Områderegulering for Randaberg sentrum øst KONSEKVENSUTREDNING. Randaberg kommune. Dato: plan ID:

Transkript

1 Områderegulering for Randaberg sentrum øst KONSEKVENSUTREDNING Randaberg kommune Dato: plan ID:

2 KONSEKVENSUTREDNING Innledning Krav om konsekvensutredning Metode... 3 Verdivurdering... 4 Omfang... 4 Konsekvens Konsekvensutredninger for ulike tema Naturmangfold... 4 Vurdering... 6 Konklusjon Forurensing... 7 Vurdering... 7 Konklusjon Støy... 8 Vurdering... 8 Konklusjon Landbruk (sikring av jordressurser)... 8 Vurdering... 8 Konklusjon: Energi... 9 Vurdering Konklusjon Kulturminne og kulturmiljø Vurdering av automatisk fredede kulturminner Vurdering av nyere tids kulturminne Konklusjon Landskap Vurdering Konklusjon Barn og unges interesser i planområdet Vurdering Konklusjon Trafikksikkerhet og tilgjengelighet

3 Konklusjon: Friluftsliv Vurdering Konklusjon: Estetikk og arkitektur Vurdering Konklusjon Universell utforming Vurdering Konklusjon Nabohensyn / eiendomsinngrep Konklusjon Kommuneøkonomi og tjenester Konklusjon Beredskap og ulykkesrisiko (ROS) Forutsetninger Vurdering av risiko og forslag til tiltak

4 KONSEKVENSUTREDNING 1 Innledning 1.1 Krav om konsekvensutredning Tema for konsekvensutredning er fastsatt i planprogrammet. Temaene er fordelt på 2 kategorier: miljø- og samfunnstema. Miljøtema: Naturmangfold Forurensing Støy Landbruk / Sikring av jordressurser Energi Kulturminne og kulturmiljø Landskap Samfunnstema: Barn og unges interesser Trafikksikkerhet og tilgjengelighet Estetikk og arkitektur Friluftsliv Universell utforming Nabohensyn /eiendomsinngrep Kommuneøkonomi og -tjenester Beredskap og ulykkesrisiko 1.2 Metode Kriterium for fastsetting av verdi, omfang og konsekvens er angitt i Statens vegvesen sin Håndbok 140 Konsekvensanalyse, som ligger til grunn for analysen. For kulturminner har vi også benyttet Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (2003). Metoden som benyttes i de fleste tema i utredelsen er tredelt: Verdivurdering Omfangsvurdering Utredning av konsekvensar. 3

5 Verdivurdering For enkelte tema vil det bli foretatt en verdivurdering av områder eller enkeltelementer innenfor planområdet, etter nærmere fastsatte kriterier (jf. SVV håndbok 140). For andre tema vil dette ikke være relevant. Omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer tiltaket som er vurdert, vil medføre i forhold til det enkelte fagtema. Tiltakets omfang vurderes for områder som direkte og indirekte berøres av tiltaket, dvs. områder hvor det antas at det enkelte vurderingstema kan påvirkes av tiltaket. Tiltakets omfang angis i henhold til en fremdelt skala som vist nedenfor. Figuren skiller imidlertid lite/intet omfang slik at det fremgår om omfanget er lite negativt, intet eller lite positivt. Konsekvens Konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av figur 1. 2 Konsekvensutredninger for ulike tema 2.1 Naturmangfold Naturmangfoldet vurderes etter kriteriene i naturmangfoldlova Prinsippene som omfatter krav til kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet, vurdering av samlet belastning og bruk av miljøforsvarlige teknikker skal alltid legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet og forvaltning av fast eiendom. Rødlistede arter er arter som er truet i Norge. Hovedgruppering av truede arter er: Kritisk truet (CR), Sterkt truet(en), Sårbar (VU), Nær truet (NT). Svartelistede arter deles i følgende kategorier: Svært høy risiko (SE), Høy risiko (HI), Potensielt høy risiko (PH), Lav risiko (LO) og Ingen kjent risiko (NK). Naturtyper er delt i verdikode A: svært viktig, B: viktig og C: lokalt viktig og U: uprioritert. Det er ingen verneområder eller registrering av prioriterte arter eller utvalgte naturtyper innenfor planområdet. Et område ved Harestadmyra (BA ) er registrert som beiteområde for rådyr (verdikode B) og leveområde for spurvefugler (verdikode B). Deler av Harestad friområde (BN ) har registrert naturtypen naturbeitemark (verdi viktig ), og en del med naturtype kystlynghei (verdi lokalt viktig ). 4

