Lærerutdanning for skoleflinke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærerutdanning for skoleflinke"

Transkript

1 Mitt tips 20 Vurdering i system Reportasje 22 Med døden på timeplanen Reportasje 26 Realfagsløft med Teach First Portrettet 28 Førsteklasses DESEMBER 2011 utdanningsnytt.no Hovedsaken Fire som minstekrav Lærerutdanning for skoleflinke

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør desember 2011 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør 12 Ylva Törngren Deskjournalist William Gunnesdal Journalist Hovedsaken: KaraKter: Minst 4 minimum karakteren 4 i matematikk, norsk og engelsk. det skal ungdom som vil bli lærere ha, mener Høyre. Lærer-elev-forholdet er imidlertid undervurdert, mener flere forskere. Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Synnøve Maaø Markedssjef Gylne øyeblikk Barna i Røkeberg kultur- og naturbarnehage overrasket bandet «Plumbo» med å synge med av full hals under en framføring av bandets låt «Møkkamann». Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Salgskonsulent Berit Kristiansen Salgskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Ståle Johnsen Markedskonsulent/ korrekturleser Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Aktuelt 11 Temasaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Reportasjer 22 Portrett 28 Friminutt 32 Frisonen 33 Bøker 34 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Dilemma 54 Lov og rett 55 Fra forbundet Mitt tips Ved Rosenvilde videregående skole i Bærum i Akershus arbeider elever og lærere sammen om å vurdere både undervisning og egen innsats. 2 Utdanning nr. 20/2. desember 2011

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu KS og kvalitet i skolen 28 Portrettet Vegard Markhus er forfattar og lærar i førsteklasse og har gjerne seks- og sjuåringar i tankane både når han lagar bøker og elles. Sist han las høgt på biblioteket, sat det ei jente der på halvtanna år som tydeleg likte seg godt. 24 Døden på timeplanen På Begravningsmuseet i Ljungby i Sverige lærte klasse 6 A frå Lidhult skole både om klokkeringing, dødsannonsar, kister og likvake. Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette Trykk Aktietrykkeriet Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Høyre vil kreve at søkere har minimum 4 i norsk, matematikk og engelsk for å slippe dem til i lærerutdanningen. Forskere og Pedagogstudentene bringer imidlertid helt andre synspunkt til torgs. Illustrasjon: Lars Aurtande Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre I oktober sendte Kunnskapsdepartementet ut et forslag om lovregulering av lærertetthet, og dette er nå til høring. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har snakket varmt om forslaget lenge, blant annet på Utdanningsforbundets landsmøte for drøyt to år siden. Det er med andre ord på høy tid at det også kom på papiret, og vi håper det får bred tilslutning i høringsrunden. Blant elever, foreldre, lærere og skoleledere er det i alle fall ingen tvil om at flere lærere innebærer bedre muligheter for oppfølging av hver enkelt elev og dermed også økt kvalitet i skolen. Rundt 2500 nye lærerstillinger vil bli effekten av forslaget. Norske kommuner og fylkeskommuner er også opptatt av kvalitet, de gir i alle fall uttrykk for det i ulike sammenhenger. Hva det innebærer i praksis, er vi mer usikre på, og vi ble ikke det minste overrasket da KS vendte tommelen ned for departementets forslag. Det finnes ingen bevis for at tiltaket med flere lærere vil gi bedre læringsresultater. Da er det underlig at regjeringen satser på det og ikke snakker om hva som fungerer best for å øke kvaliteten, sier områdedirektør Helge Eide i KS til NRK. En ordfører uttrykte forståelse for at 30 elever på én lærer kan være en tøff utfordring, men likevel syntes han høringsforslaget er dårlig. Kommunene og hver enkelt skole må få bestemme selv, er omkvedet fra lokalpolitikerne. Etter at Bondevik-regjeringen fjernet klassedelingstallet for 7 8 år siden, fikk vi en utvikling som innebærer at det blir stadig flere elever per lærer. Andelen grunnskoler hvor gjennomsnittlig gruppestørrelse er 20 elever eller mer, har økt fra 10 til 25 prosent de siste ti årene. På enkelte skoler har hver lærer opp mot 30 elever. Denne utviklingen ble det tidlig advart mot, uten at det hjalp så mye. Det var tydeligvis viktigere med lokalt selvstyre enn å sikre elevene nok lærere. Derfor er det gledelig at Kristelig Folkeparti, som var med på å fjerne klassedelingstallet mens de satt i regjering, nå vil støtte forslaget om å få inn en ny minstenorm. Det samme bør skolepartiene Venstre og Høyre gjøre. Skepsisen ute i kommunene bør regjeringen kunne dempe ved å garantere en fullfinansiering av reformen. Det er meget trange budsjetter mange steder i landet, og kommunene kan ikke bli pålagt nye oppgaver uten at det følger penger med på lasset. Regjeringen har også en annen stor utfordring den må løse: Det må utdannes langt flere nye lærere i årene som kommer. Det er blitt satset mye på Gnistkampanjen, men vi tviler på om det er tilstrekkelig. 3 Utdanning nr. 20/2. desember 2011

