Eierskapsmelding Gjemnes kommune

Transkript

1 Eierskapsmelding 2015 Gjemnes kommune

2 Innhold 1. Målsetting for eierskapsmeldingen Eierstrategi Motiv for eierskap Selskapsformer Aksjeselskap (AS) Kommunale foretak (KF) Interkommunalt samarbeid (IS kommuneloven 27 samarbeid) Interkommunale selskap (IKS) Stiftelser Samvirke (SA) Oversikt over Gjemnes kommune sine eierinteresser Aksjeselskap der kommunen har en eierdel under 50 % Interkommunale samarbeid etter kommuneloven Interkommunale selskap IKS

3 1. Målsetting for eierskapsmeldingen 1. Gi kommunestyret en samlet oversikt over Gjemnes kommune sine eierinteresser. 2. Skape bevissthet om Gjemnes kommunestyre sin eierstrategi og oppfølgingen av denne 3. Gi en samlet oversikt over mulige organisasjonsformer for kommunalt eierskap 1.1 Eierstrategi Gjemnes kommunestyre sin eierstrategi gir retningslinjer for hva kommunen ønsker med selskapene. Strategien skal legge grunnlag for tydelige retningslinjer til selskapet. Dette skal for framtiden gjøres ved å ha et særlig fokus på eierstrategi når vedtekter skal utformes eller revurderes. Det skal også legges vekt på eierstrategi når de ulike selskapene skal rapportere til kommunestyret om drift og resultat. Eierstrategien vil også medføre at kommunens representanter i de ulike selskapene kan drøfte eierstrategi med formannskapet. 1.2 Motiv for eierskap Denne eierskapsmeldingen tar utgangspunkt i en forutsetning om at når kommunen etablerer eller blir medeier i et selskap, så gjør kommunen det for å oppnå noe. Følgende motiv er vanlige for kommunene: Finansielt motivert eierskap Selskap der motivet er økonomisk utbytte av innskutt kapital og sterk begrensning av kommunens økonomiske risiko. Effektivisering av tjenesteproduksjon Selskap der motivet er økt mengde og bedre kvalitet på tjenesteproduksjonen for et særskilt område. Typisk eksempel her er interkommunale selskap (IKS) Samfunnsøkonomi og regionalpolitisk posisjonering Selskap der motivet er å posisjonere kommunen og regionen. Slike selskap kan også medføre nasjonale satsinger og utløse statlige virkemidler og nasjonale prioriteringer. Typisk eksempel her er eierskap i samferdselsselskap. Lokal kulturpolitikk og utvikling av lokalsamfunnet Selskap der motivet ikke er økonomisk, men mer av lokalpolitiske eller kulturelle interesser; f.eks gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. 3

4 2. Selskapsformer Det er ulike selskapsformer som kan benyttes for organisering av kommunale oppgaver ved selskapsorganisering. Formålet ved den kommunale virksomheten har mye å si for hvilken selskapsform en vil velge. Nedenfor blir det gitt en kortfattet oversikt over de mest vanlige organisasjonsformene. Kommunestyret må alltid vurdere følgende moment: Hvilket handlingsrom trenger vi for politisk styring? Hvilket handlingsrom får vi ved valg av akkurat denne selskapsformen? Får kommunestyret reell styring gjennom representasjonsmodeller? Hvilket økonomisk ansvar får vi? Risikovurderinger; økonomisk, markedsutsikter, miljø og samfunnssikkerhet Får vi den kvaliteten vi ønsker på den kommunale tjenesten? Hvordan blir forholdene for innbyggerne? Selskapets økonomiske frihet, prioriteringer av ressursbruk Fleksibilitet endring av eierforhold/samarbeid med private Forholdet til forvaltningslov/offentlighetslov Skatte- og avgiftsmessige forhold Er dette lovlig i forhold til Lov om offentlige anskaffelser? Er den arbeidsgiverpolitiske strategien slik kommunestyret ønsker det? Figuren under illustrerer graden av handlingsrom, styring og kontroll for kommunestyret ved ulike organisasjonsformer. Etat KF Vertskommune 27-samarbeid IKS AS Stiftelser Sterk politisk styring og kontroll Liten politisk innflytelse og kontroll 2.1 Aksjeselskap (AS) Rettslig stilling og lovgivning for aksjeselskap Aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Selskapet er eget rettssubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapet sine forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr ,-. 4

