SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2019/66 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad Fagstableder: plansjef Per Morten Bjørgum Ansvarlig leder: assisterende kommunedirektør Svein Åge Trøbakk REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) SPROVA STEINBRUDD. SLUTTBEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart (høringsversjon) Pro Invenia AS Reguleringsbestemmelser (høringsversjon) Pro Invenia AS Planbeskrivelse (høringsversjon) Pro Invenia AS Innkomne høringsuttalelser (8 stk) Forslagsstillers kommentarer/løsninger til høringsuttalelser Pro Invenia AS - 6. E-post: NVE trekker innsigelse NVE Oppdaterte plandokumenter samlet (plankart, bestemmelser, ROS, geoteknisk vurdering) - Referanser: 8. Utlegging til offentlig ettersyn PS 14/ Fastsetting av planprogram PS 18/ Alle dokumenter som ble lagt fram i fm. offentlig ettersyn finnes i høringsannonsen på kommunens hjemmeside. Plandokumentene kan ellers nås fra kommunens planarkiv ved å søke på «Sprova steinbrudd». Kommunedirektørens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjenner formannskapet Reguleringsplan (detaljregulering) Sprova steinbrudd med følgende endringer: 1) For sikring mot utglidninger nordvest i planområdet oppdateres plankart, bestemmelser og ROS-analyse som følger: Plankart: Det legges inn hensynssone (faresone, H310) nordvest i planområdet som angitt i geoteknisk vurdering (i vedlegg 7). Se oppdatert plankart i vedlegg 7 for kartfesting av hensynssonen.

2 Planbestemmelser (ny bestemmelse i eksisterende 3.1, og ny bestemmelse i ny 6.3): 3.1 Steinbrudd og masseuttak (BSM1) Fjerning av løsmassene må gjøres med maksimum skråningshelning 1:2 og permanente skjæringer med høyde over 2 m må steinsettes der utgravingen går i siltmasser for å unngå overflateglidninger. Utgravde masser må fjernes og ikke lagres på topp av skjæringer. 6.3 Faresone Ras- og skredfare (PBL 12-6 a) Før fjerning av løsmasser innenfor området må det gjennomføres kontroll av tykkelse og sammensetning av løsmassene ved prøvegravinger. Kontrollen skal gjennomføres av fagkyndig geoteknikker. ROS-analyse: Oppdateres iht. geoteknisk vurdering. 2) For å bevare kulturminnene i planområdet oppdateres plankart og planbestemmelser som følger: Plankart: Det legges inn to hensynssoner for hvert kulturminne, en større hensynssone (H570) for bevaring av kulturmiljøet omkring lokaliteten, og en mindre hensynssone (type båndleggingssone, H730) over selve lokaliteten. Se oppdatert plankart i vedlegg 7 for kartfesting av hensynssonene. Planbestemmelser (erstatter 6 i sin helhet): 6.1 Bevaring kulturmiljø (PBL 11-8c) H570-1 Fangstlokalitet, ID : Hensynssone rundt automatisk fredete kulturminner. Ethvert tiltak eller inngrep innenfor hensynssonen må søkes Trøndelag fylkeskommune H570-2 Gravrøys, ID : Hensynssone rundt automatisk fredete kulturminner. Ethvert tiltak eller inngrep innenfor hensynssonen må søkes Trøndelag fylkeskommune. 6.2 Båndlagt etter lov om kulturminner H730-1 Fangstlokalitet, ID : Automatisk fredet kulturminne. Ingen må- uten at det er lovlig etter 8 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule, eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje H730-2 Gravrøys. ID : Automatisk fredet kulturminne. Ingen må- uten at det er lovlig etter 8 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule, eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. 3) For å imøtekomme de faglige råd fremsatt av fylkesmannen gjøres følgende endringer i bestemmelsene: Ny fellesbestemmelse 2.4: 2.4 Fremmede arter i området Fremmede arter i området (jf. Artsdatabankens gjeldende fremmedartsliste) skal bekjempes og ikke spres som følge av tiltaket. Nye bestemmelser i 3.1: Drift av masseuttaket skal til enhver tid skje iht. Forurensningsforskriftens kapittel 30 «Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel».

3 3.1.7 Det skal foregå etappevis uttak av bruddet, der hver etappe skal istandsettes og revegeteres før neste etappe påbegynnes Driftsperiode steinbrudd Maks. driftstid for bruddet er 60 år fra vedtatt reguleringsplan. Bestemmelser i 5.1 endres til: OV1 skal tilrettelegges for håndtering av overflatevann fra bruddet, og det skal etableres fordrøyningsbasseng med sedimentasjonskammer. Sedimentasjonskammerne skal kontrolleres og tømmes jevnlig Vannprøve i bekk og utløp av sedimentasjonskammer skal gjennomføres månedlig det første året, senere årlig. Bunndyrsundersøkelse skal gjennomføres hvert 5. år. Ny rekkefølgebestemmelse i 7.2: Området skal være istandstatt til LNFR innen 2 år etter endt uttak. Kommunedirektørens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas Reguleringsplan (detaljregulering) Sprova steinbrudd. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møtet den Torunn Austheim kommunedirektør

4 Saksopplysninger: Innledning Forslaget til reguleringsplan for Sprova steinbrudd ble lagt ut til offentlig ettersyn den , med høringsfrist Høringsuttalelser fra naboer og offentlige myndigheter har innkommet i høringsperioden. Saksopplysninger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Generelt Steinkjer kommune har mottatt forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for Sprova steinbrudd. Steinbruddet ligger ca. 24 km nordvest for Steinkjer sentrum, på eiendommen Gladsjø Nordre (382/1) i Sprova ca. 1,5 km øst for fylkesveg 17. Se fig. 1 og 2 nedenfor. Figur 1. Beliggenhet av Sprova steinbrudd nordøst for Gladsevatnet. Planforslaget er utarbeidet av Pro Invenia AS etter oppdrag fra tiltakshaver Sprova Pukk AS v/ Svein Arne Sandhaug. Grunneier i området er Knut Tore Sprauten (Gladsjø Nordre). Planområdet er vist i figur 2 nedenfor. Figur 2. Planområdet for Sprova steinbrudd ligger i sin helhet på eiendom 382/1.

