Eierskapsmelding 2009

Transkript

1 Eierskapsmelding 2009 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY er til stede vil gå foran skaper framtiden

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Eierskapsmeldingen Bystyrets behandling av Eierskapsmeldingen Selskapsspesifikke eierstrategier De ulike selskapsformene Selskapsform som ramme for utøvelse av eierskap Kommunalt foretak (KF) Interkommunalt samarbeid (IS), koml Vertskapskommunesamarbeid, koml. 28 a k Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Stiftelser Stavanger kommunes overordnede prinsipper for eierstyring Motivasjon for eierskapet Samfunnsansvarlig forretningsdrift Eierorganene Selskapsstyrene Eierskapsoppfølging Eierstyring av kommunale foretak Generelle krav til avkastning Tilsyn og kontroll Kommunens overordnede prinsipper for eierstyring Selskapenes finansielle stilling Soliditet, likviditet, resultat og egenkapitalrentabilitet Vurderinger Nøkkeltall for de kommunale foretakene Kommunale foretak (KF) Stavanger Byggdrift KF Stavanger Parkeringsselskap KF Stavanger Natur- og idrettsservice KF Sølvberget KF Interkommunalt samarbeid, koml Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Ryfylke Friluftsråd Jæren Friluftsråd Interkommunale selskap (IKS) Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Rogaland Revisjon IKS IVAR IKS Stavanger 2008 IKS Nytt konserthus i Stavanger IKS Renovasjonen IKS Sørmarka flerbrukshall IKS Stavangerregionen Havn IKS Aksjeselskap (AS) Lyse Energi AS Forus Næringspark AS Universitetsfondet for Rogaland AS Rogaland Teater AS SF Kino Stavanger/Sandnes AS Tabell over andre aksjeselskap I

3 9 Arbeidsmarkedsbedrifter Sammenstilling av arbeidsmarkedsbedriftene Allservice AS Invivo AS Forus Industri AS Samvirkeforetak Kommunal Landspensjonskasse KLP Region Stavanger BA Stiftelser (ikke eierskap) Rogalandsforskning Rogaland Kunnskapspark Stavanger Forum Stavanger Museum Norsk Oljemuseum Stavanger symfoniorkester Internasjonalt Hus ONS - Offshore Northern Seas Rogaland Arboret Stavanger Konserthus Krisesenteret Andre stiftelser Vedlegg Fortegnelse over saker tilknyttet eierstyring Beslutningsdyktighet i aksjeselskap (AS) Beslutningsdyktighet i interkommunale samarbeid Beslutningsdyktighet i interkommunale selskaper (IKS) Beslutningsdyktighet i kommunale foretak (KF) Kritiske faktorer ved etablering av foretak (KF) Utfyllende momenter ved selskapsdanning II

4 Kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeid, IKS, AS og stiftelser Bystyret Kontrollutvalget Formannskapet Rådmannen Kommunalutvalget Kommunale foretak 100 % eierandel Interkommunale selskap Aksjeselskap Stiftelser (selveiende) Stavanger Byggdrift KF Sølvberget KF Stavanger Parkering KF Stavanger Natur- og idrettsservice KF Interkommunale samarbeid koml. 27 Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Ryfylke friluftsråd Jæren friluftsråd IVAR IKS 43,59 % Stavangerregionen Havn IKS 80,69 % Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 51,9 % Rogaland Revisjon IKS 31,95 % Stavanger 2008 IKS 50 % Renovasjonen IKS 50 % Nytt Konserthus i Stavanger IKS 89 % Sørmarka flerbrukshall IKS 64,02 % Arbeidsmarkedsbedrifter Lyse Energi AS 43,68 % Forus Næringspark AS 49 % SF Kino Stavanger/ Sandnes AS 33,15 % Rogaland Teater AS 25,5 % Universitetsfondet for Rogaland AS 36,30 % STAS AS 40 % Nord-Jæren Bompengeselskap AS 16,67 % Mindre poster i AS: Filmkraft AS Blue Planet AS Lysefjorden Utvikling AS Gladmat AS Buøy Invest AS Fagforum for Mat og drikke AS Rogalandsforskning ONS Preikestolen Krisesenteret North Sea Society Internasjonalt hus Ung Agenda 21 Teknologiforum Rogaland Det Norske Utvandrersenteret Stavanger Symfoniorkester Rogaland Kunnskapspark Musikkhuset i Bjergsted Norsk Oljemuseum Stavanger Forum Stavanger Ishall Utstein kloster Rogaland Arboret Stavanger Museum Vinterlandbruksskulen Utleieboliger Stavanger Norsk lydinstitutt Stavanger Rogaland kunstmuseum Stavanger Konserthus Stavanger fjordsightseeing INVIVO AS 100 % Samvirkeforetak Ikke eierskap Allservice AS 50,38 % KLP Forus Industri AS 34 % Region Stavanger BA Biblioteksentralen AL III

