OSLO TINGRETT DOM i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01. Dommer: Tingrettsdommer Thorleif Waaler. Rettslig medhjelper advokat Håkon Berge

Transkript

1 OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01 Dommer: Tingrettsdommer Thorleif Waaler Saken gjelder: Erstatningskrav mot revisor Vendere Eiendom AS Advokat Trond Hatland Rettslig medhjelper advokat Håkon Berge mot BDO AS Advokat Stein Erik von Hirsch Rettslig medhjelper advokat Hans Kenneth Viga-Gerhardsen Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Saken gjelder krav om erstatning mot et revisjonsselskap for påståtte uaktsomme revisjonshandlinger. I Innledning Johannes Lunde er fra Stavanger og arbeidet opprinnelig som grossist i grønnsaksbransjen og med transportvirksomhet. Han har så vidt skjønnes ingen formell utdannelse og kom etter hvert til å drive en omfattende næringsvirksomhet med kjøp og salg av fast eiendom, lystbåter og cargotransport. Da Norge i 2008 ble rammet av en større finanskrise hadde han et stort konsern med en rekke selskaper og med Lunde Gruppen AS som konsernspiss. Ett av morselskapene i konsernet var Gamle Johs Lunde Eiendom AS som etter hvert fikk navnet Måsen Eiendom AS (heretter kalt "Måsen" om selskapet før navneskiftet). I februar 2009 kjøpte Måsen fra et advokatfirma et såkalt "hylleselskapet" med navnet Tekågle Invest 359 AS. Etter kjøpet endret dette selskapet sitt navn til Johs Lunde Eiendom AS. I februar 2011 ble dette selskapet reorganisert og endret selskapet navn til Vendere Eiendom AS. Ved overtakelsen i februar 2009 var det nyetablerte selskapet Johs Lunde Eiendom AS (senere Vendere Eiendom AS) 100 % eiet av Lunde Gruppen AS. Etter en måneds tid ble imidlertid eierforholdet endret. Da overtok Måsen 50 % av aksjene og de resterende 50 % ble overtatt av to utenforstående eiere Orkla Eiendom AS og Finansgruppen Eiendom AS. Opptaket av nye eiere skjedde ved at Måsen og datterselskaper overførte eiendommer og eiendomsselskap til Johs Lunde Eiendom AS dels som betaling og dels mot selgerkreditt. Partene var enige om verdsettelsen. Den resterende selgerkrekreditten, ca. 82,7 millioner, ble omgjort til et langsiktig lån. I henhold til en låneavtale av 27. mars 2009 skulle lånet i utgangspunkt være avdragsfritt til 31. desember I forbindelse med emisjonen skjøt Orkla Eiendom AS og Finansgruppen Eiendom AS inn til sammen kr. 100 millioner. PriceWaterhouseCoopers (heretter kalt PWC) var opprinnelig revisor for de fleste selskapene i Lundekonsernet med unntak av en del av selskapene under datterselskapet Johs Lunde Vekst AS. PWC var også revisor for Johs Lunde Eiendom AS som imidlertid ikke kunne anses som en del av konsernet ettersom dette selskapet ikke var eid med mer enn 50 % av Lunde Gruppen. Både de selskap som tilhørte konsernet og de tilknyttede selskapene i Lundesystemet ble i stor utstrekning ledet av Johannes Lunde personlig og bistand av hans mest betrodde medarbeider, økonomisjef Morten Berg. Det er hevdet i stevningen i nærværende sak at Johannes Lunde og Morten Arnold Berg "opptrådte som om Lunde var eneeier av alle selskaper som han hadde eierinteresser i, uten hensyn til aksjelovens regler om selskapets, øvrige aksjonærers og kreditorers interesser." TVI-OTIR/01

3 Ved etableringen i mars 2009 av Johs Lunde Eiendom AS (senere Vendere Eiendom AS) ble det 27. mars 2009 inngått en aksjonæravtale mellom Måsen, Orkla Eiendom AS, Finansgruppen Eiendom AS og Johs Lunde Eiendom AS. Det fremgikk av denne avtalen at Johs Lunde Eiendom AS skulle være en transaksjonsorientert eiendomsutvikler og at Johannes Lunde for en periode av minst 3 år skulle være daglig leder i selskapet. 18. mars 2009 var det inngått en helt kortfattet låneavtale mellom Måsen og Johs Lunde Eiendom AS hvor det fremgikk at det mellom partene var en samlet selgerkreditt etablert i forbindelse med overdragelse av aksjer i selskaper helt eller delvis eiet av Måsen og andre tilknyttede selskaper på kr. 99,9 millioner og at denne fordringen skulle gjøres om til et langsiktig lån hvor rentefoten var 6 % og hvor lånet forfalt i sin helhet etter nærmere avtale. Dette dokumentet var undertegnet av styremedlemmer fra begge selskaper, men for styret i Johs Lunde Eiendom AS, hvor Orkla og Finansgruppen hadde hver sin representant, manglet disse to representantenes underskrifter. 27. mars 2009 ble det inngått en nærmere låneavtale mellom Måsen og Johs Lunde Eiendom AS (senere Vendere Eiendom AS). Det fremgikk av denne avtalen at selgerkreditten nå var nedbetalt med kr og sto til rest med kr Det fremgikk videre at lånet med noen unntak var avdragsfritt frem til 31. desember 2013, hvoretter långiver kunne kreve lånet helt eller delvis innfridd med 12 måneders varsel. Det var avtalt at låntakeren hadde rett til å tilbakebetale lånet helt eller delvis før forfall. Avtalen var undertegnet av Johannes Lunde og Morten Berg for Måsen og av Knut Olsen og Ida Aal Gram for Johs Lunde Eiendom AS. 27. mars 2009 ble det også inngått en såkalt managementavtale mellom Johs Lunde Eiendom AS og Lunde Gruppen AS. Den gikk ut på at Johannes Lunde, Morten Arnold Berg og Steinar Haugseng, som alle var ansatte i Lunde Gruppen AS, skulle leies inn som konsulenter for dette eiendomsselskapet og ha fullmakt til å inngå avtaler og foreta disposisjoner på vegne av selskapet. Det fremgikk imidlertid at disse konsulentene pliktet, innenfor rammen av avtalen, å rette seg etter de direktiver som gis dem av selskapets styre og at de ikke uten forhåndssamtykke kan foreta disposisjoner som etter forholdene er av større betydning eller uvanlig art. Videre fremgikk det av avtalen at Lundegruppen AS (i praksis ble dette overlatt til Johs Lunde Økonomi Partner AS) skulle påse at utgiftene til Johs Lunde Eiendom AS ble betalt, at det ble laget planer og budsjetter og at det ble ført regnskaper i samsvar med lov og forskrifter. På et styremøte 12. mai 2009 ble det drøftet et utkast til en styreinstruks for Johs Lunde Eiendom AS (senere Vendere Eiendom AS). Det var fremkommet alternative forslag til en styreinstruks og den endelige utformingen av en slik instruks ble utsatt til et styremøte 24. september Det var fastsatt i styreinstruksen at styret skulle føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet for øvrig, at styret skal fastsette planer og budsjetter for virksomheten innen 15. desember hvert år, at styret skal være kontrollerende TVI-OTIR/01