6 Rødlistede arter observert innenfor området: Småsalamander (Triturus vulgaris ) NT, Storspove (Numenius arquata) NT, Sivhøne (Gallinula chloropus) NT og Tyrkerdue (Streptopelia decaocto). Svartelistede arter observert innenfor planområdet: Fasan (Phasianus colchicus) LO, Platanlønn (Acer pseudoplatanus) SE. Artsområder for rådyr og spurvefugl Rådyr er en vanlig art å finne i kulturlandskapet, og er heller ikke en ukjent gjest i mange hager. Arten finnes over det meste av Norge, og er ingen truet art. Det er åpnet for rådyrjakt i Randaberg kommune, og skytes hvert år ca. 25 dyr. Den planlagte utbyggingen vil redusere det registrerte leveområdet for rådyrene. Dette vil ha helt lokale konsekvenser, men ingen relevant effekt på bestanden. Utbygging og økt trafikk vil gi større risiko for påkjørsel av rådyr, og enkelte hageeiere kan bli plaget av at rådyr spiser opp hageplantene. Det er imidlertid kun registrert to påkjørsler av rådyr i Randaberg kommune i 2013, og det er ingen grunn til å vente noe dramatisk øke kun ut fra denne utbyggingen. Spurvefugler er vanlig over alt i Norge. Området er i dag delvis utbygd, og ellers brukt til idrettsbane og friluftsområde. Den planlagte utbygginga vil ikke ha noe konsekvens av betydning for spurvefuglene. Naturtypeområder Området med naturbeitemark er ikke større enn 12 daa. For at beitemarka skal opprettholdes er en avhengig av beite fra husdyr. I følge beskrivelsen i naturbase er området også truet av tursti. Naturbeitemarka er en del av grøntstrukturen i planen, der det er planlagt tursti gjennom området. Arealet inngår også i statlig sikra friluftsområde, og er fra før nyttet for friluftsliv. Ut fra området sin størrelse vil beitemarka sin effekt ligge mer som et landskapselement enn som en viktig biotop. Ved opphør av beite vil naturtypen med tiden forsvinne, og typiske beitemarksarter vil forsvinne fra området. Det er ikke kjent om her er særlig trua arter. Det er derfor satt krav om at skjøtselsplan må utarbeides. Kystlyngheia dekker et noe større område, med ca. 44 daa. Det er registrert purpurlyng (Erica cinerea) i området. Området bærer preg av at skjøtselen er opphørt, og er i ferd med å gro til. Arealet grenser til området som blir lagt ut til boligformål, men vil ikke bli direkte berørt av utbyggingen. Mangel på skjøtsel er en større utfordring for kystlyngheia enn utbyggingen. Naturtypeområdene (naturbeitemark og kystlynghei) som ligger innenfor regulert grøntstruktur, er vist med hensynssone naturmiljø, og det er i planbestemmelsene 6-4 satt krav om skjøtselsplan for områdene. Artsobservasjoner Observasjonen av småsalamander er fra 1980, og det er oppgitt av lokaliteten senere er ødelagt. De rødlistede fuglene som er registrert er i hovedsak knyttet til Harestadmyra, og vann-/våtmarksareal som leveområde. 5

7 Kilder: Artsdatabanken.no, Artsdatabanken Naturbase.no, Miljødirektoratet Vurdering Det er gjort flere registreringer av naturverdiene i området, og viktige verdier er godt kjent. Det er ikke opplistet artsregistreringer for naturtypeområdene, men så lenge disse arealene ikke er del av utbyggingsområdene så er det heller ikke relevant med så grundige registrering. Ut fra områdene som det planlegges å bebygge, er kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig. En må se eksisterende belastning og omkringliggende tiltak i sammenheng for å vurdere samlet belastning for naturmangfoldet. Naturverdiene er i all hovedsak lokalisert til områder som blir avsett til grøntstruktur og parkområde. Området er allerede i bruk som utfartsområde, og sett bort fra areal som blir direkte berørt av tilrettelegging, vil belastningen på artene være den samme. Arter som eksisterer i bynære friområde,r tåler godt en viss grad av forstyrring og tråkk. Planlagte baneanlegg i eller i tilknytning til grøntstrukturen vil ha belysning som kan anses som lysforurensing for omgivelsene. Det er ikke kjent i hvilken grad dette vi påvirke naturmangfoldet. Den største utfordringa for naturtypeområdene er mangel på skjøtsel. Planlagte tiltak berører ikke områdene direkte, men utbygging og tilrettelegging rundt områdene reduserer ofte innsatsen med den type skjøtsel som er nødvendig for disse områda. Direkte tiltak med idretts- og turanlegg vil ha lokal negativ effekt for mangfoldet, og hensyn til dette må tas med i vurderinga ved detaljplanlegging av tiltaka. For svartelistede arter vil planen ha lite konsekvens. I den grad fasan blir påvirket av utbygging så vil det være begrensende på spredning og slik sett positivt. Når det gjelder platanlønn så er dette en art som kan spre seg og dominere over lokale treslag. Ved å ta hensyn for å unngå spredning, og forhindre nye skudd der en feller trær, vil utbygginga ha reduserende effekt på treslaget i den grad planen vil ha noe effekt i det hele. Konklusjon Vurderingene ovenfor er gjort med forutsetting av at våtmarksområdet på Harestadmyra vil bestå. Ved videre tilrettelegging av området må det bevares tilstrekkelig vegetasjon i og rundt vannet. Naturtypeområdene kan bevares ved skjøtsel. Beite kan i praksis være lite forenlig med bruken som turområde, og tradisjonell skjøtsel av lynghei med sviing kan være lite ønskelig tett inntil boligområder. Artsutbredelse, pattedyr og fugler Liten negativ konsekvens Naturtyper, vegetasjon Noe negativ konsekvens Svartelistede arter Liten positiv konsekvens 6