5 Området ligger ca. 1,5 km fra det som inntil videre er fv. 17 før den legges om. Reguleringsplanen legger til rette for videre drift og utvidelse av et eksisterende steinbrudd som har vært i drift siden Hensikten med planarbeidet er å sikre forekomsten mht. tilgjengelighet for uttak, og forhindre potensielle framtidige konflikter med omgivelsene. Planavklaring er dessuten en forutsetning i forbindelse med søknad om driftskonsesjon etter mineralloven. Planstatus og prosess Gjeldende plan er kommuneplanens arealdel (KPA), der deler av det aktuelle området er angitt som M21, formål råstoffutvinning. Det søkes imidlertid å utvide steinbruddet utover det som er spesifisert i KPA. Det ble holdt oppstartsmøte for reguleringsplanen den (vedlegg 11), hvor kommunen krevde konsekvensutredning i forhold til naturmangfold/vannforekomster. Varsling av offentlige instanser og berørte naboer ble utsendt per brev , samt at oppstart ble annonsert i Trønder-Avisa Etter oppstartsvarselet er det kommet innspill fra følgende parter: Statens vegvesen, Direktoratet for mineralforvaltning, Sametinget, NVE, Fylkesmannen, fylkeskommunen og NTE. Relevante innspill er hensyntatt i utarbeidelsen av planforslaget. Under fastsetting av planprogrammet for tiltaket , ble det konkludert med at konsekvensutredningen begrenses til tiltakets virkning på Gladsevatnet (rik kulturlandskapssjø) og naturtypen rikmyr i tilgrensende områder. Forurensningsproblematikk mht. støv og avrenning drøftes. Sweco er engasjert av plankonsulent for naturfaglig vurdering og det vises til rapporten (vedlegg 4) i sin helhet. Beskrivelse av område og plan Dagens steinbrudd utgjør ca. 30 daa i omfang og søkes utvidet i henhold til framlagte plan til et planområde på ca. 140 daa, herav uttaksområde på ca. 116 daa. Total uttaksmengde anslås til 1,96 mill m 3 stein over en driftsperiode på 50 år. Årlig uttak vil ligge på ca m 3. Adkomst til planområdet skjer via privat felles gårdsveg for Gladsø-grenda (10 husstander benytter vegen) fra dagens fv.17. Siste strekning inn til bruddet er delvis felles veg med grunneier, og siste del er egen anleggsvei for steinbruddet. Det er beregnet et transportbehov på 3700 lastebillass ut av området i året, noe som medfører en ÅDT på ca. 20 generert av steinbruddet. Driften i bruddet er delt mellom Sprova Pukk AS og medeier Tverås Maskin & Transport AS. Sprova Pukk AS bemanner ferdigvarelageret med hjullaster og sørger videre for salgsarbeidet av råstoffet. Tverås Maskin & Transport AS utfører boring, sprenging, knusing og sikting med maskiner fra deres mobile utstyrspark som fraktes inn for de perioder hvor dette er nødvendig. Ressursen i bruddet består av to bergarter. Den ene er rødlig granittisk gneis og den andre er grå amfibiolittisk gneis. Bergartene har gode mekaniske egenskaper til å kunne benyttes til ulike byggeformål, og prøver viser særskilt god slitasjemotstand. Den ferdigknuste steinen selges til entreprenører, bønder og privatpersoner i området og anvendes som byggeråstoff til veifundament, grøfter og byggeprosjekter. Steinen har potensiale for å anvendes i asfalt på grunn av god slitasjemotstand. Foruten dagens steinbrudd består resterende del av planområdet av hogstfelt og uberørt skog, for det meste planta grantrær. Umiddelbart tilgrensede arealer består av fulldyrka jord i sør og i vest, og skog av høg bonitet i nord og i øst. Størsteparten av jorda innenfor planområdet er i et landbruksperspektiv beskrevet som ikke dyrkbar jord. Tidligere eldre lauvskog som var registrert i form av en MiS-figur, lå innenfor et hogstfelt som nylig ble hugget. Planområdet ligger i den vestlige delen av Kvinnhalla som er registrert som et viktig friluftslivsområde med middels bruksfrekvens. Tiltak som sikrer trygg ferdsel og lek i friluftsområdene i bakkant av bruddet er implementert i planen. Området grenser opp mot vinterbeite for reindrifta i øst, men ligger ikke innenfor definerte område. Gladsevatnet betegnes som rik kulturlandskapssjø av stor verdi, og tiltrekker seg et bredt spekter av fuglearter, spesielt vanntilknyttet fugl. For disse har vatnet en viktig funksjon som hekkeplass og rasteplass ved trekk. Det