4 så vel som proaktiv i sin rolle og at styret skulle holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. I et avsnitt om daglig leders informasjonsplikt overfor styret var det fastsatt at "daglig leder skal minst hver måned gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker." Som foran nevnt var selgerkreditten mellom Måsen og Vendere i mars 2009 blitt nedkvittert til kr. 82,7 millioner. I løpet av 2009 ble det overført ytterligere to eiendommer fra Måsen slik at bokført mellomværende pr. årsskiftet 31. desember 2009 var på ca. kr. 9,2 millioner. Ved inngangen til 2010 var selgerkreditten altså for det alt vesentligste nedregulert. Strømmen av kontanter fra Johs Lunde Eiendom AS (senere Vendere Eiendom AS) til Lundekonsernet fortsatte imidlertid og den eskalerte inn i I tiden fra 1. januar til 30. juni 2010 ble det tatt ut verdier for til sammen kr. 97 millioner i selskapet Johs Lunde Eiendom AS, i første omgang til Måsen og deretter til Lunde Gruppen AS. Forholdet ble avdekket i oktober 2010 etter en granskning iverksatt av Orkla Eiendom AS etter varsel om en uventet svak likviditetssituasjon i Johs Lunde Eiendom AS. Daværende styremedlem i selskapet, Ida Aal Gram, utarbeidet 26. oktober 2010 en rapport etter besøk i selskapet hvor temaet blant annet var en gjennomgang av selskapet økonomi. I etterkant av dette ble det fattet en styrebeslutning 18. november 2010 om å frata Johannes Lunde og Morten Berg deres formelle roller og fullmakter i Johs Lunde Eiendom AS. PriceWaterhouseCoopers (PWC) var som foran nevnt opprinnelig revisor for de fleste av selskapene i Lundekonsernet og for selskapene i Johs Lunde Eiendom AS konsernet (Vendere Eiendom AS konsernet). I desember 2009 ble imidlertid PWC underrettet fra ledelsen i Lundekonsernet og Johs Lunde Eiendom AS konsernet om at man ønsket ny revisor. Begrunnelsen skal ha vært at det var oppstått forsinkelser og at revisjonsklientene ikke følte seg prioritert. Revisjonsberetningen for flere Lundeselskaper for 2008 var datert så sent som 4. desember At det hadde blitt forsinkelser i revisjonen kan ha hatt sammenheng med problemer knyttet til verdsettelsen av Lundekonsernets eiendeler innenfor den såkalte marinedelen. BDO AS (heretter kalt BDO) ble medio desember 2009 spurt om å overta revisjonen av de fleste av selskapene i Lundekonsernet og alle selskapene i Venderekonsernet. BDO ved ansvarlig partner Stig Fjelldahl sendte 15. desember 2009 en e-post til statsautorisert revisor Bent Endresen i PWC med spørsmål om man hadde innvendinger mot at BDO overtok som revisor. I en e-post av 17. desember 2009 ble det konkludert med at man ikke hadde innvendinger imot at BDO overtok. På generalforsamling 21. desember 2009 ble BDO valgt som revisor for selskapene i Venderekonsernet og 6. januar 2010 ble BDO valgt til revisor for de flest selskapene i Lundekonsernet. Det dreide seg om i alt 79 selskaper i Lundekonsernet og 23 selskaper i Venderekonsernet TVI-OTIR/01

5 Etter revisorskiftet gikk BDO umiddelbart i gang med å foreta en interimsrevisjon i Johs Lunde Eiendom AS konsernet (senere Vendere Eiendom AS konsernet). Dette fordi det skulle rapporteres et estimert konsernresultat i Orkla i begynnelsen av januar Estimatet baserte seg på bokførte tall pr. selskap pr. 30. november 2009 som ble grosset opp til 31. desember 2009-tall og hensyntatt eventuelle vesentlige transaksjoner i desember BDO gjennomførte denne interimsrevisjonen for 2009 den 23. desember I Lundekonsernet ble det ikke foretatt noen tilsvarende interimsrevisjon, men man gjennomgikk viktige risikoområder som munnet ut i en oppsummering som ble ferdigstilt i et møte 22. januar 2010 mellom Stig Fjelldahl i BDO og revisor Bent Endresen og hans revisorteam i PWC. Der gjennomgikk man risikoområder/risikoposter på morselskaps- /konsernnivå som goodwill, aksjer i datterselskaper, driftsmidler, vesentlige mellomværender, men også mer spesifikt pr. konsern som blant annet eksistensen av kompliserte mva-regler for eiendomsselskaper og båtbransjen. Det er på det rene at BDO ba om, men ikke fikk se, PWCs arbeidspapirer, idet PWC mente at revisjonsklienten selv hadde god nok dokumentasjon av regnskapsposter og regnskapsavstemninger. Det vises i denne sammenheng til en e-post av 6. januar 2010 fra Bent Endresen til Stig Fjelldahl der det heter: "Når det gjelder gjennomgang av balanseposter så har klienten all nødvendig dokumentasjon mhp verdsettelser og avslutningsposteringer etc og denne bør kunne innhentes og gjennomgås mest praktisk ute hos klient. En slik detaljert gjennomgang for hvert enkelt selskap kan bli svært omfattende og vi kan ikke se at dette er avtroppende revisors oppgave og ansvar. Når det gjelder et kort møte for å diskutere risikoområder/risikoposter så er vi innstilt på å gjennomføre dette, men foreslår at dette gjøres på morselskap/konsernnivå." BDO avla 22. juni 2010 revisjonsberetninger for selskapene i Lundesystemet for regnskapsåret I desember 2009 avsluttet BDO en interimsrevisjon for selskapene i Lundesystemet for første halvår BDO fratrådte som revisor for samtlige selskaper i Lundesystemet i februar I tiden fra januar 2011 til mai 2011 gikk Lunde Gruppen AS og de ulike selskapene i dette konsernet konkurs. I alt var det 59 selskaper som ble underlagt konkursbehandling i Norge. I tillegg var det to selskaper i Sverige og ett i Danmark som gikk konkurs. I alle selskapene hvor det ble åpnet konkurs var det startet med konkurs på morselskapsnivå, og i følgende tidsperioder (med konkursåpningsdagen angitt i parentes): Johs Lunde Marine Group AS (28. januar 2011), Lunde Gruppen AS (9. februar 2011), Johs Lunde Cargo Group AS (1. mars 2011). Johs Lunde Vekst AS (18. februar 2011), Måsen Eiendom AS (1. mars TVI-OTIR/01

6 2011) og Johs Lunde Invest AS (3. mai 2011). Det ble åpnet konkurs i datterselskaper etter hvert som det som det ble klarlagt at også disse selskaper var insolvent. Disse konkurssakene ble samlet i Stavanger tingrett og advokat Fredrik Bie ble oppnevnt som bobestyrer med en rekke advokater som hjelpere. Johs Lunde Eiendom AS (senere Vendere Eiendom AS) og dette selskapets datterselskaper gikk ikke selv konkurs, men ble i betydelig grad påvirket av konkursene i Lundekonsernet. Johs Lunde Eiendom AS ble tvunget til å nedskrive verdien av aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper med kr. 70 millioner og verdien av fordringer (blant annet mot selskaper i Lundekonsernet) og prosjektkostnader som ikke ble realisert med ca kr. 168 millioner. En stor del av verdiene i dette konsernet var tapt/forsvunnet og man var tvunget til å sette ned aksjekapitalen fra kr. 200 millioner til ca kr. 38 millioner til dekning av tap. I februar 2011 ble Ernst & Young valgt som ny revisor for Johs Lunde Eiendom AS med datterselskaper. Etter to måneder overtok KPMG. I forbindelse med reorganiseringen av Johs Lunde Eiendom AS endret dette morselskapet navn til Vendere Eiendom AS. Statsadvokatene ved Økokrim tok 10. desember 2012 ut tiltalte mot Johannes Lunde og Morten Arnold Berg for økonomisk utroskap og for Johannes Lunde også for underslag. Det var også enkelte ytterligere poster i denne tiltalen. Straffesaken er etter det opplyste berammet til september Orkla Eiendoms aksjer i Vendere ble 15. mars 2011 overtatt av Rasmus Haugland/ selskaper i Hauglandfamilien. Fra samme tidspunkt ble han daglig leder i Vendere og allerede fra årsskiftet 2010/2011 hadde han vært styremedlem i selskapet. Ved en avtale av 21. september 2011 med bobestyrer Fredrik Bie overtok Rasmus Haugland gjennom selskapet Venko også Måsens aksjer i Vendere. I denne sammenheng ble det avtalt at dersom Vendere skulle bli tilkjent erstatning av revisor, Handelsbanken eller av Johannes Lunde og Morten Berg mm som en konsekvens av skade påført Vendere, skulle Måsens konkursbo ha rett til 25 % av den netto som måtte bli utbetalt. Det har kommet frem at grunnlaget for avtalen var rapporter avgitt til Vendere fra revisjonsfirmaene Ernst & Young og KPMG Vendere Eiendom AS og Båly Panorama Invest AS representert ved advokat Trond Hatland innga 22. august 2012 en stevning til Oslo tingrett. I stevningen ble det nedlagt påstand om at BDO dømmes til å betale erstatning til Vendere Eiendom AS med et beløp begrenset oppad til kr og til Båly Panorama Invest AS med kr Når det gjaldt Vendere Eiendom AS var grunnlaget for søksmålet at revisor hadde påført selskapet et betydelig tap på grunn av mangelfull revisjon. De saksøkte representert ved TVI-OTIR/01

