EIERSKAPSMELDING for Hedmark fylkeskommune 2010

Transkript

1 EIERSKAPSMELDING for Hedmark fylkeskommune 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLD Side Innledning 2 DEL 1 4 De ulike selskaps og samarbeidsformer prinsipper for eierstyring og styringsmuligheter Generelt om organisering av offentlig virksomhet 4 De ulike samarbeids og selskapsformene 5 DEL 2 Øvrige prinsipper knyttet til eierskap styresammensetning 14 DEL 3 Fylkeskommunens eierskapsportefølje 17 Energi/klima 17 Samferdsel/kollektivtrafikk 36 Forskning/utdanning 58 Kultur/museer 85 Eiendom 113 Næringsutvikling 128 Attføringsbedrifter 142 Øvrige 155 1

3 INNLEDNING Fylkestinget har tidligere behandlet sakene Eierskap og selskapsstyring i Hedmark fylkeskommune (april 2008, sak 10/08) og Eierskapsdokumentasjon årlige eierberetninger 2008 (mars 2009, sak 09/09 og 10/09). Etter dette har stadig flere kommuner og fylkeskommuner utarbeidet egne eierberetninger eller eierskapsmeldinger. Kommune Norge forvalter store verdier, og utviklingen har de senere år gått i retning av at en stadig større andel av disse verdiene er lagt inn i ulike selskaper. Ved at virksomhet skilles ut fra kommunen /fylkeskommunen i egne rettssubjekter og foretak endres karakteren for den politiske styringslinje, noe som fordrer bevissthet om de valg som foretas og konsekvensene av disse. Per mars 2009 var det registrert 2617 hel eller deleide kommunale selskaper, dvs. selskaper hvor den totale kommunale/fylkeskommunale eierandelen er på 50 % eller mer (jf. Telemarkforskning, TFnotat nr. 30/2009). Selskapene sysselsetter til sammen personer. Nær 75 % av disse selskapene er organisert som aksjeselskaper, 8,8 % som interkommunale selskaper (IKS) og 6,5 % som kommunale og fylkeskommunale foretak. Trenden med utskilling i selskaper fortsetter, noe som har medført en økende oppmerksomhet rundt forvaltningen av det kommunale eierskapet. KS har blant annet, gjennom KS Eierforum, utarbeidet egne anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak. Kommuner og fylkeskommuner står i utgangspunktet fritt til å velge selskapsorganisering og selskapsform, innenfor de begrensninger som foreligger i gjeldende regelverk. Bakgrunnen for å skille virksomhet ut i egne enheter/selskaper kan være behov for sterkere fristilling for selskapet og mindre politisk intervensjon, ønske om mer fleksibilitet og høyere effektivitet i drift, større avstand mellom bestiller og utfører, eller andre forhold. I tillegg til slike vurderinger kommer valg av selskapsform og inntreden som eier i virksomheter som uansett ikke ville vært en del av den fylkeskommunale forvaltning, men hvor det anses som ønskelig at man som offentlig etat og regional aktør både finansielt og interessemessig bidrar på eiersiden. I alle sammenhenger er det viktig å være oppmerksom på problematikk knyttet til lov om offentlig støtte/kryssubsidiering, krav til anbud kontra virksomhet i egenregi mv. Det er mange, og til dels, kompliserte beslutninger som må tas og hensyn som skal ivaretas. For å kunne forvalte de verdier fylkeskommunen disponerer på en best mulig måte, bør det etableres en overordnet strategi for vårt eierskap. Fylkeskommunen som eier bør avklare sitt ståsted i forhold til de ulike selskaper og definere sine forventninger. Utøvelsen av eierskapet har konsekvenser for selskapenes disponeringer. Hvis eier ikke har definert sine målsetninger og stiller krav, vil virksomhetene ha tilsvarende diffuse målsetninger å jobbe ut fra. I tillegg gjelder det at målsetningene ikke bare må formuleres, men også kommuniseres. KS hovedstyre behandlet i sitt møte temaet kommunalt eierskap, og gjorde følgende vedtak som fylkesrådet slutter seg til: KS mener at et aktivt eierskap er en nødvendighet for kommunesektorens omdømme og for en god forvaltning av fellesskapets verdier. Å være aktiv eier innebærer å formalisere og sikre et selskapsrettslig og politisk samspill mellom selskapene og eierne. Et aktivt og profesjonelt eierskap gir selskapene mer forutsigbarhet. 2

4 KS mener at kommuner bør vedta en eiermelding som skal sikre nødvendig grunnlag for styring og bidra til å vurdere måloppnåelse for kommunens eierskap. Eierstyring bør være en del av opplæringen for de folkevalgte. Et aktivt og godt eierskap krever bevissthet omkring de ulike rollene kommunen, styret og de folkevalgte som eiere har. KS anbefaler å unngå situasjoner der kommunestyrets medlemmer jevnlig må vurderes i forhold til forvaltningslovens regler om habilitet når selskaper og kommunalt eierskap blir behandlet. Kommunestyret bør derfor kritisk vurdere bruken av ledende politikere, spesielt ordføreren, i selskapsstyrer. KS forutsetter at kommuner og fylkeskommuner følger ESAs retningslinjer for salg av offentlig eiendom. Samarbeid mellom kommuner og private aktører gjennom selskapsdannelser og/eller avtaler om salg/kjøp av eiendom kan skape utfordringer. KS mener det er viktig at fellesskapets verdier i slike tilfeller vernes i et langsiktig perspektiv gjennom gode avtaler, og at gråsoner vedrørende ansvar og roller mellom kommunen og private aktører unngås. Det bør så langt det er mulig være åpenhet og diskusjon i kommunestyre/fylkesting eller i underliggende politisk organ som har fått delegert vedtakskompetanse, i forkant av at avtaler blir inngått. Det er viktig at kommunene benytter seg av god kompetanse ved kontraktsinngåelser. KS mener selskapskontroll er et viktig redskap for et godt eierskap og henstiller til kontrollutvalgene å være bevisst dette ansvaret. KS har også meldt at de vil følge opp behovet for bevisstgjøring gjennom KS Folkevalgtprogram, og fylkesrådet vil inkludere temaet eierskap i folkevalgtopplæringen som vil bli gjennomført for det nye fylkestinget som velges i

