Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet"

Transkript

1 Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet

2 2 Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm Vox 2013 ISBN: ISBN: Design: Millimeterpress Forsidefoto: Colourbox

3 3 Innhold Sammendrag 4 Om analysene 4 Viktige funn 4 Effekter av videregående utdanning på sannsynligheten for å være i jobb etter avsluttet utdanning 4 Effekter av videregående utdanning på stabiliteten i arbeidstilknytningen 4 Effektene av at voksne avbryter videregående utdanning 5 Effekter av å være i arbeid i forkant av videregående utdanning 5 1. Innledning Bakgrunn Metode Populasjon og grupper Forhold som analyseres Regresjonsanalyse Forklaringsvariabler Valg av modell Populasjonsanalyser Effekter av videregående utdanning på jobbdeltakelse Effekter av videregående utdanning på arbeidsledighet og arbeidstilknytning Effekter på sannsynligheten for å være ledig ved utgangen av Stabiliteten i arbeidstilknytningen Oppsummering av populasjonsresultatene Analyse av gruppene: Hva har betydning for den enkelte gruppe? Effektene av i arbeid i Betydningen av arbeid i 1992, for arbeid i Betydningen av arbeid i 1992, for ledighet i Sammenhenger mellom effektene av arbeid i Effektene av andre bakgrunnsvariabler Ufør i Kjønn Lavinntekt i Bostedskommunens sentralitet Foreldrenes utdanning Foreldrenes uførhet Mottak av sykepenger i Alder Oppsummering av gruppeanalysene Oppsummering og diskusjon av funn Funn i populasjons- og gruppeanalyser Diskusjon av funn Avslutning 27 Referanser 28 Vedlegg 30

4 4 Sammendrag Om analysene I denne rapporten drøfter vi effektene av at voksne helt eller delvis gjennomfører videregående utdanning, for senere tilknytning til arbeidsmarkedet. Vi har avgrenset perioden for når personene kan ta videregående utdanning, til perioden mellom inngangen av 1993 og utgangen av Personer som har tatt videregående etter dette, er ikke med i undersøkelsen. Vi ser på stabiliteten i arbeidstilknytningen i perioden fra begynnelsen av 2000 til utgangen av 2009, og arbeidsledighet og jobbstatus ved utgangen av Populasjonen består av personer som er født og bosatt i Norge. Våre analyser omfatter derfor ikke innvandrerbefolkningen. Siden vi er interesserte i voksne som starter på videregående utdanning, har vi satt en nedre aldersgrense på 25 år ved utgangen av 1993, og øvre aldersgrense på 40 år ved utgangen av Den øvre aldersgrensen er satt fordi vi vil unngå at resultatene påvirkes av AFP-ordninger og andre pensjonsordninger. Viktige funn Effekter av videregående utdanning på sannsynligheten for å være i jobb etter avsluttet utdanning Våre analyser viser at gjennomføring av videregående utdanning som voksen har en positiv effekt på sannsynligheten for å være i jobb etter gjennomført utdanning. Dette gjelder både voksne som gjennomfører allmennfag og yrkesfag, men de positive effektene er størst for de som gjennomfører yrkesfag. Det gjelder imidlertid for både yrkesfag og allmennfag at effektene er større dersom utdanningen ble gjennomført når de voksne var ungdommer. Spesielt er forskjellen betydelig mellom de som fullfører allmennfag som ungdom, og de som tar denne utdanningen som voksne. Sammenlignet med de som gjennomfører som ungdom, har voksne som fullfører allmennfag, 10 prosent lavere sannsynlighet for å være i jobb etter utdanningen. Denne forskjellen kan skyldes at tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning er betydelig høyere for de som gjennomfører allmennfag som ungdom, enn for de som fullfører som voksne. I motsetning til yrkesfag, som fører til en fagutdanning som direkte kvalifiserer for jobb, kan trolig de med allmennfag uten ytterligere utdanning, i dag på mange måter ansees som ufaglært arbeidskraft. Våre resultater tyder også på at sannsynligheten for at uføre skal komme tilbake i arbeidslivet, er vesentlig større dersom disse gjennomfører yrkesfag enn allmennfag. Effekter av videregående utdanning på stabiliteten i arbeidstilknytningen Effektene på stabiliteten i arbeidstilknytningen målt ved gjennomsnittlig total varighet av arbeidsledighetsperiodene i årene er i stor grad avhengig av om voksne gjennomfører yrkesfag eller allmennfag. For voksne som gjennomfører yrkesfag, er de positive effektene på stabiliteten betydelig. Voksne som gjennomfører allmennfag, har imidlertid en mindre stabil arbeidstilknytning enn voksne med kun grunnskole. Dette kan skyldes at de som fullfører allmennfag som voksne, i utgangspunktet har en løsere tilknytning til arbeidslivet enn de med kun grunnskole, for eksempel i form av midlertidige ansettelser. Ved nedbemanninger og omstillinger i virksomheter vil