7 advokat Erik von Hirsch innga 19. september 2012 et tilsvar i saken hvor de påsto seg frifunnet. Retten besluttet 25. januar 2013 at sakene deles, slik at Vendere Eiendom AS` søksmål mot BDO behandles først og at søksmålet fra Båly Panorama Invest AS går som egen sak og på et senere tidspunkt. Hovedforhandling i saken mellom Vendere Eiendom AS og BDO ble holdt i dagene fra 4. mars til 15. mars Tilstede var partsrepresentanter og prosessfullmektiger. Det ble foretatt en omfattende dokumentasjon og gitt forklaring fra de to partsrepresentantene og åtte vitner. Det ble gitt forklaring fra to sakkyndige vitner. II Partenes anførsler Saksøkeren har i det vesentligste gjort gjeldende: Innledende bemerkninger Vendere Eiendom AS (heretter kalt "Vendere") gjør gjeldende at BDO har opptrådt svært uaktsomt under sitt revisjonsarbeid og at selskapet skulle ha avdekket de ulovlige uttakene fra Vendere. Det har oppstått et økonomisk tap som revisjonsselskapet plikter å erstatte. Vendere anfører at revisor har utvist uaktsomhet på en rekke stadier av revisjonsarbeidet. Etter revisorloven 5-1, 5-2 og 5-4 og revisjonsstandardene skal revisor skal varsle styret blant annet om misligheter og feil. Hadde BDO avdekket den urettmessige nedbetalingen av selgerkreditten og det senere "lånet" i perioden fra aksept av revisjonsoppdraget frem til avgitte revisjonsberetninger sommeren 2010, ville revisor vært pliktig til å melde fra til styrets leder. Det må legges til grunn at styret i Vendere da ville ha reagert slik de gjorde høsten 2010 og dermed forhindret ytterligere tapping. Vendere har i stevningen og sluttinnlegget gjort gjeldende at BDO opptrådte uforsvarlig allerede da selskapet 17. desember 2009 påtok seg revisjonsoppdraget i Venderekonsernet. Vendere har uttalt at BDO aksepterte oppdraget for raskt ("bare få timer etter henvendelsen") og at BDO feiltolket informasjonen det fikk fra den avtroppende revisor PWC. Det ble hevdet at BDO i den initiale fasen burde ha avdekket at lånet til Måsen var tilbakebetalt, og at revisor må anses for å ha pådratt seg et erstatningsansvar allerede av den grunn. Denne anførselen ble ikke opprettholdt i prosedyren, men det er opprettholdt at revisor har utvist en viss uaktsomhet i den initiale fasen og at dette må få betydning for den nærmere vurderingen av revisors ansvar i saken. Det gjøres gjeldende at revisor har et selvstendig ansvar for egne forutsetninger og revisjonsarbeid og kan ikke legge skylden på den tidligere revisoren. BDO burde og kunne TVI-OTIR/01

8 ved enkle revisjonshandlinger ha kontrollert de vesentlige premissene som økonomisjef Morten Arnold Berg brukte i sitt notat av 3. desember 2009 om likviditeten i Lundekonsernet med tilknyttede selskaper. Det ble fremhevet at Lundekonsernets fortsatte eksistens hadde meget stor betydning for Venderekonsernet. Hadde BDO avdekket at lånet allerede var tilbakebetalt på tidspunktet for notatet, i strid med det som økonomisjef Morten Berg redegjorde for i notatet, måtte BDO ha varslet styret i Vendere. Dette ville gitt Venderestyret anledning til å gripe inn og hindre de ulovlige uttakene våren Etter aksjonæravtalen av 27. mars 2009 skulle Vendere være "en transaksjonsorientert eiendomsutvikler". I dette lå en forutsetning om at det etablerte selskapet skulle ha en finansiell tyngde som gjorde det i stand til å foreta oppkjøp av eiendommer. At selskapet skulle ha en finansiell tyngde, og ikke uten videre skulle kunne tappes for penger ved overførsler til andre selskaper i Lundesystemet, fremgår også av det forhold at det ved etableringen var avtalt at Lundegruppen skulle stille med en selgerkreditt til virksomheten og at Orkla Eiendom AS og Finansgruppen Eiendom AS på sin side skulle komme med den kapitalen som var nødvendig for å drive selskapet videre i henhold til sitt formål. Vendere bestrider at selgerkreditten ble lovlig nedregulert i regnskapsåret Det dreier seg om uttak på om lag kr. 70 millioner. Det påpekes at i Venderes regnskap er disse overføringene 11 ganger er angitt med ordene "overføring/utbetalt", en gang med ordet "lån" og en gang med ordene "delbetaling selgerkreditt". I Måsens regnskap er de samme postene omtalt som "lån". Vendere mener at dette viser at de involverte på den aktuelle tiden ikke kan ha oppfattet det slik at det var tale om en avtalt nedregulering av selgerkreditten. Vendere gjør gjeldende at det under enhver omstendighet ikke kan være tale om en rettmessig nedregulering av selgerkreditten ettersom et slikt "lån" ikke har blitt behandlet i samsvar med aksjeloven 8-7. Vendere understreker at selskapet aldri har besluttet å være "bank" for Lundekonsernet. Det ville i tilfelle ha krevd en formell styrebeslutning i Vendere. Realiteten er imidlertid at det har foregått kontantuttak fra Vendere i hundremillionersklassen i første omgang til fordel for Måsen og senere har midlene blitt overført til Lundegruppen kamuflert i forbindelse med kjøp og salg av eiendommer eller som lån. Vendere understreker at det gjelder lovmessige skranker for overføringer mellom selskaper og at Vendere ikke var å anse som et datterselskap med Lundegruppen AS som konsernspiss. Dette får som konsekvens at reglene om konserninterne transaksjoner ikke kommer til anvendelse på forholdet mellom Vendere og Måsen og videre at Vendere har krav på å bli behandlet som et selvstendig selskap med fullt vern etter loven. Vendere mener at tilsynsansvaret etter aksjeloven 6-13 har vært overholdt. Selskapet hadde ansatt en daglig leder som man anså for å være skikket og man hadde etablert retningslinjer og fullmakter for vedkommende. Styret hadde etablert rutiner hvor man fikk løpende rapporteringer i styremøter. BDO har ikke på den aktuelle tiden hatt innvendinger mot organiseringen av selskapet, bok- og regnskapsføring, rutiner eller annet. Tvert om TVI-OTIR/01

