Opplevingar i Hjartdal Sluttrapport. Sluttrapport. Forstudie Opplevingar i Hjartdal fase 1. Helena Hafthorsdottir Februar november 2012

Transkript

1 Sluttrapport Forstudie Opplevingar i Hjartdal fase 1 Helena Hafthorsdottir Februar november 2012 Prosjektleder: Helena Hafthorsdottir Prosjektansvarlig: Anne-Bjørg Haugan Prosjekteier: Hjartdal kommune og Tuddal Utvikling 1

2 Sammendrag Kap 1 Innledning Forstudien har vært utført i perioden fra februar november Formålet har vært å gjennomføre en forstudie som skal identifisere, vurdere og anbefale hva slags opplevelsestilbud som bør etableres for å videreutvikle Hjartdal som reiselivsdestinasjon, herunder: Liste over potensielle nye næringer Oversikt over forbedringspotensial i eksisterende næring Anbefaling av konsept kartlagt i forstudien Kostnader, risikoer og kompetanse Bedriftsstipendiat fra Høyskolen i Telemark, Helena Hafthorsdottir, har vært prosjektleder for forstudien. Styringsgruppen har bestått av: Anne-Bjørg Haugan, PA for Opplevingar i Hjartdal og PL for Tuddal Frå bygd til landsby Bjørn Rugaas, kommunalsjef for kultur og oppvekst/næring i Hjartdal kommune Rune Engehult, rådmann i Hjartdal kommune Ole Bjørn Bårnes, avdeling for nyskaping i Telemark Fylkeskommune Kap 2 Hjartdal kommune som destinasjon Hjartdal Overnatting: 6 Servering: 4 Attraksjoner: 9 Aktiviteter: 13 Annet: 5 Fritidsboliger: ca 320 Sauland Overnatting: 1 Servering: 0 Attraksjoner: 3 Aktiviteter: 6 Annet: 17 Fritidsboliger: ca 75 Tuddal Overnatting: 8 Servering: 9 Attraksjoner: 17 Aktiviteter: 20 Annet: 12 Fritidsboliger: ca 1500 Det stedlige ressursgrunnlaget ble kartlagt med hjelp fra ressursgruppen og ble delt inn i naturkvaliteter, kultur, menneskeskapte attraksjoner og andre stedegne forhold, henholdsvis positive og negative. I 2011 hadde Telemark litt over en million kommersielle gjestedøgn, samlet for alle typer overnattinger. Midt- og Øst-Telemark sto for knappe av disse, med ca norske gjestedøgn og ca utenlandske. Det er en totaløkning på 9,6 %; +22,3 % på camping/hyttegrend og -16,8 % på hotell. Omsetning av overnattingsturisme samlet for Hjartdal, Nome og Sauherad kommune kom på 106 mill. 24 mill. på kommersielle overnattinger og 82 mill. på private hytter. Det var 14 sysselsatte innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet i Hjartdal kommune i Når en sammenligner overnattingsstatistikken for det som av 2

3 er året 2012 (januar september) med samme måneder i 2011 ser en at Midt- og Øst-Telemark opplever en nedgang i antall nordmenn på alle typer overnattinger, men en vesentlig oppgang i antall utlendinger på både hotell (+4,4 %) og camping/hyttegrend (+47,3 %). Hotell/Pensjonat Tuddal Høyfjellshotell Nordbø Pensjonat Hytteutleier m/campingplass Tuddal Camping Bøen Camping Hogstul Hytter Skogheim hytter og camping Hytteutleier Reisejå Fjellgard Greivjord Fjellgard Hageviken hytteutleie Øystul Camping Annedammen Hjartdal Fjellstoge Su-Hovland Nordbø Gard og stule Brekka hytteutleie Overnattingsbedriftene opplever en jevn økning i antall turister de siste årene. Sommer- og høstsesongen er hovedsesong for de aller fleste, men varierer fra bedrift til bedrift. Besøkende er hovedsakelig nordmenn, og utlendinger kommer hovedsakelig fra Tyskland, Nederland, Sverige og Danmark. Fritidsboligeiere utgjør størst andel av turister til Hjartdal kommune vinterstid. Feriene (jule-, vinter- og påskeferie) er de mest besøkte periodene, både når det gjelder hyttefolk og andre turister. Det er en skiheis oppe i Flugonfjell i Tuddal, men p.t. er det ikke hensiktsmessig å sammenligne alpintilbudet med de største alpinanleggene i Norge. Langrennstilbudet i kommunen er på hele 260 km, og her er et stort uutnyttet potensial. Sommer- og høstsesongen er hovedsesongen for de aller fleste reiselivsaktørene i kommunen. Baseferie og rundreise er de to dominerende reisemønstrene sommerstid, baseferie spesielt for nordmenn og rundreise spesielt for utlendinger. Kommunen opplever også en del gjennomreisende; Hjartdal og Sauland pga E-134 og Tuddal pga Fv-651. Kommunen har fire sentrale roller i fremtidens reisemålsutvikling i Hjartdal. Den bør være rammesetter, utviklingspartner, produkteier og koordinator. Det er viktig å finne en god løsning/ordning på finansiering av fellesgoder (turstier, skilt, kart, skiløyper, badeplasser, offentlige toaletter osv.) siden disse er viktige komponenter i helhetsproduktet. Her bør det ses nærmere på Innovativ Fjellturisme og Fjellregionsamarbeidet sine forslag til løsninger/ordninger på denne problematikken. Kapittel 2 tar også for seg viktigste resultatene fra hytteundersøkelse som ble gjennomført i Tuddal i 2009, og gjesteundersøkelse som ble gjennomført i løpet av forstudien. 3

4 Kap 3 Trender og utviklingstrekk i markedet Dette kapitlet omhandler de viktigste hovedfunnene fra Optima-undersøkelsene gjennomførte i Norge, Tyskland, Nederland, Sverige og Storbritannia. Videre tar den for seg en vurdering av Hjartdal sin posisjon i forhold til disse resultatene, men samtidig presiseres det at en endelig posisjon av Hjartdal som reisemål må bestemmes i fellesskap av involverte aktører. Kap 4 Produktkonsepter og forbedringspotensial Nye aktivitetskonsepter 1. Gårdsbesøk m/muligheter for kjøp av lokale produkter/deltagelse i gårdsdrift/hilse på dyrene 2. Dyresafari (eks. elg- eller beversafari) 3. Vann-/elvepadling 4. Eventyrløype, eller tarzanløype for barn og unge 5. Bane for terrengsykling Forbedringspotensial i eksisterende næring 1. Markedsføring, nasjonalt og internasjonalt 2. Bedre samarbeid/kommunikasjon mellom reiselivsaktører i kommunen, mellom kommune og reiselivsaktører og mellom nabokommunene (Tinn, Seljord og Notodden) 3. Tilgjengelighet/synliggjøring (skilting/merking) 4. Skape muligheter for kildesortering for hyttefolk 5. Offentlige toaletter/parkeringsforhold Kapitlet omhandler i tillegg en risikovurdering og foreslår tiltak som kan redusere sannsynligheten for at risikoen oppstår. Det er for tidlig å si noe om kostnader og kompetanse for de forskjellige tiltakene dette bør gjøres ved igangsetting av neste fase. Kap 5 SWOT-analyse I dette kapitlet trekker vi frem de viktigste styrkene og svakhetene internt, og de viktigste mulighetene og truslene eksternt. Disse er knyttet til produkt, marked, kommunikasjon/tilgjengelighet og organisering/samarbeid. 4

5 Kap 6 Fremtidsbilder for Hjartdal kommune Dette kapitlet omhandler gruppeintervjuer som ble foretatte med reiselivsnæringen i henholdsvis Hjartdal og Tuddal. Hovedresultatene ble fem overordnede mål til å få til en suksessrik reisemålsutvikling. Hjartdal: Kvalitetssikring av produkt, markedsføring, samarbeid, vertskap, identitet. Tuddal: Samarbeid, bevisstgjøring, organisering, kvalitet, identitet. Det er hele 3 av 5 overordnede mål som er de samme i både Hjartdal og Tuddal; samarbeid, kvalitet og identitet. Det bør etablerers et samarbeidsorgan med representanter fra alle tre bygdene innenfor reiselivsnæringen og private næringslivet for øvrig, representanter for grunneiere og kommune. I første omgang bør identiteten eller Hjartdals brand/merkevare bli definert, dvs. hvem er vi, hvordan ser andre oss og hvordan er vi forskjellige fra andre? Kap 7 Konklusjon Styringsgruppen ønsker å videreføre forstudien til en ny fase og anbefaler at informasjonen i rapporten skal være grunnlag for, og brukes som utgangspunkt for, videre arbeid og utvikling av reiselivet i kommunen. Videre arbeid bør omfatte tre følgende hovedområder: Gi rammene for langsiktig utvikling av reisemålet i et produkt-/markedsperspektiv, basert på en grunnleggende enighet mellom aktørene på reisemålet om visjoner, mål og strategier. Herunder samspill med kommunens planlegging etter Planloven Gjennomføre en prosess som gir aktørene en felles plattform i arbeidet med å utvikle destinasjonen, både på en lønnsom og bærekraftig måte Etablere forpliktende ordninger eller spilleregler mellom reiselivsaktørene i forhold til arbeidet som foregår bak scenen, herunder fellestiltak og dialogen med omverdenen (identitet og profilbygging) og gjensidige forpliktelser (partnerskap), for å nå felles mål Videre er det noen hovedaktiviteter som alltid bør gjennomføres (såkalte basis HAer) for å komme i mål med en helhetlig utvikling. Disse er: 1. Markedsmulighetene 2. Overordnede produktkonsepter 3. Avklare et ambisjonsnivå for utviklingen 4. Organisering av det som skal skje bak scenen 5. Avklaringer og strategi for å sikre kvalitet og attraksjonskraft i overleveringen av produktet til kunde 5

6 Innspill fra avslutningsmøtet når det gjelder basis-haene er også tatt med i betraktningen i konklusjonen. Avsluttende kommentar Hjartdal kommune har et stort uutnyttet potensial innenfor reiseliv. Prosjektleder har identifisert både naturmessige og markedsmessige forutsetninger som gjør at det finnes et fundament til å gå videre med reisemålsutviklingen. Mangel på menneskelige ressurser er det største problemet når det gjelder utvikling av stedet som en destinasjon. Hjartdal kommune har opprettet en ny stilling: samfunnsutvikler næring og bosetting som vil være sentral i reisemålsutviklingen. Ytterligere mangler det en gjensidig forståelse mellom det offentlige og det private angående hvor viktig reiselivsnæringen er i, og for, Hjartdal kommune. Kommunen bør påta seg rollen som koordinator, legge føringer for arbeidet som kommer og være en aktiv støttespiller for næringen i helhet. Det er viktig at kommunen møter folk og ideer med positivitet og hjelpsomhet, selv om kommunen ikke kan bidra med finansiering. Avslutningsvis ønsker prosjektleder å presisere at den fremtidige suksessen til Hjartdal kommune som destinasjon er avhengig av at den private reiselivsnæringen og kommunen blir enige om en helhetlig strategi for reisemålet, så vel som utviklingen av strategier innenfor bl.a. produktutvikling, markedsposisjon og finansiering av fellesgoder. I tillegg er det like viktig for disse aktørene å bli enige om hvordan denne utviklingen skal styres over tid. Unektelig henger alt dette sammen, og en forståelse av det er en god start på en planleggingsprosess som forhåpentligvis kan bidra til å sikre en lønnsom næringsutvikling i Hjartdal kommune. 6

7 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn for og formål med forstudien Bakgrunn Resultatmål for/formål med forstudien Datainnsamling og metode Arbeidsorganisering Hjartdal kommune som destinasjon Innledning Dagens status for Hjartdal som reisemål Hjartdal Tuddal Sauland Det stedlige ressursgrunnlaget Naturkvaliteter Kultur Menneskeskapte attraksjoner Andre stedegne forhold Reiselivets betydning for regionen/kommunen Overnattingsstatistikk Kapasitet Utvikling i antall gjestedøgn Hjartdal som vinterdestinasjon Konkurranseposisjon Skiheisen i Flugonfjell Langrennstilbudet Hjartdal som sommerdestinasjon Baseferie Gjennomreise Rundreise

8 2.8 Organisering av reiselivet i Hjartdal kommune Kommunens rolle og ansvar Samarbeid og finansiering av fellesgoder Spørreundersøkelser Hytteundersøkelse i Tuddal fra Gjesteundersøkelse Dagens målgrupper Trender og utviklingstrekk i markedet Innledning Nasjonale trender sommer/vinter Hjartdal sett i sammenheng med nasjonale trender Internasjonale trender sommer/vinter Hjartdal sett i sammenheng med internasjonale trender Produktkonsepter og forbedringspotensial Oversikt over prioriteringer Risiko, kostnader og kompetanse Risikovurdering/suksessfaktorer Kostnader og kompetanse SWOT analyse Intern analyse av styrker og svakheter Ekstern analyse av muligheter og trusler Fremtidsbilder for Hjartdal kommune Gruppeintervjuer m/reiselivsnæringen Gruppeintervju Hjartdal Gruppeintervju Tuddal Ønsket utvikling og utfordringer Konklusjon Anbefalinger for videre arbeid Avsluttende kommentarer Litteraturliste

9 1. Innledning I det første kapitlet kommer vi til å belyse bakgrunn for og formål med forstudien. I tillegg går vi inn på hvordan datainnsamlingen har foregått og hva slags metoder ble benyttet til å få tak i relevant data for rapporten, både når det gjelder primær- og sekundærdata. Til slutt går vi igjennom hvordan arbeidsopplegget har vært organisert i løpet av forstudien, med en opptelling av medlemmer i både styrings- og ressursgruppe. 1.1 Bakgrunn for og formål med forstudien Bakgrunn Tuddal Frå bygd til landsby. Et pågående stedsutviklingsprosjekt i Tuddal som startet i 2009 på oppdrag fra Hjartdal kommune og lokale næringslaget Tuddal Utvikling. Behov for økt tilbud innenfor aktiviteter/opplevelser i Hjartdal kommune, vist tydelig i hytteundersøkelse som ble gjennomført i Tuddal i 2009 (se vedlegg 1). Vesentlig trafikkøkning til Gaustatoppen de siste årene. Bedriftsstipendiatordning mellom Høyskolen i Telemark og Telemark Fylkeskommune. Ordningen har som hensikt å få nyutdannede/kompetente reiselivsstudenter til å arbeide med utviklingsprosjekter innenfor reiselivet i Telemark Resultatmål for/formål med forstudien Forstudien har vært utført i perioden fra februar november Målet har vært å gjennomføre en forstudie som skal identifisere, vurdere og anbefale hva slags opplevelsestilbud bør etableres for å videreutvikle Hjartdal som reiselivskommune/-destinasjon, herunder: Liste over potensielle nye næringer Oversikt over forbedringspotensial i eksisterende næring Anbefaling av konsept kartlagt i forstudien Kostnader, risikoer og kompetanse Denne forstudierapporten skal brukes som et veiledende informasjonsverktøy for fremtidens næringsutvikling i Hjartdal kommune. Om det skulle være ønskelig kan den også brukes som grunnlag for avklaring om videreføring til fase 2 en helhetlig strategisk reiselivsplan for Hjartdal kommune. 9

