AREALDEL til KOMMUNEPLAN FOR GISKE KOMMUNE

Transkript

1 AREALDEL til KOMMUNEPLAN FOR GISKE KOMMUNE Planen skal rullerast frå gjeldande kommuneplan K.sak. nr. 30/97 dagsett

2 Innhald TEKSTEDEL FOR AREALDELEN TIL KOMMEPLANEN FOR GISKE VISJON...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. PLANSYSTEMET...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. LANGSIKTIG DEL...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. ANDRE PLANDOKUMENT...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. ÅRSMELDING MED RESULTATVURDERING...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. ÅRSBUDSJETT...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. YMSE DELPLANAR...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. SAMANDRAG AV AREALDELEN TIL KOMMUNEPLANEN FOR GISKE KOMMUNE FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. GENERELL KOMMENTAR TIL AREALPLANEN...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. SAMANDRAG FOR VIGRA...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. SAMANDRAG FOR VALDERØYA...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. SAMANDRAG FOR GISKE...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. SAMANDRAG FOR GODØYA...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. DELPLANOMRÅDER...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. GJØSUNDMYRANE OG FLYPLASSOMRÅDET...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. SYNNES OG BLINDHEIM...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. VESTRE VALDERØY, VALDERØYFJELLET, SKJONGHELLAREN OG HUSTRUHAMNA...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. YTTERLAND OG SKJONG...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. VALDERHAUG, JANGÅRD OG VALDERHAUGSTRAND...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. NORDRE DEL AV NORDSTRAND OKSNESET, OKSEBÅSEN OG KJEHOLMEN...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. ALNES...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. VALKVE OG GEILEVIKA...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. DYB...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2

3 Generelt: Kommuneplanen for Giske kommune er redigert i fleire delar. Arealdelen som eit viktig instrument for å fastlegge arealbruken i kommunen i planperioden I rulleringa av gjeldande plan vil den nye planen vere redigert på same vis som eksisterande plan Langsiktig del Kortsiktig del Formulering av mål for kommunale oppgåver- Hovudmål og virkemiddel Kommunen som samfunn Kommunen som organisasjon Arealdelen til kommuneplanen Temaplanar for kommunale oppgåver og interesseområder som t.d. delplanar for: kultur, ungdom og fritids-aktivitetar, trafikktrygging, kommunaltekniske planar, osb. Handlingsprogram Liste for tiltak som skal gjennomførast innan ei planperiode. Handlingsprogrammet og delplanar vil vere grunnlag for dei politiske val som må gjerast og vil kunne nyttast aktivt i det politiske ordskifte. Handlingsprogrammet vert vurdert i ettertid for å sjå om måla er realisert Ein kommuneplanplan er ei arbeidsform for det kommunalpolitiske arbeidet. Plandokumentet er ein merkestein i ein kontinuerleg planprosess, - planprosessen skal føre fram til vedtak og tiltak. I kommuneplanen vert det sett opp ein handlingsplan eller tiltaksliste som følgjer budsjettet og økonomiplanen VISJON Giske kommune skal ha trygge og levande nærmiljø, der innbyggarane har tilgang på nødvendige og likeverdige kommunale tenester, der kvar einskilt så langt som mogeleg tek ansvar for seg sjølv og viser medansvar og omsorg for andre. Brukarane sine behov skal til ei kvar tid danne grunnlaget for utforminga av dei kommunale tenestene 3

4 PLANSYSTEMET Kommuneplanlegginga er heimla i kommunelova ( 5) og i plan- og bygningslova (PBL), kap. VI. I PBL er det lagt vekt på kommuneplanen si sentrale stilling som samordnings- og styringsdokument. I PLB 20-1 heiter det m.a.: Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med siktepå å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinginnenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan.planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del (Sitatslutt). Plansystemet som PBL legg opp til søkjer såleis å fange opp styringsbehovet, samstundes som det langsiktige perspektivet blir teke vare på. Det er tre grunnleggande føresetnader for at dette skal lukkast: Kopling mellom det kortsiktige handlingsperspektivet og eit langsiktig planleggingsperspektiv. Fordeling og omfordeling av ressursar. Resultatvurdering. Og kvalitetssikring Vi burde være interessert i fremtiden for det er der vi skal tilbriunge resten av vårt liv Konfucius, ca 500 år f.kr. LANGSIKTIG DEL Den langsiktige delen i kommuneplanen har ein tidshorisont på år, og skal rullerast minst ein gong kvart 4. år. Den skal innehalde: 1. Tekstleg del Den tekstlege delen inneheld mål for utviklinga i kommunen som samfunn og som organisasjon, samt føresegner for gjennomføringa. Kommunen som samfunn omfattar heile samfunnet, og såleis lagt meir enn det som kommunen har ansvaret for gjennom sin organisasjon (eller den kommunale drifta). 2. Arealdel Arealdelen viser disponeringa av areal og andre naturressursar i kommunen, og skal så langt som råd er samsvare med/gjenspegle målsettingane i den tekstlege delen. Arealdelen består av eit oversiktskart over Giske kommune (M: 1:30.000). Arealdelen føreset ei oppfølging av detaljplanar i dei områda som det skal gjennom- førast meir omfattande utbyggingar og inngrep (jfr. PBL 23 og 20-4, andre ledd). Arealdelen gjeld framfor eldre planar (t.d. reguleringsplanar) og eldre rikspolitiske vedtekter dersom noko anna ikkje er bestemt. Til realdelen høyrer også temakart for avkøyrsler frå riks- og fylkesvegar, temakart for friluftsliv, vilt og naturvern, og temakart for kulturvern og registrerte kulturminne. ANDRE PLANDOKUMENT I tillegg til dette langsiktige plandokumentet, består planlegginga i kommunen av mellom anna følgjande viktige plandokument som alle må sjåast i samanheng: Økonomiplan Årsbudsjett Rekneskap Årsmelding med resultatvurderingar Økonomiplanen har ein tidshorisont på 4 år,og skal innehalde: Føresetnader og rammer Sektorprogram Ymse sektorplanar 4

5 Økonomiplanen skal fordele ansvar og ressursar for å kunne gjennomføre dei prioriterte oppgåvene. Økonomiplanen skal rullerast årleg. I samband med dette er årsmeldinga viktig. Fortida skal vurderast opp mot framtida: Planen skal vurderast opp mot resultatet. Resultatvurderinga er ein føresetnad for å kunne drøfte endringar og omstillingar i den kommunale verksemda. ÅRSMELDING MED RESULTATVURDERING I årsmeldinga blir kommunen sin rekneskap framstilt slik at hovudtrekka i den økonomiske situasjonen kjem fram og kan kommenterast. Etatane/avdelingane oppsummerer utviklinga innan dei ulike verkeområda i året som har gått, og vurderer resultata i høve til dei måla som er sette. ÅRSBUDSJETT Årsbudsjettet er ein plan over kommunen sine forventa utgifter og inntekter i det komande året. I årsbudsjettet skil ein mellom kapitalbudsjett (investeringsutgifter/-inntekter) og driftsbudsjett. Årsbudsjettet er bindande for både administrasjonen og for dei politiske organa i kommunen. YMSE DELPLANAR Dette kan omfatte planar som t.d. helse- og sosialplanen, eller det kan vere meir avgrensa planar som t.d. eldreplanen eller idretts- og friluftsplanen. Tilhøvet mellom plandokumenta kan illustrerast slik: 5