5 Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle forpliktelsene sine, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensninga er at selskapet sine eiere ikke rår fritt over selskapet sine inntekter og formue. Når er denne selskapsformen egnet? Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen kan derfor være tjenlig dersom en ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legger til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden. Innretningen av selskapsformen bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Selskapsformen egner seg der kommunen ønsker å ha et helt avklart begrenset ansvar til innskutt kapital. Styrende organ Generalforsamlingen er selskapet sitt øverste organ. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven legger avgjørelsesmyndighet til andre organ. Som øverste myndighet for selskapet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorgan, omgjøre deres avgjørelser eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorgan sine saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingen deres myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. I generalforsamlingen møter kommunen normalt med en representant. Dette kan være ordføreren, jf. kommuneloven 9. Dersom ordføreren selv ikke møter, kan kommunen være representert med en fullmektig. Kommunestyret kan før generalforsamlingen blir avholdt treffe vedtak som binder opp representanten sin stemmegivning på generalforsamlingen. I selskap som er heleid av kommunen, kan kommunestyret bestemme at et samlet kommunestyre skal utgjøre generalforsamlingen. Det kan også vedtas at et annet utvalg skal utgjøre generalforsamlingen. Det vil likevel være slik at det må stemmes samlet for selskapet sine aksjer når kommunestyret/formannskapet er generalforsamling. Aksjonæravtaler blir ofte brukt for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål som f.eks stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som tilsetter daglig leder og er denne sin overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Styring og kontroll En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap alt etter hvor stor del av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunen sitt formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsettinger for eierskapet sitt, bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter, er det ikke så avgjærende hvor stor del av selskapet kommunen eier. 5

6 100 % (aksjer og stemmer) I en slik situasjon trenger ikke eieren å ta hensyn til rettigheter og regler som ellers gjelder for å verne de øvrige aksjonærene. Et heleid selskap kan ses som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet, og konsernbidrag kan bli gitt mellom selskap i konsernforhold. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskap sine vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder avgjørelser om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsetting av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på vedtak som blir fattet med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtekter og aksjonæravtaler kan regulere behovet for bredere, men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste avgjørelsene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer. Kommunens økonomiske interesser Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskap er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Selskapet sine midler blir disponert av selskapet sitt styre og daglig leder. Ønsker kommunen som eier av selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjeloven sine regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eier kan bare bli foretatt etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Innenfor rammen av aksjeloven kan det gjennom aksjonæravtalen hjemles ytterligere handlingsregler for disponering av selskapets overskudd.. Dette vil være bindende for styrets innstilling og generalforsamlingen sitt vedtak. 6

7 2.2 Kommunale foretak (KF) I Gjemnes kommune har vi ikke tjenester organisert i kommunale foretak. Rettslig stilling og lovgivning Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og hjemlet i kapittel 11 i kommuneloven. Foretaket er altså ikke et eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt kommunestyret. Gjennom formålsparagrafen i vedtektene fastsetter kommunestyret den virksomheten foretaket skal drive og den ytre rammen for styret sin myndighet. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg til foretaket. Både stiftelse og oppløsning av kommunale foretak skal vedtas av kommunestyret. Når bør denne selskapsformen benyttes? Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen blir som regel brukt når både forretnings- og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Styrende organer Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretaket sine saker. Foretaket skal ledes av styre og daglig leder. Dette er obligatoriske organ. Dersom ikke kommunestyret har delegert til annet organ å velge styre i foretaket, er det kommunestyret selv som velger styremedlemmene, jf. kommuneloven 62, 2. ledd. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av virksomheten i foretaket. Ansvaret for ledelse gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunen sine vegne. Etter kommuneloven 69 kan styrets selvstendige myndighet avgrenses ved at en i vedtektene kan fastsette at bestemte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. Det er styret i foretaket som tilsetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt kommunestyret. Arbeidsgiveransvaret Daglig leder har det overordnede ansvaret for de tilsatte i kommunale foretak. Kommunen sin overordnede arbeidsgiverpolitikk legger rammene også for kommunale foretak. Dette gjelder m.a. seniorpolitikk, likestilling, tariffområdet, kompetanseutvikling. Ved brudd i lønnsforhandlinger trer konserntankegangen inn, slik at ved et brudd oppstått i et foretak, får virkninger for hele det gjeldende området i kommunen. Foretaket kan være medlem av KS Bedrift. Økonomisk ansvar og risiko Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyret sin budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjetta setter rammer for virksomheten i foretaket, og styret er 7

8 bundet av kommunens budsjett. Slik sett er foretaket sine forpliktelser også kommunens forpliktelser. Styring, tilsyn og kontroll Kommunen kan utøve mer styring og kontroll i kommunale foretak enn i selvstendige selskap. Forskrift til Kommuneloven gir regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsmelding, perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. Kontrollutvalget skal behandle årsmelding og årsregnskap fra foretaket før de blir behandla av kommunestyret. Kommunale foretak har ei selvstendig stilling i forhold til administrasjonen i kommunen. Det innebærer at administrasjonssjefen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Administrasjonssjefen kan imidlertid instruere daglig leder til ikke å iverksette et tiltak eller en sak før kommunestyret har behandlet saken. Administrasjonssjefen kan således legge en slik sak fram for kommunestyret. I saker som foretaket fremmer til kommunestyret har administrasjonssjefen i medhold av kommuneloven 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Administrasjonssjefen skal altså også i disse sakene legge fram sin vurdering og innstilling til kommunestyret. 2.3 Interkommunalt samarbeid (IS kommuneloven 27 samarbeid) Gjemnes kommune er med følgende 27-samarbeid: Kommunerevisjonsdistrikt 2 Interkommunalt samarbeid om revisjon Nordmøre IUA Nordmøre interkommunalt utvalg mot akutt forurensing Tøndergård skole Interkommunal internatskole Rettslig stilling og lovgivning Kommuneloven 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan det hjemles at et interkommunalt samarbeid blir gitt ansvar og myndighet slik at det er et eie rettssubjekt. Styrende organ Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må avgrenses til avgjørelser som vedkommer drift og organisering av den aktuelle virksomheten. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må klargjøres i vedtektene. 2.4 Interkommunale selskap (IKS) Gjemnes kommune er med i følgende interkommunale selskap: IKA Møre og Romsdal - Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal, Kristiansund og Nordmøre havn Interkommunalt havnesamarbeid, Krisesenter for Molde og Omegn 8

9 Interkommunalt krisesenter, og Romsdalhalvøya interkommunale renovasjonsselskap IKS RiR Rettslig stilling og lovgivning Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Loven hjemler at interkommunale selskap er egne rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. I hvilke sammenhenger kan denne selskapsformen brukes? I et interkommunalt selskap kan bare kommuner og fylkeskommuner være deltakere. Lovpålagte oppgaver, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løyse oppgavene felles er eksempel på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Tilsvarende gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekt og anlegger. Dersom en legger oppgaver med utøving av myndighet og forvaltningsoppgaver til et IKS, vil dette kreve overføring av myndighet til det interkommunale selskapet. Det kan være begrensninger i særlovgjeving som gjær at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Styrende organ Selskapet sitt øverste myndighet ligger hos representantskapet. Representantskapet er eierne sitt organ, og deltakerkommunene sin eiermyndighet blir utøvd av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapet sitt styre eller administrasjon. Hver av deltakerkommunene skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og de kan omgjøre vedtak som styret har fatta. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskap særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan, valg av revisor, vedtak om salg, eller pantsetting av fast eiendom og andre større kapitalinvesteringer. I tillegg gjelder dette vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. Av loven går det fram at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter), og loven setter opp minimumskrav til innhold. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som elles hører innunder styret sin forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene i utgangspunktet større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakerne sitt ubegrensede ansvar for selskapet sine forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmyndigheten blir utvida. Det vil også være mulig å øke eierne si styring og kontroll ved f.eks.. å regulere i en eieravtale at nærmere angitte saker må behandles av representantskapet (eierorganet). I en eieravtale vil deltakerinteressene i selskapet kunne tydeliggjøres og det kan pålegges representantskapet å utføre og å føre tilsyn med visse 9

10 styringsoppgaver overfor styret; f.eks. krav om interne kontrollsystem, økonomistyringsregler, strategiutvikling og finansforvaltning. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltninga av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapet sin virksomhet og det har ansvar for at de verdiene som deltakerne har i selskapet, blir brukt forsvarlig og i tråd med formålet for selskapet. I forvaltninga av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styret sin forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapet sitt årsbudsjett. Arbeidsgiveransvaret Daglig leder blir ansatt av styret med mindre det er vedtektsfesta at daglig leder skal tilsettes av representantskapet. Ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver og daglig leder som øverste administrative leder. Utvikling av arbeidsgiverpolitikk ligger til dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskap regulerer tilsette sin representasjon i styret. Kommunen sitt økonomiske ansvar og risiko Et særtrekk ved interkommunale selskap er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en viss prosent eller en brøkdel av selskapet sine samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskap fra aksjeselskap, der deltakeransvaret er begrenset. Gjennom selskapsavtalen kan ansvaret begrenses. Samlet skal deltakerne sine ansvarsandeler utgjøre selskapet sine samlede forpliktelser. I selskapsavtalen kan det hjemles rom for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbygginga skal stå i forhold til selskapet sine oppgaver og forpliktelser. Av Lov om interkommunale selskap 29 følger det at representantskapet kan vedta utdeling av selskapet sine midler etter forslag fra styret eller med styrets samtykke. Det kan skje etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt. Styring, tilsyn og kontroll Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. Av lov om inter-kommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jf. kommunelovens 45 nr. 4. Av dette følger det at representantskapet sitt budsjettvedtak ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. 2.5 Stiftelser Gjemnes kommune er med i følgende stiftelser: Stiftelsen Gjemnes trygdebustader, Gjemnes Næringsforum og Boligstiftelser. Disse blir ikke videre omtalt senere i meldingen. 10

11 Rettslig stilling og lovgivning Stiftelser et regulert i stiftelsesloven av 15. juni 2001 (ikrafttredelse av 1. januar 2005). En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen først er opprettet har stifterne ikke lenger råderett over formuesverdien som er overført stiftelsen. Er stiftelser egnet for kommunen? En stiftelse vil kunne være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som en ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan en kommune ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan framstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. Lovverket for stiftelser er de siste årene blitt en del endret. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne må godkjenne avviklingen. I tillegg blir det stilt krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted. Styrende organ Stiftelsen blir ledet av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene for stiftelsen. Stiftelsen må ha et bestemt formål, og blir vurdert som uegnet dersom kommunen ønsker noen form for styring, innflytelse eller kontroll. 2.6 Samvirke (SA) Gjemnes kommune er ikke med i slike foretak, annet enn vannverk, og dette omtales ikke videre. 11

12 3. Oversikt over Gjemnes kommune sine eierinteresser 3.1 Aksjeselskap der kommunen har en eierdel under 50 % Destinasjon Molde og Romsdal AS Slettet Nytt selskaps navn: Visit Nordmøre og Romsdal AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Visit Nordmøre og Romsdal AS er et destinasjonsselskap som er eid av kommunene og reiselivsnæringa. Eierandel Gjemnes: 1,67 % Aksjekapital: NOK Egenkapital: Selskapets formål (vedtektenes 3). Selskapets formål er å markedsføre, utvikle og selge reisemål. For å realisere dette skal selskapet være et fellesorgan for kommuner, reiselivslag, organisasjoner og bedrifter. Hvert år bør det avholdes en reiselivskonferanse innen utgangen av oktober måned. Selskapet kan ellers delta i forretningsmessig virksomhet relatert til reiseliv. Årlig: Budsjett og strategiplaner, møteprotokoller generalforsamling Eierskap motivert utfra lokal kulturpolitikk og utvikling av lokalsamfunnet. Hver kommune blir for liten til å kunne drive tjeneste alene Varde AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Varde har 20 eiere, hvor Kristiansund kommune med en eierandel på 75 % er største eier. Møre og Romsdal fylkeskommune eier 20 %. De resterende 5 % eies av kommunene 12

13 Sunndal, Aure, Gjemnes, Averøy, Halsa, Smøla og Tingvoll, Sparebank 1 Nordvest, samt noen private aksjonærer. Styret har 7 faste medlemmer og 4 varamedlemmer. To av styremedlemmene er valgt blant ansatte i bedriften. Eierandel Gjemnes: 0,002 % Aksjekapital: NOK Egenkapital: Bidra til at personer som står utenfor arbeidslivet kommer i arbeid, og at personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet opprettholder jobben. Årlig: Budsjett og strategiplaner, møteprotokoller generalforsamling Hver kommune blir for liten til å kunne drive en slik tjeneste alene, og et felles eid selskap er den mest hensiktsmessige måte å løse oppgaven på. Muritunet AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Muritunet AS er eid av Nasjonalforeningen for folkehelsen, Møre fylke og Norddal kommune, samt alle helselag og kommuner i Møre og Romsdal og lag, organisasjoner og enkeltpersoner. Eierandel Gjemnes: 0,03% Aksjekapital: NOK Egenkapital: NOK Selskapets form ål (vedtektenes 3). Selskapet sitt formål er å eie og drive institusjonen Muritunet - senter for mestring og rehabilitering i Norddal kommune, der en skal gi medisinsk behandling, opptrening og opplysning som del av det totale helsetjenestetilbudet i landsdelen, samt annet virksomhet som står i sammenheng med dette. Selskapet blir drevet på ideell basis, og vil ikke ha kommersielt erverv til formål. Det skal ikke utdeles utbytte og selskapet sine midler skal heller ikke på annen måte overføres til 13

14 selskapet sine aksjonærer. Ved oppløsning av selskapet skal selskapet sine midler stilles til disposisjon for realisering av virksomhet i tråd med første avsnitt i denne paragraf. 14 Årlig: Budsjett og strategiplaner, protokoll fra generalforsamling Samfunnsøkonomisk motivert Molde Lufthavnutvikling AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Eierandel Gjemnes kommune 0,05 % Molde kommune størst aksjedel med ca. 38 %, Sparebank 1 MN ca. 21 %, Sparebanken Møre ca. 10 %. Resten fordelt på kommuner og private aktører Aksjekapital: Egenkapital: Selskapets virksomhet er utvikling av vår regionale flyplass Molde lufthavn Årø for å styrke tilbudet til næringslivet, og innbyggerne i regionen. Årlig: Budsjett og strategiplaner. Protokoller fra generalforsamling Samfunnsøkonomi, regionalpolitisk posisjonering Bølgen Invest AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Eierandel Gjemnes kommune 0,57% 14

15 Kristiansund kommune størst aksjedel med ca. 15 %, Møre og Romsdal Fylkeskommune ca. 13 %, Nordmøre Energiverk AS ca. 11 %. Resten fordelt på kommuner og private aktører Aksjekapital: Egenkapital: Investeringsvirksomhet. Selskapet kan engasjere seg i andre investeringsselskaper og investeringsfond. Årlig: Budsjett og strategiplaner. Protokoller fra generalforsamling Samfunnsøkonomi, regionalpolitisk posisjonering Samspleis AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Eierandel Gjemnes kommune 2,25 % Møre og Romsdal fylkeskommune størst aksjedel med ca. 14,08 %, Molde kommune ca. 13,52 %, Resten fordelt på kommuner og private aktører Aksjekapital: Egenkapital: Arbeide for realisering av viktige vei- og trafikksikkerhets prosjekter i Romsdal og på Nordmøre. Selskapet skal enten selv eller i samarbeid med andre selskap, stå for hel- eller delfinansiering av utbygginger, da i samarbeid med Statens Vegvesen og etter de retningslinjer som staten til enhver tid gir. Under de samme forutsetningene skal Samspleis AS kunne administrere bompengeinnkrevingen, forvalte bompengemidlene og benytte disse slik det vil gå frem av avtale mellom Vegdirektoratet, samarbeidene selskap og Samspleis AS. Årlig: Budsjett og strategiplaner. Protokoller fra generalforsamling Samfunnsøkonomi, regionalpolitisk posisjonering 15

16 Kystlab AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Eierandel Gjemnes kommune 3,25 % Alsco AS størst aksjedel med ca. 44 %, Molde kommune ca. 15 %, Kristiansund kommune ca. 14 %. Resten fordelt på kommuner og private aktører Aksjekapital: Egenkapital: Salg av laboratorietjenester og rådgivingstjenester til næringslivet og offentlige organer innen områdene internkontroll/kvalitetssikring, næringsmidler, miljø m.m. Årlig: Budsjett og strategiplaner. Protokoller fra generalforsamling Samfunnsøkonomi, regionalpolitisk posisjonering Langfjordtunnelen AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Eierandel Gjemnes kommune 0,23 % Sparebank 1 MN størst aksjedel med ca. 26 %, Møre og Romsdal Fylkeskommune ca. 25 %, Molde kommune ca. 15 %, Sparebanken Møre ca. 14 %. Resten fordelt på kommuner og private aktører Aksjekapital: Egenkapital: Å arbeide for realisering av undersjøisk tunnel mellom Sølsnes og Åfarnes. Selskapet skal stå for delfinansiering av utbyggingen i samarbeid med Vegvesenet og etter de retningslinjer som staten til enhver tid gir. Under de samme forutsetningene skal Langfjordtunnelen AS administrere bompengeinnkrevingen, forvalte bompengemidlene og benytte disse slik det vil gå frem av avtale mellom Vegdirektoratet og Langfjordtunnelen AS. 16

17 Årlig: Budsjett og strategiplaner. Protokoller fra generalforsamling Samfunnsøkonomi, regionalpolitisk posisjonering GASSVEGEN - FYLKESVEG 215/279 AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Eierandel Gjemnes kommune:23,3% Gjemnes, Eide, Aukra, Kristiansund og Fræna kommuner samt Sparebank 1 Nordvest har de største eierandelene. Resten er fordelt på næringsfora og private aktører. Aksjekapital: Egenkapital: Selskapets formål er å arbeide for bedre vegforbindelse mellom Kristiansund og Aukra, spesielt fylkesveg 279 i kommunene Eide og Gjemnes og fylkesveg 215 i Fræna kommune, herunder også utredning av tunnel mellom kommunene Eide og Gjemnes, samt finansiering av nødvendig planarbeid. Årlig: Budsjett og strategiplaner. Protokoller fra generalforsamling Samfunnsøkonomi, regionalpolitisk posisjonering 3.2 Interkommunale samarbeid etter kommuneloven 27 17

18 Kommunerevisjonsdistrikt 2 Selskapsform: Interkommunal kommunesamarbeid Org.nummer: Kommunene Rauma, Nesset, Sunndal, Vestnes, Eide, Fræna, Molde, Aukra og Gjemnes. Alle har lik eierandel. Revisjon for deltakerkommunene Styreprotokoller, budsjett, regnskap, årsmelding og revisjonsplaner blir sendt eierkommunene Effektivisering og forbedring av tjenesteproduksjon der flere kommuner går sammen om tjenesten. Kontrollutvalgssekretariatet for Romsdal Selskapsform: Interkommunal kommunesamarbeid Org.nummer: Kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Molde, Nesset, Rauma, Sunndal og Vestnes. Alle har lik eierandel. Utvikle og utføre tjenester knyttet til saksforberedelse, utredning og oppfølging av saker til kontrollutvalgene, samt andre tjenester som naturlig faller sammen med dette. Styreprotokoller, budsjett, regnskap og årsmelding blir sendt eierkommunene Effektivisering og forbedring av tjenesteproduksjon der flere kommuner går sammen om tjenesten. 18

19 Nordmøre interkommunale utvalg mot akutt forurensing Selskapsform: kommunesamarbeid Kommunesamarbeid mellom flere kommuner på Nordmøre: Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Aure, Smøla, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa kommuner. Formålet med beredskapsplanen er å sikre at kommunene har et effektivt reaksjonsapparat i tilfelle akutt forurensning og i samsvar med bestemmelsene i Forurensningsloven Med akutt forurensning forstås: Forurensning som har betydning. Forurensning som inntrer plutselig. Forurensning som ikke er tillatt i medhold av lov. Planen gjelder i de tilfeller skadevolder ikke makter å rydde opp på egen hånd og må be om hjelp. Planen omfatter både tiltak i den enkelte kommune og tiltak når flere kommuner må aksjonere sammen. Organisasjonen skal også gi hjelp til statlig beredskap og til NOFO i samsvar med planen. Beredskapsplanen skal i hovedsak dekke de risikoene kommunene på Nordmøre kan bli stilt overfor i forbindelse med akutt forurensning. Dette gjelder både landbasert virksomhet og all transport og utslipp på sjø og vann. Ved utslipp til sjø vil beredskapen primært bli brukt i strandsonen og den nære kystsonen. I spesielle tilfeller må beredskapen også kunne yte bistand ved aksjoner til havs. Alle som har funksjoner i beredskapsorganisasjonen, skal være kjent med sitt ansvar, rolle og arbeidsoppgaver. Årlig: Budsjett og strategiplaner. Protokoller fra representantskap Effektivisering av tjenesteproduksjon. Ansvar og omfang er for stort for en enkelt kommune. Ansvaret går på region og kommunegrenser har lite å si i en akuttsituasjon 19

20 IKT ORKidé Selskapsform: Kommunesamarbeid jfr kommunelovens 27 Org.nummer: IKT ORKidé er et formalisert interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Fræna og Nesset Formålet med IKT ORKidé er å møte felles IKT-utfordringer for deltakerne gjennom innkjøp, implementering og drift av felles løsninger som ivaretar kommunenes IKT-behov, imøtekommer myndighetskrav og gir innbyggerne tilgang til døgnåpne kommunale tjenester. Årlig: Budsjett og strategiplaner. Protokoller fra representantskap Effektivisering av tjenesteproduksjon. Hvar av kommunene kan ikke alene stille med et tilfredsstillende faglig tilbud. Tøndergård skole og ressurssenter Selskapsform: Kommunesamarbeid jfr kommunelovens 27 Org.nummer: Tøndergård skole og ressurssenter eies av kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes. Hver av disse kommunene abonnerer på et visst antall skoleplasser, til sammen 16 plasser. Fylkeskommunen abonnerer på til sammen 17 plasser. Tøndergård skole Skolen er interkommunal med internat for barn og unge med sammensatte lærevansker i alderen 6-21 år. Tøndergård skole og ressurssenter er en interkommunal skole med internat, som gir opplæring til barn og unge med lærevansker. Skolen har både grunnskoleelever og elever i videregående skole. 20

21 Årlig: Budsjett og strategiplaner. Protokoller fra representantskap Langsiktig og samfunnsøkonomisk motivert. Effektivisering av tjenesteproduksjon der kommuner går sammen med fylkeskommunen om en oppgave som er for stor for den enkelte kommune. 3.3 Interkommunale selskap IKS Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal - IKA Selskapsform: Interkommunalt selskap - IKS Org.nummer: Alle kommunene i Møre og Romsdal og fylkeskommunen. Gjemnes kommune eier 1,35 % av selskapet 4: Selskapet skal arbeide for at arkivmateriale fra medlemmene eller slikt materiale som disse tar ansvar for, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål, i samsvar med arkivloven. Styreprotokoller, budsjett, regnskap, årsmelding og revisjonsplaner blir sendt eierkommunene Langsiktig og samfunnsøkonomisk motivert. Effektivisering av tjenesteproduksjon der alle fylkets kommuner går sammen om ei oppgave som er for stor for den enkelte kommune. Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap - IKS Org.nummer: Kommunene Kristiansund 38 %, Sunndal 9 %, Aure, Averøy, Smøla, Surnadal 7 %, Gjemnes og Hitra 6 %, Hemne 5 %, Halsa og Tingvoll 4 %. 21