6 er observert enkelte rødlistede fuglearter tilknyttet vatnet og i kantsonen mellom planområdet og dyrkamarka. På grunn av overnevnte vurderes Gladsevatnet til å ha stor verdi. Se for øvrig KU-rapporten for naturmangfold (vedlegg 4). Det er for øvrig ikke registrert viktige naturtyper eller plantearter i selve planområdet. Påvirkning på Gladsevatnet vurderes til å medføre noe forringelse som følge av tiltaket, mens Gladsjøelva og selve planområdet påføres ubetydelig miljøskade iht. KU-rapporten. Viktig avbøtende tiltak for å redusere avrenning til Gladsevatnet er å etablere fangdam med sedimentasjonskammer som absorberer finstoffpartikler i vatnet fra steinbruddet. Fangdammen overvåkes og tømmes ved behov. Kap. 6 i KU-rapporten lister også opp andre forutsatte og anbefalte tiltak for å redusere påvirkningen av naturmangfoldet i området. Vurdering av naturmangfoldlovens 8-12 er for øvrig gjennomført og beskrevet i KU-rapportens kapittel 7. Forurensningsforskriftens kapittel 30 angir grenseverdier for støy, støv og avrenning fra denne typen tiltak. Avstanden til bebyggelse er stor og langt utenfor de avstandskrav som stilles for støyutredning av forurensningsforskriftens 30-9 b. Støy er følgelig ikke et relevant tema. Dersom det viser seg at uttaket overskrider de fastsatte grenseverdiene for støvnedfall vil det bli behov for avbøtende tiltak. Dette er sikret i planbestemmelse Det vises ellers til vurderingene rundt aktuelle tema som fremkommer av vedlagt konsekvensutredning og ROS-analyse. Saksvurderinger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Generelt Regulering av slike terrenginngrep som et masseuttak representerer, medfører bedre styring med terrengbehandling og tilbakeføring m.m. og er et ledd i å forhindre potensielle framtidige konflikter med omgivelsene. Planen er i tråd med plankravet i kommuneplanens arealdel som fastslår at det skal utarbeides reguleringsplan for alle massetak som ikke tidligere er regulert. Dette gjelder for uttak av masser mer enn m 3, og ved kommersielt salg av masser eller der massene ikke skal benyttes til husbehov, som f.eks. følger av alminnelig landbruksdrift på eiendommen. Her er det drevet steinbrudd i 20 år og uttakets nåværende størrelse på over 30 daa utløser plankrav om regulering automatisk. I tillegg trer plankravet inn fordi det her søkes å utvide steinbruddet til et areal som er over 4 ganger så stort som det området som i dag er definert i kommuneplanens arealdel. Konsekvensutredning og redegjørelse av planen Planen er vurdert til å utløse krav om konsekvensutredning for temaet naturmangfold/vannforekomster (Gladsevatnet). Dette er basert på vurderinger gitt av 6 b) og 8 i Forskrift om konsekvensutredninger (fastsatt ved kongelig resolusjon ), jfr. pbl. 4-1 og 4-2. Planbeskrivelsens kap. 10 henviser til egen konsekvensutredning «Sprova steinbrudd - Vurdering av naturmangfold» (vedlegg 4) som dekker temaene naturmangfold/vannforekomster, og her utredes disse på en utmerket måte etter Kommunedirektørens vurdering. I selve planbeskrivelsen kunne det imidlertid med fordel ha vært laget et bedre sammendrag av planen, samt at kap. 10 burde ha redegjort for hovedtrekkene i konsekvensutredningen, framhevet funnene av utredningen og virkningene av planen, og til slutt ha konkludert og identifisert de avbøtende tiltak planen legger opp til på en langt bedre måte. Imidlertid er det nedlagt et grundig arbeid mht. naturmangfoldet og Gladsevatnet i konsekvensutredningen og kommunedirektøren finner det derfor samlet sett tilfredsstillende hvordan planen presenteres. I fm. fastsettingen av planprogrammet ble forslagsstiller pålagt av formannskapet å gjøre en tilleggsbefaring av området på et tidspunkt av året der aktuelle arter faktisk kan oppdages. Det framgår av konsekvensutredningens innledning at denne befaringen er utført, og kommunedirektøren mener at funnene og resultatene fra denne er innarbeidet på en god måte ellers i rapporten.

7 Naturforhold Det vises her til de vurderinger som er gjort i deltkapitelet foran hvor konsekvensutredningen redegjør for funn, virkninger av planen og nødvendige avbøtende tiltak mht. naturmangfold/vannforekomster i området. Kommunedirektøren viser ellers til de vurderinger som er gjort i forhold til Naturmangfoldloven (NML) 8-12 i planbeskrivelsens kapittel 8 pkt. f samt i konsekvensutredningens kap. 7 og mener temaet er tilstrekkelig utredet. Driftsplan og undersøkelse av steinkvalitet Uttaket krever iht. minerallovens 43 driftskonsesjon og vil skje iht. vedlagte driftsplan (vedlegg 7 og 8). Denne er godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning og konsesjon er gitt iht. vedtak (vedlegg 12). Kommunedirektøren ønsker å påpeke at driftsplanen kan være gjenstand for endring som følge av reguleringsplanen. Utkast til driftsplan utarbeides normalt parallelt med reguleringsplanen, og søknad om driftskonsesjon sendes deretter Direktoratet for mineralforvaltning vedlagt den godkjente reguleringsplanen. Steinkvaliteten er iht. driftsplanen undersøkt og er dokumentert gjennom prøvetaking bla. i 2010 (kap. 5.3 i driftsplanen). Forurensning støy og støv Det forutsettes at tiltaket skal overholde kravene i Forurensningsforskriftens kap. 30 som omhandler all type forurensning relevant for masseuttak generelt. Dette innebærer blant annet at sprengninger bare skal skje i tidsrommet mandag til fredag kl ( 30-8), og at spesifiserte verdier for støvutslipp og støy skal overholdes og måles/beregnes iht i Forurensningsforskriften. Kommunedirektøren ber tiltakshaver å være spesielt oppmerksom på sprengninger siden i planbestemmelsene omtaler driftstiden for øvrig fra kl Forskriften ( 30-9) forutsetter at slike virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste bebyggelse skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller, samt at det for pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nærmeste bebyggelse så kreves en støyvurdering før oppstart. Siste punkt er ikke relevant her siden det er mer enn 200 m til nærmeste bebyggelse, men kravet om støvnedfallsmålinger og kravet om tidspunkt for sprengninger gjelder fortsatt da bebyggelsen på eiendommene 382/1, 382/3 og 382/10 alle ligger i underkant av 500 m fra bruddet. Kommunedirektøren mener at så lenge kravene som Forurensningsforskriftens kap. 30 stiller blir overholdt, så ivaretar planen dette punktet tilstrekkelig. Landbruk og reindrift Fylkesmannen påpekte i innspill til planen at det ligger en MiS-figur innenfor planområdet, og at hogst av denne kan gi berørte eiendom problemer med fremtidige leveranser av tømmer etter Norsk PEFC standard. MiS-figuren ble også omtalt av kommunen i fm. oppstartsmøtet. Det beskrives i planbeskrivelsen og konsekvensutredningen at denne forekomsten ble hogd ut før befaringen i 2018 (dvs. før oppstart av planarbeidet), og Kommunedirektøren henstiller derfor forslagsstiller om at det ryddes opp i dette forholdet slik fylkesmannen beskriver dersom det ikke er håndtert tidligere. Dette gjøres enten gjennom etablering av erstatningsfigur eller at den blir frigjort av sertifiseringsorganet (PEFC Norge / Allskog SA). Reindriftsforvaltningen hos Fylkesmannen i Trøndelag hadde ingen merknader i fm. med oppstart av planen. Adkomst, trafikkforhold I planbeskrivelsens kap. 8 pkt. f) er det redegjort for adkomsten inn til steinbruddet samt trafikkforholdene langs dagen fv. 17 og langs Gladsevegen. I fm. med konsesjonsbehandlingen i 2018 har Kommunedirektøren merket seg at det private veglaget for Gladsevegen har avgitt en høringsuttalelse til konsesjonssaken. I denne påpekes det at det faktiske uttaket av steinmasser de siste 3 år (nærmere m 3 ) har vært vesentlig høyere enn det som er lagt til grunn for gjennomsnittlig uttaksmengde beskrevet i driftsplanen ( m 3 ). Planprogrammet påpekte i høringsversjonen at årlig uttaksmengde var satt til m 3 (noe som harmonerer med total uttaksmengde på 1,96 mill. m 3 og driftstid på 50 år), men at dette ble korrigert fordi Direktoratet for mineralforvaltning påpekte at driftsplanen beskrev m 3. Samtidig påpeker veglaget at bolighusene (10 husstander iht. ROS-analysen) i Gladse-grenda ligger tett inntil vegen, at tiltaket har medført økt tungtrafikk de senere år, og at mange av lastebilene holder høy fart. Dette har iht. veglaget ført til utrygghet med å bo og ferdes