5 DEL 1 DE ULIKE SELSKAPS OG SAMARBEIDSFORMER PRINSIPPER FOR EIERSTYRING OG STYRINGSMULIGHETER Generelt om organisering av offentlig virksomhet Fylkeskommuner og kommuner kan organisere virksomheten på flere forskjellige måter for å ivareta forvaltnings og forretningsmessige oppgaver. Ved en tradisjonell forvaltning er det en fylkeskommunal/kommunal administrasjon som har ansvaret for den daglige virksomheten på bakgrunn av lovpålagte oppgaver og vedtak fattet i fylkestinget/kommunestyret. Gjennom lovgivning og beslutninger fra det øverste folkevalgte organ kan virksomheten organiseres på andre måter enn gjennom den tradisjonelle forvaltningen. Deler av virksomheten kan organiseres gjennom avtalt samarbeid med andre kommuner/fylkeskommuner eller ved utskilling i selskaper/selskapsdannelse. De aktuelle lovregulerte formene for samarbeid eller selskapsdannelse for en fylkeskommune er: Interfylkeskommunalt samarbeid (IS), vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap (IKS), fylkeskommunalt foretak (FKF), aksjeselskap (AS), selskap med begrenset ansvar (BA) og stiftelser. Hvordan virksomheten organiseres vil få konsekvenser for fylkeskommunen som eier sin mulighet til direkte styring og kontroll. Det er i lovgivningen formalisert hvordan og hvem som kan etablere, styre, ta ansvar for å forvalte og avvikle samarbeid og selskap. Det er viktig at det velges en selskapsform som ivaretar de hensyn og behov som gjelder for den virksomheten som skal organiseres. Dersom selskapet skal løse fylkeskommunale oppgaver eller forvalte viktige fylkeskommunale ressurser, kan det være hensiktsmessig å velge en selskapsform som gir fylkeskommunen som eier en mulighet til å utøve en tilstrekkelig grad av styring og kontroll med virksomheten. Dersom det imidlertid er tale om et selskap som opererer i et marked i konkurranse med private aktører og som sådan har tydelig behov for forretningsmessig frihet i sin drift, kan dette gi grunnlag for andre vurderinger. Da kan det være et behov for sterkere fristilling fra fylkeskommunens politiske og administrative organer. Fremstillingen under er en enkel oversikt over de forskjellige måter å organisere fylkeskommunal virksomhet på. Sentrale rettslige grunnlag for alternativ fylkeskommunal organisering er: lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), lov om interkommunale selskaper, lov om aksjeselskaper (aksjeloven), lov om samvirkeforetak og lov om stiftelser (stiftelsesloven). 4

6 De ulike samarbeids og selskapsformene 1. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid (IS) Et interkommunalt samarbeid er et samarbeid mellom kommuner og/eller fylkeskommuner. Det kan ikke være andre deltagere enn kommuner eller fylkeskommuner i samarbeidet. Samarbeidet er ikke et foretak selv om det kan være egen juridisk person. Rettslig grunnlag Det rettslige grunnlaget for interkommunalt samarbeid er lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 (kommuneloven) 27 samt vedtak i fylkestinget om å etablere et samarbeid. Fylkestinget kan i vedtektene overdra myndighet til et styre i et interkommunalt samarbeid slik at de er en egen juridisk person innenfor et begrenset område. Den enkelte deltaker, ved folkevalgt organ, kan si opp avtalen med 1 års skriftlig varsel. Utløsningssummen ved oppsigelse kan ikke overstige mer enn den verdien den enkelte deltaker har skutt inn. Oppsigelsen kan påklages til departementet. Arbeidsgiveransvaret Samarbeidsformen påvirker ikke ansvaret i forhold til arbeidsgiverrollen. Den enkelte samarbeidspart vil ha ansvaret for egne ansatte. Styrende organ Det er lite regulert i loven hvordan samarbeidsformen skal være og det er ofte opp til deltakerne å avgjøre samarbeidsformen. IS kjennetegnes ofte med at de har et felles styre for å forvalte felles oppgaver. Det er opp til deltakerne om styre skal være et eget rettssubjekt. Det må etableres vedtekter for styre. 27 nr. 2 regulerer hva vedtektene som minimum må inneholde. Det er igjennom vedtektene fylkestinget kan gi styre fullmakter til å opptre utad og binde eller forplikte deltakerne. 2. Vertskommunesamarbeid Et vertskommunesamarbeid er et samarbeid mellom to eller flere kommuner og/eller fylkeskommuner om utførelse av lovpålagte oppgaver. Samarbeidet kjennetegnes ved at en kommune/fylkeskommune er vertskommune og får ansvaret for å utføre begrensede forhåndsavtalte oppgaver. Lovregulering av samarbeidet skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde innenfor offentlig myndighetsutøvelse til en annen kommune/fylkeskommune. Rettslig grunnlag Det rettslige grunnlaget for vertskommunesamarbeid er lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 (kommuneloven) 28 a 28 k, jf. forvaltningslovens 2 første ledd bokstav a), samt samarbeidsavtale vedtatt i respektive folkevalgte organ jf. 28 e. Lovbestemmelsene trådte i kraft 1. januar

7 I samarbeidsavtalen, som skal være skriftlig, skal det fremkomme blant annet hvilken myndighet som delegeres til vertskommunen. Loven setter visse minstekrav til innholdet i avtalen, jf. 28 e nr. 2. Hver enkelt deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med et års skriftlig varsel, men er deltakerkommunene/ fylkeskommunene enige, kan samarbeidsforholdet oppløses raskere. Arbeidsgiveransvaret Samarbeidsformen påvirker ikke ansvaret i forhold til arbeidsgiverrollen. Vertskommunen, som på vegne av andre kommuner utfører oppgavene, vil ha arbeidsgiveransvaret for egne ansatte. Styrende organ Vertskommunen får delegert myndighet igjennom samarbeidsavtalen, eventuelt andre instrukser, vedtatt av folkevalgt organ for samarbeidet. Det er etter kommuneloven to forskjellige typer vertskommuneordninger. Dette er: en med et felles folkevalgt organ (vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, 28 c) og og en uten folkevalgt organ (administrativt vertskommunesamarbeid, 28 b) Største konsekvens for valg av modell er hvor mye myndighet som kan overlates til vertskommunen. I modellen uten folkevalgt organ kan det bare delegeres myndighet til å fatte beslutninger som ikke er av prinsipiell art. I modellen med felles folkevalgt organ kan det derimot delegeres myndighet til å fatte beslutninger også av prinsipiell art. Uansett valg av modell vil administrasjonen i en vertskommune overta det daglige arbeidet innenfor de avtalte oppgavene som er tillagt vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet er ikke et eget rettssubjekt. Den enkelte part i samarbeidet er rettssubjektene. De folkevalgte i samarbeidskommunene kan, på bestemte vilkår jf. 28 h, bringe vedtak fattet av vertskommunen inn til departementet for kontroll. Departementet kontrollerer lovligheten av beslutningen som er fattet. Formålet med samarbeidet er å løse det lovpålagte ansvaret til kommunene/fylkeskommunene på en mer effektiv og rasjonell måte. 3. Fylkeskommunalt foretak (FKF) Et fylkeskommunalt foretak er et foretak som utøver en utskilt del av kommunens forvaltning. Foretaket er i all hovedsak fristilt fra fylkeskommunens administrasjon, men er økonomisk og rettslig en del av fylkeskommunen. Foretaksformen benyttes ofte når fylkeskommunen skal ivareta både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn. 6

