Notat Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på kommunedata

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat 2006-064. Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på kommunedata"

Transkript

1 Notat Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på kommunedata

2 ECON-notat nr , Prosjekt nr EBO/cjo, GLU, 29. august 2006 Ikke offentlig Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på kommunedata Utarbeidet for Barne- ungdoms- og familiedirektoratet ECON Analyse Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: 1 INNLEDNING ERFARINGER OG HYPOTESER Behovsforhold Atferdsforhold EMPIRISK MODELLERING AV UTGIFTSBEHOVET I STATLIG BARNEVERN Indikator for utgiftsbehov Forklaringsvariabler DESKRIPTIV ANALYSE Kommuner gruppert etter utgifter til statlige tiltak Kommuner gruppert etter størrelse REGRESJONSANALYSE Innledning Resultater OPPSUMMERENDE MERKNADER...19 REFERANSER...20

4 1 Innledning ECON og NOVA gjennomfører et utredningsprosjekt for Barne- ungdoms- og familiedirektoratet med henblikk på å utarbeide et kriteriebasert system for å fordele ressurser mellom de 5 regionene i det statlige barnevernet. Kriteriene skal uttrykke forskjeller mellom regionene i behovet for utgifter til barnevern, gitt at det skal gis et likeverdig tilbud til barn, unge og deres familier. Som ledd i dette prosjektet gjennomføres det ulike statistiske analyser a sammenhenger mellom utgifter til barnevernstiltak og kjennetegn ved barn/unge og deres situasjon, jf. nærmere dokumentasjon i ECON (2006). I dette notatet beskrives analyser av statlige utgifter til barnevernstiltak på grunnlag av data for norske kommuner fra Fra 2004 har staten ansvaret for andrelinjetjenesten i barnevernet, mens kommunene som før har ansvaret for førstelinjetjenesten. Oslo og Trondheim har begge ansvaret både for første- og andrelinjetjenesten, og disse kommunene er følgelig ikke inkludert i noen av de fem barnevernsregionene. Kommunene og staten har et felles ansvar for virksomheten i barnevernet. Kommunenes ansvar er å finansiere de ansatte i den kommunale barnevernstjenesten, utgifter til tiltak som kommunen har ansvar for, samt å sørge for at barn og unge får tilbud om tiltak som sørges ofr og i hovedsak finansieres av det statlige barnevernet. Kommunene har ansvaret for å tilby og å finansiere ulike former for forebyggende tiltak og hjelpetiltak. Kommunene foreslår og søker om tiltak som finansieres og sørges for av statlig barnevern, basert på en vurdering av hvilke tiltak som er best for barnet. Kommunene betaler egenandeler for barn på institusjonsbaserte tiltak og i fosterhjem. Som hovedregel bærer kommunene utgiftene ved de fleste familiebaserte tiltak, men også en del tiltak der barnet er plassert utenfor familien f. eks. i fosterhjem. Staten har det finansielle hovedansvaret for tiltak der barna er plassert i institusjon, men også for en del fosterhjemstiltak der det er nødvendig med ekstra ressurser. Staten finansierer også en del hjemmebaserte tiltak. 1

5 2 Erfaringer og hypoteser Som del av utredningsprosjektet har NOVA utarbeidet en kunnskapsstatus om hva som utløser behov for barnevernstiltak (med fokus på statlige tiltak) fra denne litteraturen (Knudsen Sture, 2006). En har særlig vært opptatt av å identifisere kjennetegn som kan observeres i offentlig statistikk, og som kan være et utgangspunkt for indikatorer i et kriteriebasert budsjettfordelingssystem. En oppsummering av dette stoffet er gitt i ECON (2006). Aldersfordelingen mellom eldre og yngre barn/unge synes å være viktig for utgiftene i statlig barnevern. Eldre barn og unge er langt mer tilbøyelige til å være på statlige barnevernstiltak enn yngre barn. 2.1 Behovsforhold Tidligere forskning viser at barn, ungdom eller familier i kontakt med barnevernet har mindre ressurser enn andre. For barn i institusjonstiltak, som er statlig finansiert, er svake ressurser ennå mer uttalt enn for gjennomsnittet av barn på alle typer tiltak. NOVAs gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget på feltet (Knudsen Sture, 2006), gir støtte til disse generelle resultatene. Flere forskningsarbeider og utredninger finner at ulike typer problemer hos foreldrene eller i familien opptrer hyppigere hos barn i kontakt med barnevernet enn blant befolkningen ellers. Slike problemer er bl. a. psykiske lidelser, bruk av vold og rusmisbruk hos foreldrene. Disse resultatene peker på helt sentrale sammenhenger mellom problemomfang og behov for barnevernstiltak. Men siden problemer som vold og rusmisbruk ikke kan tallfestes ut fra offentlig statistikk, er denne typen resultater mindre relevante når det skal utvikles et kriteriebasert system for utgiftsbehov. Dersom disse vanskelig observerbare og kvantifiserbare problemene samvarierer med faktorer som registreres statistisk, kan disse observerbare faktorer benyttes i kriteriesystemet. Det foreligger en rekke forskningsresultater om barnevern som fokuserer betydningen av variabler som er registrert statistisk, for sannsynligheten til å være på barnevernstiltak. Denne forskningen har funnet at en lang rekke indikatorer for ressursfattigdom samvarierer med det å være på barnevernstiltak. Lav utdanning og lav inntekt blant foreldrene korrelerer begge sterkt med det å være på barnevernstiltak. Foreldre uten ordinær jobb eller foreldre som mottar ulike trygdeytelser, har også høyere risiko for at barnet eller ungdommen er på barnevernstiltak. Hvorvidt trygdestatus, inntekt og utdanning uttrykker mye av de samme underliggende 2