5 1 Innledning 1.1 Eierskapsmeldingen Stavanger kommune eier 4 kommunale foretak (KF), er deltaker i 3 interkommunale samarbeid ( 27) og 8 interkommunale selskap (IKS) og har eierinteresser i ca 20 aksjeselskap (AS). Kommunens eierandel av den bokførte egenkapitalen i disse virksomhetene er ca 2 milliarder kroner beregnet ut i fra selskapenes årsregnskap for Den reelle verdien er vesentlig høyere. Eierskapsmeldingen skal bidra til et helhetlig og forutsigbart eierskap, med sikte på å oppnå god samfunnsmessig avkastning av den investerte kapitalen. Eierskapsmeldingen skal være en håndbok som kan anvendes av styremedlemmer, kommunens representanter i eierorganene i interkommunale selskap og aksjeselskap, bystyrets medlemmer og andre interesserte. Eierskapsmeldingen skal gi en samlet oversikt over selskapene som inngår i kommunens eierportefølje, redegjøre for kommunens overordnede prinsipper for eierstyring samt kommunens eierstrategi for hvert foretak og selskap. Stavanger kommune skal være en krevende eier med klare mål for sitt eierskap. Kommunen skal foreta planmessige valg i form av eierstrategier for å oppnå kommunens mål med eierskapet. Stavanger bystyres mål for selskapsorganisering har vært å oppnå kostnadseffektiv tjenesteproduksjon, bedre kvalitet på tjenester, og bedre ansvars- og oppgavefordeling i kommunen. Disse målene, sammen med kommunens overordnede prinsipper for eierstyring slik disse er gjengitt i kapittel 3, skal legges til grunn for kommunens arbeid med eierstrategier. Eierstrategiene skal uttrykke politisk vilje. Eierskapsmeldingen har følgende oppbygning: Kapittel 1 gir en kortfattet oversikt over kommunens eierskap og meldingens innhold. Kapittel 2 presenterer ulike selskapsformer som kommunesektoren kan anvende når drift eller tiltak ønskes organisert utenfor den ordinære kommunale organisasjonen. Kapittelet gir en oversikt over roller og ansvar, herunder rammene for eierstyring tilknyttet hver selskapsform. Kapittel 3 redegjør for Stavanger kommunens overordnede prinsipper for eierstyring. Kapittel 4 presenterer en enkel analyse av de viktigste selskapenes soliditet og likviditet vurdert ut i fra årsregnskapet for Framstillingen sammenstiller data fra en rekke større selskap som et bidrag til kommunalutvalgets videre arbeid med eierstrategier. Kapittel 5 til 11 presenterer de foretak, selskap og stiftelser kommunen er engasjert i. Kapitlene er inndelt i henhold til selskapsform. For det enkelte selskap er følgende punkter beskrevet; - Eiere og eierandeler - Formål (selskapsavtale) - Sentrale oppgaver for selskapet - Styringsform og styringsorganer - Kommunens representasjon - Etablerte rapporteringsrutiner - Kommunens økonomiske engasjement - Nøkkeltall fra selskapet - Overlapping, grenseflater og koordineringsbehov - Stavanger kommunes eierstrategi, og Kommentarer for IS og stiftelser. STAVANGER KOMMUNE 1 EIERSKAPSMELDING 2009

6 1.2 Bystyrets behandling av Eierskapsmeldingen Bystyrets flertall fattet den 20. oktober 2008 slikt vedtak i sak 106/08 Stavanger kommunes Eierskapsmelding : 1. Kommunens overordnede prinsipper for eierstyring, slik disse er nummerert 1-10 i saken, vedtas med følgende endring i punkt 2: Det skal være åpenhet knyttet til Stavanger kommunes eierskap og til selskapenes virksomhet, basert på prinsippet om merroffentlighet. 2. Eierskapsmeldingen 2008 tas til foreløpig orientering og legges til grunn for det videre arbeidet med eierstrategier. 3. Det utarbeides eierstrategi for hvert enkelt foretak og selskap i henhold til prioriteringsrekkefølgen som framgår av saksforelegget. 4. Stavanger kommune forutsetter at styrene gjennomfører forhåndsdrøfting i viktige saker og en effektiv tilbakemeldning til eierkommunene. Det redegjøres nærmere for punkt 1 i bystyrets vedtak i kapittel 3 i eierskapsmeldingen. Vedtakets pkt. 2 og 3 varsler oppstart av kommunalutvalgets arbeid med å utarbeide eierstrategier for det enkelte foretak og selskap. Vedtakets pkt. 4 er innarbeidet i underkapittel Styrets kontakt med eierne. 1.3 Selskapsspesifikke eierstrategier Kommunalutvalget besluttet under behandlingen av utkast til eierskapsmelding den 25. september 2007, å starte arbeidet med å utvikle selskapsspesifikke eierstrategier når kommunens overordnede prinsipper for eierstyring er vedtatt. Det ble videre fastsatt at eierstrategiarbeidet skal gjennomføres i samråd med selskapenes styre og ledelse, og med tillitsvalgte representert i prosessen. Bystyrets fastsettelse av kommunens overordnede prinsipper for eierstyring den 20. oktober 2008 i sak 106/08 Stavanger kommunes Eierskapsmelding, markerte således oppstarten av kommunalutvalgets arbeid med å utarbeide selskapsspesifikke eierstrategier. I tråd med saksfremlegget la bystyret følgende prioriteringsrekkefølge til grunn for kommunalutvalgets videre arbeid: 1. Eierstrategi utvikles for hvert av kommunens 4 foretak. 2. Eierstrategi utvikles for de interkommunale selskap. Arbeidet drives fram parallelt og i samarbeid med de øvrige eierkommunene. Rådmannen har i den interkommunale eierskapsgruppa tatt initiativ til å lage utkast til eierstrategi for hvert IKS. Utkastene vil bli framlagt for politisk behandling. Det foreslås at Renovasjonen, Revisjonen, Brannvesenet og IVAR prioriteres. 3. Deretter utvikles eierstrategi for 4-6 aksjeselskap. Også dette arbeidet forberedes og saksbehandles av den interkommunale eierskapsgruppe. 4. Det forutsettes at kommunalutvalget vedtar framdriftsplan for arbeidet. 5. Ved etablering av nye selskap skal forslag til eierstrategi inngå som del av rådmannens saksframlegg. Rådmannen har våren 2009 innledet arbeidet med å utarbeide eierstrategier for de fire kommunale foretakene, jf vedtatt prioriteringsliste. Rådmannen vil i samråd med foretakenes ledelse utarbeide et utkast til eierstrategier som vil forelegges kommunalutvalget i løpet av 1. tertial Endelig utkast til eierstrategier skal behandles av Stavanger bystyre. Rådmannen vil våren 2010 også starte arbeidet med å utvikle eierstrategier for de interkommunale selskapene og utvalgte aksjeselskap. Dette arbeidet utføres i samråd med selskapenes ledelse samt de andre eierkommunene. Utviklingen av selskapsspesifikke eierstrategier er et ledd i Stavanger kommunens profesjonalisering av eierrollen. De selskapsspesifikke eierstrategiene skal bidra til å gjøre kommunen til en aktiv, forutsigbar og langsiktig eier. Eierstrategiene vil klargjøre kommunens mål og strategier for selskapenes virksomhet. Eierstrategiene vil også avklare roller, ansvar og oppgaver, samt spesifisere retningslinjer for kommunens eierstyring. STAVANGER KOMMUNE 2 EIERSKAPSMELDING 2009

