Beslutningsprosesser; Hvordan foregår de, hva påvirker dem?

Transkript

1 Beslutningsprosesser; Hvordan foregår de, hva påvirker dem? Kommunaldirektør Helge Garåsen

2 Innhold Demokrati, kultur og beslutninger Oppfatning av kvalitet & beslutningsprosesser Kvalitet, omdømme og omdømmebygging Om makt i dagens samfunn Aktuelle lytteposter mht gode beslutninger Hvordan få innflytelse

3 Demokratiets dilemma Demokratiet bygger på at vi får bedre løsninger ved at ulike interesser veies mot hverandre Slike avveininger skal skape legitimitet og oppslutning Det kan være vanskelig å fatte nødvendige beslutninger Dilemma; bred deltagelse vs. effektive og rasjonelle beslutningsprosesser Valg hvert 4. år kan påvirke motet til å ta vanskelige og upopulære avgjørelser Det opplyste eneveldet kan noen ganger ha sine fordeler!

4 Politisk vs administrativ myndighet Ulike kulturer for maktfordeling På sosialfeltet har tradisjonelt politisk nivå ønsket å delta på detalj- og individnivå Innenfor helse har det tradisjonelt vært slik at vi har kunnet bestemme mye selv Stor grad av myndighet gir også stort ansvar

5 Overraskelser Bystyret Vi skulle få vedtatt ny Eldreplan Kamp for hele stillinger Hvorfor har ikke kultur fått et hovedkapitel?

6 Rådmannens to oppgaver; Rådgivning og ledelse Rådmannen skal kartlegge behov, utrede saker og gi polikerne råd mht hva som bør gjøres og hvordan det kan gjøres Politikerne bestemmer rammer og prioriteringer Rådmannen gjennomfører vedtak

7 Kvalitet på tjenester Kvalitet er uttrykk for i hviken grad resultatet samsvarer med fastsatte krav, behov eller forventninger Behov eller forventninger hos brukerne Lokale politiske krav Faglige normer Kvalitet på tjenester Lover og forskrifter

8 Organisatoriske konsekvenser av kvalitetstenkning og brukerperspektiv Økt brukerinnflytelse Ansvar og myndighet til de som møter brukeren Bygge ned hierarkiet Lette vegen inn i systemet og profesjonalisere mottak/ vurdering og vedtaksfatting Nødvendig kompetanse hos de som møter brukeren Tydelige styringssignaler og støtte til utøvende nivå Samordning av tjenester Samarbeid med eksterne instanser

9 Skille forvaltning og tiltak mht individrette tjenester En adresse for henvendelse Sikre optimal kompetanse på vurdering/ tildeling Rettssikkerhet, rettferdighet og likebehandling Øke mulighetene for brukermedvirkning Økonomisk kontroll

10 Forholdet mellom kvalitet og omdømme Kvalitet er et uttrykk for i hvilken grad resultatet samsvarer med lovverk, faglige normer og behov/ forventninger Omdømme er det bildet brukere og andre har av kvaliteten på vårt tilbud Omdømme-bygging dreier seg om å påvirke/ endre det bildet omverden har av våre tjenester

11 Strategier for å bedre vårt omdømme Legge til rette for et godt tilbud samt fornøyde og kompetente ansatte Kartlegge og beskrive tilbud og udekkede behov på en ærlig måte Skape realistiske forventninger Sikre åpne kanaler internt og eksternt Tilgjengelighet, lydhørhet, ydmykhet og god folkeskikk

12 Makt= myndighet, autoritet, sterk innflytelse Makt er ikke lenger bare formell myndighet Du må klare å overbevise omverden Å bruke pekefingeren og bestemme, nytter ikke lenger Du må ha autoritet og legitimitet Omverden må godta at du har sakskunnskap Omverden må ha tillit til deg Omverden må oppleve å bli tatt med på råd Lydhørhet og delegering gir autoritet og legitimitet Innflytelse forutsetter; At du kan faget / temaet At du kan argumentere At du klarer å finne løsninger som motparten kan leve med At du er der beslutninger tas Det er slutt på tiden da du hadde makt kun i kraft av utdanning eller tittel

13 Lytteposter mht bedre beslutninger/ forslag; Eldreråd Råd for funksjonshemmede Ombud for helse- og omsorgstjenester Bruker-råd på enhetene Interesseorganisasjonene Klientutvalg og tilsynsutvalg Pasienter/ brukere/ klienter/ pårørende Ansattes organisasjoner Hovedvernombud Enhetsledere Media Medarbeidere

14 Oversikt over udekkede behov Årlig mer enn henvendelser til forvaltningskontorene Brukerundersøkelser Medarbeiderundersøkelser Klager og avviksmeldinger Innspill fra samtlige lytteposter Åpne høringer Direkte dialog med dem som blir berørt

15 Hvordan få kommunen til å lytte Kjennskap til beslutningsprosesser Politisk eller administrativt problem? Avklare adressat for kritikk/ innspill Kunnskap om helheten Gi råd om prioritering, men også om nedprioritering Delta i samme debatt som beslutningstaker samme ramme

16 Hvordan få kommunen til å lytte Velge om du vil jobbe innenfra eller utenfra Rope høyt, spille på følelser og/ eller faktaformidling? Tydeliggjøre hvem du taler på vegne av Deg selv, en forening, grupper av tjenestemottakere? Unngå unødig motstand Se både det som er bra og det som du mener kan bli bedre Både politikere og administratorer er mennesker Brenn ikke alt kruttet på en gang!