5 5 midlertidig ansatte være en utsatt gruppe, spesielt dersom disse ikke har fagutdanning eller høyere utdanning. Effektene av at voksne avbryter videregående utdanning Analysene viser at det er viktig at voksne fullfører den utdanningen de starter på. De som avbryter den videregående utdanningen, har både en betydelig lavere sannsynlighet for å være i jobb, og en mindre stabil tilknytning til arbeidsmarkedet enn de med kun grunnskole. Effekter av å være i arbeid i forkant av videregående utdanning Våre analyser viser at å være i arbeid (i 1992) i forkant av utdanningen har positive effekter både på sannsynligheten for å være i arbeid i 2009, og på stabiliteten i arbeidstilknytningen i perioden For vår populasjon øker generelt sannsynligheten for å være i jobb etter gjennomført videregående utdanning dersom en var i arbeid i forkant av utdanningen, sammenlignet med å ikke være i jobb i Forklaringen kan være at de som var i arbeid i 1992, da ledigheten var høy, heller ikke har hatt problemer med å få jobb senere når ledigheten avtok utover 1990-tallet og i perioden Våre analyser viser at for de som gjennomfører yrkesfag, er fagutdanningen viktig for å få jobb, mens ved nedbemanninger i virksomheter tillegges arbeidstilknytningen i forkant av utdanningen relativt større betydning. Dette tyder på at ved lik kompetanse er det de med kortest ansiennitet som blir ledige. For voksne som gjennomfører allmennfag, er situasjonen motsatt: For å få jobb har arbeidstilknytning i forkant av utdanningen stor betydning, mens den har relativt mindre betydning for jobbstabiliteten. Dette kan skyldes at arbeidserfaring blir tillagt stor betydning ved ansettelse av ansatte uten spesifikk fagkompetanse i perioder med knapphet på fagarbeidere, mens ved omstillinger i virksomheter er det de uten fagkompetanse som i første rekke blir ledige.