4 Aktuelt Reipslagerfaget etableres som nytt lærefag Reipslagerfaget skal etableres som nytt lærefag, har Kunnskapsdepartementet bestemt på bakgrunn av en søknad fra Hardanger fartøyvernsenter. Faget vil bygge på videregående trinn 1 design og håndverk og skal tilbys som særløpsfag, det vil si ett års opplæring i skole etterfulgt av tre år som lærling i bedrift (1+3-modellen). Barnehager Arbeidstilsynet vil forebygge mer «Føre var»- prosjektet Gjennomføres av Arbeidstilsynet i perioden Forebygging av muskelog skjelettplager er særlig vektlagt. Fase 1 er tilsyn innenfor bygg/anlegg, verftsbransjen, mekanisk industri og barnehager. Fase 2 er tilsyn innenfor industri og produksjon (inkl. prosessindustri) og hotell- og restaurantbransjen. Arbeidstilsynet vil samarbeide nært med partene i barnehagesektoren om arbeidsmiljøet. ILL.FOTO KRISTIN ELLEFSEN Arbeidstilsynet tar initiativ til møte mellom partene i barnehagesektoren tidlig i TEKST Merethe Ruud Et møte mellom partene vil være viktig for å finne ut hvordan vi kan fokusere på forebygging av muskel- og skjelettplager, også i barnehagene som vi ikke har gjennomført tilsyn med i «Føre var», sier prosjektleder Morten S. Hoel i Arbeidstilsynet. I løpet av første kvartal 2012 regner Arbeidstilsynet med å ha klar en rapport fra tilsynene i barnehagene. Eventuelt veiledningsmateriell ut til barnehagesektoren er også noe som kan bli aktuelt. Felles innsats Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand ønsker Arbeidstilsynets oppfølgingsplaner velkommen. Barnehageeierne må ansvarliggjøres, sier hun. Bjerkestrand ser gjerne at Arbeidstilsynet tar initiativ til et møte med partene i barnehagesektoren for å utfordre til og bidra til felles innsats. Hun mener det er viktig at Arbeidstilsynet i prosjektet ikke bare har gitt pålegg om utbedringer, men at de også har bidratt med konkret veiledning i barnehagene. Vurderer gjenbesøk Mer enn 80 prosent av de besøkte barnehagene i det landsomfattende prosjektet fikk en eller flere anmerkninger. Arbeidstilsynet vurderer gjenbesøk i barnehagene, fordi man ser en viss forbedring. Over 90 prosent av barnehagene har gjennomført tiltak etter tilsyn. Barnehagene var med i prosjektets fase 1, som varte fra medio januar 2010 til 30. april i år tilsyn ble gjennomført i offentlige og private barnehager, og i noen familiebarnehager barnehageansatte over hele landet var med i prosjektet, som hadde deres arbeidsmiljø i fokus. I prosjektet kontrolleres hva arbeidsgiver gjør for å forebygge at ansatte får muskel- og skjelettplager som følge av fysiske, organisatoriske og mellommenneskelige risikoforhold i arbeidsmiljøet, og at arbeidsgiver samarbeider med de ansatte om dette. Et annet viktig formål i kampanjen var å bidra med kunnskap og øke forståelsen for hvordan forebygge muskel- og skjelettskader. PBL positive Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er meget positive til et møte for partene. Det er svært viktig at det utarbeides veiledningsmateriell som gir god og riktig informasjon til de barnehageansatte på individnivå. Dette muliggjør en god dialog mellom ansatte og arbeidsgiver før og under fravær. I tillegg er det viktig å synliggjøre hvordan man kan forebygge muskel- og skjelettplager i barnehagene generelt, sier administrerende direktør Arild M. Olsen. 4 UTDANNING nr. 20/2. desember 2011