8 Rettslig grunnlag Det rettslige grunnlaget for å etablere fylkeskommunale foretak er kommuneloven kapittel 11, samt vedtak fra fylkestinget. Fylkestinget fatter vedtak om opprettelse av selskapet, vedtektenes innhold og eventuelt andre beslutninger som kan påvirke selskapets drift. Oppløsning av foretaket må også vedtas av fylkestinget. Vedtektenes formålsbestemmelse definerer den virksomhet som foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Vedtektene eller andre vedtak fattet av fylkestinget kan gi bindende pålegg og restriksjoner for foretaket. Kommunelovens kapittel 11 har ikke begrensninger på hvilke oppgaver fylkeskommunen kan legge inn i et fylkeskommunalt foretak. Foretaket skal registreres i foretaksregisteret. Arbeidsgiveransvaret De ansatte i foretaket er ansatt i fylkeskommunen. Daglig leder i foretaket ivaretar daglig ledelse, og er ansvarlig overfor styret. Foretakets organer Foretaket skal ledes av et styre som består av minst 3 medlemmer med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Styret er underlagt fylkestinget. Fylkestinget velger selv foretakets styre (kommuneloven 62 nr. 1). I kommuner/fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan dette delegeres til byråd/fylkesråd (kommuneloven 62 nr. 2). Medlemmer av fylkesråd, administrasjonssjef, medlem av kommuneråd eller daglig leder kan ikke være styremedlemmer. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Foretaket skal videre ha daglig leder som ansettes av styret. Daglig leder står i et direkte underordnings og ansvarsforhold til styret. Styret representerer foretaket utad på fylkeskommunens vegne jf. 73 nr. 1, eventuelt daglig leder hvis han/hun er tildelt representasjonsrett av styret. Daglig leder har dessuten stillingsfullmakt til å representere foretaket utad i saker som faller innenfor daglig leders myndighetsområde, jf. 71. Ansvaret for ledelsen gjelder både den forretningsmessige siden av virksomheten og den generelle forvaltningen av de verdier og oppgaver fylkeskommunen gjennom delegasjon har lagt til foretaket. Etter kommunelovens 69 kan vedtektsbestemmelsene begrense styrets myndighet i konkrete saker. Innenfor den begrensningen må fylkestinget fatte beslutninger som skal være bindende for selskapet og fylkeskommunen. Fylkeskommunens økonomiske ansvar og risiko Foretaket er rettslig og økonomisk en del av fylkeskommunen. Foretaket er underlagt fylkestingets budsjettmyndighet. Dette betyr at de fylkeskommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av fylkestingets budsjettvedtak. 7

9 Eierstyring, tilsyn og kontroll Fylkeskommunens styrings og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i fylkeskommunalt foretak enn i aksjeselskaper. Eierstyringen kan blant annet utøves igjennom vedtektene, årsbudsjett, økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning eller andre beslutninger fattet av fylkestinget. Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene før disse behandles av fylkestinget. Kommunelovens bestemmelser om behandling av fylkeskommunens regnskapsmessige overskudd eller underskudd omfatter også foretakene. Fylkeskommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til fylkeskommunens administrasjon, jf. kommunelovens 72. Det innebærer at administrasjonssjefen ikke har instruksjons eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av fylkestinget skal administrasjonssjefen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Administrasjonssjefens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. Administrasjonssjefen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til fylkestinget har behandlet saken. Administrasjonssjefen har således mulighet for å legge en slik sak fram for fylkestinget, og skal sørge for at saken er forsvarlig utredet. I en parlamentarisk modell er fylketsrådets leder administrasjonssjef, jf. 72 nummer Interkommunale selskap (IKS) Et interkommunalt selskap er et samarbeid med flere kommuner i selskapsform. Bare kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper kan være eiere og deltagere i selskapet for at det kan være et interkommunalt selskap. Lovpålagte oppgaver hvor det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene i felleskap med andre fylkeskommuner, er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Rettslig grunnlag Det rettslige grunnlaget for etablering av interkommunale selskaper er lov om interkommunale selskap av 29. januar 1999 nr. 6, vedtak fattet av fylkestinget, samt selskapsavtale. Selskapet er et eget rettssubjekt. Ved utforming av selskapsavtalen har loven minimumskrav til innhold, jf. 4. Selskapsavtalen er det viktigste dokumentet i forhold til deltakeres innflytelse og kontroll med virksomheten. Fylkestinget må i selskapsavtalen overføre myndighets og forvaltningsoppgaver dersom oppgaver skal overdras til et interkommunalt selskap. Fylkestinget kan i særlovgivning ha begrensninger på å delegere myndighet videre til et IKS. Arbeidsgiveransvaret 8

10 IKS er et selvstendig rettssubjekt og de ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Ansvaret for utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet tilligger styret, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer ansatte sin representasjon i styret. Selskapets organer Selskapet skal ha et representantskap, styre og daglig leder. Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er organet hvor eierne kan utøve styring. Den enkelte deltaker kan ikke utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. På den andre siden har fylkestinget instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Deltakerne skal ha minst ett medlem i representantskapet. Representantskapet kan fatte beslutninger som binder styret, og representantskapet kan omgjøre beslutninger som styret har truffet. Andre oppgaver som er tillagt representantskapet er fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. Selskapet skal ha et styre på minst 3 medlemmer. Styre skal forvalte selskapet ved blant annet å påse at selskapet drives i samsvar med formålet, selskapsavtalen, budsjettvedtak og andre vedtak fattet av representantskapet. Styret skal videre føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Daglig leder ansettes av styre med mindre annet er vedtatt. Daglig leder har ansvaret for den daglige forvaltningen av selskapet. Han eller hun skal påse at selskapet forvaltes i samsvar med retningslinjer og instrukser gitt av styret. Daglig leder og styret står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Fylkeskommunens økonomiske ansvar og risiko Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en andel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I selskapsavtalen kan det reguleres muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser. I henhold til 29 kan representantskapet, etter forslag fra styret eller med styrets samtykke, beslutte utdeling av selskapets midler. Styring, tilsyn og kontroll Deltakernes mulighet for styring, tilsyn og kontroll skjer gjennom utforming av innholdet i selskapsavtalen. Videre utøver eierne myndighet ved å være representert i representantskapet. Alle deltakerne har krav på en plass i representantskapet. 9

11 Av lov om interkommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes/ fylkeskommunenes budsjetter er behandlet, jf. kommunelovens 45. Det betyr at det budsjettvedtak som representantskapet gjør ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. 5. Aksjeselskap (AS) Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen er derfor god når en ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden. Rettslig grunnlag Bestemmelsene om aksjeselskap (AS) er regulert i lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 (aksjeloven). Videre er vedtak fattet av fylkestinget om etablering, selskapsavtale og vedtekter et rettslig grunnlag for selskapet. Eierne eier aksjer i selskapet og selskapet er eget rettssubjekt. Det er ikke begrensninger på offentlig eierskap sammen med private med mindre det er satt slike begrensninger i selskapsavtalen. Aksjeeierne er kun ansvarlig for selskapets forpliktelser innenfor innskutt kapital. Selskapet skal registreres i foretaksregisteret. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr , Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Styrende organ Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Alle eierne har krav på å delta på generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingen dens myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. Fylkestinget kan før en generalforsamling avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. Styreleder og daglig leder skal møte på generalforsamling. Øvrige styremedlemmer kan møte, med talerett. Styreleder åpner møtet. I selskaper med flere enn 200 ansatte er bedriftsforsamling obligatorisk, men det kan inngås avtale mellom selskapet og de ansatte eller deres fagforeninger ikke å ha bedriftsforsamling. For øvrig kan bedriftsforsamlinger etableres som en frivillig ordning. 10