22 Selskapets formål (vedtektenes 1-2). Selskapet skal ivareta og samordne den kommunale havnevirksomheten i samarbeidsområdet. Det skal sammen med andre interesser bidra til et konkurransedyktig og kostnadseffektivt havnetilbud, og for en tilrettelegging av infrastruktur som sikrer en best mulig forbindelse mellom sjø- og landtransporten i samarbeidsregionen. Det skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver som påhviler de samarbeidende kommunene etter havne- og farvannsloven og annen lovgivning som gjelder havnesektoren. Havneanlegg og arealer skal disponeres med sikte på en best mulig, samlet ressursutnyttelse. For å opprettholde og videreutvikle den kommunale havnevirksomheten i samarbeidsområdet og denne virksomhetens trafikkgrunnlag, kan havnevesenet engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og fordelaktig for de samarbeidende kommuners havneinteresser. Styreprotokoller, budsjett, regnskap, årsmelding blir sendt eierkommunene. Eierskapet er langsiktig og samfunnsøkonomisk motivert. Det blir p.t. ikke utbetalt utbytte fra selskapet. Romsdalhalvøya interkommunale renovasjonsselskap IKS (RIR) Selskapsform: Interkommunalt selskap Org.nummer: Gjemnes kommune sin eierandel: 5,71 % Molde kommune ca. 51 %, Fræna kommune ca. 19 %, Eide kommune ca. 7 %, Nesset kommune ca. 7 %, Aukra kommune ca. 6 %, Midsund kommune ca. 4 % Selskapets formål er å ta hånd om og ha ansvar for alle operative og forvaltningsmessige funksjoner innenfor renovasjon, avfallshåndtering, avfallsbehandling og forsøpling, hvilket blant annet omfatter: a) Bygge og drive behandlingsanlegg for avfall og deponi. b) Bygge og drive anlegg for levering av energi. c) Bygge og drive anlegg for slam og annet avfall (industriavfall). d) opprette innsamling og lagerplass for bilvrak etter nærmere retningslinjer. e) Drive effektivt og hygienisk innsamling, transport og behandling av husholdnings- og næringsavfall fra boliger, fritidsbosteder, kontor, institusjoner, forretninger, industri- og servicevirksomhet, samt havner. Selskapet skal arbeide for en miljøriktig håndtering av avfallet i regionen i egen regi eller i samarbeid med andre. Selskapet kan ved aksjetegninger eller på annen måte delta i andre foretak. Selskapet kan på forretningsmessig grunnlag selge tjenester til andre enn eierkommunene. Selskapet skal være et konsultativt organ for eierne i 22

23 forurensningsspørsmål og bidra til løsning av slike. Selskapet kan få delegert avfalls- og forurensingsrelaterte oppgaver fra deltakerkommunene så langt lov og forskrifter tillater. Styreprotokoller, budsjett, regnskap, årsmelding blir sendt eierkommunene Langsiktig og samfunnsøkonomisk motivert. Effektivisering av tjenesteproduksjon der alle fylkets kommuner går sammen om ei oppgave som er for stor for den enkelte kommune. Krisesenteret for Molde og Omegn IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap IKS Org.nummer: Eid av kommunene Aukra, Fræna, Vestnes, Eide, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Gjemnes, Sunndal og Sandøy. Gjemnes sin eierandel er 3,80 % Krisesenteret er et gratis lavterskeltilbud som gir voldsutsatte personer og deres barn trygghet, omsorg og sikkerhet. Selskapet skal arbeide aktivt for å synliggjøre og bekjempe privat vold. Krisesenteret skal også kunne gi mulighet for akuttplassering av barn for barnevernet. Styreprotokoller, budsjett, regnskap, årsmelding blir sendt eierkommunene Krisesenterloven: 2. Krav til krisesentertilbudet Kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som skal kunne benyttes av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller et trygt og foreløpig botilbud. Effektivisering av tjenesteyting ved at mange kommuner går sammen om en så omfattende tjeneste. 23