5 Åpner observatoriet for ungdommen Det restaurerte observatoriet i Oslo gjenåpnes 18. november med eget opplegg for 7.-klassinger. Observatoriet gjenoppstår som arena for opplevelse, nysgjerrighet, refleksjon, utprøving og læring og å gi skoleelever forståelse av realfagenes samfunnsmessige nytte og relevans, skriver UiO på sine egne nettsider. Færre «yrkesprogramelever» i sverige Antall nye «yrkesprogramelever» i Sverige har gått ned med fire prosentpoeng siden forrige skoleår. Ifølge Lärarnas tidning er årsaken at studieretningene ikke gir rett til høyere utdanning. Flere skoler gir nå elevene som fullfører yrkesprogram full studiekompetanse, og dermed rett til å ta høyere utdanning. Læreryrket Framstår som altfor stivt For å få lærere til å holde seg i klasserommet må man gjøre noe med inntrykket folk har av yrket: stivt, kjedelig, ensformig og uten utvikling, mener ntnu-professor. tekst Paal M. Svendsen Denne uka er det ventet en rapport som TNS Gallup har gjort for Kunnskapsdepartementet om lærere som har valgt å gå over til et annet yrke. Professor Torberg Falch ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim mener det viktigste er å rekruttere bedre inn til utdanningen. På den måten får man bedre nyutdannete lærere ut i arbeid. Lærerne framstår som veldig stive. Alt skal være sentralisert og rigid. Derfor framstår yrket som et lite dynamisk yrke med små utviklingsmuligheter for den enkelte. Hvorfor er det slik? Jeg tror det handler om lærerens arbeidsoppgaver. Mange yrker har en form for karriereutvikling hvor man får nye oppgaver og personlig utvikling. Læreren jobber i et klasserom med et visst antall elever og timer, og det gjør man til man er pensjonist. Det er lett å forstå at det er fristende å prøve noe annet, sier Falch. En styrke for utdanningen Ifølge en framskrivning fra Statistisk sentralbyrå vil det mangle mellom og lærere i 2020 hvis rekrutteringen og yrkesavgangen fortsetter som i dag. For å motvirke dette mener Falch man kommer et godt stykke på vei ved å gjøre yrket mer fleksibelt. Det må åpnes opp for å gjøre karriere, lærerne må få varierte oppgaver og selvfølgelig er lønn også viktig. Jeg tror imidlertid det er for enkelt å si at lønn er eneste løsning, sier han, og fortsetter: Se på dagens ungdom. Hva slags jobb er det de vil ha? Hva er det som er attraktivt? De vil ha jobber hvor de kan utvikle seg. De vil ha variasjon og spenning, og nettopp dette synes det å være lite av i læreryrket. Mer varierte oppgaver og bedre karrieremuligheter er viktig for å gjøre læreryrket mer attraktivt, mener professor Torberg Falch. arkivfoto MArIAnne ruud oppfølging og arbeidsbetingelser Det er fire punkter som står sentralt for å holde lærere i yrket, og det handler om forberedelse til yrket, vi må ta godt vare på dem som kommer fra utdanningen, arbeidsbetingelsene underveis og seniortiltak, sier John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet Hordaland. For å rekruttere inn dem som har best forutsetning for å lykkes som lærer, er det klart at lønna betyr noe, mener han. Det nytter ikke bare med reklamekampanjer for å få dem til å søke yrke. Det må også være et yrke hvor Det er ikke uvanlig at personer går inn i andre yrker enn de er utdannet til. Det gjelder for eksempel ingeniørutdanningen Nettopp det er en styrke for den utdanningen, og noe som trekker ungdom til utdanningen. Lærerutdanningen kvalifiserer jo også bredt, så kanskje det er et kort å spille på for å gjøre utdanningen mer attraktiv, sier han. Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no de som er der, bidrar. Lønnsnivået må gjenspeile det. Han vil også ha et bedre mottakssystem for nyutdannete. Et system med gode rammevilkår, både for dem som får og gir veiledning, sier Torsvik, og minner om at mange av dem som forsvinner, forsvinner de første årene. Er læreryrket kjedelig? Nei, det er det ikke. Den beste motivasjonen for en lærer er å lykkes, men det er dessverre for mange som opplever at de ikke lykkes. 5 Utdanning nr. 20/2. desember 2011