6 sosiale problemene eller ressursforskjellene, eller om de har separat forklaringskraft, synes det ikke å være noen entydige konklusjoner om i litteraturen. I analyser av behov for barnevernstiltak i Oslo, synes det å bo i kommunal utleiebolig å tilsi forhøyet risiko for å være på tiltak. Enkelte analyser finner at familier i kontakt med barnevernet flytter oftere enn andre. Flere analyser finner at foreldres rusproblemer, kriminalitet og vold i familien, tilsier at barna selv vil få problemer, som tilsier at barnevernet kan måtte gripe inn. Siden atferd knyttet til rus, vold og andre forhold tilsier økt risiko for å dø i ulykker, og av andre forhold, kan indikatorer for dødelighet, kriminalitet og rusomfang være aktuelle som indikatorer for behovet for statlige barnevernstjenester i en region. En rekke analyser finner at forekomst av skilsmisser eller det å bo sammen med bare én av foreldrene, medfører forhøyet risiko for å være på barnevernstiltak. Innvandrere har noe høyere tilbøyelighet til å være på tiltak enn andre barn, men lavere tilbøyelighet til å være på omsorgstiltak. Toresen (2005) finner for eksempel at antall flyktninger påvirker antall på tiltak i familien, men variabelen ikke synes å være av så stor betydning for antall plasserte klienter. I analyser av utgiftsbehov i kommunene, både utgiftsbehov til sosialhjelp og til barnevern, har det vært en omfattende debatt om det er spesielle storbyproblemer (pressproblemer) som gjør problemomfang og utgiftsbehov på flere områder, blant annet barnevern, særlig store i de store byene. Det har imidlertid vist seg vanskelig å finne indikatorer som på en pålitelig måte måler storbyproblemer. Spørsmålet om betydningen av storbyproblemer sto sentralt i Melberg og Alver (2003), som analyserte ulike kommunale utgifter (bl. a. utgifter til sosialhjelp og barnevern). Melberg og Alver foreslo et såkalt urbanitetskriterium, som var folketallet opphøyd i 1,2. Bruk av denne variabelen gav høyere statistisk forklaringskraft enn andre modeller i deres analyser. Urbanitetskriteriet har en tid vært inkludert i inntektssystemet for kommunene, bl. a. som indikator for utgiftsbehovet knyttet til sosialhjelp. Høsten 2005 ble det lagt fram en omfattende offentlig utredning som et ledd i revisjonen av kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner (Inntektssystemutvalget, 2005). Utvalget foreslo omfattende endringer i kostnadsnøklene. Analyser utført for Inntektssystemutvalget (Langørgen, 2005) har fokusert på kriterier som kan forklare kommunale utgifter til de fleste kommunale utgifter, herunder både sosialhjelp og barnevern. Urbanitetskriteriet bidrar til økt statistisk forklaringskraft for sosialhjelpsutgiftene, men Inntektssystemutvalget er likevel kritisk til å anbefale at denne variabelen skal være med i inntektssystemet. Utvalget anser at det er vanskelig å si nøyaktig hva det er som ligger bak den observerte sammenhengen mellom urbanitetskriteriet og kommunenes sosialhjelpsutgifter. Variabelen ses som problematisk fordi den ikke måler direkte hva det er i storbyene som eventuelt gir større sosiale problemer enn andre steder. Utvalget har derfor testet ut alternativer til urbanitetskriteriet. Blant annet har man vært opptatt av om en opphopning av levekårsproblemer innebærer at de gjensidig 3

7 forsterker hverandre. Modeller som inkluderer opphopningsindekser for slike problemer (blant annet ledige multiplisert med antall fattige) har like stor forklaringskraft for sosialhjelpsutgiftene som modellen hvor urbanitetskriteriet inngår som forklaringsvariabel. Kommunenes utgifter til barnevern er også analysert av Langørgen (2005) og Inntektssystemutvalget (2005). Deres analyser fokuserer særlig på betydningen av antall skilte, antall fattige og antall barn som ikke bor sammen med sine biologiske foreldre som mulige kriterievariabler. Utvalget er åpen for at utgiftene til barnevern er relatert til antall innvandrere, men de statistiske resultatene knyttet til innvandring er noe usikre. Her er en rekke variabler mulige, bl. a. antall førstegenerasjonsinnvandrere 0-15 år med ikke-vestlig bakgrunn, antall flyktninger med integreringstilskudd og / eller antall flyktninger, evt ikke-vestlige innvandrere uten slikt tilskudd. Langørgen m. fl. (2005) finner at antall barn 0-19 år har effekt på kommunenes barnevernsutgifter. Utvalget har videreført Langørgens analyser og studert betydningen av antall i aldersgruppen 0-21 år, men finner ingen effekt. Antall barn 0-15 år som ikke bor sammen med begge foreldre har også en positiv, men statistisk sett mindre tydelig, effekt på kommunenes utgifter til barnevern. Utvalget finner også signifikant positive effekter på utgiftene av antall skilte og separerte i alderen år, og av antall fattige i kommunen. Antall fattige er en indikator utviklet av SSB som tar hensyn til regionale forskjeller i levekostnader. Langørgen m. fl.(2005) finner ingen effekt av innvandring på kommunenes utgifter til barnevern etter at det er kontrollert for andre forklaringsvariabler. En opphopningsindeks med skilte/separerte, ledige og fattige er også blitt testet ut, men denne variabelen bidrar ikke til å gi modellen høyere forklaringskraft. Opphopningsindeksene er konstruert som produktet av de variablene som inngår. For eksempel er opphopningsindeksen for skilte/separerte og ledige definert som produktet av ledige og skilte/separerte. I Langørgen m.fl s analyse får heller ikke utdanningsnivå effekt på utgiftene. Analysene tar hensyn til forskjeller i hvor god råd kommunene har, ved at kommunens frie inntekter per innbygger er en av forklaringsvariablene. Variabelen får en estimert positiv effekt på barnevernsutgiftene. Disse og andre analyser kontrollerer således for forskjeller i kommunenes inntekter når effektene av de øvrige variablene estimeres. Inntektssystemutvalget foreslår at følgende variabler skal inngå i kostnadsnøkkelen for kommunenes utgifter til barnevern: Antall innbyggere 0-21 år, antall barn 0-15 år som ikke bor hos begge foreldrene, samt antall fattige. Andel barn som ikke bor sammen med begge foreldrene foretrekkes framfor antall skilte og separerte, fordi definisjonen av variabelen ligger nærmere det som egentlig ønskes målt, nemlig problemomfang knyttet til antall barn av enslige forsørgere. Disse og andre analyser av kommunenes utgifter til barnvern omfatter utgifter til sosiale problemer blant barn og unge som er noe mindre alvorlige enn de statlige utgiftene, siden staten har ansvaret for de barna og ungdommene som har de største behovene for tiltak. Likevel er resultatene relevante som bakgrunn for de analysene som er gjennomført i dette prosjektet. 4

8 2.2 Atferdsforhold En del forskning med barnevernsfaglig utgangspunkt har rettet oppmerksomhet mot atferdsforhold og strukturelle forhold i barnevernet som kilde til variasjoner i tiltaksomfanget. Selv om enkelte analyser tyder på høyere terskler for å iverksette omsorgstiltak (statlige tiltak er oftest omsorgstiltak) i små kommuner, er det forskningsmessig vanskelig å avgjøre om lavere omfang av omsorgstiltak i små kommuner faktisk skyldes at terskelen for å iverksette tiltak er høyere der, eller om behovene for slike tiltak er mindre i slike kommuner. Vår vurdering er at dette ikke er avklart. Analyser har også rettet oppmerksomheten mot praksisvariasjoner og ulik prioritering av barnevernet i kommunene som kilde til variasjoner i tiltaksomfang. Det synes ut fra litteraturen vanskelig å trekke klare konklusjoner om hvor stor betydning disse forholdene har. Som følge av vanskelighetene med å konstruere indikatorer for praksis og prioritering, er det vanskelig å undersøke betydningen av disse forholdene også i de analysene vi gjennomfører i dette prosjektet. 5

