Medlemsblad for Strømmen Vel nr 1 mars 2007 årgang 38

Transkript

1 Medlemsblad for Strømmen Vel nr 1 mars 2007 årgang 38 Gisledal mølle Etterlysning av historier, bilder og dokumenter Krysset ved Bråte bru Statsråd Ihlens vei Bevaring av Norges første industrijernbane Sagelva; turvei, vårrydding, sikring, bever Årsberetning og innkalling til årsmøte Oppdateringer til Strømmenboken Utbedringsplaner for Trevarebrua Strømmen kollektivterminal Ny barnehage på Slora Hva skjer med Bråte Nytt i løkkesaken - 1 -

2 Strømmen Vels årsberetning for 2006 Vi tror vi er på trygg grunn når vi hevder at Strømmen Vel har stått sentralt i mye av det som har skjedd her i Strømmen de senere år. Dette forutsetter et utstrakt samarbeid med andre parter, og vi mener vi i dag er del av et velfungerende nettverk. Vi starter derfor årets rapport med å takke alle våre samarbeidspartnere for et godt arbeidsår: Sagelvas Venner, Strømmen Gårdeierforening, Lions Club Strømmen, Strømmen Rotaryklubb, Sagdalen Rotaryklubb, Strømmen Kirke, Strømmen Storsenter, Skedsmo kommune, Kultursektoren, inkl. parkseksjonen og biblioteket, Strømmen Korforening, Sentrumkirken Brass, Akershus Fylkesmuseum, Strømmen og Lillestrøm Skiklubb, Strømmen Sparebank og de politiske partiene. Finansieringsaksjonen for belysning av kirken og kirkealleen i årene er avsluttet. Belysningen er på plass og overlevert kommunen, som i fremtiden vil sørge for strøm og vedlikehold. Stedets historie Bevaring av Norges første industrispor ved Flaen ble tatt opp med kommunen og møtt med forståelse. Bidrag til registrering av Strømmens eldste hus. Julearrangementer Julegrantenning første søndag i advent: Nær 500 mennesker møter opp, og vi har en trivelig inngang til advent sammen med våre samarbeidsparter Strømmen Korforening, Sentrumkirken Brass, Akershus fylkesmuseum og kirken. Videre takker vi nok en gang våre mange sponsorer, som bidro til å fullføre de store satsningsprosjektene: Belysning av kirkealleen og produksjonskostnadene for Strømmenboken Vi fortsetter med en gjennomgang av noen hovedpunkter fra årets virksomhet: 17. mai: Bekransning av bautaen ved kirken i samarbeid med Lions Club Strømmen, Strømmen Rotaryklubb, Sagdalen Rotaryklubb, Sentrumkirken Brass og kirken. Dette året var det Lions Club som hadde regien, og det gjorde Jon Schøning Lie på en utmerket måte. Her er vi nå i god gjenge fra år til år. Regulerings- og trafikksaker Vi hadde aktive utspill i forbindelse med Kommuneplanen, spesielt Bråte gård, videre Innsigelse mot utbyggingsprosjekt ved Sagelva Borettslag nær Sagelva Miljø- og historiepark. Strømmen kollektivterminal: Forslag til utbedring av uheldige og uferdige løsninger Trafikk: Uferdig og farlig kryss ved Sagdalsveien 20. Uorganisert lek og idrett for barn Vi ønsker å bidra til opparbeidelse av løkker og lekeparker i samarbeid med kommunen, naboer og sponsorer, og det ble gjennom året gjort gode forarbeider for dette, med sikte på oppstarting i Spesielle aktiviteter Utgivelse av boken Strømmen Historier om stedet og folket. Sammen med Sagelvas Venner kan vi her notere at rundt kr er kommet inn på kontoen for en fullskalamodell av ny oppgangssag. Juletrefesten er like populær rundt 100 barn og voksne koser seg med tradisjonell gang rundt treet, leker og poser fra nissen. Søppelrydding Sagdalsundergangen: Fjerning av tagging etter nær 50 henvendelser til Jernbaneverket. Rydding langs Sagelva sammen med Sagelvas Venner Rydding i Bråteskogen sammen med Strømmen og Lillestrøm Skiklubb Spontanaksjoner: Fått vekk henslengte søppellass/brosjyrebunter ved Slora, Sagdalsveien, Skjærvaveien, skihytta/ Bråteskogen og Niels Høeghs vei Samarbeid med parkseksjonen om rydding langs Sagelva i flere omganger Styret har bestått av Leder: Nestleder: Styremedlemmer: Vara: Steinar Bunæs Erik Tangen Eva Nordmo Kjell-Erik Akersveen Ragnhild Mila Per Klevan Helge Lundberg Erik Gundersen Eva Hoel Hjørring Styret har hatt 8 styremøter siden forrige årsmøte. Ved utgangen av 2006 hadde vi nær 800 betalende medlemmer. Vår velavis Velnytt kom ut tre ganger i Avisen er helt fri for betalt reklame Strømmen Vel bærer alle kostnadene ved utgivelsen. Den distribueres kun til medlemmer av vellet, foruten utvalgte kommunale instanser. Avisen ligger på vår hjemmeside (eller søk på Strømmen Vel i en søkemotor). Alternativt: Kontaktinformasjon Postadresse: Strømsveien 48, 2010 Strømmen. Kontoret ligger i 2. etasje, og er åpent torsdager fra kl til kl Bankgironummer: Telefonnummer: E-post: strvel@online.no VELnytt-redaksjonen Redaktør: Eva Hoel Hjørring Redaksjonskomiteen er lik Strømmen Vels styre. Layout VELnytt/Webmaster: Steinar Fjeldvang Hjemmeside:

3 Juletrefest for barna Tekst og foto: Per Klevan Strømmen Vels årlige juletrefest ble arrangert 3. januar på Menighetshuset. Ca. 115 glade barn og voksne var med på festen, som ble holdt i tradisjonelle former, så det ble tett på gulvet da alle skulle være med å gå rundt juletreet. Deretter fulgte underholdning med sang og lek, alt dyktig ledet av moromannen, som kalte seg Lutfisken. (Bjørn Terje Bråthen). Etter servering av boller og brus til de minste og kaffe og kaker til de voksne, ble det vist tegnefilm på storskjerm. Og i år som i fjor var det nissemor som kom på besøk. Hun hadde med hilsen fra nissefar, som var sliten etter alt julestrevet, før hun delte ut godteposer til alle barna. Nok et vellykket arrangement i regi av vellets juletrefestkomité. Bildet øverst: Lutfisken hadde ingen kontaktproblemer. Bildet nederst: Populær nissemor Selskapslokaler i Strømmen Tekst: Per Klevan Tilbudet av lokaler til leie for egne arrangementer av selskaper, møter og annet på Strømmen er meget begrenset. Til hjelp for de som ønsker å leie, har VELnytt satt opp denne listen. Alle lokalene har kjøkken med utstyr og passer for selskaper på 80 til 100 personer. Skulle det være andre tilbud for leie av selskapslokaler, vil VELnytt gjerne høre om det. Menighetshuset Bernt Ankers vei 9, 2010 Strømmen Utleie: Kirkekontoret tlf v/ Kari Søgård Odd Fellow Gamle Strømsvei 99, 2010 Strømmen Utleie: Torill Cramer, tlf Strømmen helse- og velferdssentral Strømsveien 66, 2010 Strømmen Utleie: Vanja Sortnes, tlf Skjetten helse- og velferdssentral Statsråd Ihlens vei 113, 2013 Skjetten Utleie: Joveig Flakk, tlf / Folkets Hus, Sal A, B, C For tiden under rehabilitering, klart for utleie ca Utleie: Inger Andersen, tlf Trevare-lokalet Sagdalsveien 24, 2010 Strømmen. Under rehabilitering

4 Strømmen kollektivterminal Tekst og foto: Steinar Bunæs Vi er mange som gleder oss over at vi nå får en kraftig oppgradering av stasjonsområdet. Ombyggingen er faktisk så omfattende at anlegget er omdøpt til Strømmen kollektivterminal, og dette har sammenheng med at det nå blir direkte overgang fra buss til tog i hvert fall på østsiden av stasjonen. På vestsiden blir det fortsatt en tunnel å forsere for å komme seg på bussen. I alt blir det nå seks bussoppstillingsplasser, foruten drosjeholdeplasser og kiss & ride -plasser. Bilparkeringen på østsiden får atkomst fra Bråtebrua. Etter at vestsiden nå er tatt i bruk, reiser det seg en serie av spørsmål. I november sendte vi derfor en omfattende liste til den stedlige byggeleder Hege Engja Rindal fra Statens vegvesen. Hun inviterte i januar til en grundig orientering ut fra denne skriftlige redegjørelsen: I brev fra deg kom det en liste over spørsmål som du på vegne av Strømmen Vel ønsket en avklaring på. Skal her prøve å svare på det som lar seg gjøre. 1. Vikepliktskilt for trafikken fra Bråtealleen er nå satt opp og fungerer som det skal. 2. Fotgjengerovergang fra Bråte bru til Bråtealleen og Svingen er nå merket. Det er lagt en grønn øy rett etter fotgjengerovergangen, slik at det ikke skal være mulig å sykle ned Bråtealleen og rett ut i Statsråd Ihlens vei. Fotgjengerne må derfor gå mot venstre eller høyre for å komme inn på Bråtealleen. 3. Fotgjengertrafikk fra Bråte bru mot perrongens nordende må benytte fortauet ned til stasjonen. Det er ikke tenkt lagt hellegang her, men dette er noe en må vurdere dersom en ser at det blir et problem med tråkk ned skråningen. 4. Leskur for passasjerer som venter på toget til Oslo: Da prosjekteringen av Strømmen kollektivterminal startet, var stasjonsbygningen åpen hele tiden, så en så ikke behov for leskur. Dette har nå endret seg, og SVV har videreført behovet for dette til JBV. Både SVV og JBV er helt enig i at dette er nødvendig og håper på rask beslutning og løsning på problemet. 5. Leskur for sykler: Dette er allerede montert på Skjettensiden og vil bli satt opp på Strømmensiden når denne er ferdig. 6. Tagging: Alle betongoverflater i rampe/trappesystemet er behandlet med antigrafittimiddel. Som det ser ut skal det være greit å fjerne graffiti etter behandlingen. 7. Statuen av Nils C. Ihlen står i dag inne på entreprenørens riggområde, men vil bli stående der den sto før anlegget startet. I tillegg skal basseng m/fontene rustes opp og tas i bruk igjen. Forkortelser: SVV Statens Vegvesen JBV Jernbaneverket Byggeleder Hege Engja Rindal fra Statens vegvesen og byggeleder Bjørn Sandvik fra Jernbaneverket har et utmerket samarbeid. Syklene fikk leskur, men passasjerene ble glemt. En mulig løsning på leskuroppsettingen ligger i å overbygge disse bruene på hver side av stasjonen. Muntlig fikk vi disse tilleggskommentarene: Ad 2) Dette punktet vil være under observasjon denne sommeren. Det kan bli vurdert å legge en gangsti over trafikkøya, som ikke gir mulighet for at syklister benytter den. Ad 3) En røff sti kan komme senere. Dette må veies opp mot hensynet til universell utforming, snøbrøyting og strøing. Ad 4) Dette var fra vår side et hovedanliggende. Det virker nærmest komisk at syklene skal få tak over seg, mens de reisende må stå ubeskyttet! Ad 7) Hele området rundt bysten av Ihlen og Kvernkallenbassenget skal parkbehandles og belyses. Verkstedalleen skal få nye bjørketrær på begge sider

5 Flere punkter vedrørende kollektivterminalen Tekst og foto: Steinar Bunæs Smithbakken opp til Grønlia har foreløpig bare fått et dekke av grus og subbus. Vi etterlyste asfalt, brøyting og mulig rekkverk, etter henvendelse fra et av våre medlemmer. Vi fikk til svar at alt dette er under vurdering bl.a. i dialog med Skedsmo kommune. Vi lover å følge opp fra vellets side! Det er mange stilige detaljer på den nye perrongen. Når kommer innvielsen? Hele anlegget er beregnet til 100 millioner kroner, og da er den nye Bråte bru inkludert. Et så stort tiltak berettiger en skikkelig innvielsesfest, og den kan vi allerede begynne å glede oss til. Det kan ventes besøk av både samferdselsminister og andre størrelser fra Vegvesenet, Jernbaneverket og kommunen dessuten har Strømmen Storsenter luftet tanken om et mulig fellesarrangement i Stasjonsveien. Alt dette vil antagelig skje en dag i oktober i år, men datoen er ikke helt på plass. Flere avganger? Med en så fin stasjon skreddersydd for smidige kollektivopplegg ligger det snublende nær å etterlyse bedre tilbud. Dette tilligger nok andre instanser enn den lokale byggeledelsen, men vi tar det med som et helt naturlig og nødvendig spørsmål å få på banen. Dette skal vi følge opp i tur og orden utover våren. Se godt på denne trappenedgangen. Om få uker er den historie! Gravingen for de nye rørene under sporene måtte foregå mens togtrafikken gikk for fullt. Jobben var vanskelig, og krevde håndgraving på deler av strekningen. Under dette arbeidet ble det funnet rester av skjell i leirelagene, som i sin tid ble avsatt på sjøbunnen. Byggeleder Bjørn Sandvik forteller at funnet ble gjort på kote 146 moh, og minner oss tydelig om at vi i dag lever og bor på en gammel sjøbunn! Norges første industrijernbane Tekst: Per Klevan Artikkelen i forrige nr. av VELnytt om Norges første industrijernbane har blitt lest med stor interesse av mange. Kulturseksjonen i kommunen har funnet saken så aktuell at de har videresendt artikkelen til Akershus fylkeskommune. I sitt svarbrev fastslår fylkeskommunen at sidesporet er registrert i forbindelse med Riksantikvarens arbeid med verneplan for jernbanebygninger i Som del av jernbanens historie og industrihistorien i Sagdalen, har sporet stor lokal kulturhistorisk verdi. På bakgrunn av de kulturhistoriske verdiene knyttet til industrivirksomheten i Sagdalen, har derfor Fylkesrådmannen anbefalt at sidesporet reguleres til bevaring. VELnytt vil gi honnør til kommunen for den interesse de viser for saken og ser fram til at en bevaring av deler av jernbanesporet nå kan bli en realitet

6 Ny barnehage på Slora Tekst: Steinar Bunæs Behovet for barnehageplasser i Strømmen er stort. Med ekspressfart ble det i høst vedtatt å bygge en ny barnehage i søndre ende av Sloraområdet ved Fjellhamarveien. Det er ikke sikkert alle har fått med seg dette, så vi tok kontakt med prosjektleder Tor Weinholdt i Skedsmo kommunes undervisningssektor for å få vite mer. Vi leser på kommunens hjemmeside at saken er fremmet er den også vedtatt? - Ja, saken er vedtatt og planleggingen er i gang. Vi arbeider nå med løsninger sammen med arkitekt og entreprenør. Plassering og prinsipp for utforming av bygget er i hovedsak bestemt og vil bli endelig fastlagt med det aller første Hvordan er atkomsten tenkt løst? - Utgangspunkt for planleggingen er samme avkjøring som i dag, dvs. via den felles avkjøringen til Sagelva Voksenopplæringssenter og ballbanene på Slora. Betyr dette at ballbanene blir beskåret? - Nei, utgangspunktet er at ballbanen skal ha samme mål som i dag. Hvordan ser fremdriftsplanen ut? - Som nevnt, arbeider vi nå med detaljplanene og tar sikte på en snarest mulig byggestart. Vi håper å kunne sette spaden i jorda i løpet av sommeren og ha barnehagen i drift fra januar 2008, avslutter Weinholdt. Slora ble valgt ut fra en forutgående analyse av flere alternativer Vi gjengir her utdrag fra saksforberedelsene som ligger på kommunens hjemmeside. Innledningsvis omtales de konkurrerende alternativene. Vi går her rett på Slora-alternativet: 3.4 Slora I Kommuneplanen er det, slik det også har vært tidligere, avsatt arealer på Slora til friområder. Reguleringsformålet er offentlige bygninger og friområder, som omfatter idrettsformål og park. Skedsmo kommune er grunneier. Vedlegg viser området. På området er fra før Sagelva Voksenopplæringssenter og Slorabanen, som brukes til fotballaktiviteter. Det har vært kontakt mellom Skedsmo kommune, Idrettsrådet og Team Strømmen for å videreutvikle Slorabanen til en hovedarena for kvinnefotball. Det foreligger imidlertid ingen konkrete saker eller vedtak i denne sammenhengen. Det er opparbeidet en turvei langs Sagelva, som må ivaretas. Denne er tilknyttet gang/sykkelveiene i Lørenskog og Skedsmo. Aktuelt område for barnehage er tenkt helt syd på området, mellom ballbanen og Lørenskog grense. Mulig areal her kan være fra 6000 til 8000 m2, avhengig av hvordan området disponeres. Det kan dermed ligge til rette for en barnehage med mellom 160 og 200 plasser. Det ligger videre til rette for å utvide og opparbeide flere parkeringsplasser i tilknytning til de eksisterende som brukes av Sagelva skole og i forbindelse med idrettsaktivitetene på Slorabanen. Nåværende atkomst til Fjellhamarveien anses akseptabel, og en legger til grunn at Statens vegvesen ikke vil ha grunnlag for innsigelser i forbindelse med en reguleringssak. Beliggenheten vil være svært god, og avstand til de to barnehagene Holmsbo og Skogveien er kort. Nærheten til Sagelva Voksenopplæringssenter gjør det enklere å bruke kompetansen der som ressurs for utvikling av tilbudet til minoritetsspråklige barn, jfr. forslaget om at nåværende tilbud i Skogveien inngår i prosjektet. Det foreligger en rapport fra Norges Geotekniske Institutt fra 1997 på bakgrunn av at området har vært brukt til skraphandlervirksomhet og som fyllplass for støperiavfall fra Strømmen Staal inntil virksomheten ble nedlagt. Ut fra rapporten vil det ikke være noe som er til hinder for etablering av barnehage. Så lenge en bygger uten kjeller, vil det ikke være aktuelt å fjerne store masser, men kostnader til sikring med et toppdekke og noe masseutskifting må eventuelt påregnes. 4. VURDERING 4.1 Bråtejordet Området er svært aktuelt ut fra lokalisering, men ferdigstillelse må påregnes å ligge 2-5 år fram i tid. 4.2 Kirketomta på Stav Selv om området ligger nærmere Skjetten enn Strømmen, der behovet er størst, er avstandene i Skedsmo små, og lokalisering er derfor tilfredsstillende. Ut fra størrelsen på bebyggbare arealer og akseptable lekeområder for en barnehage, vil det ikke være plass til både kirke og barnehage på området. Området er allerede regulert og eid av Skedsmo kommune. Tidsmessig og økonomisk er derfor dette et svært godt alternativ, hvor en kan påregne byggestart i løpet av 2007 etter forutgående planlegging og prosjektering. Hvis det vedtas å bygge barnehage, vil imidlertid kirkeformålet falle. 4.3 Strandveien 23 m. fl. Området har god beliggenhet og vil være tilstrekkelig stort hvis flere eiendommer erverves. Selv om reguleringsformålet er offentlig, må det påregnes en reguleringssak, hvor det kan komme innsigelser som forsinker gjennomføringen. Dersom erverv og oppstart med regulering kan skje innen rimelig tid, vil planlegging og prosjektering kunne foregå parallelt. Eventuell byggestart kan derfor være mulig mot slutten av Kostnader til erverv, riving og klargjøring av området vil imidlertid bli betydelige, og området anses derfor som det dyreste alternativet. 4.4 Slora Slora-området er stort nok til å kunne gi inntil 200 plasser, har en god beliggenhet og er godt egnet sett ut fra økonomi i og med at Skedsmo kommune er grunneier. Det må påregnes en reguleringssak, hvor mulighet for eventuelle innsigelser som kan forsinke gjennomføringen ikke kan utelukkes. Slora er videre det mest aktuelle alternativet fordi det ikke, som Kirketomta, har vært knyttet til andre formål og ikke må erverves. Lokaliseringen syd på området mot Lørenskog grense vil ikke berøre ballbanen. Området ligger brakk i dag og en barnehage vil kunne bety en oppgradering. Tidsmessig, økonomisk og lokaliseringsmessig sett er Slora det beste alternativet, hvor en forutsatt godkjent regulering kan påregne byggestart i løpet av 2007, dersom planlegging og prosjektering skjer parallelt med reguleringsbehandlingen. 4.5 Oppsummering Ut fra en helhetsvurdering hvor tidsaspektet, tomtestørrelse, annen bruk og økonomi er vurdert, har rådmannen konkludert med Slora som det beste alternativet.

7 Utbedringsplaner for Trevarebrua Tekst og foto: Steinar Bunæs I midten av januar ble vi klar over at det foregikk en utredning vedrørende reparasjon eller helt ny Trevarebru. Etter en innledende orientering, sendte vi den 17. januar følgende henvendelse til sjefingeniør Odd Ringen i Teknisk sektor. Trevarebruas utbedringsplaner Vi viser til hyggelig samtale i dag, og takker for grei orientering om planene så langt. Vi oppsummerer i korthet slik vi nå oppfatter situasjonen: Trevarebrua består av støpejernsprofiler fra rundt Brua tjente opprinnelig som bru over Sagelva for den enkeltsporede Hovedbanen fra , da den ble erstattet av ny bru ved utbyggingen av dobbeltsporet på strekningen Kristiania-Lillestrøm. Brua ble kort etter montert i sin nåværende posisjon, med ett av de tidligere bruspennene som pilar. Brua har her hatt funksjon som ren fotgjengerbru i hvert fall etter 2. verdenskrig. Gjennom årene har brua fått lite eller intet vedlikehold. Dette kom klart for en dag da den nye turveien ble åpnet for få år siden. Stålprofilene har synlige rustskader, og betongdekket har avskallinger, som har blottlagt armeringen flere steder. Det er avsatt penger til utbedring i inneværende år, men det er ikke tatt endelig stilling til hvordan utbedring skal foretas. Et alternativ med helt ny bru på et tre meter lavere nivå er nevnt som en mulig rimeligere løsning enn utbedring av den bestående brua. Trevarebrua er et kjent og kjært innslag i Strømmens hverdagsliv Strømmen Vel hilser utbedring av Trevarebrua velkommen som et lenge tiltrengt tiltak. Ut fra de nå kjente fakta, har Strømmen Vel i styremøte besluttet å rette følgende henstilling til Skedsmo kommune: Det videre arbeid med saken må rettes mot en løsning hvor eksisterende bru blir opprettholdt. Vår begrunnelse er basert på følgende forhold: Det er på høy tid å foreta seg noe med de rustne konstruksjonene Trevarebrua har i mer enn hundre år vært et kjent og kjært element i Strømmen med sin nåværende plassering og utforming. Dette sammen med hensynet til Sagelva miljø- og naturpark tilsier at eksisterende konstruksjon blir beholdt i hovedtrekk. En ny, lavere brubane vil bli et fremmedelement i området. Tilslutningene på begge sider må nødvendigvis bli svært bratte. Dette vanskeliggjør trafikk for eldre, uføre og trilling med barnevogner. Hensynet til bruas opprinnelige funksjon som jernbanebru noen hundre meter unna bør også tillegges vekt. Vi forstår at utredningsfasen ikke er avsluttet. Med bakgrunn i foranstående, ber vi om at alt som er mulig blir gjort for å bevare bruas nåværende karakter. Med vennlig hilsen Strømmen Vel Steinar Bunæs Leder Bjelkene er som vi ser klinkbygde, dette var vanlig for 140 år siden

8 "Vårrydding" i Sagdalen i desember Tekst: Steinar Bunæs Den snøfattige forvinteren gjorde at søppel og skrot kom tydelig fram etter at løv og gras ble borte. Strømmen Vel tok derfor en del kontakter for å få fjernet en del av de verste forurensningene, så får den store vårrensken tas til våren. Dette ledet til at flere bunker med reklameaviser, som upålitelige bud hadde slengt fra seg, ble fjernet fra Sagdalsveien, Skjærvaveien og Slora. Distributøren var rask til å fjerne bunkene for å unngå negativ publisitet. I Sagdalsveien var det kastet en god del av andre saker også: Bilhjul, sykler, malingsspann pluss en mengde plastsekker med industriavfall. Her måtte kommunen kontaktes, og på en-to-tre hadde kommunens parkseksjon ryddet en strekning på 100 meter langs Sagdalsveien. Resultatet ble et fullt billass! ROAF på Bøler avfallsdeponi syntes tiltaket var så bra at de tok i mot hele lasset uten avgift. Svein Ussberg opplyser at parkseksjonen vurderer å ta unna mer søppel langs elva dersom mildværet fortsetter. Det er ille at enkelte bare tar seg til rette og hiver avfallet der hvor det passer seg. Vi oppfordrer nå alle til å følge med om de ser noen som slenger fra seg ting. Folk kan gjerne få vite at det er mange som følger med. Når det til og med kastes industriavfall, må kommunen sette inn grov redskap for å fjerne søppelet - her ved brua hvor Sagdalsveien krysser Sagelva. Slik vil vi ikke ha det! Foto: Svein Ussberg Foto t.v.: Er all reklame god reklame? Slik ser det altfor ofte ut på gatekjøkkenets bakside. Foto t.h.: Et av våre medlemmer, Ruth Killi, ble tilfeldig påtruffet under en privat ryddeaksjon i sitt nærmiljø. Flott innsats, men med bedre holdninger hos folk burde jo dette være unødvendig! Begge foto: Steinar Bunæs Hva kan vi gjøre for å få et ryddigere nærmiljø? Tekst: Steinar Bunæs Vi er mange som fortviler over rotet vi opplever rundt oss. Handlevogner, papptallerkener, plastposer mange ser ut til å glemme helt at andre må rydde opp etter dem. Spesielt er Sagelva utsatt, noen tror visst at det som kastes der blir borte av seg selv. Husk at Sagelva er et felleseie for oss alle! Nå når vi får turveier langs hele elva, er det viktig at den skal utvikles til å bli et prydområde, og da er søppelkastingen noe vi alle må ha et aktivt forhold mot Nylig leste vi om et initiativ fra lederen av et gatekjøkken i Lillestrøm. Vi som leverer ferdigmat i engangsemballasje har et ansvar for at dette ikke havner som søppel i nabolaget. Vi etterlyser den samme holdningen fra Strømmens gatekjøkkener. Vi starter med våre egne rekker, og oppfordrer alle medlemmer til å rydde både egne veirenner og det nærmeste området gjerne der hvor det er løkker og annet ingenmannsland!

9 Sagelva bør sikres bedre Sagelva blir stadig mer tilgjengelig for store og små. Dette er flott, men samtidig åpner det for at mindreårige kan bli utsatt for farlige situasjoner, som de ikke er vant med. På denne bakgrunn har Strømmen Vel i januar sendt følgende henvendelse til Skedsmo kommune v/odd Ringen i Teknisk sektor: Sagelva sikringsarbeider Strømmen Vel har i styremøte 17. ds. tatt opp sikringen av utsatte elvepartier for barns lek. Vi vil spesielt peke på disse punktene: Skråningen på gangveien ovenfor Trevarefossen: Her bør det settes opp gjerde eller annen sikring, som hindrer barn i å skli utfor. Det er i dag intet som vil hindre at de ved et uhell sklir rett ut i elva, som her er dyp. Gangveien ovenfor Flaen passerer tett ved elven. Ved flom er det meget farlig dersom noen faller uti. Plattformen ved nedre mølledam har et meget åpent rekkverk. Barn kan lett komme mellom stengene her rett ut i fossen. Her er det dessuten nødvendig med oppfylling av grus etter flomskade se foto. Partiet ovenfor Trevarefossen er bratt og farlig både sommer og vinter. Saken er forelagt Sagelvas Venner ved Alf Stefferud, som fullt ut stiller seg bak henstillingen. Med vennlig hilsen Strømmen Vel, Steinar Bunæs, Leder Vi har deretter mottatt følgende positive tilbakemelding fra Park- og idrettsavdelingen i Skedsmo kommune, datert : Vi viser til brev av som tar opp sikring av utsatte elvepartier for barns lek og uoppmerksom ferdsel. De nevnte stedene vil bli vurdert sikret. Det vil arbeides med løsninger som både tilfredsstiller sikkerhet og estetikk for turveien. Rekkverket ved nedre mølledam har store åpninger her fotografert under en høstflom Plattformen er oversvømmet. Begge foto: Steinar Bunæs Med hilsen Inger Beate Opdal, landskapsarkitekt Bever i Sagelva Tekst og foto: Steinar Bunæs Det er ingen nyhet at det finnes bever i Sagelva. Men det interessante nå er at bestanden er mer aktiv enn på lenge. Rett før jul ble et kjempetre felt på en imponerende systematisk måte med et symmetrisk og vakkert snitt rundt hele stammen. Treet er godt synlig fra stien mellom Skjettenveien og Statsråd Ihlens vei. Hobbyornitolog Trond Høvde hadde også funnet fram til stedet, og han kunne opplyse at treet var påmontert en spettmeiskasse tilhørende Terje Skibakk. Kassen ble ikke ødelagt og lar seg flytte til et annet tre i området. Beveren har en effektiv fellingsteknikk Sagelvas bredder bør så avgjort ryddes for både søppel og buskas, men dette tilfellet viser behovet for å ta vare på dyrelivets livsbetingelser Noe senere er det konstatert at bevere har felt trær både ved Slorabanen og på Fjellhamar, så det er tydelig at beveren trives i vassdraget.

10 STRØMMEN historier om stedet og folket oppfølging Tekst: Steinar Bunæs Side 36. Bildetekst v/porten Strømmens Værksted: NN, August Thoresen, Magnus Karlsen,... Dysterud, NN Side 48. Skolekjøkken for piker startet 1937: Noen mener det var skolekjøkken allerede i Dette er for så vidt riktig, men siden dette var frivillig kveldsundervisning, holder vi fast ved året 1937 som start for ordinær undervisning. Foran fra venstre: Karen Kielland, Elbj. Andersen, NN, NN, Johanne Eisval, Inger Hauge g. Røhne. Bak: Sigrid Linnes, lærer Dagny Ribsskog, senere Holmsen, Hild Elisa Foss, Lillian Andersen, Norma Syversen, Ingrid Klokkeråsen, June Andersen, NN. Salget av boken gikk bedre enn de mest optimistiske av oss hadde våget å håpe på. Vi hadde først tenkt å trykke opp 1500 eksemplarer og syntes dette burde være tilstrekkelig. Etter hvert som forhåndsinteressen økte, valgte vi likevel å gå opp til Med en pangstart under lanseringsmøtet 1. november gikk salget strykende, og to dager før jul var vi utsolgt. Fantastisk! Planlegging oppgangssag i Sagdalen Sagelvas Venner melder at en, når sluttoppgjøret er ferdig, vil ha rundt en halv million å legge inn i prosjektet, og detaljplanleggingen kan dermed startes. Vi kommer tilbake med enkeltheter om dette så snart det foreligger noe nytt. Tilbakemeldinger fra leserne Vi merket raskt at vi nå fikk et stort korps av interesserte og våkne lesere. Dermed varte det ikke lenge før vi fikk en rekke innspill i form av tilleggsopplysninger, småfeil og unøyaktigheter. Heldigvis er det ingen dramatiske ting, og da synes vi dette fungerer akkurat slik det gjerne skal og bør. Med 500 enkeltnavn og en mengde andre detaljer ville det nesten vært rart om det ikke var ett og annet å justere på. Side 50. Bilde fra sløydsalen Sagdalen skole: Bjørn Paus (f. 1918) forteller at bildet må være fra rundt Han står selv i lys genser som nr 3 fra venstre, og læreren vi ser helt til høyre er Paul Kristensen. Uten å være helt sikker, drar han også kjensel på Viggo Svensson, Rolf Lindh, Erling Lerdahl, Alfred Olsen, Harry Guldal og Torleif Grønvold. Også Birger Nilberg, Arne Myhre og Åge Kamphus kan ha vært med på bildet. Side 53, manglende fornavn på lærere: Aaslaug Huser, Tore Furuberg, Kirsti Innseth, Sigrid Nome. Side 56. I kampen mellom Strømmen IF og engelske Red Devils var det Norman Bråthen som sto i mål for Strømmen (ikke Hans Rognlien). Side 65. Her var dessverre bildet av Hans Larsen forbyttet med et bilde av vår andre storhopper Odd Henriksen. Nå viser vi riktig bilde av begge friskusene, som for øvrig er i fin form og nærmer seg de 80. Her tar vi en samlet oversikt for alle som leser VELnytt. Listen blir også lagt på vår hjemmeside, der er den fordelen at alle kan lese det dessuten kan listen suppleres om det kommer nye ting. Gå direkte til eller søk på Strømmen Vel. Side 15 (og omslagsbildet / og utsnitt øverst i denne artikkelen): Odd Reidar Nordhagen og Hans G. Larsen har hjulpet oss med disse navnene: Fra v.: Georg Larsen, Ole Syversen, Ragnar Andersen Berg, NN, NN, Harald Martinsen, Henry Rørvik, NN, NN, Anton Arnskau, Reidar Nordhagen, NN. Hans Larsen i svevet Side 25. Bildetekst: "Flyfoto av Sagdalen under flommen 1966" er hentet fra teksten vi fikk fra Akershus Fylkesmuseum AFM. Mer presist: Fra flommen På det oversvømte området i forgrunnen ligger RA 2/NRV i dag. Til venstre ser vi Kardemomme by. Slangeblokken i Stalsberg Terrasse står ferdig blokken i General Laakes vei er så vidt påbegynt. Side 26. Bildetekst: Gisledal Mølle rett før riving Her foreslår Kristian Korsmo slik presisering: Bygningene nedenfor Gisledal Mølle rett før riving Til venstre den gamle mølla hvor shoddyfabrikken holdt til. I trebygningen holdt spinneriet til. Bak ses sagmesterboligen Taarnet Odd Henriksen i Stormyra 1955

11 Side 67. Bakkerekorden i Stormyra var 59 meter satt av Kåre Solbustad S & L, ikke sønnen Kai Solbustad, som sto i Rælingen skiklubb. Side 83. Landeveislokomotivet: Kristian Lieungh mener tegningen er vel mye fri fantasi. I hvert fall er han nokså sikker på at hjulene ikke var så svære som de er tegnet - da ville kjøretøyet ha blitt altfor tungt. De første utgavene av hesteløse kjøretøy hadde som regel smale hjul av samme type som på hestetrillene. Side 89. Bildetekst Strømmen Brannkorps mars 1943: Bjørn Ellingsdalen hadde både riktig årstall og alle navnene: Foran fra venstre: Viktor Emanuel Hansen, Lars Berg, brannmester Rudolf Andersson, brannsjef Alfred Maudal, varabrannsjef Martin Berg, Sigurd Hansen, Rolf Quinnies og Roald Bakken. Bak fra venstre: Fredrik Nordhagen, Harald Ekra, Sverre Claus Hansen, Frank Melby, Rolf Bakken, Werner Østnes, Per Mathiesen, Olaf Miliansen, Thor Ausen, Eugen Jacobsen, Thor Mathiesen og Kåre Schou Larsen. Hans Kr. Fallahaugen var ikke til stede da bildet ble tatt. Sambandsgruppen foran Tabernaklet Helt forrest: (Kjell) Roy Johansson, mørk skygge han ses bedre på side 177. Neste rekke fra v.: Sigurd Mossing, Einar Hansen (far til Leif), Rolf Tuveng, Arne Korsmo, Paul Hanslien Bakerst: Knut Myhre Nilsen, Rælingen, Reidar Stølen, Leif Hansen, gruppeleder Jan Jansen, Tore Foss, Hilmar Krogh, Kjell Brenna, Bjørn Andersen Waage. Side 122. Konfirmantbildet er tatt i 1937, opplyser Reidar Stølen. Hans søster Jorunn er nr. 3 fra v. i 2. rekke. Hun ble senere gift Abrahamsen, død for flere år siden. Side 172. Milorgfotografering foran Samfundsbygningen 1945: Johannes Nygård fant sin kone på bildet. På støtfangeren sitter hun mellom Lilly Lundby og Hanna Hernes, den gang het hun Judith Winsvik. Milorg sambandsgruppe i Tabernaklet Fra Reidar Stølen har vi mottatt hittil ukjente bilder fra en sambandsgruppe, som også gjorde tjeneste som kontrollpost utenfor Samvirkelaget i Strømsveien. Gruppen ble fra 8. mai 1945 forlagt i kjelleren på Tabernaklet, som lå rett bak Damhaug inntil Støperiveien ble forlenget for kort tid siden. Gruppen besto for en stor del av morsekyndige telegrafister fra Strømmen stasjon, disse ble beordret tilbake av NSB etter en ukes fredstjeneste i Milorg. Gruppen er derfor ikke registrert i listen vi hadde med i boken. Milorg kontrollpost i Strømsveien Folkene her er stort sett de samme som på bildet av sambandsgruppen. Motorsyklisten var en norsk instruktør hjemvendt fra England. Begge foto: Privat Litt Vel-historie Visste du at VELnytt var den første avisen som utkom i det daværende Skedsmo Herred? Det skjedde allerede i Med unntak for krigen og noen år etter, har avisen kommet ut i alle år senere. Du finner de fleste av de nyere årgangene på det nye Skedsmo Bibliotek midt i Strømmen sentrum. Alle årganger fra 1999 er også å finne på vår hjemmeside sammen med historien om Strømmen-aksjonen , samferdselsprosjekter og mye annet. Gå inn på - eller søk etter Strømmen Vel på en søkemotor

12 Turveien etappe 2007 rykende ferske skisser Tekst: Steinar Bunæs Vi har spurt lederen av kommunens kultursektor, Roald Hansen, hvordan det går med den manglende strekningen av turveien fra Flaen til Sagdalsundergangen. - Jo, den ligger inne vi har penger og vi har planene klare. Meningen er å starte så snart det våres, det eneste som kan forpurre prosjektet er at vi ikke får inn akseptable anbud. Foreløpig er vi optimister, og det betyr at parsellen blir klar en gang utpå høsten. Dette er knallgode nyheter for alle som ønsker seg sammenhengende gangvei fra Storsenteret til Skjærva, enten det er en tur til nytte eller trim eller begge deler. Med den siste biten på plass, vil vi slippe å krysse Strømsveien på et svært farlig punkt, og vi er sikre på at denne nyheten blir hilst velkommen av svært mange strømlinger. - Turveien skal legges ned mot elven, der hvor dette er mulig uten store terrenginngrep, mens den legges høyere opp på andre partier. Her skal det isteden bygges en trekonstruksjon som gir utsikt mot elva, forteller Hansen videre. Det er hugget ut en gate der veien skal anlegges, og det er fullt mulig å ta seg en tur for den som vil finne ut hvordan det blir. Traseen er merket med røde pinner. Kartskissen øverst på denne siden viser at gangveien blir lagt i myke svinger for å tilpasses elva og terrenget på en best mulig måte. Landskapsarkitektene i MultiConsult har lagt vekt på å ta vare på vegetasjonen i stor grad, men det vil bli laget åpninger for å gjøre kontakten med elven best mulig. De påpeker at denne biten av gangveien ligger i kjerneområdet for den vedtatte Sagelva miljø- og historiepark, og det er viktig å ta vare på det fine som elva og naturen rundt har å by på. Den andre skissen (nederst) viser hvordan arkitektene tenker seg en utsikts- og fiskeplass som er tilgjengelig for alle også rullestolbrukere. Fra de to utstikkerne vil en ha god oversikt over elven, og fra den ene av dem vil en se rett ned på pelene for brua som allerede i 1853 ble bygd for Norges første industrispor det gikk langs elva fra Strømmen stasjon til omtrent der rundkjøringen i Sagdalen ligger i dag. På kartskissen er det også tegnet inn den gang/sykkelveien som Vegvesenet ønsker å bygge så snart sjansen byr seg. Tiltaket er ferdig planlagt, og det er allerede oppført som reserveprosjekt på Vegvesenets liste. Sjansene er derfor store for at gjennomføring kan skje i år eller neste år. Dette betyr at vi om kort tid virkelig kan se fram til varierte turveitilbud i Sagdalen! Skissene er mottatt i kommunen 14. februar, og kom derfra Strømmen VEL i hende samme dag, rett før dette VELnytt skulle i trykken

13 Krysset ved Bråte bru Statsråd Ihlens vei Vi har den sendt brev med følgende innhold til Skedsmo kommune, Teknisk sektor v/odd Ringen Strømmen Vel har i sitt styremøte drøftet utforming og skilting av nevnte kryss. Vi ser at svært mange bilister er usikre på hvordan de skal agere ved passeringen, og dette avstedkommer en rekke frustrasjoner og nestenulykker. Vi mener å kunne peke på tiltak som skal hindre dette. Som kjent har biler i Statsråd Ihlens vei forkjørsrett når de kommer nordfra og skal videre over Bråtebrua. Dette hadde kanskje en hensikt tidligere, da trafikken på Sagdalsveien sørfra burde ha vikeplikt for trafikk på Bråtestubben over Bråtebrua. Sagdalsveien vil heretter kun få trafikk til og fra parkeringsområde øst på stasjonen. Med dagens løsninger for Svingen, Bråtealleen og Statsråd Ihlens vei kan vi ikke se at en forkjørsrett som nevnt ovenfor er riktig løsning. Ut fra foranstående ber vi om at følgende blir vurdert: o o Forkjørsretten for Statsråd Ihlens vei oppheves før Bråtekrysset Vanlige høyreregler innføres I samme forbindelse peker vi på den fullstendige mangel på snøbrøyting for fotgjengere vi nå opplever: o o o Fortauet på Bråtebrua er sjelden eller aldri ryddet, det samme gjelder videre fram til Sagbruksveien. Fortauet fylles ofte opp av snø fra passerende veiryddingsredskaper Fortauet på vestsiden av Statsråd Ihlens vei er ikke ryddet. Følgen er at mange barn og voksne går rett over trafikkøya eller går i veibanen over lengre strekninger. Dette fremmer ikke trafikksikkerheten. Vi håper med dette å ha gjort oppmerksom på en del uheldige forhold som med forholdsvis enkle tiltak kan bli rettet opp. Med vennlig hilsen Strømmen Vel, Steinar Bunæs, leder Landsens idyll på Strømmen Tekst og foto: Steinar Bunæs Noe av den mest originale Strømmenbebyggelsen finner vi i Gressrudveien. Her ble det bygget hus lenge før det var tenkt på biler. Følgen er at flere av husene ligger tett inntil veien som etter hvert kom der først som blindvei opp fra Flaen før krigen 40-45, senere med forbindelse til Mølleveien. Vi lar bildene tale for seg selv Dessuten kan vi anbefale at din neste spasertur svinger innom disse deler av Strømmen, for her er det mye småpent og ellers nesten bilfritt miljø. Bildet øverst: Det sier seg selv at bilene ikke har førsteretten når barn leker her. Bildet nederst: Her ser vi glimt fra gode, gamle dager

14 Hva skjer med Bråte? Tekst: Steinar Bunæs Vi starter med å sitere kommunens egen avis Skedsmo-Nytt: Bråtejordet skal bygges ut. Det vedtok kommunestyret i Skedsmo, da kommuneplanen gjeldende til 2017 ble behandlet 11. oktober Nå lyses det ut parallelle arkitektoppdrag om utformingen av området. I dag ligger forholdene til rette for å etablere et idrettsanlegg på deler av området. Det skal dessuten bygges boliger. Arealet sikres til offentlige formål, som for eksempel bygging av ny barnehage og skole. - Det avsettes et romslig areal, som beholdes ubebygd, og som vil danne en ramme rundt eksisterende gårdsanlegg. Det er det kulturhistorisk viktig for lokalsamfunnet å ivareta, sier plan- og næringssjef Andreas Bjørnnes. Videre leser vi følgende under presentasjonen av kommuneplanen: Skedsmo kommuneplan 2017 ble vedtatt av kommunestyret i oktober I kommuneplanen nedfelles kommunens utviklingspolitikk, og det formuleres mål og strategier for kommunens innsats på sentrale felt som areal- og tettstedsutvikling, næringsutvikling, kulturpolitikk og miljøvern. Plan- og bygningsloven pålegger kommunen å revidere kommuneplanen en gang i hver kommunestyreperiode. I arbeidet med kommuneplanleggingen inngår en bred medvirkningsprosess, der innbyggerne i de enkelte tettstedene inviteres til å delta med sine meninger og innspill. Ved planrevisjoner gis særskilt informasjon om dette i dagspressen, på nettet og i kommunens egen avis. I slutten av januar spurte vi Bjørnnes om hva som nå skjer med planleggingen av Bråteområdet. Det er hittil ikke skjedd mye i saken. Teknisk sektor har fått i oppdrag å utarbeide en fremdriftsplan og skissere en fremgangsmåte. Det er antatt at prosessen vil bli gjennomført etter mønster av tilsvarende planlegging for Husebyjordet på Skedsmokorset i tråd med rådmannens forslag. Når kan det foreligge noe mer konkret i saken? Etter min oppfatning, kan det neppe ventes noe forslag på denne siden av sommeren. Men en gang utpå høsten skal vi nok ha fått noen skisseforslag på bordet, avslutter Bjørnnes. På hans oppfordring spurte vi også sektorsjef Tor Inge Guttelvik. Dette ledet til at plansjef Birger Larsen ga oss følgende tilleggsopplysninger: Grunnlaget for arbeidet med Bråte gård er følgende: 1. Vedtak i kommuneplanen: Det gjennomføres en prosess med utlysing av parallelle arkitektoppdrag om utforming av Bråtejordet etter mønster av det som er i gang for Husebyjordet. Bråtejordet reguleres i tråd med rådmannens forslag. Enstemmig vedtatt. 2. Vedtak i budsjettet: I forbindelse med idekonkurransen om Bråte gård skal grunneier, velforeningene på Strømmen og Skjetten, idrettslagene og FAU på nærliggende skoler involveres for å gi føringer for idekonkurransen. Vedtatt med 25 mot 11 stemmer (H, KrF, Sp, V, PP) avgitt for Høyres forslag. Vi konkluderer derfor med at det foreløpig bare er å ta kommunestyrets vedtak til etterretning, men imøteser naturligvis muligheten vi er gitt til å kunne bidra i den videre diskusjonen. Vi kommer tilbake til saken både her i VELnytt og på annen måte Bekransning av frihetsstatuen ved Strømmen kirke 17. mai Arrangementet ved kirken har nå funnet sin form. Oppslutningen i fjor var meget bra, derfor ønsker vi også i år å invitere alle strømlinger til å ære våre falne før barnetoget og andre tradisjonelle innslag er kommet i gang. Som i fjor har følgende foreninger stilt seg bak seremonien: Lions Club Strømmen, Strømmen Rotary klubb og Strømmen Vel. Ut over disse støtter kirken, kommunen og Sentrumskirkens Brass opp om arrangementet. Programmet ser slik ut: Seremonien starter kl Sentrumskirkens Brass spiller Åpning ved en representant for arrangørene Sang: Ja vi elsker Tale for dagen ved brigader Stein Ivar Eriksen, Forsvarets Logistikkorg. Sang: Gud signe vårt dyre fedreland Avslutning ved bautaen Syttendemaigudstjeneste i kirken ved Helga Maria Myklebust Sentrumskirkens Brass deltar Bekransning og gudstjeneste avsluttes i god tid før kl Vinterstemning i kirkeparken. Foto: Steinar Fjeldvang

15 Siste nytt i løkkesaken Strømmen vel har tatt initiativ til å ruste opp de ubebygde grøntarealene/løkkene på Strømmen. Vi anser dette som svært viktig i en tid med mye utbygging og dermed fortetning av bosettingsmønsteret i tillegg til økt trafikk. Vi tenker oss at løkkene bør være fristeder for barn og familier samt eldre i Strømmen for uorganiserte fritidsaktiviteter. Det er nå avtalt framdriftsmøte mellom Kulturseksjonen, Park og idrett og Strømmen Vel 14/2. Her skal vi diskutere oppstart av dugnadsarbeid. Vi vil også ytre ønske om at vi setter i gang med både løkka i Stalsberggata / Skolegata / Havegata og løkka i Veibygata / Stalsberggata i løpet av året. Illustrasjonsfoto fra Mormorparken. Foto: Steinar Fjeldvang. Vi har kr ,- til disposisjon, og det er søkt om et tilsvarende beløp til tilskudd for Likevel vil vi neppe greie å ruste opp 2 løkker for en sum på ca ,-. Vi kommer til å sende en oppfordring til næringslivet i Strømmen om å sponse dette arbeidet. Vi vil imidlertid avvente et slikt utspill til etter planleggingsmøtet for å kunne legge fram mer konkrete planer. Mer om dette følger i neste VELnytt. Da skal vi også skissere hvordan vi tenker oss dugnadsarbeidet. Dersom noen vil ha mer informasjon eller ønsker å bidra i dette arbeidet, kan dere gjerne kontakte meg på kveldstid på tlf Helge Lundberg, styremedlem Om Strømmen i Skedsmo kommuneplan 2017 Vi gjengir her en del utdrag fra de deler av kommuneplanen som har med Strømmen å gjøre uthevningene er våre. Fullstendig tekst ligger på kommunens hjemmeside I byggeområdene med eksisterende villabebyggelse, er det et mål å begrense fortettingen, slik at miljøkvalitetene i områdene ikke forringes. Selv om det ved evt. regulering kan komme områder med noe tettere utbygging enn vanlige villaer, anses fortettingsmulighetene for å være beskjedne. Det er derfor verken i Lillestrøm eller Strømmen foreslått utbygginger i havebyen utenom forsiktig villafortetting. På Strømmen og Skedsmokorset er det lagt inn forslag om å utvikle Bråte gård/henholdsvis deler av Huseby gård. Dette er å betrakte både som en videreutvikling og styrking av tettstedene, og som en utnyttelse av at begge steder er viktige kollektivknutepunkt 7.6 Nye utbyggingsarealer Arealer til boligformål I forslag til kommuneplan inngår følgende arealer for boligbygging som er nye i forhold til gjeldende kommuneplan: Bråte gård 200 daa (ca. 100 daa bolig og ca. 100 da friområde/idrett) I tillegg er flere områder/kvartaler i de sentrale deler av Lillestrøm og Strømmen, etter at gjeldende kommuneplan ble vedtatt, blitt regulert til formål som også inneholder boliger. Dette er i tråd med retningslinjer for utvikling og fortetting i sentrumsområder. Videre er Parkodden i Strømmen omregulert fra industri til kombinert formål inkl. boliger. Det er videre foreslått at eiendommen Strømmen Verksted blir lagt ut til sentrumsområde (blanding av ulike byggeområder). Arealer til offentlig formål I den forslåtte bruk av Bråte gård til utbygging og friområde/idrett, inkluderes også tomt for skole og barnehave. Utnyttelsen av Bråtejordet til friområde/idrett må ses i sammenheng med tilsvarende aktiviteter og områder i Strømmen og på Skjetten. Bråtejordets sentrale beliggenhet i forhold til både Strømmen og Skjetten, medfører at dette vil inngå i en helhetlig plan for slike aktiviteter for begge områdene. I forbindelse med at Bråtejordet er avsatt til utbyggingsområde, er det her lagt inn ny Bråtevei mellom Skjetten og Strømmen. Bråteveien er fylkesvei. 6 vegtrasé unntatt fra rettsvirkning Ny Bråtevei (F.v ) er vist på arealplankartet med foreløpig trasévalg, og er derfor unntatt fra rettsvirkning (jfr. Plan - og bygningslovens 20 4, 2. ledd, bokstav h).

16 Gisledal mølle Etterlysning av historier, bilder og dokumenter B-POST Returadresse: Strømmen Vel, Strømsv. 48, 2010 Strømmen Gisledal mølle i Sagdalen var den største av de fem møllene langs Sagelva, og det var også den som holdt på lengst. Møllebygningene her brant ned i 1906, og en ny, stor møllebygning ble oppført i tegl i Den kunne altså ha feiret 100-årsjubileum i år, om den hadde fått lov til å bli stående. Men rundt 1970 var mølledriften nedlagt, og bygningen måtte vike for en nødvendig utvidelse av Strømsveien. Mølledriften i Strømmen og Sagdalen har nok vært mindre omtalt enn virksomhetens omfang skulle tilsi. Møllene mottok korn fra et stort oppland og leverte produkter og tjenester av et betydelig omfang. Møllene representerer således en viktig del av Strømmens industrihistorie. Siden det er nedfelt lite i både tegning og skrift, er det nå viktig å få klarlagt hovedtrekkene fra noen som virkelig kjenner historien. Vi har vært så heldig å få hjelp av Kristian Korsmo til å få på plass en detaljert beskrivelse av mølledriften. Kristian er født i 1925 og sønn av møllermester Ole Korsmo, født 1891 i Aurskog. Ole var møllermester i Gisledal mølle fra rundt 1930 til Under krigen hadde Kristian jobb i mølla i tre og et halvt år, blant annet for å unngå å bli innkalt til nazistyrets arbeidstjeneste. Kristian er derfor en av de få som i dag kan fortelle oss om driften og livet på mølla. Strømmen VEL innkaller til årsmøte tirsdag 21. mars kl i Akershus Fylkesmuseum, 2. etasje Program: Årsberetning - Regnskap Budsjett Forslag - Valg Maleriet av Gisledal mølle i denne artikkelen og på forsiden, er i Solveig Klevans eie. Samarbeidet med Kristian har hittil resultert i et manus på 30 A4-sider. Detaljerte etasjeplaner for alle fem etasjene er rekonstruert, og det er tegnet prinsippskisser for mange av de ulike maskinene som befant seg rundt om alle drevet av fossekraft fra de to turbinene i underetasjen. Det var knugghjul og reimdrift langs nesten alle vegger og tak, forteller Kristian, - slett ikke ufarlig. Hva finnes av fotografier og andre papirer fra mølla? Vi har selvfølgelig tatt kontakt med tidligere eiere, kommunen, Akershus fylkesmuseum og andre aktuelle instanser for å få historien så fullstendig som mulig. Dette har gitt en del resultater bl.a. er det sporet opp en møllestein, som skal befinne seg i samlingene på Huseby gård. Denne møllesteinen håper vi å få plassert som en minnemarkering på den gamle mølletomta. I tillegg spør vi altså om det finnes folk som har en historie å fortelle eller som har et foto eller dokument som kan dokumentere møllas historie. Ring eller skriv til Steinar Bunæs, Niels Høeghs vei 10, 2010 Strømmen, eller steinbu@c2i.net, tlf