10 1.2 Datainnsamling og metode Kunnskapssenteret ( har definert primær- og sekundærdata på en kort og enkel måte 1 : Primærdata: informasjon som vi samler inn selv, f. eks. ved en markedsundersøkelse, eget regnskap, salgsstatistikker, rapporter o.l. Sekundærdata: informasjon som andre har samlet inn, som regel til andre formål. Dataene i denne rapporten baseres delvis på eksisterende sekundærdata om f. eks. markedstrender, regionens besøkstall osv, og har blitt hentet fra forskjellige relevante nettsider (Statistikknett, Telemarksbarometeret, Innovasjon Norge, etc.). Det har også vært hentet eksisterende sekundærdata fra andre forstudierapporter gjennomført av bl.a. Lillehammer Kunnskapspark. Derimot eksisterer det ikke noen offentlig statistikk over antall besøkende eller utviklingen på disse som omfatter kun Hjartdal kommune. Den inngår derimot i gruppen Midt- og Øst-Telemark (Hjartdal, Notodden, Sauherad, Bø og Nome) når det gjelder overnattinger på camping/hyttegrend og hotell, både hos SSB og Statistikknett. Grunnen til dette er at et fåtall av overnattingsbedriftene i Hjartdal rapporterer sin statistikk til SSB, slik at de ikke har lov til å gi ut informasjon som tydelig omhandler bestemte, navngitte, plasser. Pga dette er noen av dataene om besøkstall og -utvikling i kommunen primærdata som har vært hentet gjennom de forskjellige reiselivsaktørene og burde derfor betraktes som veiledende heller enn fullstendige. Prosjektleder har i løpet av forstudien også innhentet primære data gjennom: 1. En gjesteundersøkelse som ble utarbeidet og distribuert til 9 forskjellige overnattings- og turiststeder i kommunen, med hensikt å få innsikt i hvordan dagens turister opplever Hjartdal som en destinasjon. 2. Samtaler, møter og intervjuer med utvalgte aktører, både innenfor reiselivsnæringen og det private næringslivet for øvrig, hytteeiere i Tuddal, grunneiere, lokale lag og organisasjoner og forskjellige personer innenfor det offentlige organet. 1.3 Arbeidsorganisering Prosjektleder har vært Helena Hafthorsdottir, bedriftsstipendiat fra Høyskolen i Telemark. Hun har hatt en midlertidig 100 % stilling i Hjartdal kommune fra 1. februar til 30. november. Arbeidet med forstudien for Hjartdal kommune har vært organisert etter PLP-modellen og tatt utgangspunkt i Innovasjon Norge sin Hvitebok 1 Kunnskapssenteret,

11 for reisemålsutvikling. Styringsgruppen har hatt to statusmøter hvor arbeidsoppgavene og gjennomføringen av disse har vært diskuterte. Som nevnt før skal rapporten brukes som informasjonsverktøy for næringsutvikling i kommunen, slik at det ikke har vært behov for større beslutninger i løpet av prosjektperioden. Styringsgruppen har bestått av: Anne-Bjørg Haugan, PL for Tuddal Frå bygd til landsby og PA for Opplevingar i Hjartdal Rune Engehult, rådmann i Hjartdal kommune Bjørn Rugaas, kommunalsjef for kultur og oppvekst/næring i Hjartdal kommune Ole Bjørn Bårnes, avdeling for nyskaping i Telemark Fylkeskommune I tillegg ble det satt sammen en ressursgruppe med enkeltpersoner som bor og /eller arbeider i kommunen som prosjektleder har benyttet seg av for bl.a. informasjonsinnhenting og idédugnad. Totalt har det vært tre diskusjonsmøter med ressursgruppen som har bestått av: Toralf Hjartsjø, formann for Hjartdal Skogeierlag Einar Z. Gurholt, Tuddal Høyfjellshotell Anne Lise Tjønn, Bøen Kiosk og Kafé/Turistinformasjonen i Tuddal Kjetil Lonar Bøe, L & F eiendom utbygger i Tuddal Arild Flatland, Hjartdal Fjellstoge Guri Sogn-Larsen, hytteeier i Tuddal Erik Flingtorp, L & F Eiendom utbygger i Tuddal Sven Tore Løkslid, ordfører i Hjartdal kommune Ruth Gunlaug Haug, formann Hjartdal IL Vidar Brekke, formann Sauland IL 11

12 2. Hjartdal kommune som destinasjon 2.1 Innledning I dette kapitlet kommer vi til å belyse dagens situasjon for Hjartdal kommune som reisemål. Vi begynner med generell informasjon om kommunen for å så beskrive kommunens næringsklynge, gruppert i overnatting, servering, attraksjoner, aktiviteter og annet. Dernest beskrives det stedlige ressursgrunnlaget slik det blir definert i Innovasjon Norge sin Hvitebok for reisemålsutvikling, samt kapasitet og utvikling i antall gjestedøgn. Nest vurderes Hjartdal kommune som destinasjon både sommer- og vinterstid, og organisering av reiselivet i kommunen. Til slutt tar vi for oss spørreundersøkelse blant hytteeiere i Tuddal fra 2009, og gjesteundersøkelse blant turister fra Figur 1: Kart over Hjartdal kommune som viser hvor de tre bygdene er lokaliserte i forhold til hverandre. Kilde: Åge Johannes Jamtveit, avdeling for Plan, bygg og oppmåling i Hjartdal kommune, Hjartdal kommune ligger i Øst-Telemark og grenser til kommunene Seljord i vest, Notodden i sørøst og Tinn i nord. Kommunen deles i tre bygder; Sauland, Hjartdal og Tuddal/Bondal og har 1602 registrerte innbyggere i De deles på de tre bygdene på følgende måte: 2 Sauland 737 innbyggere Hjartdal 502 innbyggere Tuddal/Bondal 337 innbyggere Uoppgitt grunnkrets 26 innbyggere Kommunen har et areal på 791 km 2, hvorav 206 km 2 er innenfor landskapsverneområdet Brattefjell-Vindeggen 3. Flottin fuglefredningsområde er også innenfor Hjartdal kommune og strekker seg over et areal på ca Telemarksbarometeret, Forvaltningsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsverneområde Oppdragsgiver: Hjartdal, Seljord, Tinn og Vinje kommune. April 2009/januar

13 km 2. 4 E-134 går igjennom kommunen på strekningen Notodden Seljord, forbi Sauland og Hjartdal. Fv-651 går fra Tuddal forbi Gaustatoppen og over til Rjukan, men denne veien er dog kun åpen på sommerstid, ca. mai oktober (kommer an på snøforholdene). Høyeste fjelltoppen er Store Gaustakne på 1523 moh., mens høyeste punktet er Gaustaråen på 1615 moh. Selve Gaustatoppen (1883 moh.) ligger i Tinn kommune, et faktum Tuddøler liker å se bort i fra. Hver bygd har både barnehage og grunnskole for klasse mens ungdomsskolen ( klasse) ligger i Sauland. Det var stor kraftutbygging i kommunen på 1950-tallet, og ellers består næringslivet i hovedsak av landbruk, reiseliv og håndverkstjenester. Sauland er kommunens senter med bl.a. handlingssenter, legevakt, kommunehus og aldershjem. Hjartdal er kulturlandskapsbygda med et særskilt og godt bevart kulturlandskap og er hovedkontoret til Kulturlandskapssenteret i Telemark AS lokalisert på bygdesentralen i Hjartdal. Tuddal har en lang tradisjon innen reiseliv og turisme, med Norges eldste høyfjellshotell i spissen. I 2011 vedtok Fylkesmannen i Telemark at Tuddal skal betraktes som et typisk turiststed hele året. Det betyr at butikker og bedrifter i Tuddal sentrum kan holde åpent uansett dag og tid på året, inkludert søndager og helligdager. Både Tuddal og Hjartdal har sterke kulturtradisjoner knyttet til folkemusikk og håndverk. 5 Hjartdal kommune er en av 7 kommuner innenfor samarbeids- og interesseorganet Kongsbergregionen. De andre kommunene er Nore og Uvdal, Flesberg, Rollag og Kongsberg i Buskerud, og Notodden og Tinn i Telemark. 2.2 Dagens status for Hjartdal som reisemål I følgende tre avsnitt er en oversikt over kommunens næringsklynge; overnattingssteder, aktiviteter og attraksjoner, servering og andre bedrifter. Siden kommunen består av tre forskjellige bygder ble det naturlig å gruppere disse etter hvor de hører hjemme. Noen av attraksjonene er tilgjengelige fra flere enn en bygd og er derfor listet opp to ganger. 4 Roar Borgerås, avdeling for Plan, bygg og oppmåling i Hjartdal kommune, Generell informasjon om bygdene er tatt fra kommunens hjemmeside, 13

14 2.2.1 Hjartdal Tabell 1 Oversikt over bedrifter/attraksjoner i Hjartdal BEDRIFT/ATTRAKSJON Overnatting Servering Attraksjoner Aktiviteter Annet Annedammen Hjartdal Fjellstoge Su-Hovland Nordbø Pensjonat Bratsberg Gard Myljom-To Funnerfellen saueskinn produksjon Astrid Wårås - rosemaler Elverhøi Skogheim hytter Nordbø Gard og stule Kulturlandskapssenteret Bjødrebakken hoppbakke Bergtun idrettsbane Kirken Skytebane Slåttefestivalen Minnesmerke for bonde- opprøret i 1540 Bjorhøl padeplass Brattefjell-Vindeggen landskapsverneområde Flottin fuglefredningsområde Hjartdal Turist- og Bygdesentral (turistinfo) Joker dagligvarebutikk (m/apotekutsalg) Shell bensinstasjon (ubemannet) Telebygg Bratsberg og Mæland Idland og Lofthus Taksering AS I tillegg finnes det et hyttefelt, Breivatn, med ca. 320 privat eide hytter. 14

15 2.2.2 Tuddal Tabell 2 Oversikt over bedrifter/attraksjoner i Tuddal BEDRIFT/ATTRAKSJON Overnatting Servering Attraksjoner Aktiviteter Annet Tuddal Høyfjellshotell Greivjord Fjellgard Reisjå Fjellgard Tuddal Camping Bøen Camping Bøen Kiosk og Kafé (turistinfo) Hogstul Hytter Hageviken hytteutleie Øystul Camping Gaustatoppen og nærområde Stavsro kafé Flugonfjell skianlegg Bondal ski- og turterreng Badeplass v/anlaugs Husflid Idrettsplass/fotballbane Skytebane Tuddal Amfi/ Buen Kulturverksted Åtte potter rømme: Finnvollen seter Rui Galleri Tuddal Bygdetun Bondal Bygdetun Kirken Bjårvatn/Folkestigen Kjerringsteinen Brattefjell-Vindeggen landskapsverneområde Flottin fuglefredningsområde Tuddal Triathlon Bygdedagen Lønnås, Hovdeås, Njuke, Flugonfjell og Bodik: fem fjelltopper med like mange troll L & F eiendom i Flugonfjell 15

16 Bondal snikkerverksted Tuddal Byggvarer AS Joker dagligvarebutikk (med post i butikk) Shell bensinstasjon (ubemannet) Anlaugs Husflid Hjartdal Røde kors Nørstrud Hytteservice Tuddal Rørhandel Tuddal håndlaft og hyttebygg Tuddal Utvikling I tillegg finnes det 15 hyttefelt med ca privat eide hytter; Flugonfjell, Nordre Flugon, Nøttingen, Landsverk, Sollia, Hegnin, Bitringsnatten, Gvålsheia og Langehaug, Toskjær, Røyslia, Tjønnstul, Bondal, Breihøvdmarken, Åråhovde, Russmarken Sauland Tabell 3 Oversikt over bedrifter/attraksjoner i Sauland BEDRIFT/ATTRAKSJON Overnatting Servering Attraksjoner Aktiviteter Annet Brekka hytteutleie Kleppebakken hoppbakke Idrettsbane Skytebane Badeplass v/omnesfossen Badeplass v/kobbervigen Kirken Spar dagligvarebutikk (med post i butikk og apotekutsalg) Bibliotek Hjartdal og Gransherad Sparebank Hjartdal kommunehus Shell bensinstasjon NAV Frisørforretning Tannlege Helsestasjon 16

17 m/legekontor Syke- og aldershjem Bil og lastebilverksted Bygger n Hjartdal Elektro AS Hjartdal Elverk AS Elektrotech Rørlegger Bjørndalen Lensmannskontor I tillegg finnes det et hyttefelt, Slåka/Heksfjell, med ca. 75 privat eide hytter. 2.3 Det stedlige ressursgrunnlaget For å kartlegge det stedlige ressursgrunnlaget i Hjartdal kommune i henhold til hviteboka benyttet prosjektleder seg av ressursgruppen for informasjonsinnhenting. De følgende avsnittene er en oppsummering av diskusjonen foretatt med ressursgruppen rundt de forskjellige temaene Naturkvaliteter Gaustatoppen og området rundt den er den desidert største naturattraksjonen i Hjartdal kommune. Selv om selve toppen ligger i Tinn kommune ligger store deler av området i Tuddal, og toppen ofte grunnen for turisters besøk til kommunen. Brattefjell-Vindeggen landskapsverneområde er et veldig fint naturområde, men lite tilrettelagt pga vernestatusen. Samme gjelder Flottin fuglefredningsområde. Flotte fiskevann og jaktterreng rundt omkring i kommunen. Flotte fjell- og skogsturterreng for all slags turer natur som er tilgjengelig for alle typer mennesker Trolltoppene i Tuddal. Arbeidet med rydding/merking av turstier opp til hver trolltopp begynte sommeren 2012 på Njuke. Området rundt Skogsåa i Tuddal/Sauland har blitt omtalt som et av verdens beste steder for elvepadling. Dessuten er det et veldig vakkert område, med mye dyreliv, for turer på sommerstid. Fantastisk mye dyreliv, både sommer og vinter. Skaper muligheter for forskjellige typer safari Kultur Slåttefestivalen i Hjartdal ble holdt for første gang året 2000 og holdes nå 2. lørdagen i juli hvert år. Programmet består av bl.a. NM i ljåslått, kulturaktiviteter, konserter, aktiviteter for barn og unge og handelsmarked med muligheter for kjøp av lokale håndverk og lokal mat. 17

18 Bygdetunet i Tuddal har åpent fra juni til august, med bygdedag søndag nærmeste 20. juli hvert år. Bygdetunet består av en del gamle bygninger som har vært hentet fra forskjellige steder i Tuddal, samt et nybygg som blir brukt for utstillinger. Sommeren 2012 var det en trollutstilling på bygdetunet med utgangspunkt i historien om de fem trollene som bor i Tuddal; Hakjepett Hovdeås, Lurv Lønnås, Fluks Flugonfjell, Bøyg Bodik og Sjuke-Knut Njuke, og tegnekonkurranse som ble holdt i regi av Frå bygd til landsby prosjektet i Tuddal. På utstillingen var det mulig å se alle tegningene som deltok i konkurransen, og delta i relevante trollaktiviteter for barn og muligheter for kjøp av forskjellige trollprodukter og trollmat. Trollene får sitt etternavn fra navnet på fjelltoppen de bor i. Bygdetunet i Bondal har åpent en helg i juli, men det er også mulig å komme på besøk etter avtale. Øystein H. Bondal har en enestående samling av ting som har vært brukte på fjellgarden gjennom mange generasjoner. Bondal bygdetun er ikke et bygdetun i vanlig forstand, med gamle hus samlet på en ny plass, men derimot et tradisjonelt tun i daglig bruk, med bustadhus og mange bygninger som hører til på en gammal fjellgard, samt utstilling på alle redskapene/tingene som Bondal har samlet og tatt vare på. 6 Hjartdal kommune ble tildelt første nasjonale kulturlandskapsprisen i Det ble lagt til grunn flere kriterier og særlig tilknytning til aktivt landbruk, forankring av kulturarven, synliggjøring og læringseffekt noe Hjartdal dekket fullt ut 7. Kulturlandskapssenteret ble opprettet i 2005 med daglig leder Ingvill Marit Buen Garnås og styreleder Olav Tho, forrige ordfører i Hjartdal kommune. De er viktige ressurser innenfor kultur, og selve kulturlandskapet med sine vernede bygninger skaper en stor attraksjon for turister, både norske og utenlandske. Felespilleren kjente Knut Buen kommer fra og er bosatt i Tuddal. I tillegg til å være en verdifull ressurs innenfor kultur i kommunen, driver han også og eier både Tuddal Amfi og Buen Kulturverksted. På Tuddal Amfi har det har vært gjennomført en del konserter og andre kulturelle arrangement de siste årene, og på Buen Kulturverksted har Buen sitt eget håndverksted hvor han driver bl.a. med rosemaling. Kulturverkstedet er åpent etter avtale. Bygdene har mange gamle folkehistorier om overnaturlige vesener som troll, huldrer, vannuhyrer osv. Disse historiene blir godt ivaretatt av innbyggerne og her finnes det muligheter for å bruke disse som utgangspunkt innenfor aktiviteter, markedsføring av stedet o.l. 6 Stiftelsen Bondal bygdetun (2006). Bondal bygdetun, Landbruks- og matdepartementet;