12 Eiermyndigheten i et aksjeselskap må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at fylkeskommunen som aksjeeier ikke kan intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Fylkeskommunens økonomiske interesser Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som fylkeskommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker fylkeskommunen som eier av selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan ikke vedta høyere utbytte enn det som er foreslått av styret. Styring og kontroll En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap avhengig av hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For fylkeskommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset fylkeskommunes formål med eierskapet. Dersom fylkeskommunen har strategiske mål for eierskapet sitt, bør den ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom fylkeskommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør fylkeskommunen eie selskapet fullt ut. 6. Selskap med begrenset ansvar (BA) Et samvirkeforetak er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser enten som kjøpere eller som leverandører. Overskuddet, bortsett fra normal forrentning, må bli værende i foretaket eller fordelt mellom medlemmene etter deres omsetning med foretaket. Ingen av medlemmene har personlig ansvar for sammenslutningens gjeld. Selskap med begrenset ansvar (BA) er en lite brukt virksomhetsform. Rettslig grunnlag Bestemmelsene om selskap med begrenset ansvar er regulert i Lov om samvirkeforetak av nr. 81, samt vedtak om å opprette selskapet fattet av fylkestinget (stiftelsesdokument). Selskapet er eget rettssubjekt. Et samvirkeforetak må ha minst to medlemmer. De som kan få sine 11

13 interesser ivaretatt av et samvirkeforetak, har rett til å bli medlem og alle medlemmer skal behandles likt. Organer i BA Det høyeste organet i et BA er årsmøte. Alle eierne har rett til å delta på årsmøte. Foretaket skal ha et styre med minst tre medlemmer Det er årsmøte som velger styret. Forvaltningen av foretaket hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal så langt det trengs, fastsette planar og budsjett for virksomheten. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten. Foretaket skal videre ha en daglig leder om ikke vedtektene seier noe annet. Daglig leder skal stå for den daglige driften av virksomheten i foretaket og skal følge de retningslinjene og pålegg som styret har gitt. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter forhold i foretaket er av uvanlig slag eller har mye å si. Daglig leder kan elles avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i hvert avtalt tilfelle eller når det er til vesentlig ulempe for foretaket å vente på styrevedtak. Styret skal ha melding om avgjørelsen så snart som mulig. Daglig leder skal sørge for at regnskapet for foretaket er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en fullgod måte. Dersom det er fastsatt i vedtektene at foretaket skal ha representantskap, skal representantskapet velges av årsmøtet. Styremedlem, daglig leder og revisor kan ikke være medlem av representantskapet. Dersom det er fastsatt i vedtektene at foretaket skal ha kontrollkomité, skal kontrollkomiteen velges av årsmøtet. 7. Stiftelser En stiftelse er et selvstendig rettssubjekt som ikke har noen eiere. En stiftelse kan være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som en ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Organisasjonsformen kan benyttes til å bevare formue over tid. Rettslig grunnlag Stiftelser et regulert i lov om stiftelser av nr. 59 (stiftelsesloven), samt vedtak og vedtekter fatter av fylkestinget. Stiftelsen er selveiende når den er opprettet. Hensyn Denne formen kan benyttes for å skape avstand mellom fylkeskommunal beslutningsmyndighet og enhetens frihet, for eksempel på kulturområdet. Da stiftelsen ikke har eiere, kan fylkeskommunen ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. Lovverket for stiftelser er de siste årene blitt en del endret. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne kan fremsette søknad om omdanning av stiftelsen eller avvikling. Den som fremsetter 12

14 søknad må innhente tillatelse av den andre. I tillegg stilles det krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted. Styrende organ Når stiftelsen først er opprettet har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. Stiftelser har dermed ikke noe eierorgan. Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Styret er i realiteten stiftelsen, og det er derfor viktig at styremedlemmene har nødvendig kompetanse. Stiftelsen må ha et bestemt formål. Stiftelsesformen er ikke egnet dersom fylkeskommunen ønsker å styre, ha innflytelse eller øve kontroll. De eneste måtene fylkeskommunen har innflytelse etter at stiftelsen er opprettet er gjennom valg av medlemmer til representantskap eller styre, og gjennom å sette vilkår for økonomiske tilskudd. 13

15 DEL 2 ØVRIGE PRINSIPPER KNYTTET TIL EIERSKAP STYRESAMMENSETNING Bakgrunn Etablering av selskaper og samarbeid utenfor den ordinære forvaltning får konsekvenser for fylkeskommunen, ved at Bruk av ulike typer organisasjonsmodeller utskilt fra den tradisjonelle forvaltningen får konsekvenser for politiske og juridiske ansvarsforhold og politiske og administrative styringsmuligheter. Problemstillinger og tema relatert til dette bør derved tas opp til jevnlig drøfting og vurdering. Dersom fylkeskommunen skal drive et aktivt eierskap, dvs. utøve eierstyring, kreves politiske diskusjoner knyttet til disse spørsmålene. Det kan være ulike forhold som anses aktuelle fra år til år. Fylkesrådet ønsker i denne eierskapsmeldingen å omtale betydningen av styresammensetning i de ulike typer selskaper. Hensyn ved styresammensetning Det er eiers ansvar å velge en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål og markedsmessige forhold. Uansett organisasjonsform er det imidlertid styret som har ansvaret for å lede virksomheten i samsvar med eiers formål. Dette innebærer at styresammensetningen har stor betydning, og at den bør avspeile de krav til kompetanse som selskapets egenart forutsetter. Styrets oppgave er å arbeide for selskapets interesser til beste for alle eierne. Styret er et kollegialt organ, og det bør fokuseres på å sikre komplementær kompetanse. Myndigheten til å utnevne styre er i selskapslovgivningen gitt til eierorganet, dvs. generalforsamling eller representantskap (jf. aksjeloven 6 3, lov om interkommunale selskaper 10). Når det gjelder foretak kan valg av styre ikke delegeres fra fylkestinget, bortsett fra i kommuner/fylkeskommuner med parlamentarisme hvor det kan delegeres til byrådet/fylkesrådet (jf. kommuneloven 62 og 65). For stiftelser er styret et obligatorisk organ, og er regulert i stiftelsesloven Stifterne har som regel gjort bestemmelser om styresammensetningen i stiftelsesdokumentet, ellers kan også Stiftelsestilsynet komme inn i bildet. Det er som nevnt eiers ansvar å sørge for en sammensetning av et profesjonelt styre med egenskaper som utfyller hverandre hva gjelder kompetanse. Både kompetanse, erfaring og holdninger er av betydning å vurdere sett opp mot selskapets behov. Et styreverv er et personlig verv, noe som betyr at man ikke representerer hverken sitt parti, sin kommune, sitt fylke eller øvrige spesielle interessenter. Det er selskapets interesser som skal ivaretas, sammen med det øvrige styrekollegium. Rammene for arbeidet er selskapets formål og eiernes samlede interesser. For eierorganene som utnevner styremedlemmer er det av avgjørende betydning å ha klart for seg nettopp selskapets formål og forventninger til sitt eierskap for å vurdere den riktige sammensetningen av et styre. Det bør være ulike krav som stilles basert på type selskap og hva dets formål er, f.eks. hvorvidt det er krav til avkastning gjennom å operere i et fritt marked eller om det er 14