9 fikk styret betryggende melding fra BDO i forbindelse med revisjonen om at rutiner mv var på plass. Dessverre viste det seg at daglig leder underslo informasjon, noe som er årsaken til at styret ikke avdekket tappingen tidligere. Den underliggende informasjonen som granskningen har frembrakt, ga imidlertid informasjon som styret normalt ikke mottar, men som derimot inngår i revisors kontroll. Vendere understreker at revisors kontrollfunksjon er, og skal være, en trygghet for styret og eierne. Den skulle være en kontrollfunksjon som dessverre viste seg å svikte i nærværende sak. Særlig i forhold til misligheter fra ledelsen eller andre nøkkelpersoner og utro tjener i alminnelighet, har revisor en avgjørende kontrollfunksjon. Det betegnende og betenkelige i denne saken er at det til slutt var styret selv som uten bistand av revisor avdekket tappingen og da som en indirekte følge av dårlig inntjening og likviditet. Årsaken til at styret ikke avdekket tappingen på et tidligere tidspunkt var at styrets tilsynsoppgaver ikke tilsier en detaljert gjennomgang blant annet av selskapets konsernmellomværender som den revisor foretar eller skal foreta. Vendere gjør gjeldende at revisors oppgave er selvstendig og uavhengig av hvordan man måtte mene at styret har oppfylt sine tilsynsoppgaver. Vendere viser til revisjonsstandarden RS 240 Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskap som foreskriver en rekke handleplikter for revisor som har til formål å avdekke nettopp slike ulovlige og illojale disposisjoner som har funnet sted i nærværende sak. Blant annet fremgår det av RS 240 punkt 11 at en av de misligheter standarden tar sikte på å forebygge, er nettopp slike misligheter som foreligger i nærværende sak, hvor Lundekonsernet har "brukt et foretaks eiendeler til personlig bruk (for eksempel brukt foretakets eiendeler som et lån til en nærstående part)." Det grunnleggende kravet til revisor i anledning avdekking av misligheter fremgår av RS 240 punkt 24: "Revisor må opprettholde en profesjonell skeptisk holdning gjennom hele revisjonen og være inneforstått med at det kan foreligge vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter, uten hensyn til tidligere erfaringer med ærligheten og integriteten til ledelsen og dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll i foretaket." En slik holdning synes å ha vært totalt fraværende fra BDOs side. Det er illustrerende at revisor Stig Fjelldahl så sent som i januar 2011 fremdeles rapporterte ut fra en forutsetning om at det ikke forelå misligheter, jf e-post fra BDO av 7. januar Også brevet fra BDO av 27. november 2010 i anledning av interimsrevisjonen for 2010 viser fullstendig fravær av profesjonell skeptisk holdning. I nevnte brev fremgår blant annet at: TVI-OTIR/01

10 "Noen kjøp eller salg av aksjer/selskaper mangler signerte kontrakter, evt. er kontraktene bare delvis signert. Vi ber dere følge opp dette, og påse at signerte kontrakter er på plass ved årsoppgjøret." Vendere gjør gjeldende at revisor har opptrådt uaktsomt på en rekke stadier i den tiden man foresto revisjonen. Anførslene er som følger: Aktsomheten i desember 2009 umiddelbart etter overtakelsen av revisjonsansvaret Vendere gjør gjeldende at BDO på bakgrunn av de opplysninger som selskapet fikk fra PWC i form av et oversendt nummerert brev nr. 1 av 10. juni 2009 (management letter) og nummerert brev nr. 2 av 4. desember 2009 begge fra PWC til Lundegruppen samt et notat av 3. desember 2009 fra Morten Berg, ganske umiddelbart burde ha undersøkt status på mellomværendet til Måsen og herunder varslet styret i Vendere. Vendere mener at BDO har feiltolket informasjonen fra PWC om Lundesystemet i form av kopi av management letter mv og tilsynelatende ikke behandlet informasjonen med det nødvendige alvor. Det påpekes at revisjonen gjaldt selskaper i to komplekse konsern (Lundekonsernet og Venderekonsernet) hvor det hadde funnet sted svært mange nærståendetransaksjoner. BDO burde ha identifisert nærståendetransaksjoner og likviditet/fortsatt drift som risikoforhold ved planlegging av revisjon i Lundesystemet. Det påpekes at BDO hadde sett en risiko ved internkontrollen i form av at regnskapsfører i Lundesystemet både var bokfører og betaler. Denne risikoen ble ikke kommunisert slik loven krever. Kommunikasjonen skjedde til feil og utjenlig nivå i Vendere. Brevet ble formelt stilet til Vendere v/ Silvia Kjørstad 23. desember 2009 med kopi til David Ersdal, men det ble sendt til David Ersdal. Silvia Kjørstad og David Ersdal hadde tilknytning til Johs Lunde Økonomi Partner AS. Kopi av brevet ble ikke sendt styreleder eller noen av de andre representantene fra Orkla Eiendom AS og Finansgruppen Eiendom AS som ville være det adekvate nivå å påpeke denne alvorlige mangelen til. Når BDO samtidig visste at Lundesystemet la til grunn at vesentlige deler av likviditetstilgangen i 2010 skulle hentes fra Vendere, måtte dette tilsi en ekstra årvåkenhet fra revisors side. Det er ikke dokumentert noen prosess for å verifisere kvaliteten av internkontroll, forvaltning og annet i forhold til manglene påpekt av PWC. I brevet 23. desember 2009 uttrykte BDO at vårt generelle inntrykk er at Johs Lunde Eiendom har etablert gode kontrollrutiner. Vendere mener at det var uaktsomt av BDO ikke å oppdage nedbetalingene i 2009 under interimsrevisjonen i desember Aktsomheten da revisor i en e-post av 19. januar 2010 fikk spørsmål om innspill fra Ernst & Young (Orklas revisor) TVI-OTIR/01

11 I en e-post av 19. januar 2010 fra Ernst & Young til BDO ble det stilt spørsmål om enkelte forhold som følge av Orkla Eiendom AS` investering i Johs Lunde Eiendom AS. Spørsmålene fra revisor Sigurd Pettersen ble besvart av oppdragsansvarlig partner Stig Fjelldahl i BDO i en e-post dagen etter. Spørsmålene og svarene var som følger: 1. Vesentlige problemstillinger identifisert i revisjonen og om disse er løst eller ikke. Det er ikke identifisert vesentlige problemstillinger i revisjonen. Det gjenstår å fastsette endelig forholdsmessig fordeling inngående mva og endelig frivillig registrering for enkelte av selskapene, men dette vil uansett ikke ha betydelig effekt på det rapporterte resultatet. 2. Evt. brudd på lånebetingelser pr Verken vi eller selskapet kjennet til brudd på lånebetingelser pr Evt. nedskrivinger og begrunnelsen for disse. Det er ikke foretatt nedskrivninger i De oppførte verdier tilsvarer i det alt vesentligste virkelig verdi basert på takst foretatt i 2009 ifm.omorganiseringen. 4. Evt. skatte- og avgiftsmessige forhold. Det gjenstår å fastsette endelig forholdsmessig fordeling inngående mva og endelig frivillig registrering for enkelte av selskapene, men dette vil uansett ikke ha betydelig effekt på det rapporterte resultatet. Det er aktivert byggelånsrenter for de prosjekter hvor dette er aktuelt (ca 2 mill). 5. Hvorvidt dere har identifisert vesentlige (+5MNOK) forhold der IFRS og GRS avviker. Det er ikke aktivert goodwill på noen av selskapene eller i konsernet slik at det etter GRS ikke eksisterer avskrivning av goodwill (dvs. ingen avvik mot IFRS). Flere av selskapene har eiendommer som blir utleid (koperasjonell utleie) og kommer således inn under IAS 40 om Investeringseiendommer (Investeringseiendom er eiendom som benyttes av eieren for å opptjene leieinntekter eller for verdistigning på kapital). Iht. GRS er disse eiendommene bokført til anskaffelseskost minus avskrivninger. Iht. IAS 40, pkt 30, ref pkt 56 er det også anledning til å bokføre eiendommene til anskaffelseskost etter IFRS (dog ikke til høyere verdi enn virkelig verdi). Takst ifm. omorganiseringen fra 2009 viser av bokført verdi er lik eller lavere enn virkelig verdi (iom avskrevet i 2009). Sum avskrivninger for alle selskap som inngår i Nye JL Eiendom er mindre enn 5 MNOK. Det antas således heller ikke å være vesentlige forskjeller mellom virkelig verdi og bokført verdi pr Etter vår mening eksisterer det dermed ikke vesentlige avvik mellom IFRS og GRS knyttet til investeringseiendommer. 6. Hvorvidt dere kommer til å innta forbehold eller presisering i revisjonsberetningen. Nei, vi forventer ikke forbehold eller presiseringer i revisjonsberetningene TVI-OTIR/01