19 Tuddal Høyfjellshotell er Norges eldste høyfjellshotell, åpnet i 1895, og er en familiebedrift som i disse dager går inn mot sitt tredje generasjonsskifte. Hotellet oser av historie, kultur og eventyr med sin vidunderlige samling av antikviteter, og en stor satsing på tradisjonell og kortreist mat. Steder som tilbyr servering/muligheter for kjøp av lokal og tradisjonell mat: - Tuddal Høyfjellshotell - Bøen Kiosk og Kafé i Tuddal - Åtte potter rømme: Finnvollen seter i Bondal - Anlaugs Husflid i Tuddal - Nordbø Pensjonat i Hjartdal - Annedammen i Hjartdal - Su-Hovland og Myljom-To i Hjartdal tilbyr servering etter avtale Ved Hjartdal kirke ligger minnesmerke om bondeopprøret i Ambjørndalen i Dessuten finnes det historiske minnesmerker rundt omkring i kommunen, bl.a. fra krigen. Telegardar AS ble stiftet som følge av Eldhusprosjektet i Hjartdal og er et samarbeid mellom 13 forskjellige gårder i Hjartdal og Seljord kommune. Telegardar tilbyr skreddersydde gårdsferieopphold og kulturopplevelser der stikkord er fjellgard, bygdekultur, overnatting, god mat, husdyrhold, handverk og friluftsaktiviteter. 8 Rui Galleri i Tuddal er eid og drevet av kunstnerne Geirmund og Lisbeth Rui. De tilbyr maleriutstillinger sommerstid, fra juni august. Det finnes en kirke i hver bygd som blir brukte for både vanlige gudstjenester så vel som konserter og kulturarrangementer Menneskeskapte attraksjoner Gaustabanen er en spektakulær fløybane i midten av Gaustatoppen og har en stor tiltrekkingskraft for turister, både norske og utenlandske. Den hadde sitt første hele driftsår i 2011 med rundt besøkende og har hatt besøkende i Den er åpen hver dag fra St. Hans til midten av oktober og har helgeåpent fra medio februar til mai. 9 I januar 2011 åpnet Olav H. Flugon en skålheis i Flugonfjell som er åpen for alle. Den holder åpent hver dag i jule-, vinter og påskeferie om snøforholdene tillater utenom feriene er det helgeåpent. Alle bygdene har lysløype på vinterstid og turstier sommerstid. 8 Telegardar BA, Halvor Haukaas, daglig leder Gaustabanen AS,

20 Det finnes minst en tilrettelagt badeplass i hver bygd; bak Anlaugs Husflid i Tuddal, Bjorhøl ved kirken i Hjartdal og i Sauland er det en ved Omnesfossen og en ved Skogsåa (Kobbervigen). Det finnes en skytebane i hver bygd; ved Ørvella i Sauland, i nærheten av kraftverket i Hjartdal og ved veien rundt Bjårvatn, inn mot Bondal i Tuddal. Ved Tuddal Høyfjellshotell er det mulig med leirdueskyting. Folkestigen rundt Bjårvatn i Tuddal (5,4 km) er en av mange vakre turstier i Vandre Telemark prosjektet som foregår i regi av Vest-Telemark Næringsutvikling (VTNU). Tuddal Triathlon ble arrangert for første gang i 2010, da med 80 deltagere innenfor olympisk lengde. I 2011 ble det innført sprint lengde og økte deltagertallet til 143 personer, samlet innenfor olympisk og sprint. I 2012 ble Tuddal Triathlon en av seks konkurranser i Triathlon serien til Norges Triathlonforbund (NTF) og hadde da totalt 149 deltagere Andre stedegne forhold Positive elementer I følge Arild Flatland, en verdenserfaren paragliding entusiast og eier/driver av Hjartdal Fjellstoge, har Hjartdal helt spesielle og ekstremt gode termiske luftforhold til å drive med luftsport. I følge Solvor Småkasin, en klatre- og ekstremsportsentusiast fra Sauland er Skogsåa mellom Tuddal og Sauland kjent i elvepadlingsmiljøet som en av Norges beste elver for padling. Tuddal er på solsiden av Gaustatoppen (i forhold til Rjukan som beklagelig ikke ser solen halvparten av året). Negative elementer Dårlig skilting dårlig tilgjengelighet. Knutepunktet Tuddal Kro og Catering i Tuddal sentrum står tomt og forfaller, noe som skaper irritasjon blant besøkende. Bygningen har dog nylig fått nye eiere slik at her er det mulig å bli kvitt dette irritasjonsmomentet. Noen veier er stengte med bom hvor det ikke finnes mulighet til å betale for å kjøre igjennom. Noen veier har bom som noen dager er stengt og andre dager åpen, noe som virker forvirrende for besøkende. Det er et savn å ikke ha noen i Tuddal sentrum som har skjenkebevilling, spesielt sommerstid. Det er pr. i dag for lett å kjøre alt for fort Tuddal Triathlon,

21 igjennom Tuddal sentrum, noe som kan skape farlige situasjoner. 2.4 Reiselivets betydning for regionen/kommunen I 2011 var det totalt 980 millioner turistankomster på verdensbasis, og FN sin World Tourism Organization (UNWTO) spår at dette tallet kommer til å passere en milliard innen utgangen av Europa står for over halvparten av alle internasjonale ankomster (dvs. kommersielle gjestedøgn) og hadde en økning på 6 % fra Samlet turistkonsum i verden for 2011 er anslått på US$ 1030 milliarder. 11 I Norge hadde vi totalt rundt 29 millioner overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i Av disse var 73 % norske gjestedøgn, eller rundt 21,2 mill. en økning på 3 % fra 2010, og 27 % utenlandske, eller rundt 7,8 mill. en ørliten nedgang fra De utenlandske gjestedøgnene deles inn på forskjellige typer overnattinger på følgende måte: Hotell: 63 % - en økning på 3 % fra 2010 Camping: 26 % - en nedgang på -4 % fra 2010 Hyttegrend: 9 % - samme som året før Vandrerhjem: 2 % - samme som året før 12 Norges BNP var på 2720 milliarder kroner i Verdiskapningen i norsk reiseliv var 136 milliarder kroner som tilsvarer 6,5 % av fastlands-norges BNP. 67 mrd. er direkte tilknyttet reiselivet, mens 69 mrd. kroner skapes av underleverandører. 223 tusen årsverk var tilknyttet den norske reiselivsnæringen ( direkte og indirekte), som tilsvarer 1 av 10 årsverk i fastlands-norge. Ytterligere betalte norsk reiselivsnæring rundt 55 mrd. kroner i skatter og avgifter i Østlandet sto for rundt 13,5 mill. av de totale gjestedøgnene i Norge i 2011, ca. 10 mill. av disse var norske mens 3,5 mill. var utenlandske. Totalt sett er dette samme tallet som i 2010, men vi hadde en 2 % økning i antall norske gjestedøgn og -5 % nedgang på utenlandske gjestedøgn World Tourism Organization. (2012). Tourism Highlights Innovasjon Norge. (2011). Nøkkeltall Ibid 13 SSB, NHO Reiseliv. (2011). Verdien av norsk reiseliv nøkkeltall Innovasjon Norge. (2011). Nøkkeltall,

22 Nedenfor er en detaljert oversikt over gjestedøgnenes inndeling i Telemark for året Som nevnt før går Hjartdal inn under gruppen Midt- og Øst-Telemark når det gjelder overnattinger. Tallene for Telemark (samlet) og Midt- og Øst-Telemark (samlet) er samlet for alle typer overnattinger. De to andre gjelder kun for henholdsvis overnattinger på camping/hyttegrend og overnattinger på hotell. 16 Tabell 4 Oversikt over kommersielle gjestedøgn i Telemark 2011 Telemark (samlet) Midt- og Øst- Telemark (samlet) Midt- og Øst- Telemark (camping/hyttegrend) Midt- og Øst- Telemark (hotell) I alt Nordmenn Utlendinger Endring fra 2010 Markedsandel på landsbasis Markedsandel i landsdelen -3,3 % +9,6 % +22,3 % -16,8 % 3,58 % 0,94 % 2,13 % 0,35 % 6,33 % 1,69 % Ytterligere utgjør omsetningen av reiselivet, samlet for Nome, Sauherad og Hjartdal kommune totalt kr. 106 millioner. Den deles inn på: overnatting 10 mill., servering 18 mill., transport 15 mill., varekjøp 40 mill. og annet 23 mill. Omsetning skapt av overnattingsturisme i disse tre kommunene ligger også på 106 millioner som deles inn på kommersielle overnattinger 24 mill. og private hytter 82 mill. Omsetning pr. innbygger er kr I følge Telemarksbarometeret var det 14 sysselsatte innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet i Hjartdal kommune året 2011, noenlunde det samme tallet som 2010 og 2009, men en nedgang på 10 ansatte fra Denne nedgangen kan forklares med at i januar 2009 brant Fossen Kro ved Omnesfossen i Sauland ned, og sluttet dermed driften. For å sammenligne Midt- og Øst-Telemark med resten av Telemark, dvs. Fjell-Telemark (Vinje og Tinn), Vest- Telemark (Kviteseid, Fyresdal, Tokke, Drangedal, Nissedal og Seljord) og Grenland-Kragerø (Skien, Bamble, 16 Statistikknett, Ibid 18 Telemarksbarometeret,

23 Porsgrunn, Kragerø og Siljan) har vi utarbeidet en enkel oversiktstabell. Alle tall er statistikk for 2011, mens tallene i parentes er tall for 2012 sammenlignet med samme måneder i 2011 (januar september). 19 Tabell 5 Sammenligning av kommersielle gjestedøgn for regionene i Telemark 2011 og (2012) Midt- og Øst- Vest-Telemark Fjell-Telemark Grenland-Kragerø Telemark I alt Nordmenn Utlendinger Totalendring fra +9,6 % (-3,4 %) -9,2 % (-9,2 %) -13,3 % (-4,7 %) +0,9 % (-1,9 %) 2010 (2011) Endring - hotell -16,8 % (-7,4 %) -18,3 % (-7,9 %) -15 % (-11 %) +0,5 % (+1,9 %) Endring - camping/hyttegrend +22,3 % (-2,2 %) +1,0 % (-10,3 %) -10,8 % (+4,4 %) +2,7 % (-15,3 %) Kommentar 2011: Midt- og Øst-Telemark opplevde nedgang på antall utlendinger for alle typer overnattinger. Regionen opplevde oppgang på nordmenn på camping/hyttegrend, men nedgang på nordmenn på hotell. 2012: Nedgang på antall nordmenn for alle typer overnattinger, men en vesentlig oppgang på antall utlendinger, både på hotell (+4 %) og camping/hyttegrend (+47,3 %) 2011: Vest-Telemark hadde nøyaktig den samme situasjon som Midt- og Øst-Telemark, dvs. nedgang på antall utlendinger for alle typer overnattinger og oppgang på nordmenn på camping vs. nedgang på nordmenn på hotell. 2012: En liten økning på antall utlendinger på hotell, men ellers nedgang på alt annet 2011: Fjell-Telemark opplevde nedgang på både utlendinger og nordmenn, for alle typer overnattinger. 2012: Økning i antall nordmenn på camping/hyttegrend, nedgang på alt annet 2011: Grenland-Kragerø opplevde nedgang på antall utlendinger for alle typer overnattinger, og oppgang på antall nordmenn for alle typer overnattinger. 2012: Økt antall utlendinger på alle typer overnattinger, liten økning i antall nordmenn på hotell og en nedgang i antall nordmenn på camping/hyttegrend En ser at Midt- og Øst-Telemark regionen står ganske mye bedre enn både Vest- og Fjell-Telemark. Den opplever nesten en 50 % økning i antall utlendinger på camping/hyttegrend. Det stemmer overens med fortellingen fra 19 Statistikknett,

24 drivere av campingplassene/hyttegrendene i Hjartdal, spesielt i Tuddal, hvor noen konstaterer at de aldri har opplevd maken til et år som 2012, med mye flere nasjonaliteter enn årene før. 2.5 Overnattingsstatistikk Overnattingsstatistikken for kommersielle overnattinger i Hjartdal kommune er ikke hentet fra offentlig statistikk siden denne ikke eksisterer for Hjartdal. Prosjektleder har snakket med overnattingsbedriftene for å få en innsikt i hvordan utviklingen har vært de siste årene, men faktumet er at veldig få bedrifter har et bookingsystem og dermed en reell oversikt over antall gjestedøgn. Derfor inneholder de følgende avsnittene en generell beskrivelse og skjønnsmessige vurderinger av kapasitet og utvikling, og ikke nødvendigvis fullstendige tall. Her er det også viktig å huske at mange av eierne av overnattingsbedriftene driver disse på deltid, dvs. de har andre jobber og driften av hytteutleien eller campingplassen er en ekstra inntektskilde, ikke en hovedinntektskilde. Det anses heller ikke nødvendig å lage en nøyaktig oversikt over alle overnattingsbedriftene i kommunen, siden disse er mange, har ulik størrelse og er drevet på veldig forskjellige forutsetninger Kapasitet Hotell/Pensjonat Tuddal Høyfjellshotell er det eneste hotellet innenfor Hjartdal kommune. De har også et databasert bookingsystem som gjør det enkelt å hente nøyaktige tall over antall gjester og kapasitet. Kapasiteten er 7665 gjestedøgn pr. år, delt på ca. 50 senger. Nordbø Pensjonat i Hjartdal har totalt 9 sengeplasser, 1 enkeltrom og 4 doble rom. Hytteutleier med campingplass Tuddal Camping, Bøen Camping og Hogstul Hytter i Tuddal. Skogheim hytter og camping i Hjartdal. Tuddal Camping og Bøen Camping leier ut mesteparten av hyttene sine på åremål til faste gjester. I tillegg består kapasiteten hos bedriftene av alt fra en hytte med to sengeplasser opp til 10 hytter med 42 sengeplasser, i tillegg til plass for både telt og bobiler. Hytteutleier Reisjå Fjellgard, Greivjord Fjellgard, Hageviken hytteutleie og Øystul Camping i Tuddal. Annedammen, Hjartdal Fjellstoge, Su-Hovland og Nordbø Gard og Stule i Hjartdal. Brekka hytteutleie i Sauland. 24

25 Øystul Camping leier kun ut hytter på åremål til faste gjester. Greivjord Fjellgard leier ut alle hyttene utenom en på åremål til faste gjester. Utenom det består kapasiteten hos bedriftene av alt fra en hytte med 4 sengeplasser opp til en storhytte med 55 sengeplasser, og alt der i mellom Utvikling i antall gjestedøgn Hotell/Pensjonat Tuddal Høyfjellshotell hadde 2320 gjestedøgn i 2011, en økning på 593 fra I 2011 hadde de også tidenes beste omsetning på ca. 7,5 mill. en økning på ca kr. fra Dette er svært interessant med tanke på at de fleste høyfjellshoteller i Norge sliter med å opprettholde driften. Ytterligere er dette meget interessant når vi ser at de fleste regionene i Telemark opplever nedgang angående hotellstatistikk, inkludert Midt- og Øst-Telemark. Hotellets høysesong er fra medio juli til begynnelsen av januar. Perioden mellom og påske er mellomsesong og perioden fra påske til medio juli er lavsesong. 99 % av gjestene er nordmenn og mesteparten ferie- og fritidsreisende. Nordbø Pensjonat har dessverre ikke oversikt over antall gjestedøgn i Sommersesongen er hovedsesongen for dem, kundene er hovedsakelig ferie- og fritidsreisende og noen få yrkesreisende. Ca 60 % av kundene er nordmenn og 40 % utlendinger, hovedsakelig nederlendere og tyskere. Hytteutleier med campingplass Hogstul Hytter hadde 995 gjestedøgn i 2011, ekskludert bobiler og telt. Bedriftene merker en jevnlig økning i antall gjestedøgn de siste årene. Gjestene er hovedsakelig ferie- og fritidsreisende, mens Hogstul opplever en del yrkesrelaterte gjestedøgn fra Østeuropeiske arbeidere som kommer til kommunen for å jobbe (80 % ferie/fritid og 20 % yrkes). Høysesongen er fra midten av juni ut september, fellesferien spesielt populær. Høst-, jule-, vinter og påskeferie kommer dernest, men campingplassene opplever dog kun faste gjester vinterstid. Nordmenn utgjør mellom % av gjestene (avhengig av bedrift) og utlendinger %. De kommer hovedsakelig fra Nederland, Tyskland, Sverige og Danmark. Yrkesreisende til Hogstul kommer hovedsakelig fra Latvia, Litauen og Polen. Hytteutleier Bedriftene opplever en jevnlig oppgang i antall gjestedøgn de siste årene. 25

26 Gjestene er hovedsakelig ferie- og fritidsreisende, men det kommer også en del yrkesreisende og grupper på firmareiser. Hva som anses som høysesong varierer fra bedrift til bedrift. Fleste opplever mest trafikk sommer og høst, mens andre sier at de har jevnt med turister hele året, da spesielt når det gjelder firmareiser og grupper. Nordmenn utgjør mellom % av besøkende (avhengig av bedrift) og utlendinger %. De kommer hovedsakelig fra Tyskland, Nederland og Danmark. 2.6 Hjartdal som vinterdestinasjon Fritidsboligeiere utgjør størst andel av turister til Hjartdal kommune vinterstid. Fv-651 fra Tuddal over til Rjukan stenges med en gang snøen begynner å falle på høsten, slik at Tuddal får så å si ingen gjennomreisende over vintermånedene. Turister som planlegger besøk til Gaustatoppen vinterstid kjører den andre veien til Rjukan, via Gransherad og kommunen mister dermed en god del av kundegrunnlaget. Andre turister som reiser til Hjartdal vinterstid er som regel på baseferie, noe Kamfjord (2001, s. 94) definerer som et reisemønster som innebærer at man reiser hjemmefra for å slå seg til på et sted en base som kan være et egnet utgangspunkt for å utforske et område gjennom hel- og halvdagsutflukter til tilhørende satellitter, dvs. de oppholder seg på samme sted hele tiden, benytter seg av stedets aktiviteter og attraksjoner og drar på dagsturer til andre steder med retur til Hjartdal Konkurranseposisjon TØIs rapport 918/2007 tar for seg utenlandske skiturister til Norge sesongen Der fremkommer at kun 20 % av utenlandske turister (gruppert: Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland, Tyskland og øvrige land) gir uttrykk for at langrennstilbudet er svært eller ganske viktig og alpintilbudet lite viktig eller uviktig. 53 % prioriterer alpin og resten er en blanding av begge aktiviteter. Videre forteller denne rapporten oss hvilke faktorer er viktigste for valg av destinasjon, og ble de som følger (svært viktig og ganske viktig er her slått sammen): Gode snøforhold 97 % Pris på reise 74 % God atmosfære 90 % Godt løypenett 74 % God service 89 % Pris på stedet 73 % Stort utvalg av bakker 76 % 26

27 Per dags dato er det derfor ikke hensiktsmessig å sammenligne Hjartdal kommune med de store vinterdestinasjonene i Norge som Trysil, Hemsedal, Geilo, etc. når det gjelder alpinanlegg, verken på det norske markedet eller det utenlandske. Alpintilbudet i Hjartdal er en skiheis i Flugonfjell i Tuddal og selv om stedet er rikt på god atmosfære og god service, er det umulig å tilby snøgaranti for mesteparten av året, og utvalg av bakker finnes ikke. Hjartdal har derfor et dårlig utgangspunkt i et konkurranseperspektiv når det gjelder alpintilbud. I tillegg må det nevnes her at hensikten med reisemålsutvikling i kommunen ikke er å utvikle kommunen til en aktuell konkurrent mot de største destinasjonene. Derimot er det viktig at stedet holder fast i god service og den gode atmosfæren i fremtidens utvikling av destinasjonen. Skisenteret er nærmere beskrevet i neste avsnitt. Hvis vi ser nærmere på TØIs rapport ser vi at briter, nederlendere og tyskere er i høy grad mer opptatt av langrennstilbudet enn alpintilbudet, noe som gjør det fornuftig å konsentrere markedsføringen av Hjartdal vinterstid i større grad til disse målgruppene. Hjartdal kommune har et svært løypenett som telles på hele 260 km. Tilbudet er nærmere beskrevet i avsnitt 2.6.3, men her tar vi for oss hvordan dette kan måles på nivå med konkurrentene og/eller mulige samarbeidspartnere. For å sammenligne Hjartdal med langrennstilbudene i alpinanleggene i Telemark har vi utarbeidet en enkel oversiktstabell. 20 Tallet for Rauland er samlet for alle tre anleggene; Rauland Skisenter, Rauland Alpinanlegg og Vierli Skisenter. Tabell 6 Sammenligning av langrennstilbudet i alpinanleggene i Telemark Lifjell Vrådal Gaustablikk Rauland Haukelifjell Hjartdal Antall km 80 km 40 km 80 km 150 km 70 km 260 km Selvsagt har en kommune et større langrennstilbud en et skisenter, men dette må anses for å være svært interessant og åpner for tidligere ukjente markedsmuligheter for kommunen. Med et utvalg av overnattingssteder i tradisjonell stil, stor satsing på lokal mat, kultur og historie, hyggelig atmosfære og vertskap, og 260 km med oppkjørte løyper i perioden januar påske har Hjartdal et stort konkurransefortrinn når det gjelder langrennsentusiaster fra Europa Skiheisen i Flugonfjell Vintersesongen åpnet Olav H. Flugon en skålheis i Flugonfjell i Tuddal. Vinteren hadde han et lite tautrekk som var gratis for innbyggere og hyttefolk, men etter hardt arbeid og store investeringer klarte han å åpne heisen for publikum i begynnelsen av Nedfarten er på ca. 700 meter og har blitt til et 20 Telemarkreiser,

28 populært aktivitetstilbud i bygda. De aller fleste som benytter seg av dette tilbudet er bygdefolk og hyttefolk i Tuddal, men de opplever også en del dagsgjester fra både Sauland og Notodden. I følge Kamfjord (2001, s. 189) kan attraksjoner defineres på følgende måte: Primærattraksjoner ( fyrtårn ) attraksjoner som er utslagsgivende for valg av reisemål. Sekundærattraksjoner attraksjoner man er kjent med før avreise, som understøtter valg av reisemål uten å styre dette, men som kan påvirke reiserute. Tertiærattraksjoner attraksjoner man blir kjent med på reisemålet. Det er opp til hver enkelte å bestemme hva han/hun anser som primær-, sekundær- eller tertiærattraksjoner. Allikevel kan vi anta at skisenteret i Flugonfjell knapt faller inn under en primærattraksjon, siden den som regel ikke er en trafikkskaper, eller grunnen-til-reisen for besøkende til kommunen. Den passer derimot godt inn under både sekundær- og/eller tertiærattraksjon og øker unektelig verdien av eiendommene på stedet, i tillegg til kvaliteten på totalopplevelsen. Den holder åpent hver dag i jule-, vinter og påskeferie om snøforholdene tillater, og utenom feriene er det helgeåpent. De første to årene har vært vanskelige driftsmessig, og det er helst snøavhengigheten som har skapt problemer. Første sesongen måtte den stenges ned to helger pga lite snø, og i år klarte den ikke å holde åpent i påskeferien, noe som må anses ekstremt uheldig for et alpinanlegg. Omsetningen kom på knappe kr. en sum som er uten tvil demotiverende for eieren som selv har investert flere millioner i prosjektet. Dette har ført til vurderinger om kjøp av snøkanoner til snøproduksjon, for å kunne holde bakken åpen de månedene hvor etterspørselen er størst, både fra innbyggere og hyttefolk. Forståelig nok har Olav H. Flugon ikke anledning eller mulighet til å investere mer personlig i dette prosjektet og det ser ut som det er vanskelig å få noen med seg på laget. Denne situasjonen er nødt til å bli vurdert alvorlig siden det omhandler et veldig attraktivt aktivitetstilbud i bygda, og takket være den har totalopplevelsen av Hjartdal kommune som destinasjon vinterstid økt en god del Langrennstilbudet Det totale 260 km langrennstilbudet strekker seg over store områder i hele kommunen. Det bør understrekes her at det svære løypenettet er ganske unikt, spesielt når vi sammenligner det med tilbudet i Rauland et sted som regnes som en stor langrennsdestinasjon i Norge. Nedenfor er en oversiktstabell som beskriver langrennstilbudet i de tre bygdene nærmere. 28

29 Tabell 7 Langrennstilbudet i Hjartdal kommune Hjartdal Sauland Tuddal Bondal Totalt antall km 60 km 29 km (derav 18 km 79 km 91 km v/slåka og Heksfjell hytteområdet) Lysløyper 5 km i Gvammen 3 km v/skolen 3 km v/skolen Ansvar for løypekjøring Finansiering Hjartdal I.L. Turløyper - Dugnadsarbeid - Tilskudd fra kommunen - Frivillige bidrag fra fastboende og fritidsboligeiere 2.7 Hjartdal som sommerdestinasjon Sauland I.L. i Sauland. Hyttelaget ved Slåka/Heksfjell (med grunneiere) for løypene der - Dugnadsarbeid - Slåka/Heksfjell hyttelag får tilskudd fra kommunen - Frivillige bidrag fra fastboende og fritidsboligeiere Tuddal Løypelag - Dugnadsarbeid - Tilskudd fra kommunen - Frivillige bidrag fra fastboende og fritidsboligeiere Bondal/Reisjå Løypelag - Dugnadsarbeid - Tilskudd fra kommunen - Frivillige bidrag fra fastboende og fritidsboligeiere Sommersesongen er hovedsesongen for de aller fleste reiselivsaktørene i Hjartdal kommune. Sommersesong definerer vi her som perioden fra medio juni til medio september, altså en måned lengre enn hva som regelmessig blir definert som sommersesong. Grunnen til dette er at selv om fellesferien er en populær periode til å besøke Hjartdal, er høstmånedene minst like populære når det gjelder bestigning av Gaustatoppen. Noen av reiselivsbedriftene konstaterer til og med at august og september er de mest besøkte månedene. Kamfjord (2001, s ) er en av mange reiselivsspekulanter som grupperer turisters formål i tre hovedkategorier: Ferie og fritid den store gruppen reiser som selges i forbrukermarkede. Reisene er knyttet opp til et forbruk av tid som ikke er budet opp i arbeid, og konkurrerer økonomisk med annen type forbruk etter at faste utgifter er dekket. Et viktig trekk ved ferie- og fritidsreisende er altså at de prinsipielt betales privat av den enkelte forbruker eller familie. Kurs- og konferanse dekker hele feltet fra enkeltstående eller kontinuerlige opplæringstiltak i mindre format, via årsmøter og generalforsamlinger til større internasjonale konferanser, kongresser og messer. I dette markedet vil det være et skille mellom reiser hvor kurset eller konferansen er reisens eneste eller helt dominerende mål, og reiser hvor konferansen er en del av et større mål. 29

30 Yrkesreiser all reisevirksomhet som skjer i forbindelse med jobb, hva enten dette er salgsvirksomhet eller individuell opplæring, tjenesteytende virksomhet eller møtevirksomhet. Samtidig er det viktig å vurdere etterspørselen på forskjellige reisemåter, dvs. hvordan turistene bruker stedet i løpet av ferien sin og hvordan en muligens kan påvirke deres reiseatferd. Det er en krevende prosess å endre reisemønstrene som allerede har etablert seg på stedet, og derfor er det hensiktsmessig å ta hensyn til de dominerende reisemønstrene i fremtidens utvikling av Hjartdal som destinasjon. De følgende avsnittene inneholder en oversikt over, og beskrivelse av, relevante typer reisemåter innenfor ferieog fritidsmarkedet, det dominerende markedet i Hjartdal kommune. Gjesdal (2008, s ) henviser til Mimir i sin rapport hvor han snakker om fire hovedkategorier for turisters reisemønstre; resortferie, baseferie, gjennomreise og rundreise. Som en ser er typen resortferie ikke med i denne oversikten siden den type ferie er ikke relevant innenfor Hjartdal kommune sine grenser. Det har ikke blitt foretatt analyser eller undersøkelser på hvilken reisemåte er den mest populære når det gjelder trafikk til Hjartdal kommune, og bygger følgende avsnitt derfor på prosjektleders skjønnsmessige vurdering. Hyttefolk regnes ikke med i denne oversikten, men en kan gå ut i fra at de bruker Hjartdal som sin base når de ferierer i kommunen sommerstid. I følge hytteundersøkelsen bruker 73 % av hyttefolket hytten sin i sommerferien, mens 17 % svarer at de bruker den i fellesferien. Beskrivelsen av karakteristika ved reisemønstrene er tatt direkte fra Gjesdal sin rapport fra 2008 Reisemålsutvikling på Skeikampen, s Baseferie Karakteristika Den reisende drar til et baseområde og bor der mer eller mindre hele ferien Benytter seg av stedets aktiviteter/attraksjoner og drar på dagsturer med retur til basen Turisten er opptatt av totalproduktet innenfor det han/hun oppfatter som et naturlig produktområde 30

31 Figur 2: Illustrasjon av baseferie Turisten overnatter på samme sted hele ferien. Figuren er laget av rapportens forfatter med utgangspunkt i Mimir sin illustrasjon av baseferie. Kommentar: Sammen med rundreise (avsnitt 2.7.4) er dette et av to dominerende reisemønstre for besøkende til Hjartdal kommune sommerstid, spesielt for nordmenn Gjennomreise Karakteristika Turisten eller turoperatøren legger inn stopp på vei til eller fra et høyere prioritert reisemål Særegenhet, attraksjoner eller reisetekniske forhold vil være viktig for å bli valgt Figur 3: Illustrasjon av gjennomreise Turisten er på vei til en bestemt destinasjonen og stopper hvis noe fanger oppmerksomheten. Figuren er laget av rapportens forfatter med utgangspunkt i Mimir sin illustrasjon av gjennomreise. 31

32 Kommentar: E-134 går igjennom kommunen, forbi Sauland og Hjartdal og Fv-651 fra Tuddal forbi Gaustatoppen og over til Rjukan, noe som gir gode betingelser for gjennomreisendes trafikk. Tuddal opplever en del gjennomreisende til/fra Gaustatoppen og det samme gjelder Hjartdal, men på et lavere nivå. De opplever derimot en del gjennomreisende på vei til/fra Østlandet og Vestlandet, og det samme gjelder Sauland. Den planlagte ombyggingen av E-134 (fra Gvammen i Hjartdal til Århus i Seljord; korter ned veien fra Notodden til Seljord med ca. 10 km) kan ha uheldige konsekvenser når det gjelder gjennomreiser i Nordbygda i Hjartdal Rundreise Karakteristika Dette reisemønsteret preges av veien er målet, og er det klassiske reisemønsteret blant særlig førstegangbesøkende utlendinger i Norge Turisten er på en rundreise med innlagte stopp. Ofte er det steder der man tilbringer 1-3 dager. Fokus på elementer som gjør det verdt å stoppe (attraksjonskraft) Figur 4: Illustrasjon av rundreise Turisten reiser mellom forskjellige destinasjoner og stopper i gjennomsnittet 1-3 dager på hver destinasjon. Figuren er laget av rapportens forfatter med utgangspunkt i Mimir sin illustrasjon av rundreise. Kommentar: Sammen med baseferie (avsnitt 2.7.2) er dette et av to dominerende reisemønstre i Hjartdal kommune sommerstid, spesielt for utlendinger. Kommunen har en sentral beliggenhet med kun 2 timers reiseavstand fra Oslo, noe som gir gode forutsetninger som et av reisemålene for rundreisende på Østlandet. 32

33 2.8 Organisering av reiselivet i Hjartdal kommune Kommunens rolle og ansvar Hjartdal kommune satser ikke på reiseliv i noen stor grad, og det finnes midlertidig ingen bestemte reiselivsplaner utgitt av kommunen. Til tross for en passiv fortid når det gjelder reiseliv har kommunen fire roller som unektelig berører prosessen for utvikling av Hjartdal som destinasjon. I den forbindelsen er kommunen i henhold til Gjesdal (2008): Rammesetter generelt all kommunal planlegging og arealvedtak, skjenkebestemmelser, politiske føringer osv. Utviklingspartner stimulere næringsutvikling, politiske ønsker om næringsutvikling, bruk av kommunale virkemidler og tilskudd, samspill med Innovasjon Norge. Produkteier kommunal tilrettelegging av opparbeide turstier, turistinformasjon osv. er også komponenter i helhetsproduktet. Koordinator forvalter helhetsperspektivet, koordinere mange sektorer som har sammenheng med stedets utvikling som reisemål Samarbeid og finansiering av fellesgoder En helhetlig utvikling av en destinasjon omfatter både det kommersielle tilbudet og det ikke-kommersielle tilbudet. Til sammen utgjør disse en helhetlig opplevelse av destinasjonen, og innebærer at også de ikkekommersielle tilbudene, såkalte reiselivets fellesgoder, blir ivaretatt i fremtidens utvikling av Hjartdal som reisemål. Typiske fellesgoder er som følger: 21 Vertskapsfunksjoner (turistinfo, kart, skilt, guider, etc.) Badeplasser Sykkelstier, tur- og skiløyper Naturbaserte utsiktspunkter med benker og adkomst Forskjønnelse, estetikk og arrangementer Parkeringsplasser og offentlige toaletter Tilrettelegging for møter med lokal kultur Kompetanse og kvalitetsforbedringer Enkle aktiviteter som ikke er lønnsomme 21 Gjesdal, Ove. (2008). Forstudie reisemålsutvikling på Skeikampen. Lillehammer: Lillehammer Kunnskapspark 33

34 Hjartdal kommune er en andelseier i Telemarkreiser AL og har dermed reklame rettigheter på deres hjemmesider, brosjyrer og andre utgitte materialer. Samtidig er det ingen privatbedrift innen Hjartdal kommune som er andelseier i Telemarkreiser, noe som gjør skillet mellom hvem som får lov til å være med i Telemarkreisers materiale noe uklart. Anne-Bjørg Haugan, PL for Tuddal Frå bygd til landsby har personlig sørget for at noen av bedriftene i Tuddal får en omtale i TR sitt materiale, noe som forteller oss at kommunen burde ta initiativet til å sørge for at andre bedrifter også får en omtale. Hjartdal kommune er også en av syv kommuner innenfor interesse- og samarbeidsorganet Kongsbergregionen sammen med Nore og Uvdal, Flesberg, Rollag og Kongsberg i Buskerud fylke, og Tinn og Notodden i Telemark fylke. Den er også en av seks kommuner innenfor Fjellregionsamarbeidet, der sammen med Vinje, Tinn og Fyresdal i Telemark fylke, og Rollag og Krødsherad i Buskerud fylke. Ytterligere er fylkene Buskerud, Sogn og Fjordane, Oppland, Telemark og Hedmark alle medlemmer i Fjellregionsamarbeidet. Videre benytter Tuddal seg av Innovativ Fjellturisme sin håndbok for skilting og gradering av turstier, noe som bør videreføres til både Hjartdal og Sauland for å skape et mer helhetlig turstinett. Når det gjelder samarbeid internt i kommunen har vi Telegardar et samarbeid mellom forskjellige besøksgårder i Hjartdal og Seljord kommune, og Kulturlandskapssenteret et samarbeid mellom forskjellige kommuner i Øst- og Vest-Telemark. Med tanke på alle de forskjellige samarbeidsorganene er det hensiktsmessig å videreutvikle samarbeidet på et reiselivsrelatert nivå; delta på forskjellige konferanser og årsmøter og lære av hverandre det er ikke alltid nødvendig å finne opp hjulet på nytt. Herunder er det spesielt viktig å utvikle samarbeidet med Tinn kommune for området rundt Gaustatoppen. Fjellregionsamarbeidets Handlingsplan (14) tar for seg forskjellige områder, og her er det kapitlet som omhandler Næringsutvikling i fjellområdene Fellesgodefinansiering/infrastruktur som bør undersøkes nærmere med tanke på hvorvidt disse løsningene er aktuelle innenfor Hjartdal kommune. 2.9 Spørreundersøkelser Hytteundersøkelse i Tuddal fra 2009 I 2009 ble det gjennomført en hytteundersøkelse i Tuddal i regi av Tuddal Frå bygd til landsby prosjektet. Av de 1347 skjemaene som ble sendt ut kom det inn 655 svar, eller litt under 50 %. Resultatene er gjengitte i helhet i vedlegg 1, og nedenfor er en oversikt over de viktigste resultatene i forhold til denne forstudien. 34

35 Brukerhyppighet 41 % svarer at de bruker hytta i 6-10 uker om året, mens 13 % svarer at de bruker hytta mer enn 11 uker. Det utgjør en totalsum på 54 % som bruker hytten sin i 6 uker eller mer i løpet av et år 5 % svarer at de bruker hytta hver helg, mens 46 % svarer at de bruker hytta 1-2 helger i måneden. Det utgjør en totalsum på 51 % som bruker hytta minst en helg i måneden Feriene er tiden hyttefolket bruker hytten sin mest. Påskeferien er den mest populære ferien med 88 % som svarer at de bruker hytten i påsken. Sommerferien kommer deretter med 73 %, men det er interessant å se at kun 17 % svarer at de bruker hytten i fellesferien Lokale tjenester og tilbud Hele 70 % svarer at de foretar innkjøp av dagligvarer i Joker i Tuddal 63 % svarer at de benytter seg av lokal byggvare 82 % svarer at de bruker skiløypene vinterstid og 79 % bruker turstiene sommerstid 31 % benytter seg av Tuddal Høyfjellshotell sin restaurant og/eller Gildehall Mangel/savn 41 % ønsker seg vinteråpen vei over til Gaustablikk området 30 % svarer at de ønsker seg alpinanlegg (merk her at undersøkelsen ble gjennomført før skålheisen i Flugonfjell ble åpnet) Mellom 10 og 15 % ønsker seg følgende aktiviteter - guida turer i skog og fjell - besøksgård med forskjellige dyr - konserter - aktivitetsanlegg for barn vinter og sommer - tilrettelagte friluftsopplevelser (beversafari osv) - kano-/båtutleie - fortellerkvelder Gjesteundersøkelse 2012 Prosjektleder utarbeidet en gjesteundersøkelse som ble delt ut til 14 forskjellige overnattings- og turiststeder i Hjartdal og Tuddal. Hensikten var å få en innsikt i hvordan dagens turister opplever Hjartdal som reisemål og ble derfor ledere av hver bedrift bedt om å dele den ut til så mange gjester som mulig, i løpet av perioden fra mars august. Prosjektleder er bevisst på at dette ikke var den ypperligste måten å få gjennomført en 35

36 spørreundersøkelse på siden det var opp til hver enkelt bedrift å få gjestene sine til å svare og mange som ikke liker å plage gjestene med slike unødvendigheter. Mangel på ressurser førte til at PL og PA ble enige om at denne kunne i hvert fall gi oss en liten innsikt i turistenes tankegang. Fem av disse stedene fikk ingen svar, glemte den bort eller misforsto formålet slik at til slutt var det ni steder som leverte inn besvarte skjemaer og var de som følger: Nordbø Pensjonat, Annedammen og Hjartdal Fjellstoge i Hjartdal Hogstul Hytter, Greivjord Fjellgard, Bøen Kiosk og Kafé, Bøen Camping, Tuddal Camping og Tuddal Høyfjellshotell i Tuddal Det var totalt 92 personer som svarte, 69 nordmenn (17 i Hjartdal og 52 i Tuddal) og 23 utlendinger (6 i Hjartdal og 17 i Tuddal). Resultatene er gjengitte i helhet i vedlegg 2, og nedenfor er en oversikt over de viktigste resultatene. Nordmenn kommer hovedsakelig fra Vestfold, Telemark, Akershus, Østfold og Oslo Utlendinger kommer hovedsakelig fra Nederland, Tyskland og Sverige Den største aldersgruppen er år, og år kommer rett etter Reisefølge er som vanlig par, slekt/venner og familier med barn under 15 år De aller, aller fleste svarte at Hjartdal kommune var deres hovedreisemål, mens et fåtall svarte at de var på rundreise i Norge (merk her at de fleste skjemaene ble besvarte vinterstid) Av de 22 som svarte på spørsmål 5 ( Hvilken bygd/hvilke bygder i kommunen har du besøkt? ) i Hjartdal var det 10 personer som også besøkte Tuddal. Av de 68 som svarte på samme spørsmål i Tuddal, hadde 28 også vært på besøk i Hjartdal. Det var 35 personer som besøkte Sauland, 8 som overnattet i Hjartdal og 27 som overnattet i Tuddal Fleste velger å tilbringe 2-3 dager på stedet, men det var også et høyt antall som svarte at de bruker mer enn 4 dager. Mer svarene varierte fra 5 dager til 14, og helt opp til 80 dager da hyttefolk som skriver ned hvor mange dager de er på stedet i løpet av et år Et stort flertall svarte at de hadde besøkt stedet før; 35 personer sa regelmessig, mange ganger eller flere ganger Når deltagerne ble spurte hvor de fikk informasjon om stedet var det fleste som krysset av ved anbefaling fra venner og bekjente og tidligere besøk. Noen hadde benyttet seg av og mens utlendinger benyttet seg delvis av Grunn for besøk: 36

37 - Natur og landskap - Har vært her før og liker meg godt - Muligheter for fred og ro - Lite masseturisme - Utfluktsmulighetene - Idylliske, autentiske bygder og steder - Kort reiseavstand Folk som reiser bestemt til enten Hjartdal eller Tuddal har generelt liten bevissthet om hva som finnes av attraksjoner og aktiviteter, både på stedet de har besøkt og også i de andre bygdene innenfor kommunens grenser De fleste har enten hatt en opplevelse som de har forventet, eller en opplevelse som er bedre enn de forventet de fleste er altså fornøyde kunder Områder som flertallet anser som svak side ved destinasjonen: - Offentlige toaletter - Tilgjengelighet på lokalprodusert mat - Lokal transport: buss - Lokal transport: taxi - Shopping - Skilting og merking av attraksjoner til fots/sykkel Siste spørsmålet var Hvor stor sannsynlighet er for at du/dere hadde benyttet deg/dere av følgende aktiviteter/attraksjoner/opplevelser hvis de var til stede i Hjartdal?. De aktivitetene som flertallet svaret enten høy eller middels sannsynlighet var som følger: - Vann-/elvepadling - Taubane - Historiefortelling på bygdetunet - Gårdsbesøk med muligheter for kjøp av lokale produkter/deltagelse i gårdsdrift/hilse på dyrene - Minigolf - Musikkfestival - Kurs i tradisjonsmatlaging - Elg-/bever safari - Fiskekurs 37

38 Andre aktiviteter som hadde omtrent like mange høy og middels som lav var guida turer i skog/fjell (spesielt hos utlendinger), og bane for terrengsykling Dagens målgrupper Et fåtall av overnattingsstedene i Hjartdal kommune har en definert målgruppe. Mange har faste gjester som kommer år etter år, noen leier kun ut hytter på åremål, en del besøk til Gaustatoppen blir til en tilfeldig overnatting her og der, mens få driver en aktiv markedsføring rettet mot en bestemt målgruppe. Overnattingsbedriftene opplever et høyt antall ferie- og fritidsreisende, mens et fåtall opplever kurs- og konferansereisende og yrkesreisende. Samtaler med reiselivsaktører og hytteeiere, og resultater fra gjeste- og hytteundersøkelser gir oss et fundament til å anta hvilken demografisk profil dagens besøkende har, og kan den bli beskrevet på følgende måte: Hyttefolk Kommer hovedsakelig fra Vestfold, Telemark og Oslo og omegn Er på alderen mellom år Har høy utdannelse Hytten brukes for å stresse ned, ha kvalitetstid sammen med familie og venner og være ute i naturen Her er det viktig å ta med i betraktningen at stadig flere unge mennesker, dvs. familier med små barn, blir hytteeire i Tuddal. De tar over eller arver hytten til foreldrene og har helt andre ønsker i forhold til aktivitetstilbud og infrastruktur enn det som finnes i dag. Det blir derfor nødvendig å ta hensyn til denne målgruppen i fremtidens destinasjonsutvikling i Hjartdal, for å unngå risikoen at denne målgruppen forsvinner fra kommunen etter hvert. Andre turister Nordmenn kommer hovedsakelig fra Vestfold, Østfold, Telemark, Akershus og Oslo Utlendinger kommer hovedsakelig fra Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige Overnattingsstedene opplever høyt flertall av nordmenn De er på alderen år og år De reiser som par, familie m/barn under 15 år og med slekt/venner Fleste er gjenkjøpere, dvs. har besøkt stedet minst en gang før Er i gjennomsnittet fornøyde med opplevelsen sin av Hjartdal som reisemål Grunnen for besøk til stedet er 38

39 - natur og landskap - har vært her før og liker seg godt - idylliske, autentiske bygder og steder - muligheter for fred og ro/lite masseturisme - utfluktsmulighetene - kort reiseavstand 3. Trender og utviklingstrekk i markedet 3.1 Innledning I dette kapitlet kommer vi til å beskrive relevante hovedfunn fra såkalte Optima-undersøkelser som har vært gjennomførte på oppdrag fra Innovasjon Norge i flere forskjellige land. Først ser vi på Norge og hvordan Hjartdal kommune vurderes i sammenheng med den norske målgruppens ønsker. Dernest går vi igjennom undersøkelsene som ble gjennomførte i Tyskland, Nederland, Sverige og Storbritannia og hvordan Hjartdal vurderes i denne sammenhengen. Undersøkelsene er tilgjengelige i helhet på Innovasjon Norges hjemmesider, mens her blir det kun omtalt de relevante hovedfunnene, som nevnt før. 3.2 Nasjonale trender sommer/vinter Synovate Ltd. har på oppdrag fra Innovasjon Norge utarbeidet og gjennomført en rekke Optima-undersøkelser i flere land, inkludert Norge. Formålet med undersøkelsen har bl.a. vært å avdekke interessen for feriereiser i Norge, hva som motiverer til reisene, hvilke aktiviteter er aktuelle, samt barrierer for å reise i Norge på ferie. 22 Videre har det vært et viktig formål å finne ulike segmenter av reisende i Norge basert på hva som motiverer en til å reise. 23 Dette avsnittet tar for seg relevante hovedfunn i denne undersøkelsen og har som hensikt å gi informasjon om hvordan nordmenn ønsker å feriere i Norge, og viktige problemstillinger knyttet til det. Denne informasjonen kan være viktig med tanke på fremtidig reiselivsutvikling i Hjartdal. I neste avsnitt vurderes sammenhengen mellom Hjartdal som destinasjon og nordmenns ferievaner, og hvorvidt Hjartdal passer inn i resultatene fra undersøkelsen. Det bør presiseres her at Optima-undersøkelsene er tilgjengelige i helhet på IN sine hjemmesider: Målgruppen for undersøkelsen var personer som har vært på ferie i utlandet siste 3 år og er interessert i naturbaserte reiser. Den dekker 85 % av Norges voksne befolkning, anslagsvis 3,1 millioner personer. Mer enn 3 22 IN og Synovate Ltd. (2009). Optima Norge 2009 Hovedfunn, s Ibid 39