8 2.2 Forurensing Konsekvensvurdering baseres på kjent kunnskap om forurensingen i området. Det er i forbindelse med reguleringsplanen også foretatt grunnundersøkelser av fyllplass (se under). Klimagassutslipp Det foreligger ikke data om klimautslipp for Randaberg på Miljøstatus i Norge. Det er ukjent hvordan planen vil påvirke denne faktoren. Forurenset grunn Det er registrert forurenset grunn på Odnaberg fyllplass, som ligger innenfor planområdet. Dette er et gammelt kommunalt deponi, som var i bruk i perioden I følgje kart fra kommunen er arealet for fyllplassen ca. 18 daa. Lokaliteten er i Miljødirektoratet sin database for forurensing registrert med akseptabel forurensing med dagens areal- og resipientbruk. I planarbeidet er det vurdert å bruke arealet på Odnaberget til gressbane, og det er i den forbindelse gjort grunnundersøkelser. Undersøkelsen er foretatt av Multiconsult 1 etter oppdrag fra Randaberg kommune. Forurensing av jordbunn, vassdrag og sjø Planprogrammet forutsetter utredning om dette temaet, men det er lite relevant for planområdet. Det finnes ingen bekker i området, bortsett fra kanalen og vannveiene gjennom naturparken. Planen medfører ingen tiltak som kan resultere i forurensing av denne. Luftforurensing fra eksisterende og planlagte tiltak Det er ikke registrert luftforurensing i området (støy vurderes separat), og planen medfører ingen tiltak som kan medføre vesentlig luftforurensing, bortsett fra eventuell forurensing fra veitrafikk og husholdninger. Det er i planen sett fokus på energikilder som ikke forurenser. Planen legger også til rette for økt bruk av buss og sykkel framfor biltrafikk, men det er likevel forventet økt biltrafikk i området pga. økt antall boliger og annen bebyggelse og anlegg. Fare for forurensing av drikkevannskilde Planprogrammet forutsetter utredning om dette temaet, men det er lite relevant for planområdet, ettersom nedslagsfeltet til kommunens drikkevannskilder ligger utenfor området. Kilder: Miljostatus.no, Miljødirektoratet Vurdering Lokalitet med forurenset grunn er i planforslaget foreslått regulert som grøntstruktur. Fyllingen er i dag forsvarlig tildekket, og bruk av arealet til friluftsformål vil ikke være problematisk, så lenge gammel fyllmasse får ligge urørt. Rapport fra Multiconsult viser at arealet om ønskelig kan benyttes som fotballbane (gressbane) uten at dette medfører forurensing, men det må påregnes setninger. Metode for oppbygging av bane er omtalt i rapporten. Ved eventuell opparbeiding av veier og stier og lignende i området må det tas tilstrekkelig hensyn til forurensningsfaren. Ved eventuelle tiltak i området bør det tas sigevannsprøver gjennom en eventuell anleggsfase for å sikre seg at arbeidet ikke medfører økning i avrenning. 1 Jf. Rapport fra Multiconsult (2014) 7

9 Utbyggingen med boliger og idrettsanlegg fører til økt trafikk, som igjen medfører økt lokal luftforurensing. Konklusjon Planen medfører ingen konsekvens på forurensningssituasjonen når det gjelder forurenset grunn. Lokaliteten med forurenset grunn begrenser mulighetene i område for grøntstruktur, men medfører ingen vesentlige negative konsekvenser når det gjelder bruk av området for friluftsliv. Annen forurensing: Liten eller ingen konsekvens. 2.3 Støy Det er utarbeidet støysonekart for Randaberg sentrum øst i forbindelse med områdereguleringen. Vurdering Det henvises til egen rapport fra Sweco 2. Konklusjon Støysonekartene viser at området som er planlagt regulert til boliger, skole, og barnehager kan være utsatt for støynivå høyere enn anbefalte grenseverdier. Ved detaljregulering/-planlegging av disse områder må det gjøres støyvurderinger for å sikre tilfredsstillende støynivå utenfor støyfølsomme rom, og på privat og felles uteareal. Kommunen kan tillate avvik og / eller definere avvikssoner der de tilrådde grenseverdiene kan overskrides. Det må da legges vekt på at boliger likevel får gode kvaliteter når det gjelder lydmiljø. 2.4 Landbruk (sikring av jordressurser) Innenfor planområdet er det i følge arealressurskartet (AR5) i overkant av 230 daa fulldyrka mark, 71 daa innmarksbeite og 13 daa overflatedyrka mark. I området er det hovedsakelig grønnsak- korn- og grasproduksjon, som også fins i tilgrensende områder. Ut fra et nasjonalt beredskapsperspektiv er all nedbygging av produktiv jord negativ. Rogaland er det fylket som de siste ti årene har hatt høyest omdisponering av dyrket mark. Store deler av området som skal nyttes til bolig og undervisningsformål er fulldyrket mark. Det nasjonale jordvernmålet har vært å få årlig omdisponering av dyrket mark under 6000 daa. Denne utbyggingen vil alene stå for rundt 4 % av dette. Kilde: Temakart-Rogaland.no, Norge Digitalt Rogaland Vurdering Arealet er lagt ut til utbyggingsformål i kommuneplanen, og en må legge til grunn at arealavveiinger knyttet til landbruksverdien er gjort i den prosessen. Det er i kommuneplanen fastsatt langsiktig grense for landbruk, og området ligger utenfor denne. Utbyggingen vil komme som en naturlig fortsettelse/ fortetting av eksisterende bebyggelse. En vil ikke splitte opp eller ødelegge 2 Sweco (2014) 8