12 7. Evt. utkast til mgnmt letter. Det er ikke utarbeidet "management letter" per dagens dato. Vendere gjør gjeldende at i alle fall når BDO fikk disse spørsmålene fra Ernst & Young skulle BDO ha gjennomgått mellomværendet mellom Vendere og Måsen. Det hevdes at BDO opptrådte uaktsomt når man rapporterte at det ikke fantes vesentlige problemstillinger i revisjonen. Vendere hevder at BDO ikke hadde innhentet perioderegnskap fra Vendere og at dette var i strid med både revisjonsplanen og revisjonsselskapets interne rutiner. Det fremgår av BDOs revisjonsinstruks av 31. desember 2009 side 6 at man skal ha fokus på konserninterne transaksjoner og at det forventes at man "verifiserer at alle konserninterne transaksjoner blir tilfredsstillende dokumentert, korrekt bokført, avstemt og bekreftet av de korresponderende konsernselskaper". Aktsomheten ved utgangen av mars 2010 Vendere gjør gjeldende at BDO i alle fall ved en normal progresjon i revisjonsarbeidet skulle ha avdekket den ulovlige tappingen i mars Det fremheves at det i BDO`s engasjementsbrev av 5. januar 2010 er gitt at en generell orientering om hvordan revisor oppfatter sine oppgaver. Det fremgår blant annet at revisor skal vurdere om formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte og med forsvarlig kontroll, herunder at selskapet har overholdt lover og forskrifter som er av vesentlig betydning for årsregnskapet. Vi vil gjennom vår revisjon bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Vendere mener det må være i strid med dette engasjementsbrevet at revisor unnlot å foreta enkle revisjonshandlinger som ville avdekket de foreliggende misligheter og feil. BDO fulgte ikke opp kritikken fra PWC - og som de også selv fremmet i brev av 23. desember 2009 vedrørende mangler ved internkontrollen. Vendere gjør ellers gjeldende at BDO ikke foretok noen grundig og selvstendig vurdering av inngående balanse, at de ikke foretok noen adekvate analytiske kontrollhandlinger/ stikkprøver under revisjonsarbeidet, at de ikke fulgte opp det betydelige antall nærståendetransaksjoner. BDO slo seg blant annet til ro med en helt kort avtale om selgerkreditt datert 18. mars 2009 som ikke var signert av Orklas eller Finansgruppens representant i Venderestyret og som skulle utgjøre dokumentasjon for formaliseringen av en selgerkreditt/lån på nærmere kr. 90 millioner. Vendere gjør videre gjeldende at BDO skulle ha foretatt adekvate revisjonshandlinger for å vurdere grunnlaget for fortsatt drift i de utsatte selskapene i Lundesystemet TVI-OTIR/01

13 BDO kunne blant annet ha testet premissene for det som var lagt til grunn i økonomisjef Morten Bergs notat av 3. desember Det ville enkelt blitt avslørt av revisor som hadde innsikt både i Lundekonsernet og i Venderekonsernets økonomiske forhold. Den påkrevde profesjonelle skeptiske holdning synes å ha vært totalt fraværende. BDO har tilsynelatende basert seg utelukkende på informasjon de fikk fra økonomisjef Morten Berg og Johannes Lunde, og i noen grad fra Johs Lunde Økonomi Partner AS. Fraværet av profesjonelle skeptiske holdning illustreres særlig ved den blinde tilliten de har hatt til informasjon fra Morten Berg. Vendere hevder at BDO er nærmest til å bære risikoen for at de i et høyrisikoprosjekt valgte å ta på seg ansvaret for revisjonen for regnskapsåret 2009 like før årets utløp, men likevel legger det alt vesentligste av arbeidet til juni BDO la til grunn rapporten fra den eksterne revisoren som utførte selve revisjonsarbeidet blant annet i selskapene i Johs Lunde Marine Group AS (i Bergen), uten verken å snakke med vedkommende revisor om rapporten eller gjennomføre andre adekvate revisjonshandlinger for å kontrollere at regnskapene var korrekte. Det er i ettertid avdekket at regnskapene for regnskapsåret 2009 i både Johs Lunde Marine Group (selskap og konsern) og Norsk Båtsenter AS inneholdt vesentlige feil og mangler. Det gjøres gjeldende at dette forholdet illustrerer at BDO som selskap ikke hadde den tilstrekkelige profesjonelle skepsis under sitt revisjonsarbeid. Aktsomheten ved avslutningen 20. juni 2010 av revisjonsarbeidet for regnskapsåret 2009 Vendere gjør gjeldende at det under enhver omstendighet var uaktsomt av BDO å avgi rene revisjonsberetninger for Vendere, Måsen, Lunde Gruppen AS og Johs Lunde Marine Group AS for regnskapsåret Det hevdes at BDO senest ved avslutningen av revisjonsarbeidet burde ha oppdaget den ulovlige tappingen. Det anføres igjen at statsautorisert revisor Stig Fjelldahl ikke etterspurte eller satte seg inn i det avtaleverket som lå til grunn for Vendere, jf. revisors plikt til å opparbeide seg en forståelse av foretakets art slik det kommer til uttrykk i RS 250 pkt 25. Grunnlaget for BDOs konklusjoner var samtaler med økonomisjef Morten Berg. Vendere mener det er klart at det burde vært gjennomført ytterligere revisjonshandlinger og at revisor overhodet ikke vurderte sammenhengen med likviditetsbehovet i Lundekonsernet. Det fremgår av arbeidspapirene til BDO at de før avleggelse av revisjonsberetningen skulle innhente perioderegnskap. Dette fulgte av revisjonsplanen og av BDOs interne rutiner at det skulle innhentes perioderegnskap. Dette ble imidlertid ikke gjort. Dersom BDO hadde utført egne planlagte revisjonshandlinger, herunder innhentet perioderegnskap, ville selskapet ha avdekket den systematiske og ulovlige tappingen som fant sted våren Den eneste revisjonshandlingen som revisor gjennomførte var samtaler med økonomisjef TVI-OTIR/01