40 av 4 i målgruppen reiser på ferie i Norge minst en gang i året, og da helst om sommeren. Halvparten av målgruppen sier at de reiser på ferie om vinteren minst en gang i året. Potensialet for ferierende i målgruppen i eget land er størst i skuldersesongene om høsten og våren da ca 4 av 10 svarer at de reiser på ferie. 24 Det ble jobbet med 11 forskjellige ferieopplevelser i undersøkelsen. Disse er som følger: Vandring i naturen Sightseeing/rundreise Aktive naturopplevelser Fest og moro Rekreasjon og avslapning i naturen Byferie Vinter med snø Cruise Lokal kultur og historie Sol og strand Arktiske opplevelser Blant nordmenn som er interessert i naturbasert reising skårer Norge som ferieland høyest i attraktivitet for 5 av de 11 ferieopplevelsene vandring i naturen, aktive naturopplevelser, rekreasjon og avslapning i naturen, vinter med snø og arktiske opplevelser. For lokal kultur og historie havner Norge på tredje plass, bak Italia og Frankrike. Videre har denne undersøkelsen kommet frem til seks såkalte aktivitetsklynger for Norgesferie blant nordmenn, dvs. aktiviteter som oppfattes som like eller som passer sammen. Med andre ord kan man beskrive disse aktivitetsklyngene som ulike aktivitetsprofiler for Norge seks ulike måter å feriere i Norge på. Nedenfor er en oversikt over aktivitetsklyngene, og her bør det nevnes at det er de øverste aktivitetene som i høyest grad beskriver klyngen. Oppleve Nord-Norge Oppleve midnattssolen Oppleve nordlyset Besøke Nordkapp Cruise med Hurtigruten Oppleve fjorder Delta på cruise (korte og lange cruise på fjorden) Aktivitetsferie Ekstremsport (rafting, paragliding, klatring e.l.) Stå på alpint, snowboard e.l. Oppleve Kyst-Norge Smake mat og drikke basert på lokale råvarer Oppleve kysten og kystkulturen Delta på cruise (korte og lange på fjorden) Fiske (kyst, hav, innsjø, elv) Delta på safari (hval-, fuglekongekrabbesafari e.l.) Besøke historiske steder/bygninger/museer Cruise med Hurtigruten Skjærgårdsferie Turer i naturen Gå lengre turer i naturen (over to timer) Oppleve fjell og villmark Gå på langrenn Sykle Gå korte turer i naturen (under to timer) Kulturopplevelser Besøke festivaler, kulturarrangement e.l. Besøke familieparker, lekeland, badeland e.l. 24 IN og Synovate Ltd. (2009). Optima Norge 2009 Hovedfunn, s. 3 40

41 Vannbaserte aktiviteter (kajakk, kano, dykking e.l.) Vinteraktiviteter uten ski (hundeslede, snøscooter e.l.) Gå på langrenn Fiske (kyst, hav, innsjø, elv) Delta på safari (hval-, fuglekongekrabbesafari e.l.) Besøke familieparker, lekeland, badeland e.l. Avslapning Besøke bondegårder/landsbygda) Avslapning Spa/velvære Sol og bading Shopping Oppleve byer Besøke historiske steder, bygninger, museer Oppleve byer Besøke bondegårder/landsbygda Shopping Undersøkelsen har i tillegg kommet frem til 6 såkalte motivasjonsklynger, dvs. de bakenforliggende drivkreftene som hører mest sammen for å reise på ferie i Norge. Disse er beskrevet nedenfor, samt en redegjøring for hva som kjennetegner de ulike motivasjonssegmentene ut fra deres demografiske profil, fastlått i en generell beskrivelse av en person. Drømmereisen ønsket om å oppfylle en drøm, en en-gang-i-livet-opplevelse, noe å fortelle om og å gjenoppleve minner fra barndommens reiser. I tillegg dreier det seg om å føle stolthet over hva Norge har å by på, oppleve kjærlighet og romantikk, nyte livet og et ønske om en unik og annerledes ferie. Dette er den store reisen som man tenker på, drømmer om og planlegger lenge. Den gruppen som er mest motivert av drømmereisen er over gjennomsnittlig interessert i lokal kultur og historie, og arktiske opplevelser. Samtidig er de mest interessert i ferietypene rekreasjon og avslapning i naturen og vandring i naturen. Profil ung mann som bor hjemme og enten studerer eller går på videregående. Han bor gjerne på Østlandet i en husstand med middels høy inntekt. Potensialet for å velge Norgesferie i dette segmentet er noe høyere enn gjennomsnittet, og det er aktive naturopplevelser og arktiske opplevelser som trekker potensialet opp. Nye opplevelser satt sammen av motivene om å reise og se mange nye steder, gjøre og oppleve mye, et ønske om en unik og annerledes ferie og om å dele opplevelser med dem man reiser sammen med. I tillegg er også ønske om å bli overrasket over hva Norge ha å by på og en en-gang-i-livet-opplevelse. Den delen av målgruppen som er mest motivert av denne klyngen har en interesse for de presenterte ferieformene omtrent på gjennomsnittet med befolkningen, med høyest interesse for vandring i naturen og rekreasjon og avslapning i naturen. Profil ung kvinne i parforhold uten barn, student eller med høyere utdannelse. Potensialet for å velge Norgesferie i dette segmentet er noe lavere enn gjennomsnittet. Vandring i naturen og rekreasjon/avslapning i naturen er de mest populære 41

42 ferieformene, men interessen her er lavere enn i målgruppen totalt. Interessen for aktive naturopplevelser er høyere i dette segmentet enn gjennomsnittlig. Tett på naturen ønsket om å komme tett på naturen, bruke kroppen og være aktiv i naturen, oppleve flott norsk natur og oppleve stillhet og ro. Motivasjonsklyngen er godt tilpasse de klassiske ferieformene. Interessen ligger generelt høyere enn snittet for alle ferieformene, bortsett fra lokal kultur og historie, hvor interessen er gjennomsnittlig. Høyest interesse er for vandring i naturen, rekreasjon/avslapning i naturen, vinter med snø og aktive naturopplevelser. Profil Osloborger over 40 år, enslig, uten hjemmeboende barn, med høy inntekt og høy utdannelse. Potensialet for å velge Norgesferie og dette segmentet er for nesten alle ferieformene mye større enn gjennomsnittet. Vandring i naturen og rekreasjon/avslapning er mest interessert, mens lokal kultur og historie er mindre interessant her enn for resten av målgruppen. Hverdagsflukt ønsket om å komme bort fra hverdagen og de daglige gjøremålene, samt å stresse ned og få mer energi. I tillegg er det ønsket om å oppleve romantikk og kjærlighet, nyte livet og dele opplevelser med dem man reiser med. Interessen for ferietypene er generelt lik eller litt lavere enn for den delen av befolkningen som er mest motvert av hverdagsflukt. Ferieformen som skåret høyest i denne gruppen er rekreasjon/avslapning i naturen, vandring i naturen og vinter med snø. Profil mann mellom år i fast jobb, hjemmeboende barn (tidsklemma), høyere inntekt og utdanning på videregående-nivå. Potensialet for å velge Norgesferie er omtrent som for gjennomsnittet, men med en tyngde mot rekreasjon/avslapning og vinter med snø, fremfor aktive naturopplevelser og lokal kultur og historie. Trygg reise i Norge ønsket om å reise i et land som er trygt og sikkert og tar miljøet på alvor. I tillegg ønsket om å føle stolthet over hva Norge har å by på, oppleve stillhet og ro og flott norsk natur. Interessen for ferieformen lokal kultur og historie er høyere enn gjennomsnittet, og ellers er interessen størst for rekreasjon/avslapning i naturen og vandring i naturen. Profil gift pensjonist fra Østlandet, uten hjemmeboende barn, middels høy inntekt og middels høy utdanning. Samlet sett er potensialet noe lavere for reise i Norge enn for gjennomsnittet. Rekreasjon, lokal kultur og vandring trekker opp, men aktive naturopplevelser, vinterferie og arktiske opplevelser trekker potensialet mer ned. Besøke slekt og venner ønsket om å besøke slekt og venner og få tilbake gamle minner fra barndommens reiser. Interessen for alle ferietypene er generelt lavere enn for gjennomsnittet, men ferieformene vandring i naturen, rekreasjon/avslapning i naturen, vinter med snø og lokal kultur og historie skårer høyest. Profil kvinne i alderen år med små barn, middels høy inntekt og høyere 42

43 utdanning. Potensialet for Norgesferie er lavere i dette segmentet enn i resten av målgruppen, og det gjelder på tvers av ferieformene. 25 Til slutt har undersøkelsen kommet frem til barriere for Norgesferie, dvs. faktorer som kan tale mot å velge Norge som feriemål. De største barrierene for feriereise i Norge blant nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser ble som følger: For dyr overnatting For dyr mat og drikke Dårlig og ustabilt vær For dyr transport innenfor Norges grenser For lite å by på når det gjelder aktiviteter Liten kjennskap til hva en kan se og oppleve i Norge For dyre heiskort For lite tilbud av spennende spisesteder og restauranter For lite å by på når det gjelder kulturarrangement Vanskelig pga utfordrende kjørforhold (stengte, svingete, bratte og glatte veier, mye snø) For lite å by på når det gjelder service/gjestefrihet Barrierene er listet opp fra største barrieren til den minste. 3.3 Hjartdal sett i sammenheng med nasjonale trender Hjartdal har et tydelig potensial innenfor både ferieformer, aktivitetsklynger og motivasjonsklynger, og har muligheter til å levere et helhetsprodukt som stemmer overens med målgruppens behov og ønsker om ferieopplevelse. P.t. kan Hjartdal by på forskjellige aktiviteter innenfor aktivitetsklyngene turer i naturen og kulturopplevelser, og noen i Oppleve Kyst-Norge. Det ligger også et stort potensial innenfor aktivitetsferie. Prosjektleder føler midlertidig at posisjoneringen av Hjartdal kommune bør gjøres i samarbeid med næring, politikere og andre aktører som har interesser i det. Optima-undersøkelsen i Norge og Markedsstrategi for Norge utarbeidet av IN, bør ses på i detalj og diskusjoner rundt posisjoneringen bør foretas på en felles plattform hvor det viktigste er å komme frem til en enighet som alle, eller fleste, kan gjenkjenne seg i og dermed tilpasse sitt produkt etter en overordnet strategi. 25 IN og Synovate Ltd. (2009). Optima Norge 2009 Hovedfunn, s

44 3.4 Internasjonale trender sommer/vinter Som nevnt før har Synovate Ltd. på oppdrag fra Innovasjon Norge utarbeidet en rekke Optima-undersøkelser i flere forskjellige land, bl.a. Sverige og Storbritannia. Ipsos MMI har gjort det samme på oppdrag fra Innovasjon Norge, bl.a. i Tyskland og Nederland. Tyskere, nederlendere og svensker er de nasjonalitetene som hovedsakelig besøker Hjartdal p.t. (i tillegg til dansker, men det har dessverre ikke vært gjennomført en Optima-undersøkelse i Danmark). Dette avsnittet tar for seg de viktigste hovedfunnene i Optima-undersøkelsene gjennomførte i Tyskland, Nederland, Sverige og Storbritannia, men går dog ikke like nærme inn på detaljer som ble gjort i avsnittet som omhandler norske markedet. Det bør også presiseres her at undersøkelsene i Sverige og Storbritannia ble gjennomførte av Synovate Ltd. slik at disse har samme oppsett som undersøkelsen i Norge. Undersøkelsene i Tyskland og Nederland ble gjennomførte av Ipsos MMI, slik at oppsettet er noenlunde annerledes enn for de andre to (3 hvis vi inkluderer Norge). I neste avsnitt er en vurdering av hvordan Hjartdal som destinasjon passer inn i hovedtrendene på disse internasjonale markedene. Tyskland I Tyskland er Norge hovedsakelig assosiert med to motivasjonssegmenter; utvide horisonten og utforsking. Aktiviteter innenfor utvide horisonten segmentet er som følger: Smake på lokal mat og drikke Besøke historiske steder/bygninger Besøke byer Oppleve lokal kultur og livsstil Oppleve lokal arkitektur Oppleve lokal historie Besøker museer Sightseeing Besøke parker De største drivkreftene, eller motivasjonene, for valg av ferie er ønsket om å lære noe nytt, oppleve nye og interessante steder og kulturell utvidelse. Ønsket karakteristika ved destinasjonen er: interessante severdigheter, vennlige mennesker, interessant kultur og kunst og den bør være rik på kulturarv. Aktiviteter innenfor utforsking segmentet ble følgende: Observere vakker natur Smake lokal mat/drikke 44

45 Oppleve lokal kultur og livsstil Besøke restauranter Slappe av Besøke byer De største motivasjonene bak valg av ferie i utforsking segmentet ble: ønsket om å oppleve mest mulig, ha en unik opplevelse, ny energi og aktiv ferie bruke kroppen. Ønsket karakteristika ved destinasjonen (dvs. karakteristika som bør være til stede for å bli valgt som feriested) ble: stedet gjør det mulig å oppleve noe nytt, vakker natur, vennlige mennesker, natur som er mulig å utforske og interessante severdigheter. Nederland I Nederland er Norge hovedsakelig assosiert med motivasjonssegmentet utforsking. Aktiviteter innenfor utforsking segmentet i Nederland ble følgende: Observere vakker natur Sightseeing Slappe av Gå på korte turer i naturen (under 2 timer) Oppleve lokal kultur og livsstil Oppleve fjellområder Oppleve lokal historie De største motivasjonene bak valg av ferie i dette segmentet ble: ønsket om å oppleve mest mulig, ønsket om en unik opplevelse, ny energi og aktiv ferie bruke kroppen. Ønsket karakteristika ved destinasjonen ble: vakker natur, interessante severdigheter, mulig å ha en unik opplevelse og urørt natur. Sverige Målgruppen for undersøkelsen var svensker som har vært på ferie i utlandet siste 3 år og er interesserte i naturbaserte reiser, og dekker omtrent 73 % av Sveriges voksne befolkning 26. Ca 18 % i målgruppen sier at de reiser til Norge hvert annet/tredje år eller oftere, mens 40 % av målgruppen har aldri vært i Norge. Fleste sier at de aldri har vært i Norge om våren eller høsten, fleste at de har vært i Norge om sommeren. 27 I denne undersøkelsen ble det jobbet med samme ferieopplevelser som i Norge, og Norge er et gjennomgående attraktivt ferieland for svensker som er interesserte i naturbaserte reiser. Norge skårer høyest for 26 IN og Synovate Ltd. (2009). Optima Sverige 2009 Hovedfunn, s Ibid 45

46 ferieopplevelsene vandring i naturen og aktive naturopplevelser. Stort sett skårer svensker sitt eget land høyere for attraktiviteten. Unntakene er for aktive naturopplevelser, hvor Norge virker like attraktivt som Sverige, og for arktiske opplevelser, hvor Norge har en klart bedre posisjon. Undersøkelsen kom frem til 7 aktivitetsklynger, dvs. aktiviteter som svensker vurderer at passer sammen på en ferie i Norge. Naturbaserte aktiviteter: ekstremsport, vannbaserte aktiviteter, vinteraktiviteter uten ski, stå på alpint/snowboard, delta på safari og fiske. Oppleve Kyst-Norge: Cruise med Hurtigruten, delta på cruise på fjorden, besøke Nordkapp, oppleve fjorder og oppleve kysten/kystkulturen. Nordlys og midnattssol: oppleve nordlyset, oppleve midnattssolen og besøke Nordkapp Aktiv i naturen: gå på langrenn, oppleve fjell og villmark, gå lengre turer i naturen, stå på alpint/snowboard, oppleve fjorder og sykle. Oppleve landlig kultur: besøke bondegårder/landsbygda, gå korte turer i naturen, oppleve kysten/kystkulturen, smake mat og drikke basert på lokale råvarer, besøke historiske steder/bygninger/museer, delta på safari og gå lengre turer i naturen. Kultur og aktiviteter (ikke natur): oppleve byer, besøke festivaler/kulturarrangement, shopping, besøke historiske steder/bygninger/museer, besøke familieparker/lekeland/badeland og smake på mat og drikke basert på lokale råvarer. Avslapning ved sjøen: sol/bading, skjærgårdsferie, spa/velvære, sykle og shopping. Den aktivitetsklyngen hvor interessen for Norgesferie er størst er for de som mener Oppleve landlig kultur - aktiviteter passer på en Norgesferie. Videre har undersøkelsen kommet frem til 6 motivasjonsklynger, noenlunde de samme som i Norge. Tett på naturen Drømmereisen Nye opplevelser Hverdagsflukt Trygghet og miljø Besøk og minner 46

47 Til slutt har undersøkelsen kommet frem til barrierer for Norgesferie, dvs. faktorer som kan tale i mot at svensker velger Norge som feriemål. Disse er rangert fra største barrieren til den minste. For dyr mat For dyr overnatting For dyre drikkevarer For dyr transport For lite å by på når det gjelder aktiviteter Mangler kjennskap til hva en kan se og oppleve i Norge Heiskortene er for dyre Mangler kjennskap til hvor en kan reise i Norge Dårlig og ustabilt vær Vanskelig pga utfordrende kjøreforhold (stengte, svingete, bratte, glatte veier, mye snø) For lite å by på når det gjelder kulturarrangement For lite å by på av spennende spisesteder og restauranter Storbritannia Målgruppen for undersøkelsen var som i Norge og Sverige, personer som har vært på ferie utenlands siste 3 år og er interesserte i naturbaserte reiser, og den dekker 52 % av UKs voksne befolkning av 10 har ennå ikke vært i Norge, mens 2 % sier at de reiser til Norge flere ganger i året om sommeren, 4 % ca en gang om året og 3 % hvert annet/tredje år. 29 Det ble jobbet med samme naturopplevelser som i Norge og Sverige. Blant briter som er interesserte i naturbaserte reiser skåret Norge høyest i attraktivitet for 2 av de 11 ferieopplevelsene, arktiske opplevelser og cruise. Videre havner Norge på tredje plass for aktive naturopplevelser, omtrent likt med hjemlandet UK, og for vinter med snø. Undersøkelsen kom frem til 7 aktivitetsklynger, dvs. aktiviteter som briter mener hører sammen på en ferie i Norge. Aktiviteter i naturen: stå på alpint/snowboard, gå på langrenn, vinteraktiviteter uten ski, ekstremsport, vannbaserte aktiviteter og fiske. 28 IN og Synovate Ltd. (2009). Optima UK 2009 Hovedfunn, s Ibid 47

48 Rolige aktiviteter i naturen: gå lengre turer i naturen, sykle, besøke bondegårder/landsbygda, gå korte turer i naturen, oppleve fjell og villmark, vannbaserte aktiviteter og fiske. Kultur: oppleve byer, besøke historiske steder/bygninger/museer, besøke festivaler/kulturarrangement, shopping, smake mat og drikke basert på lokale råvarer, besøke bondegårder/landsbygda. Med Hurtigruta til Nordkapp: crusie med Hurtigruten, besøke Nordkapp, delta på cruise på fjorden, besøke bondegårder/landsbygda. Oppleve Norges natur: oppleve midnattssolen, oppleve nordlyset, oppleve fjorder, oppleve fjell og villmark, oppleve kysten/kystkulturen, delta på cruise på fjorden, gå korte turer i naturen, smake på mat og drikke basert på lokale råvarer og delta på safari. Avslapning og underholdning: sol/bading, besøke familieparker/lekelend/badeland, delta på safari og shopping. Spa: spa/velvære. De aktivitetsklyngene hvor interessen for Norgesferie er størst er de som mener aktivitetene under avlapning og underholdning og Hurtigruta og Nordkapp passer på en Norgesferie. Videre har undersøkelsen kommet frem til 5 motivasjonsklynger, noenlunde de samme som i Norge og Sverige. Tett på naturen Drømmereisen Nye opplevelser Avkobling fra hverdagen Besøk og minner Til slutt har undersøkelsen kommet frem til barrierer for Norgesferie, dvs. faktorer som kan tale i mot at briter velger Norge som feriemål. Disse er rangert fra største barrieren til den minste. Mangel på kunnskap om det norske språket Mangel på kunnskap om hvor en kan reise i Norge Mangel på kunnskap om hva en kan se og oppleve i Norge For dyre drikkevarer For dyr mat For dyr overnatting Dårlig tilrettelegging for eldre reisende 48

49 For dyr transport til Norge For dyr transport innenfor Norge Vanskelig pga utfordrende kjøreforhold /stengte, svingete, bratte og glatte veier, mye snø) 3.5 Hjartdal sett i sammenheng med internasjonale trender Det samme gjelder her som for det norske markedet Hjartdal har et tydelig potensial innenfor ferieformer, aktivitetsklynger og motivasjonsklynger, og har muligheter til å levere et helhetsprodukt som stemmer overens med målgruppens behov og ønsker om ferieopplevelse. P.t. har Hjartdal å tilby forskjellige aktiviteter innenfor motivasjonssegmentene i både Tyskland og Nederland og forskjellige aktiviteter innenfor aktivitetsklyngene i Sverige og UK. Prosjektleder føler midlertidig at posisjoneringen av Hjartdal kommune bør gjøres i samarbeid med næring, politikere og andre aktører som har interesse i det. Optima-undersøkelsene bør ses på i detalj og diskusjoner rundt posisjoneringen bør foretas på en felles plattform hvor det viktigste er å komme frem til en enighet som alle, eller fleste, kan gjenkjenne seg i og dermed tilpasse sitt produkt etter en overordnet strategi. 4. Produktkonsepter og forbedringspotensial Dette kapitlet omhandler prosjektleders anbefalinger av nye aktivitetskonsepter og forbedringspotensial i eksisterende reiselivsnæring. I tillegg har det blitt foretatt en risikovurdering, og her nevner vi en rekke tiltak som kan redusere sannsynligheten for at risikoen oppstår. Til slutt vurderer vi kostnader og kompetanse for de forskjellige prioriteringene. Et av resultatmålene for forstudien var anbefaling av konsept kartlagt i forstudien. Utgangspunktet var å kunne tilby aktiviteter som kan øke totalopplevelsen av Hjartdal som reisemål og derfor blir konsept definert her som et nytt produktkonsept innenfor aktiviteter. Vi har kommet frem til fem prioriterte aktivitetskonsepter, i forhold til match mellom behov og muligheter kartlagt igjennom gruppeintervjuer, gjesteundersøkelser, møter med ressursgruppen, samtaler med reiselivsaktører og befaring i området. Et annet resultatmål for forstudien var oversikt over forbedringspotensial i eksisterende næring. Her har vi også kommet frem til fem prioriterte områder innenfor forbedringspotensial, de som prosjektleder anser de viktigste etter å ha kartlagt reiselivsnæringen i kommunen. Prioriteringen bygger på samtaler med reiselivsaktører og hyttefolk, så vel som resultatene fra spørreundersøkelsen og møter med ressursgruppen. 49

50 4.1 Oversikt over prioriteringer Prioriteringen av aktivitetskonsepter tar ikke hensyn til kommersielle vs. ikke-kommersielle aktiviteter. Den tar heller ikke for seg hvem som eventuelt skal gjennomføre disse tiltakene, eller hvor de burde finne sted. Den gir en oversikt over tydelig ønskede aktiviteter som kan heve totalopplevelsen for både hyttefolk og andre turister, og ikke minst føre til økt aktivitetstilbud for kommunens innbyggere. Nye aktivitetskonsepter 1. Gårdsbesøk med muligheter for kjøp av lokale produkter/deltagelse i gårdsdrift/hilse på dyrene. 2. Dyresafari (eks. elg- eller beversafari). 3. Vann-/elvepadling. 4. Eventyrløype, eller tarzanløype for barn og unge. 5. Bane for terrengsykling. Utenom dette bør det nevnes at både Kurs i tradisjonsmatlaging og Guida turer i skog/fjell scoret veldig høyt i gjesteundersøkelsen, noe som kan være tankevekkende for enkelte bedrifter som allerede driver med reiselivsvirksomhet. Forbedringspotensial 1. Markedsføring. 2. Bedre samarbeid/kommunikasjon mellom reiselivsaktører i kommunen, mellom kommune og reiselivsaktører og mellom kommunen og nabokommunene (Tinn, Seljord og Notodden). 3. Tilgjengelighet/synliggjøring (skilting/merking). 4. Skape muligheter for kildesortering for hyttefolk. 5. Offentlige toalett/parkeringsforhold. Her bør også påpekes muligheten for bedre utnytting av gjennomreiseturister med hensyn til ombyggingen av E Hjartdal kommune bør arbeide politisk for å få en attraksjon, f. eks. en eksepsjonell rasteplass, som del av utbyggingen. Prosjektet Nasjonale turistveger, er et prosjekt som bør ses på nærmere i samarbeid med Tunnelgruppa, for å vurdere hvilke ideer har vært benyttet der. 50

51 4.3 Risiko, kostnader og kompetanse Risikovurdering/suksessfaktorer Tabellen nedenfor inneholder en intuitiv vurdering av risikoelementer/suksessfaktorer i forhold til prioriteringene ovenfor. Disse er rangert på en skala fra 1-5, henholdsvis sannsynligheten for at risikoen inntreffer og hvor store konsekvenser det hadde hatt hvis den inntraff. Tabell 8 Risikoelement som kan oppstå i forbindelse med reisemålsutvikling i Hjartdal RISIKOELEMENT SANNSYNLIGHET KONSEKVENS VERDI Mangel på videreføring Konkurranse Finansiering Grunneiers manglende aksept Offentlige myndigheter Skala 1-5 1: Svært liten sannsynlighet eller konsekvens. 5: Svært stor sannsynlighet eller konsekvens Verdi: Sannsynlighet x konsekvens Tabellen nedenfor viser en oversikt over tiltak som kan redusere sannsynligheten for at problemet oppstår og/eller kan motvirke konsekvensen av prosjektets målrealisering. Tabell 9 Tiltak som kan redusere sannsynligheten for at risikoen oppstår RISIKOELEMENT Mangel på videreføring Konkurranse Finansiering Grunneiers manglende aksept Offentlige myndigheter TILTAK Sette sammen arbeidsgrupper innenfor forskjellige områder så fort som mulig. Ønskelig med en koordinator innenfor det offentlige Kvalitetssikring, følge med på markedstrender, regelmessig revurdering av produktkonsepter/prisstrategi Synliggjøring av inntjeningspotensialet, lokal forankring Involvering, god kommunikasjon, lokal forankring God kommunikasjon med politikere og administrasjon, grundig konsekvensutredning. Skape en gjensidig forståelse mellom det private og det offentlige 51

52 4.3.2 Kostnader og kompetanse I denne fasen av prosjektet blir det ikke aktuelt og sette opp budsjett eller kostnadsplan, verken for nye aktiviteter eller forbedringer. Som nevnt før skal rapporten brukes som et veiledende informasjonsverktøy for næringsutvikling i kommunen, og er PL og styringsgruppen ikke i stand til å ta beslutninger for hvor eller når disse aktivitetene kommer til å se dagens lys. Det må foregå ved en eventuell videreføring til fase 2, eller være opp til enkeltpersoner som enten ønsker å utvide driften på sin bedrift eller starte et nytt konsept innenfor opplevelser. Øst-Telemark Etablerersenter tilbyr gratis rådgivning og veiledning ved oppstart av en ny bedrift/utvidelse av en eksisterende bedrift, hjelp med forretningsplaner, budsjett o.l. Den holder til på Notodden og er tilgjengelig alle i Tinn, Hjartdal og Notodden kommune. Ingvill Marit Buen Garnås, daglig leder på Kulturlandskapssenteret, er også en sterk ressurs innenfor søknadsskriving til finansielle instanser, og har hennes erfaring og kompetanse innenfor området en stor nytteverdi. Her er det også viktig at kommunen påtar seg rollen som støttespiller, rådgiver og formidler av informasjon og kommer den nye stillingen, samfunnsutvikler næring og bosetting, til å være svært aktuell i denne sammenhengen. Det er en tydelig mangel på kompetente mennesker innenfor reiselivet i Hjartdal kommune. De som råder over kompetanse på dette nivået har per dags dato nok med sine arbeidsoppgaver, og blir det derfor et urettferdig krav å forvente mer av dem enn de gjør i dag. Dugnadsånden i bygdene er derimot suveren, både blant innbyggerne og hyttefolk. Det er mye som har vært gjennomført med kun dugnadsviljen som våpen, men det er klart at det har sine begrensninger. De personene som driver en reiselivsrelatert bedrift har som regel minst en jobb ved siden av og dermed lite fritid, og få som satser fullt ut på reiseliv. PL sin oppfatning er at dette er drevet av mange som hobby ved siden av den ordentlige jobben, og er det vel helst å nevne eierne og driverne ved Tuddal Høyfjellshotell som satser fullt ut på reiseliv. Det er for tidlig i denne fasen å si noe om nødvendig kompetanse/kompetanseheving for de forskjellige prioriteringene. Den vurdering bør foretas ved en eventuell videreføring til fase 2, eller i planleggingsfasen for hvert enkelt tiltak som settes i gang. 5. SWOT analyse Dette kapitlet omhandler en SWOT analyse. SWOT analyse er en situasjonsanalyse som tar for seg både interne og eksterne forhold. SWOT kommer fra engelsk og står for: S Strenghts, W Weaknesses, O Opportunities og T Threats, dvs. styrker, svakheter, muligheter og trusler. Den interne situasjonen er gruppert i styrker og svakheter og den eksterne situasjonen er gruppert i muligheter og trusler. Ytterligere er disse faktorene delt inn i produktrelaterte, markedsrelaterte, kommunikasjon/tilgjengelighetsrelaterte og 52

53 organisering/samarbeidsrelaterte faktorer. Basert på tidligere oppgaver ved HiT, andre forstudier 30, spørreundersøkelser, analyser og diskusjoner foretatt underveis i prosessen (diskusjoner med næringen og ressursgruppen) og anbefalinger fra styringsgruppen har PL utarbeidet følgende SWOT analyse for Hjartdal kommune som reisemål.. Nedenfor er en oversikt over de viktigste styrkene, svakhetene, mulighetene og truslene. 5.1 Intern analyse av styrker og svakheter Sterke sider Produktrelatert Omgivelsene fantastisk og variert natur/landskap Prisbelønnet kulturlandskap Natur som er tilgjengelig for alle typer mennesker Svært godt langrennstilbud Autentiske bygder og satsing på lokalmat Lite masseturisme god atmosfære Markedsrelatert Mange fornøyde kunder mye gjenkjøp Høy lojalitet mange vil anbefale Hjartdal som reisemål Kulturlandskapssenteret skaper bra omdømme for kommunen et kulturlandskapssenter må være lokalisert hvor det er særpreget kulturlandskap å finne Kommunikasjon/tilgjengelighet Sentral beliggenhet kun to timers reise fra Oslo Kort vei til Gaustatoppen og nærområde sommerstid Organisering/samarbeid Stor lokal vilje til å få noe til Ønsker om mer samarbeid internt i kommunen turistinformasjonene har allerede tatt initiativ til samarbeid på tvers av bygdegrenser Svake sider 30 Gjesdal, O. (2008) Forstudie reisemålsutvikling på Skeikampen, Lillehammer Kunnskapspark, Norge: Lillehammer 53

54 Produktrelatert Lite aktivitetstilbud Få serveringssteder Snøusikkerhet Mangel på offentlige toaletter Parkeringsplassen ved Stavsro er katastrofe sommerstid Gammel infrastruktur Begrensede åpningstider Markedsrelatert Lite kjent på markedet Lave priser, dårlig inntjening Monotont markedsmiks, så å si kun ferie- og fritidsreisende som besøker Hjartdal Uutnyttet potensial innenfor kurs- og konferansemarkedet For dårlig til å velge ut målgrupper og jobbe systematisk mot disse Kommunikasjon/tilgjengelighet Mangel på bussforbindelse til Tuddal (kutter helt ut utlendinger som reiser i Norge uten bil) Lokale taxier er lite kjente trenger mer tilgjengelig informasjon om disse Fv-651 fra Tuddal Rjukan er stengt vinterstid Mangler tilgjengelig informasjon om hvor det er mulig å få tak i lokalprodusert mat Dårlig skilting og merking av attraksjoner, både til fots/sykkel og med bil Organisering/samarbeid Mangel på kompetanse Mangel på samarbeid internt i kommunen og med nabokommunene Få som tørr å ta sjansen med å satse fullt ut på reiseliv 5.2 Ekstern analyse av muligheter og trusler Muligheter Produktrelatert Skape aktivitetsprodukter som er interessante for folk i all alder behov + etterspørsel 54

55 Godt langrennstilbud enda bedre Markedsrelatert Kjerringsteinløypen først med snø i Telemark vinterstid, universelt utformet tursti sommerstid Sosiale medier Kommunikasjon/tilgjengelighet Ombyggingen av E-134 fra Gvammen i Hjartdal til Århus i Seljord, kan skape muligheter for et nytt eksklusivt produkt; den gyllne omvei en suveren rasteplass med en høy attraksjonskraft? Organisering/samarbeid Samarbeid med Tinn kommune om helårsåpen Fv-651, og området rundt Stavsro/Gaustatoppen Tunnelgruppa er et samarbeid mellom Hjartdal, Seljord og Telemark Fylkeskommune i forbindelse med ombyggingen av E-134. Viktig å ta vare på samarbeidet når det gjelder den gyllne omvei Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen (SNKR) Muligheter for samarbeid med Notodden, Bø og Seljord kommuner når det gjelder Lifjellsområdet Trusler Produktrelatert Saken som omhandler kraftverk ved Skogsåa blir vedtatt i kommunestyret, noe som kan føre til uheldige konsekvenser for elvepadling Snøusikkerhet i Flugonfjell Verdensøkonomien kan redusere kjøpekraft hos både kunder og investorer Markedsrelatert En av større overnattingsbedriftene i Tuddal legger ned bygden mister kundene til Rjukan sommerstid Sterk kronekurs Verdensøkonomien Folk reserverer seg i større grad mot reklame Stadig flere nordmenn foretrekker utenlandsreiser i ferien sin Kommunikasjon/tilgjengelighet Ombyggingen av E-134 fra Gvammen i Hjartdal til Århus i Seljord kan ha uheldige konsekvenser når det gjelder gjennomtrafikk i Nordbygda i Hjartdal 55

56 Organisering/samarbeid Uenighet om utviklingsretning Mangelfull fellesgodefinansiering 6. Fremtidsbilder for Hjartdal kommune I dette kapitlet belyser vi to gruppeintervjuer som ble holdt med reiselivsnæringen i henholdsvis Hjartdal og Tuddal. Først beskriver vi opplegget for intervjuene, for å så vise resultatene i oversiktstabeller. Til slutt er en vurdering av ønsket fremtidig posisjon for Hjartdal som destinasjon, utfordringer for utviklingen som kommer og noen viktige punkter som bør vurderes ved igangsetting av neste fase. 6.1 Gruppeintervjuer m/reiselivsnæringen Dagene 18. og 19. juni 2012 holdt PL gruppeintervjuer med reiselivsaktører i Hjartdal og Tuddal. Formålet var å få en innsikt i hvordan reiselivsaktørene i kommunen tenker om situasjonen for reiselivet både i dag og i fremtiden, og avklare om det finnes vilje blant dem til å bidra til videre utvikling. Møtereferent var Anne-Bjørg Haugan, PA. Deltagerne satt sammen rundt et bord og ble i første omgang bedt om å forestille seg at det var året 2015, og Hjartdal kommune hadde nettopp blitt tildelt Innovasjon Norge sin destinasjonsutviklingspris. IN begrunnet sitt valg med stikkord som tilgjengelighet, enestående vertskap, synlighet, bra samarbeid både mellom reiselivsaktører og mellom reiselivsaktører og kommune osv. Dernest skulle de forestille seg hva som hadde skjedd de siste tre årene, hvordan kommunen hadde klart å få til en prisvinnende destinasjonsutvikling. Hver deltager fikk 10 minutter til å skrive ned hva de personlig syntes måtte være grunnen for en slik utvikling, og her ble de bedt om å komme med vide, åpne begrep (overordnede mål) og ikke små detaljerte tiltak. Når alle deltagerne var ferdige med det skulle de presentere for resten av gruppen hva de hadde kommet frem til. Neste steg var å få gruppen til å bli enige om 5 overordnede mål, baserte på diskusjonen rundt de forskjellige temaene som hver deltager hadde presentert for resten av gruppen. Når det var gjort plasserte PL fem forskjellige flippover-ark på bordene, hver med forskjellig overordnet mål som overskrift delt inn på kort sikt (1-2 år) og lang sikt (2-5 år). Deltagerne skulle dernest gå rundt til de forskjellige bordene og skrive ned konkrete tiltak for å oppnå disse målsettingene, både på kort og lang sikt. 56

57 Siste steget var så å få deltagerne til å diskutere hvem skulle ha ansvar for realisering av de forskjellige tiltakene, samt skrive navnet sitt ved siden av tiltak de personlig kunne tenke seg å være med på/bidra til oppnåing av målene. Her ble det understreket at folk kun skrev navnet sitt ved siden av tiltak de alvorlig talt kunne se for seg å være med på, slik at PL kunne få et realistisk bilde av hva reiselivsnæringen selv ønsker, og har mulighet til å bidra med, i forhold til hva de ønsker av kommunen og det offentlige. Nedenfor er en detaljert oppsummering av de to gruppeintervjuene, i henholdsvis Hjartdal og Tuddal. I vedlegg 3 finnes en bildeoversikt over alle flippover-arkene som ble brukte i gjennomføringen av disse intervjuene Gruppeintervju Hjartdal Gruppeintervjuet i Hjartdal ble holdt 18. juni 2012 på Nordbø Pensjonat. Stort sett alle reiselivsaktørene i Hjartdalsbygda ble inviterte og det var totalt 11 som møtte opp i tillegg til PL og PA. Deltagerne var som følger: Brit Merete Funner, Funnerfellen Anne Haugan, Annedammen Olav Tho, Myljom-To Leif Harald Langåsdalen, Slåttefestivalen Ingvill Marit Buen Garnås, Kulturlandskapssenteret Lise Djupedal, Hjartdal Turist- og Bygdesentral Arild Flatland, Hjartdal Fjellstoge Olav S. Nordbø, Nordbø Gard og stule Bjørg Inger Flatland, styreleder Hjartdal Turist- og Bygdesentral Patrick og Mariete Clijsters, Nordbø Pensjonat Tabell 10 Resultater fra gruppeintervju m/reiselivsnæringen i Hjartdal Overordnede mål Kort sikt (1-2 år) Lang sikt (2-5 år) Kvalitetssikring av produkt Grundig på detaljnivå Kunnskap og tilgjengelighet på produkter - Naturopplevelser - Kultur Erfaring ANSVAR: Reiselivsnæringen Erfaringsutveksling m/europa ANSVAR: Hjartdal kommune, evt. reiselivskoordinator 57

58 Markedsføring Synliggjøring Oppfølging av nettsider - Nye bilder - Videosnuter Brosjyrer (Sentral beliggenhet) Telemarkreiser Grønn lunge for Europa ANSVAR: Hjartdal kommune, evt. reiselivskoordinator ANSVAR: Reiselivsnæringen Samarbeid Møte med lokale aktører, vår og høst Telegardar ANSVAR: Reiselivsnæringen 3 bygdene Kommune/fylke Samarbeid med nabokommunene ANSVAR: Hjartdal kommune som koordinator og formidler av informasjon i samarbeid m/næringen ANSVAR: Hjartdal kommune som koordinator og formidler av informasjon i samarbeid m/næringen Vertskap Kunnskap om tilbydere Besøke hverandre Bevisstgjøring på rolla som vert Evt. vertskapskurs Vertskapspass ANSVAR: Næring i samarbeid m/kommunen ANSVAR: Næring i samarbeid m/kommunen Identitet Definere Hjartdal kommune som reiselivskommune Samarbeid m/barnehage og skole ANSVAR: Næringen, Kulturlandskapssenteret, kommunen Sørge for god overføring av kunnskap mellom generasjonene og mellom bygdene - skole og barnehage ANSVAR: Næring i samarbeid m/kommunen Gruppeintervju Tuddal Gruppeintervjuet i Tuddal ble holdt 19. juni 2012 på Bøen Kiosk og Kafé. Stort sett alle reiselivsaktørene i Tuddal ble inviterte og totalt 5 møtte opp, i tillegg til PL og PA. Det er viktig at det kommer frem her at dagen før, eller 18. juni 2012, ble formannskapet i Hjartdal kommune enige om å ikke videreføre Tuddalsprosjektet Frå bygd til 58

59 landsby til fase 2, slik at deltagerne var en del opphisset over nyhetene. Selv om formannskapet ombestemte seg senere den samme sommer endrer det ikke faktumet at dette var dårlige nyheter, og en dårlig dag for Tuddøler, slik at intervjuet ble en god del farget av denne hendelsen. Deltagerne var som følger: Elsa Holst Pedersen, Tuddal Høyfjellshotell Kristin Brukaas, Hogstul Hytter Håvard Kaasa, Tuddal Bygdetun Ragnar Nørstrud, Nørstrud Hytteservice Anne Lise Tjønn, Bøen Kiosk og Kafé Tabell 11 Resultater fra gruppeintervju m/reiselivsnæringen i Tuddal Overordnede mål Kort sikt (1-2 år) Lang sikt (2-5 år) Samarbeid Bygdefolk og næringsliv i bygda Bygd kommune ANSVAR: Næringen i samarbeid m/kommune Tørre å ta kontakt/initiativ også med konkurrenter ANSVAR: Reiselivsnæringen Samarbeid bygdene imellom Kongsbergregionen ANSVAR: Hjartdal kommune (burde ta initiativ til samarbeid på tvers av bygder/kommuner) Bevisstgjøring Hvem er vi, hvor vil vi og hvordan kommer vi dit? Verdiskaping ringvirkninger Imøtekommende og inkluderende (ikke kun overfor turister men også nye innbyggere) Vertskap Reiselivet er viktig avgjørende! ANSVAR: Næringen i samarbeid m/kommune ANSVAR: Næringen i samarbeid m/kommune Organisering Arrangere dialogmøter (som dette) Person som kan koordinere - Nærings- Få avklart behov, visjoner og planer en helhetlig strategisk plan for Hjartdal kommune som reiselivsdestinasjon 59

60 /utviklingssjef Forutsigbarhet God kommunikasjon Besluttsomhet og igangsetting ANSVAR: Hjartdal kommune ANSVAR: Hjartdal kommune Kvalitet Ureiste produkter; mat osv. Bli bedre til å gi hverandre tilbakemeldinger, både oppmuntring og konstruktiv kritikk ANSVAR: Reiselivsnæringen Identitet Vårt er godt nok (minst!) Lokale tilbud - Skole - Barnehage - Butikker osv. ANSVAR: Alle Videreføre tradisjoner ANSVAR: Næring i samarbeid m/kommune 6.2 Ønsket utvikling og utfordringer Som en ser av resultatene fra gruppeintervjuene mangler det ikke lokal vilje til å få til en positiv utvikling for Hjartdal kommune som reisemål. Resultatene er veldig like i begge bygdene, hele tre overordnede mål av totalt fem ble de samme i både Tuddal og Hjartdal; samarbeid, identitet og kvalitet. Samarbeid og identitet er de to første tingene som må på plass i begynnelsen av neste fase. Her er det viktig å få til et samarbeidsorgan med representanter fra alle bygdene innenfor reiselivsnæringen, det private næringslivet for øvrig, grunneiere og kommune. Når det gjelder identitet så er følgende modell et fint utgangspunkt i første omgang. Her er det viktig at samarbeidsorganet som blir etablert tar tak i disse spørsmålene og får diskutert seg frem til enighet når det gjelder spørsmålene. Dette må skje slik at alle, eller fleste, kan gjenkjenne seg i det som blir bestemt, slik at enkeltaktører kan tilpasse sitt produkt til det som faller inn under overordnet strategi for Hjartdal som reisemål. Identitet Hvordan ser vi oss selv? Image Hvordan ser andre oss? Brand= Merkevare Posisjonering Hvordan er vi forskjellige fra andre? Figur 5 Merkevarebygging i reiselivet. Kilde: Thorkildsen (2006). 60

61 En av større utfordringene når det gjelder utvikling av Hjartdal kommune som reisemål er å komme i gang. Dette kommer til å kreve en koordinering fra kommunens side hvor det viktigste i første omgang er, som nevnt før, å etablere et samarbeidsorgan. Dette bør gjøres så fort som mulig, før engasjementet som allerede er til stede forsvinner ut av vinduet. Utfordringene knyttet til ombyggingen av E-134 bør diskuteres på en plattform sammen med tunnelgruppa, og bør omhandle tiltak for den gyllne omvei. Når det gjelder helårsåpen Fv-651 må dette bli et samarbeid mellom Hjartdal og Tinn kommune, og det bør i første omgang diskuteres om det er mulig å holde veien åpen i perioder i løpet av vinteren, f. eks. rundt vinter- og påskeferie. Det ville gjort det mulig for hyttefolk og andre turister å reise over til Gaustblikk området i disse periodene, spesielt med tanke på snøusikkerheten i Flugonfjell. Det er i tillegg ønskelig å finne ut en ordning angående finansiering av reiselivets fellesgoder, noe som faller inn under overordnede målet organisering. 7. Konklusjon I det siste kapitlet tar vi for oss konklusjonen; anbefalinger for videre arbeid, innspill fra avslutningsmøte , og avsluttende kommentar. 7.1 Anbefalinger for videre arbeid Reisemålsutvikling av et sted, en destinasjon, en kommune eller en landsby, foregår som regel etter PLPprosessen, med utgangspunkt i Innovasjon Norges Hvitebok for reisemålsutvikling. Den innebærer tre forskjellige faser: Figur 5 Reisemålsutvikling i tre faser 61