7 2 De ulike selskapsformene 2.1 Selskapsform som ramme for utøvelse av eierskap Kommunale foretak (KF) er en del av kommunen som rettssubjekt. Selskapsformen er av lovgiver tiltenkt kommunens mer forretningspregede drift, og velges ofte der konkurranseeksponering av tjenester er et mulig strategisk valg. Stavanger kommune anvender selskapsformen for følgende tjenesteområder; rengjøring og vedlikehold, parkering, drift av parker og idrettsanlegg, samt for kulturinstitusjonen Sølvberget. Valg av selskapsformer som Interkommunalt selskap (IKS), Interkommunalt samarbeid (IS), (kommuneloven 27) og Vertskommunesamarbeid (kommuneloven 28 a-g), er ofte begrunnet med en forventning om mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser og/eller lovverk, og regionalpolitiske hensyn. Ved å velge Aksjeselskap (AS) som selskapsform oppnås det stor fleksibilitet på eiersiden, samtidig som aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser. Tap begrenses til innskutt aksjekapital. Selskapsformen har vært mye anvendt innen samferdsel, energi, næringsutvikling, og de senere årene ved etablering av markedsrettede datterselskap av KF og IKS. Høy Kommuneloven Lavere Forvaltning Etat ( 10) Institusjon ( 11) Foretak (Kap.11) Vertskommune ( 28) Samarbeid ( 27) Grunnstruktur: - Kommunestyre - Formannskap / utvalg / styre - Rådmann Eiere : Innbyggerne Eiers (kommunens) ansvar Ubegrenset (ordfører er juridisk person) Selskap jfr. 27 Forretning Lov om interkommunale selskaper Interkommunalt selskap (IKS) Grunnstruktur: - Representantskap - Styre - Daglig leder Eiere: Begrenset (kun kommunale) Eiers ansvar: Ubegrenset (proratisk) Lavere Høy Aksjeloven - Aksjeselskap (AS) Grunnstruktur: - Generalforsamling - Styre - Daglig leder Eiere: Ubegrenset (kommunale/private) Eiers ansvar: Begrenset til innskutt kapital Kultur o.l. (Vanligvis formål av ikke økonomisk art) Stiftelsesloven Stiftelse Grunnstruktur - Styre - Daglig leder Ingen eier Integrert del av kommunen POLITISK KONTROLL Styrerepresentanter: Ubegrenset økonomisk og strafferettslig ansvar (solidarisk økonomisk ansvar), jfr. aksje-, IKS- og stiftelsesloven Selvstendig rettssubjekt DEMOKRATISK UNDERSKUDD UPOLITISK Figur 1. Organisasjonsformer som anvendes i kommunesektoren Figuren over tar utgangspunkt i en figur fra KS Konsulent som er videreutviklet av administrasjonen i Egersund og Stavanger kommune. Figuren skisserer alternative organisasjonsformer som anvendes ved kommunal tjenesteproduksjon og oppgaveløsning. Ved å knytte organisasjonsform til dimensjonene forvaltning og forretning antydes de vanligste valg som er truffet for å gjennomføre ulike typer tjenester avhengig av om den utsettes for konkurranse eller utføres i egen regi. STAVANGER KOMMUNE 3 EIERSKAPSMELDING 2009