6 SAMANDRAG AV AREALDELEN TIL KOMMUNEPLANEN FOR GISKE KOMMUNE Dette planframlegget er ein revisjon av kommuneplanen for GISKE KOMMUNE Vedlegg: Kommuneplankart 1: Plankartet vert teikna ferdig på grunnlag av vedtak knyta til arealdelplanene. Kartvedlegg til delområdene for kommunelplanens arealdel: Arealdelen til kommuneplanen er av praktiske grunnar delt i 12 områder. Dei einskilde delplanane kan bli drøfta kvar for seg og dette vil truleg lette arbeidet med planen. Tekstvedlegg til arealplanen: I tekstvedlegget er det laga liste for dei tema og tiltak som vert tatt inn i arealplanen. VIGRA VALDERØYA GISKE GODØYA 1. Roald Molnes og Rørvik 2. Gjøsundmyrane og flyplassområdet 3. Synnes og Blindheim 4. Gjøsund næringsområde 5. Vestre Valderøy, Valderøyfjellet, Skjonghellaren og Hustruhamna 6. Ytterland og Skjong 7. Valderhaug, Jangård og Valderhaugstrand 8. Nordre del av Nordstrand Oksneset, Oksebåsen og Kjeholmen 9. Giske 10. Alnes 11. Valkvæ og Gjeilvika 12. Dyb I samband med kommuneplanen vil det i tillegg til arealplanen bli utarbeid kommunedelplanar som er knyta til eit avgrensa geografisk område eller til eit tema: Det er vidare behov for registreringsarbeid og oppstilling av statistisk materiale. Nr Plan Merknad Status Temaplanar 1. Næringsliv og sysselsetting 2. Kommunale bygg og anlegg 3. Kommunalteknikk, avfall, trafikktrygging og samferdsel 4. Jordbruk 5. Naturressursar, friluftsliv og miljøvern 6. Helsevern og sosial omsorg 7. Oppvekst 8. Kultur 6

7 GENERELL KOMMENTAR TIL AREALPLANEN Framlegget til arealbruk er i hovudsak ganske likt arealbruken i gjeldande plan. ( K.sak 30/97 datert ) Framlegget føresett ein strengare handheving av grensegangen mellom utbyggingsareal og områder som skal skjermast mot utbygging (LNF- landbruk, natur, og friluftsområder). Planen har tatt god høgde for auke i bustadbygginga, men det er ei føresetnad at busetnaden kan bli lokalisert til heile kommunen. Framtidig bustadbygging vil i hovudsak leggast til regulerte bustadfelt. Det vert høve til fortetting av eksisterande sprett busetnad i einskilde områder, på visse vilkår. I første del av plantida bør bustadbygginga for det meste leggast til Vigra og Godøya av omsyn til skulekapasiteten på Valderøy. Før det ligg føre tilfredstillande skulekapasitet på Valderøya vil det bli vurdert i samsvar med Plan og bygningslova 20-4 Arealdelen av kommuneplanen andre ledd bokstav b å utsette bustadbygginga til området har tilfredstillande skulekapasitet, eller anna nødvendig infrastruktur. Giske kommune har ikkje store ledige områder for framtidig utbygging., men det er enno tid til å forme utviklinga før størstedelen av utbyggingsområda er tatt i bruk. Arealdelen vil i hovudsak ta stilling til kva slag areal som ikkje skal nyttast til utbygging og kva som kan nyttast til utbyggingsføremål. Alle vedtak om fastlagt arealbruk skal så langt dette er praktisk følgjast opp ved utarbeiding av reguleringsplan. Folketal og busetnad Planen tek høgde for eit folketal i Giske kommune på ca personar i For å kunne ha nok tomter til denne utviklinga må busetnaden i større grad enn no bli lagt til Vigra og Godøya. Kommuneplanen føresett ei utvikling i folketalet som ligg høgare enn prognosane til Statistisk sentralbyrå (SSB). Årsaka til dette er først og fremst ei venta auke i tilflyttinga til kommunen når det frå 2009 vert fri reise gjennom tunnellene. Kommunen vil i plantida trenge om lag 650 da til bustadareal eller om lag 55 tomter kvart år (I dag vert det bygd omlag 40 bustader i året). Sprett busetnad fortetting Der det kan vere aktuelt med fortetting av eksisterande busetnad skal utbygginga ikkje vere i strid med jordbruksinteressene og vernesonene i kommuneplanen. Det skal leggast fram reguleringsplan før det vert aktuelt med utbygging. Planane kan vere enkle, men spørsmål kring kommunalteknisk utbygging, trafikktrygging, - avkøyrsle og gang/ sykkelveg skal vere avklart. Kommunen vil sette krav til avgrensing av planen. Tiltak for trafikktrygging vil vere montasje av gateljos, fartsreduksjon ved skilt og fysiske tiltak, gang/ sykkelvegar, utbetring av vegkryss og tiltak for generell standardauke. På Giske må til dømes fylkesvegnettet få auka standard, møteplassar og fartsreduksjon. Gang sykkelvegnettet må i første rekke byggast ut på Godøya og Vigra. Sentrumsstrukturen Utviklinga i kommunikasjonane har lagt til rette for rasjonalisering og sentralisering av varer og teneste, og dette har endra sentrumsutviklinga radikalt. Tunnellene frå Giske til Ålesund har m.a. ført til at Ålesund og Moa er blitt sentrum for varehandelen i kommunen. For folk i Giske er det viktig at kommunen kan halde på og utvikle sentra som dekker dei lokale behova. Dei lokale sentra i kommunen skal ha kort avstand og godt tilgjenge til busetnaden. Det skal vere trygt og lett å gå/ sykle til skule og forretningar. Det vil bli auka krav til standarden og storleiken til det lokale senteret. Kommuneplanen for Giske kommune reknar for framtida med fleire likeverdige lokale sentra for daglegvarehandel og tenester. Roald Kommunedelsenter for Vigra Ytterland Kommunedelsenter for Giske og Ytterland/skjong på Valderøya Valkvæ - Kommunedelsenter for Godøya 7