10 bruksstrukturen, og konsekvensen for landbruket vil derfor kun gjelde arealet som blir direkte berørt. Utbygging med høy boligtetthet i dette området vil skape boligreserver langt fram i tid, og spare mer verdifulle landbruksarealer i andre deler av kommunen. Det forutsettes at matjord som fjernes skal etterbrukes andre steder i eller utenfor planområdet. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav om utarbeidelse av massehåndteringsplan for hvert delfelt ved detaljreguleringsplan/rammesøknad. Konklusjon: Landbruk lokal negativ konsekvens Jordvernhensyn liten negativ konsekvens (området er frigitt for utbygging) 2.5 Energi I denne områdeplanen skal det klargjøres forhold knyttet til planområdet som har relevans for energi, og relevante tema er: Energiforsyning og energibruk Tetthet i bebygde områder og bygningstype Klimaforhold Transport og miljøvennlige transportmiddel Energiforsyning og energibruk I følge TEK 10 (byggteknisk forskrift) skal minst 60 % av netto varmebehov dekkes av annen energi en direktevirkende elektrisitet eller fossilt brensel for bygninger over 500m 2 BRA. For bygninger under 500 m 2 BRA er kravet 40 %. I kommunens klima- og energiplan er det definert mål og tiltak for å utvikle et helhetlig, energi- og klimaeffektivt kommune. Tetthet i bebygde områder og bygningstype Valg av boligtyper har mye å si for energibehovet til oppvarming. Generelt krever blokker og rekkehus mindre energi til oppvarming enn eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus er felles skillevegger eller etasjeskiller, med lite eller ikke noe varmetap. Kommunen har i sin klima og energiplan satt følgende tiltak: - Ved nye større utbyggingsområder skal det vurderes tilknytningsplikt til aktuelle fjernvarmeanlegg. - For fremtidige utbyggingsområder mellom Torvmyrv/Harestadv og øst for E39, skal det vurderes etablert fjernvarmeanlegg. Planbestemmelsene har rekkefølgekrav om at vurdering av el-forsyning og fjern- og nærvarmeforsyning må foreligge ved oppstart av første detaljplan. - Nye kommunale bygg skal dekke eget energibehov gjennom fornybar energi og bygges som lavenergibygg eller passivbygg. - Gi utbyggingsarealene høy utnyttelse. 9

11 Klimaforhold Lokalklimatiske forhold som vind, sol, kaldluftgroper varierer mellom ulike steder, og innen i en kommune. Disse kan skape store forskjeller i energibehovet. Transport og miljøvennlige transportmiddel Lokalisering, tetthet, senterstruktur og type virksomheter er forhold som har betydning for transportbehovet og tilgang til miljøvennlige transportmiddel. Kommunen har satt som mål å øke andelen som går, sykler eller reiser kollektivt. En ønsker bl.a. at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til skolen og å øke andelen som sykler til jobb med 20 % i forhold til Kommunens klima- og energiplan har følgende tiltak: - Etablere et høykvalitets sykkel- og gangvegnett. - Bygge langs hovedruter for kollektivtrafikken. - Utvikle systemer for overvannshåndtering som hindrer skade på nærmiljøet. - Gjennomføre ROS- analyser i all planlegging. Vurdering Det skal utarbeides egen energiutredning for området, og det er i planen satt krav om at vurderinger av fjern- og nærvarmeforsyning må foreligge ved oppstart av første detaljplan. Grunnforhold bør konsekvensvurderes nærmere med tanken på etablering av grunnvarmepumpe, gjerne som et nærvarmeanlegg. Det bør også vurderes muligheter til å utnytte fornybare energiressurser, som solenergi eller vindkraft. Utnytting av varmeinnholdet i sjøvann eller overskuddsvarme fra avfallsforbrenning eller industriproduksjon, er mulige alternativer. I planområdet er det tenkt bygningstyper som lavblokk 3-4 etasjer, blokk 4-6 etasjer, rekkehus 2-3 etasjer og punkthus inntil 10 etasjer. Dette er mindre energikrevende bygningstyper som bidrar til lavere omdisponering av ubebygde arealer, lavere energibruk og mindre utslipp fra transport enn eneboliger. Fortetting av arealet og lokalisering nær kollektivknutepunkt legger til rette lav transportbehov eller miljøvennlige transportmiddel. Randaberg kommune ønsker et miljøvennlig skolebygg. Det har så langt ikke vært uttrykt ønske om anerkjent miljøklassifisering av prosjektet (passivhusstandard, BREEAM Nor e.l.). Derimot er det ønske om å finne løsninger som ivaretar miljøhensyn. Det er gode solforhold for boligområdene. Dette gir mulighet for utnytting av passiv solvarme, samtidig at solfangere kan være nyttet til oppvarming. Det er mulig å bruke fornybare energi til oppvarming enn fossile brensel og elektrisitet. Dagslys har vært høyt prioritert under prosjekteringen av nye Harestad skole. Forhold som er naturlige å fokusere på i denne prosessen er bl.a. god tilgang på dagslys og utsyn, muligheten for at brukerne av bygget kan styre lysnivå og termisk klima og miljøvennlige avfallssystemer. Energieffektivitet, valg av miljøvennlige og varige materialer, samt bruk av fornybare energikilder er andre viktige elementer i det videre arbeidet med dette. Planlagt veinett legger opp til kort sykkelavstand fra nye boligområder mot skole og sentrum. Det er også lagt til rette for kollektivtrase gjennom boligområdet. Framlagt rutetilbud for (Høringsutkast fra Rogaland Fylkeskommune) legger opp rutenett gjennom boligområdet. Hvis dette 10

12 blir gjennomført, vil det bli enklere for beboere i området å benytte sykkel og offentlig transport, og dette vil kunne redusere bilbruken. Konklusjon Energi- lokal positiv konsekvens. 2.6 Kulturminne og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø blir definert av kulturminneloven. Med kulturminne menes «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminne inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Planen sin påvirkning for kulturminne og kulturmiljø skal vurderes. I Rogaland er det utarbeidet en Fylkesdelplan for kulturminner (1989). Denne gir retningslinjer til kommunal arealplanlegging. For tema kulturminner og kulturlandskap har planen følgende mål: Sikre en bærekraftig utvikling og verne kulturminne/kulturmiljø/kulturlandskap som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida og sikre kulturminne og kulturmiljø av kulturell, geografisk og tidsmessig bredde som har nasjonal, regional og lokal verdi. Figur 2. Flyfoto over undersøkelsesområdet. De gule feltene viser automatisk freda kulturminnefelt (med lokalitetsnavn) påvist ved denne registreringen. (Blå strek marker opprinnelig plangrense). 11