8 langs vegen, spesielt blant skoleelevene som har Gladsevegen som eneste skoleveg. Det er ikke gjort noen nærmere vurdering av trafikksikkerheten i konsesjonssaken fra direktoratets side, men i plansaken er det i forbindelse med ROS-analysen gjort noen betraktninger rundt trafikken på Gladsevegen uten at økt tungtrafikk og f.eks. potensiell påkjørsel av myke trafikanter er spesielt problematisert. ROS-analysen identifisere påkjørsel av myke trafikanter som en hendelse som havner i gul risikosone, men det er ikke identifisert avbøtende tiltak. Kommunedirektøren ønsker i denne sammenheng å påpeke at driften og vedlikeholdet av Gladsevegen er et privatrettslig forhold mellom veglaget og tiltakshaver, og at kommunen følgelig ikke kan styre disse forholdene. Imidlertid er samfunnssikkerhet et generelt tema (inkl. trafikksikkerhet) i plansammenheng som er pålagt både direktoratet i fm. konsesjonssøknaden, kommunen som planmyndighet i reguleringssaken, og ikke minst tiltakshaver selv å vurdere i begge sammenhenger for og evt. identifisere avbøtende tiltak som kan implementeres. Kommunedirektøren ønsker derfor å utfordre både Direktoratet for mineralforvaltning og tiltakshaver på hvordan dette kan håndteres, og ønsker samtidig at Fylkesmannen og Statens vegvesen i høringsperioden gir sine råd til hvordan dette kan reguleres på en fornuftig måte. Kan f.eks. kommunen kreve at reguleringsbestemmelsene setter et tak på årlig uttaksmengde, evt. begrenser driftstiden for uttransport av masser / spesifiserer en fartsgrense (umulig å håndheve), eller kan direktoratet kreve noe av dette i driftsplanen? ROS-analyse Det er gjennomført en grundig og god ROS-analyse i forhold til aktiviteten i steinbruddet og standard metodikk for ROS-analyse er benyttet. Potensielle uønskede hendelser med moderat risiko er identifisert og videre utredet med avbøtende tiltak. Kommunedirektøren anser ROS-analysen som grundig og tilstrekkelig. I de tilfeller det er identifisert muligheter for uønskede hendelser er det etter Kommunedirektørens vurdering gjennomført gode analyser og avbøtende tiltak implementert i planen der dette er påkrevd. Det vises imidlertid til vurderingene i forrige delkapittel som omhandler potensielle hendelser med myke trafikanter på Gladsevegen. Kulturminner Kommunedirektøren er kjent med at kulturminnemyndighetene hos fylkeskommunen i utgangspunktet ønsker at de to hensynssonene som er lagt inn i planen for å ivareta kulturminnene innenfor plangrensen (ID og ID ) må være større enn sikringssonene for kulturminnene slik de ligger i dag. Kommunedirektøren antar at dette er fordi de anser at potensialet for andre funn i området er tilstede. Plankonsulenten har sendt spørsmål til fylkeskommunen om dette, men avventer svar. Samtidig mener Kommunedirektøren at formuleringen av bestemmelsene og må omformuleres noe for å gi et sterkere vern mot utilsiktet utgraving. Begge bestemmelsen foreslås omformulert til følgende: «Før iverksetting av tiltak etter planen skal det gjennomføres arkeologisk utgraving. Trøndelag fylkeskommune må kontaktes i god tid før tiltaket gjennomføres, slik at omfanget av den arkeologiske granskinga kan fastsettes». Kommunedirektøren mener dette er en sterkere formulering enn den foreslåtte fordi den fastslår at det skal gjennomføres arkeologisk utgraving før evt. tiltak kan iverksettes innenfor hensynssonene. Dette er automatisk fredede kulturminner som ikke kan graves ut uten dispensasjonsbehandling. Kommunedirektøren ber om at fylkeskommunen avklarer begge disse forhold i høringsuttalelsen slik at de evt. kan korrigeres i sluttbehandlingen. Andre faginstanser Planforslaget er diskutert med tjenesteenhet Landbruk, men skal følges opp med kommunaltekniske enheter (VTP og Byggesak) i høringsperioden. Tilråding På grunnlag av ovenstående vurderinger anbefaler Kommunedirektøren at området reguleres til steinbrudd iht. framlagte planforslag. Kommunedirektøren tilrår at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn.

9 Innkomne høringsuttalelser: Høringsuttalelsene er nedenfor oppsummert hver for seg med de viktigste momenter satt opp punktvis. Planmyndigheten har godkjent at Trøndelag fylkeskommune gis utsatt høringsfrist til vedr. endelig kulturminnefaglige uttalelse. Plankonsulenten har på vegne av forslagsstiller vurdert alle høringsuttalelsene hvor endringer er foreslått (dvs. innsigelsen fra NVE, de faglige rådene fra Fylkesmannen, og kulturminnemyndighetene) og har kommentert disse punktene i eget dokument (se vedlegg 5). Plankonsulentens kommentarer og evt. løsninger er videre vurdert av kommunedirektøren i kapittel «Supplerende saksvurderinger» i de tilfeller der det er behov for å klargjøre løsninger eller synliggjøre kommunedirektørens vurdering/standpunkt. 1. Statens vegvesen, mottatt : SVV bemerker at planmyndigheten har merket seg at det private veglaget for Gladsevegen påpeker at bolighusene i grenda ligger tett inntil vegen, at tiltaket har medført økt tungtrafikk de senere år og at mange av lastebilene holder høy fart. Dette har, ifølge veglaget, ført til utrygghet med å bo og ferdes langs vegen, spesielt blant skolebarn. ROS-analysen gjør betraktninger rundt trafikken på Gladsevegen og identifiserer påkjørsel av myke trafikanter som en hendelse som havner i gul risikosone, men identifiserer ikke avbøtende tiltak. Støtter kommunedirektøren i at dette synes passivt, og at det er naturlig at hendelser i gul risikosone følges opp med forslag til tiltak. Samtidig påpekes at driften i steinbruddet og vedlikehold og trafikkavvikling/- sikkerhet på Gladsevegen er et privatrettslig forhold mellom veglaget og tiltakshaver, og at slike forhold vanskelig kan fanges opp eller styres etter en plan med hjemmel i plan- og bygningsloven. SVV mener det påhviler tiltakshaver et særlig ansvar for å identifisere avbøtende tiltak langs Gladsevegen i nær dialog med veglaget og naboer i sin alminnelighet. SVV erfarer at det har mye å si for samspill og trafikksikkerhet at tiltakshaver gir transportørene tydelige føringer for hvordan transporten skal utføres, og hvilke kritiske punkt drift og transport omfatter. Nærmere beskrevne «organisatoriske tiltak» i uttalelsen, som gjensidig «hilseplikt», har like stor betydning som fysiske tiltak langs vegnettet. Tiltakshaver har en selvstendig interesse i at transporten utføres på en så trygg måte som mulig og at det finnes muligheter for å imøtekomme dette. Fortrinnsvis i dialog med naboer og andre impliserte. Et annet driftsmessig tiltak som kan ha betydning for trafikksikkerheten, er tidsregulering på drift i steinbruddet og transport. Dersom transporten kan utelukkes fra tiden rundt skolestart om morgenen, vil risiko og ulemper reduseres. Dette er imidlertid tema som sorterer under driftsplanen for steinbruddet, ikke plan etter plan- og bygningsloven. Vi anmodet i vårt forhåndsvarsel om at Gladsevegen bør asfalteres for å redusere ulemper med støv for naboer/oppsittere. Dette rådet vil vi ved nærmere ettertanke gå bort fra, da fast dekke alltid øker fartsnivået. Temaet er heller ikke relevant i en reguleringsplan. Fartsgrense på Gladsevegen tilsvarende. 2. Sametinget, mottatt : Sametinget ser det som lite sannsynlig at det finnes ukjente automatisk freda, samiske kulturminner i tiltaksområdet. Minner om den generelle aktsomhetsplikten og foreslår følgende formulering av bestemmelse: Kulturminner og aktsomhetsplikten. Om noen under arbeid skulle mistenke funn av kulturminner, må en umiddelbart stanse arbeidet og gi beskjed til Sametinget og fylkeskommunen. Pålegget beskrives i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Dette må videreformidles til alle som skal delta i gjennomføring av tiltaket. Minner også om at alle samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk freda ifølge kml. 4 annet ledd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt

10 å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og Direktoratet for mineralforvaltning, mottatt : Planen beskriver omfanget av uttaket med tanke på arealbruk og estimert årlig uttak. Beskrivelser og vurderinger av bergarten som utgjør ressursene og egnete bruksområder danner grunnlaget for hvordan det kan planlegges for uttaket. Planen beskriver og vurderer også konsekvensene av uttaket for andre berørte samfunnshensyn. Uttaket er gitt konsesjon etter mineralloven og konsesjonsområdet omfatter hele det regulerte området for masseuttak. Planen legger etter DMFs vurdering opp til en forutsigbar driftssituasjon, med hensiktsmessig og sikker drift, med tilgang på byggeråstoffressurser i lengre tid. Det bør framgå av bestemmelsene hvilket etterbruksformål som er tenkt for området etter at uttak er avsluttet. 4. Fylkesmannen i Trøndelag (FMT), mottatt : Faglige råd: 1. Av klima og miljø- og landbruksfaglige hensyn bør det tas inn rekkefølgebestemmelser som sikrer etappevis drift av bruddet, og at hver etappe skal istandsettes og revegeteres før neste etappe starter opp. 2. Det bør tas inn bestemmelser som sikrer at etterbruk av området blir LNFR og settes en frist for istandsettingen til landbruksformål etter endt uttak. 3. Vi gir faglig råd om at det tas inn et krav om regelmessige vannprøver i driftsfasen og etter endt driftstid. 4. Vi gir et faglig råd om at det etableres et måleprogram. 5. Vi gir et faglig råd om at det tas inn i bestemmelsen at sedimentasjonskammerne må kontrolleres og tømmes jevnlig. 6. For å sikre at bekjempelse av hagelupin blir fulgt opp i hele driftsperioden, gir vi faglig råd om at dette tas inn som et krav i planbestemmelsene. 7. Vi gir faglig råd om at det tas inn krav om støvnedfallsmålinger i planbestemmelsene. 8. For å kunne ha en forutsigbarhet for varigheten av anlegget, gir vi faglig råd om at det tas inn bestemmelser om driftsperiode. 5. NVE, mottatt : NVE har innsigelse til planforslaget inntil: Det er foretatt en geoteknisk vurdering fra geoteknisk fagkyndig som konkluderer med at foreslåtte tiltak oppfyller sikkerhetskravene i TEK17 kapittel 7.3 (sikkerhet mot skred). Dersom geoteknisk vurdering konkluderer med behov for avbøtende tiltak, må dette tas inn i reguleringsplanen før den egengodkjennes. Innsigelsen er hjemlet i PBL. 4-2, 4-3 og TEK17. Faglig råd: Dersom tiltakshavers geotekniske fagkyndige påtreffer kvikkleire som en del av den geotekniske vurderingen, så bør den geotekniske vurderingen gjennomgå en uavhengig kvalitetskontroll i tråd med NVEs kvikkleireveileder 7/2014.

11 6. Trøndelag fylkeskommune (planfaglig), mottatt : TFK bemerker at tiltaket må vurderes i henhold til Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag og vannforskriftens 4 og 12. Gladsevatnet (ID L) er registrert i vannnett med god økologisk tilstand. Det er viktig at omsøkte tiltak ikke på sikt vil bryte med 4 i Vannforskriften. «Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand.». Planen kan ikke vedtas før kulturminneforholdene er avklart. 7. Trøndelag fylkeskommune (kulturminner), mottatt : Trøndelag fylkeskommune foretok arkeologiske registreringer av planområdet i 2019 i forbindelse med oppstart av planarbeidet, samt en tilleggsbefaring i 2020 i forbindelse med at reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn. Det ble registrert et tidligere ukjent automatisk fredet kulturminne innenfor planområdet, en gravrøys ID Fra før var det kjent en fredet fangstgroplokalitet ID bestående av fem fangstgroper. Kulturminnene er automatisk fredet i medhold av lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 4 første ledd. Viser ellers til NTNU Vitenskapsmuseets tilrådning om anbefaling om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene i Lov om kulturminner med vilkår om arkeologisk utgravning av kulturminnet i tråd med utarbeidet prosjektplan og budsjett (gjelder gravrøys (id ) sørøst i planområdet (H570_2). I planen er de to områdene med automatisk fredete kulturminner avsatt som hensynssone H570 (bevaring kulturmiljø) i kombinasjon med arealformål LNF og steinbrudd og masseuttak. I reguleringsbestemmelsene 6 står det: « H570-1 Fangstgrop, ID : I god tid før igangsetting av tiltak innenfor hensynssonen skal Trøndelag fylkeskommune kontaktes, slik at omfang av arkeologisk granskning kan bestemmes H570-2 Gravrøys, ID : I god tid før igangsetting av tiltak innenfor hensynssonen skal Trøndelag fylkeskommune kontaktes, slik at omfang av arkeologisk granskning kan bestemmes.». Dette er uriktig bruk av hensynssone. Dersom kulturminnet skal bevares skal det legges en hensynssone over med bestemmelser som sikrer kulturminnet et varig vern mot inngrep. Dersom arealbruken i reguleringsplanen er i strid med varig vern av kulturminnet, skal kulturminnet søkes frigitt gjennom dispensasjon fra Lov om kulturminner. Da skal kulturminnet markeres som bestemmelsesområde i kartet, med tilhørende bestemmelser hvor det stilles krav om arkeologisk utgravning. Bestemmelsene sikrer kulturminnet mot inngrep og skade fram mot det tidspunkt hvor en nærmere arkeologisk granskning finner sted. Tilleggsbefaringen i 2020 viste at kartfestingen av fangstgroplokalitet ID bestående av 5 fangstgroper var unøyaktig og mangelfull. En kontrollinnmåling av fangstgropene viste at kulturminnelokaliteten i sin helhet ligger utenfor arealet som er avsatt til steinbrudd og masseuttak i planen. Fangstgropene ligger fem på rekke på en smal flate mellom en bratt åsside og en mindre bergknaus. Anlegget sperrer effektivt av den naturlige passasjen på stedet. Fangstlokaliteten har en særlig tett kobling til landskapet og det er naturlig å se kulturminnet i sammenheng med topografien på stedet. Her anser vi at det er nødvendig å benytte en kombinasjon av hensynssone d) H730 og hensynssone c) H570. Fylkeskommunen har avsatt et forslag til ny hensynssone c) over kulturminnene på vedlagte kart. Hensynssone c) er satt på bakgrunn av terrengmessige hensyn, og er ment å sikre opplevelsen av kulturminnet i landskapet. Kulturminnemyndigheten ved TFK oppsummerer at følgende endringer må innarbeides i planen for at denne kan vedtas: Kulturminne ID (gravrøys) merkes som bestemmelsesområde 1 i plankartet. I reguleringsbestemmelsene tilhørende bestemmelsesområde 1 skal følgende tekst innarbeides: «Automatisk fredet kulturminne. Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgravning av det berørte automatisk fredete kulturminnet gravrøys ID som er markert som bestemmelsesområde nr. 1. i plankartet. Det skal tas kontakt med Trøndelag

12 fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes. Den arkeologiske granskningen må gjennomføres senest etter 10 år fra planvedtak, ellers faller denne tillatelsen bort.». Kulturminne ID (fangstlokalitet) må legges inn i plankartet med ny kartfesting. Lokaliteten merkes med hensynssone d) H730 båndlagt etter Lov om kulturminner. I reguleringsbestemmelsene tilhørende hensynssone d) H730 må følgende tekst innarbeides: «Automatisk fredet kulturminne. Ingen må uten at det er lovlig etter 8 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje». En buffersone hensynssone c) H570 bevaring kulturmiljø skal legges over et utvidet område rundt kulturminne ID for å sikre bevaring av kulturminnets relasjon til landskapet. I reguleringsbestemmelsene tilhørende hensynssone c) H570 må følgende tekst innarbeides: «Hensynssone rundt automatisk fredete kulturminner. Ethvert tiltak eller inngrep innenfor hensynssonen må søkes Trøndelag fylkeskommune». Vedlagt til uttalelsen er den innhentede faglig tilrådningen fra NTNU Vitenskapsmuseet vedr. gravrøys (id ) sørøst i planområdet (H570_2). Denne inneholder også en prosjektplan med budsjett ( 1,6 mill. kr) for evt. utgraving. NTNU Vitenskapsmuseets anbefaling i saken er at det gis dispensasjon fra fredningsbestemmelsene i Lov om kulturminner med vilkår at røysa undersøkes arkeologisk i tråd med vedlagte prosjektplan og budsjett. 8. Trøndelag fylkeskommune (kulturminner), mottatt (endret uttalelse): Trøndelag fylkeskommune har etter dialog med plankonsulent hos Pro Invenia endret tillatelsen fra til å foreta inngrep i et automatisk fredet kulturminne (gravrøys ID ). Kulturminnemyndigheten anser at denne endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, og at omgjøringen av vedtaket dermed er i tråd med Forvaltningslovens 35 bokstav a. Omgjøringsvedtak «Med hjemmel i forvaltningsloven 35 første ledd bokstav a, jf kulturminneloven 8 fjerde ledd omgjøres Trøndelag fylkeskommunens vedtak av Dette vedtaket erstatter vedtaket av Omgjøringsvedtaket innebærer at det ikke lengre foreligger dispensasjon etter kulturminneloven 8 fjerde ledd knyttet til gravrøys med id » I etterkant av at tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne ble gitt, kontaktet planlegger Pro Invenia Trøndelag fylkeskommunen på vegne av tiltakshaver Sprova Pukk AS med nye opplysninger i saken. Tiltakshaver ønsket ikke lenger steinuttak i området med det automatisk fredete kulturminnet ID , og endrer dermed planforslaget i dette området slik at kulturminnet i stedet bevares gjennom hensynssone i planen. Endringene innebærer at minste avstand fra kulturminnets sikringssone til sikringsgjerde mot steintaket blir ti meter. Se første figur i vedlagte høringsuttalelse. Fylkeskommunen har kommet til at det foreslåtte området avsatt til LNFR er tilstrekkelig for å gi røysa et tilfredsstillende vern forutsatt at det legges en hensynssone c) med tilhørende bestemmelser over området. Selve kulturminnet med tilhørende sikringssone skal markeres med hensynssone d). Se andre figur i vedlagte høringsuttalelse. Oppsummering Fylkeskommunens uttalelse vedrørende begge de automatisk fredete kulturminnene ID gravrøys og ID fangstlokalitet er følgende: Begge kulturminnelokalitetene med tilhørende sikringssone skal merkes med hensynssone d) H730 båndlagt etter Lov om kulturminner. I reguleringsbestemmelsene tilhørende hensynssone d) H730 må følgende tekst innarbeides: «Automatisk fredet kulturminne. Ingen må uten at det er lovlig etter 8

13 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.» For begge kulturminneområdene skal en hensynssone c) H570 bevaring kulturmiljø legges over et utvidet område for å sikre en tilfredsstillende bevaring av kulturminnene i landskapet. I reguleringsbestemmelsene tilhørende hensynssone c) H570 må følgende tekst innarbeides: «Hensynssone rundt automatisk fredete kulturminner. Ethvert tiltak eller inngrep innenfor hensynssonen må søkes Trøndelag fylkeskommune». Disse endringer må oppdateres i plankart og bestemmelser før planen kan vedtas. Dersom dette ikke gjøres, er planen i konflikt med kulturminnene og fylkeskommunen vil vurdere innsigelse til planen.

14 Supplerende saksvurderinger: Generelt Kommunedirektøren mener at det framlagte forslaget til reguleringsplan representerer en god plan som vil bidra til å ivareta tiltakshavers ønske om videre drift og utvidelse av steinbruddet, samtidig som den også ivaretar naboene og allmennhetens interesser i området. NVEs innsigelse til høringsforslaget vedr. manglende geotekniske vurderinger er tatt til følge, en omforent løsning er avklart med NVE og er videre implementert i planen. Det er ellers innkommet faglige råd fra kulturminnemyndighetene i fylkeskommunen, samt fylkesmannens fagavdelinger, og disse er også tatt til følge og implementert i planen. Endringene som foreslås er utdypet i teksten nedenfor, men for ordens skyld legges oppdaterte plandokumenter med som vedlegg 7. NVEs innsigelse NVE reiste i høringsperioden innsigelse til planen inntil det er foretatt en geoteknisk vurdering fra geoteknisk fagkyndig som konkluderer med at foreslåtte tiltak oppfyller sikkerhetskravene i TEK17 kapittel 7.3 (sikkerhet mot skred). Dersom geoteknisk vurdering konkluderer med behov for avbøtende tiltak, må dette tas inn i reguleringsplanen før den egengodkjennes. I tillegg har NVE gitt faglig råd om at dersom tiltakshavers geotekniske fagkyndige påtreffer kvikkleire som en del av den geotekniske vurderingen, så bør den geotekniske vurderingen gjennomgå en uavhengig kvalitetskontroll i tråd med NVEs kvikkleireveileder 7/2014. Det er ikke påvist forekomster av kvikkleire i fm. den geotekniske vurderingen foretatt i april -20, og det er følgelig ikke påkrevd en uavhengig kvalitetskontroll. Imidlertid er det identifisert nødvendige avbøtende tiltak for å hindre overflateglidninger ved fjerning av løsmassedekket i nordvest av planområdet (angitt ved kartfestet bestemmelsesområde i den geotekniske rapporten, i vedlegg 7). Reguleringsplanen må ta det angitte området inn i plankartet som en hensynssone (faresone, H310) med følgende planbestemmelser knyttet til denne sonen: 3.1 Steinbrudd og masseuttak (BSM1) Fjerning av løsmassene må gjøres med maksimum skråningshelning 1:2 og permanente skjæringer med høyde over 2 m må steinsettes der utgravingen går i siltmasser for å unngå overflateglidninger. Utgravde masser må fjernes og ikke lagres på topp av skjæringer. 6.3 Faresone Ras- og skredfare (PBL 12-6 a) Før fjerning av løsmasser innenfor området må det gjennomføres kontroll av tykkelse og sammensetning av løsmassene ved prøvegravinger. Kontrollen skal gjennomføres av fagkyndig geoteknikker. NVE har bekreftet at løsningen er akseptabel og har i e-post av trukket innsigelsen (vedlegg 6). Kommunedirektøren er enig i løsningen og plandokumentene (plankart, bestemmelser og ROS-analyse) oppdateres iht. beskrevet løsning. Trøndelag fylkeskommunes uttalelser vedr. kulturminner Som det fremgår av høringsuttalelsene til fylkeskommunen (mottatt hhv , og , alle i vedlegg 4) samt tilsvar fra forslagsstillers plankonsulent (vedlegg 5), så har det etter høringsperioden versert flere løsninger på hvordan kulturminnene innenfor planområdet skulle håndteres. Omforent løsning fremgår av fylkeskommunens siste uttalelse datert

15 Automatisk fredet kulturminne, fangstlokalitet (id: 36567): Kulturminnet må legges inn i plankartet med ny kartfesting da lokaliteten etter tilleggsbefaring i 2020 har vist seg å være unøyaktig og mangelfull. Kontrollinnmåling av fangstgropene viste at lokaliteten i sin helhet ligger utenfor arealet som er avsatt til steinbrudd og masseuttak, men innenfor planavgrensningen. Fangstlokaliteten har en særlig tett kobling til landskapet og det er naturlig å se kulturminnet i sammenheng med topografien på stedet. Bevaring av fangstlokaliteten gjøres ved å legge inn to hensynssoner i dette området i plankartet, en større hensynssone for bevaring av kulturmiljøet omkring, og en mindre hensynssone (type båndleggingssone) over selve fangstlokaliteten (dvs. tilsvarende kulturminnets sikringssone). Det knyttes videre bestemmelser til disse hensynssonene som følger: 6.1 Bevaring kulturmiljø (PBL 11-8c) H570-1 Fangstlokalitet, ID : Hensynssone rundt automatisk fredete kulturminner. Ethvert tiltak eller inngrep innenfor hensynssonen må søkes Trøndelag fylkeskommune. 6.2 Båndlagt etter lov om kulturminner H730-1 Fangstlokalitet, ID : Automatisk fredet kulturminne. Ingen må- uten at det er lovlig etter 8 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule, eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Løsningen er detaljert beskrevet av kulturminnemyndigheten i høringsuttalelsen datert Automatisk fredet kulturminne, gravrøys (id: ): Å søke dispensasjon for utgraving av dette kulturminne, slik det først var foreslått og gitt dispensasjon for (j.fr. høringsuttalelse datert ), ville ifølge kulturminnemyndigheten blitt svært kostbar. Dette førte til at tiltakshaver ikke ønsket å ha med dette arealet innenfor formålet råstoffutvinning. Istedenfor å legge inn et hensynsområde med bestemmelser som legger føringer for utgraving av kulturminnene, vil det nå heller bli lagt vekt på bevaring av kulturminnet. Bevaringen vil bli gjort ved at beltet av LNFR som går i ytterkant av planområdet blir utvidet ved gravrøysa, slik at minste avstand fra kulturminnets sikringssone til sikringsgjerde mot steintaket blir ti meter. Bevaring av gravrøysa gjøres tilsvarende som for fangstlokaliteten foran ved å legge inn to hensynssoner i plankartet, en større hensynssone for bevaring av kulturmiljøet omkring, og en mindre hensynssone (type båndleggingssone) over selve gravrøysa (dvs. tilsvarende kulturminnets sikringssone). I tillegg til oppdatering av plankartet knyttes det bestemmelser til disse hensynssonene som følger: H570-2 Gravrøys, ID : Hensynssone rundt automatisk fredete kulturminner. Ethvert tiltak eller inngrep innenfor hensynssonen må søkes Trøndelag fylkeskommune H730-2 Gravrøys. ID : Automatisk fredet kulturminne. Ingen må- uten at det er lovlig etter 8 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule, eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Løsningen er detaljert beskrevet av kulturminnemyndigheten i høringsuttalelsen datert Kommunedirektøren er enig i vurderingen for begge kulturminnene, og plankart og bestemmelser oppdateres iht. dette.

16 Fylkesmannens faglige råd 8 faglige råd ble fremsatt av fylkesmannen og følgende bestemmelser er foreslått av tiltakshaver for å imøtekomme disse: 1. Ny bestemmelse i 3.1: Det skal foregå etappevis uttak av bruddet, der hver etappe skal istandsettes og revegeteres før neste etappe påbegynnes. 2. Ny rekkefølgebestemmelse i 7.2: Området skal være istandstatt til LNFR innen 2 år etter endt uttak. 3. Bestemmelse i 5.1 endres til: Vannprøve i bekk og utløp av sedimentasjonskammer skal gjennomføres månedlig det første året, senere årlig. Bunndyrsundersøkelse skal gjennomføres hvert 5. år. 4. Samme løsning som pkt Bestemmelse i 5.1 endres til: OV1 skal tilrettelegges for håndtering av overflatevann fra bruddet, og det skal etableres fordrøyningsbasseng med sedimentasjonskammer. Sedimentasjonskammerne skal kontrolleres og tømmes jevnlig. 6. Ny fellesbestemmelse 2.4: 2.4 Fremmede arter i området Fremmede arter i området (jf. Artsdatabankens gjeldende fremmedartsliste) skal bekjempes og ikke spres som følge av tiltaket. 7. Ny bestemmelse i 3.1: Drift av masseuttaket skal til enhver tid skje iht. Forurensningsforskriftens kapittel 30 «Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel». 8. Ny bestemmelse i 3.1: Driftsperiode steinbrudd Maks. driftstid for bruddet er 60 år fra vedtatt reguleringsplan. Kommunedirektøren er enig i alle nye bestemmelser foreslått og oppdateres som beskrevet. Trafikksikkerhet og Statens vegvesens uttalelse Som det fremgår av SVVs høringsuttalelse er det lite plan- og bygningsloven kan regulere ift. trafikksikkerhet på Gladsevegen. Tiltakshaver har imidlertid foreslått at de går i dialog med naboer for å finne en løsning som på best mulig måte ivaretar trafikksikkerheten. Tiltakshaver ønsker å opprettholde hilseplikt for sjåførene, veien vil ikke bli asfaltert og det skal settes opp advarselsskilt langs vegen. Imidlertid er ingen av disse tiltakene noe som kan fastsettes gjennom bestemmelser til reguleringsplanen. Anbefaling Kommunedirektøren tilrår at reguleringsplanen for Sprova steinbrudd godkjennes med de endringer som beskrevet i dette kapittelet (supplerende saksvurderinger).