8 Valderhaugstrand / Skaret Kommunedelsenter for Valderøya. Kommuneadministrasjonen er lokalisert til denne staden. Kommunen treng ein sentrumstruktur for å kunne utvikle trivelege og levedyktige lokalsamfunn. Det geografiske tyngdepunktet i kommunen er Valderøy og dette området har den tettaste busetnaden. Hamn, flyplass og næringsområder Staten ved Kystverket har over lang tid bygd ei rekke små og store fiskerihamner i Giske kommune. Dei minste hamnene er i dag lite eigna til fiskerihamn og bør i framtida få endra status og bli nytta til fritidshamn. Det kan då vere naturleg å overføre forvaltningsansvaret til Giske kommune. Hamneanlegget må vere i god stand og det må bli overført vedlikehaldsmidlar. Det må gjennomførast prøvetaking av sediment i hamnebassenget for å finne eventuell forureining. Alle hamnar må ved reguleringsplan bli sikra veg, areal til parkering, og nødvendige arealer på land som til dømes oppstillingsplass for lagring og vedlikehald av båtar. Det er planar om bygging av djupvasskai for Gjøsund hamn og næringsområde. Luftfartsverket har utarbeidd plan for Ålesund lufthamn- Vigra. Lufthamna sine areal er avmerka som flyplass på arealplankartet ( Pbl 20-4, 1. ledd nr 6 ). Arealet til lufthamna er utvida. I kommuneplanen er det sett av areal til ny industri og anna næringsverksemd sør for flyplassen ( jfr. Vigra næringspark ) og ved Gjøsund ( Gjøsund hamn og næringspark ) Dette hindrar ikkje at kommunen ved reguleringsplan kan legge til rette for utviding av eksisterande industri og næringsverksemd. Gjeldande kommuneplan har sett av store areal på Gjøsundmyrane til framtidig industri. Desse areala er i samband med denne rulleringa flytta til gjøsundområdet. Giske kommune deltar i eit interkommunalt samarbeid med kommunene Haram, Sula og Ålesund om felles hamnedistrikt med nasjonalhamn,- og regional kystsoneplan. LNF Landbruk. Natur og friluftsområder Kommunen kan i arealdelen til kommuneplanen sikre areal til friområder, men det er særleg viktig å sikre areal til adkomst og parkeringsplass for friområda. Det er registrert viktige biotopar for fugle- og dyrelivet. Desse områda kjem i liten grad i konflikt med utbyggingsareala i kommuneplanen. Jordbruksnæringa er avhengig av dyrkbare areal og jordbruksareal vil lett gå tapt ved feil arealbruk i kommuneplanen. Kommuneplanen er derfor svært restriktiv i spørsmål om sprett busetnad i LNF området. Jordbruksproduksjonen har andre vilkår i dag enn tidlegare og dette vil etterkvart påverke eigedomsstrukturen og bruken av dei aktive og potensielle produktive areala i kommunen. Som ei fortsetting av dette planarbeidet vil det bli utarbeid ein kommunedelplan for jordbruket i kommunen. I denne planen vil det bli drøfta korleis jordbruksareala og korleis dei store investeringane i oppdyrking, driftsbygningar og våningshus kan bli tatt vare på. Verneområder ( Båndlegging etter lov om naturvern ) Store delar av strandsonene er verna gjennom Kongeleg resolusjon av 27/ ( Regjeringsvedtak ). Det er overordna nasjonale omsyn som vert lagt til grunn for verneområda. Nr Giske fuglefredningsområde med dyrelivsfredning Nr Blindheimsvika fuglefredningsområde Nr Roaldsanden fuglevernområde Nr Rørvikvatnet naturreservat. endra 28/ Nr Rørvikvågen fuglefredningsområde Nr Synesvågen naturreservat Det vert planlagt eit verneområdet for strandsona nord om Blindheimsfjellet. 8

9 Automatisk verna fornminne ( lov om kulturminner ) og andre verneverdige byggverk I kommunen er det ei rekke større kulturminner som er automatisk verna ved kulturminnelova Kap II 3 Forbod mot inngrep i automatisk freda kulturminner. I tillegg kjem nyare byggverk enn dei som er nemnt i lova, - og krigsminner frå som kommunen vil verne. Delar av sjøområdet til Giske kommune er vurdert som del av nasjonal verneplan for sjøområder. Verneplanen vil også omfatte skipsvrak Sjø og strandområda Sjøområda rundt Giske kommune er eit viktig friluftsområde og skal vere del av kommuneplanen. Sjøområdet vert elles nytta til trafikk, fiskeri og næringsverksemd, og som verneområder for fuglelivet, fisk og sjøvegetasjon. I strandområda gjeld Plan og bygningslova Kap IV 17-2 Forbod mot bygging og frå- deling i 100 m beltet langs sjøen. Dersom kommunen vedtek reguleringsplan i strandsona er det reguleringsplanen som fastsett arealbruken. Sjø- og strandområda vert lagt fram som eigen kommunedelplan på eit seinare tidspunkt. Friområder Det vert utarbeid plan for kommunale friområder. Planen skal dekke alle fellesareal frå sandkassa til det stor idrettsanlegget. På Gjøsundmyra er det planar om golfbane. Dette er eit privat tiltak på initiativ frå den lokale golfklubben. I Sætredalen vil steintaket kunne etterbrukast som trailbane- for MC- klubben. På Godøya- Støbakk er det framlegg om å sette av plass til ungdomsaktivitetar/ MC- klubb. Hyttebygging Giske kommune har lite eigna område for hyttebygging. Dei små ubygde areala bør bli verna mot utbygging. På Blindheim, og i strandområdet ved Røysa - nord mot fuglevernesonen er det sett av områder til eit avgrensa tal hytter. Det skal leggast fram reguleringsplan for bruken av desse områda. I samband med fritidshamnane kan det vere aktuelt å vurdere plass til rorbuar. Dette vert vurdert i samband med reguleringsplanar for den einskilde staden. Kommunaltekniske tiltak Det er utarbeid kommunedelplanar for vatn med beredskapsplan, avløp, avfall og trafikktryggleik. I samband med fortetting av busetnaden langs fylkesvegane er det sett krav til plan for kommunalteknisk utbygging Riks og fylkesvegar På Godøya er det behov for eit større vegsikringstiltak for FV T- 127, - som er utsett for utvasking frå bølgjer og steinras frå fjellet. Det ligg føre eit vegsikringsprosjekt med ny tunnel gjennom Godøyfjellet, men dette prosjektet har til no hatt låg prioritet i Vegvesenet. Prosjektet er tatt med i arealdelen. På Vigra langs RV 658 og FV T-136 er det planlagt gang og sykkelveg. Dette er ikkje prioritert av Statens vegvesen. I plantida kan det bli aktuelt å starte arbeidet med tunnelprosjekt mellom Flø/ Hareid, - og Godøya/Giske. Dette prosjektet vil få innverknad på arealbruken langs vegen og særleg på Ytterland. I planen er det sett av eit større område på Ytterland til trafikkføremål for å gje plass til ombygging av vegkrysset. Kommunale vegar I samband med gjennomføring av reguleringsplanar vil det vere nødvendig å bygge kommunale samlevegar som ikkje vert refundert av utbyggarane. Døme på slike samlevegar vert vegen fram til Rota fotballbane på Roald eller Øvstevegen på Valderøy. I samband med trafikktrygging kan det bli aktuelt med utbygging av gang og sykkelvegar, vegkryss, eller mindre vegomlegging. Gang og sykkelveg I samband med fortetting av busetnaden langs fylkesvegane er det sett krav til plan for trygging av skulevegen og mjuke trafikantar. Det vert behov for utbygging av gang sykkelveg langs: RV 658 mellom flyplasskrysset og til FV T- 131 på sørsida av Gjøsund 9

10 FV T-136 mellom Blindheim og skulen FV T-125 mellom Dyb og Geilevika og vidare til Valkvæ Skule/ barnehage Skulekapasiteten må bli vurdert ved ny bustadbygging. Tilhøva ved skulane kan bli oppsummert på følgjande måte: Skule Kapasitet Merknad Vigra barneskule Ledig kapasitet Valderøy barneskule Må auke kapasiteten Valderøy ungdomskule Må auke kapasiteten Skjong barneskule Ledig kapasitet Giske barne og ungdomskule Ledig kapasitet Godøy skule Ledig kapasitet Alnes skule Ledig kapasitet Dette må bli tatt til følgje for lokalisering av bustadbygginga. 10