16 å ivareta viktige kulturinteresser på vegne av fellesskapet. Slike vurderinger bør også være førende for hvorvidt det anses hensiktsmessig med politisk representasjon i styret. Det er følgelig opp til eierorganet å beslutte hva slags kompetanse styret skal inneha, og det kan også være regulert i selskapets vedtekter. Det bør unngås at styrets medlemmer jevnlig må vurdere sin habilitet etter forvaltningsloven, og slik sett bør bruken av ledende politikere begrenses. Dette får forsterket betydning i og med lovendringen som er vedtatt hva gjelder forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e. Bestemmelsen lyder pr. i dag: En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune, et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Stortinget har vedtatt, etter at forslaget fikk bred støtte i høringsrunden, en skjerping av habilitetsreglene som en del av regjeringens arbeid med å sikre tillitskapende forvaltning i kommuner og fylkeskommuner. Endringen innebærer at unntaksregelen i forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e, om at inhabilitet ikke inntrer for ledere og styremedlemmer i selskaper som helt ut eies av stat eller kommune, bortfaller. Dette betyr at folkevalgte og tjenestemenn blir inhabile og ikke kan behandle en sak i fylkeskommunen som gjelder et offentlig eid selskap der de selv har en ledende stilling eller sitter i styret eller bedriftsforsamlingen. Statsråden uttalte i forbindelse med at forslaget ble fremmet: De samme reglene bør gjelde i offentlig eide selskaper som i private. Her kan det fort oppstå interessekonflikter. Styremedlemmer står til ansvar overfor selskapet. Folkevalgte eller kommunalt ansatte skal først og fremst ivareta kommunens interesser, sier statsråden. (pressemelding fra KRD , se Den nye ordlyden blir som følger: En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Lovendringen trer i kraft 1. november For mer utfyllende informasjon om dette vises til notat av utdelt ved fylkestingets møte i februar 2010 Informasjon om lovendringer ( 15

17 Fylkesrådets vurdering KS Eierforum har nedfelt 19 anbefalinger om eierskap og selskapsstyring for kommuner og fylkeskommuner. En av anbefalingene er at det ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper bør vedtektsfestes bruk av valgkomitè hvor formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers/eiernes formål med selskapet. I selskap med flere eiere bør valgkomiteen sammensettes for å speile eierandel. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. Fylkesrådet deler oppfatningen som her er lagt til grunn, og vil arbeide videre (sammen med øvrige eiere) med at egen valgkomite etableres for de selskaper (AS og IKS) hvor fylkeskommunen har eierinteresser. Ved dette sikres i større grad at selskapene får et styre med komplementær kompetanse, hvilket kan bety at selskapenes interesser og måloppnåelse ivaretas i enda større grad enn i dag. 16

18 DEL 3 FYLKESKOMMUNENS EIERSKAPSPORTEFØLJE Fylkesrådet har i denne meldingen valgt å dele selskapene inn etter saksfelt. Det kunne vært valgt andre måter å gruppere dem på; som f.eks. hvorvidt formålet med eierskapet er finansielt eller politisk motivert, eller en inndeling basert på selskapsform. Det er ikke gitt hva som er det mest hensiktsmessige, men den måten vi har valgt gir i hvert fall forhåpentlig en oversiktlighet over hvordan eierskapet er fordelt på de ulike samfunnsområder. I denne eierskapsmeldingen er også inntatt stiftelser hvor fylkeskommunen er en avgjørende økonomisk bidragsyter for stiftelsens drift. Stiftelser har ingen eiere, og er såkalt selveiende. Stiftelsesloven regulerer forholdene rundt stiftelser. Fylkesrådet finner det imidlertid riktig at også disse selskapene er omfattet i eierskapsmeldingen. Fylkeskommunen har i de stiftelser som her er inntatt vært med å etablere stiftelsene, stilt grunnkapital til disposisjon og har etter noen stiftelsers vedtekter adgang til å oppnevne styrerepresentanter. De finansielle årlige driftsbidrag er totalt sett betydelige, og fylkeskommunen bør derfor ha klare og formulerte forventninger til selskapenes drift og resultater. Energi/klima: Eidsiva Energi AS Eidsisva Energi AS eies av 26 kommuner og de to fylkeskommunene i Hedmark og Oppland. Hedmark fylkeskommunes eierandel forvaltes gjennom Hedmark fylkeskraft AS. Eidsivakonsernet hadde en totalomsetning i 2009 på millioner, og det ble utbetalt utbytte på 275 millioner. Konsernet videreutvikler sin satsing på fornybar energi og klimatiltak, og har flere store prosjekter på gang innen vannkraft og bioenergi. Det største prosjektet er det nye forbrenningsanlegget for restavfall på Trehørningen industriområde i Hamar, som skal starte driften i

19 Fylkesrådet anser fortsatt offentlig eierskap i Eidsiva Energi AS som avgjørende viktig. Ved dette sikres regional forankring av fellesskapets naturressurser, at Eidsiva fortsatt skal være en motor for regional utvikling og at eierne gjennom utbytte fra selskapet gis mulighet til satsing på viktige utviklingstiltak i vårt område. Det arbeides med en ny aksjonæravtale i selskapet, hvor blant annet varigheten på avtalen og regional binding av eierandelen er til drøfting. Forslag til ny aksjonæravtale er planlagt fremforhandlet og fremlagt for aksjonærene, deriblant fylkestinget, til behandling i juni

20 19

21 20

22 21

23 Hedmark fylkeskraft AS Selskapets formål er å eie Hedmark fylkeskommunes aksjer i Eidsiva Energi AS, som utgjør en eierandel på om lag 22,1 %. Selskapet er 100 % eid av Hedmark fylkeskommune. Selskapet har ingen ansatte. Resultatet etter skatt i 2009 var kr Utbyttet ble satt til kr , hvorav kr ble tilført fra annen egenkapital. Selskapet har stor betydning for fylkeskommunen, i og med tilføring av betydelig utbytte. Selskapets styre: Arnfinn Nergård, Siv Tørudbakken og Johnny Rune Hult. Daglig leder: assisterende fylkesdirektør Sigurd Skage. 22

24 23

25 24

26 25

27 Energiråd Innlandet AS Hedmark fylkeskommune har fra hatt 33 % eierskap i Energiråd Innlandet AS. Energiråd Innlandet er et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune og Eidsiva Energi, og ble offisielt åpnet 1. september Hensikten med satsingen til selskapet er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom å øke kunnskapen og bevisstheten om effektiv energibruk og bruk av fornybar energi i Innlandet. Energirådet skal være et regionalt supplement til det statlige Enova, som jobber mot de samme målsetningene på nasjonalt nivå. Gjennom etableringen ble Energiråd Innlandet Norges første regionale energikontor med støtte fra EU. (Gjennom tilknytningen til EUs energiprogram Intelligent Energy Europe (IEE) er Energiråd Innlandet en del av løsningen for å oppnå Europas målsetting "20/20/20 i 2020". I tillegg til midler fra eierne får Energiråd Innlandet etableringstilskudd fra EU programmet Intelligent Energy Europe (IEE) for en oppstartperiode på 3 år.) Energirådet har siden opprettelsen vist seg som en aktiv og synlig aktør innen sitt virkeområde. Styret i Energiråd Innlandet AS er utnevnt på en tilfredsstillende måte, og styrerepresentasjonen er slik at det foreligger et komplementært og kompetent styre. Rutinene for utvelgelse til styrerepresentasjon anses å være gode. EUs bidrag og forpliktelser overfor selskapet utløper i 2012, men eierne har forpliktet sitt eierskap ut over dette. Det vil dermed skapes et behov for avklaring blant eierne om selskapets videre utviklingsretning når EUs forpliktelser etter hvert opphører. Fylkeskommunen har en eierandel i Energiråd Innlandet på 33 %. Denne eierandelen foreslås opprettholdt. 26

28 27

29 28

30 29

31 30

32 NØK Holmen Biovarme AS Foto fra NØKs hjemmeside Hedmark fylkeskommune etablerte Holmen Biovarme AS i samarbeid med Tynset kommune for å være en pådriver og viktig bidragsyter med å utvikle fornybar energi i form av biovarme. Energien skulle benyttes til fjernvarme i egne offentlige bygg. Holmen Biovarme AS i Tynset ble stiftet 22. april 1999 av Hedmark fylkeskommune og Tynset kommune. Selskapet produserer og leverer i dag fjernvarme til eiere, samt andre aktører i markedet. Selskapet har vært igjennom to emisjoner, og ved siste emisjon ble Nord Østerdal kraftlag A/L (NØK) største eiere i selskapet. Selskapet har rettet en forespørsel til eierne om tilføring av ny kapital til selskapet. Fylkesrådet er tilfreds med at selskapet NØK Holmen Biovarme AS har utviklet seg i positiv retning og at fylkeskommunens formål med å være en pådriver og bidragsyter med å utvikle fornybar bioenergi i fjellregionen er blitt ivaretatt og videreutviklet. I tillegg er det viktig for fylkeskommunen som medeier at fjellregionen har blitt tilført lokal verdiskapning og arbeidsplasser. Selskapet har over tid gått over fra å være en lokal leverandør på fjernvarme til egne bygg, til å kunne levere fjernvarme til flere bygg i regionen. I NØK Holmen Biovarme AS ser fylkesrådet at formålet med å etablere selskapet langt på vei er nådd. Det er positivt at lokale interessenter i større grad investerer i videreutvikling av selskapet. Fylkesrådet anbefaler derfor at fylkeskommunen reduserer sine eierinteresser i selskapet ved ikke å delta på en varslet rettet emisjon. Fylkeskommunen bør på sikt vurdere om fylkeskommunen skal avhende sine aksjer i selskapet. Spørsmålet om fylkeskommunal deltagelse i emisjonen behandles i en egen sak som fremlegges for fylkestinget i april

33 32

34 33

35 34

36 35

37 Samferdsel/kollektivtrafikk: Hedmark Trafikk FKF Hedmark Trafikk FKF er et fylkeskommunalt foretak etter kommuneloven kapittel 11. Tilrettelegging av skoleskyss for grunnskole og videregående skole er fortsatt den største og tyngste arbeidsoppgave for Hedmark Trafikk. Hedmark Trafikk har tett kontakt med ulike miljøorganisasjoner, med tanke på tiltak som kan bidra til å bedre miljøet. Blant annet er det besluttet at det i Hamar skal igangsettes et forsøksprosjekt med elbuss, som pendelbuss gjennom sentrum. Formålet er å få flere over på buss, gjennom høy frekvens og lav pris. Fylkestinget behandlet i juni 2010 (sak 26/10) sak om fremtidig organisasjonsform for Hedmark Trafikk. Det ble vedtatt at Hedmark Trafikk FKF skulle opprettholdes. Det ble også besluttet at ordningen med ramme og ytelsesavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Trafikk FKF skulle erstattes av oppdragsbrev til foretaket, hvor fylkeskommunen tidlig avklarer sine forventninger. Oppdragsbrevet skal inneholde blant annet økonomiske rammer, leveranser av kollektivtilbud, prioriterte satsingsområder, rapporteringsrutiner og omfang samt møtefrekvens og dialog. 36

38 37

39 38

40 Kjørekontoret Innlandet AS Kjørekontoret Innlandet AS ble stiftet høsten Selskapets virksomhet startet 1. februar 2006 i lokaler i Folldal Næringspark. Formålet er å drive med ruteopplysning og fortløpende samordning av offentlig betalte transporter samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette. Det er en fordel for Kjørekontoret Innlandet AS med fylkeskommunalt eierskap, i den forstand at det sikrer forutsigbarhet og soliditet for selskapet. Det skaper også en politisk forankring for aktiviteten. Fylkesrådets vurdering er at styret innehar komplementær kompetanse, og ivaretar interessene til selskapet på en god måte. Kjørekontoret Innlandet AS har fått og får tillagt flere oppgaver. Avvikssystem for Hedmark og for Oppland er nå lagt til Kjørekontoret Innlandet AS, likedan er bestilling og planlegging av transporter i KID prosjektet på Tolga som har pågått i hele 2010, og som videreføres mot sommeren Kjørekontoret Innlandet AS skulle ta seg av skoleskyssplanleggingen med drosje i full skala, fra 1. april Det viste seg at ved skolestart var det veldig mye transport som ikke var meldt inn, og dermed ikke var klart for planlegging. Dette, i kombinasjon med enorm telefonpågang rundt skolestart, medførte at selskapet ikke klarte å gjennomføre dette fullt ut. All TT transport ble implementert hos kjørekontoret fra 1. februar 2010, og selskapet har også blitt involvert mer i saksbehandling rundt TT transport. 39

41 40

42 41

43 42

44 RV2 AS Kongsvingervegen/E6 Gardermoen Moelv AS/RV3 og RV25 Hamar Elverum AS Felles for bompengeselskapene: Fra sentrale myndigheter er det kommet et klart ønske om at bompengeinnkrevingen i Norge må organiseres mer effektivt, slik at selskapenes driftskostnader kan reduseres. For å imøtekomme myndighetenes ønske, foreslås en ny modell for bompengeorganisering som ivaretar trafikantenes og eiernes interesser på en bedre måte enn hva tilfelle er i dag. En slik endring av organisering er tenkt å skje i ulike faser. Fase 1: Innebærer at fylkeskommunen og aktuelle kommuner blir direkte eiere av Vegfinans AS (VF), dvs. eierperspektivet. For øvrig blir bompengeoppfølgingen i hovedsak som i dag. Fase 2: Foreslås en betydelig forenkling ved at trafikantene får ett selskap å forholde seg til på store deler av Østlandet, dvs. trafikantperspektivet. Fase 3: Eventuell fusjon med andre Det kreves imidlertid en del avklaringer før det kan tas stilling til en slik etablering som foreslås i fase 2. For å komme i posisjon mht. en mer effektiv organisering, er det uansett viktig at fase 1 gjennomføres slik at fylkeskommunene og aktuelle kommuner får direkte eierskap til et felles administrasjonsselskap. Gjennomføringen av fase 1 er en nødvendig forutsetning for å kunne oppnå ytterligere innsparinger i fase 2. Forvaltningsreformen har også ført til at fylkeskommunene er blitt en betydelig større vegeier i tillegg til at det i fremtiden vil komme en rekke nye bompengeprosjekter i vår region. Fylkene Oppland, Hedmark, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark har i dag organisert administrasjon og daglig ledelse av de fleste av sine bompengeselskaper i et felles administrasjonsselskap, Vegfinans AS (VF). Det er det enkelte bompengeselskap som i dag eier VF. Det foreslås nå en endring i eierskapet som innebærer at VF blir direkte eid av fylkeskommunene og aktuelle kommuner. Dette innebærer at selskapsorganiseringen vil være mer i tråd med føringene fra Statens vegvesen. Samtidig vil dette gi større muligheter for å samle bompengevirksomheten på Østlandet i en mer hensiktsmessig og effektiv organisasjon. Målsettingen med etableringen av dagens VF har vært: En mer rasjonell/effektiv drift av bompengeorganiseringen i vår region En mer samlet og helhetlig administrasjon og oppfølging av bompengeprosjektene i regionen En bedre håndtering av prosjektene i planleggings / drifts og avviklingsfasen Noe av hovedbegrunnelsen for å få fylkeskommunene og aktuelle kommuner som direkte eiere av dagens VF handler om å få et mer helhetlig eierskap fra fylkeskommunene etter 43

45 forvaltningsreformen. Samtidig som dette er et nødvendig første skritt om en skal få etablert et felles innkrevingsselskap for bompenger på Østlandet. Endret eierskap i VF (fase 1) vil blant annet gi følgende fordeler: Økonomiske besparelser på NOK 1 2 mill. pr år Mer helhetlig eierskap fra fylkeskommunene etter forvaltningsreformen. Selskapets eiere vil få et tydeligere administrasjonsselskap å forholde seg til Selskapets eiere vil få en administrativ og kostnadsbesparende forenkling Ansatte i de ulike bompengeselskapene som administreres av VF, kan overføre sitt ansettelses forhold til VF. Dette vil bla muliggjøre en mer helhetlig kompetanseutvikling og bedre ressursutnyttelse. Et felles driftsselskap på Østlandet vil blant annet gi følgende fordeler: (fase 2) Trafikantene vil kunne få ett felles selskap på Østlandet Effektiviserings gevinster vil medføre redusert innkrevingsperiode Ny organisasjonsmodell krever ingen samlokalisering av ansatte i operatørvirksomheten og reduserer risikoen for å miste god kompetanse Et felles innkrevingsselskap for hele Østlandet har et stort potensial for økonomiske besparelser, i størrelsesorden NOK mill. pr år. En endret organisasjonsmodell vil i fremtiden gi en vesentlig effektivisering av driftsoppgavene. Det er dog viktig å understreke at omorganiseringen kun gjelder oppfølgingsoppgaver knyttet til bompengeselskapets oppgaver. Politiske prosesser og beslutninger vil som i dag følges opp på andre arenaer. Fylkestinget vil få til behandling en egen sak om disse forholdene i juni RV2 AS Kongsvingervegen Fylkestinget har vedtatt garantiansvar for selskapet som pr er på kr

46 45

47 46

48 47

49 48

50 E6 Gardermoen Moelv AS Fylkestinget har vedtatt garantiansvar for selskapet som pr er på kr

51 50

52 51

53 52

54 Rv3 og Rv25 Hamar Elverum AS Fylkestinget har vedtatt garantiansvar for selskapet som pr er på kr

55 54

56 55

57 56

58 57

59 Forskning/utdanning: Kompetanse, universitets og forskningsfondet i Innlandet AS Virksomhetens art/ formål: Selskapets formål er å bidra til kompetanseheving for sikring og utvikling av trygge og gode bo og arbeidsplasser i Innlandet (Hedmark og Oppland) gjennom å yte økonomisk støtte: Primært til det faglige utviklingsarbeidet på master og doktorgradsnivå for etablering av et universitet i Innlandet, basert på de tre høgskolene i Innlandet (Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik). Til forskning og høgskole /universitetsrelatert utviklingsarbeid på høyt nivå til nytte for institusjonene selv, næringslivet og det offentlige. Til utvikling av desentralisert høgskole /universitetsutdanning innen rammen av et universitet i Innlandet. Til andre konkrete kompetanse og forskningsrelaterte tiltak på høyere nivå i Innlandet. Selskapet kan ikke yte støtte til ordinær drift av forsknings og undervisningsinstitusjoner. Selskapets egenkapital kan også benyttes til formålet. Selskapet har ikke erverv som formål, og utbytte kan ikke utdeles. Måloppnåelse: Selskapets virksomhet har siden stiftelsen vært den viktigste eksterne finansieringskilde til det faglige utviklingsarbeidet i Prosjekt Innlandsuniversitetet. Fram til nå har selskapet bidratt til utvikling av til sammen 19 mastergradssatsinger og 6 doktorgradssatsinger. I samsvar med ny samarbeidsavtale mellom de tre høgskolene, de to fylkeskommunene og KUF fondet er det enighet om å redusere antall doktorgradssatsinger til 5 og å gi det enkelte høgskolestyre frihet til å fatte vedtak om endringer i de faglige satsingene på mastergradsnivå i prosjektet. Den enkelte høgskole kan derfor, hvis nødvendig for å styrke høgskolens PhD satsinger, erstatte et mastertilbud med et annet NOKUT godkjent masterstudium, eller slå sammen mastergradstilbud. Pr hadde Høgskolen i Gjøvik oppnådd godkjenning for ett doktorgradsområde i Informasjonssikkerhet. Høgskolen i Lillehammer hadde fått godkjent ett område innen Barns og unges deltakelse og kompetanseheving. Høgskolen i Hedmark har sendt inn søknad om godkjenning av to doktorgradsområder: Profesjonsrettede lærerutdanningsfag og Anvendt økologi. Begge disse søknadene er tatt opp til behandling i NOKUT. I tillegg til målene knyttet til faglig utvikling, er følgende framdriftsplan avtalt for den organisatoriske utviklingen: 58