6 VOX-SPEILET Innledning De fleste som tar videregående utdanning i Norge, er ungdommer, men det er også en god del voksne som tar slik utdanning. I 2011 var omtrent personer i alderen fra 25 år og oppover i videregående utdanning (Holm m. fl., 2012). Seks av ti voksne i videregående utdanning har fullført videregående tidligere. I denne rapporten undersøker vi hvilke effekter det at voksne tar videregående utdanning har på sysselsetting, arbeidsledighet og stabilitet i arbeidstilknytningen. Å påvise en årsakssammenheng mellom to forhold, er imidlertid ofte svært vanskelig, blant annet fordi sammenhenger kan skyldes andre forklaringsvariabler enn de de vi har oversikt over. I de følgende analysene har vi derfor kontrollert for en rekke bakgrunnsvariabler, som alder, kjønn, arbeidstilknytning i forkant av utdanningen, helse, bosted og foreldres utdanning og helse Bakgrunn Det er gjort en rekke undersøkelser i løpet av de senere årene om effektene av videregående utdanning. De fleste av disse gjelder effektene av at ungdom gjennomfører videregående eller avbryter utdanningen. Imidlertid har Proba samfunnsanalyse gjennomført en undersøkelse om hva som kjennetegner de som gjennomfører videregående som voksne, og hvilke effekter dette har for voksnes tilpasning på arbeidsmarkedet (Proba samfunnsanalyse, 2011). Probas analyse tar utgangspunkt i alle bosatte personer som har vært i alderen år i minst ett av årene I Probas analyse er effektene av at voksne fullfører videregående utdanning målt i samme periode som populasjonen tok en slik utdanning (årene ). Probas undersøkelse viser at effektene av at voksne fullfører videregående, er positive med hensyn til senere sysselsetting. Særlig har fullføring av yrkesfaglig videregående utdanning en positiv effekt. Probas analyser tyder på at det å fullføre yrkesfag gir en økning i sysselsettingen på 7,2 prosent per person per år. Å fullføre videregående allmennfag som voksen har en negativ virkning på antall dager i arbeid. Proba viser til at dette skyldes at personer som tar allmennfag, i stor grad går videre til høyere utdanning, og dermed i en periode etter fullført videregående har lav yrkesdeltagelse og få arbeidsdager. Senter for økonomisk forskning AS (SØF) har i flere rapporter belyst effekter av at ungdom og unge voksne fullfører eller faller fra i videregående utdanning. Falch og Nyhus finner at unges arbeidsmarkedstilknytning bedres betraktelig ved at de fullfører videregående utdanning. De finner at sannsynligheten for å være verken i jobb eller

7 7 i utdanning det året man fyller 22 år, blir redusert med prosentpoeng for de som fullfører videregående utdanning innen fem år etter avsluttet grunnskole. Falch og Nyhus finner at fullføring reduserer sannsynligheten for å være arbeidssøker, og reduserer sannsynligheten for å motta sosial stønad (Falch og Nyhus, 2011). I Vox-notatet «Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten?» (Larsen, Bekkevold, og Holm, 2013b) analyserte vi sammenhengen mellom det at personer tar videregående opplæring som voksne og deres status på arbeidsmarkedet i etterkant av opplæringen. Analysen omfattet personer som var registrert arbeidsledige i 1992, og som helt eller delvis fullførte videregående utdanning i perioden Vi drøftet betydningen av opplæringen for perioden Vi fant at arbeidsledige som gjennomfører videregående utdanning som voksne, har større yrkesdeltakelse og en mer stabil tilknytning til arbeidslivet enn de som kun har grunnskole. Notatet presenterte kun enkle sammenhenger, men gikk ikke inn på hvorfor det er en sammenheng mellom gjennomføring av videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning. I denne rapporten vil vi drøfte sammenhenger ved å ta hensyn til andre bakgrunnsvariabler som kan påvirke tilknytningen til arbeidslivet, og populasjonen er ikke begrenset til de som var arbeidsledige. I motsetning til Probas undersøkelse analyserer vi effektene i perioden etter at utdanningen var gjennomført Metode Analysene i denne rapporten bruker data hentet fra SSBs databaser Forløpsdatabasen Trygd (FD-Trygd) og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). SSB har gjennomført regresjonsanalyser etter våre modellspesifikasjoner. Vi ønsker å se på hvilke effekter det at folk tar videregående utdanning som voksne, har på sysselsetting og stabiliteten i voksnes tilknytning til arbeidslivet på relativt lang sikt. For at man skal kunne snakke om effekter av noe, er det et kriterium at (den antatte) årsaken ligger foran i tid før virkningen. Vi har avgrenset perioden for når personene kan ta videregående utdanning til perioden mellom inngangen av 1993 og utgangen av Personer som har tatt videregående etter dette, er ikke med. Perioden vi ser på, strekker seg fra begynnelsen av 2000 til utgangen av Videre analyserer vi arbeidsledighet ved utgangen av året, og sysselsetting i referanseuken i Siden det er voksne i videregående utdanning vi er interessert i, har vi satt en nedre aldersgrense på 25 år ved utgangen av Vi har også satt en øvre aldersgrense for personene i populasjonen vår på 40 år ved utgangen av Den øvre aldersgrensen er satt fordi vi vil unngå at resultatene blir påvirket av AFP-ordninger og andre alderspensjonsordninger. I avsnittene under kommer en mer detaljert gjennomgang av populasjonen vår, samt en oversikt over variablene i analysene, analysemodellen og hvilke typer analyser vi gjennomfører Populasjon og grupper Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole eller høyere utdanning som høyeste fullførte utdanning ved inngangen til , og har ikke tatt noe videregående skole etter Analysene omfatter altså ikke personer med uoppgitt utdanning. Totalt utgjør denne populasjonen personer. Vi deler populasjonen i to deler: de som har tatt videregående opplæring som voksne analysepopulasjonen, og de som ikke har tatt videregående utdanning som voksne sammenligningspopulasjonen. 1 Dersom noen har fullført flere videregående løp før inngangen til 1993, er det det siste løpet som telles med.