13 Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, gjennomførte historiske registreringene av arkeologisk kulturminne i forbindelse med denne områdereguleringen høsten 2012 og våren Rapporten 3 danner grunnlag for konsekvensvurdering av arkeologiske kulturminne. Statens vegvesens Håndbok 140 og Riksantikvaren sin veileder for kulturminne og kulturmiljø i konsekvensvurderinger er lagt til grunn for vår verdivurdering. Konsekvensvurderingen har hovedfokus på automatisk fredete kulturminner, men nyere kulturminner (SEFRAK-bygg og andre kulturspor) er også vurdert. Vurdering av automatisk fredede kulturminner Ved de arkeologiske registreringene som ble gjennomført i uke i 2012 og uke 17 i 2013 ble det funnet fem nye lokaliteter innenfor planområdet (161036, , , , ) i tillegg til en tidligere kjent gravrøyslokalitet (id vist som lokalitet 6 på fig. 2). Verdivurdering ID (Lokalitet 1) Lokaliteten bestod av to kokegroper fra yngre bronsealder som ble avdekket innenfor et område på 350m 2. Kulturminnet ble totalundersøkt med tanke på å behandle lokaliteten som forenklet dispensasjon etter 8, 4.ledd, når planen kommer på offentlig ettersyn. Verdien av kulturminnet er derfor ikke lenger knyttet til lokaliteten. Ingen verdi Verdivurdering ID (Lokalitet 2) Lokaliteten består av aktivitets- og bosetningsspor. Mengden strukturer innenfor lokaliteten er ikke særlig stor, noe som også kan peke mot en mindre bosetning. Lokaliteten er datert til bronsealder / jernalder. Dette er vanlig forekommende kulturminner i området. Selv om dette kulturminnet har liten verdi i forhold til lokal og regional identitetsskaping, spiller den lokaliteten en viktig forskningshistorisk rolle, og er et viktig område for funn fra bronse- eller jernalder. Denne lokaliteten er vurdert til å ha middels til stor verdi. Området er regulert til grøntstruktur, i kombinasjon med båndlegging etter lov om kulturminner. Tiltaket vil ikke medføre endringer for kulturminnet. Verdivurdering ID (Lokalitet 3) Lokaliteten sør for Harestadveien og hovedsakelig i dyrka mark. Det er et bosetningsområde med forhistoriske strukturer i form av kokegroper, stolpehull, nedgravinger, eldre dyrkingslag og steingjerde. Området er stort, og det er gjort funn som tyder på flere bruksfaser. Trolig er det snakk om en gårdsbosetning fra jernalder. Lokaliteten har en viktig historisk og forskningsverdi, derfor er den vurdert til å ha stor verdi. Området er regulert til grøntstruktur, i kombinasjon med båndlegging etter lov om kulturminner. Tiltaket vil ikke medføre endringer for kulturminnet. Verdivurdering ID (Lokalitet 4) Dette er et bosetningsområde med forhistoriske strukturer i form til kokegroper, stolpehull, graver og nedgravinger med ukjent funksjon. Det er trolig bosetningsspor fra flere perioder innenfor lokaliteten, hvor både bronsealder og jernalder mest sannsynlig er representert. Området består av : Rogaland fylkeskommune Kulturhistoriske registreringer Omr. Randaberg s øst. Rapport 3 År

14 dyrket mark, og grenser i sør til boligfelter rundt Bersagelvarden. Lokaliteten har viktig historisk og forskningsverdi, derfor er den vurdert til å ha middels til stor verdi. Lokaliteten ligger delvis innenfor område avsett til undervisning i planen og delvis i grøntområde. Det er planer om ny skole og barnehage på denne lokaliteten, og byggearbeid vil ikke la seg forene med bevaring av kulturminnet. Det blir søkt om dispensasjon fra automatisk fredning for kulturminnet, som medfører krav om totalundersøking / utgraving. Tiltaket vil ha stor negativ konsekvens for lokaliteten. Verdivurdering ID (Lokalitet 5) Dette er et bosetningsområde med forhistoriske strukturer. Det ble funnet flere flintbiter innenfor lokaliteten. Det er trolig at lokaliteten strekker seg inn i eldre Bronsealder. Det er et sjeldent funn fra bronsealderen og inngår i et miljø med stor tidsdybde. Lokaliteten har en viktig historisk og forskningsverdi, derfor er den vurdert til å ha stor verdi. Området er i dag dyrket mark, og grenser i sør til boligfelter rundt Bergsagelvarden, samt boliger på vestsiden. I områdeplanen er dette området definert for boligareal. Det skal bygges et boligområde i denne lokaliteten. Anleggsarbeid vil ha direkte medvirkning for denne lokaliteten. Det vil i bli søkt om frigivelse av lokaliteten. Tiltaket vil ha stor negativ konsekvens for lokaliteten. Verdivurdering ID (Lokalitet 6) Øverst på Odnaberget ligger to lave gravrøyser. På grunn av overvekst av gress, lyng og mose er røysene uklart markert og lite synlige. Det er et sjeldent funn fra jernalder. Lokaliteten har en viktig kulturhistorisk og forskningsverdi, derfor er den vurdert til å ha stor verdi. Kulturminnet kan tas vare på og integreres i grøntstrukturen på en måte som gjør kulturminnet mer synlig. Det er ikke planlagt anleggsarbeid i dette området. Tiltaket vil ikke endre denne lokaliteten. Vurdering av nyere tids kulturminne 2 SEFRAK-registrerte bygg innenfor området vurderes til å ha stor til middels verdi, ut fra alder og kulturhistorisk betydning. Det tas forbehold om at byggenes bygningsmessige status ikke er undersøkt. Eksisterende steingarder i området har verdi som kulturhistoriske spor. Steingarder er vanlig forekommende i regionen, og vurderes til å ha middels verdi. Konklusjon ID er alt utgravd og tilrådd frigitt for utbygging. To kulturminnefelter (ID og ID ) berører direkte planen og påfølgende tiltak vil ha stor konsekvens. Det skal bygges en ny skole i kulturminnefeltet ID og et boligområde i lokaliteten ID Anleggsarbeid vil ha direkte medvirkning for disse lokalitetene. Områdene er i planen merket som bestemmelsesområde #10_1040 og #10_1041, og det blir søkt om dispensasjon for disse lokalitetene, pga. samfunnsnyttige hensyn (skole / boligområde). De øvrige kulturminnene ligger i grøntområde og vil bli vist i plankartet med båndleggings- og omsynssoner i samsvar med føringer fra fylkeskommunen. Det skal opparbeides turvei over lokalitet 13

15 3 (H730_9810), som berører kulturminnet (se avbøtende tiltak under). Utover dette vil ikke de andre automatiske fredete kulturminner bli direkte berørt av tiltak i planen. Planen vil ha liten eller ingen konsekvens for disse lokalitetene. Turveien over kulturminne i o_g1 må bygges på en måte som ikke skjemmer kulturminnet. Tekniske planer for turveien må godkjennes av riksantikvaren. Når det gjelder nyere tids kulturminne antas det at SEFRAK-registrerte bygg ikke vil vesentlig berørt av planen. Tørkehuset ligger kun delvis innenfor planområdet, i område for grøntstruktur (o_g1b), der det ikke er planlagt tiltak. Speiderhuset (Foren gamle skole) ligger innenfor offentlig byggeområde (o_bop), men er markert som inngår i planen. Bevaring av speiderhuset inngår i planbestemmelsene. Eksisterende steingarder vil imidlertid bli berørt pga. veier som krysser eller tangerer disse. Det bør som avbøtende tiltak tas vare på steinmateriale til bruk ellers i anlegget. Kulturminne ID Status/verdi Tiltakets Formål i plan Konsekvens omfang Lok 1 Undersøkt/frigitt Lite Bolig Liten/ingen Lok 2 Stor verdi Ingen Grøntområde/ Liten/ingen båndl.kulturminne Lok 3 Stor verdi Lite Grøntområde / Liten negativ båndl.kulturminne Lok 4 Stor verdi Stort negativt Grønt/skole Stor negativ* Lok 5 Stor verdi Stort negativt Bolig Stor negativ* Lok 6 Stor verdi Ingen Grøntområde/båndl. kulturminne Liten/ingen *Forutsatt at lokaliteten frigis og totalundersøkes, vil de kulturhistoriske verdiene bevares, og konsekvensene for kulturminnet være liten. Kulturminne Status / verdi Tiltakets Formål i plan Konsekvens omfang Tørkehus Stor / middels Ingen Grøntstruktur Ingen konsekvens 16 verdi Speiderhus Stor / middels verdi Ingen Offentlig formål Ingen konsekvens Kulturminne: Liten negativ konsekvens 14

16 2.7 Landskap Eksisterende landskap er kort beskrevet i kap Landskapet i Randaberg ligger i utkanten av slettelandskapet på Låg-Jæren. I Vakre landskap i Rogaland 4 er dette landskapet beskrevet som vidt og åpent slettelandskap med store mengder løsmasser som hovedsakelig er bunnmorene og marine leirer. Berggrunnen stikker stedvis opp i landskapet som flate berg og knauser eller nuter, og forekommer særlig i den nordlige delen av Jæren. Planområdet øst for Randaberg er i så måte typisk, ved at Ognaberget og Varen og flere mindre åser stikker opp som markerte høyder i et ellers flatt landskap. Varen og Ognaberget, og den lave høyderyggen mellom disse, deler landskapet i 2 store landskapsrom, der nordvestre del vender seg mot nordvest, mens sørlige del er flatlendt eller heller svakt mot sørøst. Ved vurdering av planens konsekvens for landskapet tas det utgangspunkt i eksisterende situasjon. Landskapets verdi vurderes for de ulike delområder. Omfang av ulike tiltak i planen vurderes og sammenstilles med områdets verdivurdering. Vurdering Landskapets verdi Området vest for Odnaberg er typisk for regionen: Arealet er vidt og åpent, med veksling mellom jordbrukslandskap og boligbebyggelse. Middels verdi Området nord og vest for Varen består dels av boligbebyggelse, dels av landbruksmark med åpent, hellende terreng mot nord. Middels verdi Høydedraget fra Ognaberget og østover mot Harestadmyra er mer kupert, med stor variasjon i terrengform og naturtype. Her er også flere mindre åser, og landbruksmark mellom disse. Området er del av et regionalt grøntdrag. Høydedraget ved Ognaberget får derfor høy verdi. Varen sør for Ognaberget ligger noe lavere enn Ognaberget, men utgjør en markert høyde med åpent landskap og storslagen utsikt mot sør og vest. Varen er et kjennemerke i sentrum av Randaberg, og har stor verdi for Randabergs identitet. Høydedraget ved Varen får høy verdi. Sørøst for Ognaberget og Varen strekker Harestadmyra seg fra sentrum og østover mot naturparken. Dette området er flatt og terrengmessig ensartet, men med vekslende karakter når det gjelder naturtyper og bebyggelse. Naturparken i østre del, med vannspeil og rik vegetasjon, utgjør en særegen oase i et elles ensartet slettelandskap. Naturparken vurderes til høy verdi, resten av Harestadmyra får middels til lav verdi. Influensområde Tiltak i området vil kunne berøre et større område utenfor planens begrensning. Utbygging av boligområdene vil særlig bli synlig fra vest/ sørvest. Arealer sør for planområdet vil også bli visuelt influert av utbyggingen. Dette gjelder særlig nybygging i sentrumsområde (S1), barnehage (o_bbh1), idrettsbygg (o_bia3) og skole (o_bu1 og o_bu2). 4 Stavanger turistforening / Rogaland fylkeskommune (2009) 15

17 Vurdering av tiltakets (planens) omfang for landskapet Planen forutsetter at store områder bevares som nå, uten vesentlige forandringer i landskapet. Dette gjelder høydedraget i nordøstre del, Varen og Odnaberget, og naturparken ved Harestadmyra, som bevares som grøntstruktur. Planlagte veier følger eksisterende terreng og vil heller ikke i vesentlig grad endre terreng og landskap. Byggeområder for skole/ barnehage, boliger og idrettsanlegg, og sentrumsområde vil imidlertid medføre store landskapsendringer. Det planlegges barnehage og ressurssenter i «Tarzanskogen», som er en del av Harestadmyra, og del av det eksisterende friområdet og det regionale grøntdraget i kommuneplan. Framtidig skolebygg planlegges i inntil 5 etasjer og i nye boligområder tillates rekkehus- og blokkbebyggelse der etasjetallet vil være høyere enn nåværende bebyggelse. Nye idrettshaller vil ha omtrent samme høyde som eksisterende haller, men samlet bygningsvolum i området vil øke. Dessuten vil ny stadion for RIL m/ tribuneanlegg få en dimensjon som berører tilliggende terreng, og kan lokalt bli dominerende. Landskapet innenfor Randaberg sentrum øst har en skala som tillater store bygg, uten at landskapet blir skadelidende. Randaberg Arena (eksisterende bygg) har store dimensjoner, men utgjør likevel ingen negativ følge for landskapet. Figur 3 Ny bebyggelse (volumstudie) sett fra vest. I planbestemmelser for de ulike utbyggingsområder (boligområder, sentrumsområde, skole med mer) er det gitt rammer for ny bebyggelse, som forutsetter at det skal tas hensyn til tilgrensende bebyggelse og terreng. Videre oppfølging av plan og bestemmelser gjennom detaljregulering/ - planlegging må sikre at disse hensyn ivaretas. Det er også i planen lagt vekt på å bevare tydelige landskapselement som Ognaberget, Varen og Naturparken med vannspeil, og grøntdrag mellom disse. Konklusjon Planen vil medføre store endringer i landskapet i Randaberg sentrum øst, fra vekslende kulturlandskap og villabebyggelse til mer urbant utbygd landskap med høy utnyttelse. Planen ivaretar imidlertid landskapets hovedtrekk og viktige landskapselement, med bevaring av høydedrag og grøntstruktur. Liten negativ konsekvens. 16

18 2.8 Barn og unges interesser i planområdet Det er et overordna nasjonalt mål å sikre barn og unge trygge fysiske omgivelser og et godt oppvekstmiljø. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging setter krav til planprosessen og til fysisk utforming. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot sikring mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare, krav til lekemiljø og tilstrekkelig arealer for barnehager. Retningslinjene påpeker også at ved omdisponering av arealer som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Skoleveg, grøntstruktur og friluftsområde er sentrale for fysisk og sosial utforming. Det er et mål at alle barn skal ha minst en time fysisk aktivitet daglig. Best oppnår en dette ved å legge til rette for fysisk aktivitet i samband med daglige gjøremål. Det vil si trygge gang- og sykkelveger mellom hjem, barnehagen, skolen, idrettsanlegget og kulturskolen. Nye barnehager og skoler må plasseres i områder som har gode kvaliteter som er tilfredsstillende for leik og opphold. Det bør også være kort avstand til turområde og grøntstruktur utenfor selve tomta. Det bør legges til rette for gang- og sykkelveger slik at foreldrene i størst mulig grad kan gå eller sykle når de skal bringe og hente barn i barnehagen. Vurdering Skole Det er satt av areal for skole og barnehage på tomt nord for Torvmyrveien. Plassering av skolen ved siden av Randaberg Arena og kommunens idrettsanlegg gir gode muligheter for sambruk, og muliggjør trafikksikre løsninger for skolebarna fra skolen til boligområder, mot Randaberg Arena, idrettsparken og mot sentrum. I tillegg planlegges det å bygge en ny kulturscene i tilknytning Harestad skole. Dette vil tilby lett tilgjengelig kulturelle aktiviteter for barn i ulike alder. Barnehage Det skal plasseres en 6-avdelings-barnehage. Arealbehovet er ca. 1 daa. per avdeling, det vil si omtrent 6 daa. Lett tilgjengelighet til friområder og turveier er også et viktig kriterium for lokalisering. Det er i planen vist 2 barnehager innenfor planområdet, en i Tarzanskogen sør for Torvmyrveien, og en nær skolen. Begge barnehagene har god gangvei-tilkomst mot grøntstrukturer og mot de nye boligområdene. Tilbud i området for barn og unge Randaberg kommune har et konsentrert anlegg for idrett og friluftsliv, der flere funksjoner er samlet på strekningen mellom Harestad skole og Naturparken øst i Harestadmyra. Sentralidrettsanlegget inneholder Randaberghallen (tvillinghall og svømmehall), 3 fotballbaner (1 stk grus og 2 stk gras), sandvolleybane, tennishall (2 baner), 3 utendørs tennisbaner (reduseres til 2), skateanlegg og parkeringsareal. Videre utgjør naturparken ca. 42 daa av området. Randaberg volleyballklubb planlegger ny sandvolleyanlegg i egen hall på området nord for Randaberg Arena. Området vil gjennom reguleringsplanen bli videreutviklet som idrettspark, og som viktig del av en fremtidig grønnstruktur. Området skal planlegges som en idrettspark der flest mulige idretter får dekket sitt behov. RILs stadionanlegg (1 grasbane, 1 kunstgrasbane) skal også flyttes til området. 17

19 Eksisterende ball-løkke ved nåværende stadion opprettholdes som ballplass. Det kan også etableres ballbane (grasbane) på fyllingen innenfor område for grøntstruktur. Randaberg kommune har våren 2012 kartlagt barn og unges bruk av sentrumsområdet gjennom Barnetråkkregistreringer, jf. kap Barnetråkkregistreringen har vist at barn også bruker områder i nærområdet som ikke er fysisk tilrettelagt for lek og opphold. Planen medfører at noen av de registrerte lekeområdene går tapt som følge av utbygging, og disse må erstattes andre steder i planområdet. Dette gjelder akebakkene vest for Odnaberg. Aktivitetsarealet ved Foren (jf. barnetråkk-registrering) kan bli noe redusert som følge av eventuell utvikling av området til offentlig bygg, men arealet som i dag blir brukt til Trial er tatt inn i området for motorsport (BMA). Tarzan-løypa blir bevart og regulert som del av grøntdrag mellom barnehage og sentrumsareal. Skateanlegget beholdes som det er. Ballbingen ved nåværende skoleanlegg vil bli flyttet til ny skolegård. Når det gjelder akebakker forutsettes det at det avsettes erstatningsareal innenfor område B3, B5 ogb6. Trygghet og helse Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge setter krav om at areal og anlegg som skal nyttes av barn og unge skal være tilfredsstillende sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. I tillegg skal det settes av tilstrekkelig, stor nok og egnet areal. Det er i planen lagt inn gang- og sykkelvei langs fylkesveiene og fra boligområdene over til Randaberg Arena, jf. kap. om trafikksikkerhet. Konklusjon De fleste av de ulike deltema i konsekvensutredning har påvirkning på barn og unge sitt oppvekstmiljø. Det er hovedsakelig positive konsekvenser for barn og unge av planlagt arealformål: Plassering av skolen ved siden av Randaberg Arena og kommunens idrettsanlegg gir gode muligheter for sambruk. Det skal plasseres en barnehage og en barne- og ungdomsskole innenfor tilgjengelig areal. Planområdet vil ha god tilgang til attraktive og varierte idretts-, natur- og kulturområde. Planen legger til rette for lokalisering av større idrettsanlegg ved siden av skolen, med grøntområde og god gangtilkomst. I tillegg planlegges det å bygge en kulturscene i tilknytning til skolebygget. Dette vil kunne tilby lett tilgjengelig kulturelle aktiviteter for barn i ulike alder. Planen medfører også tap av lekeplasser (akebakke, lekeskog), som må erstattes annet sted i planen. Per i dag er det ikke tilstrekkelig gode gang- og sykkelveger fra planområdet til Randaberg sentrum, skole samt frilufts- og idrettsområder. Planen vil bedre disse. Tilrettelegging av gang- og sykkelveg er nødvendig for å skape et aktivt nærmiljø, å fremme helsa og å skape trygg miljø for barn, unge og voksne. 18

20 2.9 Trafikksikkerhet og tilgjengelighet En utbygging og fortetting av boligområder med 1000 enheter og flytting av skole, barnehager og idrettsanlegg medfører mer trafikk og endringer i kjøremønster på det offentlige vegsystemet. I kapitel 5.9 er tema veg og trafikk beskrevet. Målsetningene med veg- og trafikkløsningen er å få flere til å benytte offentlige transportmiddel, gå og sykle til skole, jobb og mellom aktiviteter internt i kommunen. Randaberg kommune er en liten og tett kommune med korte avstander mellom sentrum, boligområder og servicefunksjoner. Avstandene til Stavanger sentrum er også innenfor sykkelavstand. Planen berører alle de 3 mest sentrale innfartsårene til sentrum. Dette har også gitt kommunen muligheter til å planlegge løsninger for fremtiden og med hensyn til at en ønsker mer fokus på tilrettelegging for myke trafikanter. Målsetningene kan kort oppsummeres slik: Unngå trafikkøkning gjennom sentrum og tilrettelegge for løsninger som reduserer bilbruk ved å tilrettelegge for kollektivtransport og g/s-veger. Utarbeide trygge og gode differensierte løsninger mellom myke og harde trafikanter, og ha stor vekt på ensartede løsninger Vi vurderer i denne sammenheng konsekvenser av de trafikale løsningene som er valgt med utgangspunkt i 0-sitauasjonen, dagens løsning. 19