9 3 Empirisk modellering av utgiftsbehovet i statlig barnevern 3.1 Indikator for utgiftsbehov Data i KOSTRA Av aktuelle indikatorer for statlig utgiftsbehov inneholder SSBs database KOSTRA for hver kommune kommunenes brutto driftsutgifter til tiltak utenfor hjemmet, samt antall barn på omsorgstiltak. Begge variablene uttrykker deler av det statlige utgiftsbehovet, men det er viktige kilder til avvik. Tiltak utenfor hjemmet (plasseringstiltak) omfatter institusjonstiltak, som er statlige, men også plasseringer i ordinære fosterhjem, som finansieres av kommunen. Staten finansierer også en del hjemmebaserte tiltak, som ikke omfattes av indikatoren. Til slutt, siden indikatoren måler kommunenes driftsutgifter, registreres bare kommunenes egenbetalinger for tiltakene, som er langt lavere enn det de koster for staten. En annen mulig indikator, er antall barn med omsorgstiltak, men den har andre svakheter. Antall barn på omsorgstiltak er et litt for smalt begrep, siden staten (før 2004 fylkeskommunen) har ansvaret også for en del hjelpetiltak. Variabelen er også mindre egnet fordi den ikke får fram at barn på institusjonstiltak er dyrere enn barn på andre statlige tiltak. Data fra BUFETAT Vi baserer oss dermed på en tredje løsning. Istedenfor data fra SSBs KOSTRAdatabase, benytter vi data fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet over antall barn på statlige tiltak. Med dette utgangspunktet beregner vi data statlige utgifter til tiltak etter kommune. Fra Direktoratet har vi fått tilgang til data over antall barn på institusjonstiltak, på statlige fosterhjemsbaserte tiltak og statlige hjemmebaserte tiltak, for alle kommuner i Vi har tall for antall barn i disse tre gruppene per og antall barn som har vært på tiltak i løpet av året. Erfaringsmessig skrives en del barn ut av institusjon rundt årsskiftet, slik at antall barn per 31/12 som regel er lavere enn gjennomsnittlig antall barn på tiltak på årsbasis. Ideelt sett burde vi 6

10 hatt dette gjennomsnittstallet, men dersom tendensen til utskrivning er den samme i alle institusjoner, vil dette trolig ikke påvirke resultatene i den statistiske analysen. Vi benytter antall barn per 31/12. Målet med analysen er å studere statens utgiftsbehov. I dag er det store variasjoner i utgiftene per institusjonsplass mellom fylker og regioner, noe som trolig langt på vei er en arv fra epoken da fylkeskommunene hadde ansvaret for andrelinjetjenesten i barnevernet. For å få et grep på en norm for utgiftsbehovet, har vi valgt å beregne et hypotetisk utgiftsnivå per barn på tiltak i 2004, med utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittstall for utgifter per barn på tiltak i de 5 barnevernsregionene). For hver kommune beregnes følgende variabel: UTGi = UTGi 1,67*instbarn+0,293*fostbarn+0,204*hjembarn+0,08*totbarn Beregnet brutto driftsutgift i statlig barnevern fra barn på statlige tiltak fra kommune i (millioner kroner) INSTBARN i Antall barn på institusjonstiltak fra kommune i FOSTBARN i Antall barn på statlige fosterhjemstiltak fra kommune i HJEMBARN i Antall barn på hjemmebaserte statlige tiltak fra kommune i TOTBARNi Antall barn på statlige barnevernstiltak i alt fra kommune i Tallene i formelen er gjennomsnittlig brutto driftsutgift for de 5 regionene i 2004 for barn på de ulike tiltakstypene. Gjennomsnittlig utgift per barn på institusjon er 1,67 millioner kroner, gjennomsnittlig utgift per barn på statlig fosterhjemsbaserte tiltak er ,- mens gjennomsnittsutgiften per barn på statlig hjemmebasert tiltak var ,-. Tallet 0,08 betyr at gjennomsnittlig utgift til barnevernstjenesten per barn på statlig tiltak var kroner. 3.2 Forklaringsvariabler Vi benytter variabler som har vært benyttet i analyser av kommunesektorens utgiftsbehov, bl.a. i analysene Inntektssystemutvalget har benyttet. Men vi benytter også andre data. 7

11 Tabell 3.1 Variabler som er brukt i analysen. Betegnelse Forklaring Lovbrudd Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere. Barn som ikke bor sammen med begge foreldre Antall barn som ikke bor med begge foreldre, dividert med befolkningen 0-17, %. Kilde: SSB (Langørgen m. fl., ). Befolkningstetthet Innbyggere per kvadratkilometer. Befolkningsvekst Gjennomsnittlig befolkningsvekst , % Dødelighet Døde per innb (alders- og kjønnsstandardisert) Enslige forsørgere Enslige forsørgere i % av befolkning år Fagstillinger i barnevernet Stillinger med fagutdanning i barnevernet per 1000 innb Fattige Andel fattige av befolkningen (%). Beregning for Kilde: SSB; Langørgen m.fl.(2005) 1) Folketall (etter alder) Folkemengde ved utgangen av året (etter alder) Frie inntekter Kommunens frie inntekter, 1000 kr pr. innb. Grunnskole Andel av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning, % Indikator prioritering sosialtjeneste-barnevern Differanse mellom årsverk sosialsektor og antall stillinger med fagutdanning i barnevernet, per 1000 innbyggere. Ikkevestlige innvandrere Innvandrere fra ikkevestlige land, andel av befolkningen, % Innvandrere Innvandrerbefolkning, andel av befolkningen, % Innvandrere etter inntektssystemets definisjon Integreringstilskudd Førstegenerasjons innvandrere uten flyktningestatus fra ikkevestlige land og førstegenerasjons innvandrere med flyktningestatus fra alle land, bosatt i Norge før 2000, per 31/12 04, dividert med antall innbyggere. (kriteriedata benyttet i inntektssystemet for kommunene). Mottakere av integreringstilskudd, % av innbyggere. Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Ledighetsrate Arbeidsledige dividert på befolkning 16-66, %. Overgangsstønad Andel av befolkningen som mottar overgangsstønad, %. Psykisk utviklingshemmede Antall psykisk utviklingshemmede 0-15 år i prosent av befolkning 0-16 år. kilde: Sosial-og helsedirektoratet. Skilte og separerte Skilte og separerte år i % av befolkningen år. Sysselsettingsandel Sysselsetting menn dividert med antall menn 40-54, %. Tettsted Andel av befolkningen som bor i tettsted, % Uførerate Uføre dividert på befolkningen år, %. Årsverk sosialtjeneste Årsverk sosialtjenesten per 1000 innbyggere, % 1 Takk til SSB for å ha stilt denne variabelen til disposisjon. 8

12 4 Deskriptiv analyse En del kommuner hadde ikke rapportert data for alle variablene. Oslo og Trondheim holdes utenfor pga at disse kommunene hadde en annen organisering enn de øvrige kommunene, og hadde ansvaret for både første- og andrelinjetjenesten i barnevernet. Vi står igjen med 430 kommuner med data. I det følgende viser vi hovedtrekk i disse dataene. 4.1 Kommuner gruppert etter utgifter til statlige tiltak Vi redegjør i dette avsnittet for hvordan ulike variabler samvarierer med de statlige barnevernsutgiftene. Tabellene viser gjennomsnittlige verdier (kommunene veies likt uavhengig av kommunestørrelse) på de ulike variablene for ulikeintervaller for driftsutgiftene til statlige barnevernstiltak per innbygger. Vi viser i dette avsnittet hvordan ulike variabler samvarierer med de gjennomsnittlige statlige tiltaksutgiftene knyttet til barn og unge bosatt i kommunen. Flere av variablene måler de samme underliggende forholdene, for eksempel viser vi resultater for flere innvandringsvariabler og variabler som beskriver bosettingsstruktur. 9

13 Tabell 4.1 Korrelasjon og verdier på ulike variabler. Kommunene gruppert etter stigende statlige driftsutgifter til tiltak. Statlige driftsutgifter til tiltak, kr/innb. Statlig utgift til tiltak, kr/innb Antall kommuner Sysselsettings andel Ledighetsrate Uførerate Ikkevestlige innvandrere Innvandrere, innt. system definisjon Innvand rere i alt Mottakere av integrerings tilskudd Innvand rere 0-16 < ,3 2,8 14,0 1,6 0,7 3,1 0,7 2, ,1 2,6 13,9 2,1 0,9 3,6 0,7 3, ,2 2,7 13,5 2,5 1,1 3,9 0,8 3, ,5 2,7 13,1 2,7 1,1 4,2 0,7 3, ,2 2,8 12,8 3,3 1,5 5,0 0,8 4, ,9 2,6 12,9 3,3 1,4 4,8 0,5 4, ,5 2,3 11,7 3,7 1,8 5,5 0,7 4, ,3 2,4 12,5 3,3 1,4 5,1 0,6 4,6 > ,7 2,9 14,1 2,8 1,2 4,6 0,6 4,3 Total ,9 2,7 13,3 2,6 1,1 4,1 0,7 3,7 Korrelasjon 1) -0,07 0,00-0,06 0,23 0,20 0,22-0,07 0,18 1) Korrelasjonskoeffisient med statlige utgifter til barnevern. Tabell 4.2 Korrelasjon og verdier på ulike variabler. Kommunene gruppert etter stigende statlige driftsutgifter til tiltak. Statlige driftsutgifter til tiltak kroner per innb Andel 0-17 Andel Frie inntekter, 1000 kr/innb Grunneskole som høyeste utdanning Enslige forsørgere Bosatt i tettsted Innbyggere per kvadratkilometer Fattige <50 23,2 7,0 37,2 27,4 1,4 30,4 9,9 2, ,4 6,9 29,2 24,7 1,5 43,4 15,5 2, ,4 6,8 29,8 24,1 1,5 48,9 15,6 2, ,3 7,1 26,5 22,5 1,7 62,5 45,0 3, ,3 7,0 26,4 21,5 1,7 62,0 80,9 3, ,6 7,3 27,3 22,2 1,7 60,2 96,4 3, ,9 7,2 25,2 20,1 1,6 67,6 82,1 3, ,3 7,1 28,8 22,8 1,5 54,8 86,1 3,2 Mer enn ,9 6,6 31,5 24,3 1,5 47,0 83,2 3,0 Total 23,8 7,0 30,2 24,0 1,5 49,4 46,3 2,8 Korrelasjon 1) 0,07-0,03-0,19-0,18 0,05 0,19 0,18 0,22 1) Korrelasjonskoeffisient med statlige utgifter til barnevern. 10

14 Tabell 4.3 Korrelasjon og verdier på ulike variabler. Kommunene gruppert etter stigende statlige driftsutgifter til tiltak. Statlige driftsutgifter til tiltak kroner per innb Skilte og separerte Barn som ikke bor sammen med begge foreldre Dødelighets rate Psykisk utviklingshemmede 0-15 Anmeldte lovbrudd per innb Befolk ningsvekst Folketall Prioritering sosialbarnevern Fagstillinger i barnevernet per innbygger Driftsutgifter til sosialtjenesten, kr/innb <50 8,5 14,4 778,0 0,4 45,7-0, ,37 0, ,0 15,7 751,0 0,5 54,9 0, ,27 0, ,2 16,2 778,2 0,4 50,2-0, ,21 0, ,5 16,9 771,9 0,5 63,4 0, ,33 0, ,4 16,6 751,3 0,4 69,5 0, ,41 0, ,0 16,1 752,4 0,4 59,2 0, ,31 0, ,6 16,0 737,7 0,5 64,2 0, ,24 0, ,0 15,7 772,8 0,4 67,9 0, ,32 0, Mer enn ,2 16,8 777,2 0,5 63,7-0, ,48 0, Total 9,6 15,8 766,0 0,5 57,4-0, ,34 0, Korrelasjon 1) 0,20 0,13-0,01 0,01 0,19 0,18 0,19 0,10 0,11 0,19 1) Korrelasjonskoeffisient med statlige utgifter til barnevern. Arbeidsmarked/trygd. Det er ingen klar sammenheng mellom andelen av menn i de aldersgrupper hvor sysselsettingen er høyest, og de statlige barnevernsutgiftene. Heller ikke arbeidsledigheten eller andelen uføre i kommunen er korrelert med tiltaksutgiftene. Innvandring. Alle innvandringsvariablene korrelerer positivt med barnevernstiltakene. Korrelasjonskoeffisienten er i overkant av 0,2 både for innvandringsvariabelen som benyttes i Inntektssystemet, og for ikkevestlig innvandrerbefolkning i prosent av samlet befolkning. For andelen barn og unge som er ikkevestlige innvandrere, er korrelasjonen noe lavere. Aldersfordeling. Det er en svakt positiv korrelasjon mellom andelen av befolkningen som er 0-17 år, men ingen korrelasjon mellom tiltaksutgifter og mandelen som er mellom 13 og 17 år, årsklasser der hovedparten av barna som er på institusjonstiltak befinner seg. Kommunens inntekter. Gjennomsnittlig er korrelasjonen negativ (korrelasjonskoeffisient på -0,19), dvs. at jo høyere frie inntektene per innbygger er, desto lavere er statens utgifter til barnevernstiltak per barn i kommunen. Sammenhengen er imidlertid ikke entydig. Blant annet er det høye frie inntekter både blant kommuner med lavt omfang av tiltak og blant kommuner med høyt omfang av tiltak. En del kommuner med høye frie inntekter og lavt omfang av tiltak, er småkommuner i distriktene, som inntektssystemet tildeler høye frie inntekter som følge av distriktslokaliseringen og for å kompensere for smådriftsulemper i tjenesteproduksjonen. 11

15 Familiemønstre. Skilte og separerte, andel enslige forsørgere og andel barn som ikke bor sammen med begge foreldre, fanger alle opp den eventuelle betydningen av det forhold at samlivsbrudd og eneforsørgerskap kan gi økt risiko for å trenge barnevernstiltak. Av disse er andelen skilte og separerte sterkest korrelert med utgiftene til tiltak (0,19), men andelen barn som ikke bor sammen med begge foreldre korrelerer også (0,13). Andre sosiale indikatorer. Andel fattige er gjennomgående høyere i kommuner med høyt omfang av barnevernstiltak enn i kommuner med lavt omfang av tiltak (korrelasjon på 0,22). Korrelasjonen er ikke høyere for samspillsvariablene andel fattige multiplisert med andel barn som ikke bor sammen med begge foreldre. Vi finner ingen støtte for at lav utdanning medfører større behov for statlige barnevernstiltak. Korrelasjonen mellom andelen av befolkningen med lav utdanning og statlige utgifter er tvert imot klart negativ. Andelen barn som mottar grunn- og hjelpestønad kan tjenes om indikator på andel barn med funksjonshemminger. Dødelighet, andel psykisk utviklingshemmede og andelen som mottar grunn- og hjelpestønad er ukorrelert med tiltaksutgiftene. Omfanget av kriminalitet (målt med anmeldte lovbrudd per innbygger), viser også en positiv sammenheng med omfanget av barnevernstiltak utenfor familien. Variabelen er imidlertid ukorrelert med tiltaksomfanget. Sosialhjelpsutgiftene i en kommune kan kanskje være en behovsindikator også for statlig barnevern. Vi finner en positiv korrelasjon mellom kommunens utgifter til sosialhjelp per innbygger og statlige utgifter til barnevernstiltak per innbygger (korrelasjon 0,19). Bosettingsstruktur. Det er en klart positiv korrelasjon mellom statlige tiltaksutgifter og hhv andelen av befolkningen som bor i tettsted og befolkningstetthet (innbyggere per kvadratkilometer areal). Korrelasjonskoeffisienten er ca 0,18. De statlige tiltaksutgiftene er også stigende med kommunestørrelsen (korrelasjon på 0,19), med unntak av at noen få relativt små kommuner har svært stort omfang av tiltak. Tiltaksomfanget er også gjennom gående høyere desto sterkere befolkningsveksten har vært de siste 5 årene (samme grad av korrelasjon). Gjennomgående er befolkningsveksten sterkere desto større kommunen er, men sammenhengen er langt fra entydig (korrelasjon på 0,18 mellom befolkningsvekst og folketall). Organisering. Vi finner ingen tydelig sammenheng mellom den relative størrelsen på barnevernssektoren og sosialsektoren og statlige barnevernsutgifter. omfanget av tiltak utenfor familien (korrelasjon 0,10). Det er en viss, men langt fra tydelig, tendens til at de statlige tiltaksutgiftene stiger med antall fagstillinger i det kommunale barnevernet, uten at dette kan tolkes som bevis på at flere stillinger i seg selv utløser tiltak gjennom en tilbudssideeffekt. Det er altså store variasjoner i ressursbruk på tiltak utenfor familien blant kommuner med omtrent like mange faglige stillinger i barnevernet. 4.2 Kommuner gruppert etter størrelse Kommunestørrelsen er en variabel som er interessant å studere litt nærmere. Før vi går over på regresjonsanalysen, grupperer vi kommunene etter innbyggertall, 12

16 og studerer hvordan ulike variabler fordeler seg på ulike størrelsesgrupper av kommuner etter stigende folketall. Tabell 4.4 Nøkkeldata for kommuner gruppert etter folketall. Folketall, 1000 personer Statlig utgift, kr/innb Antall kommuner Sysselsettings andel Ledig het Ikkevestlige innvand rere Innvandrere i alt Frie inntekter, 1000 kr pr innb Bor ikke sammen med begge foreldre <2 tusen ,0 1,7 3,3 41,2 14,9 2-5 tusen ,7 2,0 3,5 30,7 15, tusen ,5 2,6 4,1 26,3 16, tusen ,5 3,3 5,0 24,0 16, tusen ,7 4,6 6,5 23,3 17, tusen ,9 7,0 9,6 23,2 17,8 Mer enn ,9 8,5 11,7 25,0 17,3 tusen Total ,7 2,6 4,2 30,2 15,8 Tabell 4.5 Nøkkeldata for kommuner gruppert etter folketall. Folketall, 1000 personer Tettsted Grunnskole Fattige Lovbrudd Befolkningsvekst Dødelighet <2 tusen 28,6 25,5 2,5 49-1, tusen 24,7 39,9 2,6 50-0, tusen 22,7 57,8 2,8 56 0, tusen 20,8 71,5 3,3 66 0, tusen 19,1 84,6 3,5 89 0, tusen 17,9 91,6 4,4 97 0,9 751 Mer enn 100 tusen 14,2 96,6 5,7 95 0,8 731 Total 24,0 49,6 2,8 58-0,1 766 Driftsutgiftene til statlige tiltak stiger gjennomgående med folketallet, dvs utgiftene er større i store kommuner enn i små kommuner. I de minste kommunene er frie inntekter langt høyere enn i kommuner med mer enn ca 5000 innbyggere. De høye frie inntektene kommer dels som en kompensasjon for smådriftsulemper i inntektssystemet for kommunene, men mange små kommuner får også høye rammetilskudd i form av Nord-Norgetilskudd og regiontilskudd. Disse tilskuddene er ikke ment å kompensere for merkostnader, men er ment å være en stimulans til næringssvake regioner. Tabellen viser også at det er en nær sammenheng mellom folketall og innvandrerandel (lav andel innvandrere i små kommuner). Andelen fattige er også høyere i store kommuner. Forskjellene i andelen av barna som ikke bor sammen med begge foreldre, er mindre mellom kommuner av ulik størrelse, selv om det er en tendens til at denne andelen er høyere desto flere innbyggere det er i 13

17 kommunen. Den kjønns- og aldersspesifikke dødeligheten er høyest i små kommuner og avtar med kommunestørrelse. Det er altså høyest dødelighet i kommunene med det laveste omfang av barnevernstiltak utenfor familien. Befolkningsveksten er høyere desto større kommunen er, målt i folketall. Dette gjenspeiler en langvarig tendens til sentralisering av bosettingsmønsteret med fraflytting fra små og perifere kommuner til større og sentralt beliggende kommuner. Utdanningsnivået er langt høyere i store kommuner enn i små kommuner. Mens 29 prosent av befolkningen i gruppen av de minste kommunene har grunnskole som høyeste utdanning, er denne andelen bare 14 prosent i kommunene med mer enn innbyggere (framgår ikke av tabellen). Antall fagstillinger i barnevernet per innbygger er høyt i de minste kommunene. Antall fagstillinger per innbygger går noe ned inntil folketallet når ca , til tross for økende utgifter på tiltak utenfor familien etter som folketallet øker inntil For de største kommunene er antall fagstillinger per innbygger på høyde med nivået i de minste kommunene. Et høyt antall stillinger i små kommuner kan være et resultat av høye frie inntekter i mange små kommuner. Det kan også komme av udelelighetseffekter, dvs at det er grenser for hvor liten andel av en stilling man kan sette av til barnevern i en liten kommune. Et høyt antall fagstillinger per innbygger i små kommuner kan altså uttrykke en smådriftsulempe ved drift av barnevernstjenesten i svært små kommuner. 14

18 5 Regresjonsanalyse 5.1 Innledning Alle de viste variablene har vært prøvd i ulike modellvarianter. Flere av variablene er mål på det samme underliggende fenomen og konkurrerer således om å være den beste kandidaten. Vi har valgt den variabelen som best fanger opp den aktuelle effekten, målt ut fra statistisk forklaringskraft. Regresjonsanalysen er gjennomført på data fra 2004 for i utgangspunktet 430 kommuner. Noen variabler har færre observasjoner enn dette, slik at antall kommuner som er datagrunnlaget vil variere noe mellom ulike modellvarianter. For å ikke blande sammen slutningene om hvilke variabler som skal med, med effekter av datatilgjengeligheten, ønsker vi å benytte de samme kommunene i alle regresjonsmodellene, selv om det i enkelte modellvarianter hadde vært mulig å inkludere noen flere variabler. I innledende regresjoner fikk frie inntekter negativt (dvs feil ) fortegn og er ikke inkludert i senere modeller. Ved å eliminere frie inntekter, får vi et datasett med data for 425 kommuner. Oslo og Trondheim er utelatt som følge av disse har ansvaret for både første- og andrelinjetjenesten i barnevernet. Venstresidevariabelen (den variabelen som skal forklares) er beregnet brutto driftsutgift til statlige tiltak for personer fra kommunen, i kroner per innbygger. 5.2 Resultater Utvalgte modellvarianter er vist i tabellen nedenfor. En rekke modellvarianter med mange forklaringsvariabler gav som resultat at flere av variablene ble insignifikante. Disse variablene ble fjernet, og modellen reestimert. I tabellen viser vi ulike modellvarianter med koeffisienter som er rimelige ut fra forventet effekt, men med varierende grad av statistisk usikkerhet. I våre analyser har vi vært spesielt opptatt av betydningen av kommunestørrelse (folketall) og indikatorer for bosettingsmønsteret. Inkluderes folketallet direkte, pålegger vi implisitt en forutsetning om at en økning i folketallet har samme effekt på utgiftene for alle kommuner. Vi ønsker å teste om denne linearitetsforutsetningen holder. Istedenfor å benytte invers folkemengde, logaritmen til folkemengden eller en annen ikkelinær transformasjon av folkemengden, har vi benyttet dummyvariabler for folketallet. Det gjør det mulig å identifisere i hvilke intervaller for folketallet det eventuelt er ikkelineariteter i 15

19 betydningen av denne variabelen. Øvrige variabler enn folketall inngår direkte (lineært). Tabell 5.1 Resultater fra regresjonsanalyse, kommunedata fra Venstresidevariabel: Beregnede statlige barnevernsutgifter per innbygger i kommunen. Variabel\Modell Andel 0-17 år 12,9 (0,42) 12,1 (0,45) Andel fattige 40,7 (0,26) 37,4 (0,30) 54,4 (0,11) 59,7 (0,08) 74,8 (0,02) Andel barn som ikke bor sammen med begge foreldre 11,9 (0,21) 7,8 (0,41) 9,5 (0,21) 10,2 (0,18) Andel bosatt i tettsted 0,16 (0,91) -2,0 (0,24) Ledighet år 0,41 (0,99) 16,5 (0,52) Ikkevestlige innvandrere 29,8 (0,22) 29,1 (0,24) 30,8 (0,16) 41,3 (0,04) 43,4 (0,028) Lovbrudd 0,72 (0,59) 1,18 (0,38) Folketall (1000) 2,2 (0,29) Befolkningsvekst siste 5 år 36,7 (0,22) 7,3 (0,82) Utgifter til sosialhjelp 0,05 (0,42) 0,06 (0,33) Dummyer for folketall: Mindre enn (0,08) -302 (0,07) -222 (0,002) (0,56) -113 (0,48) (0,65) -73 (0,64) ,2 (0,86) 15 (0,92) og over 386 (0,30) 365 (0,32) 384 (0,27) -230 (0,002) R 2 (justert) 0,066 0,076 0,081 0,083 0,081 Antall observasjoner Note: Signifikansnivå i parentes. Modell 1 er en generell modell. Folketall inngår lineært. For øvrig inngår andel av befolkningen som er mellom 0 og 17 år, andel fattige, andel barn som ikke bor sammen med begge foreldre, arbeidsledighet, andel bosatte i tettsted, kriminalitet, ikkevestlige innvandrere, befolkningsvekst siste 5 år, indikator for omfanget av sosialhjelp i kommunen. Mange av variablene får riktignok forventet fortegn, men de er svært usikre (insignifikante). For flere av de underliggende variablene fins det flere empiriske kandidater å velge mellom. Statistisk er det liten forskjell mellom resultatene enten vi benytter andel skilte og separerte eller andel av barna som ikke bor sammen med begge foreldrene. Blant de mange innvandringsvariablene som er forsøkt, er det andelen ikkevestlige innvandrere som har høyest forklaringskraft. Modellen gir ingen signifikante koeffisienter, men for øvrig forventede effekter. Flere fattige og flere barn som ikke bor sammen med begge foreldre og flere ikkevestlige innvandrere tilsier ifølge modell økte barnevernsutgifter. Modellen gir også som resultat at disse utgiftene er høyere desto større kommunen er, og desto sterkere befolkningsveksten har vært de siste 5 årene (indikator for 16

20 pressproblemer). De statistiske resultatene (signifikans) er svakere for andel av befolkningen som bor i tettsted, arbeidsledighet, andel som er mellom 0 og 17 år og kommunens utgifter til sosialhjelp. Denne siste variabelen kan ses som en indikator på sosiale problemer i kommunen som ikke registreres av øvrige variabler. Variabelen er imidlertid problematisk da det kan tenkes at både sosialhjelpsutgiftene og kommunens satsing på barnevern kan være påvirket av en felles bakenforliggende faktor som kommunale prioriteringer eller praksis. I modell 2 erstatter vi folketallet med dummyer for folketall, for å undersøke om det er ikkelineære effekter av folketallet. Det viser seg at folketallet påvirker tiltaksutgiftene på en ikkelineær måte. Vi ønsker å undersøke om det er særegne utgifter både i de minste og de største kommunene. I modellen er det 4 dummyer for kommuner under innbyggere og en dummy for kommuner med mer enn innbyggere. Hver dummyvariabel måler effekten på tiltaksutgiftene av å være i den aktuelle folketallskategorien relativt til i referansekategorien som her er kommuner med mellom og innbyggere, for gitte verdier på øvrige forklaringsvariabler. Alle folketallsdummyene for små kommuner har negativt fortegn, dvs at utgiftene er mindre for mindre kommuner enn for kommunene i referansegruppen. Effektene er sterkere desto mindre kommunen er. Det ses av at koeffisienten er mer negativ for kommuner med mindre enn 2000 innbyggere enn for kommuner med mellom 2000 og 5000 innbyggere (og tilsvarende forskjeller mellom de andre kommunedummyene). Det er imidlertid bare dummyen for kommuner med mindre enn 2000 innbyggere som er statistisk signifikant. Dette må tolkes som at det er lavere utgifter til statlige tiltak i kommuner med mindre enn 2000 innbyggere, men ikke signifikant lavere utgifter i andre kommuner, sammenlignet med større kommuner. Koeffisienten for dummyvariabelen for innbyggertall over er klart positiv, dvs at det er høyere barnevernsutgifter i de største kommunene enn det som betydningen av de øvrige variablene som inngår i modellen, tilsier. Dette resultatet er imidlertid statistisk usikkert. Kommunens brutto driftsutgifter til sosialhjelp per innbygger har en positiv koeffisient, men er svært usikker statistisk sett. Denne variabelen kan ses som en indikator på sosiale problemer, og således forsvare en plass i modellen. Men variabelen er også påvirket av kommunale prioriteringer. Dersom kommuner som prioriterer sosialt arbeid høyt, er det også tenkelig at de prioriterer barnevern høyt. Og prioriteres barnevern høyt i en kommune, er det tenkelig at dette også øker sjansen for at et barn med problemer havner på et statlig tiltak. Å bruke sosialhjelpsutgiftene i kommunen som en behovsindikator er således litt risikabelt, idet variabelen også kan reflektere prioritering av barnevernet. I modell 3 er følgende variable fjernet fra modell 2: Andelen bosatt i tettsted, ledighetsraten for de mellom 25 og 66, befolkningsvekst siste 5 år, lovbrudd samt kommunens sosialhjelpsutgifter samt andel mellom 0 og 17 år. Dette fører til økt effekt av flere av de gjenværende forklaringsvariablene, men de er fortsatt statistisk usikre. Effektene av dummyvariablene for kommunestørrelse er omtrent som i tidligere modeller; lavere utgifter for de minste kommunene og høyere for de største (det siste resultatet er usikkert). I modell 4 har vi fjernet de av folketallsdummyene som ikke ble statistisk signifikante, med unntak av dummyen for storbykommune, for å se om dette 17

21 kunne øke forklaringskraften til de øvrige variablene. Den eneste folketallsdummyen som ble signifikant, var den for kommuner med mindre enn 2000 innbyggere. Ifølge modellen er barnevernsutgiftene drøyt 220 kroner lavere per innbygger i disse kommunene enn i andre kommuner, for gitte verdier på øvrige forklaringsvariabler. Kommunedummyen og andelen innvandrere fra ikkevestlige land er signifikante på lavere enn 5 prosents nivå, mens andelen fattige er signifikant på lavere enn 10 prosents nivå. Alle disse variablene framstår således som godt begrunnet statistisk sett. Når det gjelder antall barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, er effekten mer usikkert bestemt (signifikant først på 20 prosents nivå). I alminnelighet er dette en for stor usikkerhet til at vi vil anbefale bruk av variabelen i et kriteriesystem. Til tross for et ikke ubetydelig punktestimat (384 kroner høyere utgift i storbykommune enn i referansekommunene), er heller ikke dummyen for storbykommune statistisk signifikant. Modell 5 er derfor en versjon hvor vi har utelatt andelen barn som ikke bor sammen med begge foreldrene fra modell 4. Da øker de estimerte effektene av og den statistiske påliteligheten (signifikans) for de gjenværende variablene. 18

22 6 Oppsummerende merknader I notatet er det redegjort for regresjonsanalyser av årsaker til variasjoner i statlige barnevernsutgifter, basert på kommunedata fra Modellenes forklaringskraft er beskjeden, noe som trolig har mye å gjøre med at mange kommuner ikke har barn på statlige tiltak. Likevel finner vi statistisk pålitelige effekter av kjennetegn ved kommunene, sammenhenger som virker plausible. Andelen fattige i befolkningen og andelen ikkevestlige innvandrere framstår som viktige forklaringsvariabler for fordelingen av de statlige barnevernsutgiftene på deltakernes bostedskommuner. Det er en sterk tendens til at de statlige tiltaksutgiftene stiger med kommunestørrelsen. Vi finner klar støtte til at de minste kommunene har færre barn på statlige barnevernstiltak og lavere statlige utgifter til tiltak enn andre kommuner. Vi har i andre deler av prosjektet vært inne på at det kan være sterkere barrierer mot å ha barn på statlige tiltak i småkommuner enn i større kommuner, barrierer som ikke skyldes lavere behov, men ulike forhold som kan gjøre at det er en høyere terskel for å iverksette statlige tiltak i små kommuner. Disse analyseresultatene gir ikke grunnlag for å si om det er lavere behov eller høyere terskler for å iverksette statlige tiltak i de minste kommunene, som er årsaken til dette. Vi finner tegn til høyere utgifter i storbykommuner, men resultatet er usikkert. Vi merker oss at vi ikke får noen effekt av andelen barn og unge i befolkningen (heller ikke av aldersfordelingen blant barn og unge), noe som trolig kommer av for små variasjoner i dataene til at det har vært mulig å tallfeste effekter av endringer i aldersfordelingen. Nøkkelresultater fra modell 5: En økning i andel fattige med 1 prosentpoeng, gir en økning i utgiftene per innbygger med 75 kroner. En økning i andelen ikkevestlige innvandrere med 1 prosentpoeng, gir en økning i utgiftene med 43 kroner per innbygger. En kommune med færre enn 2000 innbyggere har, alt annet likt, 230 kroner lavere utgift til statlige tiltak per innbygger enn andre kommuner. Disse effektene må ses i forhold til et gjennomsnittlig utgiftsnivå på 779 kroner per innbygger. 19

23 Referanser ECON (2006): Kriteriemodell for budsjettering i statlig barnevern. ECON-rapport Oslo: ECON Analyse. Inntektssystemutvalget (2005): Fordeling, forenkling, forbedring. NOU 2005 : 18. Knudsen Sture, C. (2006): Omfang og innhold i barneverntjenesten. Hva utløser behov for barneverntjenester? Notat, Norsk Institutt for forskning om velferd, oppvekst og aldring (NOVA). Langørgen, A., T. A. Galloway, M. Mogstad og R. Aaberge (2005): Sammenligning av simultane og partielle analyser av kommunenes økonomiske atferd. Rapport 5/2005. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Melberg, H. O og Ø. O. Alver (2003): Rus og psykiatri i inntektssystemet for kommunene. Rapport 3/2003. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning SIRUS. Toresen, J. (2005): Utgiftsbehov i barnevernet. Oslo versus resten av landet. Notat 2005: 12. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. 20

Notat Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på fylkesvise data

Notat Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på fylkesvise data Notat 2006-065 Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på fylkesvise data ECON-notat nr. 2006-065, Prosjekt nr. 45300 EBO/cjo, GLU, 29. august 2006 Ikke offentlig Utgiftsbehov i statlig barnevern -

Detaljer

Notat 2006-066. Analyser av behov for barnevernstiltak ved hjelp av data fra Levekårsundersøkelsen

Notat 2006-066. Analyser av behov for barnevernstiltak ved hjelp av data fra Levekårsundersøkelsen Notat 2006-066 Analyser av behov for barnevernstiltak ved hjelp av data fra Levekårsundersøkelsen ECON-notat nr. 2006-066, Prosjekt nr. 45300 RRF/HBE/cjo, EBO, 29. august 2006 Ikke offentlig Analyser av

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp Melissa Edvardsen 24.11.10 1 Hvordan lage en delkostnadsnøkkel i 10 trinn 1. Utlede problemstilling 2. Valg av metode 3. Teorier 4. Hypoteser 5. Datainnsamling

Detaljer

Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene

Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene Presentasjon den 07.11.2012 Knut Løyland telemarksforsking.no 1 Bakgrunn Problemstillinger Datagrunnlag Disposisjon Betydningen av rustilfeller

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Rapport 2006-067. Kriteriemodell for budsjettering i statlig barnevern

Rapport 2006-067. Kriteriemodell for budsjettering i statlig barnevern Rapport 2006-067 Kriteriemodell for budsjettering i statlig barnevern ECON-rapport nr. 2006-067, Prosjekt nr. 45300 ISSN: 0803-5113 EBO/mbh, GLU, 1. september 2006 Ikke offentlig Kriteriemodell for budsjettering

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser?

Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser? Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser? LARS HÅKONSEN OG TROND ERIK LUNDER TF-notat nr. 22/2010 ISBN: 978-82-7401-377-3 ISSN: 1891-05 Innledning I dette

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER Teori og empiri Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 Disposisjon: Begreper Metoder for å måle effektivitet Operasjonalisering av effektivitetsmål Mer om DEA-metoden Analyser

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Presentasjon av sentrale resultater fra prosjektet Deloitte AS. Oslo,22.10.2012 Innhold Sidetall Formål og tilnærming 2 Små kommuners utfordringer på barnevernsområdet

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd (budsjettpost og departement) Kommentar Flyktninger i asylmottak Vertskommunetilskudd (kap 490,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet

Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet 2 Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm Vox 2013

Detaljer

SØF rapport nr. 01/05 Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner

SØF rapport nr. 01/05 Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner Lars-Erik Borge Marianne Haraldsvik SØF prosjekt nr. 2600: Effektivitet Heldøgnstjenester ytt i institusjon eller hjemmetjenester

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 2 Utviklingen i utgifter og øremerkede tilskudd Fylkeskommunene

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen FORORD Dette notatet presenterer tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Hovedprosjektet er dokumentert i egen rapport. Prosjektet er utført av førsteamanuensis Lars-Erik

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

ØREMERKEDE TILSKUDD TIL PLEIE OG OMSORG

ØREMERKEDE TILSKUDD TIL PLEIE OG OMSORG Jøran Toresen ØREMERKEDE TILSKUDD TIL PLEIE OG OMSORG Økonomiske virkninger NOTAT 2001:113 Tittel: Forfatter: Øremerkede tilskudd til pleie og omsorg Økonomiske virkninger Jøran Toresen NIBR-notat: 2001:113

Detaljer

UTGIFTSBEHOV I BARNEVERNET

UTGIFTSBEHOV I BARNEVERNET Jøran Toresen UTGIFTSBEHOV I BARNEVERNET Oslo versus resten av landet NOTAT 2005:102 Tittel: Forfatter: Utgiftsbehov i barnevernet. Oslo versus resten av landet Jøran Toresen NIBR-notat: 2005:102 ISSN:

Detaljer

ASSS V: Sosialtjenesten

ASSS V: Sosialtjenesten Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

Kostnad og kvalitet - barnevernet i Indre Østfold NOTAT "Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold Statistisk grunnlagsmateriale til møte 30.april 2013. Sarpsborg 20.4.2013 Torodd Hauger Østfold analyse Innhold Innledning...1 Barnevern kostnadsutviklingen

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

FORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

FORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen FORORD Dette notatet presenterer nye tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Tidligere er hovedprosjektet dokumentert i egen rapport og tilleggsanalyser i eget notat.

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Kommunenes bundne kostnader : Estimater fra modellen KOMMODE

Kommunenes bundne kostnader : Estimater fra modellen KOMMODE Notater Documents 2015/43 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge Kommunenes bundne kostnader 2011-2013: Estimater fra modellen KOMMODE Notater 2015/43 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 KMD ved underdirektør Grete Lilleschulstad og seniorrådgiver Sigurd S. Pedersen Disposisjon Reformbehov Nye kostnadsnøkler: VGO, kollektivtransport, fylkesveier,

Detaljer

EFFEKTIVITET OG EFFEKTIVITETSUTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER: ANALYSER FOR

EFFEKTIVITET OG EFFEKTIVITETSUTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER: ANALYSER FOR Lars-Erik Borge, Ole Henning Nyhus, Ivar Pettersen Senter for økonomisk forskning (SØF) 06.05.14 EFFEKTIVITET OG EFFEKTIVITETSUTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER: ANALYSER FOR 2010-2012 1. Innledning I dette

Detaljer

BARNEVERNTJENESTEN VERDAL

BARNEVERNTJENESTEN VERDAL BARNEVERNTJENESTEN VERDAL Økonomiplanseminar Verdal kommune 2. mai 2007 1 Målsettingen med barnevernet Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse- og utvikling, får nødvendig

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 26. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2014 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander*

Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander* Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander* Jayson Swanson, Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo e-mail: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist

Detaljer

Faktorer bak kommunale variasjoner i utgifter til sosialhjelp og barnevern.

Faktorer bak kommunale variasjoner i utgifter til sosialhjelp og barnevern. 95/56 Notater 1995 Audun Lan gørgen Faktorer bak kommunale variasjoner i utgifter til sosialhjelp og barnevern. Forskningsavdelingen / Seksjon for offentlig økonomi og personmodeller Innhold 1. Innledning

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Lillehammer 12.02.16 Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen, Kommunalavdelingen, KMD Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD I det følgende vises beregningen av rammetilskuddet for Trondheim kommune (kommunenummer 1601). Vi gjør oppmerksom på at eventuelle avvik mellom tall i tabellene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 003 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne av Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 6200: Personer som slutter i videregående opplæring hva skjer videre?

Detaljer

econ Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser Notat Research Co riscilt+o'4c Analysis analysis

econ Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser Notat Research Co riscilt+o'4c Analysis analysis tr'd:;isi;iiirig R,-AØiviiing Utredning Research Co riscilt+o'4c Analysis Notat 2005-017 Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser econ analysis ECON-notat nr. 2005-017, Prosjekt

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken.

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 15/2369 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Møtedato FORSLAG TIL NYTT KOMMUNALT INNTEKSTSSYSTEM - HØRING Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse forslag til endringer i lov 17.juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Ringerike kommune viser til departementets

Detaljer

SØF-rapport nr. 02/08

SØF-rapport nr. 02/08 Analyser av kommunenes utgiftsbehov i grunnskolen av Lars-Erik Borge Per Tovmo SØF-prosjekt nr. 4900: Variasjoner i kommunenes utgiftsbehov til undervisning av språklige minoriteter Prosjektet er finansiert

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Evaluering av kriteriene for budsjettfordeling til barneog familietjenesten og. sosialtjenesten i Trondheim

Evaluering av kriteriene for budsjettfordeling til barneog familietjenesten og. sosialtjenesten i Trondheim Evaluering av kriteriene for budsjettfordeling til barneog familietjenesten og sosialtjenesten i Trondheim Roy A. Nielsen og Magne Bråthen Trondheim kommune er inndelt i fire bydeler, som hver og en har

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Sakspapirer Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 14.10.2010 Tilleggssaksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 96/10 10/1511 BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Ordfører og rådmannssekretariatet,

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer