Den første uka i Leiden

Transkript

1 Den første uka i Leiden Mandag 11/3 møtte jeg opp på Hogeschool Leiden klokka ni. Jeg møtte kontakten min Lieneke hvor hun fortalte litt om stedet, spurte meg om planene mine, forventninger og ønsker. Etter dette hadde hun et refleksjonsmøte med tre utenlandske studenter fra Spania, hvor jeg ble med, hilste på dem og deltok i møtet. De spanske studentene skulle kun være der i to uker, og hadde sin siste uke nå. Det var et veldig interessant møte, hvor de fortalte om sine opplevelser, forskjellene her og i Spania, både på sykehus og i hjemmesykepleien. Ut i fra det jeg hørte var det både likheter og forskjeller mellom Norge, Nederland og Spania. Vi reflekterte over forskjellene og likhetene. Det kunne for eksempel være hvorfor hjemmesykepleien i Nederland ofte var en times tid hos en pasient som egentlig kunne klare seg selv, mens vi i Norge og Spania nærmest kun gjorde oppgavene hos pasienten, også skynde oss til neste. Vi så også på om det hadde vært mulig å overføre måten å arbeide på fra Nederland til våre egne land, her så vi at kulturer og kostnader ofte spilte en stor rolle i hvordan man gjorde ting. Etter det fikk vi en kort introduksjon i øvingsavdelingene deres. De har mange øvingsavdelinger, avhengig av hvilke oppgaver de gjør. De hadde hele «armer» hvor du kunne sette venefloner og ta blodprøver, her fikk man også blodsvar. Det virket som om de hadde flere verktøy og utstyr enn det jeg er vant til, slik at de kan øve seg før de prøver seg på pasienter. Etter samtalen med Lieneke, fulgte en annen lærer meg til sykehuset, slik at jeg ikke skulle gå meg vill, (det er et enormt sykehus, spesielt sammenlignet med Kongsvinger sykehus!). Han viste meg hvor jeg skulle gå og fulgte meg opp så jeg fikk tatt en MRSA prøve. Når prøven var unnagjort, fant jeg etter litt om og men, kontakten min på sykehuset, Elise. Hun viste meg rundt, ordnet med adgangskort, klær, skap og diverse som jeg trengte og ga meg en liten rundtur på sykehuset.

2 Hovedbygningen Det første du legger merke til er at sykehuset er veldig åpent, du kan se opp til 8 etasje. I tredje etasje er det nesten som et minikjøpesenter, med bokhandel, blomsterbutikk en stor restaurant med mer. Sykehuset er i delt inn i flere seksjoner og bygninger. Sikkert tre ganger så stort som Kongsvinger sykehus! Når jeg skulle hente klærne, var jeg forberedt på å hente klærne mine på lager, slik vi pleier å gjøre det på Kongsvinger. I stedet måtte jeg bruke adgangskortet mitt på en maskin, hvor jeg deretter måtte gå til en luke, hvor en ren og rynkefri uniform i riktig størrelse kom susende bort til meg. Fancy! (Størrelsen hadde vi tidligere registrert på en pc). Jeg fikk også en liten rundtur i avdelingen jeg skulle jobbe på. Øre-nese og hals og hilste på en av hovedveilederne mine, Hank. De tre hele dagene mine på sykehuset var veldig interessante! Jeg fikk tildelt en veileder på morgenen, som jeg fulgte. Jeg fikk også vite at mange av pasientene som kom, ofte hadde maligne tumorer i for eksempel halsen, noe som kunne være litt sensitivt. Denne uka møtte jeg flere forskjellige pasienter, mange av pasientene var intubert, og fordi de hadde hatt cancer eller nylig hadde operert enten rundt øsofagus eller trachea fikk de sondemat, enten gjennom nesen eller de hadde en PEG. Prosedyrene og arbeidsmåten her var også forskjellig fra det jeg er vant til i Norge. De hadde for eksempel en dame som hadde ansvaret for kjøkkenet, og kjørte rundt med en tralle på morgenen og serverte pasientene mat. Jeg har alltid vært opptatt av hygienen rundt

3 pasienter og på avdelinger. Så det jeg raskt la merke til var at så å si alle dørene var åpne, lintøyskapet, toaletter, utstyrsrom skyllerom med mer. Skyllerommet som lignet en lang gang hadde ingen ren og uren sone. Brukte vaskefat eller urinflasker lå oppå vasken, mens rene vaskefat var i skapet under. Her var det renholderne som vasket over skyllerommet ca en gang om dagen. En annen ting jeg syntes var interessant var at i alle pasientrom, var det skap med ekstra håndklær og kluter, tupfere, teip, pussbekken, kompresser, plastkopper med mer. Hver morgen etter at pasientene har stelt seg, skifter de alltid på sengetøyet, nytt laken, putetrekk og et laken + pledd over i stedet for dyne. Noen mente at det var sløsing, men sånn var rutinene. De hadde en tralle som de hadde med på pasientrommet, hvor de kastet det skitne sengetøyet samt søppel, denne triller de inn på hvert pasientrom. Under stell av pasienten bruker de ikke stellefrakker, dette bruker de kun om det er smitte, noe som er uvant for meg, da jeg er vant til å bruke stellefrakk når jeg hjelper pasienter under stell eller rer senger. Prosedyrene her virker litt annerledes, noe som ikke er så rart egentlig. Men en ting jeg ble veldig fasinert av, var deres type veneflon. Den er designet slik at når du tar ut nålen er det en ting som kommer med og dekker nålen, i tillegg er det et lukket system, som gjør at det ikke blir blodsøl når du drar ut nålen. Veldig fancy! Det var også flere ting som jeg kunne tenke meg og hatt i Norge, de har blant annet flere datamaskiner som de kan trille rundt til pasienter, legevisitten med mer. Datamaskinene har de samme funksjonene som en stasjonær pc, hvor du kan gå inn på hver enkelt bruker, ta innkomstsamtaler, loggføre med mer. Her skriver de også inn blodtrykk, o2metning, avføring med mer, i stedet for på ark vi er vant til i Norge. Datamaskinene kunne enkelt tas med inn på pasientrommet og slik kunne man skrive ned for eksempel innkomstsamtalen samtidig som man pratet med pasienten. I tillegg er loggføringen på medisinene slik at du kan hake av på datamaskinen når medisinene er tatt. Fordi maskinen heter «cow» (ku), har de gitt de

4 navneskilt og kalt de for eksempel Dora, Gretha osv (Intern spøk). Det som er litt negativt, er at de ofte glemmer å logge seg av datamaskinene, som gjør at pasientens navn, sykdommer eller lignende blir liggende oppe og alle kan se dem. Tidlig på dagen etter at pasientene har fått medisinene sine og kanskje begynt å stelle seg litt, går sykepleieren inn til legekontoret som er på avdelingen og prater med legene om hva som har skjedd og hva som skal gjøres videre. Deretter når alle sykepleierne har vært innom legen, går han legevisitt, hvor sykepleieren ofte er med. Legen bruker også som regel alltid å være på avdelingen så langt det er mulig. La også merke til at når det var en dårlig nyhet, satt han og sykepleieren lenge med pasienten og pårørende og pratet med dem. «Kua» Klazina

5 En annen ting som jeg tenkte var ganske interessant var «storskjermen» deres, den viser hvilke pasienter som er på avdelingen, og hva som skal skje, for eksempel medisiner, når de skal opereres, når de skal hjem osv. Hvis de hadde en case, var det også et utropstegn der. Skjermen Stort sett valgte jeg å observere den første uken, men litt etter litt gjorde jeg flere ting som å fjerne venefloner, katetre, ga sondeernæring, intravenøs væske, medisiner og lignende. Her er det vanlig at den som har ansvar for den enkelte pasient, også har ansvar for hans/hennes medisiner. På fredagen var jeg igjen på skolen. Jeg og de spanske studentene var med på en time hvor studentene skulle lære å sette inn veneflon og ta blodprøver. Her var det stort sett likt med våre prosedyrer. Fordi jeg og de spanske studentene hadde gjort det før, var vi med de andre studentene og viste de hvordan de kunne forberede seg til prosedyren og gjøre alt klart. Vi pratet også en del med læreren, som fortalte litt om hvordan studentene her Nederlandske sykepleiestudenter går på skole ca. tre og et halvt år. Det første året lærer de det grunnleggende, for eksempel hygiene, stell av pasient og re en seng. Neste året lærer de å sette PVK og subkutane og intramuskulære sprøyter med mer. Det som var interessant med dette, er at studentene går for eksempel 3-4 dager på sykehuset og en dag på skolen. Studentene er en del av personalet og har ansvaret for noen pasienter. Dermed har man som regel tre sykepleiere og to eller tre studenter på avdelingen. Dette gjør at studentene ikke får helt den samme oppfølgningen som vi er vant til, da de ikke følger en sykepleier fast. De får lov til å kateterisere, men ikke ta blodprøver, sette inn veneflon og lignende, på grunn av fare for blodsøl og det at det ikke alltid kan være en sykepleier til stede. Noen av studentene hadde også erfart at pasientene var usikre på dem, og derfor ønsket de heller ikke at studentene skulle sette inn veneflon eller ta blodprøver. Det jeg syntes var utfordrende denne uka, det var at jeg fortsatt føler meg litt usikker på engelsken min, det er også litt vanskelig fordi jeg er vant til å bruke norske ord, og jeg ikke

6 har brukt engelske ord. Men latinske ord går jo greit, så lenge de også bruker dem. Heldigvis er noen av de nederlandske ordene ganske lik norske ord. For eksempel stemmebånd, veneflon ol. Kommunikasjonen med pasientene er varierende, det er ikke alle som forstår engelsk så godt, så da blir det mye miming og peking, jeg blir i alle fall god til å utrykke meg nonverbalt;)