11 SAMANDRAG FOR VIGRA tiltak tid *) stad mengde merknad 1. Bustadareal 2003 Budafjellet 35 Kommuneplanen vil utvide 2004 Klimpen- Skateneset 32 utbyggingsområda med nye bustadfelt 2004 Fjellfoten 10 på Storebakken, Fjellfoten, Sandvika Storebakken 25 Klimpen- Skateneset og Synnes vest Sandvika 25 Kommune må på einskilde stadar delta Plantida Innfylling/ fortetting 40 i utbetring av veg, vatn og kloakk Synnes utviding mot vest 33 Tomtene vert planlagt og utbygd av Synnes- private Plantida Blindheim Innfylling/ fortetting 10 Sum bustadtomter 210 Kapasitet til 33% av planlagt bustadbygging i kommunen 2. Næringsareal 2003 Vigra Næringspark 400 da Privat utbygging Plantida Vigra næringspark - vest Kommuneplanen Flyplassområdet parkering etc Luftfartsverket Gjøsund næringsområde Privat/ kommunal utbygging Gjøsund forretningsstad Utbygd Roald kommunedelsenter Utbygd ekspansjon i eksisterande bygningsmasse 3. Hamnar Plantida Roald fiskerihamn Kystverket/ Kommunen/ private Ingen planlagte nye utvidingar av næringsområdet. Behov for utviklingsplan av hamna. Kaidekninga er 60m offentleg kai og 80m privat kai. Fritidshamn med plass til ca 60 båtar. Djupne 5 6m Gjøsund fiskeri og industrihamn Blindheimsvik 4. Flyplassen Støysoner kring flyplassområdet 5. LNF 6. Vernesoner 7. Naust og hamn for fritidsbåtar Jordbruk Driftsareal (ca da for heile kommunen) Natur Friuluftsområde Kystverket/ Kommunen/ private Kommunen planlegg utbygging av djupvasskai og utviding av arealet. Kystverket/ private Molo, 20 m off.kai, Djupne 3 3,5 m Luftfartsverket Skulen og bustadfelta ligg utanfor flystøysone 1 *) Planen sett byggeforbod i LNF området for all byggeaktivitet utanom stadbunden næring (jordbruk) Strandsona - vern av beitelandskapet Strandsona, Molnesfjellet Kgl.res 27/ nr 0392 Roaldsand fuglevernområde nr 0393 Rørvikvatnet naturreservat nr 0394 Rørvikvågen fuglefredningsområde nr 0395 Synesvågen naturreservat nr 0391 Blindheimsvik fuglefredningsområde Til behandling: Verneområdet nord for Molnesfjellet Blimshaugen Stor gravhaug ved Blimsanden Roald hamn 60 Fritidshamn. Molnes Naust Synnesvågen Naust Rørvikvågen Naust 11

12 Blindheim Naust, molo Røsvikvågen Naust Synesvågen Naust Blindheimsvik 52 Fritidshamn. Gjøsund 45 Fritidshamn. tiltak tid *) stad mengde merknad 8. Sport og fritid Leikeareal- friområde Gjøsundmyrane Golfanlegg vert planlagt på Gjøsundmyrane Roald fotballbane ( Rota ) Dårleg adkomst og parkering. Synnes fotballbane 9. Kommunal-tekniske tiltak Kommunedelplan for kloakk, Trafikktryggingsplan 10. Roald Molnes Utbetre enden av vegen FV 138 på Molnes med snuplass og parkering for besøk i friområdene. Omlegging av vegen forbi to gardstun 11. Riksveg RV 658 Rundkjøyring for vegen mot flyplassen Fylkesveg m FV T- 135, Gjøsund - Synnes FV T- 136, Synnes Roald Gangveg Blindheim- Molnes FV T- 137, Flyplassen Roald 12. Gang/ sykkelveg m FV T-140, Blindheim Røsvik FV T-141, Røsvik Blindheimsvik RV 658, FV T 137 og 138 Eksisterande RV 658, FV T-136 Kommuneplanen Skule/ Barnehage Vigra barneskule ein parallell Har kapasitet til auke i barnetalet Vigra barnehage år 14. Omsorgsbustader Roald/Molnes Forsamlingshus Blindheim Roald/Molnes Mjølner Blindheim 16. Asylmottak Synnes 17. Kyrkje og bedehus 18. Gravplassar Sambrukshuset Klubbhuset Roald stadion Roald MC klubb Viking Vigrastova Synnes/ Røsvik Solbakken ( tidlegare skule ) Søndagsskulen på Roald Vigra bedehus på Blindheim Vigra kyrkje på Blindheim Vigra kyrkjegard Tilfredstillande kapasitet Gravplassen ved Søndagsskulen, Roald ( Ikkje i bruk ) 12

13 SAMANDRAG FOR VALDERØYA tiltak tid *) stad mengde merknad 19. Bustadareal Nordstarnd Oksnes 95 Kommuneplan Skaret 150 Kommuneplan Valderhaug, Jangård og 115 Kommuneplan Valderhaugstrand 2005 Valderhaug Sentrum Kommuneplan Nordstrand vest, - Skaret Utarbeiding av Reguleringsplan Skjong Ytterland Reguleringsplan Skjongholmen Bustad, næringsareal og friområde 20. SUM Næringsareal Valderhaugstrand (Sentrum ) Ytterland Hamn og industriareal Ytterland kommunedelsenter Valderhaugstrand sentrum Reguleringsplan for alle områdene og delvis utbygde areal. 22. Hamnar 23. LNF 24. LNF 25. Vernesoner 26. Naust og hamn for fritidsbåtar 27. Sport og fritid Leikeareal- friområde 28. Kommunaltekniske tiltak Skaret forretningsstad Ytterland hamn Valderhaugstrand fergekai Skjonghamna Kystverket/ Private verksemder Fiskeri og industrihamn, fritidshamn Planlagt utviding av nærings-området. Behov for utviklingsplan av hamna. 75 m privat kai. Djupne 4,5 10 m Anløp av snøggbåten og fritidshamn. Kystverket/ Private, fritidshamn Ikke næringsområde. Djupne 3-4 m Areala vert nytta som friluftsareal Ubygde areal aust og nord Restar av tidlegara jordbruksareal Jordbruk Svært lite aktivt jordbruksareal Natur Friuluftsområde Valderøyfjellet og vestre del av Hustruhamna Valderøy Naturhamn Kongshaugen Stor gravhaug, ødelagt ved utgraving. Skjonghellaren Forhistorisk boplass Løgegarden Gammel handelsstad Austre og søndre del av Heile strandområdet mot sør og aust Valderøy kan nyttast til naust. Delar av strandsona er utsatt for vind/bølger. Hustruhamna Naturhamn Ytterland 50 Utbygd Skjong 25 Under planlegging Valderhaugstrand 25 Under utbygging Olabakken, Areala må sikrast som leikeområder Karlsbakken for barn Idarløkka Gjennomføring av kommunale Mindre reguleringsplanar med vedtak vegar i bustadområdet om endringane. Øvstevegen, ny plan Øvstevegen mellom Trollhaugane og Kyrkja vert ikkje gjennomført som fastsett i tidlkegare planar. 29. Riks- og fylkesveg FV T- 131 Byggegrense, plassering av vegkryss, trafikktryggingstiltak tiltak tid *) stad mengde merknad 13

14 tiltak tid *) stad mengde merknad 30. Gang/ sykkelveg Trafikktryggingsplan Ferdig utbygd gang/sykkelveg langs FV T Skule/ Barnehage Skjong skule 80 Må auke kapasiteten Valderøy barneskule 271 Må auke kapasiteten Valderøy ungdomskule 193 Må auke kapasiteten Kulturskule Vaksenopplæringsskule Daggry barnehage år - Valderhaug Skjong barnehage (over 3 år) + 9- ( under 3 år ) Myra barnehage 1-7 år Valderhaugstrand 32. Omsorgsbustader Vest om eldresenteret 8 Tidlegare aldersheiminstitusjon Nord om eldresenteret 2 Valderøy eldresenter Forsamlingshus Idrettshallen Småbåtlagets hus på Ytterland Klubbhuset til Valder fotballklubb Husmortun Gjøsund småbåtlag Symjehall/ badeland Nytt prosjekt- plasseringa er ikkje avklart 35. Kyrkje og bedehus Valderøy bedehus Valderøy kyrkje 36. Gravplass Valderøy kyrkjegard Tilfredstillande kapasitet i plantida. Ingen plass for utviding ut over kapasiteten i dag 14

