GISKE KOMMUNE KOMMUNEPLAN

Transkript

1

2 Innleiing Kommuneplanutvalet vedtok i møte , F-sak 04/07, å starte opp arbeidet med rullering av kommuneplanen, dvs. både samfunns- og arealdelen. Det vart varsla oppstart av arbeidet med kommuneplanen for planperioden den , Jf. vedtak i planutvalet i F-sak 041/07. Endeleg planprogram for arbeidet vart vedtatt av kommunestyret den , K-sak 017/08. Det vart orientert i lokalavisa Øyblikk om planprogrammet, og det vart halde eit ope møte om programmet på Rådhuset den Planprogrammet låg ute på høyring i tida og det kom inn 58 skriftlege framlegg om den framtidige arealbruken. Eit framlegg til ny kommuneplan vart lagt ut på høyring sommaren Framlegget låg ute til høyring i tida Det vart orientert i lokalavisa Øyblikk om framlegget, og i eit ope møte på rådhuset den Nærmiljøutvala for Giske, Vigra, Godøya og Valderøya held møter der planframlegget for dei einskilde øyane vart gjennomgått og drøfta: Giske Vigra Godøya Valderøya Det er registrert 177 skriftlege merknader som vart samla i eigne hefter for kvar øy, og for offentlege instansar, lag og organisasjonar. Alle merknadane er drøfta i planutvalet. Etter drøftingar i planutvalet er framlegget justert, og vert no lagt ut på ny høyring før endeleg vedtak i kommunestyret. 2

3 INNHALD GENERELT OM AREALBRUKEN 6 TABELL 1 OPPFØLGING AV PLANPROGRAMMET 6 BUSTADBYGGING 8 SKULEVEG, LEIKEPLASS, OG NÆRE FRIOMRÅDE 8 INDUSTRI 9 EKSISTERANDE INDUSTRI OG NÆRINGSLIV 9 GJØSUND HAMN OG GJØSUNDMYRANE 9 GEILEVIKA HAMN 9 ROALD HAMN 9 FLYPLASSEN 9 SENTRUM 11 SENTRUM VALDERØYA 11 DAGLEGVAREFORRETNINGAR 11 OFFENTLEGE TENESTER 11 HAMNER 11 ALNES HAMN (H3) 11 GEILEVIKA HAMN (H1) 11 VALKVE HAMN (H2) 12 GISKE HAMN (H4) 12 GISKEGJERDE HAMN (H5) 12 YTTERLAND HAMN (H6) 12 SKJONG HAMN (H7) 12 VALDERHAUGSTRAND HAMN (H8) 12 GJØSUND HAMN (9) 12 BLINDHEIMSVIKA HAMN (FUGLENESET) (H11) 13 ROALD HAMN (H10) 13 FLYPLASSEN 13 VEGNETTET 13 VATN, KLOAKK, EL, TELE, DATA 14 VATN 14 KLOAKK 14 EL, TELE, DATA 14 FRITIDSAKTIVITETAR 15 MC TRENINGSBANE FOR MOTORCROSS 15 HESTESPORT 15 3

4 GOLFBANE 15 BADESTRENDER OG TURTERRENG 15 FRITIDSBUSTADER OG REISELIV 16 VERNEOMRÅDE 17 JORDBRUK 18 TABELL 3 BRUK AV DYRKA JORD. 20 UNIVERSELL UTFORMING 21 RISIKO OG SÅRBARHEIT 21 KONSEKVENSUTGREIING 22 BAKGRUNN FOR KU 22 ALTERNATIVE VAL AV UTBYGGINGSOMRÅDE OG UTVIKLINGSTREKK. 22 NATURGRUNNLAGET/ HISTORIKK 22 BEHOV FOR KONSEKVENSUTGREIING 23 KONSEKVENSAR FOR NATUR OG MILJØ 23 KONSEKVENSAR FOR DEI SOM BUR I KOMMUNEN 23 KONSEKVENSAR FOR NÆRINGSLIVET I KOMMUNEN OG REGIONEN 23 KONSEKVENSAR FOR SAMFUNNET OG UTVIKLINGA I REGIONEN 24 KONSEKVENSAR FOR EKSISTERANDE INFRASTRUKTUR 24 KONSEKVENS FOR KULTURMINNE 24 VIGRA 25 Veganlegg / Trafikksikring/ Gang og sykkelvegar på Vigra 25 ROALD 25 MOLNES 25 BLINDHEIM 26 SYNES 26 GJØSUND/ FLYPLASSOMRÅDET 27 Tabell 4 Arealoversikt Vigra: 28 VALDERØYA 29 VEGANLEGG / TRAFIKKSIKRING/ GANG OG SYKKELVEGAR PÅ VALDERØYA 29 SÆTRA/ OKSENESET 29 NORDSTRAND/ SKARET 30 SENTRUM 31 SKJONG / YTTERLAND 32 9 SKJONG OG YTTERLAND 32 TABELL 5 AREALOVERSIKT VALDERØYA: 32 GISKE 33 TABELL 6 AREALOVERSIKT GISKE: 33 4

5 GODØYA 34 VEGANLEGG / TRAFIKKSIKRING/ GANG OG SYKKELVEGAR PÅ GODØYA 34 VALKVE STØBAKK SKULEN 34 GEILEVIKA OG GJUV 34 ALNES 34 TABELL 7 AREALOVERSIKT GODØYA: 35 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER FOR AREALDELEN TIL KOMMUNEPLANEN 36 VEDLEGG: 44 5

6 Generelt om arealbruken Planprogrammet til kommuneplanen gjer greie for kva problemstillingar/utfordringar kommunen vil ta opp og forsøke å få avklart gjennom planarbeidet (rulleringa) Jf Planprogrammet, pkt. 1.6 i samfunnsdelen og tabell 1: TABELL 1 OPPFØLGING AV PLANPROGRAMMET Kap.nr. Tittel Ref. til kap. i samfunnsdel Merknad / Ref. til kap. i arealdel 3.3 Statistikk og kartlegging kap. 2.1 Jf reguleringsvedtekter, KU og tekstleg del Kultur-, natur- og miljøkartlegging kap. 2.4 og arealdel til Fornminne k.plan Verneområde Havbruks- og hamnekartlegging Indeks H1 H11 Sjå Havbruksplan (1988) og Fiskerihamneplan (1996) samt kartlegging i regi av Kystverket, Fiskeridirektoratet og Ålesundregionens Hamnevesen Kartlegging av tenestenivå og kvalitet på kommunale tenester 5 Viktige problemstillingar og utfordringar for kommuneplanen sin arealdel Den noverande kommuneplanen manglar: * Rekkefølgjevedtekter, jf Pbl b * Retningsliner knytt til byggeskikk/ estetikk * Tilrettelegging av for bruk/ vern av sjøareal 5.2 Avklaringar LNF- områda: * Markere kjerneområde for jordbruk på kommuneplankartet. * Markere kjerneområde for natur på kommuneplankartet. * Markere kjerneområde for friluftsliv på kommuneplankartet. * Fastsette områder som eigner seg til fortetting Bruk av strand- og sjøområde: * Interesseavvegingar mellom fritidsfiske-/ reiselivsinteresser og akvakulturinteresser * Interesseavvegingar mellom utbygging og vern/friluftsliv (spesielt i strandsona) * Tilrettelegging for reiselivsutbygging/ småbåthamnar (inkludert gjestehamner/ naust og fritidsbusetnad) * Avvegingar mellom fritids, - og fiskeriinteresser i kombinerte hamner * Inkludere heile sjøarealet. kap. 4 Kommunale tenesteområde, og fokusområde kap. 5.8 Vedtekter ligg i tekst til arealdel. Retningslinjer for byggeskikk, jf K.styre- godkjend Gateway-rapport/ Porten til Sunnmøre (1999) og reguleringsplanvedtekter. Akvakulturområde er definert i Kgl.res. om vern i sjø (sjå arealdel). LNF områda er avklart i plankartet Kjerneområde vert lagt i eigne temakart. Område for fortetting ligg i arealdelen. Indeks: F1 F8 Interesseveiningar vert dekt i arealdelen sin tekstdel, med indeks i kart. Bruk av småbåt - og kombinerte hamner gjerast i reguleringsplanar. Bruk av sjøareal er definert ut av k.plan, jf innleiing tekst arealdel. Indeks: FB7 og FB8 ( Godøya ) // H2,H3,H4,H5,H6,H7,H8,H11 Kommuneplanen sin arealdel omhandlar ikkje sjøområda, med unntak av vernesonene i sjø. Kap.nr. Tittel Ref. til kap. i samfunnsdel Merknad / Ref. til kap. i arealdel 6

7 5.2.3 Verneområda Indeks: V1 V8 Sjå eige vedlegg til planen Sikring av grøne korridorar og tilgang til attraktive strandsoneområde: * Universell utforming av uteareal/ gangvegar * Legge til rette for fiskeplass på Skjongholmen * Sikring av grøne korridorar * Sikre attraktive friluftsareal til allmenn bruk ( Jf areal som er regulert til friområde men som ikkje er eigd av kommunen ) * Markere kjerneområda for friluftsliv fokusområde 5.1, 5.4 og 5.5. Kjerneområde friluftsliv: fokusområde 5.2 og Tettstads-/ senterstruktur: * Arealdisponering som premiss for tettstadsutvikling * Tilhøvet til skulestrukturen i dag og i framtida * Bruk av rekkefølgjevedtekter, jf Pbl b), for å sikre ei planmessig utvikling i planperioden Bustadområde: * Betre utnytting av utbyggingsareala * Tilstrekkeleg areal til bustadføremål Industri: * Tilstrekkeleg areal til industri og næringsaktivitet Friareal: * Sikring av friareal til leik, idrett, og fritidsaktivitetar. * Lokalisering av stad for Modellfly, Go-cart og MC bane Porten til Sunnmøre: * Oppfølging av intensjonane i planen: Porten til Sunnmøre (Gateway-rapporten) * Vurdere behovet for støyskjerming Trafikktryggleik og transport: * Utbygging av gang sykkelvegar langs riksvegen, og langs dei mest trafikkerte samlevegane * Trafikksikringstiltak og støyskjerming * Omlegging av fylkesveg i samband med utviding av sikringssonene for Ålesund lufthamn Vigra. * Trygg skuleveg kap kap K-plan vedtekt 5 Inkludert i arealplanen kap. 5.1 og 5.2 Kap. 5.1, 5.5 og 5.6 Kap. 5.2 Indeks: F1 F8 Universell utforming og fiskeplassar Grøne korridorar: sjå reguleringsplanar, tekst samfunsdel og Gateway-rapport. Observasjonsstader v/ fuglevernområde: fylkesansvar. Andre punkt: gjennomførast i reguleringsplanarbeid, generelt grunnlag er sikra i K. planen. Indeks: 8 - Sentrum Jf reguleringssaker og studie for ny barneskule på Valderøya. Jf Gateway-rapporten. Sjå k.plan -vedtekter Jf Tekst til arealdel Jf Reguleringsplanar, Trafikktryggingsplanen 2004 Arealbruken i kommunen er delt mellom dei areala som kan nyttast til utbygging, og dei areala som ikkje skal byggast ut. I planperioden skal dei areala som ikkje kan nyttast til utbygging, ikkje reknast som reserveområde for utbygging. Områda har eigenverdi som ubygde, og det skal derfor særskilde/sterke grunnar til for å gi dispensasjon for bygging i LNF områda. Utbyggingsareala skal dekke alle utbyggingsbehova i kommunen og ta stilling til lokalisering og arealbehov for: Bustadføremål: Bustadtomter, Fri- og leikeareal og turveg. (Gul farge og indeks B) Offentlege og allmennyttige føremål: Kyrkje, skule, rådhus, helse og omsorg, gravplass, barnehagar, bedehus, og kultur. (Raud farge og indeks O) 7

8 Næringsområder: Industri, verkstad, lager. (Blå/ Fiolett farge og indeks I) Teneste og sentrumsføremål: Forretning, kontor, tenesteyting og reiseliv. (Klar blå farge) Infrastruktur: vatn og avløp. El, telefon og data, hamn, flyplass, vegnett, gang/ sykkelvegar. (Grå farge og symbolstrekar) Framtidige vegar er vist med raude symbol. Ubygde areal vert nytta til (LNF): (Lys grøn farge og indeks L/ N/ F), Landbruk: (L), Naturområde (N) og Friluftsområde (F). Avgrensing av jordbruksareala er gitt av naturgrunnlaget. Jordbruksarealet vil i stor grad vere ekskluderande for anna bruk av området, men vert nytta som randområde og tilleggsareal for natur og friluftsområda. Friluftsområda vil bli nytta som utmarksareal for jordbruket og rekreasjonsareal for busette i kommunen. Naturområda er dei områda som er utpeika som verneområde eller som det er ønskjeleg å ta vare på som ope landskap. BUSTADBYGGING (Gul farge på arealplankartet med indeks: B) Det er ønskeleg med utbygging av bustader på alle dei fire øyane i kommunen. Utbygging i alle delane av kommunen er viktig for å utnytte det etablerte tenestetilbodet, infrastrukturen (veg, vatn og kloakk), skular og barnehagar på ein god og fornuftig måte. Det er pr. i dag større etterspurnad etter tomter på Valderøya og Giske enn på Vigra og Godøya. Bygg i alle områda bør tilpassast landskap, terreng og kringliggjande bygg/ byggeskikk. Ved handsaming av byggesøknader bør god byggeskikk og tilpassing til nærmiljøet og naturen bli tillagt vekt. Det er fleire stadar i kommunen mogeleg å nytte areal mellom eksisterande bustader til fortetting. I planforslaget er det lagt til rette for dette. Dette gjeld m.a.: På Giske ligg det til rette for fortetting av busetnaden langs den gamle fylkesvegen ned mot Øygardshamna. På Godøya ligg det til rette for fortetting langs fylkesvegen frå Gjuv til Støbakk. SKULEVEG, LEIKEPLASS, OG NÆRE FRIOMRÅDE Kvaliteten til eit bustadområde er knytt til kor bra området vert lagt til rette for barna. Dette er presisert i planvedtektene 7. I vedtektene til reguleringsplanane vert det utarbeidd reglar for standard, storleik og talet på leikeplassar som det skal leggast til rette for i eksisterande og framtidige bustadområde. Kostnadene til utbygging av leikeareal skal som hovudregel dekkast av utbyggar. Leikeområdet bør liggje på veleigna område i eit byggefelt. Kostnadene til opparbeiding og utstyr til leikeplassen skal takast med i utbyggingskostnadene. Vedlikehald av leikeplassen skal løysast av brukarane. 8

9 INDUSTRI (Blå / fiolett farge på arealplankartet med indeks: I) EKSISTERANDE INDUSTRI OG NÆRINGSLIV Dei fleste hamnene i kommunen er lagt til rette berre for fiskerirelaterte verksemder. Dette kan vere til hinder for etablering av andre typar verksemder i desse områda. Slike verksemder vil difor i hovudsak måtte bli lokalisert til Gjøsundmyrane, områda ved Gjøsundet, flyplassområdet og i delar av Geilevika -JF Strategi og designrapporten: Porten til Sunnmøre K. sak 44/99 Ved flyplassen er det regulert areal til ny industri. Området er vidareført i ny kommuneplan. Vigra Næringspark (I-1) har 110 da ledig utbyggingsareal. GJØSUND HAMN OG GJØSUNDMYRANE Planforslaget legg til rette for at arealet nord om Gjøsundet blitt nytta til nytt industriareal. (311 da) Det er krav om fiskerirelatert verksemd for nokre av industritomtene ved Gjøsundet. GEILEVIKA HAMN Geilevika (I6) har 18 da nyutvikla næringsareal regulert til fiskerirelatert verksemd. ROALD HAMN Dei areala som er regulert til industri ved hamna er stort sett utbygde. Tidlegare fiskerirelaterte verksemder er flytta ut eller nedlagde, og det er behov for revitalisering av området. I ny reguleringsplan bør restriksjonane om fiskerirelatert verksemd bli vurdert på nytt dvs. at arealet bør kunne disponerast til også anna enn fiskerirelatert verksemd. FLYPLASSEN Ved flyplassen er det regulert areal til ny industri. Dette er vidareført i planforslaget. Vigra næringspark (I1) har 110 da ledig utbyggingsareal. 9

10 Gjøsundneset med Subsea 7 sitt anlegg og ny djupvasskai. Produksjonsanlegget til Subsea 7 har ein lengde på 3,5 km frå Gjøsundneset og opp mot flyplassen. 10

11 SENTRUM SENTRUM VALDERØYA Kommunesenteret til Giske kommune ligg på Valderhaugstrand, Valderøya. Det er vedteken eigen sentrumsplan for dette området. Denne planen bør snarast mogleg bli realisert/ gjennomført for å sikre kommunen sine innbyggjarar eit slikt mangfald av sørvistilbod som er vanleg/ønskeleg for ei kommune av Giske kommune sin storleik, og for å stoppe den relativt omfattande handelslekkasjen til nabokommunane DAGLEGVAREFORRETNINGAR På Roald, Gjøsund og Ytterland er det små lokale sentra. Det er daglegvareforretningar på Valderøya, Vigra, Godøya og Alnes. OFFENTLEGE TENESTER Det er behov for å utvide areal som vert øyremerka for eldreomsorg, undervisning / barnehage og administrasjon. Vigra skule ( O-1 ) 13 da Ny barneskule på Valderøya ( O- 3 ) Offentleg areal til utbygging av eldreomsorg og/eller andre offentlege tenester er foreslått vidareført som i kommuneplanen for Hamner I Giske kommune er det bygd ei rekkje hamner og sett i verk tiltak for å sikre båtar og sjøhus. Det er omsynet til fiskeriinteressene som er grunnlaget for desse tiltaka. Utviklinga i fiskeria har ført til at fleire av desse hamnene ikkje lenger er tenelege til det føremålet dei var bygd for. Det ligg likevel store verdiar i hamneanlegga som i dag også dels vert nytta til fritidsføremål og av reiselivsnæringa. Kystverket har ansvaret for hamneanlegga. ALNES HAMN (H3) Hamna er utbygd til fiskerirelaterte føremål. Det er sett av plass til fritidsbåtar. Hamna er viktig for busetting og næringsliv på Alnes. Alnes Regulert Bør opnast for friluftsaktivitetar og reiselivsnæringa i tillegg til fiskerirelatert verksemd. GEILEVIKA HAMN (H1) Hamna er utbygd for fiskerirelaterte føremål. Det er sett av plass til fritidsbåtar. Det er plass til utviding av område til kai og det er eit disponibelt 18 da stort hamneareal på land. Geilevika Regulert Skal prioriterast for fiskerirelaterte føremål 11

12 VALKVE HAMN (H2) GISKE KOMMUNE Hamna er utbygd for fiskerirelaterte føremål. Hamna er ikkje godt skjerma for tung sjø. Furkenholmen Regulert Bør opnast for friluftsaktivitetar og reiselivsnæringa i tillegg til fiskerirelatert verksemd. GISKE HAMN (H4) Hamna er utbygd for fiskerirelaterte føremål. Hamna kan berre nyttast av små båtar Giske Ingen reguleringsplan Bør bli regulert og opnast også for friluftsaktivitetar og reiselivsnæringa i tillegg til fiskerirelatert verksemd. GISKEGJERDE HAMN (H5) Hamna er utbygd til fiskerirelaterte føremål. Hamna kan berre nyttast av små båtar Giskegjerde Ny plan under arbeid Bør opnast for friluftsaktivitetar og reiselivsnæringa i tillegg til fiskerirelatert verksemd. YTTERLAND HAMN (H6) Hamna er utbygd for fiskerirelaterte føremål. Det er sett av plass til fritidsbåtar. Den ytre hamna er ikkje godt skjerma for tung sjø. Skjong/ Ytterland II Ny plan under arbeid Bør opnast for friluftsaktivitetar og reiselivsnæringa i tillegg til fiskerirelatert verksemd. SKJONG HAMN (H7) Hamna er utbygd for fiskerirelaterte føremål. Hamna kan berre nyttast av små båtar Skjong hamn Regulert Bør opnast for friluftsaktivitetar og reiselivsnæringa i tillegg til fiskerirelatert verksemd. VALDERHAUGSTRAND HAMN (H8) Hamna er utbygd for fiskerirelaterte føremål. Det er sett av plass til fritidsbåtar. Hamna har ferjekai og kai for snøggbåten. Valderøystrand (Sentrum, Valderøya) Regulert Bør opnast for friluftsaktivitetar og reiselivsnæringa i tillegg til fiskerirelatert verksemd. GJØSUND HAMN (9) Hamna er utbygd for fiskerirelaterte føremål. Det er sett av plass til fritidsbåtar. På Gjøsundneset er det bygd djupvasskai i regi av Ålesundregionens havnevesen. Gjøsund / Subsea 7 Regulert Det er i reguleringsplanen lagt til rette for utviding av kai - /industriområdet. Gjøsund del II Ny plan under Bør bli nytta til industri, hamnetrafikk og fiskerirelaterte føremål arbeid 12

13 BLINDHEIMSVIKA HAMN (FUGLENESET) (H11) Hamna er utbygd for fiskerirelaterte føremål. Det er sett av plass til fritidsbåtar. På Gjøsundneset er det bygd djupvasskai i regi av Ålesundregionens havnevesen. Ikkje regulert ROALD HAMN (H10) Dei areala som er regulert til industri ved hamna er stort sett utbygde. Tidlegare fiskerirelaterte verksemder er flytta ut eller nedlagde, og det er behov for revitalisering av området. I ny reguleringsplan bør restriksjonane om fiskerirelatert verksemd bli vurdert på nytt dvs. at arealet bør kunne disponerast til også anna enn fiskerirelatert verksemd. Roald sentrum Regulert Bør bli nytta til ulike føremål Flyplassen Ålesund lufthamn Vigra har den største trafikken av flyplassane i fylket. Flyplassen har ein sentral plassering i regionen. Flyplassen set krav til sikkerheitsoner, støysoner og byggjegrenser for høge hus i nærområdet. I forslaget til kommuneplanvedtekter er det vist til eit BRA kart som samordnar desse krava. Fuglefredningsområde ved flyplassen kan vere uheldige for ein vidare utvikling av flyplassen. Flyplassen delar Vigra i to. Vegen mellom Roald og Gjøsund er difor lagt i kulvert under rullebana. Ved utviding av sikringssona til flyplassen vil det, som eit av fleire alternativ, bli vurdert å legge også FV 135 mellom Synnes og Gjøsund i kulvert. Ålesund lufthamn - Vigra Ny plan under arbeid Vegnettet (LINJESYMBOL) RV 658: Riksvegen er delt på Ytterland med ein arm mot Giske og Godøya, og ein arm mot Vigra og Flyplassen. På strekninga flyplassen Sætra-krysset på Valderøya er det eit stort behov for gang og sykkelveg. I Røysa er det behov for sanering av private avkøyrsler og støyskjermingstiltak. Vegen har elles tilfredsstillande standard med tanke på trafikkgrunnlaget. Fylkesvegnettet i kommunen har etter kvart fått ein for dårleg standard. Det ligg tett inn til bustadene på enkelte strekningar, det er dårleg oversikt og vegen er smal. Fylkesvegane vert nytta som skuleveg. Det er behov for å sjå på samlevegnettet i kommunen, særleg på Vigra. På Giske er vegspørsmålet avklart i ny reguleringsplan. Det er behov for samankopling og utviding av eksisterande gang og sykkelvegnett i samband med utbygginga i kommunen. 13

14 Tabell 2 Vegnettet Behov for utbetringar og tiltak i samband med vegnettet Vegnr. Tiltak/ Strekning Lengde på tiltaket FV 125 Støbakk Gjuv: Gang / sykkelveg til skulen 3,0 km FV 127 Valkvæ Alnes: ferdig bygd med gang/ sykkelveg Utført FV 128 Giske Ny kommunal samleveg 1,2 km FV 129 Giske Ny kommunal samleveg 0,5 km FV 131 Valderøya /Sætra: Forlenging av Gang/ sykkelveg 0,7 km FV 135 Gjøsund Synnes: Omlegging ved flyplassen 0,5 km FV 136 Gang / sykkelveg mellom Blindheim og Vigra skule 2,3 km FV 136 Samleveg forbi Vigra kyrkje 1,0 km FV 137 Gang / sykkelveg til Vigra skule 0,5 km RV 658 Vigra: Gang sykkelveg frå Gjøsund til flyplasskrysset 4,5 km Kommunal veg Vigra: Omlegging ved flyplassen 2,0 km Kommunal veg Giske: Samleveg til skulen og veg vidare til Giske kyrkje 1,1 km Vatn, kloakk, el, tele, data VATN Giske kommune har Alnesvatnet som hovudvasskjelde. I tillegg blir det utbygd vassleidning frå Ålesund kommune som ei sikring av vassforsyninga. Utbygging på høgtliggande områder i kommunen vil krevje trykkpumper. Dersom djupvasskaia skal nyttast for bunkring av vatn må kapasiteten aukast. KLOAKK Det skjer eit kontinuerlig arbeid med utbygging og samanføying av kloakknettet i kommunen. Målet er færre utslepp til sjø og betre kontroll enn i dag. Oppdrettsnæringa og fiskeindustrien som nytter sjøvatn i sin produksjon sett aukande krav til vasskvaliteten. EL, TELE, DATA Elektrisitetsforsyninga til kommunen er tilfredsstillande. Fordelingsnettet er for dårleg seksjonert om det skulle oppstå leveringskrise. Dette gjer det nødvendig med reserveaggregat for einskilde offentlege bygg/ anlegg ved straumbrot. Utbygging av antenner og master i samband med telefoni og data er søknadspliktige etter Plan og Bygningslova. Tele og data nettet vil elles vere skjult. Giske kommune har stort sett eit tilfredsstillande breibandnett i heile kommunen. 14

15 FRITIDSAKTIVITETAR I tillegg til fotball er det behov for å legge til rette for andre mindre fritidsaktivitetar som motorsport, hestesport og golf. MC TRENINGSBANE FOR MOTORCROSS ( Sterk grøn farge med indeks MC ) Det er etablert ein prøveordning for ei MC -treningsbane nord om flyplassen. Det er stor interesse for denne aktiviteten, og det er difor ønskeleg å legge til rette for at den kan halde fram i kommunen. Ulempene med eit slikt anlegg er i første omgang støy. Eit ev. permanent anlegget må difor plasserast og bli slik utforma at støyproblemet vert løyst. HESTESPORT ( Sterk grøn farge med indeks H ) Dei som driv med hestesport treng eit område for si verksemd. Dei har peika ut fire ulike alternativ for eit hestesportsenter som grunnlag for å velje ein stad. Eit hestesportsenter vil inkludere ridehall, stall, parkeringsplass og uteområdar for trening. Frå ridesenteret vert det ridestiar ut i turterreng der det er høveleg å ri. GOLFBANE På Gjøsundneset er det utbygd ein mindre mellombels golfbane på eit areal som er regulert til industri m.m. Giske Golfklubb har kome med fleire framlegg til alternativ plassering av eit nytt golfanlegg. Det er ikkje sett av nytt areal til golfbane i planframlegget. BADESTRENDER OG TURTERRENG ( Sterk grøn farge med indeks F og ljos grøn farge for del av områda som er disponert til LNF) Det er behov for areal for tilrettelegging av veg, parkering, informasjonstavler, toalettbygg og søppelmottak til dei mest brukte turterrenga og badestrendene i kommunen. For natur- og fuglevernområde er det behov for observasjonsstader og merka sti langs verneområda. Det bør kunne leggast betre til rette for funksjonshemma sin bruk/tilkomst til desse områda, og da særskilt på Alnes ( tursti, grillplass ), Skjongholmen og Hustruhamna (fiskeplass, grillplass). På plankartet er desse stadene merka for tur og friluftsliv: F1 Molnesfjellet turterreng og Molnes naturreservat F2 Strandsona på nordsida av Vigra og Blimsanden badestrand F3 Synesvågen, Synesfjellet og strandsona og Ytste Synes, Vigra. F4 Valderøyfjellet turterreng. F5 Hustruhamna med strandsona og Skjonghelleren ( Valderøya ) F6 Gjerdestranda badestrand og strandsona rundt Giske. F7 Gjuv turterreng med strandsona og fjellsidene opp på Godøyfjellet F8 Alnes turterreng med strandsona på vestsida av Godøya og Godøyfjellet 15

16 FRITIDSBUSTADER OG REISELIV ( Sterk gul grøn farge med indeks FB ) Det er i planforslaget sett av nokre mindre områder til fritidsbustader og til utvikling av reiselivsnæringa i kommunen. FB 1 Molnes ( Vigra ) FB 2 Synes ( Vigra ) Utleigehytter FB 3 Fugleneset ( Vigra ) FB 4 Gjerdehamna ( Giske ) FB 5 Furkenholmen ( Godøya ) Utleigehytter FB 6 Vinsnes ( Alnes ) Utleigehytter 16

17 VERNEOMRÅDE ( Grå blå farge med indeks V ) Ved Kgl res. er det verna store områder i Giske kommune. Det er viktig å få desse areala integrert i naturområda og turterrenget gjennom tilrettelegging av vegar, parkering, informasjonstavlar, observasjonsstader etc. Staten ved Direktoratet for naturforvaltning har ansvaret for drift og skjøtsel av verneområda: V1 Molnes naturreservat V2 Roaldsanden fuglevernområde V3 Rørvikvågen fuglevernområde V4 Synnesvågen naturreservat V5 Blindheimsvik fuglevernområde V6 Rørvikvatnet naturreservat V7 Skjonghelleren V8 Giske fuglefredningsområde med dyrelivsfredning ( Kvalneset ) Molnes med Molnesfjellet, Naturreservatet og Roald i bakgrunnen 17

18 JORDBRUK Arealplanframlegget legg til rette for areal til diverse utbyggingsformål og til LNF områder. Framlegget er utvikla i samråd med representantar frå landbruksnæringa og det kommunale landbrukskontoret. Det er sett i gong arbeid med ein jordbruksplan som er venta ferdigstilt i løpet av I framlegget til plan vil nye158 da fulldyrka jord bli satt av til utbyggingsføremål utover det som gjeldande kommuneplan legg opp til. Dette arealet ligg spreidd på fleire stader i kommunen. Den største delen ligg på Giske med 60 da. Godøya med store jordbruksareal. Busetnaden er samla på Leite og Valkve, og langs fylkesvegen mot Gjuv. 18

19 Vigra har store samanhengande jordbruksareal nord om flyplassen og store udyrka areal. Bildet er frå Blindheim med Blimsanden ut mot havet. 19

20 Tabellen syner ny bruk av dyrka jord i høve gjeldande kommuneplan: TABELL 3 BRUK AV DYRKA JORD. VIGRA Bruk av fulldyrka jordbruksareal i da 71,8 Areal til bustadtomter i da 383,3 Areal til næring/ offentleg i da 455,5 Bustader p.a. i 12 år 32 VALDERØYA Bruk av ny fulldyrka jordbruksareal i da 81 Areal til bustadtomter i da 360 Areal til næring/ offentleg i da 30 Bustader p.a. i 12 år 30 GISKE Bruk av ny fulldyrka jordbruksareal i da 86,5 Areal til bustadtomter i da 164,5 Areal til næring/ offentleg i da 17 Bustader p.a. i 12 år 14 GODØYA Bruk av ny fulldyrka jordbruksareal i da 35 Areal til bustadtomter i da 303 Areal til næring/ offentleg i da 17 Bustader p.a. i 12 år 25 Disponibelt areal pr. år for planperioden: : Bruk av fulldyrka jordbruksareal Totalt disponibelt areal til bustadtomter Totalt disponibelt areal til næring/ offentleg areal 100 (88) da/år * 274 da 1211 da 520 da Planforslaget føreset ei utbygging på om lag 75 bustadeiningar p.a. i planperioden. Dette føreset eit utbyggingsareal på minst 850 da. I dette arealet ligg det inne ein reserve på om lag 20 tomter pr. år. I planframlegget er det avsett areal til ei utbygging på 98 bustader p.a. Det vert rekna med 1000 m2 for kvar ny bueining. Dette arealet inkluderar vegar, leikeplassar osb. Medgått fulldyrka jord er rekna ut frå jordbruksregistreringa Jf kart. Arealstatus for bruk av ny fulldyrka jord til byggeføremål er rekna frå gjeldande plan 20

21 Universell utforming ( Jf rundskriv T 5/99B Tilgjengelegheit for alle) Universell utforming skal legge til rette for fri ferdsel for alle. Universell utforming skal ta omsyn til alle ulike rørslehemningar. Ved planlegging/utforming av bygg og utvendig areal m.m. skal ein difor ta omsyn til at t.d. syn - og rørslehemma skal kunne ferdast både ute og inne. I vedtektene til arealdelen er det sett krav til universell utforming ved offentleg planlegging og byggeaktivitet. Risiko og sårbarheit Det er enten klima eller menneskeskapte installasjonar/ verksemder som er årsaka til ulukke og krise. Utbygginga i Giske har i stor grad skjedd i le av landskapet, og busetnaden er difor mindre utsett ved uver o.l. Det er likevel slik at kraftig vind kan føre til skader og det er viktig at det som vert bygt i kommunen har tilfredsstillande konstruksjonar og liknande for å motstå naturkreftene. Stormflo og høge bølgjer kan gjere skade på eksisterande byggverk som naust, sjøhus, moloar m.m. Alnes har i denne samanheng den mest utsette hamna i kommunen. Det er venta eit aukande behov for småbåthamnar, og det er særleg viktig å sikre desse. Vegen/ brua over Gjøsund og mellom Ytterland og Giske har i heilt særskilde høve blitt stengde på grunn av sjøsprøyt og bølgjer. Det er utført sikringsarbeid for å motvirke dette. Det er ikkje registrert områder i kommunen med busetnad som i særleg grad er utsett for flom og ras. Etter at Alnestunnelen sto ferdig, er vegen til Alnes tilfredsstillande sikra mot ras. Rasfaren i kommunen er avgrensa til nokre få stader der det er liten fare for steinsprang og erosjon av sand og leire i samband med utgraving av bustadtomter. Det er ikkje registrert verksemder i kommunen med høg risiko for brann og eksplosjon eller farlige kjemiske produkt. På flyplassen er det lager av drivstoff til fly. Tilførsel av drivstoff kjem med tankbil på riksvegen frå Ålesund. Giske kommune har vedteke eigen kriseplan. Kommunen sin kriseleiing vil vere på plass ved større ulukker knytt til flyplassen, trafikken på sjø og vegnettet og liknande. Det er ikkje merka særskilde områder i arealplanen som er ueigna til busetnad. Ved regulering og utbygging i kommunen kan det bli stilt krav om ROS analyse og KU før tiltaket vert lagt fram for politisk behandling/vedtak. 21

22 Konsekvensutgreiing Ei konsekvensutgreiing skal gjere greie for kva verknadar/konsekvensar planar og tiltak har for miljø, naturressursar eller samfunn. Formålet er at omsynet til miljø, naturressursar og samfunn kjem med i førebuinga av planen/tiltaket, og når det vert tatt stilling til om, og eventuelt på kva vilkår, planen/ tiltaket kan gjennomførast jf Pbl flg. m/vedtekter. JF vedlegg E: KU Konsekvensutgreiing for nye - og eldre ikkje utbygde utbyggingsareal. BAKGRUNN FOR KU Kommuneplanen har ein tidshorisont på 12 år, dvs. fram til Den skal rullerast minst ein gong kvar kommunestyreperiode jf Pbl Den skal i Giske kommune legge til rette for ei utvikling med aukande folketal, arbeidsplassar og utviding av infrastrukturen. Giske kommune har kort køyreavstand til Ålesund. Utviklinga i Giske er i stor grad basert på utviklinga elles i regionen. I kommuneplanforslaget er det teke høgde for bygging av omlag 75 bustader i året. I tillegg er det foreslått satt av ca. 300 da nytt industriareal for heile planperioden. På Valderøya er det foreslått satt av areal til eit kommunesentrum i samsvar med gjeldande reguleringsplan. Kommuneplanen føresett fortetting i ein del områder der det allereie er bustader. Tunellar og bruer knyt øyane i kommunen saman. Dette legg grunnlaget for utvikling i heile kommunen. Kommunen ligg ved skipsleia og har gode hamner på Godøya, Giske, Valderøya og Vigra. Ålesund lufthavn Vigra er eit viktig trafikk knutepunktet for regionen. ALTERNATIVE VAL AV UTBYGGINGSOMRÅDE OG UTVIKLINGSTREKK. Utbyggingsområda i kommunen er valde på grunnlag av tidlegare utvikling og utbygd kommunal infrastruktur. Ein har i størst mogeleg grad søkt å skjerme viktige jordbruksareal. Omsynet til jordbruk har veid tungt ved utviding av eksisterande busetnad. Storleiken ved utbygginga i kommunen er styrt av kva som elles vil skje i regionen. Ved stor vekst i folketalet vil det truleg først bli mangel på tomter på Valderøya og Giske. Ein konsekvens kan bli at det i framtida må planleggast andre bustadtypar enn dei som er mest nytta i dag. Dette fordi det i framtida vert det mindre plass til nye einebustadområde. I eldre bustadfelt med store tomter vil det etter kvart bli behov for meir fortetting. NATURGRUNNLAGET/ HISTORIKK Giske kommune er ei øykommune med eit grunt sjøområde ut i havet mot vest. Godøya og Valderøya har fjell.. Vigra har små fjell i nord, men er elles flat. Giske har eit flatt landskap. I Skjonghellaren er det registrert busetnad frå medioglacial tid ( år gamalt ) Det er tydelege spor av busetnad og gravhaugar frå bronsealder. Øya Giske var høvdingsete langt inn i middelalderen. Jordbruk og fiske er viktige næringar i kommunen. Ei konsekvensutgreiing skal gje greie for kva som skjer av endringar for den staden som får utbygging. Kva kan bli øydelagt og korleis kan ein gjere utbygginga slik at ein i størst mogeleg grad tek vare på det opphavlege miljøet. Plan og bygningslova har sett krav til utarbeiding av konsekvensutgreiing. 22

23 BEHOV FOR KONSEKVENSUTGREIING Det vert ikkje utført ei eiga konsekvensutgreiing utover det som er gjort greie for her. Ved utarbeiding av reguleringsplan kan det bli stilt krav til KU før tiltaket vert lagt fram for politisk vedtak. Ved ei slik utarbeiding av KU skal da følgjande tema bli drøfta: Konsekvensar for natur og miljø/ landbruk ( LNF ) Konsekvens for dei som bur i kommunen Konsekvensar for næringslivet i kommunen og regionen Konsekvensar for samfunnet og utviklinga i regionen Konsekvensar for eksisterande infrastruktur Konsekvensar for kulturminne KONSEKVENSAR FOR NATUR OG MILJØ Planen sett tydelege grensar mellom areal til utbygging og areal som skal nyttast til LNF. Den planlagde utbygginga vil krevje 231 da fulldyrka jord. På Valderøya er det lite jordbruk og i slutten av planperioden vil det berre vere att små areal på Sætra med samanhengande jordbruksareal. Jordbruksarealet på Godøya og Giske vert avgrensa av eksisterande og ny fortetta busetnad. Ny busetnad på Vigra vil i stor grad ligge på utmarksareal og som fortetting. Jordbruksarealet på Giske og Godøya vert teke vare på med klar avgrensing mot utbyggingsareala. Jordbruksarealet på Vigra vil i alt vesentleg ligge nord om flyplassen og er godt avgrensa mot utbyggingsområda. På Godøya og Vigra er det eit stort oppdyrkingspotensial. Strandsonene og fjella i kommunen vil vere opne friluftsareal og store områder er disponert til verneområda for natur, fugle og dyreliv. KONSEKVENSAR FOR DEI SOM BUR I KOMMUNEN Med eksisterande og planlagt utbygging vil folk i Giske kommune ha kort veg til strandsonene og fjella. Busetnaden på Valderøya vil etter kvart få ein tettare urban karakter. Det same gjeld busetnaden på Roald / Molnes, og Giske. Med aukande busetnad langs vegane vil det bli aukande behov for oppgradering av standarden på fylkesvegane i kommunen. Dette vegnettet har hatt oppgåve som samleveg. I planen er det på fleire stader opna for tettare busetnad langs dette vegnettet.. Det er daglegvarehandel på alle øyane utanom Giske. Ny busetnad vil styrke grunnlaget for lokal tenesteyting. Det er skule og barnehagar på alle øyane. På Valderøya vert det planlagt ny barneskule. Det er ny privat barnehage under bygging og det er lagt til rette for ny barnehage på Gjøsund. På Valderøya er ny sjukeheim med 30 plassar under planlegging. Den vil vere klar for innflytting i KONSEKVENSAR FOR NÆRINGSLIVET I KOMMUNEN OG REGIONEN Kommuneplanforslaget legg spesielt til rette for utvikling av ny industri og næringsaktivitet ved Geilevika, Gjøsundet, på Gjøsundmyrane og ved flyplassen. Ålesund Lufthamn Vigra og hamneområdet ved Gjøsund med djupvasskai er viktige for varetransport og reiseliv. 23

24 Med utvikling av ny næringsverksemd og tilrettelegging for utviding og tilpassing av eksisterande verksemder, vil ein sikre tilgang på arbeidsplassar og viktig infrastruktur for heile regionen. Det bør leggjast til rette for at ny industri vert støyskjerma og at det vert sett fokus på at utslipp til luft og vatn vert halde innanfor vedtekne grenseverdiar. Verksemdene bør også halde ein standard med omsyn til estetikk og arkitektonisk utforming, slik det går fram av planrapporten Porten til Sunnmøre ( Gateway to Sunnmøre ) godkjent av Giske kommunestyre i møte den , K-sak 44/99 KONSEKVENSAR FOR SAMFUNNET OG UTVIKLINGA I REGIONEN Ny busetnad kan styrke lokalmiljøa på alle øyane i kommunen og sikre drifta til daglegvareforretningar og andre allmennyttige verksemder. Det er plass til auka busetnad i heile kommunen, men på Giske vil det etter kvart truleg bli for lite plass til meir busetnad. Utviklinga i Giske kommune er del av utviklinga i Ålesundsregionen. Spesielt er tilrettelegginga og utviklinga av flyplassen og industri-/hamneområdet på Gjøsundneset viktig for heile regionen. KONSEKVENSAR FOR EKSISTERANDE INFRASTRUKTUR Det vert behov for standardheving og utbygging av ein del nye anlegg/infrastruktur.. Dette gjeld vatn/avlaup og vegnettet, og då i særleg grad gang og sykkelvegar. Det er stort behov for bygging av gang og sykkelveg langs RV 658 mellom Sætrakrysset på Valderøya og Flyplasskrysset på Vigra. Det er behov for samanbinding av eksisterande gang sykkelvegar på både på Valderøya og på Vigra. Bruken av fylkesvegane til skule og bustadveg vil etter kvart auke behovet for nye samlevegar. Auke i busetnaden vil forsterke behovet for utbetring av den dårlege vegstandarden til fylkesvegane. Med aukande busetnad langs vegane vil det bli aukande behov for oppgradering av standarden på fylkesvegane i kommunen. Dette vegnettet har hatt oppgåve som samleveg. I planen er det på fleire stader opna for tettare busetnad langs dette vegnettet. Det er daglegvarehandel på alle øyane utanom Giske. Ny busetnad vil styrke grunnlaget for lokal tenesteyting. Det er skule og barnehagar på alle øyane. På Valderøya vert det planlagt ny barneskule. Det er ny privat barnehage under bygging og det er lagt til rette for ny barnehage på Gjøsund. På Valderøya er ny sjukeheim med 30 plassar under planlegging. Den vil vere klar for innflytting i KONSEKVENS FOR KULTURMINNE I Giske kommune er det registrert rike fornminne, og det er grunn til å tru at mykje enno ligg skjult i grunnen. Det er viktig at denne arven vert tatt vare på slik at dei som veks opp og bur i kommunen kan få god kunnskap om fortida. Registrerte kulturminne vil bli tatt vare på gjennom reguleringsplan og temaplanar for kultur og friluftsliv. 24

25 VIGRA Eksisterande/ planlagde reguleringsplanar. Eldre planar er ofte delvis endra av nyare planar Jf merknader i parentes: Veganlegg / Trafikksikring/ Gang og sykkelvegar på Vigra Vedtaksdato K. sak VI-01 Omlegging av FV 137 ( kuverten under flyplassen ) 93/78 VI-02 Gang/sykkelveg frå Gjøsund til FV 135 langs RV VI-03 Gang sykkelveg til Molnes bustadfelt /81 VI-04 Veg, og gang / sykkelveg frå Roald til Flyplassen /92 VI-05 Reguleringsendring Roald /95 ROALD På Roald er det daglegvareforretning, barnehage, og næringsverksemd knytt til hamna. Vigra skule ligg i gangavstand frå Roald sentrum og det er opparbeidd gang/ sykkelveg fram til skulen. Busetnaden på Roald ligg i eit godt jordbruksområde og det er viktig å sette klare grensar mellom jordbruk og byggeområda. Utbygging av Sandvika ( B1-1 ) og Klimpen ( B1 3 ) er vidareført frå arealplanen for Skuletomta ( O1 Vigra ) vert foreslått utvida. Det er barnehage og samfunnshus på Roald. I samband med idrettsanlegget på Rota og småbåthamna er det bygd klubbhus. Eksisterande/ planlagde reguleringsplanar. Eldre planar er ofte delvis endra av nyare planar Jf merknader i parentes: 1 Roald Namn på planen Vedtaksdato K. sak Areal 1.01 Roald ( delvis endra av 1.03, VI-05 ) / Roaldhagen ( Jf Roald øvre ) ( endra av 1.05 ) / Roald - Vigra Barnehage Reguleringsplan for Budafjellet / Roald øvre ( Del av Roaldhagen og Budafjellsvegen ) / Hyttetomt på Roald / Sandvika Ny plan 1.08 Roald aust Ny plan MOLNES På Molnes er det framlegg om utviding av bustadområdet på Storebakken ( B2-1 ). Eksisterande/ planlagde reguleringsplanar. Eldre planar er ofte delvis endra av nyare planar Jf merknader i parentes: 25

26 2 Molnes Namn på planen Vedtaksdato K. sak Areal 2.01 Molnesrema / Molnes byggefelt II / Del av Gbnr 1/ / Ytste Molnes BLINDHEIM I eksisterande reguleringsplan for Reset Blindheim er det om lag 25 ubygde bustadtomter. Det er framlegg om nytt bustadfelt aust for Reset ( B3 1 ) Det er behov for utbygging av offentleg avløp frå begge områda. På Blindheim er det sjukeheim, kyrkje, Bedehus, gravplass og grendahus. ( Sagabu ) Eksisterande/ planlagde reguleringsplanar. Eldre planar er ofte delvis endra av nyare planar Jf merknader i parentes: 3 Blindheim Namn på planen Vedtaksdato K. sak Areal 3.01 Reset på Blindheim ( delvis endra av 3.02 og 3.03 ) / da 3.02 Del av Reset ( Flem ) / Omsorgsbustader KT-11/ Steintak Røsvik ( Jf vedtektene til planen ) /08 SYNES Planframlegget legg til rette for utviding av bustadområdet på Synesfjellet (B4 1) og på Fugleneset (B5 1) Det er behov for utbygging av offentleg avløp. Det er daglegvareforretning i Vikane. Eksisterande/ planlagde reguleringsplanar. Eldre planar er ofte delvis endra av nyare planar Jf merknader i parentes: 4 Synes og Fugleneset Namn på planen Vedtaksdato K. sak Areal 4.01 Ytste Synnes ( Sikringsområdet for ammunisjonslagringa / da er avvikla ) 4.02 Synnes byggefelt (del 1) /81 55 da 4.03 Omregulering Synnes byggefelt / Synnes syd (del II) /90 42 da 26

27 GJØSUND/ FLYPLASSOMRÅDET På Gjøsund er det industri og anna næringsverksemd som t.d. dagligvareforretning og bensinstasjon. I planforslaget er der satt av areal til industri/forretningsformål på Gjøsund i samsvar med gjeldande reguleringsplan og reguleringsplan under arbeid jf B 6.04 og B 6.06 nedanfor. I planframlegget er det også lagt til rette for framtidig ny barnehage ( O 4 ). Det er lagt til rette for nytt bustadområde på Gjøsund ( B6 1 ) I Røysa er det behov for trafikksikringstiltak som t.d. gang/ sykkelveg og støyskjerming. På tilgrensande områder til flyplassen er arealet foreslått disponert til industri/ næringsareal i samsvar med gjeldande reguleringsplan for området. Eksisterande/ planlagde reguleringsplanar. Eldre planar er ofte delvis endra av nyare planar Jf merknader i parentes: 5 Gjøsund og Flyplassområdet Namn på planen Vedtaksdato K. sak Areal 5.01 Gjøsund byggefelt / Ålesund lufthamn ( endra av framtidig plan 5.10 ) / da 5.03 Ålesund lufthamn Utviding mot aust ( endra av framtidig /86 plan 5.10 ) 5.04 Syd aust for Ålesund lufthamn ( endra av 5.06 ) / Ålesund lufthamn (II ) ( endra av framtidig plan 5.10 ) / Vigra næringspark / Gjøsund S / Passeringslomme Gjøsundneset ( Utviding av 5.07 ) / Gjøsund del 2 Under utarbeiding 5.10 Ålesund lufthamn Vigra Ny plan i arbeid 27

28 Tabell 4 Arealoversikt Vigra: B1 - Roald Utbyggingsareal for planperioden Framlegg til bruk av nytt fulldyrka jordbruksareal Disponert areal til bustadføre mål Disponert areal tilnæring/ offentleg føremål Stipulert start for reguleringsp lan B1 Jf tidlegare vedtekne planar der det 0 30 da 2009 enno er ubrukte bustadtomter. B1-1 Sandvika 0 30 da 2010 B1-3 Klimpen 0 22 da 2012 O1 - Vigra Utviding av skuletomta 10,5 da fulldyrka (2/9) 10,5 da 13 da 2009 B2 Molnes B2-1 Storebakken 5,4 da fulldyrka (Gbnr 2/9 ) 5,3 da overflatedyrka (Gbnr 2/9 ) 23,6 da anna utmark (Gbnr 2/1 9 ) B3-Blindheim B3 Jf tidlegare vedtekne planar der det enno er ubrukte bustadtomter. B3-1 Gbnr 4/36 ( Williksen ) 7,6 da fulldyrka jord 0,4 da anna mark MC1/ H2 B4 Synes B4 Areal til motorsykkel, og hestesport I tidlegare grustak Jf tidlegare vedtekne planar der det enno er ubrukte bustadtomter. B4-1 Synesfjellet 4 da fulldyrka jord ( Gbnr 5/16 ) 7,5 da innmarksbeite 45,5 da anna mark 5,4 da 34,3 da 2012 Eksist plan 25 da 7,6 da 8 da 2012 Framlegg til bruk av nytt fulldyrka jordbruksareal Framlegg til bruk av nytt fulldyrka jordbruksareal Disponert areal til bustadføre mål Disponert areal tilnæring/ offentleg føremål Stipulert start for regulerings plan 0 52 da 2009 Eksist plan Disponert areal til bustadføre mål Disponert areal tilnæring/ offentleg føremål Stipulert start for regulerings plan 4 da 57 da 2015 B4-2 Fugleneset 5 da 30 da B5 Gjøsund / Flyplassområdet B5-1 Bustader 39,3 da 117 da 04 Offentleg areal/ Barnehagetomt 19,5 da B5-2 Røysa (Trafikktrygging og fortetting) 30 da I Industri I 1 Industri/ Vigra næringspark da I 2 Industri/ Gjøsundmyra A 20 da I 3 Industri/ Gjøsundmyra B 50 da I 4 Industri/ Gjøsundmyra C 100 da I 5 Industri/ Olmansvika da SUM 71,8 da 383,5 da 505,5 28

29 VALDERØYA GISKE KOMMUNE Eksisterande/ planlagde reguleringsplanar. Eldre planar er ofte delvis endra av nyare planar Jf merknader i parentes: VEGANLEGG / TRAFIKKSIKRING/ GANG OG SYKKELVEGAR PÅ VALDERØYA Vedtaksdato K. sak VA-01 Øvsteveien - Valderøya /81 VA-02 Gang og sykkelveg frå Valderhaugstrand til Simakrysset I :22/82 VA-03 Gang og sykkelveg frå Simakrysset til Gjøsund II:22/82 VA-04 Gang og sykkelveg frå Valderhaugstrand til Ytterland /87 VA-05 Gang og sykkelveg frå Valderhaugstrand til Gjøsund bru /89 SÆTRA/ OKSENESET På Sætra ligg det største framtidige utbyggingsområdet på Valderøya. Området er fortsett foreslått disponert til LNF i planperioden ( oml 250 da ). På Oksneset er det store ubygde areal som er foreslått disponert til bustadføremål. Eksisterande/ planlagde reguleringsplanar. Eldre planar er ofte delvis endra av nyare planar Jf merknader i parentes: 6 Sætra og Oksneset Namn på planen Vedtaksdato K. sak Areal 6.01 Gjøsundsæther / da 6.02 Industriområdet ved Gjøsund / Vigra og Valderøya /75 ( endra av 5.07 og framtidig plan 5.09 ) 6.03 Oksnes ( endra av framtidig plan 6.06 ) 213/76 21 da 6.04 Sætredalen / da 6.05 Del av Sætra ( Barnehagetomt og bustadfelt) / Oksneset ( Del av 6.01 og 7.02 ) Ny plan 29

30 NORDSTRAND/ SKARET Nordstrand/ Skaret har i eksisterande kommuneplan ( ) store ubygde områder som er disponert til bustadføremål. Dette vert ført vidare. Eksisterande/ planlagde reguleringsplanar. Eldre planar er ofte delvis endra av nyare planar Jf merknader i parentes: 7 Nordstrand og Skaret Namn på planen Vedtaksdato K. sak Areal 7.01 Skaret (delvis endra av: 7.06 og 7.09) // 57/70 45 da Nordstrand aust for RV (Jf: Ny plan 6.06) /82 15 da 7.03 Eirikhagen ( Midtre Valderhaug ) /89 25 da 7.04 Jangårdgjerdet /90 25 da 7.05 Skaret foretningsområde - bebyggelsesplan KT 16 da 7.06 Nordstrand vest / Skaret / Nordstrandmyra (sør) - Simabakken / Øvre Skaret / Nordstrandmyra nord /08 30

31 SENTRUM Reguleringsplanen Sentrum Valderøya opnar for utbygging av kommunesenter med plass til bustader leikeareal, forretningar, tenesteyting, kulturbygg, rådhus skule, kyrkje bedehus sjukeheim og gravplass. Dette vert ført vidare i framlegget. Eksisterande/ planlagde reguleringsplanar. Eldre planar er ofte delvis endra av nyare planar Jf merknader i parentes: 8 Sentrum Namn på planen Vedtaksdato K. sak Areal 8.01 Myrane (Valderhaugstrand) da 8.02 Valderhaugstrand - Jangård (Sentrum) (I hovudsak /87 42 da endra av: 8.03, 8.05, 8.07) 8.03 Øvre Valderhaugstrand (Offentleg område) /00 54 da 8.04 Vestre Valderhaugstranda (Småbåthamn og bustadfelt) /00 75 da 8.05 Jangårdneset / Syvermarka / Sentrum Valderøya /06 Valderøya har den største busetnaden i kommunen. Som ein ser er her fortsett store ubygde områder til friluftsliv i fjell og strandsonene Kommunesenteret ligg mellom hamna og Jangårdneset (som ligg til høgre i bilete) Vigra med Gjøsundet og Flyplassen ligg i bakgrunnen på bilete. 31

32 SKJONG / YTTERLAND Det er foreslått mindre endringar i arealdisponeringa i høve til gjeldande kommuneplan. Det er behov for å justere eksisterande reguleringsplanar for Skjong - Ytterland. Noko som bør skje før større utbyggingar i området.. Eksisterande/ planlagde reguleringsplanar. Eldre planar er ofte delvis endra av nyare planar Jf merknader i parentes: 9 SKJONG OG YTTERLAND Namn på planen Vedtaksdato K. sak Areal 9.01 Skjong austre del da 9.02 Skjong vest da 9.03 Midtre Skjong /86 80 da 9.04 Skjong/ Ytterland I, II, III ( nordre del ) / da 9.05 Skjong/ Ytterland III ( Søndre del ) / da 9.06 Skjong/ Ytterland del III ( Ytterlandshamna ) / da 9.07 Del av Ytterland ( Hotelltomta ) /01 24 da 9.08 Skjonghamna / Reguleringsendring Skjong TABELL 5 AREALOVERSIKT VALDERØYA: Utbyggingsareal for planperioden Framlegg til bruk av nytt fulldyrka jordbruksareal Disponert areal til bustad føremål 7 Sætra/ Okseneset Jf tidlegare vedtekne planar der det Eksist plan 90 da enno er ubrukte bustadtomter. 7-1 Blomvika Eksist plan 70 da 8 Nordstrand/ Skaret Jf tidlegare vedtekne planar der det Eksist plan 50 da enno er ubrukte bustadtomter. 9- Sentrum Jf tidlegare vedtekne planar der det enno er ubrukte bustadtomter. Eksist plan O6 Ny skuletomt 81 da 10- Ytterland/ Skjong Jf tidlegare vedtekne planar der det Eksist plan 150 da enno er ubrukte bustadtomter. Disponert areal til næring/ offentleg føremål 30 da SUM 81 da 360 da 30 da Stipulert start for regulering splan 32

33 GISKE Det er behov for utbygging av samlevegar for å kanalisere trafikken til Øygarden bustadfelt. Planframlegget legg til rette for eit nytt bustadfelt (B11-1) mellom Rishaugen og Øygarden bustadfelt, og det vert lagt til rette for utviding av bustadområdet på Giskegjerdet aust om bustadfeltet på Myrane (Rikkaplassen) (B11 2). I samband med den nye samlevegen fram til Giske kyrkje vert det lagt til rette for ei utviding av Myrane byggefelt mot sør (B11 3). Eksisterande/ planlagde reguleringsplanar. Eldre planar er ofte delvis endra av nyare planar Jf merknader i parentes: 10 Giske Namn på planen Vedtaksdato K. sak Areal Rishaugen / Øygarden byggefelt med utvidingar / Øygarden byggefelt (Bjarnefeltet) / Myrane på Giske (Rikkaplassen) / Giske Nord / Gjerdehamna Ny plan Ny veg til Øygarden og Møre interiør Ny plan TABELL 6 AREALOVERSIKT GISKE: Utbyggingsareal for planperioden B11- Giske Jf tidlegare vedtekne planar der det enno er ubrukte bustadtomter. Framlegg til bruk av nytt fulldyrka jordbruksareal Eksist plan Disponert areal til bustadførem ål 30 da Disponert areal tilnæring/ offentleg føremål Stipulert start for regulerings plan B11-1 Giskemyra 10 da 58da 2008 B11-2 Giskegjerde 60 da 60 da 2015 B11-3 Giske sør 9,5 da 9,5 da 2009 Fortetting Giskegjerde 7 da 7 da I 6 Industriareal øyremerka utviding av eksisterande verksemd Eksist plan SUM 86,5 da 164,5 da 17 da 17 da 33