8 8 Analysepopulasjonen består av personer som helt eller delvis har tatt videregående utdanning i tidsrommet De kan også ha tatt videregående skole eller høyere før Når vi ser på de ulike kombinasjonene av utdanning før 1993 og utdanning i perioden , får vi tolv ulike kombinasjoner (se vedleggstabell V1). Disse velger vi å slå sammen til seks grupper basert på sammenfallende karakteristika (se Tabell 1). Analysepopulasjonen består av personer som har tatt videregående skole i en eller annen form i tidsrommet De kan også ha tatt videregående skole eller høyere utdanning før Når vi ser på de ulike kombinasjonene av utdanning før 1993 og utdanning i perioden , får vi tolv ulike kombinasjoner (se vedleggstabell V1). Disse velger vi å slå sammen til seks grupper basert på sammenfallende karakteristika: Tabell 1 Analysepopulasjonen, fordelt på grupper. Gruppe Høyeste fullførte utdanning før 1993 Utdanning Antall personer A Grunnskole Avbrutt videregående utdanning som voksen B Grunnskole Allmennfaglig videregående utdanning som voksen C Grunnskole Yrkesfaglig videregående utdanning som voksen D Allmennfaglig/yrkesfaglig vgs. Omvalg til/forbedring av allmennfaglig videregående for høyere utdanning E Allmennfaglig vgs. Omvalg til yrkesfaglig videregående utdanning F Yrkesfaglig vgs. Ny yrkesfaglig videregående utdanning Totalt Vi vil sammenligne gruppen som har tatt videregående skole i perioden med de som ikke har fullført noen form for videregående opplæring i samme periode. Sammenligningspopulasjonen består av personer som kan ha tatt videregående skole eller høyere utdanning før Vi deler sammenligningspopulasjonen inn i tre grupper: Tabell 2 Sammenligningspopulasjonen, fordelt på grupper. Gruppe Høyeste fullførte utdanning før 1993 Utdanning Antall personer G Grunnskole Ingen vgs H Allmennfaglig vgs. (ev. også høyere utdanning) Ingen vgs I Yrkesfaglig vgs. (ev. også høyere utdanning) Ingen vgs Totalt Forhold som analyseres I analysene som følger, vil vi undersøke effekten av videregående utdanning på fire ulike forhold: 1. Sannsynligheten for å være i arbeid i referanseuken i november Sannsynligheten for å være arbeidsledig i desember Antall ledighetsperioder Gjennomsnittlig total lengde på ledighetsperioder i perioden (målt i antall måneder)

9 Regresjonsanalyse De fire forholdene vi ønsker å se på, krever at vi benytter ulike regresjonsmetoder. De to første forholdene sannsynligheten for å være i jobb ved utgangen av 2009 og sannsynligheten for å være ledig ved utgangen av 2009 er dikotome (har to mulige utfall), dvs. enten er en i arbeid/arbeidsledig, eller så er man det ikke. Disse to forholdene blir analysert ved hjelp av logistisk regresjon. De to øvrige forholdene analyserer vi ved å benytte lineær regresjon Forklaringsvariabler Hensikten med å gjennomføre regresjonsanalysene er å undersøke om det å ta videregående utdanning har en effekt på sysselsetting, arbeidsledighet og stabiliteten i arbeidstilknytningen (målt ved antall ledighetsperioder og gjennomsnittlig total lengde på ledighetsperioder i årene ). Samtidig ønsker vi å undersøke om det er andre faktorer som også kan påvirke disse forholdene. Ved å inkludere andre mulige forklaringsvariabler i modellene, kan vi finne ut hva som har, og ikke har, en påvirkning. Med andre ord, vi ønsker å kontrollere for flest mulig av disse, slik at resultatene vi får, i størst mulig grad viser effektene av det å ta ulike typer utdanning, og ikke andre forhold. I våre analyser kontrollerer vi for følgende forklaringsvariabler: 1. Kjønn 2. Alder i I arbeid i 1992 (minimum = 24 år) 4. Lavinntekt (< 50 prosent av median inntekt) i Mottak av sykepenger i Uførhet i Sentral bostedskommune 2 i Noe sentral bostedskommune i Mindre sentral bostedskommune i Mor har videregående som høyeste fullførte utdanning på det tidspunktet personen i populasjonen fylte 16 år 11. Mor har høyere utdanning som høyeste fullførte utdanning på det tidspunktet personen i populasjonen fylte 16 år 12. Far har videregående som høyeste fullførte utdanning på det tidspunktet personen i populasjonen fylte 16 år 13. Far har høyere utdanning som høyeste fullførte utdanning på det tidspunktet personen i populasjonen fylte 16 år 14. Mor er/blir 100 prosent ufør i perioden personen i populasjonen er mellom 10 og 16 år 15. Far er/blir 100 prosent ufør i perioden personen i populasjonen er mellom 10 og 16 år 16. Tilhører gruppe A 17. Tilhører gruppe B 18. Tilhører gruppe C 19. Tilhører gruppe D 20. Tilhører gruppe E 21. Tilhører gruppe F 22. Tilhører gruppe H 23. Tilhører gruppe I 2 Sentralitetsdefinisjon hentet fra SSB: Sentrale kommuner omfatter et tettsted på minst innbyggere som har funksjon som landsdelssenter, eller som ligger innenfor 75 minutters (for Oslo 90 minutters) reisetid til et slikt tettsteds sentrum. Noe sentrale kommuner omfatter et tettsted med folketall mellom og , eller ligger innenfor 60 minutters reisetid til et slikt tettsteds sentrum. Mindre sentrale kommuner omfatter et tettsted med folketall mellom og , eller ligger innenfor 45 minutters reisetid til et slikt tettsteds sentrum. Minst sentrale kommuner omfatter ikke noen av de aktuelle tettstedene, og ligger heller ikke innenfor 45 minutters reisetid til noen av disse tettstedene. Dette er referanseverdi i regresjonsmodellene.

10 10 Med unntak av aldersvariabelen er alle variablene såkalte dummy-variabler, det vil si at de enten har verdien 0 eller 1 (se vedleggstabell V2 for oversikt over hvordan variablene er kodet). En person som skårer 0 på alle disse variablene, kalles en referanseperson. I vårt tilfelle får vi en referanseperson som: er mann er 24 år i 1992 ikke er i arbeid i 1992 ikke har lavinntekt 50 % i 1992 ikke mottok sykepenger i 1992 ikke er ufør i 1992 er bosatt i minst sentral kommune har en mor med grunnskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning har en far med grunnskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning har en mor som var/ble 100 % ufør i perioden personen i utvalget var år har en far som var/ble 100 % ufør i perioden personen i utvalget var år tilhører gruppe G Det er ikke nødvendigvis slik at det faktisk finnes noen person i populasjonen vår som er helt lik referansepersonen, men denne fungerer likevel som sammenligningsgrunnlag når vi ser på betydningen av de ulike variablene. OM SENTRALE BEGREPER Valg av modell Vi ønsker å komme fram til en endelig modell som bare inneholder variabler som bidrar til å forklare utfallet av de forholdene vi ser på. For å komme fram til slike modeller benytter vi en stegvis prosess som går ut på at man starter med å tilpasse modellen som inneholder alle forklaringsvariablene. Vi velger først et signifikansnivå. Dersom en eller flere variabler viser seg å ikke være signifikante, fjernes den variabelen som bidrar minst til modellens forklarings kraft, og den nye, reduserte regresjons modellen blir brukt. Denne prosessen gjentas til alle variablene i modellen er signifikante. I populasjons analysene er alle gruppe variablene tatt med, uavhengig av signifikans. Der hvor variabler tilhører et «sett», slik som de tre bosteds kommune variablene, og minst én variabel er signifikant mens en eller flere andre ikke er det, har vi valgt å inkludere alle variablene i settet. Vi har kjørt regresjons analysene både for hele populasjonen og for de enkelte gruppene. I populasjons analysene er fokuset på forskjellene mellom gruppene på de avhengige variablene. I gruppe analysene ser vi nærmere på hvilke av de øvrige forklarings variablene som har betydning for den enkelte gruppe. I analysene vil vi bare vise resultatene for de variablene vi fokuserer på, selv om det inngår flere variabler i regresjonsmodellene. I arbeid Omfatter personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Begrepet omfatter ikke selvstendignæringsdrivende. Kilde: SSB; arbeidsmarkedsstatistikk. Arbeidsledig Personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste 4 ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av ca. 2 uker. Kilde: SSB; arbeidsmarkedsstatistikk. Lavinntekt i 1992 Inntekt under 50 prosent av median pensjonsgivende inntekt i Kilde: SSB; inntekt- og lønnsstatistikk (Basert på variabelen «Pensjonsgivende inntekt») Ufør i 1992 De som var registrert som uføre ved utgangen av 1992, uavhengig av uføregrad. Mor/far ufør De som hadde en mor/far som var 100 prosent ufør en gang i løpet av perioden da vedkomne var mellom 10 og 16 år.

11 11 De viktigste regresjonsmodellene vi omtaler i denne rapporten, er gjengitt i vedlegget. For hver av disse blir det oppgitt en verdi som skal si noe om modellens forklaringskraft (R 2 for lineær regresjon og -2LL for logistisk regresjon). Vi vil ikke gå i dybden på disse målene her. (Se for eksempel (Skog, 2004) for forklaring på hvordan man skal forstå disse). Men generelt for alle analysene vi har gjort, kan vi slå fast at det meste av variasjonen i de avhengige variablene forblir uforklart av modellene våre. Dette er fordi det er veldig mange faktorer som påvirker hvorvidt man er i arbeid eller arbeidsledig som det er vanskelig eller umulig å kontrollere for.

12 VOX-SPEILET Populasjonsanalyser Vi vil i dette kapittelet drøfte hvilke effekter det har at voksne tar ulike former for videregående utdanning. Vi drøfter effektene av utdanningen på sannsynligheten for å være i arbeid i referanseuken ved utgangen av 2009, sannsynligheten for å være arbeidsledig i desember 2009, og stabiliteten i tilknytningene til arbeidslivet i perioden Vi analyserer effektene av utdanningsvariablene kontrollert for bakgrunnsvariablene (for eksempel i arbeid 1992, kjønn, alder, uførhet 1992 osv., se kapittel 1.2). Fokuset vil være på voksne som begynte på videregående utdanning i perioden (gruppene A F). På grunnlag av resultatene fra andre undersøkelser, se kapittel 1.1, antok vi i utgangspunktet at det vil være betydelig positive effekter for voksne å gjennomføre videregående utdanning, både med hensyn til sannsynligheten for å være i jobb i 2009, og med hensyn til ledighet og stabilitet i arbeidstilknytningen i perioden Effekter av videregående utdanning på jobbdeltakelse Mens det i 1992 var betydelig arbeidsledighet (seks prosent), var det ved utgangen av 2009 nær full sysselsetting (tre prosent). Dette tyder på at populasjonens mulighet for å være i arbeid var vesentlig bedre i 2009 enn i 1992, uavhengig av utdanning. For de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning var arbeidsledigheten i 1992 på 13 prosent, mens den i 2009 hadde falt til sju prosent. Også for de med videregående og høyere utdanning gikk arbeidsledigheten ned, fra henholdsvis seks og fire prosent i 1992 til to prosent i Figur 1 viser sannsynligheten for å være i arbeid ved utgangen av 2009 for de ulike utdanningsgruppene A I, kontrollert for alle andre variabler som for eksempel arbeidsmarkedsstatus i 1992, kjønn, alder osv., se kapittel 1. Sammenlignet med de som kun har grunnskole (gruppe G), har det en positiv effekt å fullføre videregående skole som voksen (gruppene B F). Videre er det mer gunstig for voksne å fullføre yrkesfag i en eller annen form (gruppene C, E, F) enn allmennfag (gruppene B og D). Effekten er størst for voksne som først har fullført et yrkesfag som ungdom, og som deretter tar et nytt yrkesfag som voksne (gruppe F). Kontrollert for bakgrunnsvariablene har de som gjennomførte et nytt yrkesfag 85 prosent sannsynlighet for å være i jobb ved utgangen av Dette betyr at disse har 11 prosent større sannsynlighet for å være i arbeid enn de med kun grunnskole. For voksne som tar videregående som førstegangsutdanning (gruppe B og C), er sannsynligheten for å være i jobb mindre enn for de som fullfører nytt yrkesfag, men noe høyere enn for

13 13 Figur 1 Sannsynligheter for å være i arbeid ved utgangen av 2009 for utdanningsgruppene. Prosent.* A: Avbrutt førstegangsutdanning B: Allmennfaglig vgs. som voksen C: Yrkesfaglig vgs. som voksen D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd. E: Omvalg til yrkesfag F: Nytt yrkesfag G Grunnskole 76 H: Allmennfaglig vgs. som ungdom I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom *Alle sammenhenger er signifikant forskjellige fra referansegruppen G på 0,1 prosent-nivå. de som bare har grunnskole. De som avbrøt videregående skole som voksne (gruppe A), kommer betydelig dårligere ut enn de andre gruppene. Sannsynligheten for at de som fullfører allmennfag som ungdom, er i jobb i 2009, er like stor som for ungdom som fullfører yrkesfag. Forskjellen i jobbsannsynlighet mellom de voksne som tar allmennfag som førstegangsutdanning (gruppe B), og de som fullfører allmennfag som ungdom (gruppe H), er betydelig: Sammenlignet med gjennomføring som ungdom, har voksne som fullfører allmennfag 10 prosent lavere sannsynlighet for å være i jobb etter utdanningen. Denne forskjellen kan skyldes at tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning er betydelig høyere for de som gjennomfører allmennfag som ungdom enn for de som fullfører som voksen: Tabell 3 Gjennomført og startet i høyere utdanning innen utgangen av Sannsynligheter. Prosent Utdanning Sannsynlighet for gjennomført høyere utdanning/være i høyere utdanning Prosent Referansegruppe G: Grunnskole 0 A: Avbrutt førstegangsutdanning 10*** B: Allmennfaglig vgs. som voksen 27*** C: Yrkesfaglig vgs. som voksen 5*** D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd. 39*** E: Omvalg til yrkesfag 21*** F: Nytt yrkesfag 10*** H: Allmennfaglig vgs. som ungdom 67*** I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom 13*** * * * = Signifikant forskjellig fra referansegruppe på 0,1 %-nivå. Kontrollert for bakgrunnsvariablene ser vi at tilbøyeligheten for at voksne med allmennfag (gruppene B og D) skal ta høyere utdanning, er langt lavere enn for de som fullførte allmennfag som ungdom (gruppe H). Spesielt er sannsynligheten lav for at voksne som fullfører allmennfag som førstegangsutdanning, skal begynne på høyskole- eller universitetsutdanning. I motsetning til yrkesfag, som fører til en fagutdanning som direkte kvalifiserer for jobb, kan trolig de med allmennfag, uten