60 Innen : Innsending av søknad om sammenslåing av høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer hvis høgskolene til sammen har fått godkjent minst 4 doktorgradsområder Fra : Sammenslåing av høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer Innen : Søknad om universitetsstatus for én sammenslått høgskole i Innlandet. Fra : Etablering av Universitetet i Innlandet Denne nye framdriftsplanen viser en forsinkelse i prosjektet. Etter tidligere avtale skulle søknad om PhD godkjenningene vært sendt innen Søknad om sammenslåing av høgskolene skulle vært sendt innen samme frist. I forbindelse med inngåelse av ny samarbeidsavtale er Prosjekt Innlandsuniversitetet reorganisert. Det er etablert et eget Universitetsprosjektstyre som på en bedre måte skal sikre framdriften i den faglige og organisatoriske utvikling i prosjektet, og det er ansatt ekstern styreleder som skal lede dette arbeidet. Eierskap: Hedmark fylkeskommune tegnet seg ved stiftelsen av selskapet for et kapitalinnskudd stort kr ,. Dette innskuddet representerer 5000 aksjer av totalt aksjer pr Aksjene i selskapet er fordelt slik: Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune aksjer aksjer Kommuner i Hedmark aksjer Kommuner i Oppland aksjer Næringslivet 300 aksjer Sum aksjer Styrerepresentasjon: 59

61 I samsvar med vedtektene har styret 8 representanter. Hedmark fylkeskommunes representant i styret er politisk valgt, og har siden selskapet ble etablert vært ivaretatt av ett av medlemmene i fylkesrådet. Styret er for øvrig sammensatt av både politisk valgte og av representanter med særskilt juridisk og økonomisk kompetanse. Styrets medlemmer representerer både fylkeskommunene, kommunene og næringslivet i regionen. Styret kjøper for øvrig tjenester både i forhold til rådgivning og forvaltning av selskapets midler. Det er, etter konkurranse, inngått faste avtaler om kjøp av slike tjenester. I tillegg kjøper selskapet særskilt juridisk bistand ved behov. Eierrollen: Gjennom styrerepresentasjon utøver fylkeskommunen en aktiv eierrolle i fondet. I tillegg er Hedmark fylkeskommune en av partene i Samarbeidsavtalen som skal sikre framdrift både faglig og organisatorisk, i arbeidet for å etablere et Universitet i Innlandet. Gjennom forutsetningene knyttet til fylkeskommunens økonomiske bistand til gjennomføring av nødvendige organisasjonsutviklingsprosesser, er Hedmark fylkeskommune også en viktig premissleverandør for sikring av den avtalte framdriften i Prosjekt Innlandsuniversitetet. Oppfølging av eierskapet: For sikring av måloppnåelse har partene inngått avtale om å ivareta den forpliktende samhandlingen mellom politisk ledelse i fylkeskommunene, universitetsprosjektstyret og styret i KUF fondet. Det skal gjennomføres årlig dialog mellom universitetsprosjektstyret og aksjonærene i KUF fondet (generalforsamlingen i KUF fondet). Det er i tillegg etablert et sekretariat som ivaretar de administrative funksjoner og den daglige driften av KUF fondet. Dette sekretariatet er lagt til Hedmark fylkeskommune. Årlige tilskudd: I tillegg til innskutt aksjekapital har de to fylkeskommunene fra oppstarten av selskapet bidratt med årlige tilskudd. Disse tilskuddene utgjør pr desember 2010 til sammen kr ,. Fram til og med fase 14 stiller hver av de to fylkeskommunene til sammen 6 mill. NOK årlig til disposisjon for faglig og organisatorisk utvikling i prosjektet. Etter ny samarbeidsavtale skal 2,5 mill. av disse midlene forvaltes av KUF fondet og inngå som del av den eksterne finansiering av fagsatsingene i Prosjekt Innlandsuniversitetet. 60

62 61

63 62

64 63

65 64

66 Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter IKS (GIV IKS) Fylkeskommunal eierandel: 25 % Innskutt aksjekapital: , Balanseført verdi pr : , Selskapets formål Noe forkortet er 2 i selskapsavtalen formulert slik: GIV IKS skal eie og drive et ressurs og kompetansesenter for voksenopplæring. GIV IKS skal på forespørsel fra eierne og andre markedsføre, planlegge og ha ansvar for produksjon av opplæringstilbud. I Glåmdalsregionen skal eierne benytte GIV for å dekke behovene for voksenopplæring. GIV på sin side skal fortrinnsvis benytte ressursene ved opplæringsinstitusjonene i regionen til organisering og gjennomføring av kurs. Kommunene i Glåmdalsregionen satte i 2010 i gang en prosess med mål om å styrke selskapet gjennom å fornye selskapsavtalen. Det lå bl.a. til grunn et ønske fra noen av eierne om å gi selskapet muligheter som kurstilbyder ut over opplæring i egenregi. Det ble utarbeidet et forslag til ny selskapsavtale som var på høring våren Hedmark fylkeskommunes tilbakemelding i høringen var at fylkeskommunen arbeidet med en ny plan for voksenopplæring. Før denne planen var behandlet, kunne ikke fylkeskommunen ta stilling til innholdet i de to dokumentene. Dette burde ikke være til hinder for at kommunene gjorde sine vurderinger. Viten og vilje en plan for voksenopplæring i Hedmark ble vedtatt i Fylkestinget 6. desember 2010 (sak 67/10). I planen er voksenopplæringen som Hedmark fylkeskommune har ansvaret for lagt til regionale sentre for voksnes læring. I Glåmdal er senteret etablert på Sentrum videregående skole. Dette medfører at for fylkeskommunens del endres bruken av GIV IKS. De har til voksenopplæringsplanen ble vedtatt, hatt ansvaret for å dekke eiernes behov innen voksenopplæring i regionen. GIV IKS vil for fremtiden være en voksenopplæringsaktør, som på oppdrag fra senteret, fortsatt vil kunne utføre opplæringsoppdrag for fylkeskommunen. For fylkeskommunens del må denne endringen inn i selskapsavtalen. Siden det i prosessen rundt eierskapet og eierskapsforpliktelsene i GIV er fylkeskommunen som har vært den avventende part, anser fylkesrådet det som riktig at fylkeskommunen tar initiativ overfor kommunene og bidrar til at prosessen kan avsluttes. 65