Filologen 02/12. Allmennkulturelt tidsskrift for Humanistisk Fakultet ved Universitetet i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Filologen 02/12. Allmennkulturelt tidsskrift for Humanistisk Fakultet ved Universitetet i Oslo"

Transkript

1 Filologen 02/12 Allmennkulturelt tidsskrift for Humanistisk Fakultet ved Universitetet i Oslo

2 Filologen 02 /12 3 Leder Silje Osnes Ulstein 57 Det Vilde Beist Kenneth Lien 7 Ikke skriv om det her Ylva Wærenskjold 60 To dikt Christian Vadseth 10 Variasjoner Anne Dorte Lunås 63 Dikt Mille Linde 17 Tekstkropper Maia Kjeldset Siverts 64 Åse Eline Aurlien 21 Utdrag Mariann Aaland 68 Noko mjukt Ei forteljing Oddmund Kaarevik 24 Beta Anders Vik 74 Kortprosa Eirin Gundersen Ikke alles tid Kathleen Rani Hagen Tre dikt Judith Dybendal 79 Jeg har sluttet å frisere kjønnshårene Rita K. Klausen 36 Dikt og kortprosa Linda Utstøl 41 Skårgangar manusutdrag Sivert Nikolai Nesbø Illustrasjoner 49 Mørkeblått Ingrid Marie Bragdø Nummeret er illustrert av Lene Byberg 51 Tre kortprosatekster Unnveig Aaserud Stokke 54 To kortprosatekster Unni Fossbakken Innhold

3 3 Filologen 02/12 Leder Vi ønsket å samle litterære tekster av studenter. Det er utgangspunktet for dette nummeret av Filologen. Vi pleier å få inn svært mange skjønnlitterære bidrag, og vi tenkte det ville være morsomt å samle disse i et eget nummer, hvor de fikk stå for seg selv og være synlige. Bak lå selvfølgelig også tanken om at mange studenter skriver, gjerne flere enn vi tror. Det viste seg å være riktig. Vi fikk inn svært mange tekster denne gangen, og mange holdt høy kvalitet. Det var også en tverrfaglig interesse for det skjønnlitterære nummeret. I dette nummeret kan du lese tekster av studenter ved filosofi, estetiske studier, litteraturvitenskap, tverrfaglige kjønnsstudier, psykologi, oversettelse, fra skriveskoler og til og med noen fra det store arbeidsliv. Resultatet av en intens redaksjonsprosess ser du altså her: Filologens skjønnlitterære nummer! Jeg kommer ikke til å kommentere bidragene noe videre i denne lederen. Jeg vil gjerne la tekstene være i fred, jeg vil at de skal få stå som de er og at leseren selv skal dras til de tekstene som vekker hans eller hennes nysgjerrighet. Forhåpentlig også lese hele nummeret. Silje Osnes Ulstein Leder

4 4 filo lo g m1 [se *-log] person som studerer filologi; språkforsker; språkviter; person som studerer ved eller har eksamen fra historiskfilosofisk fakultet ved et universitet realister og filologer

5

6

7 7 Filologen 02/12 Ylva Wærenskjold Ikke skriv om det her Ikke skriv om det her, står moren min og sier når jeg skal til å gå, og hun er helt oppriktig, og helt oppriktig bekymret, og selv om det kunne lyde som en formaning fremstår det som en bønn om vern, og jeg gjør en håndbevegelse som for å avkrefte selv om det gjør mye vondere enn som så. En barndomsvenn jeg i høst spiste sushi og drakk et par øl med har ringt meg hele dagen, og ringer igjen idet jeg lukker døra bak meg og går ned grusgangen fra huset til moren min, skoene mine er glatte og jeg rutsjer. Han har det ikke bra, tror jeg, og jeg skjønner nesten ingenting av det han sier, altså hva han mener, så jeg nikker, svarer, du trenger ikke samle på alle gærninger, sier mamma, har mamma alltid sagt, og det hun mener er at jeg ikke trenger å gjøre som henne, men det gjør jeg jo, han forteller til slutt at han er innlagt, og spør om jeg kunne tenke meg å besøke, han har et prosjekt han vil jeg skal være med på. Oppe ved Smestaddammen merker jeg igjen hvor lite jeg har sovet i natt, og hvor sliten jeg er av å gråte, det er søndag og i går danset jeg på hæler det ikke er godt å gå på i dag, jeg bytta til et par joggesko fra boden til moren min, nå bærer jeg på en pose med en halv vinflaske, et par høyhælte sko og nøklene hjem Ylva Wærenskjold Ikke skriv om det her