8 Kommunene kan fritt velge selskapsform. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Valg av selskapsform må gjøres med tanke på at selskapsformen skal stå i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, hvilke rammebetingelser selskapet trenger samt rammene for kommunens styring og kontroll. 2.2 Kommunalt foretak (KF) Rettslig stilling og lovgivning: Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og er hjemlet i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Lovens kapittel 11 inneholder bestemmelser om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. I likhet med en kommunal institusjon etter kommunelovens 11, er foretaket en del av kommunen som rettssubjekt. Det kommunale foretaket er dermed underlagt bystyret som øverste myndighet. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter bystyret den virksomhet foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Bystyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak foretas av bystyret. Selskapsformens egnethet: Bestemmelsene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å skape et alternativ som muliggjør en mer selvstendig organisering av kommunal tjenesteproduksjon. Selskapsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Det er imidlertid ikke begrensninger i selve loven med hensyn til hvilke oppgaver kommunen kan tillegge foretakene. Styrende organ: Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i saker som angår foretakets drift og organisering. Foretaket ledes av styret og daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Bystyret delegerte ved konstitueringene i 2003 og 2007 til formannskapet å oppnevne styremedlemmene i de 4 kommunale foretakene. Valg av styre skjer etter reglene om forholdsvalg og flertallsvalg i kommunelovens 36 og 38, jf. 35 nr. 4. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på vegne av kommunen. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av bystyret for å være bindende for kommunen. Styret ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt bystyret. Arbeidsgiveransvaret: Fordeling av arbeidsgiveransvaret mellom styret og daglig leder er gitt i foretakets vedtekter. Daglig leder ivaretar foretakets daglige ledelse. I utgangspunktet bør kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legge rammene også for kommunale foretak. Formannskapet har pålagt foretakene å rapportere til Styrevervregisteret. Kommunens økonomiske ansvar og risiko: Som en del av kommunen er foretaket underlagt bystyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammene for foretakets virksomhet, og styret er bundet av bystyrets budsjettvedtak. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktsmotpart i de avtalene som foretaket inngår. Styring, tilsyn og kontroll: Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunale foretak enn i selskaper som er selvstandige rettssubjekt. Av forskrift til kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. STAVANGER KOMMUNE 4 EIERSKAPSMELDING 2009

9 Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene før disse behandles av bystyret. Kommunelovens bestemmelser om behandling av kommunens regnskapsmessig overskudd eller underskudd omfatter også foretakene. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon, jf kommunelovens 72. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Rådmannen skal etter lovens 23 påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Før styret treffer vedtak i saker som skal behandles av bystyret skal rådmannen være gitt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges fram for styret ved dets behandling av saken. Rådmannen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til bystyret har behandlet saken. Rammer for formell utøvelse av eierskap i kommunale foretak (KF): Eierstyring Regulert Bystyre Rådmannen Kommentar Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 11 Kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Styret er underordnet bystyret. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av bystyre. Bystyret kan innskrenke myndigheten til styret gjennom generelle eller individuelle instrukser. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av bystyret skal rådmannen være gitt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. Rådmannen kan instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til bystyret har behandlet saken. Rådmannen skal sørge for at saken er forsvarlig utredet. Vedtekter Bystyret vedtar og endrer vedtektene. Foretaket skal ha vedtekter som angir foretakets formål. I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitte saker må være godkjent av bystyret selv for å være bindende for kommunen. 2.3 Interkommunalt samarbeid (IS), koml. 27 Rettslig stilling og lovgivning: Bestemmelsene i 27 i Lov om kommuner og fylkeskommuner regulerer samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Et interkommunalt samarbeid kan gjennom vedtektene gis ansvar og myndighet som medfører at samarbeidet har status som eget rettsubjekt. Styrende organ: Styret i et interkommunalt samarbeid kan tildeles avgjørelsesmyndighet som begrenser seg til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets rolle, ansvar og forhold til samarbeidskommunene skal angis i vedtektene. Kommunens økonomiske ansvar og risiko: Den enkelte kommune og fylkeskommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i et interkommunalt samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. Interkommunalt samarbeid (IS) er en organisasjonsform som er relativt lite benyttet de siste årene. Rogaland Kontrollutvalgssekretariat, Jæren friluftsråd og Ryfylke friluftsråd operer innenfor rammene av denne organisasjonsformen. STAVANGER KOMMUNE 5 EIERSKAPSMELDING 2009

10 Rammer for formell utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid, jf kommunelovens 27: Eierstyring Regulert Bystyre Kommentar Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). 27. Interkommunalt samarbeid Bystyret gjør selv vedtak om opprettelsen av styre. Bystyret kan gi styret myndighet til å treffe beslutninger som angår virksomhetens drift og organisering. Et Interkommunalt samarbeid etablert i medhold av 27 er ikke et eget rettssubjekt, dvs. en selvstendig rettighetshaver med selvstendig ansvar for økonomiske og andre forpliktelser (inngår i deltakerkommunens økonomiplan og årsbudsjett). Det er imidlertid adgang til å etablere et Interkommunale samarbeid etter 27 som et eget rettsubjekt. Det interkommunale styret vil bare kunne handle på vegne av deltakerne i medhold av helt konkrete fullmakter. Fullmakter som den enkelte deltaker gir kan trekkes tilbake til enhver tid, dog med et mulig ansvar overfor andre deltakere hvis dette er i strid med inngåtte avtaler. Vedtekter, samarbeidsavtale Vedtektene inneholder bestemmelser om formål (område for styrets virksomhet), hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene. Det kan for eksempel stilles krav til at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene før styret fatter vedtak i saken. 2.4 Vertskapskommunesamarbeid, koml. 28 a k Bestemmelser tilføyd kommuneloven ved Lov av 15. desember 2006 nr. 91 (i kraft ) åpner for at kommunene skal kunne inngå et vertskommunesamarbeid ved at en eller flere kommuner (samarbeidskommuner) kan inngå avtale om at en annen kommune (vertskommune) overtar det daglige arbeidet på et nærmere angitt ansvarsområde. Avtalen blir inngått av kommunestyrene selv. Avtalen om vertskommunesamarbeid skal være skriftlig. Loven setter visse minstekrav til innholdet i avtalen, jf. 28 e. Hver enkel deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med ett års skriftlig varsel. Men er deltakerkommunene enige, kan samarbeidsforholdet oppløses raskere. Kommuneloven regulerer to vertskommuneordninger - en med et felles folkevalgt organ ( 28 c) og en uten ( 28 b). Skillet vil ha avgjørende konsekvenser for hvilken myndighet som kan overlates til vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet i seg selv vil ikke være et eget rettssubjekt. Felles for modellene er at administrasjonen i en vertskommune overtar det daglige arbeidet med de oppgavene som er lagt til vertskommunen. Modellen har som siktemål å tilby interkommunale løsninger for de lovpålagde ansvarsområdene til kommunene. Lovregulering av vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde med tilhørende forvaltningsmyndighet (offentlig myndighetsutøving) til en annen kommune. 2.5 Interkommunalt selskap (IKS) Rettslig stilling og lovgivning: Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som et interkommunalt selskap (IKS) etter Lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6. Loven hjemler at interkommunale selskap er egne rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har følgelig sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. STAVANGER KOMMUNE 6 EIERSKAPSMELDING 2009

11 Selskapsformens egnethet: I et interkommunalt selskap kan kun kommuner, fylkeskommuner og andre interkommunale selskap være deltakere. Selskapsformen kan være egnet for lovpålagte oppgaver innen for eksempel brann- og redning og revisjon. Selskapsformen vil også kunne være egnet for oppgaver og tjenester hvor det kan være regningssvarende og/eller strategisk formålstjenelig å løse oppgavene i fellesskap, herunder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap. Det kan være begrensninger i særlovgivning som gjør at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Lov om offentlige anskaffelser oppstiller regler for selskapsdannelse med utgangspunkt i konkurransereglene. Styrende organ: Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som er fattet av styret. Gjennom en rekke bestemmelser legger Lov om interkommunale selskaper spesifikke oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. Av loven følger det at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter). Loven oppstiller videre minimumskrav til innholdet i selskapsavtalen. I selskapsavtalen kan det fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene i utgangspunktet en større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med deltakerkommunenes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Det er imidlertid også slik at dette ikke er mer enn et utgangspunkt. Bakgrunnen for dette er at det også vil være mulig å øke eiernes styring og kontroll ved for eksempel å regulere i en eieravtale at nærmere angitte saker må behandles av representantskapet (eierorganet). I en eieravtale, for eksempel slik det er gjort i Renovasjonen IKS, vil deltakerinteressene i selskapet kunne tydeliggjøres og det kan pålegges representantskapet å utføre og føre tilsyn med visse styringsoppgaver overfor styret. Eksempler på dette kan være krav om interne kontrollsystem og økonomistyringsregler, strategiutvikling og finansforvaltning. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvaret for at de verdier som deltakerne har i selskapet, anvendes forsvarlig og i tråd med selskapets formål. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Det tilligger styret å påse at det utarbeides en arbeidsgiverstrategi for selskapet, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer de ansattes representasjon i styret. Kommunens økonomiske ansvar og risiko: Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. STAVANGER KOMMUNE 7 EIERSKAPSMELDING 2009

12 Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I selskapsavtalen kan det hjemles muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser. Av Lov om interkommunale selskaper 29 følger det at etter forslag fra styret eller med styrets samtykke kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler. Det kan skje etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt. Styring, tilsyn og kontroll: Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. Av lov om interkommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet i kommunestyret jf. kommunelovens 45 nr. 4. Av dette følger det at representantskapet sitt budsjettvedtak ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. Rammer for formell utøvelse av eierskap i interkommunale selskaper (IKS): Eierstyring Regulert Kommentar Lov om interkommunale selskaper (intkomsel) Representantskap Deltakerne utøver sin eiermyndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Representantskapets medlemmer representerer sine respektive kommuner og fylkeskommuner i selskapsforholdet. Vedkommende kommune har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i bystyret eller det organ som har fått myndighet til det, kan gi sine representanter instruks om stemmegivning i representantskapet. Representantskapet har generell instruks- og omgjøringsmyndighet ovenfor styret. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når en av deltakerne krever det for behandling av en angitt sak. Vedtekter, Selskapsavtale Selskapsavtalene fastsetter selskapets formål, deltakers innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser ovenfor selskapet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene. Det kan for eksempel avtales en lengre first for innkalling til representantskapet, eller at visse typer saker skal legges frem for deltakerkommunene (eierkommunene) før styre fatter vedtak i saken. 2.6 Aksjeselskap (AS) Rettslig stilling og lovgivning: Selskapsformen reguleres av Lov av 13. juni 1997 nr. 44: Lov om aksjeselskap (aksjeloven). Et aksjeselskap (AS) er et eget rettssubjekt. Det viktigste trekket ved selskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser utover innskutt kapital. Aksjekapitalen må være på minimum kr Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapsformens egnethet: Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen kan derfor være tjenelig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, STAVANGER KOMMUNE 8 EIERSKAPSMELDING 2009

13 både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen gir med andre ord fleksibilitet på eiersiden. Aksjeselskap er en selskapsform som er lovregulert med utgangspunkt i at selskapet driver sin virksomhet i et marked. Innretningen av selskapsformen bygger således på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Styrende organ: Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle saker som angår selskapets virksomhet og organisering, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte fatte vedtak i saker med mindre lovgivningen på særskilte områder fratar generalforsamlingen slik myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. I selskaper med flere enn 200 ansatte er bedriftsforsamling obligatorisk. Det kan imidlertid inngås avtale mellom selskapet og de ansatte eller deres fagforeninger om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. For øvrig kan bedriftsforsamlinger etableres som en frivillig ordning. Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet, og gi uttalelse til generalforsamlingen om hvorvidt styrets forslag til resultatregnskap og balanse bør godkjennes og om styrets forslag om anvendelse av overskudd eller dekning av tap. Etter forslag fra styret treffer bedriftsforsamlingen avgjørelse i saker som gjelder: 1. Investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser. 2. Rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken. Generalforsamlingens overordningsforhold overfor bedriftsforsamlingen viser seg først og fremst ved at generalforsamlingen oppnevner to tredeler av medlemmene til bedriftsforsamlingen. Generalforsamlingen kan når som helst og uten nærmere begrunnelse fjerne medlemmer av bedriftsforsamlingen som den selv har oppnevnt og erstatte disse med nye. Eiermyndigheten er formalisert slik at myndigheten må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan intervenere i selskapets drift og organisering uten at dette skjer i form av et vedtak på generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder. Generalforsamlingen velger styrets medlemmer og varamedlemmer. Dette gjelder følgelig ikke for styremedlemmer som skal velges av og bant de ansatte eller av bedriftsforsamlingen, hvis selskapet har bedriftsforsamling. I generalforsamlingen møter kommunen normalt med én representant. Dette kan være ordføreren, jf. kommunelovens 9. Dersom ordføreren selv ikke møter, kan kommunen være representert med en fullmektig. Bystyret kan i forkant av en generalforsamling treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. I selskaper hvor kommunen eier samtlige aksjer, kan bystyret beslutte at et samlet bystyre skal utgjøre generalforsamlingen, eventuelt kan det også vedtas at formannskapet skal utgjøre generalforsamlingen. Det vil likevel være slik at det må stemmes samlet for selskapets aksjer når bystyret/formannskapet er generalforsamling. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å spesifisere og klargjøre forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål som for eksempel stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Styring og kontroll: En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å erverve 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i STAVANGER KOMMUNE 9 EIERSKAPSMELDING 2009

14 selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. 100 % (aksjer og stemmer) I en slik situasjon trenger ikke eieren å ta hensyn til rettigheter og regler som ellers gjelder for å verne de øvrige aksjonærene. Et heleid selskap kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet, og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtekter og aksjonæravtaler kan regulere krav om bredere, men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over flere av de vesentligste beslutningene i selskapet. Dette gjelder særlig vedtektsendringer. Kommunens økonomiske interesser: Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskap er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen som eier av selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Innenfor rammen av aksjeloven kan det gjennom aksjonæravtalen hjemles ytterligere handlingsregler for disponering av selskapets overskudd. Dette vil være bindende for styrets innstilling og generalforsamlingens vedtak. Aksjonærene i Lyse Energi AS har vedtatt en slik handlingsregel, hvor utdeling av utbytte skal skje i henhold til nærmere fastsatte regler knyttet til selskapets finansielle stilling og evne til å realisere regionale utviklingsoppgaver og mål som er oppstilt i selskapets formål. Rammer for formell utøvelse av eierskap i aksjeselskaper (AS): Eierstyring Regulert Generalforsamling Kommentar Lov om aksjeselskaper (aksjeloven) Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan følgelig treffe vedtak i alle saker vedrørende selskapets virksomhet og organisering, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Generalforsamlingen kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte fatte vedtak i saker med mindre lovgivningen på særskilte områder fratar generalforsamlingens denne myndighet. Generalforsamlingen fastsetter selskapets årsregnskap og åreberetningen samt andre saker som i henhold til lov eller vedtektene hører under generalforsamlingen. Generalforsamlingen har ikke instruksjonsmyndighet over de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Generalforsamlingens overordningsforhold overfor bedriftsforsamlingen viser seg først og fremst ved at generalforsamlingen oppnevner to tredeler av medlemmene i bedriftsforsamlingen. Generalforsamlingen kan når som helst STAVANGER KOMMUNE 10 EIERSKAPSMELDING 2009

15 og uten nærmere begrunnelse fjerne medlemmer av bedriftsforsamlingen som den selv har oppnevnt og erstatte disse med nye. Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet i selskapet. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når aksjeeiere som representerer minst en tidel av aksjekapitalen, skriftlig krever dette for å få behandlet en bestemt sak. Vedtekter, aksjonæravtale Vedtektene inneholder bestemmelser som spesifiserer og klargjør selskapets formål og organisering samt forholdet mellom aksjonærene. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene. Det kan for eksempel fastsettes at visse saker skal forelegges generalforsamlingen, slik at angjeldende saker skal være godkjent av generalforsamlingen for at det skal foreligge et gyldig vedtak, eller slik at saken forelegges til informasjon før det treffes vedtak i styret. 2.7 Stiftelser Rettslig stilling og lovgivning: Stiftelser er regulert av Lov om stiftelser (stiftelsesloven). En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen først er opprettet har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. Egnethet: En stiftelse vil kunne være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan en kommune ikke utøve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. I stiftelsesloven trekkes det et skille mellom alminnelige og næringsdrivende stiftelser. En næringsdrivende stiftelse vil hovedsakelig drive næringsvirksomhet selv, eller på grunn av avtale, eller som eier av aksjer eller selskapsandeler, ha bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen. En alminnelig stiftelse er en stiftelse som ikke er næringsdrivende. Styrende organ: Ved opprettelsen av en stiftelse skal det utarbeides et stiftelsesdokument. Stiftelsesdokumentet skal bl.a. angi selskapets formål, hvilke eiendeler som brukes som grunnkapital og eventuelle særrettigheter som skal gis oppretteren eller andre i forbindelse med opprettelsen av stiftelsen. Stiftelsesdokumentet skal også inneholde stiftelsens vedtekter. Vedtektene skal bl.a. angi stiftelsens navn, formål, antallet styremedlemmer og hvordan styret skal velges, andre organ i stiftelsen og grunnkapitalens størrelse. Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene. Styrets leder velges av styret selv hvis ikke annet er fastsatt i vedtektene. Krav om representasjon av begge kjønn i styret er gjeldende når en kommune oppretter en stiftelse og således oppnevner hele styret. Hvis ikke annet er fastsatt i vedtektene, kan styret ansette en daglig leder. Næringsdrivende stiftelser som har en grunnkapital på tre millioner eller mer, skal ha en daglig leder. Daglig leder står for den daglige ledelsen av stiftelsens virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Lovverket for stiftelser har blitt endret en del de siste årene. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne må godkjenne avviklingen. I tillegg stilles det krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted. Organisasjonsformen er relativt lite benyttet av kommunen de siste årene, og anses uegnet dersom kommunen ønsker en form for styring, innflytelse eller kontroll over organisasjonens virksomhet. STAVANGER KOMMUNE 11 EIERSKAPSMELDING 2009

16 3 Stavanger kommunes overordnede prinsipper for eierstyring I dette kapittelet redegjøres det for Stavanger kommunes overordnede prinsipper for eierstyring. I tillegg til prinsippene redegjøres det for rutiner, hvorav enkelte allerede er innarbeidet, som angir den praktiske oppfølgingen av prinsippene. Prinsippene er utarbeidet med utgangspunkt i bl.a. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance), samt statens 10 prinsipper for godt eierskap, og videre tilpasset kommunens situasjon. Det er en politisk oppgave å utforme overordnede prinsipper for kommunens eierstyring samt eierstrategier for det enkelte selskap. I sak 3166/06 - Oppfølging av sak om politisk organisering , vedtok formannskapet i pkt. 6 at Kommunalutvalget gis funksjon som kommunens utvalg for eierstrategier. Kommunalutvalget skal følgelig ivareta oppgaven med å utforme kommunens overordnede og selskapsspesifikke eierstrategier. Kommunalutvalget besluttet under behandling av utkast til eierskapsmelding den å starte arbeidet med å utvikle en eierstrategi for det enkelte foretak og selskap når de overordnede prinsippene var vedtatt. Det ble også fastsatt at eierstrategiarbeidet skal gjennomføres i samråd med selskapenes styre og ledelse, og med tillitsvalgte representert i prosessen. Rådmannen har i 2009 igangsatt arbeidet med å utarbeide eierstrategier for de kommunale foretakene i tråd med bystyrets vedtak den 20. oktober 2008 i sak 106/08 Stavanger kommunes Eierskapsmelding. Bystyrets flertall fattet 20. oktober 2008 slikt vedtak i sak 106/08 Stavanger kommunes Eierskapsmelding : 1. Kommunens overordnede prinsipper for eierstyring, slik disse er nummerert 1-10 i saken, vedtas med følgende endring i punkt 2: Det skal være åpenhet knyttet til Stavanger kommunes eierskap og til selskapenes virksomhet, basert på prinsippet om merroffentlighet. 2. Eierskapsmeldingen 2008 tas til foreløpig orientering og legges til grunn for det videre arbeidet med eierstrategier. 3. Det utarbeides eierstrategi for hvert enkelt foretak og selskap i henhold til prioriteringsrekkefølgen som framgår av saksforelegget. 4. Stavanger kommune forutsetter at styrene gjennomfører forhåndsdrøfting i viktige saker og en effektiv tilbakemeldning til eierkommunene. Vedtaket innebærer at følgende 10 overordnede prinsipper for kommunens eierstyring er vedtatt: 1. Eierskapet skal fremme samfunnsansvarlig forretningsdrift og bærekraftig samfunnsutvikling. 2. Det skal være åpenhet knyttet til Stavanger kommunes eierskap og til selskapenes virksomhet, basert på prinsippet om meroffentlighet. 3. Stavanger kommune fremmer sine interesser overfor selskapene gjennom generalforsamling og representantskap. 4. Kommunen gir som eier klare, langsiktige mål for selskapene. Styret er ansvarlig for realisering av målene. 5. Stavanger kommune forventer at de ulike styrene på uavhengig grunnlag har en aktiv rolle med hensyn til service, kontroll, strategi og ressurssituasjon. 6. Styret skal se til at selskapet utarbeider og følger opp etiske retningslinjer. 7. Styret forventes å integrere samfunnsansvar i forretningsdriften. 8. Styrets godtgjøring ligger på moderat nivå og leders lønnsnivå i selskap der kommunen er en betydelig eier skal ligge på et konkurransedyktig nivå. 9. Langsiktighet i rammeavtalene mellom kommunen og foretakene kombineres med begrenset konkurranseutsetting av kommunale tjenester for å oppnå effektiv ressursutnyttelse. 10. Avkastningskrav bør være langsiktige, forutsigbare og knyttes til avkastning av innskutt kapital, og bygges inn i eierstrategien for det enkelte selskap. STAVANGER KOMMUNE 12 EIERSKAPSMELDING 2009

17 3.1 Motivasjon for eierskapet Som et overordnet grep kan selskapene inndeles ut i fra hvorvidt kommunens motivasjon for eierskapet er politisk eller finansielt betinget. En slik inndeling av eierskapet vil bidra til å tydeliggjøre vurderingene som bør foretas ved utarbeidelsen av eierstrategier for det enkelte selskap. Hvorvidt eierskapet i et selskap er politisk eller finansielt motivert vil igjen påvirke de hensyn som tas i forhold til styrets sammensetning, selskapets egenkapitalbehov, risiko, innsyn, rapportering mv Politisk motivert eierskap Selskap med politisk motivert eierskap kjennetegnes ved at driften i all hovedsak er lovpålagt eller utgjør det som tradisjonelt anses som kommunale kjerneoppgaver hvor hoveddelen av virksomheten har kommunen som oppdragsgiver. Selskap med politisk motivert eierskap er i begrenset grad underlagt ordinære avkastningskrav, men selskapsdanningen innebærer i seg selv en forventning om målrettet og effektiv drift. Selskap som opererer innenfor tjenesteområder som drift og vedlikehold, VAR, arealforvaltning, samferdsel, arbeidsmarkedstiltak, kultur mv. vil ofte ha et eierskap som er politisk motivert Finansielt motivert eierskap Eierskap i selskap som er markedseksponert, og hvor motivet for eierskapet hovedsakelig kan tilbakeføres til muligheten for avkastning av innskutt kapital og et ønske om begrenset økonomisk ansvar, kan karakteriseres som finansielt motivert. Samtlige selskap hvor kommunes eierskap kan defineres som finansielt motivert er organisert som aksjeselskap. Kommunens eierskap i Lyse Energi AS er historisk begrunnet. Selskapet ble omdannet til aksjeselskap på 1990-tallet som følge av liberaliseringen av kraftmarkedet. Konsernet har flere datterselskap som er markedseksponert og et nettselskap i monopolsituasjon. Stavangerregionen Havnedrift AS og Renovasjonen Næring AS er begge relativt nyetablerte datterselskap rettet inn mot private markeder. Utskillingen er et resultat av eierselskapenes ønske om å effektivisere driftsoppgaver, samt behov for å opptre tydelig i markedet gjennom å skille ut i eget selskap den delen av driften som foregår på bedriftsøkonomiske betingelser. Dermed etableres det en klar grense mot egenregidriften som ivaretas av morselskap eller tilsvarende datterselskap hvor kommunens eierskap er politisk motivert Kombinasjon av egenregi og markedsrettet produksjon En rekke kommunale foretak, interkommunale selskap og aksjeselskap utfører produksjon i egenregi. Dette innebærer at selskapet fullt ut er kontrollert av kommunen og at selskapet har en løpende, ikkekonkurranseutsatt, leveranse til kommunen. Kommunen skal som bestiller sikre at leveransene er i tråd med bestillingen. Selskapets ledelse og styre skal sikre effektiv drift. Dersom selskapet kombinerer egenregi og markedsrettet produksjon stilles særlige krav til at ledelsen kan dokumentere at overskudd fra egenregidriften ikke anvendes til å legge prisnivået på de markedseksponerte tjenestene under selvkost. Styret i denne typen selskap har et selvstendig ansvar for å kontrollere at kravene til forsvarlig forretningsførsel i anskaffelses- og konkurranseregelverket blir overholdt. Spørsmål knyttet til kombinasjon av egenregi og marked er mer utførlig drøftet i kapittel STAVANGER KOMMUNE 13 EIERSKAPSMELDING 2009