6 Aktuelt Norges hus i Paris gjenåpnet Statsråd Tora Aasland gjenåpnet nylig Norges hus i den internasjonale studentbyen i Paris. Huset tilbyr blant annet hybler til norske studerende i Paris-området, og har vært stengt fra høsten 2009 for grundig oppussing. Studentbyen ble skapt for fred og forståelse mellom nasjonene etter første verdenskrig og rommer rundt 40 hus fra ulike land. Yrkesfag Foreslår mer norsk og mindre engelsk 6. desember er høringsfrist for et forslag fra Utdanningsdirektoratet om å endre fag- og timefordelingen i yrkesfag. Utdanningsforbundet mener det er for tidlig å konkludere. TEKST Marianne Ruud Forslaget som Utdanningsdirektoratet har sendt på høring, går ut på å øke timetallet i norsk i yrkesfag med 56 timer, og redusere timetallet i engelsk tilsvarende med 56 timer. Målet med endringen er mer yrkesretting av fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, en styrking av grunnleggende ferdigheter i norsk muntlig og skriftlig, samt at flere fullfører og består de yrkesfaglige programmene. Utdanningsforbundet støtter de målene departementet har satt opp, men endringsforlagene ønsker ikke forbundet å ta stilling til nå. - Vi er nødt til å se fag- og timefordelingen i de ulike utdanningsprogrammene i en sammenheng. Det blir galt å gjøre endringer i de yrkesfaglige programmene nå, uten at vi vet hva evalueringsrapportene fra Kunnskapsløftet sier. Vi ønsker ikke flikking. Det kan også være at det trengs mer spesifikk forskning om hvordan vi skal få til bedre yrkesretting av fellesfagene, noe videregående skoler har slitt med helt siden Reform 94 ble innført, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til Utdanning. Endringen av fag- og timefordeling i yrkesfag sto på sakskartet da Utdanningsforbundet holdt sentralstyremøte 23. og 24. november. Etter en kort debatt ble det konkludert med at sentralstyret ønsker å vente på resultatene fra evalueringen av Kunnskapsløftet, som er ventet våren 2012, før de vil gi Utdanningsdirektoratet råd om ny fag- og timefordeling i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Vurderer overgangsordninger Den foreslåtte endringen av fag- og timefordelingen på videregående trinn 1 (vg1) og vg2 har Utdan- Yrkesfagelevene i videregående skole skal få 56 flere timer i norsk, men 56 færre timer i engelsk. Slik er forslaget Utdanningsdirektoratet har sendt på høring. ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN ningsdirektoratet samarbeidet med Kunnskapsdepartement om. En eventuell endring vil også få konsekvenser for fag- og timefordelingen på vg3 påbygging til generell studiekompetanse og for studieforberedende vg3 i naturbruk og medier og kommunikasjon. Endringene skal ses i sammenheng med revidering av fellesfagene og reviderte læreplaner som skal foreligge fra og med skoleåret Overgangsordninger skal vurderes, skriver Utdanningsdirektoratet på sin nettside. Departementet foreslår dessuten lokalt gitt eksamen i engelsk i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Samtidig melder departementet at det fortsatt bør være felles læreplaner for studieforeberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Utdanningsdirektoratet ber høringsinstansene vurdere to alternativer. I begge alternativene avsluttes engelsk på vg1 og faller bort på vg2. I alternativ 1 legges økning i norsk til vg1. Det betyr at naturfag flyttes til vg2. I alternativ 2 legges økningen i norsk til vg2, og det blir ingen konsekvenser for andre fag. 6 UTDANNING nr. 20/2. desember 2011