15 SAMANDRAG FOR GISKE tiltak tid *) stad mengde merknad 37. Bustadareal Myrane og Rikkaplassen 72 Hausten 2002 Fortetting 10 sum Næringsareal Storevika Møre kjøkken AS Framtidig regulert areal til næringsverksemnd Kombinerte formål: Bustad/ forretning/ kontor 39. Hamnar Øygardshamna Naturhamn ( tidl. Fiskerihamn med molo ) Giskehamna (Giskegård) Kystverket/ Private Ikke næringsområde. 80 m kai. Fritidshamn med plass til ca 60 båtar. Djupne 2 4,5 m Gjerdehamna ( Giskegjerde) Kystverket/ Private Ikke næringsområde.. 20 m kai. Fritidshamn med plass til ca 5 båtar. Djupne 4 4,5 m 40. LNF Jordbruk Alt areal i planområdet som ikkje er teke til utbyggingsføremål Natur Strandsona Friuluftsområde Strandsona 41. Vernesoner Giske kyrkje Kyrkja er 970 år og verneverdig. Restar av middelaldermur ved kyrkja Mjeltehaugen Gravhaug frå bronsealderen. Veg, adkomst/ parkering Fugle- og dyrevernsonene Kgl.res 27/ nr 0390 Giske fuglefredningsområde med dyrelivsfredning 42. Naust og hamn for fritidsbåtar 60+5 I begge hamnane på Giske er det sett av plass til naust og flytebrygge for fritidsbåtar. Det er liten kapasitet for 43. Sport og fritid Leikeareal- friområde Strendene på Giske Idrettsbana på Staurneset Busetnaden langs fylkesvegane utviding. Strandsonene på Giske er godt eigna til fritidsaktivitetar som bading, vindsurfing, fugleobservasjoner osb. 44. Kommunaltekniske tiltak Utbygging av felles kloakkleidning 45. Riks- og fylkesveg FV T- Utbetring av fylkesvegane med møteplassar 46. Gang/ sykkelveg Frå skulen til idrettsbana Sikker kryssing av RV 658 ved opninga for Godøytunnellen. 47. Skule/ Barnehage 48. Omsorgsbustader 49. Forsamlingshus 50. Kyrkje og bedehus Giske barne- og ungdomskule 86 Plass til auke i barnetalet. Giske barnehage år, 4 småbarnplassar 7 Tidlegare institusjon 5 Private bygg/ stiftingar, Giske omsorgsbustader Nestun Klubbhuset på Staurneset Hamnestova Giske kyrkje Middelalderkyrkje bygd i marmor frå om lag 970 Giske bedehus 51. Gravplassar Giske kyrkjegard God plass for utviding 15

16 SAMANDRAG FOR GODØYA tiltak tid *) stad mengde merknad 52. Bustadareal Alnes 15 Valkvæ Gjeilevika 102 Dyb SUM Næringsareal Valkvæ Kommunedelsenter Jfr. Reguleringsplan. 55. Hamnar Gjeilevika Kystverket/ Privat / kommunen Fiskeri og industrihamn, fritidshamn Planlagt utviding av næringsområdet. 70 m off. kai og 100 m privat kai. Djupne 4,5 5,5 m Valkvæ Kystverket/ Privat Fiskeri og industrihamn, fritidshamn Planlagt utviding av næringsområdet. 45 m kai. Djupne 6 6,5 m Alnes Kystverket/ Privat fritidshamn Planlagt utviding av nærings-området. Behov for utviklingsplan av hamna. 170 m kai. Djupne 3 6 m 56. LNF Jordbruk Alt areal i planområdet som ikkje er teke til utbyggingsføremål Natur Strandsona - vern av beitelandskapet 57. Vernesoner 58. Naust og hamn for fritidsbåtar 59. Sport og fritid Leikeareal- friområde 60. Kommunaltekniske tiltak Friuluftsområde Eilifsrøysa Andre fornminner Strandsona Reguleringsplan, adkomst/ parkering Alnes Fyret og busetnaden som bygningsgruppe i landskapet Alnes 15 Verneverdig naustgruppe på Alnes Valkve 4 Gjeilevika 60 Samleledning for kloakk Parkeringsplass og gangveg til fjell og strandarealet ved Gjuv Fotballbane Fortetting langs FV T-125 Jfr Kommunedelplan for Kloakk Gang/ sykkelveg m Fylkesveg m Tunnelprosjekt gjennom Godøyfjellet frå Alnes ( ccc m ) Riksveg RV 658 Valkvæ - Ytterland m Tunnelprosjekt Flø/Hareid Godøy/Giske 61. Gang / sykkelveg Ny gangveg langs fylkesvegen, Valkve - Gjuv 62. Skule Godøy skule parallell (1-7 klasse) - svak nedgang i elevgrunnlaget Alnes skule 65 Tryggheim barnehage 18 (4 plassar for barn under 3 år gjev plassar) 63. Omsorgsbustader Godøy / Alnes eldresenter 16 16

17 tiltak tid *) stad mengde merknad 64. Forsamlingshus Klubbhuset Godøy fotballbane Alnes fyr Klubbhuset Godøy småbåtforening 65. Kyrkje og bedehus Godøy museum Godøy bedehus Alnes bedehus 66. Gravplassar Godøy kyrkjegard Tilfredstillande kapasitet i plantida. Ingen plass for utviding ut over kapasiteten i dag 17

18 DELPLANOMRÅDER ROALD, MOLNES, RØRVIK, GJØSUNDMYRANE OG FLYPLASSOMRÅDET Kartvedlegg 1: GJØSUND NÆRINGSOMRÅDE Kartvedlegg Gjøsund næringsområde 1:5 000 VALDERØY OG GISKE Kartvedlegg 1: GODØYA OG GISKE Kartvedlegg 1:

19 Roald, Molnes og Rørvik Grense for delplanområdet. Delplanområdet gjeld Roald, Molnes og Rørvik som utgjer nordre del av Vigra med strandsonene, - sør til flyplassområdet, langs nordre grense av flyplassen til grense mellom Gnr. 3 Rørvik, og Gnr. 4 Blindheim. Fuglefredningsområdet Rørvik og fugleverneområdet Roaldsand er med i delplanområdet. Dokument: Plan Vedtak Stad 67. Kommuneplan for Giske kommune K.sak. 30/ Revidert plan vil utvide utbyggingsområda med nye bustadfelt på Storebakken, Fjellfoten, Sandvika og Klimpen- Skateneset 68. Reguleringsplanar Roald Roaldhagen Gangveg frå Roald til flyplassen Gangveg frå skulen til flyplassen Reg.endring for barnehagen Molnesrema Gang sykkelveg frå FV T-137 til Molnes byggefelt Molnes byggefelt II Del av Gbnr 1/ Framlegg til reguleringsplan Budafjellet 70. Avgrensing av arealbruken Støysonegrensene for Ålesund lufthamn- Vigra 71. Framlegg til vedtak Byggegrense mot Molnesfjellet 72. Vernevedtak for naturområder fugl og dyreliv. Kgl.res 27/ nr 0392Roaldsand fuglevernområde nr 0394Rørvikvågen fuglefredningsområde Til behandling Verneområdet nord for Molnesfjellet Bustadbygging Kommuneplanen vil i vedtak om utviklinga i folketalet legge til rette for vekst. Kommunedelplanen for Roald og Molnes gir plass til om lag 14 bustader p.a i plantida fram til 2015 tomter Byggeklare Merknader tomter 73. Budafjellet Framlegg til reguleringsplan hausten Klimpen Må bli endra frå LNF område Skateneset 75. Fjellfoten Må bli endra frå LNF område 76. Storebakken Må bli endra frå LNF område 77. Sandvika Må bli endra frå LNF område 78. Fortetting 40 Plantida Eksisterande regulert areal og disponert areal i kommuneplanen til bustadføremål som ikkje er regulert SUM Det er behov for minst 12 tomter p.a. i plantida. ( ) 19

20 Skular og instituasjonar Instituasjon kapasitet Merknader 79. Skule /Barnehage Vigra barneskule, 147 Skulen har spesialrom og klasserom for ein parallell 1-7. Vigra barnehage år 80. Omsorgsbustader Molnes 5 4 bustader + 1 avlastn. bustad 81. Forsamlingshus Ungdomshuset Mjølner Sambrukshuset på Roald Klubbhuset Roald stadion (Rota) Roald MC 82. Kyrkje og bedehus Søndagsskulen Kommunaltekniske tiltak Avløp Kommunedelplan avløp vedteken: Kommunen har eit utbygd kloakknett med utslepp til Vigrafjorden. (VI 1) I samband med utviding av kloakkleidningane vil private/ felles utslepp bli sanert. Avløpsnettet vert utvida i takt med bustadbygginga. Gang/ sykkelveg Langs FV T- 136, 137 og kommunal veg til Molnes byggefelt er det bygd/gang sykkelveg fram til skulen. Det er meldt inn behov for gang/sykkelveg mot Blindheim og Synnes (FV T- 136), og langs RV 658 mot Gjøsund. Kommunale veganlegg Idrettsanlegget har mangelfull veg som i dag går gjennom eit bustadfelt.( T- feltet) Det kan kome ny veg til idrettsanlegget når bustadfeltet vest for idrettsbana vert utbygd. På gjeldande kommuneplan er det planlagt ein veg nede i hamneområdet som går gjennom eksisterande bygningsmasse. Det er framlegg om å ta denne vegen ut av planen. Avslutning av FV 138 på Molnes med snusløyfe, parkeringsplass og veg vidare til friområdet i stranda nord om Molnesfjellet, og til fjellet. Hamneområdet Roald hamn er ein utbygd fiskerihamn jfr. Informasjon i fiskerihamneplanen for Giske kommune ( kommunedelplan sak 90/ ) Hamna vert nytta som liggehamn for fleire store og mellomstore fiskefartøy- og ca 60 fritidsbåtar. Kaidekninga er 60 m offentleg kai og 80 m privat kai. Dei tilgrensande areala på land er nytta til fiskemottak. Planen føresett at desse areala også i framtida vert nytta til næringsverksemd knyta til hamna, og fiskeriføremål. Det er ikkje sett av nye områder for utvida næringsareal på Roald. På Vigra vil Roald hamn og Gjøsund hamn vere framtidige fiskerihamnar i kommunen. Dei andre 20

21 mindre fiskerihamnane vil tene lokale behov og vere mindre aktuelle for utbygging. Der tilhøva ligg til rette kan det bli regulert utviding for betre veg, parkering, vinteropplag, naustplass, flytebrygger etc. Roald hamn er ein utbygd fiskerihamn jfr. Informasjon i fiskerihamneplanen for Giske kommune ( kommunedelplan sak 90/ ) Delar av hamna har ikkje tilstrekkeleg djupne for større fartøy ( djupne 5 6 m ). Det kan bli behov mudring i hamnebassenget eller bygging av kai med større djupne. Rørvikvågen, er registrert som fiskerihamn hos kystverket, men har ikkje potensiale for større utbygging. I tillegg til hamn med molo er det satt opp naust i fjøra og rydda stø for opptrekk av mindre båtar. ( Molnes, Rørvikvågen, Roaldsleira osb ) Rutinene for vedlikehald av molo og kaianlegg må bli drøfta. Dei minste fiskerihamnene er lite eigna til næringshamner og bør i framtida disponerast til fritidsføremål. Det bør sikrast veg og parkering til hamnene og naustområda ved reguleringsplan. Spørsmål knyta til bygging av rorbuer må bli vurdert i reguleringsplan. Sentrumsareal/ næringsareal Roald sentrum er elles ein naturleg del av hamneområdet. I dette området er det plass til ein naturleg sentrumsutvikling i eksisterande bygningsmasse. I Kommuneplanen vert det sett av areal til næringsutvikling ved flyplassen (Vigra næringspark) og ved Gjøsundet (Gjøsund næringsområde). Jordbruksområder Jordbruksareala på Roald, Molnes og Rørvik er rekna som gode. I dag er delar av desse areala innebygd av veg og bustadtomter og det er nødvendig med ei klar grense mellom areal til utbyggingsføremål og areal til jordbruk. Planen tillet ikkje meir sprett busetnad i LNF områda. Årsaka til dette er jordvern, restriksjonar på private kloakkutslepp og støysonene til flyplassen. Det kan vere konfliktfylt med jordbruksdrift tett inn mot bustader. Det er ulempene med lukt og bruk av farlege verktøy og maskinar for barna som gjer det ønskjeleg å unngå samanblanding av arealbruken. Natur og friluftsområder Natur og friluftsområder er Molnesfjellet, strandområdene nord for Molnesfjellet og verneområdene i sjø og strand der det ikkje er restriksjonar mot ferdsel. Strandområdene nord for Molnesfjellet. Det er arbeid i gong med vernesone. Deler av desse areala er beitemark og dette legg restriksjonar på allmenn ferdsel. I reguleringplanen for Budafjellet er det lagt til rette for parkering og adkomst til strandområdene i nord, og til Molnesfjellet. Det er og behov for adkomst til desse områda frå Molnes og dette bør bli løyst i reguleringsplan.. Kommunedelplanen har lagt ei byggegrense langs kote 40 mot Molnesfjellet. Det er ikkje sett av plass til fritidsbygg i utmarksareala eller i strandområdene. Aktuelle strandområder bør vere øyremerka til tradisjonelle naust. Det vert truleg større etterspurnad på naust enn det ein etterkvart kan finne plass til. Nye naustrekkjer må bli vurdert i reguleringsplan. Nordre del av Roald hamn kan ta imot eit avgrensa tal fritidsbåtar. Byggegrenser og områder med byggeforbod I planen er det teikna inn ei byggegrense mot LNF områda på Molnesfjellet. Grensa er lagt på kote 40 som kan reknast som ei øvre grense for tilfredstillande vasstrykk i kommunal vassleidning der det ikkje vert bygd trykkpumpe eller trykktank med tilfredstillande overtrykk. Byggegrensa startar på Langeneset og går i sør og etterkvart i vestlege retning til plangrensa for reguleringsplanen for Budafjellet og følger plangrensa mot vest gjennom skaret mot Molnesfjellet og vidare mot vest nord vest på kote 40 til denne grensa møter den framtidige vernegrensa for strandområdene nord om Molnesfjellet Grensa følger jordbruksvegen ned mot bustetninga på Molnes og rundt naustområdet til sjøen. Lengst i sør grensar planområdet mot flyplassen. Dette 21 området har flystøyrestriksjonar. Planen føresett at det

22 ikkje vert bygd nye bustader i den ytre flystøysonen (sone 1). Vigra skule og alt areal i kommunedelplanen som er sett av til bustadbygging ligg utanfor flystøyområdet. Ved endring av planen vil dei områda som til no har hatt status som LNF B reknast som ferdig utbygd.. Det nye planframlegget vil ikkje legge fram nye områder for sprett busetnad. Det er difor ikkje øyremerka områder for sprett busetnad i LNF området og eksisterande busetnad er heller ikkje markert særskilt I LNF området skal det ikkje vere høve til andre nybygg enn dei som høyrer til stadbunden næring. 22

23 GJØSUNDMYRANE OG FLYPLASSOMRÅDET Grense for delplanområdet. Delplanområdet for Gjøsundmyrane og flyplassområdet søndre del av Vigra med strandsonene, - sør til kommundelplanen for Gjøsund, langs nordre og vestre grense av flyplassen til grense mellom Gnr. 4 Blindheim, og Gnr. 3 Rørvik. Fuglefredningsområdet Blindheimsvik og søndre del av fugleverneområdene Roaldsand ( Rognodden) er med i delplanområdet Dokument: Plan Vedtak Stad 83. Kommuneplan for Giske kommune K.sak 30/ Reguleringsplan for Ålesund lufthamn - Vigra 85. Sydaust for Ålesund lufthamn Gangveg frå Roald til flyplassen Gangveg frå skulen til flyplassen Ålesund lufthamn - Vigra 88. Framlegg til reguleringsplan Vigra Næringspark Ålesund Lufthamn sydaust Golfbane på del av Gjøsundmyra 89. Avgrensing av arealbruken Støysonegrensene for Ålesund lufthamn- Vigra 90. Kgl.res 27/ Vernevedtak for naturområder og fugl. nr 0392 nr 0394 nr 0393 Roaldsand fuglevernområde Blindheimsvik fuglefredningsområde Rørvikvatnet natur-reservat Hyttebygging Strandområdet på Røysa kan nyttast til hyttebygging/ rorbuar når det er laga reguleringsplan for området. Kommunen fastsett grensene for reguleringsplanen. Kommunaltekniske tiltak Avløp Kommunedelplan avløp vedteken: Kommunen har eit utbygd kloakknett med utslepp til sjø i Vigrafjorden. (VI 6) Gang/ sykkelveg Langs FV T- 136, 137 og kommunal veg mot Molnes er det bygd/gang sykkelveg fram til skulen. Det er meldt inn behov for gang/sykkelveg langs RV 658 mot Gjøsund. Kommunale veganlegg I samband med utvikling av areala sør for flyplassen til næringspark og golfbane vil det vere ønskjeleg å bygge ein veg som kan knyte saman eksisterande, planlagde og framtidige næringsareal med FV T- 135 og RV

24 Næringsareal Flyplassområdet. Området gjeld sjølve flyplassen med nødvendige areal til terminalbygg og sørvisareal/ trafikkareal. Dette området er diponert av Luftfartsverket som har utarbeid eigne planar for arealbruk,.tryggingssonar, osb. Det er også utarbeid støysonekart. Næringsområdet Området sør for flyplassområdet med sørvisbygg og rullebane etc er disponert til næringsområde. Næringsområdet strekker seg langs heile flyplassen og det er planlagt ein samleveg mellom RV 658 og FV 135. Kommuneplanen har sett av areal til næringsutvikling ved flyplassen ( Vigra næringspark) Vest for Vigra næringspark langs sørsida av flyplassen er det store areal som vert planlagt nytta til næringsareal Av omsyn til naturvernområdet vert det sett særskilde krav til næringsverksemdene på næringsområdene ved flyplassen. Jordbruksområder (L) Det er berre små areal som er nytta til jordbruksføremål i delplanområdet. Natur og friluftsområder (NF) Det er arbeid i gang for flytting av golfbanen ved Gjøsundet til myra sørvest og nord for Rørvikvatnet naturreservat. Dette tiltaket vil truleg ikkje være til ulempe for naturreservatet og det vil parallelt med planleggingsarbeidet avklarast kva slag regler som skal innførast for istandsetting og bruk av området til Golfbane. Ved bygging av nytt golfanlegg på Gjøsundmyrane vert store områder opna for friluftsaktivitetar. Golfanlegget skal i planen fungere i godt naboskap med naturreservatet og fuglefredningsområda. Verneområda er svært ømfintlege for ureining og dette vil mellom anna sette store krav til opparbeiding og drift av golfanlegget. Verneområdene Våtmarksområdet rund Rørvikvatnet har status som naturreservat. Dette området kan i nokon grad bli påvirka av større tiltak som vert satt i verk i randsonene til verneområdet og det må difor leggast restriksjonar på korleis områdene vert nytta. Det er særleg viktig at naturtilhøva i naturreservatet ikkje vert endra ved bruk av naboareala ( td. drenering og aktivitetar), eller forureina ved drensvatn eller kloakk. 24

25 SYNNES OG BLINDHEIM Grense for delplanområdet. Delplanområdet for Synnes og Blindheim dekker vestre del av Vigra med strandsonene, - sør til flyplassområdet, langs nordre grense av flyplassen til grense mellom Gnr. 3 Rørvik, og Gnr. 4 Blindheim. Naturreservatet i Synnesvågen er del av planen. Dokument: Plan Vedtak Stad 91. Kommuneplan for Giske kommune K.sak 30/ Vernevedtak for naturområder og Kgl.res 27/ nr Synnesvågen naturreservat fugl Verneverdig område Blimsanden (Badestrand) 94. Reguleringsplanar Synnes byggefelt, Syd Yste Synnes Synnes byggefelt 95. Framlegg til reguleringsplan Synnes byggefelt utviding mot vest 96. Avgrensing av arealbruken Framlegg til vedtak Støysonegrensene for Ålesund lufthamn- Vigra Byggegrense mot Synnesfjellet og Blindheimsfjellet 97. Automatisk verna kulturminne og byggverk som kommunen vil verne Blimshaugen Solbakken skule Radiostasjonen Synesvågen m. seglmerke, naust, steinvarde Blindheimsnausta Vigra kyrkje ( Tavle Jakob) Kyrkje vegen Bustadbygging Kommuneplanen vil i vedtak om utviklinga i folketalet legge til rette for vekst. Kommunedelplanen for Synnes og Blindheim gir plass til omlag 4 bustader p.a i plantida fram til 2015 tomter Byggeklare Merknader tomter 98. Synnes utviding Framlegg til reguleringsplan hausten 2002 mot vest 99. Innfylling/ fortetting 10 Plantida Eksisterande regulert areal og disponert areal i kommuneplanen til bustadføremål som ikkje er regulert SUM 43 - Det er behov for minst 3 tomter p.a. i plantida. ( ) 25

26 Skular og instituasjonar Institusjon kapasitet Merknader 100. Omsorgsbustader 101. Kyrkje og bedehus 10 bustader Vigra aldersheim (Tidligare institusjon ) 7 avlastn. bustad Omsorgsbustader- Reset (Private bygg/stiftingar Bergtun omsorgsbustader ) Vigra kyrkje Vigra bedehus 102. Gravplassar Tilfredstillande Vigra Kyrkjegard Kommunaltekniske tiltak Vassforsyning Blindheim drikkevassreservoir nyttast som trykktank i den kommunale vassforsyninga. Det gamle reservoiret er kondemnert pga forureining frå fugl og erstatta av ein stor tank. Avløp Heile planområdet er del av avløpsområde Blindheim ( jfr. Kommunedelplan avløp vedteken: ) Kommunen har eit utbygd kloakknett med utslepp til sjø i Synesvågen. (VI 3), Synesfjorden (VI 7 og VI 4 ) og Blindheimsvika (VI 5) I samband med utviding av kloakkleidningsnettet vil private/ felles utslepp bli sanert. Avløpsnettet vert utvida i takt med bustadbygginga. Gang/ sykkelveg Gang/sykkelveg frå Synnes mot Blindheim og mot Gjøsund (FV T- 136 og 135). Hamnar og naustområder Fiskerihamneplanen for Giske kommune har registrert noko færre fiskerihamnar/ anlegg enn det som er registrert hos Kystverket. Kystverket har i tillegg til Blindheimsvik registrert 3 små fiskerihamner / anlegg i delplanområdet. Hamnene/ anlegga er lite eigna til næringshamnar og bør i framtida disponerast til fritidsføremål. Det bør sikrast adkomst og parkering til hamnene ved reguleringsplan. Strandområdene ved hamnane bør så langt dette er praktisk nyttast til nausttomter. Når fritidshamnane vert regulert må det bli drøfta om det skal settast av areal til rorbuar. Blindheim, Røsvik Synesvågen Blindheimsvik (Vikebukt I og II) er ein mindre fiskerihamn jfr. Informasjon i fiskerihamneplanen for Giske kommune ( kommunedelplan sak 90/ ). Hamna vert nytta som liggehamn for nokre mindre fiskefartøy- og ca 50 fritidsbåtar. Kaidekninga er 20 m offentleg. Det er ingen næringsverksemd knyta til hamna og det ligg ikkje føre planar om dette. Delar av hamna har ikkje tilstrekkeleg djupne for større fartøy ( hamnedjupne 3 3,5 m ). Blindheim, Røsvik og Synesvågen, er registrert som fiskerihamn hos kystverket, men har ikkje potensiale for større utbygging. I tillegg til hamn med molo er det satt opp naust i fjøra og rydda stø for båtopptrekk til mindre båtar. Rutinene for vedlikehald av molo og kaianlegg må bli fiskeri/ næringshamnar og bør i framtida disponerast til hamnene og naustområda ved reguleringsplan. drøfta. Dei minste fiskerihamnene er lite eigna til fritidsføremål. Det bør sikrast veg og parkering til 26

27 Verna områder Nr 0395 Synesvågen naturreservat Nr 0391 Blindheimsvik fuglefredningsområde Jordbruksområder Jordbruksareala frå Synnes og Blindheim er rekna som svært gode. I dag er delar av desse areala innebygd av veg og bustadtomter og det er nødvendig med ei klar grense mellom areal som kan nyttast til utbyggingsføremål og areal som skal nyttast til jordbruk. Planen tillet ikkje meir sprett busetnad i LNF områda. Årsaka til dette er jordvern, restriksjonar på private kloakkutslepp og støysonene for flyplassen. Det kan vere konfliktfylt med jordbruksdrift tett inn mot bustader. Det er ulempene med lukt og bruk av farlege verktøy og maskinar for barna som gjer det ønskjeleg å unngå samanblanding av arealbruken. Natur og friluftsområder Synesfjellet og Blindheimsfjellet, strandsona og verneområdene i sjø og strandområdet vert nytta til natur og friluftsområder.. Kommunedelplanen har fastsett ei byggegrense som er lagt på kote 50 mot Synesfjellet og Blindheimsfjellet. Det er ikkje sett av plass til fritidsbygg i utmarksareala eller i strandområda. I strandområdet der det i dag står naust er det i planen sett av plass til utviding, men det er ikkje lov å nytte naust til rorbu. Dei gamle fiskerihamnene vert nytta til fritidsføremål. Det området som er sett av til hyttebygging med 10 hytter i planperioden vert oppretthalde. Det er ønskje om utviding av talet på hytter. Hytteområdet kan i planperioden utvidast med 10 nye hytter men før bygging kan starte skal plassering og bygningstype vere byggemeld og godkjent. Det skal leggast fram plan for alle installasjonar som er ei følgje av hyttebygginga. Byggjegrenser og områder med byggjeforbod I planen er det teikna inn ei byggegrense rundt Synesfjellet og Blindheimsfjellet. Grensa er lagt på kote 50 som kan reknast som ei øvre grense for tilfredstillande vasstrykk i kommunal vassleidning. Byggegrensa vil og sikre at landskapsforma til fjellet vert verna. Den sørligste delen av planområdet har flystøyrestriksjonar. Planen føresett at det ikkje vert bygd nye bustader i sone 1 ( Den ytre flystøysonen ). Delar av byggefeltet på Synes ligg innanfor sonegrense 1. Det er ønskjeleg at bustader som ligg innanfor denne grensa vert skjerma mot flystøy. Dei som bur i området bør på privat grunnlag bygge skjermvegg og halvtak som reduserer flystøyen på uteplassen. Det nye plankartet har ikkje øyremerka områder for sprett busetnad i LNF området og eksisterande sprett busetnad er heller ikkje markert særskilt. I LNF området skal det ikkje vere høve til andre nybygg enn dei som er knyta til stadbunden næring. 27

28 Gjøsund næringsområde Gjøsund næringsområde vert lagt fram som eigen kommunedelplan Grense for planområdet. Planområdet for Gjøsund næringsområde dekker begge sider av Gjøsundet, - omlag 250 da nord om sundet og omlag 130 da på sørsida. Grensa for planområdet er fastlagt av koordinatfesta grenser. Dokument: Plan Vedtak Stad 103. Kommuneplan for Giske kommune Sak 30/ Reguleringsplanar: Oksnes Gjøsundneset 2/2000-Valderøy område Sætredalen - Gjøsundsæter 105. Utbyggingsskisse Gjøsund nærings- og hamneområde ( Barlindhaug AS ) 106. Utviklingsskisse Gateway to Sunnmøre a design strategy for the future utviklingsplan 28 Giske kommune og flyplassen på Vigra ( Gillespies og Torstein Leirvik arkitektkontor AS ) Det planlagde hamneområdet ved Gjøsund ligg like ved skipsleia og er sentralt plassert i kommunen - med god adkomst til riksveg, og kort veg til flyplassen. Det er god plass til framtidig utviding. Fleire private verksemder er i dag etablert i området. Det er tidlegare vurdert tilhøve for ein terminalhamn som kan tene ein større del av Sunnmøre ( jfr. Vedlegg: Ny Containerhamn i Giske ). Industri og hamneområdet ligg på begge sider ( aust og vest) av Gjøsundet og er i utviklingsskissa delt i 14 teigar ( frå I XIV ). Private verksemder er knyta til 11 av teigane. Tre teigar bør kunne nyttast til offentleg bruk. Området i aust har eit større hamneareal klar til utbygging til offentleg bruk( VI = ca 400 da), og ( V = 62 da). Området i vest har eit utfyllingsområde til offentleg bruk ( XII = da). Gjøsundområdet er særleg godt eigna til hamne og næringsutvikling. Området er så romsleg at det vert rekna med ei etappevis utbygginga over eit langt tidsrom. Grovt vurdert kan det bli behov for å fylle m3 masse for etablering av hamneområdet dersom heile arealet skal takast i bruk. Ein stor del av desse massane vil kome frå mudringsarbeidene langs kaifrontane i Gjøsundet, men det vert likevel behov for stor tilføring av masse. Industri og hamnearealet på nord -austsida av Gjøsundet vert knyta til kommunaltekniske installasjonar i ein delvis utbygd samleveg frå riksvegen. Utbygging av industriarealet sørvest for Gjøsundet må føre til utbygging av nytt vegnett og kommunaltekniske installasjonar. Det er behov for å bygge ein gang sykkelveg langs riksvegen over Gjøsundet. Gangvegen skal på sikt førast vidare fram til flyplassen, og til Roald. Det må bli tatt kontakt med Kystdirektoratet for avklaring av utredningsplikt og eventuelt utredningstidspunkt for konsekvensutredning av tiltaket. Når det ligg føre vedtak om kommunedelplan for Gjøsund bør næringsutvalet ta tak i arbeidet med etablering av offentleg djupvasskai som kan gje grunnlag for oppstarting av terminalverksemnd for gods. Fiskerihamn Gjøsund er ein av tre sentrale fiskerihamnar for Giske kommune jfr. Informasjon i fiskerihamneplanen for Giske kommune ( kommunedelplan sak 90/ ). Hamna vert nytta som liggehamn for 2 fartøy over 35m, 2 fartøy mellom 21 og 35m, 8 fartøy