14 Morten Berg i juni 2010 slik det fremgår av revisors arbeidspapirer. Dette var inadekvat og uaktsomt. I revisjonsberetningen av 28. juni 2010 vurderte BDO likviditet og fortsatt drift i Lundekonsernet og la her igjen opplysningene i notatet av 3. desember 2009 ukritisk til grunn. På dette tidspunktet hadde imidlertid Vendere en fordring mot Måsen på ca. kr. 65 millioner. Det anføres at revisor har utvist uaktsomhet senest på tidspunktet for avgivelsen av disse revisjonsberetningene. Det har for øvrig kommet frem under saken at det først var i forbindelse med årsregnskapsrevisjonene for 2009 altså i mai/juni 2010 at BDO første gang fikk se den delvis signerte låneavtalen av 18. mars 2009 mellom Måsen og Vendere. Vendere understreker at overtakelse av revisorrollen både for Lundesystemet og for Venderekonsernet skjedde formelt etter utløpet av et regnskapsår, og slik at BDO måtte gå rett på revisjon av hele det foregående året. Dette stiller økte krav til aktsomhet og medførte at BDO omgående burde satte seg grundig inn i forretningsførselen til de involverte selskaper. Lundesystemet hadde store problemer med å skille formuesforvaltningen i ulike selskaper fra hverandre. Dette ga særlig grunn til å vise aktpågivenhet også ved revisjonsarbeidet i Venderekonsernet. Det understrekes at revisor har et selvstendig og uavhengig kontrollansvar under sitt revisjonsarbeid og at det er mange grupper av potensielle brukere som skal kunne stole på et regnskap. Det følger av avgjørelser inntatt i Rt side 996 at revisor har et selvstendig ansvar for det han gjør eller ikke gjør selv om andre kan bebreides. Det følger også av andre avgjørelser at revisor ikke kan lene seg på ledelsens oppfatning ved revisjonen, jf Oslo tingretts dom av 28. februar Skadelidtes medvirkning Vendere hevder at tappingen ikke først og fremst kan bebreides selskapets styre. Styret har oppfylt sitt forvaltnings- og tilsynsansvar. BDO har ikke på den aktuelle tid hatt innvendinger mot organiseringen av selskapet, bok- og regnskapsføring, rutiner eller annet. Tvert om fikk styret betryggende melding fra BDO i forbindelse med revisjonen om at rutiner mv var på plass. Undersøkelser i ettertid har vist at daglig leder Johannes Lunde tappet Vendere og ga feilaktig informasjon. Dette er årsaken til at styret ikke avdekket tappingen tidligere. Likviditetsbudsjett mv gjennomgått i styremøter viser et uriktig bilde. Den dokumentasjon som granskningen frembrakte ga en informasjon som styret normalt ikke mottar, men som inngår i revisors kontroll og som revisor burde ha oppdaget. BDO var revisor for de største selskapene/konsernene i Venderekonsernet, og satt på betydelig mer informasjon enn Orkla Eiendom AS og Finansgruppen Eiendom AS` representanter i Venderestyret. Revisors ansvar er selvstendig og uavhengig av hvordan styret har oppfylt TVI-OTIR/01

15 sine tilsynsoppgaver. Det kan i høyden være snakk om moderat avkortning av erstatningen på grunn av skadelidtes medvirkning. Tapsberegningen Utgangspunktet for tapsberegningen er det tapet som Venderekonsernet har måttet bokføre i 2010 på kr. 168 millioner. Det finnes ingen annen grunn for at et ellers solid og likvid eiendomsselskap skulle gå med nevneverdige tap i et år som for bransjen generelt viste seg å være et svært godt. Under normale omstendigheter skulle konsernet gått med et betydelig overskudd. Vendere har begrenset kravet til de deler av tapet hvor det helt åpenbart er årsakssammenheng. Dette utgjør for det første de kontantene som Venderekonsernet ble tappet for i 2010 og som samlet ca. kr. 95,3 millioner. I tillegg kommer de rentekostnader som Vendere ble påført som følge av at likviditetsbehovet måtte dekkes gjennom kortsiktige kassakreditter og låneopptak mv. Dette tapet er vanskelig å beregne nøyaktig, ettersom en fullstendig simulering av behovet for finansiering uten tappingen nødvendigvis må bli noe teoretisk. Vendere begrenser seg derfor til å kreve en nøktern avsavnsrente med 4 % p.a. av det tappede kontantbeløpet. Av hensyn til å forenkle beregningene kreves renter av kr. 87,5 millioner fra 30. juni 2010 og kr. 7,8 millioner fra 20. oktober Endelig kommer de kostnadene som oppsto for å håndtere den svært vanskelige situasjonen som den ulovlige tappingen har satt selskapet i. En del av kostnadene til konsulenter knytter seg til å rydde opp i også andre forhold enn dem BDO kan lastes for, disse holdes utenfor. Etter en nøktern vurdering holdes BDO ansvarlig for kr. 2 millioner av Vendere sine kostnader til konsulenter. Dette utgjør ca. 2 % av de samlede kostnader. Samlet utgjør den del av tapet som kreves erstattet kr. 97,3 millioner med tillegg av renter. Saksøkeren nedla slik påstand: 1. BDO AS dømmes til å betale erstatning til Vendere Eiendom AS med et beløp oppad begrenset til kr. 97,5 millioner med tillegg av avsavnsrente på 4 % av kr. 87, 5 millioner regnet fra 30. juni 2010 til 21. september 2012, og av kr. 7,8 millioner regnet fra 21. oktober 2010 til 20. januar BDO AS dømmes til å betale forsinkelsesrenter til Vendere Eiendom AS av kr. 97,3 millioner regnet fra 21. september 2010 til betaling finner sted, og at kr. 8,5 millioner fra 20. januar 2013 til betaling finner sted. 3. BDO AS dømmes til å betale sakens omkostninger til Vendere Eiendom AS TVI-OTIR/01

16 Saksøkte har i det vesentligste gjort gjeldende: Innledende bemerkninger BDO gjør gjeldende at det ikke er påvist noen feil eller misligheter i det årsregnskapet for 2009 som BDO har revidert. Her har revisor foretatt den kontroll han plikter å foreta. BDO har ved revisjonen av regnskapet for 2009 lagt til grunn at nedbetalingen av lånet var rettmessig og ikke ga grunnlag for nærmere kontrollhandlinger. I lys av at Venderes styre hadde avgitt et regnskap hvor mellomværendet til Måsen ble erkjent å utgjøre kr ved utløpet av 2009, var det ingen grunn for revisor til å foreta noen annen revisjonshandlinger enn å avstemme gjelden mot Måsens fordring, hvilket stemte på øret. Her hadde Måsenstyret allerede vedtatt årsregnskap for 2009 der det samme mellomværendet sto oppført som fordring. Det understrekes at det erstatningsmessige tapet i nærværende sak er relatert til de urettmessige overføringene fra Vendere til Måsen i 2010, det vil si etter for årsregnskapet for 2009 for Vendere som BDO har revidert. BDO understreker at heller ikke Økokrim har ansett nedbetalingen i 2009 som en mislighet. Dette i motsetning til den tappingen av Vendere som fant sted i Det bemerkes at revisjonsfirmaet Ernst & Young, som gjennomførte en halvannen måneds granskning av dette mellomværendet i februar/mars 2011 og som kostet i underkant av kroner, heller ikke har påstått at nedbetalingen av lånet i 2009 var urettmessig. Det måtte granskes ytterligere, men ble ikke gjort. Det vises blant annet til brev av 22. august 2012 fra Johannes Lundes advokat Bjørn Kvernberg til bobestyrer Fredrik Bie hvor det heter at "Lunde visste godt at representantene fra Orkla var fullt klar over nedkvitteringene av selgerkreditt/lån da dette var åpent kommunisert." BDO anfører at deres revisjonsoppdrag for Venderkonsernet var meget kortvarig og varte i ca. 1 år fra årsskiftet 2009/2010 til februar Videre bemerkes at revisjon pr. definisjon er en etterfølgende kontroll av regnskapsinformasjon som resulterer i en revisjonsberetning senest 6 måneder etter regnskapsårets utgang, mens styret har den løpende kontroll og tilsyn med forvaltningen av selskapet gjennom hele regnskapsåret, herunder tilsyn og kontroll med eventuelle misligheter begått av daglig leder. BDO mener at Venderestyrets mangelfulle løpende kontroll og tilsyn med daglig leders disposisjoner har forårsaket det tapet saken gjelder. BDO ble ikke frarådet av tidligere revisor PWC å overta som revisor. Det vises her til e- post korrespondansen i desember 2009 mellom ansvarlig revisor i BDO Stig Fjelldahl og Bent Endresen i PWC. Bent Endresen forklarte i retten at han var innstilt på å fullføre revisjonen av årsregnskapene for Han uttalte: "Hadde vi ment at BDO ikke burde påta seg oppdraget så hadde vi sagt det. Vi har også sagt det samme til boet." At det ikke var uaktsomt av BDO å overta revisjonen av Vendere vises også ved at ingen av de nummererte brev som Bent Endresen sendte Stig Fjelldahl gjaldt Vendere, eller selskaper i TVI-OTIR/01

17 Lundegruppens eiendomskonsern Måsen. Det understrekes at Måsen fikk ren revisjonsberetning for Det understrekes videre at verken Ernst & Young eller KPMG så noen betenkeligheter ved å påta seg revisjonsoppdraget for Vendere etter BDO, til tross for "tappingen" av Vendere i 2010, og da de påtok seg oppdragene i februar/mars 2011, hadde en rekke andre selskaper gått konkurs. BDO anfører prinsipalt at hovedårsaken til at de angivelige urettmessige overføringene fra Vendere til Måsen i perioden fra januar til oktober 2010 ikke ble oppdaget før på senhøsten, var Venderestyrets egen forsømmelse av sitt forvaltnings- og tilsynsansvar etter aksjeloven 6-12 og Styret hadde det overordnede ansvar for den løpende forvaltningen av Venderes virksomhet og skulle føre tilsyn med daglig leder Johannes Lunde og hans disposisjoner i 2010 og herunder eventuelle misligheter begått av ham. Hadde styret fulgt sine plikter etter aksjeloven og den styreinstruksen styret selv hadde vedtatt for sitt styrearbeid, ville de oppståtte tap i 2010 vært unngått. Aksjonærene hadde i aksjonæravtalen med åpne øyne lagt både bokføring og bankfullmakt på Lundesiden, at Johannes Lunde var daglig leder og at Johs Lunde Økonomi Partner AS var regnskapsfører. Som motvekt hadde Orklagruppen styrelederen og styreflertallet som skulle balansere eierskapet og føre tilsyn med daglig leder. Styret opptrådte i strid med sin styreplan og avholdt ikke et eneste styremøte i den kritiske perioden fra 9. desember 2009 til 19. mai Det var heller ingen skriftlig økonomirapportering fra daglig leder til styret i tidsrommet fra desember 2009 til mai Første skriftlige rapport til 19. mai styremøtet. Det kan spørres hva som var grunnen til at det ikke ble avholdt et eneste styremøte i denne perioden og det kan også spørres hvorfor det i denne perioden ikke var noen korrekt økonomirapportering i henhold til styreinstruksen. Styreleder Knut Steinar Olsens ga i retten en forklaring på dette. Han forklarte at i første halvår av 2010 tok det såkalte Portalprosjektet det vil si forsøket på å etablere et landsdekkende eiendomsutviklingsselskap all oppmerksomhet fra styret. Dette er imidlertid ingen unnskyldning for manglende oppfølgning fra styrets side. Styreleder Knut Olsen forklarte at han i den kritiske periode i første halvdel av 2010 hadde mye kontakt med den daglige ledelsen i Vendere i forbindelse med det såkalte Portalprosjektet og at han da ble løpende oppdatert på utviklingen i selskapet. Dette må ha skjedd muntlig ettersom det ikke finnes skriftlige økonomirapporter fra daglig leder. På styremøtet den 19. mai 2010 fikk styret seg forelagt et svært enkelt og nokså intetsigende resultatregnskap per 31. mars 2010 samt et likviditetsbudsjett med blant annet selgerkreditt og aksjonærlån. Det var imidlertid ingen status/balanseoppstilling over eiendeler og gjeld. BDO mener den månedlige økonomirapporteringen til styret var nærmest fraværende, både hva angår resultat og stilling (balanse). BDO gjør gjeldende at Venderestyrets overflatiske behandling av årsregnskapet for 2009 i et telefonstyremøte 22. juni 2010 var i direkte strid med aksjeloven. Styreleder Knut Olsen forklarte ellers at han og de øvrige i styret ikke hadde hatt fokus på balansen, men derimot på de øvrige rapporteringer fra den daglige ledelse. Han siktet her TVI-OTIR/01

18 til likviditetsbudsjetter som det har vist seg at var lite egnet til å gi styret en realistisk oppfatning av selskapets reelle stilling. BDO understreker at det ikke finnes noen unnskyldning for at ingen i styret på telefonmøtet 22. juni 2010 hadde fokus på balansen. BDO understreker at resultatrapporteringen har liten interesse for et slikt "asset play" selskap med lite løpende inntekter og derfor ble selve status/balanse rapporteringene desto mye viktigere. En status/balanse rapportering skjedde imidlertid ikke før i slutten av oktober 2010 og da var skaden skjedd. Da styret endelig fikk økonomirapportering i form av balansegjennomgang, oppdaget man nedskrivningen av selgerkreditten og aksjonærlånene på kr. 40 millioner, men dette var altfor sent. Det fremgikk av vitneforklaringen fra styreleder Knut Olsen at det i selskapet var blitt etablert en styrekultur på tvers av de saksbehandlingsregler som styret hadde vedtatt. Ved utstrakt direkte muntlig kontakt mellom styrelederen og henholdsvis daglig leder Johannes Lunde og økonomisjef Morten Berg (telefonmøter og fysisk), har rapporteringen til styret skjedd på den daglige lederens premisser. Det må kunne legges til grunn at rapporteringen var selektiv og villedende for så vidt som likviditetsbudsjettene var uten forankring i den faktiske virksomhet. Det var altså dette muntlige rapporteringssystem som ble fulgt og ikke styrets egne vedtatte retningslinjer for rapporteringen. Det er klart at dette i forhold til styrets ansvar var helt uakseptabelt og at dette var et forhold som daglig leder hadde plikt til å rapportere. Når imidlertid daglig leder nokså konsekvent unnlater dette, så må styret ta affære og sørge for at rapportering skjer som bestemt av styret. På styremøtet 28. oktober 2010 var balansegjennomgang for første gang en egen styresak under økonomirapporteringen. Dersom styret hadde gjort dette fra 2009 slik styreinstruksen legger opp til, ville styret på et tidlig tidspunkt lagt den riktige standard for økonomirapportering som ville ha forhindret ledelsen å sende manipulerte likviditetsbudsjetter til styret uten forankring i virkeligheten. Dessuten hvis styret hadde fulgt standard rapporteringsprosedyrer månedlig, ville det lagt et press på den daglige ledelse i korrekt rapportering allerede i 2009 som ville forhindret den etterfølgende tapping. Aktsomheten i desember 2009 umiddelbart etter overtakelsen av revisjonsansvaret. BDO bestrider at revisor ut fra de to nummererte brevene av henholdsvis 10. juni 2009 og 4. desember 2009 fra PWC til Lundegruppen samt Morten Bergs notat av 3. desember 2009, burde ha mistenkt at Venderes kasse kom til å bli tappet og derfor umiddelbart skulle ha undersøkt status på mellomværendet mellom Vendere og Måsen og deretter varslet styret i Vendere med et nummerert brev. Det fremkom av forklaringene fra revisorene Steinar Roar Juul og Stig Fjelldahl at de allerede i desember 2009 hadde fått avklart med David Ersdal at kritikken i de nummererte brevene gjaldt totalt 3-4 tilknyttede selskaper som hadde egen regnskapsansvarlig eller et annet regnskapskontor enn Johs Lunde Økonomi Partner AS. De forklarte at de kritiske forholdene hadde blitt tilfredsstillende løst ved at de hadde gått over til å bruke Johs Lunde Økonomi Partner AS TVI-OTIR/01

19 BDO påpeker at det ikke var noen gjenstående risikomomenter i PWCs brev knyttet til Lunde Gruppen AS eller dets døtre pr. 31. desember Når også Måsen fikk ren beretning for 2008 regnskapet og det heller ikke ble oversendt til BDO noen nummerte brev for selskaper i Måsen, Vendere eller andre døtre i deres respektive konsern, var det altså ingen faremomenter for Vendere som ble varslet om gjennom brevene som ble sendt fra PWC til BDO ved overtakelsen av revisjonsoppdraget for Vendere. Dette var også synet til de to sakkyndige revisorene, statsautorisert revisor Erik Olsen og statsautorisert revisor Lars Angermo. Vendere har hevdet at BDO i dagene etter at man påtok seg revisjonen skulle ha undersøkt saldo på mellomværendet i hovedboken ettersom selgerkreditten er nevnt i notatet av 3. desember BDO bestrider dette. Utgangspunktet er som påpekt av de sakkyndige vitnene Olsen og Angermo at det generelt ikke er noen plikt for en påtroppende revisor å umiddelbart se på selskapets mellomværender ved overtakelse av et oppdrag. Etter BDOs oppfatning var det uansett lite sannsynlig at en slik varsling ville fått styret til å treffe nødvendige tiltak, ettersom mellomværendet til Måsen den 31. desember 2009 var på kr ,05. Det var akkurat det samme beløpet som fremkom på egen linje på balansen på årsregnskapet for Vendere for 2009 og som styret signerte på 22. juni Det er altså ingen årsakssammenheng mellom den påståtte uaktsomme handling og Venderes påfølgende tap i Aktsomheten da revisor i en e-post av 19. januar 2010 fikk spørsmål om innspill fra Ernst & Young (Orklas revisor) BDO understreker at bakgrunnen for e-posten av 19. januar 2010 fra Ernst & Young var en telefonhenvendelse fra Sigurd Pettersen i Ernst & Young til ansvarlig revisor Stig Fjelldahl i BDO. Sigurd Pettersen hadde allerede mottatt resultattallene for Vendere og hadde noen oppfølgningsspørsmål. Stig Fjelldahl forklarte Sigurd Pettersen om status på vesentlige forhold så langt som revisjonen var kommet da, og Pettersen sendte deretter en e-post hvor han ba om skriftlige kommentarer med "innspill". BDO mener det må være klart at den aktuelle e-posten ikke er et arbeidspapir og man i en slik situasjon står overfor alminnelige tolkingsregler, herunder partenes felles forståelse av formålet og innholdet av e-postutvekslingen. Som det fremgår av e-posten fra Ernst & Young, ber man ikke om bekreftelse men om innspill. Disse innspillene er gitt i en form som klart tilkjennegir at dette ikke er tale om en bekreftelse. Det fremkommer også av siste setning i e-posten fra Ernst & Young at "vi tar kontakt på et senere tidspunkt vedrørende avleggelse av offisielt regnskap for Orkla Eiendom". BDO mener at det da må være inneforstått at svarene gjelder identifiserte forhold på dette tidlige tidspunkt i revisjonen. BDO understreker det som er definisjonen av en interimsrevisjon, nemlig det som revisor velger å gjøre av eget tiltak før årsoppgjøret. At BDO ikke hadde avdekket tappingen på dette tidspunktet er et faktum. Det er ingenting i revisorloven TVI-OTIR/01

20 eller i standarder for god revisjonsskikk, eller noe direkte i e-posten til Sigurd Pettersen som gir grunnlag for å klandre BDO. Aktsomheten ved utgangen av mars 2010 Vendere gjør gjeldende at BDO ved en normal progresjon i revisjonsarbeidet skulle ha avdekket den ulovlige tappingen senest i mars BDO bestrider at det eksisterer en slik forventet "normalprogresjon" ved revisjon. BDO viser til forklaringen fra det sakkyndig vitnet statsautorisert revisor Lars Angermo. Han var helt klar på dette både under sitt vitneutsagn og i sin rapport. BDO peker på at deres partsrepresentant, statsautorisert revisor Terje Tvedt, i sin partsforklaring uttalte seg på tilsvarende måte. Han er en kapasitet innenfor revisjon og uttalte på et generelt grunnlag at en revisor, etter overtakelse av et oppdrag, ikke kaster seg over revisjonen, men prioriterer planlegging og risikovurdering. Nedbetaling av langsiktig lån er ikke et fokusområde for revisjon, fordi nedbetaling av gjeld er et lavrisikoområde. Det påvirker ikke resultat. Det finnes ingen og forventes heller ingen revisjonsstandard om dette. Tvedt uttalte også at det er opp til revisor når revisjonen skal starte og med hvilket selskap man ønsker å starte med. BDO bestrider at revisjonen for Lundekonsernet og Venderkonsernet måtte anses som et "høyrisikoprosjekt" og at det derfor var uforsvarlig å legge det alt vesentlige av revisjonsarbeidet til mai og juni Det fremgikk for øvrig av vitneforklaringen fra ansvarlig revisor Stig Fjelldahl at Johs Lunde Økonomipartner AS hadde anslått at årsregnskapet for Vendere ville foreligge først ut i april Revisor mottok imidlertid ikke noe utkast til årsregnskap før i månedsskiftet mai/juni Ettersom det ikke finnes noen fast tidsplan for påbegynnelsen av et revisjonsarbeid og revisor dessuten er helt avhengig av at klienten ferdigstiller regnskapet for revisjon, kan BDO ikke se at det er grunnlag for å hevde at man burde avdekket den ulovlige tappingen ved utgangen av mars Aktsomheten ved avslutningen 20. juni 2010 av revisjonsarbeidet for regnskapsåret 2009 Vendere gjør gjeldende at revisor senest ved avslutning av revisjonsarbeidet 20. juni 2010 burde ha oppdaget den ulovlige tappingen. Det anføres at ansvarlig revisor Stig Fjelldahl ikke etterspurte eller satt seg inn i avtaleverket som lå til grunn for Vendere, jf revisors plikt til å opparbeide seg en forståelse av foretakets art slik det kommer til uttrykk i RS 250 pkt 25. Til dette bemerker BDO at revisor Stig Fjelldahl ikke fikk tilgang til det aktuelle avtaleverket idet selskapets regnskapssjef heller ikke kjente til aksjonæravtalen, managementavtalen, investeringsfullmakten eller den nye låneavtalen av 27. mars Stig Fjelldahl forklarte i retten at det først var den nye daglige leder Arild Barreth som i slutten av 2010 ga ham opplysning om den nye låneavtalen. Fjelldahl etterspurte så denne fra regnskapssjefen som ga tilbakemelding om at han ikke kjente til at det var inngått slike avtaler mellom partene. BDO mener det må være klart at man ikke kan bebreides for ikke å ha sett disse avtalene når revisjonsklienten har holdt tilbake slik relevant informasjon. Revisor hadde ved avslutningen av revisjonen fått utlevert den helt kortfattede låneavtalen TVI-OTIR/01