7 entreprenørskap i utdanning setter spor De som har drevet Ungdomsbedrift har 30 prosent høyere etableringsrate enn de øvrige i samme aldersgruppe, viser en ny undersøkelse som Østlandsforskning har gjennomført. norge har ikke nådd eus forskningsmål Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 prosent av bruttonasjonalproduktet skal gå til forskning og utvikling, ifølge Forskerforbundet. Ifølge forskningsinstituttet NIFU er andelen i Norge 1,7 prosent. Videregående opplæring I Utdanning nr. 17 fortalte Christopher Frost om hvordan han fikk hjelp av oppfølgingstjenesten. Men mange andre ungdommer som er i ferd med å slutte i videregående, blir ikke fanget opp av systemet. arkivfoto ErIk M. SUNDt Elisabeth Aspaker (H) vil styrke Oppfølgingstjenesten. arkivfoto MarIaNNE ruud 3000 flere bør fullføre innen 2015 Én av fire ungdommer som var utenfor skole eller arbeidslivet i fjor var ukjente for Oppfølgingstjenesten. i en interpellasjonsdebatt på stortinget satte kristin Halvorsen som mål at 3000 flere ungdommer fullfører videregående opplæring i tekst Jørgen Jelstad Utdanning hadde i oktober et oppslag om at Oppfølgingstjenesten (OT) forrige skoleår ikke klarte å finne 4711 av de ungdommene som hadde falt fra i videregående skole. Det er store fylkesvise forskjeller når det gjelder hvor godt ungdommene følges opp. Enkelte fylker fikk kun tak i litt over halvparten av ungdommene som falt fra, mens i andre fylker var det under fem prosent av ungdommene de ikke fikk fatt i. Oppslaget var noe av bakgrunnen for at Høyres Elisabeth Aspaker tok initiativet til interpellasjonsdebatt i Stortinget om temaet 22. november, og hun viste til en Sintef-rapport fra I 2004 hadde 60 prosent av fylkene egne tilbud til ungdom som droppet ut av videregående skole. I 2009 hadde bare 36 prosent egne tilbud, med de konsekvenser det kan få. Forskerne mener oppfølgingstjenesten gjør det den skal når det gjelder å få kontakt med ungdommene, men konkluderer med at ressursene til å sette inn overfor ungdommene, er marginale, sa Aspaker. Roser oppfølgingstjenesten Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mente mye var gjort den siste tiden for å bedre situasjonen og sa at andelen ukjente ungdommer er halvert til under Vi har funnet 5000 ungdommer i løpet av ett år. Jeg mener oppfølgingstjenesten i fylkene har gjort en kjempejobb. Dette er én av søylene i vår innsats, Ny giv, for å sikre at vi nettopp klarer å følge opp ungdom og sørge for at flest mulig kommer seg gjennom videregående opplæring, sa Halvorsen. Hun vedkjente imidlertid at det fortsatt er store fylkesvise forskjeller. Fra statistikken ser vi eksempler på at ett fylke har tre ganger så mange OT-ansatte som et annet, noe som kanskje forklarer hvorfor det ene fylket har ti ganger flere ukjente og langt færre tiltak enn det andre. Det første fylket har satset på en oppfølgingstjeneste som har hender nok til å gjøre jobben. Vi har eksempler på fylker som har full oversikt over sine ungdommer. For eksempel har Oppland fylke ingen ukjente, sa Halvorsen. Hun sa til slutt at det var et mål å få gjennomføringsgraden i videregående opp til 75 prosent innen I dag er den på 70 prosent. Da er det 3000 flere ungdommer hvert år som fullfører videregående opplæring, sa Halvorsen. Frafall i videregående Undersøkelsen Education at a Glance viser at kun 57 prosent av norske ungdommer fullførte videregående på normert tid. Det er høyest frafall på yrkesfag. Hvis andelen som fullfører videregående opplæring øker fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder per kull ifølge rapporten «kostnader av frafall i videregående opplæring». 7 Utdanning nr. 20/2. desember 2011

8 Aktuelt tone Mørk direktør for statped Utdanningsdirektoratet har ansatt Tone Mørk (58) som direktør for Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). Mørk kommer fra jobben som direktør for Nordens Välfärdscenter ved Nordisk Ministerråd i Stockholm. Språkfag Beste skoler i fremmedspråk Sabina C. Sagre Thackwell og Vilde Norheim Evensen fra Oslo katedralskole under presentasjonen som ble belønnet med førsteplass i spansk. foto UTDANNINGSETATEN Nettredaktør Paal M. Svendsen tok imot prisen, som ble delt ut av konferansier Richard Bowers og Irene Sætre, kreativ leder i Itera Gazette. foto ITERA GAZETTE Utdanning ble hedret med pris Utdanning er tildelt prisen «Årets redaksjonelle» under itera gazette awards oslo katedralskole, Hovseter og kastellet gikk til topps da oslos beste elever i fremmedspråk ble kåret for første gang. tekst Lena Opseth Elever fra Hovseter vant Språkiaden i tysk, elever fra Kastellet i fransk og Oslo katedralskole i spansk da 92 elever fra 10. trinn og videregående trinn 1 konkurrerte 18. november om å være beste Osloelever i 2. fremmedspråk. Utdanningsetaten arrangerer Språkiaden for å gi elevene i Oslo en anledning der det lønner seg å være god i språk. Å øke den faglige gløden for språk er et annet mål med konkurransen. Fagjuryen besto av studenter og lærere ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo i tillegg til representanter fra Goethe Institutt, Institut Francais, Spanias ambassade og fremmedspråksenteret. Førstepremien var tur for tyskvinnerne til Berlin, franskvinnerne til Paris og spanskvinnerne til Madrid sammen med lærer. Det var hektisk aktivitet på Elvebakken videregående skole dagen da konkurransen fant sted. Elevene hadde hele dagen på seg til å løse oppgaven: Å lage et reiseprogram for TV med tanke på unge, internasjonale seere på sitt 2. fremmedspråk. Oppgaven måtte løses på egen hånd, lærerne fikk ikke komme før til framføringen, og det var fire elever på hvert lag. Og vi vil ikke vinne andrepremien! lød det fra lagene. De jobbet iherdig for førstepremien, en tur til henholdsvis Berlin, Paris eller Madrid, alt etter språket de lærer. Det har vært over 300 påmeldte til konkurransen, der altså 92 elever fordelt på 24 lag gikk videre til finalen. Utdanningsetaten og Oslo kommune har som mål at flest mulig skal velge to fremmedspråk fra 5. trinn. Ifølge tall fra Utdanningsetaten har antall skoler som tilbyr fremmedspråk på trinn økt de siste årene. Videre har andelen elever på videregående trinn 2 som får opplæring i fremmedspråk på nivå to, økt fra 19 prosent i 2009 til 34 prosent i Prisen «Årets redaksjonelle» er en av sju priser som ble delt ut under tilstelningen i Oslo 17. november. Utdanning har samarbeidet med Itera Gazette siden i vår om ny design på bladet, nettbrett- og mobilversjon av bladet. Et engasjert prosjektteam hos vinneren har bidratt i en tett og intensiv prosess med fokus på høy kvalitet. Det redaksjonelle står i fokus. Designe er modernisert og funksjonaliteten i løsningen er enkel, brukervennlig og nyskapende, sier juryen. Utdanning var nominert sammen med «TINE for sin tematisk gjennomførte årsrapport på print og web, Helsedirektoratet for fagmagasinet Psykisk og SOS-barnebyer for magasinet til sine mange bidragsytere og støttespillere». Nettredaktør Paal M. Svendsen tok imot prisen under prisutdelinga i Oslo. Ansvarlig redaktør Knut Hovland sier at samarbeidet med Itera Gazette både har vært spennende og utfordrende. Og resulatet er blitt veldig bra! Utdanning på nettbrett Du kan lese Utdanning på nettbrett på to måter: 1. Åpne m.utdanningsnytt.no i nettleseren på Ipad eller annet nettbrett. 2. Åpne App Store, søk på Utdanning og last ned. App-en er gratis. Utdanning blir også tilgjengelig i Android Market i løpet av desember. 8 Utdanning nr. 20/2. desember 2011

9 førskolelærerutdanning utsatt Oppstarten av ny førskolelærerutdanning er utsatt til studieåret 2013/2014. Dette gjøres for å styrke kvaliteten på førskolelærerutdanningen ytterligere, ifølge Kunnskapsdepartementet. nytt statlig fagfelt Kunnskap om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) blir et eget statlig fagfelt med et eget nasjonalt ekspertsenter. Ressurssenteret er lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Leksehjelp Aktivitetsansvarlig Tor-Erik Isaksen (f.v.) med 17-åringene Amir Baker, Ahmed Ibrahim og Kamar Hassan. Pensjonister søkes Røde kors er på leting etter pensjonister som vil stille opp på leksehjelp. tekst og foto Merethe Ruud Lærerbakgrunn er ikke en forutsetning for å bli leksehjelper. Pensjonerte lærere har mer prestasjonsangst og legger listen altfor høyt, sier Gunnar Lindeman. Han ble leksehjelper hos Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (Orkis) etter at han ble pensjonist for fire og et halvt år siden. Lindeman anbefaler vennene å bli leksehjelpere, men lykkes ikke med det. Pensjonister er redde for å miste friheten og for at de ikke kan nok noe som er en misforståelse, sier han. Lindeman mener at betegnelsen leksehjelper er litt feil siden lekser ikke er obligatorisk ved alle skoler. Noen skoler legger i stedet opp til prosjektarbeid, eller at elever gjør leksene på skolen. «Skolehjelper» ville vært riktigere. Det man gjør er å hjelpe med skolearbeidet, sier Lindeman. Få lærere Organisasjonen har et stort behov for å utvide leksehjelpsordningen og ser gjerne at godt voksne med lang livserfaring hjelper barn og ungdom med skolearbeidet. Lærerutdannede Tor-Erik Isaksen er ansvarlig på fulltid for leksehjelpen ved Orkis og for nettstedet digitalleksehjelp.com. Han forteller at få lærere er leksehjelpere noe han tror skyldes tidspress. Isaksen sier at fordelen med å være lærer når man er leksehjelper, er at man har en pedagogisk bakgrunn Leksehjelp Orkis startet med leksehjelp i 1992 etter initiativ fra pedagogisk konsulent og kursholder Odd Erik Germundsson. Fokus i starten var på frafallet på videregående skole og spesielt på ungdomsskoleelever med innvandrerbakgrunn. Nå omfatter tilbudet alle barn og unge fra 5. trinn og ut videregående skole som ønsker leksehjelp. Orkis har ca elever registrert pr. semester og det er like mange jenter som gutter. På landsbasis bruker ca elever leksehjelpen og det er ca leksehjelpere. Leksehjelperne bruker gjerne et par timer en gang i uken. og utdannelse. I tillegg får leksehjelperne tid til å sette seg ned med enkeltelever, noe som ikke er lett i en stressende skolehverdag. Det viktigste for leksehjelperne er allikevel å ha en fagkunnskap som de stoler på, sier Isaksen. Sentralstyremedlem Steffen Handal i Utdanningsforbundet mener at det er en svakhet at ingen kvalitetssikrer leksehjelpen. Da kan man ikke vite noe om kvaliteten på den. Det finnes gode leksehjelpsordninger, men det finnes dessverre ikke et nasjonalt system som sikrer den nødvendige kvaliteten, sier Steffen Handal til Utdanningsforbundets nettside. Forbedrer karakterene Kamar Hassan har brukt leksehjelpen i to år og har fått med seg skolekameratene Ahmed Ibrahim og Amir Baker til Orkis. 17-åringene fra samme andreklasse på Berg videregående skole i Oslo sier at leksehjelpen er bra for prøver. Vi lærer for oss selv og målet med å gå hit, er å forbedre karakterene våre. Det er viktig å sikre at man har forstått stoffet skikkelig, sier Hassan. 9 Utdanning nr. 20/2. desember 2011

