd er kr Det vil bli orientert om beregnet avløsertilskudd for 2006 i tilskuddsbrevet i juni. Satsene for 2006 er foreløpige. Endelige satser blir fastsatt før utbetalingen av tilskuddet i juni De endelige satsene kan avvike fra de foreløpige. Tabell 4.1 Foreløpige satser per dyr per år for tilskudd til avløsing, ferie og fritid for 2006 Dyreslag (dyrekode på søknadsskjema) Intervall Sats kr/dyr Melkekyr (120) 1-8 over 8 dyr Storfe (119) Alle dyr 405 Melkegeiter (140) 1-40 over 40 dyr Ammekyr (121) Alle dyr 518 Sauer over 1 år/ammegeiter (137,142) Alle dyr 352 Avlsgriser (155,156) Alle dyr 800 Slaktegriser (184) Alle dyr 28 Verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess (160, 168) Alle dyr 7 Hester (115,116) Alle dyr 800 Avlskaniner (180) Alle dyr 200 Gjess/kalkuner (188, 189) Alle dyr 2,40 Ender/livkyllinger (185,187) Alle dyr 0,60 Slaktekyllinger (186) Alle dyr 0,30 Revetisper (171) Alle dyr 222 Mink-/ildertisper (170) Alle dyr 65 22

23 Praktikant I veiledningen til praktikantordningen står det at avløsertilskudd ikke kan brukes til å dekke egenandelen av lønnskostnadene til praktikanten. 4.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom med videre Husdyr-, plante- og honningprodusenter kan få tilskudd til avløsning ved sykdom med videre. Tilskudd kan gis til enkeltpersonforetak og deltakere i ansvarlige selskap, som driver jordbruksproduksjon på en eller flere landbrukseiendommer og har næringsinntekt fra foretaket Når kan du få tilskudd? Sykdom Ved sykdom kan det ytes tilskudd i til sammen 365 dager fordelt på de siste tre år. Grensen på 365 dager i løpet av en treårsperiode gjelder ikke antall dager søkeren har leid inn en avløser, men antall dager søkeren selv har vært sykmeldt. For å ha rett til tilskudd ved avløsning ved sykdom, må søker være sykmeldt fra arbeidet i landbruksforetaket. Det vil si at søker må konsultere lege og at det må foreligge en sykmelding som er gyldig i forhold til trygdekontoret. Når søker har vært friskmeldt sammenhengende i 26 uker, kan det på nytt ytes tilskudd til avløsning ved sykdom. Det kan kreves dokumentasjon i form av kopi av en friskmelding. Det kan gis dispensasjon fra kravet om 26 uker friskmelding dersom det oppstår annen kortvarig sykdom enn den som har forårsaket langvarig sykmelding. Det kan også gis dispensasjon dersom søker er sykmeldt og står i ventekø for operasjon, og for en kortere periode i forbindelse med operasjon. Det bør ikke gis dispensasjon for mer enn to måneder Svangerskap/fødsel Ved fødsel må den som søker ha vært i arbeid på landbruksforetaket i minst 6 av de siste 10 månedene før fødselen. Retten til tilskudd er knyttet til utbetaling av fødselspenger. Den av foreldrene som får utbetalt fødselspenger for søknadsperioden, kan få tilskudd. Som i trygdeordningen, er ukene før fødselen og de første seks ukene etter fødselen forbeholdt moren og fem uker av resten av permisjonstiden forbeholdt faren. Dersom farens fem uker overføres til moren etter vedtak av trygdekontoret slik at hun får fødselspenger, kan hun få tilskudd for disse ukene. Faren kan søke om tilskudd til avløsning i 14 dager i forbindelse med fødselen. Disse 14 dagene må tas sammenhengende i en periode på to uker før fødselen og tre uker etter at mor og barn har kommet hjem fra sykehuset/fødestuen. Dersom faren benytter 14 dager i forbindelse med fødselen, kan ingen av foreldrene få tilskudd til avløsning ved fødsel senere i permisjonstiden. Dersom den gravide i en periode mottar svangerskapspenger, kan det også ytes tilskudd til avløsning. Denne perioden inngår ikke i fødselspermisjonen. For nyetablerte kan det gis dispensasjon fra kravet om at søker må ha vært i arbeid på foretaket i minst 6 av de siste 10 månedene før fødselen Syke barn Det gis tilskudd til avløsning ved følge av sykt barn under 12 år eller funksjonshemmet barn under 16 år til behandling på sykehus, institusjon eller hos spesialist. Dette gjelder for inntil 20 dager per år for hver av foreldrene. Foreldre med kronisk syke barn under 16 år, kan få tilskudd til avløsning i inntil 20 dager per år for å være hjemme når barnet er sykt, eller delta i opplæring/kurs knyttet til barnets sykdom. Enslige foreldre kan få inntil 40 dager per år. For foreldrene i spesielt vanskelige situasjoner kan det gis dispensasjon fra grensen for antall dager. 23

24 Dødsfall Bestemmelsene for dødsfall gjelder dersom en som har næringsinntekt fra foretaket dør. I disse tilfellene skal det ikke trekkes for eventuelle sykepenger som gjenlevende ektefelle/samboer, barn eller foreldre får. Tilskuddsperioden kan forlenges ved dispensasjon, for eksempel dersom barn må fullføre skolegang før de kan ta over driften, eller dersom gjenlevende ektefelle/samboer må ta hånd om barn under to år eller lignende Vilkår Næringsinntekt jordbruk/gartneri Søker må ha næringsinntekt jordbruk/gartneri fra foretaket for å være berettiget tilskudd til avløsning ved sykdom med videre. Nivået på næringsinntekten er knyttet opp mot grunnbeløpet (G) i folketrygden og må tilsvare 1/2 G. I 2006 skal det beregnes gjennomsnittlig næringsinntekt for de to siste årene der likningen er kjent; det vil si gjennomsnittlig næringsinntekt for 2003 og Denne inntekten skal sammenlignes med grunnbeløpet (G) fra siste avsluttede likningsår. For 2006 er dét /2 G for året 2004, er kr Ved søknad om tilskudd til avløsning ved sykdom med videre i 2006, må gjennomsnittlig næringsinntekt for 2003 og 2004 være større eller lik kr (1/2 G). Etter særskilt vurdering kan det innvilges dispensasjon i de tilfeller der søker har næringsinntekt lavere enn 1/2 G. Det gjelder i første rekke søkere som i en periode har hatt lav inntjening i foretaket som følge av nyetablering, investeringer, vedlikehold eller ekstraordinære forhold. Det kan også, etter særskilt vurdering, innvilges dispensasjon for nyetablerte søkere uten næringsinntekt. Det må da bekreftes at søker har meldt fra til ligningskontoret om forskuddstrekk for næringsdrivende Annet Onnetid Tilskudd til plante- og honningprodusenter gjelder i perioden 15. april til 1. oktober, mens husdyrprodusenter gis tilskudd hele året. Plante- og honningprodusenter som driver i kombinasjon med husdyrproduksjon, kan derved få et høyere grunnlag for fastsetting av foretakets maksimale dagsats i perioden 15. april til 1. oktober Ett tilskudd Dersom begge ektefellene/samboerne er syke samtidig og begge er berettiget tilskudd til avløsning ved sykdom, kan kun den ene søke om tilskudd. Det trekkes da i forhold til dennes sykepenger. Det er ikke mulig for to ektefeller/samboere å søke om tilskuddet samtidig, selv om årsakene til å søke er forskjellige. Det ytes altså ett tilskudd til avløsning ved sykdom med videre, per foretak for samme dag/periode, selv om det er to søkere som er berettiget tilskuddet. Tilsvarende gjelder for samdrifter; kun én berettiget person kan få tilskudd for samme dag/periode. Hvis en berettiget person eier flere foretak, kan det kun ytes ett tilskudd til personen for samme dag/periode, med grunnlag fra ett av foretakene Utregning av tilskuddet Grunnlaget for tilskudd til husdyrproduksjon, er maksimalt tilskudd utregnet etter forskrift om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid og dyretall på registreringsdatoen 1. januar Dersom det ikke er slikt grunnlag den 1. januar, for eksempel ved nyetablering av husdyrproduksjon, kan det gis dispensasjon. Grunnlag kan da beregnes utfra dyretallet i søknad om produksjonstilskudd på registreringsdatoen 31. juli 2006, eller ved å kontrollere dyretallet på foretaket når en sak som gir grunnlag for vurdering av dispensasjon foreligger. For veksthusprodusenter er grunnlaget veksthusarealet. Grunnlaget for tilskudd til planteprodusenter er arealet på søknad om produksjonstilskudd på registreringsdatoen 31. juli Grunnlaget for tilskudd til honningprodusenter er antall bikuber per 1. april Satsene er fastsatt i jordbruksoppgjøret og gjengitt i tabellen under. 24

25 Tabell 4.2 Kroner per dekar/bikube for fastsetting av maksimalt tilskudd Vekst Sats i kr per dekar Korn 31 Potet 145 Frukt og bær 640 Grønnsaker og andre planteprodukter 360 Bikuber Sats i kr per bikube Bikuber 100 Grunnlaget avgjør maksimalt tilskudd per dag per foretak ved avløsning ved sykdom. Tabell 4.3 Maksimalt tilskudd per dag og per foretak Husdyr- og planteprodusenter Maksimalt avløsertilskudd Veksthusprodusenter Veksthusareal, m2 Sykdom med videre Maksimalt tilskudd, kr > > Trekk i tilskuddet Trekk i tilskuddet skal gjøres når summen av tilskudd, utbetalinger fra trygdekontoret og andre ytelser tilsvarer minst maksimal dagsats for ordningen. Dagsatsen for syke-/fødselspenger/lønn er ukesats dividert på 7, eller månedssats dividert på Landbruksvikar Ved bruk av landbruksvikar, søkes det om tilskudd til avløsning ved sykdom med videre på samme skjema som ved bruk av privat ansatt avløser eller avløser ansatt i avløserlag. Ved bruk av landbruksvikar er det ikke krav om sykmelding de tre første dagene av sykdomsperioden Søknad og dokumentasjon Søknadsskjemaet «SLF-151» fås ved henvendelse til kommunen. Det er også tilgjengelig på Statens landbruksforvaltnings hjemmesider, Dersom det er nødvendig å leie avløser for en lengre periode, kan det søkes om flere delutbetalinger; for eksempel for perioder på to måneder eller oftere. Søknaden må være sendt inn senest tre måneder etter siste dag som gir rett til tilskudd. 25

26 5 Orientering om tidligpensjon til jordbrukere 5.1 Vilkår for tidligpensjon Hvem kan få tidligpensjon for jordbrukere? Alder Bruker må ha fylt 62 år for å få tidligpensjon. Aldersgrensen for ektefelle/samboer er 57 år når det søkes om tobrukerpensjon Overdragelse Verken bruker eller ektefelle/samboer kan eie landbrukseiendom når en av dem eller begge går over på tidligpensjon. Landbrukseiendommen må være overdratt og tinglyst på ny eier, eller forpaktningsforhold må være oppsagt. Som vilkår for å komme inn i ordningen, likestilles oppsigelse av forpaktningsavtaler med eiendomsoverdragelser Næringsinntekt Referanseinntekten fra landbrukseiendommen må være på minst kr Referanseinntekt er gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk, utbetalte sykepenger fra slik virksomhet og eventuell lønn som er betalt fra bruker til samboer for dennes arbeid på landbrukseiendommen i referanseperioden. Referanseperioden er fem sammenhengende år, der siste år er to år tilbake i tid i forhold til søknadsåret. Det stilles også krav til sammensetning av inntekt Når faller retten til tidligpensjon bort? Retten til tidligpensjon faller bort for bruker og eventuell ektefelle/samboer ved utgangen av den måned brukeren fyller 67 år. Dersom ektefellen er yngre enn brukeren i en tobrukerpensjon, kan ektefellen velge å fordele totalsummen av tidligpensjon på antall år fram til fylte 67 år. Utbetalingene per år blir da lavere enn dersom ektefellen velger å gå ut samtidig med brukeren Inntekt og pensjon i tillegg til tidligpensjon Bruker og eventuell ektefelle/samboer kan ikke ha næringsinntekt fra jordbruk/gartneri eller skogbruk samtidig som det ytes tidligpensjon. Den som mottar tidligpensjon kan ikke motta ytelser fra folketrygden, arbeidsledighetstrygd eller AFP-pensjon. Bruker og ektefelle/samboer kan hver for seg ha inntekt på inntil kr per år i tillegg til tidligpensjonen. 5.2 Utregning av tidligpensjon Enbrukerpensjon er på inntil kr per år. Tobrukerpensjon er på inntil kr per år og utbetales med kr på hver. Tidligpensjon beregnes fra og med den måned kravene i ordningen er oppfylt og søknaden, med all nødvendig dokumentasjon, har kommet kommunen i hende. Tidligpensjonen utbetales kvartalsvis. Tidligpensjon til jordbrukere er ikke pensjonsgivende inntekt. 5.3 Søknad og dokumentasjon Søknadsskjemaet «SLF-108» fås ved henvendelse til kommunen. Det er også tilgjengelig på Statens landbruksforvaltning sine hjemmesider, Følgende dokumentasjon skal ligge ved søknaden: kopi av tinglyst skjøte eller oppsigelse av forpaktningsavtale, utskrift av godkjent ligning for de fem årene som inngår i referanseperioden og skattekort, som må sendes inn hvert år. Det kan sendes søknad om forhåndsgodkjenning på samme søknadsskjema. Ved innvilget forhåndssøknad vil det bli gitt en bekreftelse på at tidligpensjon blir utbetalt når manglende vilkår er oppfylt. En slik bekreftelse vil være gyldig i seks måneder. 26

27 6 Vedlegg forskrifter, omsetningsledd, soner og endringsskjema Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Fastsatt av Landbruksdepartementet 22. mars 2002 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18, og etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Endret 1 juli 2002 nr. 777, 25 juni 2003 nr. 788, 14 juli 2003 nr. 958, 16 juni 2004 nr. 1027, 18 mars 2005 nr. 243, 27 juni 2005 nr. 722, 7 november Formål Formålet med produksjonstilskudd i jordbruket er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. 2. Produksjonstilskuddet Som produksjonstilskudd regnes tilskudd til jordbruksareal, grønt- og potetproduksjon og husdyrhold etter satser, soner, definisjoner m.m. fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. 0 Endret ved forskrift 1 juli 2002 nr Grunnvilkår Produksjonstilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer, dersom virksomheten er registrert i Enhetsregisteret og a) registrert som merverdiavgiftspliktig etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28 og kan levere årsoppgave som landbruksforetak etter samme lov 31, eller b) har hatt en samlet omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum kr i løpet av de siste 12 måneder før den registreringsdato som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret for søknad om produksjonstilskudd. 0 Endret ved forskrifter 1 juli 2002 nr. 777, 14 juli 2003 nr. 958, 16 juni 2004 nr (i kraft 1 juli 2004). 4. Begrensninger som følge av eierforhold mv. Produksjonstilskudd kan ikke gis til foretak som helt eller delvis eies av a) aksjeselskap eller andelslag, b) andre foretak som selv søker om produksjonstilskudd til samme produksjon, eller c) enhver som er innehaver av, eller har eierinteresser i andre foretak som søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Med produksjonstilskudd til samme produksjon menes tilskudd til husdyr, tilskudd til grøntproduksjon, jf. 6 første ledd, og arealtilskudd til samme vekstgrupper, slik disse vekstgruppene til enhver tid er definert i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Produksjonstilskudd kan ikke innvilges foretak som driver på en slik måte at det inngår i et driftsfellesskap med andre foretak som også søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Første ledd begrenser ikke retten til tilskudd i tilfeller der aksjeselskap eller andelslag er eier av landbrukseiendom. Bestemmelsen begrenser heller ikke retten til tilskudd som følge av at noen har eierinteresser i slike selskaper. Foretak som eies helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon, 1 kan uten hensyn til det som ellers følger av denne paragrafen: a) gis tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn de samdriftsforetaket disponerer så fremt disse dyrene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet. b) gis areal- og kulturlandskapstilskudd etter 5 første ledd for det grovfôrarealet foretaket disponerer til husdyrhold som nevnt i bokstav a, så fremt foretakets grovfôrproduksjon ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet. c) gis areal- og kulturlandskapstilskudd etter 5 første ledd for det grovfôrarealet foretaket disponerer og som beites av samdriftsforetakets dyr. 0 Endret ved forskrifter 1 juli 2002 nr. 777, 16 juni 2004 nr (i kraft 1 juli 2004). 1 Jf. forskrift 7 januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk

28 5. Tilskudd til jordbruksareal Det kan gis tilskudd til drift og beiting av jordbruksareal. Tilskuddet kan gis til det areal foretaket disponerer på det tidspunkt som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Ut over det som følger av første ledd kan det gis særlige tilskudd til foretak som disponerer og høster et areal som drives økologisk. 1 Det kan gis et særlig tilskudd til foretak som legger om arealer til økologisk drift, og driver dette arealet økologisk i minst 5 år etter omleggingen. Dersom det tidligere er utbetalt omleggingstilskudd for et areal, kan det ikke gis nytt tilskudd til det samme arealet før det er gått 10 år siden sist det ble utbetalt slikt tilskudd. 0 Endret ved forskrifter 1 juli 2002 nr. 777, 16 juni 2004 nr (i kraft 1 juli 2004), 27 juni 2005 nr. 722 (i kraft straks og gjelder for behandling av søknader om produksjonstilskudd i jordbruket fra og med 1 juli 2005). 1 Jf. forskrift 4. oktober 2005 nr om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. 6. Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Det kan gis distrikts- og kvalitetstilskudd til grøntproduksjon for norskprodusert frukt, bær og veksthusgrønnsaker samt salat på friland av kl. 1 eller bedre sortering, som omsettes gjennom godkjent omsetningsledd. For å motta distrikts- og kvalitetstilskudd må foretaket disponere arealet produksjonen har foregått på. Det kan gis distriktstilskudd for potetproduksjon av matpotet1 dyrket i Nord-Norge som omsettes gjennom godkjent omsetningsledd. For å motta distriktstilskuddet må foretaket disponere arealet produksjonen har foregått på. 0 Tilføyd ved forskrift 1 juli 2002 nr Endret ved forskrift 27 juni 2005 nr. 722 (i kraft straks og gjelder for behandling av søknader om produksjonstilskudd i jordbruket fra og med 1 juli 2005). 1 Jf. forskrift 30. april 1999 nr. 634 om matpoteter. 7. Tilskudd til husdyr Det kan gis tilskudd til foretak med husdyrhold. Tilskuddet beregnes ut fra totalt antall husdyr som disponeres av foretaket på det tidspunkt eller i den periode som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Ut over det som følger av første ledd, kan det gis særlige tilskudd til foretak som: 1. disponerer husdyr som årlig beiter minst 8 uker i utmark. 2. disponerer husdyr av storferaser som defineres som bevaringsverdige. Tilskuddet kan gis dersom husdyret er registrert i husdyrkontrollen eller Nordisk Genbank Husdyr (kuregisteret ved Norsk landbruksmuseum). Kyr må ha kalvet minst en gang, og okser må være 12 måneder eller eldre på registreringstidspunktet. 3. driver melkeproduksjon innenfor kvote, 1 eller i henhold til gjeldende forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk driver økologisk husdyrproduksjon eller har startet omlegging til slik produksjon driver spesialisert kjøttfeproduksjon og ikke oppfyller vilkårene for å kunne motta driftstilskudd i melkeproduksjon. 0 Endret ved forskrifter 1 juli 2002 nr. 777 (tidligere 6), 25 juni 2003 nr. 788 (i kraft 1 juli 2003), 16 juni 2004 nr (i kraft 1 juli 2004), 27 juni 2005 nr. 722 (i kraft straks og gjelder for behandling av søknader om produksjonstilskudd i jordbruket fra og med 1 juli 2005). 1 Jf. forskrift 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk 2. 2 Jf. forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. 3 Jf. forskrift 4. oktober 2005 nr om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. 8. Miljøkrav Med mindre kommunen samtykker, kan foretak som mottar produksjonstilskudd ikke foreta inngrep som er av betydning for kulturlandskapet. Som inngrep regnes ikke tiltak som må sees på som normal skjøtsel av eiendommen. Mot vassdrag med årssikker vannføring og mot kanaler uten årssikker vannføring skal det settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter, målt horisontalt, regnet ved normalvannføring. Slik vegetasjonssone kan ikke jordarbeides. Dersom jorda på en landbrukseiendom som foretaket disponerer, ligger i et område med erosjonsfare og innenfor nedbørsfelt til sårbart vassdrag eller sårbart kystområde, kan fylkesmannen bestemme at foretaket må følge bestemte jordarbeidingsrutiner eller gjennomføre lignende tiltak. Tiltakene kan fastsettes i forskrift. For brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av denne paragrafen, gjelder 12 om avkorting tilsvarende. 0 Endret ved forskrifter 1 juli 2002 nr. 777 (tidligere 7), 18 mars 2005 nr. 243 (i kraft 1 april 2005). 28

29 9. Søknad og utbetaling Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Søknadsfristene er 20. august og 20. januar. Foretak som søker produksjonstilskudd må oppgi organisasjonsnummer. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. 0 Endret ved forskrifter 1 juli 2002 nr. 777 (tidligere 8), 27 juni 2005 nr. 722 (i kraft straks og gjelder for behandling av søknader om produksjonstilskudd i jordbruket fra og med 1 juli 2005). 10. Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om produksjonstilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 1 til fylkesmannen. Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Statens landbruksforvaltning kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. 0 Endret ved forskrift 1 juli 2002 nr. 777 (tidligere 9). 1. Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. 11. Opplysningsplikt og kontroll Foretak som ytes produksjonstilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av produksjonstilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer foretakets produksjonstilskudd. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer som foretaket disponerer. 0 Endret ved forskrift 1 juli 2002 nr. 777 (tidligere 10). 12. Avkorting ved regelverksbrudd Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. 0 Endret ved forskrift 1 juli 2002 nr. 777 (tidligere 11). 13. Avkorting ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av produksjonstilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. 0 Endret ved forskrift 1 juli 2002 nr. 777 (tidligere 12). 14. Beregning og innkreving av avkortingsbeløp mv. Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 12 og 13, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere produksjonstilskuddsutbetalinger til foretaket. 0 Endret ved forskrifter 1 juli 2002 nr. 777 (tidligere 13), 18 mars 2005 nr. 243 (i kraft 1 april 2005), 27 juni 2005 nr. 722 (i kraft straks og gjelder for behandling av søknader om produksjonstilskudd i jordbruket fra og med 1 juli 2005). 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Samtidig oppheves følgende forskrifter: - generell forskrift av 1. juli 1999 nr. 782 om produksjonstilskudd i jordbruket, - forskrift av 1. juli 1999 nr. 784 om tilskudd til husdyr, - forskrift av 1. juli 1999 nr. 785 om areal- og kulturlandskapstilskudd, 29

30 - forskrift av 1. juli 1999 nr. 786 om tilskudd til dyrking av fôr i fjellet, - forskrift av 1. juli 1999 nr. 787 om driftsvansketilskudd for brattlendte bruk, - forskrift av 1. juli 1999 nr. 788 om tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon, - forskrift av 1. juli 1999 nr. 789 om tilskudd til dyr på utmarksbeite, - forskrift av 15. november 1999 nr om tilskudd til bevaringsverdige storferaser, - forskrift av 27. november 2000 nr om tilskudd til økologisk landbruk, - forskrift av 2. juli 2001 nr. 980 om driftstilskudd til melkeproduksjon. - forskrift av 2. juli 1999 nr. 793 om tilskudd til endret jordarbeiding m.m. 0 Endret ved forskrift 1 juli 2002 nr. 777 (tidligere 14). Forskrift om miljøplan Fastsatt av Landbruksdepartementet 15. januar 2003 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Endret 4 juni 2004 nr Formål Miljøplan skal bidra til mer miljøvennlig jordbruksproduksjon og til at positive miljøeffekter av jordbruksdrift kan holdes ved like eller økes. Planen skal også medvirke til økt verdiskaping med utgangspunkt i jordbrukets positive miljøeffekter, samt synliggjøre miljøinnsatsen i jordbruket. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle foretak som mottar produksjonstilskudd. 1 1 Jf. forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. 3. Miljøplan Med miljøplan menes et system i to trinn for registrering, planlegging og dokumentasjon av tiltak som gjelder miljømessige forhold knyttet til jordbruksdrift. 4. Vilkår Miljøplan trinn 1 skal inneholde: 1. Kart over jordbruksarealene foretaket til enhver tid disponerer, samt andre arealer som foretaket disponerer eller som er av betydning for eller som er påvirket av jordbruksdriften. Kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med risiko for tap av jord og næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning, skal være kartfestet og beskrevet. 2. Gjødslingsplan og sprøytejournal for de foretak som er underlagt krav om dette i særforskrifter. 3. Sjekkliste fastsatt av Statens landbruksforvaltning som dokumenterer miljømessige forhold knyttet til jordbruksdriften. Skjemaet skal være utfylt i samsvar med de faktiske forhold som gjelder denne driften. 4. Plan med frist for gjennomføring av nødvendige tiltak dersom det er avdekket manglende ivaretakelse av miljøhensyn ved utfylling av sjekkliste. 5. Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. Miljøplan trinn 1 med kart, gjødslingsplan, sprøytejournal, og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak skal foreligge oppdatert til enhver tid. Sjekkliste og tiltaksplan skal foreligge innen 15. november hvert år. Miljøplan trinn 2 er knyttet til særskilte miljøformål i jordbruket, og skal inneholde: 1. Målsetting for foretakets miljøinnsats. 2. Planer for tiltak som skal fremme særskilte miljøformål. 3. Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. Dokumentasjon knyttet til miljøplanen skal oppbevares på foretaket og være tilgjengelig i 10 år etter planårets slutt. 0 Endret ved forskrift 4 juni 2004 nr Kontroll Statens landbruksforvaltning, fylkesmannen og kommunen kan kontrollere at foretakets miljøplan tilfredsstiller de krav som denne forskriften setter. Foretaket plikter å gi nødvendige opplysninger og godta nødvendige kontrolltiltak som blir satt i verk. 30

31 6. Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak etter denne forskriften fattes av kommunen og kan påklages til fylkesmannen etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Statens landbruksforvaltning kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Forskrift om tilskott til avløysing Fastsett av Landbruksdepartementet 23. november 1998 i medhald av jordbruksoppgjeret og med heimel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18 og etter samråd med Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag. Endra 15 nov 1999 nr. 1250, 30 juni 2000 nr. 707, 18 juli 2000 nr. 786, 21 nov 2000 nr. 1190, 21 nov 2001 nr. 1369, 28 juni 2002 nr. 759, 22 nov 2002 nr. 1331, 5 nov 2003 nr. 1562, 18 juni 2004 nr. 911, 10 nov 2004 nr Kap. I. Generelle regler 1. Formål a) For tilskott til avløysing ved ferie og fritid: Formålet med ordninga er å bidra til å fremje avløysing i jordbruket. b) For tilskott til avløysing ved sjukdom mv.: Formålet med ordninga er å bidra til å finansiere leige av avløysarar i jordbruket i føretak med husdyrproduksjon, eller heilårs veksthusproduksjon når ein som har næringsinntekt frå føretaket som følgje av sjukdom mv. ikkje kan delta i arbeidet i føretaket. I onnetida skal ordninga også bidra til å finansiere avløysing i føretak med planteproduksjon eller honningproduksjon når ein som har næringsinntekt frå føretaket som følgje av sjukdom mv. ikkje kan delta i arbeidet i føretaket. 0 Endra ved forskrift 10 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005). 2. Definisjonar I denne forskrifta forstår ein med: 1) Avløysarlag; ein organisasjon som har som formål å kartleggje, organisere og administrere avløysing innafor eit område der det ligg til rette for slikt samarbeid, og som er ope for medlemskap for alle føretak i området som har rett til avløysartilskott. 2) Avløysarring; to eller fleire føretak som har gått saman om å tilsetje felles avløysar. Ringen må ha styre og vedtekter som er godkjende av kommunen. Fellesbeite for mjølkeproduksjon som er organisert på same måte, kan reknast som avløysarring i beitesesongen. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002), 10 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005), 8 nov 2005 (i kraft 1 jan 2006). 3. Generelle vilkår for tilskott Tilskott etter denne forskrifta kan gjevast til avløysing i føretak som har rett til produksjonstilskott etter forskrift om produksjonstilskott i jordbruket 3 og 4. tilskott kan også gjevast til føretak med pelsdyr- eller bihald og som driv vanleg jordbruksproduksjon på ein eller fleire landbrukseigedomar, dersom verksemda er registrert i Einingsregisteret og a) er registrert som meirverdiavgiftspliktig etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om meirverdiavgift 28 og kan levere årsoppgåve som landbruksføretak etter same lov 31, eller b) har hatt ein samla omsetnad og uttak av avgiftspliktige varer og tenester på til saman minimum kr i løpet av dei siste 12 månader før den registreringsdato som er fastsett i eller i medhald av jordbruksoppgjeret for søknad om produksjonstilskott. Føretak med bihald kan likevel berre gjevast tilskott til avløysing ved sjukdom. Det kan ikkje gjevast tilskott til skolar og andre offentlege og private institusjonar. 0 Endra ved forskrifter 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002), 22 nov 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 10 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005). 31

32 4. Krav til arbeidstilhøve og avløysar Avløysinga må ordnast som eit arbeidsgjevar- og arbeidstakartilhøve. Føretaket kan overlate arbeidsgjevaransvaret til eit avløysarlag, ein avløysarring eller kommunen. Avløysar må vere minst 16 år. Avløysar kan ikkje vere: 1) ein som har næringsinntekt frå føretaket, 2) ektemake/sambuar til ein som har næringsinntekt frå føretaket. 0 Endra ved forskrifter 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002), 22 nov 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 10 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005). 5. Utgifter som kan bli refundert Tilskott til avløysing kan berre gjevast til dekning av faktiske utgifter til løn, feriepengar, arbeidsgjevaravgift og avgiftspliktig kjøregodtgjersle til avløysar, forutsatt at utgifter er innberetta til kommunekasseraren. Rapportering av lønsutgifter skal vere foreteke innafor Skattedirektoratet si frist for innlevering av lønns- og trekkoppgåve. Det kan òg refunderast utgifter til landbruksvikar og utgifter til kjøp av avløysartenester frå eit avløysarlag eller ein avløysarring. Fylkesmannen kan i særskilde tilfelle gi dispensasjon ved for sein innrapportering. For tilskott til avløysing ved ferie og fritid er det særskilde reglar for andre føretak enn enkeltpersonføretak. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 21 nov 2000 nr (i kraft 1 jan 2001), 21 nov 2001 nr (i kraft 1 jan 2002), 22 nov 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 10 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005), 8 nov 2005 (i kraft 1 jan 2006). Kap. II. Tilskott til avløysing ved ferie og fritid 6. (Oppheva ved forskrift 28 juni 2002 nr. 759, i kraft 1 juli 2002). 7. Grunnlaget for fastsetjing av tilskott Husdyrslag og vekstgrupper som dannar grunnlag for avløysartilskott, maksimalt tilskottsbeløp pr. føretak, nedre grense for krav til tilskott samt satsane blir fastsett i jordbruksoppgjeret. Grunnlaget for fastsetjing av maksimalt tilskott er dyretalet på driftseininga pr. 1. januar i avløysaråret. For slaktegrisar, livdyrgris (levande vekt over 50 kg), gjæser, kalkunar, ender, livkyllingar og slaktekyllingar blir tal slakta dyr og/eller tal selde livdyr i føregåande år lagt til grunn for fastsetjing av maksimalt tilskott pr. driftseining. Det kan også gjevast tilskott for livkalkun definert som kalkun hos oppalar tenkt for sal, og der kalkunen kan vere inntil 28 veker gamal. Blir husdyrbruket driven av ulike føretak i løpet av avløysaråret, blir tilskottet fordelt mellom føretaka etter den månaden skiftet skjer. Føretaket må sjølv melde frå om skiftet til kommunen. Maksimalt tilskott blir gjort gjeldande som grunnlag for tilskott frå og med månaden etter det er fastsett og ut året. Føretak som går inn i samdrift i mjølkeproduksjon i løpet av året, får behalde tilskottet som vart fastsett med grunnlag i søknad pr. 1. januar ut året. Føretak som går ut av slik samdrift i løpet av året, får fastsett nytt avløysartilskott etter søknad pr. 1. januar året etter. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 21 nov 2001 nr (i kraft 1 jan 2002), 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002), 22 nov 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 10 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005), 8 nov 2005 (i kraft 1 jan 2006). 8. Tilskott til andre føretak enn enkeltpersonføretak Kravet om at avløysinga må ordnast som eit arbeidsgjevar- og arbeidstakartilhøve jf. 5 samt krav om dokumentasjon av utgifter, gjeld ikkje for andre føretak enn enkeltpersonføretak. Føretak som eiges heilt eller delvis av deltakar i samdrift i mjølkeproduksjon, kan utan omsyn til det som elles følgjer av denne forskrift, gjevast tilskott til avløysing ved ferie og fritid for andre dyreslag enn dei samdrifta disponerer, dersom desse dyra ikkje inngår i driftsfellesskap med samdriftas verksemd. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 9 (i kraft 1 jan 2002), 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002), 22 nov 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 10 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005), 8 nov 2005 (i kraft 1 jan 2006). 9. Søknadsfrist Frist for søknad er 20. januar året etter at avløysinga har skjedd. 0 Endra ved forskrifter 21 nov 2000 nr (i kraft 1 jan 2001), 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 10 (i kraft 1 jan 2002), 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002), 10 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005), 8 nov 2005 (i kraft 1 jan 2006). 32

33 10. Dokumentasjon av utgifter Ved bruk av avløysar tilsett i avløysarlag skal avløysarlaget sende inn oppgåve for kjøp av tenester. Ved bruk av kommunal avløysar må det leggjast ved kvittering for betalt avløysing. Føretaket plikter å gi nødvendig dokumentasjon av utgifter ved kontroll. Statens landbruksforvaltning fastset nærare retningsliner for dette. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 30 juni 2000 nr. 707 (i kraft 1 juli 2000), 21 nov 2000 nr (i kraft 1 jan 2001), 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 11 (i kraft 1 jan 2002), 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002), 10 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005). Kap. III. Tilskott til avløysing ved sjukdom m.v. 11. (Oppheva med forskrift 28 juni 2002 nr. 759, i kraft 1 juli 2002). 12. Definisjonar I denne ordninga forstår ein med: 1) Sjukdom mv.; sjukdom, svangerskap/fødsel, dødsfall, når foreldre må følgje barn under 12 år eller funksjonshemma barn under 16 år til sjukehus, og når foreldre er heime med barn under 16 år som har ein kronisk sjukdom. 2) Onnetid; perioden 15. april 1. oktober. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 18 juli 2000 nr. 786 (i kraft 1 juli 2000), 21 nov 2000 nr (i kraft 1 jan 2001), 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 13 (i kraft 1 jan 2002), 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002), 18 juni 2004 nr. 911 (i kraft 1 juli 2004). 13. Årsak til å få tilskott m.m. Det kan ytast tilskott til føretak for leige av avløysar ved: 1) Sjukdom: Retten til tilskott opphører når den som treng avløysing har vore sjukemeldt i til saman 365 dagar i dei siste tre åra. Vedkommande får igjen rett til tilskott når han har vore heilt arbeidsfør i 26 veker. Fylkesmannen kan gjere unntak frå krava i særlege tilfelle. 2) Svangerskap/fødsel: Retten gjeld i inntil 43 veker (301 dagar) ved 100%, eller 53 veker (371 dagar) ved 80% tilskot. Den som treng avløysing må på førehand avtale kva for alternativ som vert ønska. Dei to alternativa kan ikkje kombinerast. I tillegg gjeld retten når ei som er gravid treng avløysing i perioden ho mottek svangerskapspengar. Ein slik periode går ikkje inn i fødselspermisjonstida på 43 eller 53 veker. Det blir kravd at den som søkjer om tilskott må ha vore i arbeid på føretaket i minst 6 av dei 10 siste månadene før fødselen. Fylkesmannen kan gjere unntak frå dette kravet i særlege tilfelle. Retten til tilskott er knytta til søkjaren i det tidsrom han eller ho tek imot fødselspengar etter folketrygdlova. Avløysinga ved 100%-regelen skal skje i samanheng innafor eit tidsrom på 12 veker før fødsel og 40 veker etter, men til saman ikkje meir enn 43 veker. Ved 80%-regelen innafor eit tidsrom på 12 veker før fødsel og 50 veker etter, men til saman ikkje meir enn 53 veker. I begge høve må 3 veker takast før fødselen. Inntil 12 veker før fødselen og dei første 6 vekene etter fødselen er sett av til mora. 5 veker av resten av fødselspermisjonen er sett av til faren. Dersom barnet døyr eller foreldra ikkje har omsorg for barnet, kan mora få tilskott for tidsrommet frå fødselspermisjonen er begynt og inntil 6 veker etter fødselen. Faren kan få tilskott i inntil 14 dagar i samband med fødsel, dersom han bur saman med mor og barn, og ingen av foreldra elles nyttar ordninga. Avløysinga skal skje i samanheng innafor tidsrommet frå to veker før fødselen til tre veker etter at mora er komen heim frå fødestue/sjukehus. 3) Adopsjon av barn under 15 år: Då gjeld same regel som ved fødsel. Barnet kan ikkje vere stebarn. 4) Følgje av sjukt barn: Følgje av sjukt barn under 12 år eller funksjonshemma barn under 16 år til behandling på sjukehus, institusjon eller spesialist inntil 20 dagar pr. år for kvar av foreldra. Einslege foreldre kan få inntil 40 dagar pr. år. Fylkesmannen kan i særlege tilfelle forlengje perioden. Foreldre med barn under 16 år som har ein kronisk sjukdom, kan kvar få tilskott for inntil 20 dagar pr. år (40 dagar for einslege) når barnet er sjukt. 5) Dødsfall: 33

34 Ved dødsfall kan attlevande ektemake/sambuar, barn eller foreldre gjevast tilskott i inntil 8 veker etter dødsfallet. Sjukepengar skal ikkje trekkjast i dette høvet. Fylkesmannen kan i særlege høve forlenge perioden det ytast tilskott. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 21 nov 2000 nr (i kraft 1 jan 2001), 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 14 (i kraft 1 jan 2002), 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002), 22 nov 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 5 nov 2003 nr (i kraft 1 jan 2004), 18 juni 2004 nr. 911 (i kraft 1 juli 2004), 10 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005), 8 nov 2005 ( i kraft 1 jan 2006). 14. Vilkår for avløysartilskott ved sjukdom Den som treng avløysing må: a) ha ein næringsinntekt frå jordbruk/gartneri mv. på minimum ein 1/2 G. Statens landbruksforvaltning fastsett nærare reglar for dette, b) vere sjukmeldt mv. utover den delen det vert motteke stønad for dersom han/ho tek i mot ytingar under medisinsk rehabilitering 1 eller ytingar under yrkesretta attføring 2 og/eller tek i mot uførepensjon, 3 c) ta i mot mindre enn 75% attføring/rehabilitering og/eller uførepensjon, d) ikkje ha fylt 70 år. Fylkesmannen kan etter særskilt vurdering la nyetablerte og andre som av spesielle grunner ikkje tilfredsstiller krava til næringsinntekt, få rett til tilskott ved avløysing. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 18 juli 2000 nr. 786 (i kraft 1 juli 2000), 21 nov 2000 nr (i kraft 1 jan 2001), 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 15 (i kraft 1 jan 2002), 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002), 22 nov 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 5 nov 2003 nr (i kraft 1 jan 2004). 1 Jf. lov om folketrygd kap Jf. lov om folketrygd kap Jf. lov om folketrygd kap Utrekning av tilskottet Tilskottet blir fastsett på grunnlag av; 1) maksimalt tilskott etter kap. 2 om tilskott til avløysing ved ferie og fritid 2) oppvarma veksthusareal pr. 1. mars 3) maksimalt beløp utrekna på grunnlag av satser pr. dekar og areal på søknad om produksjonstilskott pr. 31. juli føregåande år 4) maksimalt beløp utrekna på grunnlag av satser pr. bikube og tal bikubar pr. 1. april Heile søknadsperioden er grunnlag for utrekning av maksimalt tilskott. Satsane blir fastsett i jordbruksoppgjeret. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 16 (i kraft 1 jan 2002), 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002). 16. Reduksjon av tilskottet Ved delvis sjukmelding skal maksimal dagsats for ordninga og føretaket sin maksimale dagsats reduserast etter sjukemeldingsgraden. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 17 (i kraft 1 jan 2002), 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002), 10 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005). 17. Trekk i tilskottet For den perioden ein søkjar tilskott, skal følgjande trekkjast frå: 1) ytingar frå folketrygden ved sjukdom mv. som den som treng avløysing kan få (medrekna frivillig tilleggspensjon) 2) pensjon 3) attførings-/rehabiliteringspengar/uførepensjon 4) tapt arbeidsforteneste som den som treng avløysing får refundert 5) løn. Trekk skal gjerast når summen av tilskott og sjuke-/fødselspengar mv. minst svarer til maksimal dagsats i ordninga. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 21 nov 2000 nr (i kraft 1 jan 2001), 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 18 (i kraft 1 jan 2002), 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002), 22 nov 2002 nr (i kraft 1 jan 2003). 34

35 18. Søknadsfrist Søknaden må vere sendt inn seinast 3 månader etter siste dag i søknadsperioden som gir rett til tilskott. Fylkesmannen kan gjere unntak frå søknadsfristen i særlege tilfelle. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 19 (i kraft 1 jan 2002). 19. Dokumentasjon Til søknaden må det leggjast ved kvittering(ar) for betalt arbeidsgjevaravgift, betalt skattetrekk eller frikort, betalte feriepengar og bekrefta ligning. Ved bruk av avløysar tilsett i avløysarlag må det leggjast ved dokumentasjon frå avløysarlaget over utført avløysing. Ved bruk av kommunal avløysar må det leggjast ved kvittering for betalt avløysing. Til søknaden må det også leggjast ved sjukemelding ved sjukdomsavløysing eller liknande dokumentasjon i andre tilfelle. Ved bruk av landbruksvikar krev ein ikkje sjukemelding dei tre første dagane av sjukeperioden. 0 Endra ved forskrifter 21 nov 2000 nr (i kraft 1 jan 2001), 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 20 (i kraft 1 jan 2002). Kap. IV. Avsluttande regler 20. Saksbehandlings- og sanksjonsreglar Reglane i 9 14 i forskrift om produksjonstilskott i jordbruket gjeld så langt dei passar. Tilskottet kan etter brukar sin oppmoding utbetalast gjennom avløysarlag og avløysarringar. 0 Endra ved forskrifter 15 nov 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 21 nov 2000 nr (i kraft 1 jan 2001), 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 21 (i kraft 1 jan 2002), 28 juni 2002 nr. 759 (i kraft 1 juli 2002). 21. Kva tid forskrifta tek til å gjelde Forskrifta gjeld frå 1. januar Frå same tid blir forskrift av 21. november 1997 nr om tilskott til avløysing ved ferie og fritid og forskrift av 21. november 1997 nr om tilskott til avløysing ved sjukdom m.v. oppheva. 0 Endra ved forskrift 21 nov 2001 nr. 1369, tidlegare 22 (i kraft 1 jan 2002). Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere Fastsatt av Landbruksdepartementet 3. februar 1999 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18 og med hjemmel i Stortingets vedtak av 18. juni 1998 om jordbruksoppgjøret. Endret 30 juni 2000 nr. 707, 21 nov 2000 nr. 1185, 1 feb 2001 nr. 99, 25 aug 1999 nr. 1631, 21 nov 2001 nr. 1368, 28 juni 2002 nr. 736, 26 juni 2003 nr. 789, 5 nov 2003 nr. 1561, 8 nov Formål Tidligpensjon etter denne forskriften skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket for de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jordbruk/gartneri og skogbruk. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder ved eiendomsoverdragelser som er kontraktfestet 31. desember 1998 eller senere, og ved forpaktningsavtaler 1 som er sagt opp denne dato eller senere. Fylkesmannen kan etter en særskilt vurdering innvilge søknader om tidligpensjon ved eiendomsoverdragelser som er kontraktfestet 1. mai 1998 eller senere, og ved forpaktningsavtaler som er sagt opp denne dato eller senere. 0 Endret ved forskrifter 25 aug 1999 nr. 1631, 28 juni 2002 nr. 736 (i kraft 1 juli 2002). 1 Jf. lov av 25. juni 1965 nr. 1 om forpaktning. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med; 1) bruker; enhver som eier landbrukseiendom eller deltar i driften av slik eiendom med egen innsats eller ved utleie 2) samboere; parter som har levd uavbrutt sammen i et ekteskapslignende forhold de siste 5 årene før overdragelsestidspunktet 35

36 3) referanseperiode; fem sammenhengende år der siste år er 2 år tilbake i tid i forhold til søknadsåret 4) referanseinntekt; summen av inntektene nevnt i bokstavene a d i referanseperioden dividert på 5; a) næringsinntekt fra jordbruk/gartneri b) næringsinntekt fra skogbruk c) utbetalte sykepenger som er opptjent av virksomhet som nevnt i bokstavene a og b d) lønn som er betalt fra bruker til samboer for dennes arbeid på landbrukseiendommen. 5) annen inntekt; summen av inntektene nevnt i bokstavene a e i referanseperioden dividert på 5; a) lønnsinntekt b) næringsinntekt fra fiske og fangst og annen næring som ikke omfattes av 7 andre ledd bokstav a c) utbetalte sykepenger opptjent gjennom inntekt som nevnt i bokstavene a og b d) utbetalte dagpenger e) utbetalt uførepensjon, foreløpig uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger som ikke omfattes av 7 andre ledd bokstav c. 6) samlet inntekt; summen av referanseinntekt og annen inntekt 7) fribeløp; øvre grense for inntekt i tillegg til utbetalt tidligpensjon som ikke gir avkorting av tidligpensjonen 8) enbrukerpensjon; tidligpensjon som ytes bruker 9) tobrukerpensjon; tidligpensjon som ytes bruker og dennes ektefelle/samboer. 0 Endret ved forskrifter 25 aug 1999 nr. 1631, 28 juni 2002 nr. 736 (i kraft 1 juli 2002), 26 juni 2003 nr. 789 (i kraft 1 juli 2003), 5 nov 2003 nr (i kraft 1 jan 2004). 4. Overdragelse For å være berettiget tidligpensjon kan bruker og/eller dennes ektefelle/samboer ikke lenger eie landbrukseiendom, drive eller ha næringsinntekt fra jordbruk/gartneri eller skogbruk. Den som mottar tidligpensjon kan heller ikke være innehaver av eller ha næringsinteresser i foretak som driver slik virksomhet. Ved avhending må hjemmelen til eiendommen være tinglyst på ny eier. Dersom salget er konsesjonspliktig i henhold til konsesjonsloven av 31. mai 1974 nr. 19 og kjøper etter kjøpekontrakt har tatt risiko for konsesjon, er det tilstrekkelig at kopi av tinglyst kjøpekontrakt foreligger på søketidspunktet. Ved forpaktning 1 skal forpaktningsavtalen være skriftlig oppsagt. Bruker og/eller ektefelle/samboer kan ikke lenger eie eller forpakte landbrukseiendom eller drive jordbruk/ gartneri eller skogbruk, eller ha næringsinntekt fra slik virksomhet. Den som mottar tidligpensjon kan ikke være deltaker eller aksjonær i et selskap som driver jordbruk/gartneri eller skogbruk. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra første ledd når: a) bruker og dennes ektefelle/samboer eier hver sin landbrukseiendom og disse drives som selvstendige enheter. Det kan ytes tidligpensjon til den som overdrar landbrukseiendom, uten krav om at den andre parten må overdra sin landbrukseiendom. Det kan ytes enbrukerpensjon til både bruker og dennes ektefelle/samboer som følge av hver sin eiendomsoverdragelse. b) bruker eller ektefelle/samboer er eier eller medeier av en landbrukseiendom som har karakter av fritidseiendom, som ikke har vært i drift i referanseperioden og som etter Fylkesmannens vurdering ikke vil komme i drift. Det kan ytes tidligpensjon selv om slik landbrukseiendom ikke overdras. 0 Endret ved forskrifter 25 aug 1999 nr. 1631, 21 nov 2000 nr (i kraft 1 jan 2001), 28 juni 2002 nr. 736 (i kraft 1 juli 2002), 5 nov 2003 nr (i kraft 1 jan 2004). 1 Jf. lov av 25. juni 1965 nr. 1 om forpaktning. 5. Varighet i næringen For å utløse tidligpensjon må bruker på overdragelses- eller oppsigelsestidspunktet enten a) ha drevet jordbruk/gartneri selv i minst 15 år, eller b) ha leiet ut til landbruksdrift i perioden slik at den samlede perioden for egen drift eller utleie utgjør minst 15 år. For å utløse tobrukerpensjon må i tillegg ektefelle/samboer ved overdragelses- eller oppsigelsestidspunktet ha bodd og arbeidet på landbrukseiendommen de siste 5 år. I tidligpensjonsperioden kan man ikke tilkjennes overgang fra enbruker- til tobrukerpensjon eller omvendt. 0 Endret ved forskrifter 25 aug 1999 nr. 1631, 28 juni 2002 nr. 736 (i kraft 1 juli 2002). 6. Aldersgrenser For å ha krav på enbrukerpensjon må bruker ha fylt 62 år. For å ha krav på tobrukerpensjon må i tillegg ektefelle/samboer ha fylt 57 år. 36

37 Retten til tidligpensjon bortfaller for bruker og ektefelle/samboer ved utgangen av den måned bruker fyller 67 år. Dersom ektefelle/samboer er eldre enn brukeren, går ektefelle/samboer ut av ordningen ved utgangen av den måned denne fyller 67 år, mens brukeren fortsetter med sin tobrukerdel fram til fylte 67 år. Dersom bruker går ut av ordningen før fylte 67 år, kan ektefelle/samboer fortsette med sin tobrukerdel inntil utgangen av den måned bruker fyller 67 år. 0 Endret ved forskrift 25 aug 1999 nr (i kraft 1 jan 2000). 7. Referanseinntekten Brukers og ektefelles/samboers samlede referanseinntekt må minst være kroner. Gjennomsnittlig næringsinntekt i referanseperioden fra jordbruk/gartneri må utgjøre minst 25 prosent av samlet referanseinntekt. Fylkesmannen kan etter en særskilt vurdering; a) la næringsinntekt fra fiske, fangst og annen næring som drives som tilleggsnæring til jordbruk inngå i referanseinntekten b) fravike kravet i første ledd første punktum for søkere som har hatt et lavere inntektsnivå c) innrømme enbrukerpensjon som ikke er lavere enn kroner eller tobrukerpensjon som ikke er lavere enn kroner til søkere som ikke oppfyller kravet i første ledd første punktum på grunn av rehabilitering, attføring eller hel eller delvis uførhet. 1 0 Endret ved forskrift 28 juni 2002 nr. 736 (i kraft 1 juli 2002). 1 Sml. 11 første ledd. 8. Inntektskrav for å utløse enbrukerpensjon Brukers referanseinntekt må utgjøre minst 67 prosent av brukers samlede inntekt, eller brukers og ektefelles/samboers samlede referanseinntekt må utgjøre minst 50 prosent av deres samlede inntekt. 9. Tilleggskrav for å utløse tobrukerpensjon Ektefelle/samboer må ha mindre enn kroner i annen inntekt og brukers og ektefelles/samboers samlede referanseinntekt må utgjøre minst 50 prosent av deres samlede inntekt. 10. Deling av tobrukerpensjon Tobrukerpensjon deles likt mellom bruker og ektefelle/samboer. Samme fordeling opprettholdes ved skilsmisse/samlivsbrudd. Dersom bruker eller ektefelle/samboer som mottar tobrukerpensjon dør i tidligpensjonsperioden, går gjenlevende part over på enbrukerpensjon. Tidligpensjonen opphører for bruker og ektefelle/samboer ved utgangen av den måned bruker fyller eller ville fylt 67 år. 0 Endret ved forskrift 25 aug 1999 nr (i kraft 1 jan 2000). 11. Samordning og avkorting Det ytes ikke tidligpensjon etter denne forskrift for tidsrom det ytes avtalefestet pensjon eller uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller etterlattepensjon fra folketrygden. Utbetaling av tidligpensjon skal ikke overstige brukers og eventuelt ektefelles/samboers samlede referanseinntekt. Bruker og ektefelle/samboer kan hver for seg ha inntekt som nevnt i 3 nr. 5 bokstav a c i tillegg til tidligpensjonen. Dersom inntekten overstiger fastsatt fribeløp avkortes pensjonen med 50 prosent av inntekt utover dette fribeløpet. Næringsinntekt fra jordbruk/gartneri eller skogbruk opptjent før landbrukseiendommen ble overdratt belastes ikke fribeløpet. Fribeløpets størrelse blir fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. 0 Endret ved forskrifter 1 feb 2001 nr. 99, 28 juni 2002 nr. 736 (i kraft 1 juli 2002), 26 juni 2003 nr. 789 (i kraft 1 juli 2003). 12. Innsending og behandling av søknader Søknaden skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning og sendes til kommunen. Kommunen kontrollerer at søknaden er rett utfylt, at all nødvendig dokumentasjon følger vedlagt og gir om nødvendig uttalelse i saken. Kommunen sender søknaden med vedlegg til fylkesmannen som avgjør søknaden. 0 Endret ved forskrifter 30 juni 2000 nr. 707 (i kraft 1 juli 2000), 21 nov 2000 nr (i kraft 1 jan 2001), 28 juni 2002 nr. 736 (i kraft 1 juli 2002). 37

38 13. Beregning og utbetaling av tidligpensjon Tidligpensjon beregnes fra og med den måned kravene i ordningen er oppfylt og søknaden med all nødvendig dokumentasjon har kommet kommunen i hende. Tidligpensjon utbetales kvartalsvis. Dersom ektefellen/samboeren i en tobrukerpensjon er yngre enn brukeren, kan ektefellen/samboeren velge om totalsummen av tidligpensjon skal utbetales fram til brukeren fyller 67 år, eller om den skal utbetales fram til ektefellen/samboeren fyller 67 år. Ved bruk av direkte utbetalingskort kan det kreves gebyr. Det er ikke anledning til å overdra krav på tidligpensjon til eie eller pant. Beregnet beløp mindre enn 500 kroner pr. kvartal blir ikke utbetalt. Satser for enbruker- og tobrukerpensjon blir fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. 0 Endret ved forskrifter 28 juni 2002 nr. 736 (i kraft 1 juli 2002), 26 juni 2003 nr. 789 (i kraft 1 juli 2003), 8 nov 2005 (i kraft 1 jan 2006). 14. Forhåndstilsagn Bruker og ektefelle/samboer kan kreve å få et foreløpig tilsagn på om de er berettiget til tidligpensjon. Forhåndstilsagnet er gyldig i 6 måneder fra det er kommet frem til søker. 15. (Opphevet ved forskrift 28 juni 2002 nr. 736, i kraft 1 juli 2002). 16. Kontroll Kommunen eller den Statens landbruksforvaltning gir myndighet skal føre kontroll med at utbetaling av tidligpensjon er i samsvar med denne forskriften. Søker er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger og dokumentasjon og til å godta de kontrolltiltak som iverksettes. 0 Endret ved forskrift 30 juni 2000 nr. 707 (i kraft 1 juli 2000). 17. Etterbetaling og tilbakebetaling ved feilutbetalinger Den som mottar tidligpensjon plikter å underrette kommunen om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til tidligpensjon eller for størrelsen på ytelsen. Dersom en bruker/ektefelle/samboer har mottatt tidligpensjon i strid med aktsom god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt, eventuelt motregnes i fremtidige utbetalinger. Tidligpensjon kan også kreves tilbakebetalt, eventuelt motregnes i fremtidige utbetalinger, når bruker/ektefelle/samboer eller noen som har handlet på dennes vegne, i strid med aktsom god tro har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra forvaltningens side, og mottakeren burde ha forstått dette. 0 Endret ved forskrift 28 juni 2002 nr. 736 (i kraft 1 juli 2002). 18. Klage Vedtak som er truffet i medhold av forskriften kan påklages etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), kapittel VI. Statens landbruksforvaltning er klageinstans for vedtak truffet av fylkesmannen. 0 Endret ved forskrifter 30 juni 2000 nr. 707 (i kraft 1 juli 2000), 21 nov 2001 nr. 1368, tidligere 19 (i kraft 1 jan 2002). 19. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Endret ved forskrift 21 nov 2001 nr. 1368, tidligere 20 (i kraft 1 jan 2002). 38

39 GODKJENTE OMSETNINGSLEDD 2005 Foretak som søker om tilskudd for grønt- og potetproduksjon må ha levert til følgende omsetningsledd: = godkjent for grøntproduksjon/ * = godkjent for potetproduksjon/ ** = godkjent for grønt- og potetproduksjon Navn Adresse AGDER BÆR OG GRØNT A/S MØLL, 4519 HOLUM AGDER GROSSISTEN A/S RØEDSTIEN 8, SKARPNES, 4823 NEDENES ALSAKER FRUKT OG GRØNT A/S INDUSTRIVEIEN 2, 5200 OS ASKE JOSTEIN EN GROS 6823 SANDANE ASKIM AND/S FRUKT- OG BÆRPRESSERI BA OSLOVEIEN 93, 1815 ASKIM BALESTRAND FRUKTLAGER P/L 6899 BALESTRAND **BAMA GRUPPEN A/S m/avd. POSTBOKS 123, ØKERN, 0509 OSLO **BAMA INDUSTRI A/S m/avd LIERSTRANDA INDUSTRITERMINAL, 3400 LIER BAMA avd. LUNDTEIGEN DRAMMENSVEIEN 161 DAHLER, 3050 MJØNDALEN **BAMA TELEMARK A/S m/avd. MERDEVEIEN 12 B, 3670 NOTODDEN BERGEN FRUKT ENGROS A/S MIDTUNHAUGEN 17, 5224 NESTTUN *BONDEN GRØNTHANDEL AS 3073 GALLEBERG **BRODERSEN & LARSEN A/S 7510 SKATVAL **BRØDRENE RAASTAD AS POSTBOKS 209 ØKERN, 0510 OSLO BÆRGÅRDEN ØSTRE ENGER BAKKERUDVEIEN 1, 3410 SYLLING BÆRPARTNER AS ØKERN TORGHALL 4, 0580 OSLO **COOP NORGE, AVD. FRUKT OG GRØNT POSTBOKS 21, HAUGENSTUA, 0915 OSLO CORONA ROTVOLL ALLÈ 1, 7053 RANHEIM EURO FRUKT AS ØKERN TORGHALL 4, 0580 OSLO EURO FRUKT AS, SANDE OG SVELVIK FRUKTLAGER ØKERN TORGHALL 4, 0580 OSLO FINE FOREST FOODS AS GRUE NÆRINGSHAGE, POSTBOKS 133, 2260 KIRKENÆR FINSTAD GÅRD ENGROS AS POSTBOKS 83, 3071 SANDE FJÆRESTRAND ASBJØRN FR. OG GR. A/S POSTBOKS 20, 2027 KJELLER FRECH-PACK AS HUSEBYVEIEN, 3260 TJODALYNG FRESVIK KJØLELAGER A/L 6896 FRESVIK *FRUKTRINGEN AS V/NILSSON & KOKKIM AS, ØKERN TORGVEI 3, 0580 OSLO FÆRGESTAD H. FRUKT-GRØNT A/S VALSRINGEN 23, 1920 SØRUMSAND **GARTNERHALLEN A/L POSTBOKS 111, ØKERN, 0509 OSLO GLOPPEN PRODUSENTLAG BA 6823 SANDANE *GRANE POTET & GRØNT BA 8680 TROFORS **GRO INDUSTRIER AS m/avd NØTTERØVEIEN 1, 3126 TØNSBERG GRØNTCENTRALEN A/S ØKERN TORGHALL 4, 0580 OSLO GUSTAVSEN FINN A/S ØKERN TORGHALL, 0580 OSLO GVARV FRUKTLAGER A/S POSTBOKS 50, 3810 GVARV *HADELANDSPAKKERIET AS 2770 JAREN HAGA JAN FRUKT OG GRØNNSAKER ENGROS LACHMANNSVEIEN 21 B, 0495 OSLO HARDANGER FJORDFRUKT BA 5778 UTNE HARDANGER FRUKT OG BÆR BA 5773 HOVLAND HEFTYE CARL ENGROS A/S GRENSEVEIEN 73, 0663 OSLO HEIR LAGER OG SKRELLERI BA 7600 LEVANGER HELIOS JORDBRUKS- OG NATURPRODUKTER POSTBOKS 222, 3471 SLEMMESTAD HELLUMSAND MARTIN A/S LIERBAKKENE 92, 3425 REISTAD H. I. GIØRTZ SØNNER AS SJUKENESSTRANDA 100, 6037 EIDSNES *HOFF NORSKE POTETINDUSTRIER BA POSTBOKS 110, 2810 GJØVIK HOLE GARD A/S HOLE GARD, 2450 RENA A/L HYGGEN OG OMEGNS PRODUSENTLAG 3442 HYGGEN HØYDAHL ARVID FRYSELAGER 5961 BREKKE *HÅKVIK POTETPAKKERI AS HÅKVIKDALVEIEN, 8520 ANKENESSTRAND P/L INNVIK FRUKTLAGER BA POSTBOKS 13, 6793 INNVIK JENSEN OG SAASTAD FR. OG GR. ENGROS A/S SAASTAD GÅRD, 1570 DILLING JOGRØNT ENGROS A/S JERNBANEVEIEN 2, 1400 SKI JOHANSEN EUGEN A/S ØKERN TORGVEI 3, 0580 OSLO JOHNSEN SVERRE FRUKT OG GRØNT A.S. STRANDVEIEN 75, 7042 TRONDHEIM **KARSTEN SKOVLY A/S BORGESKOGEN, 3160 STOKKE 39

40 KARSTEN SKOVLY STORKJØKKEN A/S KARSTEN SKOVLY STORKJØKKEN ØSTFOLD A/S **KARSTEN SKOVLY POTETPAKKERIER AS m/avd. KAURSTAD PER OTTO *KIMS NORGE AS KNUDSMOEN PER A/S KROHN DANCKERT A/S LANGDALEN ODD FRUKT OG GRØNT AS LERUM KONSERVES A/S LIER FRUKT & GRØNT AS LUND & URBYE A/S LUNDE GÅRD AS LUSTER GRØNT A/S LÆRDAL GRØNT BA *LÅGENDALS PAKKERI AS (t.o.m. 31. desember 2005) **MELING JONAS H. A/S MEUM FRUKT & GRØNT AS MITT - GRØNT BA MÅKESTAD T. L. A/S *AS MAARUD NAMDAL PRODUSENTLAG A/L **NORGESFRUKT A/S m/avd. NORSK GRØNT BA **NØDLAND & GUNDERSEN EFTF. A/S PL NÅ FRUKTLAGER BA OSMUND ESPEDALS HANDELSGARTNERI AS (t.o.m. 31. desember 2005) PEDER JACOBSENS SAFT- OG KONSERVESFABRIKK *POTETLAUGET AL RENNESØY TOMAT OG FRUKTPAKKERI ROGALAND KONSERVES A.S. RØHNE A/S SAFARI ENGROS SERVICENORD ENGROS AS SIRDALSBÆR SKAILAND OVE A/S **SKOVDAHL BRØDRENE AS SOGNABÆR DA SOGNEFRUKT BA SOLLI FRUKT OG GRØNT AS *SOLØR POTET STABBURET A/S *AS STRAND BRÆNDERI SUNCO BÆR OG GRØNT *SUNNDALSPOTET AS SÆTHER INGVAR M. & CO TELEFRUKT AS **TROMSPOTET A/S ULLENSVANG FRUKTLAGER VALLDAL GRØNT AS VANGSNES FRUKTLAGER L/L **VERVIK GERMAN EFTF. AS VIKEN FRUKT BA ØKERN ENGROS A/S ØKERN FRUKT OG GRØNT A/S ØKO-KOMPANIET AS ØSTEBØ BRØDRENE A/S ØSTFOLDFRUKT MYSEN A/S AAKRE OLAV A/S ANDEBUVEIEN 21, 3170 SEM POSTBOKS 2161 HØYDEN, 1521 MOSS ÅRVOLDSKOGEN 60, 1529 MOSS 2630 RINGEBU 2848 SKREIA ØKERN TORGVEI 3, 0580 OSLO ÅRØSETERVEIEN 20, 6422 MOLDE ØKERN TORGHALL 4, 0580 OSLO POSTBOKS 159, 6851 SOGNDAL NØSTEVEIEN 130, 3400 LIER ØKERN TORGVEI 3, 0580 OSLO LUNDE, 4900 TVEDESTRAND 6875 HØYHEIMSVIK MARI-JAKOBVEI 1 A, 6887 LÆRDAL 3283 STEINSHOLT GAUSELVEIEN 100, 4032 STAVANGER FURUSTADVEIEN 101, KJÆR GÅRD, 3232 SANDEFJORD SJØFARTSGATA 11, 7725 STEINKJER FJELLDALEN 5,,5155 BØNES 2114 DISENÅ SKOGMO, 7864 OVERHALLA ØKERN TORG 5, 0580 OSLO TUVERUDVEIEN 29, 3400 LIER LUNDEGEILEN 8, 4323 SANDNES NÅ, 5776 NÅ POSTBOKS 643, 3412 LIERSTRANDA POSTBOKS 86, 6771 NORDFJORDEID c/o OLAF FODSTAD, 2848 SKREIA ØSTHUSVIK, 4150 RENNESØY 5566 HERVIK I RYFYLKE 2332 ÅSVANG POSTBOKS 154, 6901 FLORØ STANGNESTERMINALEN 2 F, 9409 HARSTAD JOSDAL, 4440 TONSTAD POSTBOKS 119, 4401 FLEKKEFJORD POSTBOKS 2062, 1520 MOSS c/o OLA HOPPERSTAD, 6894 VANGSNES SOGNEFJORDVEGEN 130, 6863 LEIKANGER SOLLI, ISEBAKKVEIEN 124, 1719 GREÅKER c/o BRØDRENE RAASTAD, POSTBOKS 209 ØKERN, 0510 OSLO POSTBOKS 1418, 1602 FREDRIKSTAD 2390 MOELV 2847 KOLBU 6612 GRØA 2847 KOLBU 3810 GVARV POSTBOKS 34, 9370 SILSAND 5787 LOFTHUS 6210 VALLDAL 6894 VANGSNES POSTBOKS 121, 4302 SANDNES RINGERIKSVEIEN 109, 3409 LIER ØKERN TORGHALL 4, 0580 OSLO ØKERN TORGHALL 4, 0580 OSLO REVÅVEIEN 14, 3070 SANDE HAUGMANNSVEIEN 26, 0586 OSLO PLATÅVEIEN 26, 1850 MYSEN POSTBOKS 2183, 9268 TROMSØ 40

41 Soner for tilskudd til grønt- og potetproduksjon Sonene samsvarer med soner for areal- og kulturlandskapstilskudd. Landet er delt inn i følgende soner: Sone Område Kommuner 1 Østfold Alle kommuner unntatt Rømskog Akershus Oslo Hedmark Buskerud Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum Vestfold 2 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg 3 Østfold Rømskog Akershus Hedmark Oppland Buskerud Telemark Rogaland Resten av Akershus Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land Kongsberg, Ringerike, Modum Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome Strand, Bjerkreim, Gjesdal 4 Sør-Trøndelag Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik Nord-Trøndelag Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Snåsa 5 Hedmark Resten av Hedmark Oppland Buskerud Telemark Resten av Oppland Resten av Buskerud Resten av Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hele fylket utenom kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Resten av Sør-Trøndelag Resten av Nord-Trøndelag 6 Nordland Troms Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 7 Troms Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Finnmark 41

42 Endringsskjema for kontonummer SLF-056 Merk: Skjemaet er ikke gyldig uten underskrift Sendes kommunen der søknaden om produksjonstilskudd er levert Grunnopplysninger Organisasjonsnummer til foretaket (9 siffer) Fødselsnummer til innehaveren av enkeltpersonforetak Telefonnr. Kommunenr. Gardsnr. Bruksnr. Festenr. Løpenr. Gammelt kontonr. Nytt kontonr. Etternavn til person som forplikter foretaket Fornavn og mellomnavn til person som forplikter foretaket Adresse Postnr. Poststed Opplysningene er fullstendige og korrekte Underskrift Sted Dato Underskrift Merknader: Kommunens påtegning Sted: Dato: Kommunens stempel og underskrift 42