17 Noen selvfølgeligheter., Men som er lett å glemme!

18 1.Tydelig tilpasning til økonomien

19 1.Tydelig tilpasning til økonomien Vekst! Netto driftsutgifter Beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftskapasitet Trondheim

20 2. Grunnlagsdata

21 Kroner per innbygger 2. Ulik prioritering? Avvik fra landsgjennomsnittet Netto driftsutgifter Trondheim

22 Helse og velferd Trondheim ASSS Landet Mottakere av hjemmetjenester per innb år Mottakere av hjemmetjenester per innb. 80 år og over Andel innbyggere år som bor på institusjon 2,4 1,7 1,7 Andel innbyggere 80 år og over som bor på institusjon 16,8 14,6 14,0 Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjon per 951 kommunale plass Legeårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,5 8,9 9,5 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetj. 8,6 8,7 8,5 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, kommunehelsetj Andel sosialhjelpsmottakere ift. innb. i alderen år 3,4 4,0 4,1 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innb år

23 Gratis skolefrukt Redusert inntak av usunn snacks Unhealthy snacks (times/week) Lav SES Høy SES 5 Sept. 01 May 02 Bere and Klepp, EGEA III, Elling Bere (and Bere et al., Prev Med, 2005) 23

24 3. Gode planer

25 3. Eldreplanen realiseres Styrke forebyggende og helsefremmende tiltak Økt ressursinnsats i helse- og hjemmetjenester Kvalitetsheving av helse- og hjemmetjenester Helse- og velferdssenter som arena for omsorg Full sykehjemsdekning i 2015

26 Full sykehjemsdekning er: Alle over 67 år som trenger heldøgns omsorg enten som en sykehjemsplass eller som bolig i et helse- og velferdssenter, skal få det innen seks uker Alle som trenger utredning, behandling og rehabilitering i helsehus, skal få det innen to uker Alle pasienter med vedtak om langtidsplass skal få tilbud om enerom i et helse- og velferdssenter Pasienter på korttidsopphold skal få en avklaring innen tre uker; enten komme hjem med muligheter for et forsterket tilbud, komme videre på et rehabiliteringsopphold eller flyttes over på en langtidsavdeling

27 Samfunnsmedisin på lokalplanet 1. Kartlegge og overvåke helsetilstanden i befolkningen og de faktorene som kan påvirke helsen 2. Planlegge og gjennomføre tiltak eliminere årsaker eller redusere risiko (forebyggende helsearbeid) øke motstandskraften i befolkningen til å best mulig tåle og mestre problemer og påkjenninger (helsefremmende arbeid) planlegge nødvendige helsetjenester 3. Evaluere tiltak og virksomhet

28 Effektive samfunnsmessige og strukturelle tiltak 50 grunnskoleutdanning % universitets-/ høgskoleutdanning videregående utdanning Andel som røyker daglig, fordelt på utdanningsnivå, år, Helhetlig og inkluderende skole en av våre viktigste helseprodusenter 28

29 Samfunnsmedisin arbeidsfelt og oppgaver Befolkningsrettet virksomhet Sikring av miljøet Politisk administrativt arbeid Samfunnsmedisin er en del av helsetjenesten. Folkehelsearbeid er et videre begrep og defineres som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen i befolkningen

30 Samfunnsmedisin - organisering 1. linje - i kommunehelsetjenesten Medisinsk faglig rådgivning (kommuneoverlege) Miljørettet helsevern, smittevern, beredskap Helsestasjon, skolehelsetjeneste 2. linje på fylkesnivå/regionalt nivå Fylkesmannen (fylkeslegen) Mattilsynet Regionale helseforetak/helseforetak 3. linje på nasjonalt nivå Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn Statlige kompetanseorgan: Folkehelsa, helseregistre oa.

31 Inn i en ny tid - fra organisasjonssamfunnet sentralisering institusjonalisering - til informasjonssamfunnet desentralisering demokratisering

32 Sektorinndeling Stat Fylke Kommune

33 Helsesektoren Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektorat et Helsetilsyn/fylkeslegen Stat (Fylke) Kommuneoverlege Forebyggende Miljørettet helsevern Behandling/rehabilitering Offentlig helsearbeid Kommune

34 Barnehager Områdemodellen Miljørettet helsevern Stat Fylke Kommune

35 Sektor- vs. områdemodell Hva betyr styrings- og organisasjonsmodell for helsefremmende og forebyggende arbeid? Vertikal styring Horisontal kommunikasjon Tilpassing til lokale behov Brukermedvirkning Fagorganisasjoners innflytelse Faglig status (sosial lagdeling) Tverrfaglig orientering Sektormodell + Områdemodell Helsefremmende og forebyggende arbeid??

36 Tverrsektorielt arbeid Et effektivt forebyggende arbeid krever tverrsektorielt samarbeid. Kommunene har mange virkemidler: Skole, bolig, miljø, kultur, sosiale tjenester m.m. Helse-reform( -kommuner må ikke innebære svekkede insentiver for samhandling på tvers av kommunale sektorer 36

37 Skifte i metoder Overvåking, saksbehandling Forskrifter, pålegg, regulering Teknisk hygiene Tilsyn, inspeksjoner Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Prosjektorganisering Nettverks- og alliansebygging Mobilisering, integrering Demokratisering, brukerstyring

38 Adresseavisen : Det er ikke kult å stjele

39 Følger opp verstinger Gjennom forebyggende arbeid i politi og kommune i en årrekke har han god oversikt over ungdomsmiljøene. De siste årene har han også sett effekten av det lokale oppfølgingsteamet, rettet mot ungdom som er i ferd med å utvikle en kriminell karriere. Nærmiljø, skole og politiet blir koblet inn.

40 Hvordan (få nok kunnskap om helheten til å) påvirke beslutningsprosessene?