10 Aktuelt navn Halvorsens høyre hånd Lisbet Rugtvedt oppdaterer seg på de siste årene i menneskehetens historie. Men lappen har hun ikke fått tid til ennå. tekst Jørgen Jelstad foto Bjørn Sigurdsøn, Scanpix Lisbet Rugtvedt (44) Hvem Statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Aktuell Går nå av som statssekretær etter seks år. «Jeg er opptatt av å ta individuelt ansvar også, men det er politikken som er det aller viktigste.» Hvorfor går du av som statssekretær? Jeg har fått tilbud om en spennende jobb som generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Og seks år som statssekretær er kanskje nok. Hvilke saker er du mest fornøyd med å ha vært med på? En av de første sakene vi kastet oss over i 2005, var å gjenvinne styringen med privatskoleetablering, og det har hatt stor betydning for hvordan skolelandskapet i Norge ser ut. Også arbeidet med full barnehagedekning har vært spennende, og Ny Giv som gjør at vi har fått en systematisk satsing på bedre gjennomføringsgrad i videregående skole. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jo Røislien, som er programleder i Siffer, skulle jeg gjerne hatt som matematikklærer. Det var et fag jeg sleit mye med å motivere meg for, og det var først og fremst fordi jeg veldig tidlig fikk innprentet en oppfatning av at jeg ikke var et mattemenneske. Hvem ville du gitt straffelekse? Fremskrittspartiets Siv Jensen bør få i straffelekse å skrive hundre ganger: «Jeg skal gjøre mer for å bekjempe hat, rasisme og intoleranse mot innvandrere». du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Hvorfor det er viktig å bruke stemmeretten. Mange mennesker har ofret sine liv i kamp for retten til å stemme fritt, og jeg synes det er ille at det i Norge er mange som ikke bruker den rettigheten. I kommunevalget i høst var det 64,5 prosent valgdeltakelse, og det synes jeg er veldig dårlig. Hva liker du best med deg selv? Jeg er god til å administrere meg selv. Det er en fordel når jeg har en jobb hvor det egentlig ikke er noen grenser for hvor mye man kan jobbe. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? SV, Amnesty International, Regnskogfondet, Redd Barna, Munch-museets venner. Og så må jeg se å få meldt meg inn i Nasjonalforeningen for folkehelsen, hvor jeg skal begynne som generalsekretær. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Da må jeg si «ABC til førerprøven». Jeg begynner å innse at barna mine kommer til å få lappen før meg. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Da går jeg langt og fort. Hvem er din favorittpolitiker? Kristin Halvorsen er en dyktig politiker, samtidig som hun er flink til å snakke så folk forstår. Jeg vil også nevne Malalai Joya, som er omtalt som Afghanistans modigste kvinne. Hun har talt krigsherrer midt imot, og som medlem av det afghanske parlamentet ble hun kastet ut fordi hun var så frittalende. Hvilke tvangshandlinger har du? Jeg liker å ha rutiner og vaner, men tror ikke jeg har noen tvangshandlinger. Men jeg er veldig glad i å få med meg P2s nyhetsmorgen hver dag og å lese på sengekanten. Akkurat nå leser jeg «Våpen, pest og stål» som tar for seg de siste årene av menneskehetens historie. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Å stemme på et parti som er opptatt av miljø og internasjonal solidaritet. Jeg er opptatt av å ta individuelt ansvar også, men det er politikken som er det aller viktigste. 10 Utdanning nr. 20/2. desember 2011

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011 Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011 1 Alle fag som ligger på samme blokk (vannrett), går samtidig på timeplanen. Merk at elever på IDRETT kun kan velge fag fra blokk A, D og

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Kunnskapsløftet Innført fra høsten 2006 Nasjonale gjennomgående læreplaner for grunnskole og videregående skole Grunnskolen: Satsing på å skrive, tale,

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL SPRÅK Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet UNGDOMSSKOLE ELEV BOKMÅL Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet I et lite språkområde som Norge trenger vi folk som kan språk. Dette gjelder ikke bare engelsk,

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Utdanningsetaten SPRÅKIADEN Sonja Skjær, Kristiansand, 21-9-12

Utdanningsetaten SPRÅKIADEN Sonja Skjær, Kristiansand, 21-9-12 SPRÅKIADEN Et samarbeidsprosjekt mellom UDE ( i Oslo) og ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning) i 2011. En presentasjon. 1 SPRÅKIADEN Konkurranse i fremmedspråk for elever på 10. trinn og

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god?

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Høyskolen i Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne Kunnskap i skolen Vi jobber for et samfunn med muligheter

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole 2. fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag De nye valgfagene Klassesammensetning Nina Ødegård, leder i FAU Å arbeide

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Foreldremøte Stavanger Katedralskole Bjergsted, Tirsdag 24.11.-15 26.11.2015

Foreldremøte Stavanger Katedralskole Bjergsted, Tirsdag 24.11.-15 26.11.2015 Foreldremøte Stavanger Katedralskole Bjergsted, Tirsdag 24.11.-15 26.11.2015 Stavanger katedralskole tilbyr i 2016/17 Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Videregående skole Vg2: midt i det videregående

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013 TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGFAG Alle elevene fra 8.årstrinn og ut ungdomsskolen ha 227 timer(a 60 min) tilvalg fordelt over 3 år. Dette utgjør

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer