Årsrapport 2009 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF ( )

Transkript

1 Årsrapport 2009 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF ( ) Året 2009 Året 2009 har vært et år med stor aktivitet i MAROFF-programmet. Etter flere år med opptrapping og tildeling av mange nye prosjekter med to tildelingsrunder per år, nådde omsetningen en topp i 2009 med til sammen 64 løpende forskningsprosjekter og ett prosjekt for forskningsinfrastruktur, som disponerte et samlet tilskudd på ca 168 mill. kroner i Til gjengjeld var det bare rom for én tildelingsrunde for start av nye prosjekter. Det ble startet 9 BIP og 3 KMB prosjekter i Blant de avsluttede prosjektene er det tre som viser bredden i programmet, og som blir nærmere omtalt i denne årsrapporten: - Forbedret overvåkning og Beslutningsstøtte for skip i nordlige farvann - Maritime Emission Mitigation - Intelligent transport system i havbruk 2009 har vært det siste året av MAROFFs åtteårige programperiode. Det etterfølges av et nytt maritimt program MAROFF-2 for tiårsperioden Våren 2009 ble det laget en foreløpig programplan for det nye programmet. Programmets mål Hovedmål MAROFF skal bidra til å realisere regjeringens satsing på maritim utvikling (MARUT) for fremme av innovasjon og verdiskaping i de maritime næringer. Gjennomføringen av programmet blir koordinert mot Innovasjon Norges satsing på maritim sektor. Programmet skal bidra til at maritime bedrifter og forskningsmiljøer videreutvikler sine kunnskapsmessige fortrinn og støtter prosjekter som er innrettet mot de forskningsutfordringer som er nødvendige for å realisere MARUT. Målgruppene for MAROFF er rederinæringen, verftsindustrien, tjenestenæringen og utstyrsleverandører til alle typer fartøy og til havbruksanlegg. MAROFF støtter også kompetanseoppbygging i forskningsmiljøer på teknologiske og samfunnsvitenskapelige tema av betydning for den maritime virksomheten i Norge. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009*: 171,9 mill. kroner (178,9 mill. kroner) Forbruk i 2009: 151,3 mill. kroner (129,3 mill. kroner) Programmets finansieringskilder i 2009: Nærings og handelsdepartementet 118,6 mill. kroner, Fiskeridepartementet 2,9 mill. kroner, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond 0,8 mill. kroner, samt overførte udisponerte midler fra 2008.

2 Antall og type prosjekter i 2009 : Type prosjekt Antall Disponibelt budsjett 2009 BIP 45 (55) 98,6 mill. kroner (99,1 mill. kroner) KMB 17 (14) 42,6 mill. kroner (27,9 mill. kroner) Annen (ERA-Net Martec) 2 (0) 1,6 mill. kroner (0) Forprosjekt og arrangementer 18 (18) 2,4 mill. kroner (2,5 mill. kroner) Vitenskapelig utstyr 1 (1) 25,0 mill. kroner (20,0 mill. kroner) Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet har løpt parallelt med en vekstperiode for de maritime næringer, som nå ser ut til å bli etterfulgt av en konsolideringsfase. Omsetningen fra de norske maritime næringene er mer enn fordoblet i programperioden, og det har vært en sterk dreining mot offshore shipping og skipsbygging i programperioden. Veksten har vært eksportdrevet og preget av spesialisering mot høyteknologiske produkter i Norge og enklere produksjon på komponentnivå i utlandet. MAROFF har bidradd til denne veksten gjennom støtte til de forskjellige innovasjonsområdene som har vært prioritert i programmets ulike faser. Siden Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de marine næringer Stø kurs kom i 2007, har de tre satsingsområdene miljøvennlig skipsfart, avansert logistikk og transport og krevende miljøvennlige maritime operasjoner, vært lagt til grunn for utlysningen av forskningsmidler fra MAROFF. Innenfor miljøvennlig skipsfart er det utført prosjekter for at norske skip skal overholde internasjonale avtaler om NOx, SOx, utslipp fra eksos til luft og hindre spredning av uønskede organismer fra ballastvann og gift fra bunnstoff til sjø. Spesielt er det satset for at Norge og norsk skipsfart skal oppfylle Gøteborgprotokollen om reduksjon i NOx-utslippene inn utgangen av Skipsfartens utslipp av klimagassen CO2, har hittil ikke blitt begrenset av internasjonale avtaler. IMOs Maritime Environment Protection Comittee, MEPC, har i 2009 startet planlegging av klimagass- begrensninger for skipsfarten gjennom høringer. Norske myndigheter, bransjeforeninger og klasseselskap har engasjert seg i denne prosessen, og bidradd med innspill fra flere av prosjekter støttet av MAROFF, blant annet Maritime Emission Mitigation, MAMI. Innenfor avansert logistikk og transport ble prosjektet Ny frakt med Fraktefartøyenes rederiforening avsluttet i To mindre bulkskip med gassdrift for frakt av fiskefôr og steinprodukter ble studert. Også prosjektet Intelligent transportsystem for havbruk, (HIT) som har kartlagt risikobildet for trafikk i nærheten av oppdrettsanlegg, ble avsluttet. Prosjektet Synkroport - Synkronisert og kostnadseffektiv utnyttelse av skip og havn - har vist at det er mye å vinne i form av redusert ventetid og redusert bunkersforbruk ved bedre synkronisering mellom skip og havn. Krevende miljøvennlige maritime operasjoner omfatter prosjekter fra havbruksteknologi, fiskeriteknologi, offshore olje- og gassvirksomhet og sjøtransport i Nordområdene. Blant de avsluttede prosjektene innenfor dette området er Fjernstyring av havbruksanlegg, (PISCADA) som omfatter prosesstyring av utfôring, biomassekontroll, miljøkontroll og tilstandskontroll for anlegget. Prosjektet har lagt grunnlaget for etableringen av en ny bedrift. Overvåkning og Beslutningsstøtte for skip i nordlige farvann, (FOB) har utviklet en dynamisk risikomodell for overvåking av seilas i områder med is. Prosjektet bygger videre på prosjekter som tideligere er omtalt MAROFFs årsrapporter, SeaIT og efarled, der Kystverket er en av samarbeidspartnerne. En modul for oljevernberedskap i islagte områder er utviklet og bruk av skipsbaserte fjernstyrte fly for å få bedre oversikt over utslippssituasjonen er demonstrert. tall for 2008 i parentes 2