8 8 og lurer på om det i det hele tatt er forsvarlig av meg å besøke ham på akuttpsykiatriske just nå. Hva skal jeg der å gjøre? Være en god venn? Jeg setter meg ned på benken ved torget og venter på at tiden skal gå mot det avtalte besøkstidspunktet. For min egen trøsts skyld, det er derfor jeg drar, jeg prøver å spise et eple fra Narvesen, blir bare dårligere av det. Hei, her sitter du, sier jeg og gir ham en klem. Han er rolig, medisinert rolig, treig i bevegelsene, blass i blikket, vi kunne vært to fyllesyke sammen en søndags ettermiddag, tenker jeg, og bestemmer meg for å fortsette å tenke det. Jostein som jobber der spør om vi vil ha kaffe og vi sier ja takk, det hadde vært supert, vi er i et underlig kollektiv, her er stille, låste dører med glassruter i, store rom, en frisert hage utenfor, ledningen til tv-en er kort nok til at den ikke utgjør en fare. De tok skjerfet ditt, sier han, det røde du vet, og så kommer Jostein med kaffe i pappkopp, sier caution, hot og forsvinner inn på et annet rom igjen. Jeg velger en av cd-ene på bordet, ruller en røyk til meg og en røyk til ham, vi snakker om ja, hva snakker vi om? Vi henger, han forteller, vi hører på musikk og jeg slurper av kaffen til den begynner å bli kald. Hvor lenge blir du?, spør han og jeg svarer et par timer og merker en ny bølge av fyllesyke, det vil virkelig ikke være særlig heldig om jeg kaster opp her inne. Telefonen min ringer igjen, jeg kan høre den dure innefra der jeg måtte sette fra meg vesken ved ankomst, jeg vet ikke om det er moren min, men i et kort øyeblikk ønsker jeg det så vilt at jeg rykker i det ene beinet, liksom klar for å svare og si at hei, jeg er her, jeg er her jeg er her jeg er her.

9

10 Anne Dorte Lunås Variasjoner De så istida forsvinne, flyttet steiner som bare hadde rullet én gang. Hellegangen dekkes av gress. De ledet vannet i renner. Ei piping langs veiene. Geitene ble begravd bak fjøset. Usynligheten vokser ut igjen

11 Vi går mot den røde kjempen, mot flytende jern, det ryker av pipene. Du er rosa der lua slutter. Jeg har vist deg passe mengder ondskap: ormer, barn som ikke fikk: Rovdyr.

12 Du er det som leter med munnen over kald hud det vageste av fysikk Jeg ser bare grunnstoffer i variasjoner mitt kjæreste ansikt

13 Det er du som går snarveien mellom blokkene, under de store trærne på Briskeby. Du har egne nøkler til den gamle leiligheten, setter vesken fra deg ved skostativet. Halspastiller, mobil, en liten bok til å skrive i. Du spiser mat som ikke har vokst ut av frøene sine enda, leser nyheter som ikke har inntruffet, reiser deg og åpner verandadøren. Om kvelden ringer du til meg, du bare puster inn i røret; i bakgrunnen går en bilalarm.

14 Blodet ditt farter i ganske jevnt tempo, lager den hvislende lyden ørene dine ikke lenger hører. Stemmen gjaller gjennom ribbeina når du kremter. Du er stemt. Stemmen din har vokst som en plomme (modent kjøtt under lilla skall), bare at steinen er utenpå. Det er vi som lager deg, lyset og jeg: Hodesilhuetten, hestehalen. Det svarte smilet, sett fra siden.

15 15 Filologen 02/12

16

17 Maia Kjeldset Siverts Tekstkropper Skinnende Jeg støvtørker skinnene før togene slik at veien til forsvinningspunktet er blank Hun har en kjæreste hun vil bli slått tilbake til barndommen glemmer å tenke på henne før togene er det tiden eller blodutredelsene Jeg snur meg

18 Åpning maurene og sevjen siver ut om våren Mor peker ifra seg treffer meg midt i smilet hun tror jeg er født jeg stråler, men armen er for kort for liten munn, ingen melk får plass Jeg sitter ved roten, revner

19 Vakuum mørket omkring gir henne vinger, svømmehud, en tapt kropp hendene bløtlegges ansiktet drypper hun snakker i øret mitt med en trompet hun har kjøpt en arm hun spenner når jeg kaster fiskesprett ender steinene i øynene: ferskvann

20 20 Kneledd det peker tilbake kroppen er en situasjon utstrakt, utbrent treet i vinden stivner og klør solsnu; bevegelsen tømmes i navlen min, fortiden

21 21 Filologen 02/12 Mariann Aaland [ ] Jeg blir så jævlig lei, sier hun. Må du på sykehuset igjen, sier jeg. Det går over av seg selv, sier hun. Hun ligger på sofaen og ser på TV. Hun sier hun har ligget sånn hele dagen. Du kunne jo ha ringt, sier jeg. Det går helt greit, sier hun. Men det hadde vært godt med en brødskive. Hun blafrer med vippene. Jeg åpner kjøleskapet og spør hva hun vil ha på. Det samme som deg, sier hun. Jeg tar ut ost og tomat og smører fire skiver. Vær så god, to skiver til barnemorderen, sier jeg og gir henne den ene tallerkenen. Hun ser på meg med store øyne. Hun tar imot og rister på hodet. Du er ikke helt normal, sier hun. Jeg ler. Kysser henne i panna. Du kan ikke si sånt, sier hun. Kan jeg ikke, sier jeg. Hun smiler. Det der var skikkelig drøyt, sier hun. Vil du ha melk, sier jeg. Eller juice. Hun sier hun ikke vil snakke om det. Hun har ligget på soverommet med døra lukket i snart to timer. Jeg har gått inn til henne et par ganger, men da sier hun at jeg skal gå ut. Lukk døra etter deg, sier hun, jeg må bare sove litt til. Jeg vet at hun ikke sover. Det er lytt i denne leiligheten. Jeg ser på TV, men klarer ikke konsentrere meg om det som skjer der. Vi pleier Mariann Aaland

22 22 aldri å ha dører lukket. Det føles som vi har kranglet. Jeg vil trøste henne, men jeg kan ikke gjøre alt bra. Jeg kan jo ikke det. Jeg går inn til henne. Gardinene er trukket for, men de slipper inn masse lys. Det ser ut som det er morgen. Sover du, sier jeg. Hun sier nei. Hun har ikke fått sove noe særlig. Hun er ikke vant til å sove på dagen. Vil du ikke bli med ut i stua, sier jeg. Snart, sier hun. Jeg står i døråpningen. Kan jeg legge meg ved siden av deg, sier jeg. Hun gjør plass til meg. Jeg ligger på ryggen og ser opp i taket. Koppen på toppen av lampeledningen har sklidd ned. Det må jeg fikse. Men jeg husker det bare når jeg ligger i senga, aldri ellers. Hun gråter iallfall ikke lenger. Hun ligger ved siden av meg med øynene lukket. Jeg er bare litt lei meg, sier hun. Hun åpner ikke øynene når hun sier det. Det er lov å være lei seg, sier jeg. Hun puster tungt. Jeg er redd for at hun skal begynne å gråte igjen. Har du lyst til å bli glad, eller vil du være lei deg litt til, sier jeg. Kan godt bli glad igjen nå, sier hun og ser på meg. Jeg kommer ikke på noe å si. Det har ikke skjedd noe nytt de siste timene. Og jeg husker ikke hva jeg så på TV. Hvis jeg tar rundt henne, begynner hun kanskje å grine igjen. Jeg lener meg over henne og knepper opp skjorta hennes. Hun ser på meg som om hun ikke vet hvem jeg er. Jeg tenker at hun kanskje ikke er klar for det, at det kanskje ikke vil gjøre henne glad. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal trøste henne uten at hun får lyst til å gråte igjen. All denne grininga. Jeg trenger ikke ta av henne buksa, for den har hun tatt av selv. Jeg stryker henne på magen. Hun er fin. Hun ser ut slik hun gjør om morgenen. Lyset i rommet ligner. Og hun er søvnig i ansiktet. Hun lukker øynene. Hun smiler ikke, men hun gråter ikke. Jeg ligger med henne, og det er mer alvorlig enn det pleier. Det pleier ikke være alvorlig i det hele tatt. Hun har øynene igjen nesten hele tida, men jeg passer på, jeg kjenner henne. Er du glad nå, sier jeg etterpå. Hun smiler til meg, ligger inntil meg, før hun reiser seg og går inn på badet. Jeg lar henne dusje alene i noen

23 23 Filologen 02/12 minutter før jeg går inn til henne. Jeg fikk sjampo i øynene, sier hun. Jeg vasker håret hennes ferdig, og når hun står slik med ryggen til, kan jeg ikke vite om hun gråter eller ikke. [ ] Hele teksten finner du i antologien for Forfatterstudiet i Tromsø. Mariann Aaland

24 24 Anders Vik Beta Tidsnok. Demper pusten og prøver å ikke la det synes mens jeg hilser på kollegene om morgenen. Trykker høyrehånden mot hans. Formalitetene fra de første dagene har liksom bare blitt sittende. Takk, bare bra, svarer jeg. Han trykker kort og skarpt, ikke uvennlig, men like personlig som vareeskene han kjapt returnerer til. Det er noe plutselig over å være fremme. Jeg står midt på betonggulvet i varemottaket og ser meg om etter noe å sette i gang med, så jeg slipper å stå der som en hjort i åpent terreng. For sent. Har du itj nå å gjørra? kommer det fra den dirrende arbeidsvillige Steinkjer-sjefen som har fått øye på meg. Jeg klarer ikke avgjøre om det var ertende eller alvorlig. De andre følger med over kassene sine. Eh, he he he. Jo sier jeg automatisk. Ka da? Eeh Jeg blunker og blikket viker. Den verdige masken brister allerede jeg tror de kan lukte det, der jeg står. Ja, da kan du ta dæm æskan der og fyllj på i hyllan, da. Ja.

25 25 Filologen 02/12 Og pass på å trækk fram dæm eldste varan. Ja. Bestemmer meg for å jobbe effektivt. Skal få til noe. Jeg rakk ikke dusjen, og merker etter en stund måten jeg trekker meg litt sammen på hver gang noen går forbi. Han ene som ikke jobber her så ofte, kommer snart bort. Jeg så ham kikke i stad bak fruktkassene. Han er klart mye yngre enn meg, og det irriterer meg alltid hvordan han fronter seg selv under påskudd av å ta jobben sin fryktelig seriøst. Har du satt de eldste først? Jeg har vært nøye på det. Han bøyer seg ned for å sjekke, og jeg blir litt brydd over det, men står stille. Han leter igjennom et par pakker før han finner noe. Den her skulle stå først, vet du, sier han. Det er viktig å være nøye, hvis ikke får vi ikke solgt varen, så må vi kaste den, sant? Jeg har vært nøye. Vil så inderlig gjendrive det, men det går ikke. Jeg kjenner et økende trykk i brystet og et sinne mot ham og mot de andre også, eller mot meg selv, kanskje. Ja, svarer jeg, og han går. Den perfekte kontring kommer nok snart, tenker jeg idet han snur seg. Det gjør ikke noe. Det er bare å fortsette. Den pinlige nøyaktigheten jeg så pålegger meg, putter meg fort langt bak skjemaet. En av jentene går forbi. Hun har mørkt, bølgete hår og er ganske pen. Hei, sier jeg. Hei, svarer hun med et høflig, men påtatt smil. Jeg skal til å spørre henne om noe, litt for å småprate egentlig, men hun er forbi før jeg får tenkt på noe, og alt som kommer ut er en rar lyd hun heldigvis ikke hører. Jeg jobber videre, og tankene sirkler rundt julebordet. Det klumsete forsøket på å bryte inn i samtalen hennes spilles av på netthinnen igjen og igjen. Anders Vik Beta

26 26 Det rumler i magen, og jeg mener brått at det lave blodsukkeret, og ikke jeg, er skyld i alle dagens tregheter. Da det endelig er min tur til å ta pause, går jeg inn gjennom varelageret mot pauserommet. Krysser veier med sjefen som med rask gange tydeligvis fortsatt har det travelt. E du ferdig med pallen din ennå? Jeg er ikke det. Ja, når du e ferdig kanj du ta å hjælp hanj Øyvind på kjøla. Det e my å gjørra! Ja. Han fortsetter videre, men snur seg om litt igjen mot meg og roper noe med rask klaprende stemme, noe som jeg fra motsatt ende av lageret ikke helt klarte å dekode. Hæ? Han gjentar det på samme måte, men litt raskere og mer utålmodig. Hæ? sier jeg igjen, motvillig, men han gjør bare en avfeiende armbevegelse, snur seg og haster videre. Inne på det stille rommet dempes rastløsheten noe. Uoppmerksomheten løsner det faste grepet om minuttene, og de glipper som fra en sliten muskel som hele dagen hadde holdt dem igjen. Lydene synes som bakgrunnsstøyen på en statisk TV-skjerm, og jeg merker at bevissthetsnivået er lavere enn normalt. Litt som i går, altså. Som om tilstanden var unntaksmessig. Men det er jo bra med annerledeshet, også. All den mekaniske flinkheten gagner ingen, ikke egentlig. Jeg stirrer tomt ut i rommet en stund og sammenligner vinklene på stolene og veggpanelene. Ser ned i flisene på gulvet, og linjene forlenger seg selv, går helt ut igjennom veggen og langt ut på gaten. Blikket borer seg lengre og lengre, kanskje helt ut i verdensrommet. Og videre ut Og så, hvor er du da? Ikke her, i hvert fall. Og ingen gir noen betalt for det.

27 27 Filologen 02/12 To minutter over allerede. Brødskiva, som enda ligger der, dyttes i munnen. Jeg småløper ut med en slags følelse av å skylde dette stedet noe. Fra kjølerommet blir jeg observant på aktiviteten i varmen på andre siden av glasset. Jeg tenker på at det er noe påfallende over alt de gjør og sier, noe spontant, som om ikke en eneste replikk var planlagt og gjentatt inni hodet mange ganger på forhånd. Menn som arbeider sammen skal liksom være slik i øyeblikket, og det skal ikke henge over dem en sånn indre kommentator. En fullstendig i-øyeblikket-væren særlig ved fysisk arbeid, som å lempe eller reparere noe og de svetter og bærer seg og stønner litt ekstra, som om de overhodet ikke tenkte på hvordan de så ut mens de gjorde det. Men de gjør det. Det gjelder å være kul og se tøff ut når man arbeider. Når man har båret noe tungt eller gjort noe lurt, da har man rett til å gå med armene hevet bittelitt ut fra kroppen. Ferdig for dagen prøver jeg å slappe av i magemusklene, og er nøye med å puste den frie vårluften mens jeg ser opp mot de åpne, vennligsinnede skyene. Jeg skal tilbake i morgen, tenker jeg. Jeg tar meg i selvmedlidenheten og fnyser høyt mens jeg går. Men det vedvarer, fortsatt kjennes noe fengslende. Ikke der ute, kanskje, men et sted inni. Som om det var en liten svart klump som ikke kunne tas ut, og som nærmest erter meg der den ligger, kanskje to centimeter bak pannebrasken. Jeg som denne dagen har løftet hundrevis av kilo kjøttdeig og indrefilet, der ligger den, den lille jævelen, tyngre enn alt. Men hadde jeg valget, kunne jeg jo ikke tatt den ut da heller. Anders Vik Beta

28

29 29 Filologen 02/12 Kathleen Rani Hagen Ikke alles tid Det var like stille hver morgen da som det er nå, jeg husker hvordan jeg gikk frem og tilbake i leiligheten, jeg var så distré, eller jeg ble distrahert av noe eller noen. Av og til gikk jeg ut døren uten å ha pusset tennene, sånn at jeg måtte gå opp trappen igjen for å gjøre det, eller jeg glemte det helt fullstendig. Andre ganger glemte jeg å legge brødet i plastikkposen etter at jeg var ferdig med frokosten ikke at det gjorde så mye, brødene ble sjeldent spist opp før de ble tørre likevel. Jeg husker alt sånt nå, jeg gjør alt i samme rekkefølge hver dag. Jeg åpner vinduet og finner meg noe å spise, stillheten er uutholdelig og jeg har sluttet å gå i kjoler; det er bare stress når de blafrer i vinden. Det føles litt som sånne grå dager, ikke sånn at tankene er grå, men når himmelen er grå og ser lav ut, som et tak over nabolaget ditt eller hvor enn du måtte være, og det føles som om akkurat der du er, akkurat da, er det eneste i verden som eksisterer. Kathleen Rani Hagen Ikke alles tid

30

31 Judith Dybendal Om igjen, inflammasjon vi simulerer scenene, til natten virvler. lydløst som langsomheten vrenger seg inne i oss mens brystbeinet vokser

32 Øyeblikks korte glipp, knappenålsregn skurer huden, renner inn til ansiktet ditt åpner seg, sprekker opp igjen (sier jeg), til huden din revner og noe faller ut: mørke kronblader og jeg sier: la oss kløyve tungene våre og snakke om noe annet

33 Jeg vrenger tungebåndet og puster deg inn, men dette er ikke en invitasjon, dette er bare prøvebrystet, sydd sammen igjen så du kan tørke stemmen på liksom-huden og svelge munnen din

34

35

36 Linda Utstøl Løkkeskrift det farlige var: grå kinn, buskete øyenbryn vi lekte i bedehusbassenget lydene var høyere etter flanellografen en dag hang vi fra trær med tau rundt halsen som Judas kanskje eller mora til ei jeg kjente

37 for så høyt har jeg elsket verden avfeid snillhet som herming bleket fargen av det virkelige svakere, gjennomsiktig som bløt gelatin puttet alt i bokser, putter alt i bokser skuldrene mine kommer aldri langt nok ned mot bakken huden kommer aldri nær nok beinet

38 Linda Utstøl Du må bygge meg på håndfaste bevis Han høres helt klart ut som en fløyte fra en gammel spillefilm. Typisk meg å tro at jeg får blodpropp eller har brystkreft eller noe, når han ligger oppå meg og plystrer. Kjenner bare klumpen under huden som dunker. Det er sikkert kreft. Det går ikke opp for meg før nå at han har hørt alt jeg har sagt til ham. Jeg sier: det var dumt av meg å tro at jeg kunne flytte inn i et hus med ti andre jenter uten at det skulle gå ut over menstruasjonssyklusen. Han sier: hæ? Og legger seg oppå meg allikevel. Jeg tenker på de som revner når de føder og de som blir omskåret. Det er sikkert noen av dem som også får blodpropp eller kreft eller har en kjæreste som ikke greier å slutte å plystre.

39 Når jeg ikke limer igjen konvolutten med én gang jeg er ferdig med siste gjennomlesning, innbiller jeg meg alltid at jeg har blitt rammet av en slags skriftlig tourettes. Mistet en lapp nedi hvor det står. Jeg hater deg. Eller skrevet i margen på brevet. Det eneste jeg vil er å grave ut øynene dine med en teskje. Eller at setningen har sneket seg inn mellom alle de andre. Jeg vil slikke deg mellom tærne. Jeg elsker deg.

40 De kommer hit med kroppene sine og spør hva jeg synes. Passer denne kjolen? Jeg synes ikke lenger disse kvinnene ser annerledes ut i det de får på seg nye klær. Håret er fortsatt grått inne ved roten, huden rynker seg fortsatt rundt øynene. Kan du finne denne i en størrelse større? Klærne er alltid så varme rett etter noen har prøvd dem, jo større dame, jo varmere klær. Det blir som avfall, kroppstemperert avfall. Kan du finne en annen svart bukse? Huden er noen ganger så tørr at den flasser av og de fleste magene er så utstående eller ser så myke ut at en mild brekningsrefleks vekkes til live. Bare hun ikke kommer borti meg, bare ikke fingrene våre rører hverandre idet jeg rekker henne kleshengeren.

41 41 Filologen 02/12 Sivert Nikolai Nesbø Skårgangar Manusutdrag JOHANNES: Det hadde byrja å blåast allereie då eg kom inn ifrå marka, og i løpet av ein halvtime var lyset svunne såpass at sjøen ikkje lenger spegla anna enn mørkre. Eg skauv den eine døra inntil, men lét den andre stå open, og gjekk nokre steg ned på låvebrua. Ei flaggermus virvla rundt møns-spissen før ho forsvann ned på baksida av taket, det var berre så vidt eg kunne skimte flikane av vengene mot himmelen der ho fortsette bortover mot skogen. Eg stilte meg opp nede på brua og stirra innetter vegen. Det var nesten heilt skymt no, og dei tunge skyene som låg over Rognen gjekk nesten heilt i eitt med berget. Når det lysna kom skodda til å henge att i lette flak på øyene ute i havet, og strimast inn i himmelen etter som sola steig. Men det kom ikkje til å drøye lenge no i kveld før regnet byrja falle. Pappa var enno ikkje komen inn att frå marka, og eg forsto ikkje kva som tok slik tid. Eg lytta inn i mørkret og venta kvart augeblikk å høyre lyden av stega hans som nærma seg. Vegen skar seg snorrett fram før den smalna av innimellom trea, og på kvar side fall den bratt av ned mot bakkane. Eg gjekk inn på låven. Den sterke graslukta gjorde lufta tett og tjukk. Gjennom golvet kunne eg høyre veirane nede i fjøsen, Sivert Nikolai Nesbø Skårgangar

42 42 dei trippa lågt, men uroleg på plankane. Innimellom høyrde eg ein som røyste seg eller la seg ned, og eg såg dei for meg der dei kvilte på golvet, eller sto borte ved saltsteinen og sleika. Det burde ikkje gå for lenge no før vi fekk fôra, det var allereie seint nok. Eg snudde meg og gjekk ut att, ned brua og eit lite stykke bort langs vegen. Enno kunne eg ikkje høyre noko til pappa. Då han sende meg inn, sto han med slåmaskina nesten nede i fjæresteinane, og då han vinka med handa forsto eg det slik at han berre skulle gjere seg ferdig med siste renda, og så ville han komme etter. Før eg var oppe i svingen høyrde eg at motoren stilna, og eg snudde meg og såg ned mot han. Han sto heilt i ro, med andletet vendt utover mot sjøen, og lente seg med eine sida mot slåmaskina. Litt bortanfor han, inne i lauvskogen, låg den flate gravhaugen med utsyn mot havet. Medan eg sto i mørkret nedanfor låven byrja eg å tenke på det lilla lyset pappa fortalde at bestefar hadde sett over der ein gong. Det hadde visst sveva i nattestilla som ein flamme, liksom roleg bølgjande over haugen. Han hadde ikkje hatt mot til å våge seg nærare frå der han stod, men slik han fortalde det hadde det vore ei lang stund han hadde stått slik og sett, og lyset hadde ikkje veke. Var det slikt som oppheldt pappa ute på bøen no? Det var visst mange i slekta som hadde sett dette lyset, nokre til og med fleire gonger, men eg trudde ikkje pappa hadde gjort det. Då han nemnde det for meg fyrste gongen hadde han ikkje lagt den vanlege tyngda på orda, slik han pleidde å gjere når han snakka om slike ting. Det var som om det nærmast var noko ein kunne forvente å få oppleve i løpet av livet, anten ein ville det eller ikkje, og meir vart det ikkje sagt. Brått høyrde eg ein ujamn, klirrande lyd som skar seg gjennom kvelden. Det var pappa som hadde starta opp att slåmaskina, og eg kunne høyre at han var begynt å gå utover, for lyden vart raskt svakare. Eg tok til å småspringe langs vegen. Skulle han fortsetje å slå no? Bakkane svartna bratt av nedunder stien mot bua, og det var ikkje lenger mogleg å skjelne skydekket frå

43 43 Filologen 02/12 fjellsida på andre sida av fjorden. Eg sprang inn mellom granene. Lyden kom nærare, han måtte ha snudd og var på veg tilbake. Kor mykje hadde han att? Eg kom til å tenke på sauene som sto på fjøsen. Hadde han gløymt at vi måtte fôre? Eg stogga ved grinda, og la handa på strengen. Ein kjøleg trekk drog over andletet mitt, eg tenkte på den urolege kloppinga over plankane, auga som søkte. Slåmaskina klirra, jamnare no, ein stad ute i mørkret. Eg heldt handa fast rundt strengen og såg rett framfor meg, på vegen der den svinga av inn mot markene. Men eg trakk ikkje grinda til meg. I staden snudde eg, og byrja å gå tilbake den vegen eg var komen. Nei, faen, tenkte eg, og gjekk med raske skritt tilbake til låven, og ned ganghellene mot fjøsen. Dette får du klare sjølv, viss det er slik du vil ha det. Eg gjekk inn, og vrei om lysbrytaren. «Står de her åleine,» sa eg høgt, og trakka inn på plankane. Sauene trippa ivrig, og gnei hovuda sine mot spildrene på gjerdet. Eg fann posen med brød som hang ved døra og strødde ein neve bortetter krybba. Dei pressa hovuda sine fram mellom spildrene og sleika brødsmulane i seg. «Er de så svoltne,» sa eg, «og ikkje eingong dameselskap har de.» Eg strødde ut litt meir brød før eg hengte frå meg posen, og tok til å klive opp stigen til låven. Sauene trippa, og eg høyrde at dei nærmast bora snutane sine ned i krybba. Eg skauv luka til side og drog meg opp i rommet ovanfor. Døra sto framleis open ut mot den kjølige kvelden. Lågt kunne eg høyre at regndropane hadde byrja å falle, dei tappa spreitt på bølgeblekken over hovudet mitt. Eg fann fram høygaffelen og byrja å skyfle høy ned gjennom hólet. Det tok snart til å regne hardare. No får du ein god skur, tenkte eg. Men du har sjølv valt å stå i han. Eg fortsette å skyfle høy ned i fjøsen. Då eg var nøgd, kleiv eg attende ned stigen, og la luka på plass over hovudet. Så bar eg høyet bort til dei tre veirane, og spreidde det ut i krybba. Dei åt grådig. «Får de ikkje nok mat,» sa eg lågt. «Sjå her, no skal de berre ete.» Eg fann fram att brødposen, og strødde restane utover, før eg stakk den tomme posen Sivert Nikolai Nesbø Skårgangar

44 44 i lomma. Så lente eg meg mot døra og såg på at dei åt. Eg høyrde korleis det sildra frå takskjegget no, og ned på hellene utanfor. «Det er klart de skal ete,» sa eg. «Det er klart, det, ein kan då ikkje gå her og svelte.» Sauene togg utan å sjå på meg. Eg gjekk bort til planken, og senka han ned, slik at hovuda deira fastna. Det såg ikkje ut til at dei brydde seg. Så fann eg fram kosten, og tok til å rydde i gardane bak dei. Då eg var ferdig, var høyet nesten borte. Den eine veiren åt litt seinare enn dei andre, og eg merka at dei to første drog seg og helst ville bort til høyet hans, så eg lét planken vere nede ei stund til. «Kvar skal få sitt,» sa eg lågt, og freista å stryke dei på nakken. «De har vel ikkje vet nok til å stogge når de bør heller, de.» Då det var tomt i krybba heva eg planken, og sauene trakk hovuda til seg. «Så no,» sa eg, og lente meg over gjerdet. Sauene gjekk trassige og sterke rundt i kvar sin bås. «Så no,» sa eg igjen, så stilt eg kunne. Den eine veiren stiltra seg unna handa mi, stilte det gule hovudet sitt på skrå mot gjerdet og drog det innmot. «Så no. No er det kvelden,» sa eg, og trakk meg mot døra. Så drog eg opp kragen på jakka og vrei om lysbrytaren før eg gjekk ut i regnet. Då pappa kom inn seinare på kvelden var han våt til skinnet, og det svarte håret hans låg klistra til skallen. Eg høyrde korleis det saug då han trakk av seg kleda, og dampen sto av ryggen hans då han gjekk gjennom gangen på vei mot badet. Etterpå kom han inn til oss i stova og sette seg. «Eg såg du hadde vore inn til sauene,» sa han lågt då han seig ned i stolen. «Ja,» sa eg, «eg måtte jo det når du ikkje kom.» Stemma mi høyrdes flat og anklagande ut, og eg visste ikkje om det var sinnet over at eg var blitt stilt aleine før på kvelden, eller skuffelsen over at han hadde gjort eit arbeid utan å seie ifrå til meg, som var det verste. «Du måtte no det, ja,» sa han berre. Han skauv stolen sin litt nærmare peisen og la innpå ein ny

45 45 Filologen 02/12 kubbe. Han strekte handflatene ut mot flammen og sprikte fingrane i ei vifte. Så knytte han hendene sakte, og opna dei att. Eg stirra på dei grove og beinete fingrane. Snart stilna han og sat heilt roleg, med armane rett framfor seg, og ryggen bøygd, mager og knoklete som ein barkfri kjepp. «Og i morgon må vi til å rake,» sa han, og snudde seg mot meg. «Men så er vi ferdige.» Han såg brått så ovarleg mild ut. Det svarte håret hang framleis i fuktige tjafsar på kvar side av hovudet, og skinet frå elden la augehola på eine sida i skugge. «Vi skal berre rake og køyre det inn no,» sa han. Eg såg ut glaset, det var heilt svart utanfor. Lyset frå lampene som spegla seg vart brote i dei mange strimene frå regnet. «Det gjer seg til i morgon,» sa han raskt, som om han såg kva eg tenkte. «Men det hadde ikkje vore mogleg å slå det då.» Eg nikka. Han heva augebryna og trakk pusten djupt før han lét bryna falle. Mamma reiste seg frå det ho heldt på med og gjekk inn på kjøkkenet. «Ein får jobbe medan ein kan,» sa han. «Brått er det slutt, og då kan ein ikkje meir.» Han lente seg bak mot ryggstøet og lét den eine foten ligge korsa over den andre. Eg såg at Ingvild gjekk forbi ute på tunet. Ho krøkte den magre kroppen saman under regnfrakken ho hadde lagt over hovudet, og skutta seg mot regnet. Snart gjekk det i kjøkkendøra, og eg høyrde at ho skufla støvlane av seg på gotta og gjekk inn. «Har Agnete lagt seg allereie,» spurde pappa. Eg nikka. «Ho la seg for litt sidan,» sa eg, stemma mi var forferdeleg tung og buklete, og eg skjemdes over at eg gjorde sinnet mitt så tydeleg. Han tidde ei stund, så sa han: «Det skal bli tomt her til hausten.» Han smilte forsiktig til meg. «Men vi skal no greie oss, vi, viss vi berre kan halde kvarandre frå livet.» Han heldt framleis armane framfor seg, men olbogane hadde sege ned på knea, og han lét dei kvile der, med handflatene vendt mot golvet og fingrane sprikande mot elden. Sivert Nikolai Nesbø Skårgangar

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Du vet ikke hvem jeg er

Du vet ikke hvem jeg er Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er Roman Takk til Karen og Gro Til mamma Ungen sitt hode er hardt, fremmed. Han kommer ut mellom lårene mine i et rom på Rikshospitalet. Han knytter hendene og drar til

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina.

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina. Puls? Nei. Pupiller? Nei Hvordan ser de ut? Jeg vet ikke. Svarte. Er de fiksa? Fiksa? Fiksert. Tømt. Døde. Få se. Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź marit kaldhol det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź roman Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2014 ISBN 978-82-521-8437-2 Om boka

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et Hvem av de andre? Hun hørte suset fra mennesker da hun gikk inn døren. Hørte det svake sukket fra dørene som lukket seg bak henne. Visste at hun måtte gå, gå bort til de andre menneskene, stille seg i

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Tor Arve Røssland. Oslo

Tor Arve Røssland. Oslo Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Oslo Om denne boka Ei ung jente blir funnen knivdrepen i heimen sin. Mordet blir aldri oppklart. Leilegheita som var åstaden for mordet, står tom i 20 år. Når Elisabeth

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS 1. EXT. BRYGGE. ETTERMIDDAG. SOMMER. og, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. Vi burde starta band. Vi to? Og så kan vi sikkert få med noen flere etter hvert. Jeg

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Kjærlighetshistorie. Utenom og hjem. Et epos. eller. eller. En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN

Kjærlighetshistorie. Utenom og hjem. Et epos. eller. eller. En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN FORLAGET OKTOBER 2015 Første akt Solveig: detta er ikke noe epos det er ikke den uendelige, udødelige

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal Åsa Larsson & Ingela Korsell 3 Utburden Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Jeg blir farligere enn du skjønner Estrid legger øret mot ytterdøra og lytter. Løshunden

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de SLIK VI SOVE SKAL Han setter den gamle trestigen mot stammen på asketreet, forsikrer seg flere ganger om at den står støtt, så begynner han å klatre. Trinn for trinn opp den malingflekkete stigen. Jeg

Detaljer

Hanne Ørstavik Uke 43

Hanne Ørstavik Uke 43 Hanne Ørstavik Uke 43 Nå er du fri. Det var det som sto på det siste kortet. Det første jeg husker av mamma er at hun kom gående over en stor plen. Hun kom over plenen, hun gikk og snakket med noen, hun

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Rom ved havet, rom i byen

Rom ved havet, rom i byen Frode Grytten Rom ved havet, rom i byen Noveller Oslo 2012 Det Norske Samlaget 2007 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8441-9 4. utgåva Om denne boka

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslagsillustrasjon: Christian Fjeldbu Omslagsdesign: Laila Mjøs

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslagsillustrasjon: Christian Fjeldbu Omslagsdesign: Laila Mjøs Om denne boka kvar sommar reiser Ea og mora til campingplassen Frøppeldunk for å fiske, bade og ikkje minst treffe alle dei andre feriegjestane igjen. Men denne sommaren skjer det noko uventa: fargane

Detaljer

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz HVEM ER DET SOM SNAKKER? Jeg vet ikke. Jeg ser huset, noen av rommene. Fortauet, gaten utenfor. Figurene som kommer til syne. Det er alt. 48 rue Defacqz? Ja, det er huset.

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Leser du meg så lett?

Leser du meg så lett? Leser du meg så lett? Skrevet av: zion den sep 27, 2016 Tagget i: Sex, naken, erotikk Følelsen kom krypende. Jeg fikk frysning og kjente gåsehuden flytte seg over hele kroppen. Jeg følte at blikket hans

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Frankie vs. Gladiator FK

Frankie vs. Gladiator FK Frank Lampard Frankie vs. Gladiator FK Oversatt av Aleksander Melli Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i hele huset, og som fremdeles er med meg

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg Hilde Hagerup Jeg elsker deg 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25372-0 Bibliotekutgave - kun til

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull Illustrert av Per Dybvig 2000, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25565-6

Detaljer

Lisa Bjärbo. Alt jeg sier er sant. Oversatt av Ingelin Røssland

Lisa Bjärbo. Alt jeg sier er sant. Oversatt av Ingelin Røssland Lisa Bjärbo Alt jeg sier er sant Oversatt av Ingelin Røssland En gang i tiden var jeg et sånt barn som fikk de voksne på lekeplassen til å riste på hodet og sukke. Hva i himmelens navn skal det bli av

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Sanne Mathiassen. Bare en time til

Sanne Mathiassen. Bare en time til Sanne Mathiassen Bare en time til Til deg som ga meg denne ideen, da jeg var liten. En sommar e forn. Det e haust uti fjorn. Og i fjæra står vijnntern og veinnte. Arvid Hanssen Det er noe med sykehuslamper

Detaljer