3 I et samarbeid mellom rederier, oljeselskap og leverandør av vær- og isvarsel er det i prosjektet Ice Load Monitoring utviklet et beslutningsstøtte system for operasjon i is. Det er utført relastiske belastningstester med KV Svalbard i to vintersesonger der istykkelse og samtidig skrogbelastning er målt. Måleutstyret kan videreutvikles til kommersielle produkter og måleresultatene vil bli brukt som designparametere for isgående skip. MAROFF bidrar også til utviklingen av simuleringsprogrammer for opplæring av navigatører som skal operere i farvann med is, offshore operasjoner på havbunnen og redningsoperasjoner på havet. Til sammen utgjør disse prosjektene et viktig bidrag til Forskningsrådets nordområdesatsing MAROFF har også støttet en rekke prosjekter for å bidra til bruk av naturgass på skip. Prosjektene har vært rettet mot rederier, utstyrsprodusenter og gassmotorleverandører. Norge er base for utvikling og produksjon av gassmotorer i to internasjonale konsern, Rolls Royce Marine og Wârtsila, som begge har vært aktive i programmets satsing på bruk av gass. I MAROFF prosjektet BigLNG har rederiet Sea-Cargo, sammen med skipsteknisk konsulent og motorleverandør, lagt grunnlaget for å kunne bestille to Ro-Ro-skip med gassmotor som er under bygging for levering i Det har skjedd en viss overgang til gassdrift for ferger og forsyningsskip, og utviklingen mot gassdrift fortsetter. NOx- fondet, som etter planen skal opphøre ved utgangen av 2011 har bidradd sterkt til realiseringen av disse prosjektene. En analyse fra DnV/Marintek viser at hvis ordningen med et NOx-fond opprettholdes i 5 år til, kan ca. 16 % av bunkers-salget til norske skip i kyst/nordsjø-fart bli naturgass. LNG er også et aktuelt drivstoff for brenselceller til skip, som er tema for programmets største enkeltprosjekt FellowSHIP, som ble demonstrert under klimatoppmøtet i København i desember Det er internasjonalt samarbeid i de fleste brukerstyrte prosjektene og i alle KMB-prosjektene. Den nasjonale koordinatoren for sjøtransport i EUs 7. rammeprogram er tilknyttet MAROFFs stab, og dette gir mulighet for å se den nasjonale virksomheten i relasjon til den virksomheten norske aktører har i rammeprogrammet. Forskningsrådet deltar gjennom MAROFF-programmet i et ERA-Net kalt MARTEC sammen med forskningsfinansierende organisasjoner i 12 europeiske land. MAROFF samarbeider med Innovasjon Norge om MARUT. Internt i Forskningsrådet samarbeides det med SkatteFUNN og VRI, samt med SMARTRANS, PETROMAKS og Havbruksprogrammet. Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: 83, herav 28 nye. (86 i 2008, herav 41 nye) Dr.gradsstipendiater: Antall ,9 årsverk, hvorav 4,2 årsverk for kvinner (15,7 årsverk totalt i 2008, hvorav 3,2 årsverk kvinner) Postdoktorstipendiater: Antall ,9 årsverk, hvorav 1,5 årsverk for kvinner (2,8 årsverk totalt i 2008, hvorav 0,3 årsverk kvinner) Prosjektledere: Antall 92; hvorav 4 kvinner. Antall deltakende bedrifter: 186 i 2009 (242 i 2008) Måltall kvinner for næringsrettede programmer Måltall vil bli etablert i forbindelse med arbeidet med handlingsplan. 3

4 Kommentarer til tallene: Det har vært problemer med å skaffe dr. gradsstipendiater til prosjektene på grunn av det generelt stramme arbeidsmarkedet for akademikere. Innenfor shipping og andre maritime næringer har lønnsnivået i de senere år gjort det spesielt vanskelig å konkurrere om gode kandidater. Dette har bedret seg noe det siste året. Resultatindikatorer, 2009 Tall for 2008 i parentes Avlagte doktorgrader: 5, herav 1 kvinne (1) Vitenskapelige artikler med referee: 19 (24) Vitenskapelige artikler uten referee: 18 (4) Annen publisering/kommunikasjon: (antall allmennrettede og brukerrettede formidlingstiltak/antall bøker): 302 (312) Antall patenter: 1 (0) Antall lisenser: 0 (1) Antall nye bedrifter: 2 (1) Antall nye produkter/prosesser: 4 (8) Antall nye metoder/modeller/prototyper: 18 (37) Kommentarer til tallene: Summen av vitenskapelige artikler med og uten referee viser en viss økning og ligger på om lag to artikler per stipendiatårsverk, som er det samme som året før. Annen publisering ligger jevnt høyt. Viktigste aktiviteter i 2009 Forskningsfaglige: Prioriteringer, satsinger og tiltak i 2009 Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de marine næringer Stø kurs er lagt til grunn for utlysningen av forskningsmidler fra MAROFF i Disse er - miljøvennlig skipsfart - avansert logistikk og transport - krevende miljøvennlige maritime operasjoner Utlysninger, respons, tildelinger Det har vært en runde med utlysninger for prosjekter med oppstart ved starten av 2009 (søknadsbehandling gjennomført høsten 2008). Det kom inn 4 søknader til Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) og 17 søknader til Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP). For de 17 BIPene og de 4 KMBene ble det søkt om til sammen 155 mill. kroner i støtte hvorav 47 mill. kroner for Det ble vedtatt å støtte 9 BIPer og 3 KMBer med til sammen 85,6 mill. kroner, hvorav 25,6 mill. kroner i Internasjonalt samarbeid Transportdelen av EUs 7. rammeprogram offentliggjorde sommeren 2009 sin utlysning med søknadsfrist på nyåret i Den nasjonale koordinatoren, NCP for sjøtransport, som er tilknyttet MAROFFs stab, gjennomførte i den forbindelse en rekke informasjonsmøter rettet mot norske maritime aktører. 4

5 Andre utlysning i ERA-Net MARTEC ble gjennomført i 2009 og 2 prosjekter med norsk deltagelse har blitt anbefalt for støtte. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: For å stimulere til formidling av resultater fra forskningsprosjekter, åpnet MAROFF i 2007 for søknader om økonomisk støtte til arrangementer for forskningsformidling. Arrangementer skal ha som målsetting å nå flest mulig innenfor den relevante målgruppen. I tillegg til presentasjon av resultater fra FoU-prosjekter, oppfordres det til at arrangementet også brukes til å ha en dialog med deltagerne om hvordan resultatene kan anvendes og hvilke nye utfordringer og forskningsoppgaver som er viktige. I 2009 ble det gjennomført 3 slike arrangementer. Driftsrelaterte aktiviteter: MAROFF hadde fire programstyremøter i De ble holdt i Oslo, Trondheim og Bergen. Administrasjonskostnader i 2009 var ca. 2,8 mill. kroner. Høydepunkter og funn Prosjektet Forbedret overvåkning og Beslutningsstøtte for skip i nordlige farvann.- FOB, , har videreutviklet den dynamiske risikomodellen for forebygging, overvåking og beslutnings støtte og utvidet tilfanget og oppløsningen av relevante miljødata fra områder med is. Basert på data fra AIS 2010 er det utviklet en modell for sannsynligheten av at skip kommer i drift basert på data fra motorprodusenter og hvordan anker/drivanker kan gi risikoreduksjon. Modellen for oljevernberedskap i islagte områder er utvidet med kostnadsdata for oljevernaksjoner. Opptakseffekten av NOFO opptakssystem er beregnet basert på bølgevarsel fra Met.no, for 6 timers intervall frem i tid. Miljødata fra MIROS oljeradar og video bilder fra fjernstyrt drone og mer høyoppløselig strømmodeller gir et mer nyansert bilde av utslippsområdet. Det er også i prosjektet laget mer høyoppløselige modeller for drivbaner av oljeflak og skip for utsatte områder langs separasjonslinjen utenfor Nord-Norge i tre modeller med oppløsning på 20 km, 4 km og 800 meter. Sammenligninger viser at avviket mellom data og modell blir mindre med økende oppløsning. Det er utviklet en demonstrator for presentasjon av historiske og sanntids AIS data som blant annet brukes i å beregne responstider i den dynamiske risikomodellen. Responstidsberegningene er tatt i bruk av Kystverket og Vardø VTS. Fiskeridirektoratet bruker funksjoner fra AIS-databasen i forbindelse med utviklingen av elektronisk fangstdagbok. Hovedmålet med prosjektet «Maritime Emission Mitigation» (MAMI) har vært å vurdere kostnadseffektiviteten av tiltak for reduksjon i utslipp av CO2 og andre gasser for enkelte skip og for hele skipsflåten, samt å analysere endringer i atmosfærens sammensetning og miljømessige virkninger av å installere alternative muligheter for utslippsreduksjoner. Den kommersielle ideen med prosjektet har vært å utvikle modeller og verktøy for å hjelpe aktører i shipping til å ta riktige beslutninger om strategiske og taktiske spørsmål. Konkret er det utviklet et verktøy med arbeidstittel ROI (Return On Investment) som piloteres i markedet av DNV. Prosjektet har etablert metodikk for kostnytteberegning av alternativer for utslippsreduksjonen for skip, inkludert investeringskostnader og driftskostnader, samt mulige kostnadsreduksjoner fra drivstoff. Modellen er ment som et verktøy til å veilede rederier i å velge riktig teknologi for sine skip basert på en rekke skipsspesifikke faktorer og det antatte operative mønster for skipet. Potensialet for utslipsreduksjon for skip i dag og i fremtiden er identifisert og beskrevet. Prosjektets konklusjon er at utslippsreduksjonspotensialet er betydelig for den eksisterende flåten. Ulike innovative strategier for å redusere skipets utslipp til luft og tilhørende miljøeffekter for ulike flåtesegmenter og regioner er utarbeidet ved å benytte prinsipper for kostnadseffektivitet til å utlede kriterier og metodikk. FNs internasjonale maritime organisasjon (IMO) jobber med mulige måter å regulere klimagassutslippene for skipsfart og MAMI prosjektet har bidratt til en studie som 5

6 antyder at CATCH <50 $ / tonn CO2-eq bør brukes som et beslutningskriterium for investeringer i utslippsreduserende tiltak. Intelligent transport system i havbruk, HIT. Prosjektet har kartlagt risikosituasjonen ved trafikk i nærheten av havbruksanlegg, fôrflåte/fôrbåt, brønnbåt, servicefartøy for rengjøring/skifting av not, mannskapsbåter og kryssene trafikk fra fritidsbåter, fiskebåter, etc. Et komplett anlegg for relativ posisjonering av en fôrbåt er installert og utprøvd. Prosjektet viser at sikkerheten for involvert personell, fiskevelferd og for å unngå rømming av fisk har mange felles trekk. Betydningen av strømforholdene ved anlegget for sikkerheten er analysert ved simulering av høy-oppløselige simuleringer av strøm for kysten av Trøndelag. Det er utviklet et produkt for elektronisk merking av oppdrettsanlegg og utført en demonstrasjon for å vinne erfaring. Kystverket har fulgt forsøkene og vil ta hensyn til erfaringene når nytt merkereglement for oppdrettsanlegg skal utarbeides. 6