14 14 ytterligere utdanning, i dag på mange måter ansees som ufaglært arbeidskraft. Det er derfor ikke overraskende at allmennfag for voksne gir noe lavere sannsynlighet for å være i arbeid i 2009 enn for de som gjennomfører som ungdom Effekter av videregående utdanning på arbeidsledighet og arbeidstilknytning Effekter på sannsynligheten for å være ledig ved utgangen av 2009 Som påpekt i avsnitt 2.1., var arbeidsledigheten i Norge meget lav ved utgangen av Det er derfor ikke overraskende at sannsynligheten for å være ledig ved utgangen av 2009 er svært liten for alle utdanningsgruppene. Kontrollert for bakgrunnsvariablene ligger sannsynligheten for å være ledig i de ulike gruppene på mellom 1,9 og 4,9 prosent. Av de som fullførte videregående som voksne, er det de med nytt yrkesfag (gruppe F) som har lavest sannsynlighet for å være ledige i Sannsynligheten for at de med nytt yrkesfag skal være ledige i 2009, er over 30 prosent lavere enn for at de med kun grunnskole skal være det. De som avbrøt videregående som voksne (gruppe A) har størst sannsynlighet for å være ledige. Sannsynligheten for ledighet blant disse er over dobbelt så stor som for voksne som tar nytt yrkesfag. De som fullførte videregående som ungdom, har en noe lavere sannsynlighet for å være ledige enn de som fullførte videregående som voksne, men forskjellene er små Stabiliteten i arbeidstilknytningen Selv om sysselsettingen generelt var høy i perioden , er det i løpet av en tiårsperiode ikke uvanlig at personer i kortere eller lengre perioder er ledige på grunn av blant annet omstillinger i arbeidslivet, nedbemanninger og nedleggelser av virksomheter. Stabiliteten i arbeidstilknytningen analyserer vi ved å se på estimerte antall ledighetsperioder og den estimerte gjennomsnittlige totale varigheten av ledighetsperiodene Tabell 4: Effekter av videregående utdanning på arbeidsledighet ved utgangen av 2009 for ulike utdanningsgrupper Utdanning for hver gruppe. Den gjennomsnittlige totale varigheten av ledighetsperiodene avhenger av både varigheten av ledighetsperiodene for de som har vært ledige i perioden, og av andelene som har vært ledige innenfor hver gruppe, se tabell 5. Alle estimater er kontrollert for bakgrunnsvariablene, se kapittel 1.2. Antall ledighetsperioder varierer lite mellom de ulike gruppene. Gjennomsnittet ligger i alle grupper mellom en og to ledighetsperioder. I snitt har de som gjennomførte videregående som voksne, vært ledige noe oftere enn de som fullførte som ungdom. Sammenlignet med de med bare grunnskole (gruppe G), har de med nytt yrkesfag (gruppe F) vært ledige noe sjeldnere. De som gjennomførte allmennfag som voksne (gruppene B og D), har vært ledige noe oftere enn de med bare grunnskole. De som startet på videregående utdanning, men avbrøt opplæringen (gruppe A), har vært ledige oftere enn voksne i de andre gruppene. Forskjellene mellom gruppene er større når det gjelder den totale varigheten av ledighetsperiodene. Kontrollert for bakgrunnsvariablene har voksne som gjennomførte Sannsynlighet for å være ledig i Prosent Ref. gruppe: G Grunnskole 3,6 *** A: Avbrutt førstegangsutdanning 4,9 *** B: Allmennfaglig vgs. som voksen 4,1 (Ikke sig.) C: Yrkesfaglig vgs. som voksen 3,2 * D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd. E: Omvalg til yrkesfag 2,7 * 3,3 (Ikke sig.) F: Nytt yrkesfag 2,4 *** H: Allmennfaglig vgs. som ungdom 1,9 *** I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom 2,4 *** (Ikke sig.) = ikke signifikant fra referansegruppe * = Signifikant forskjellig fra referansegruppe på 5 %-nivå * * * = Signifikant forskjellig fra referansegruppe på 0,1 %-nivå

15 15 yrkesfag (gruppene C og F) vært ledige i kortere tid enn de med bare grunnskole (gruppe G). Av de som fullførte videregående som voksne, er det de som har fullført nytt yrkesfag (gruppe F), som i snitt har vært ledige i kortest tid (3,2 måneder). Dette er 0,6 måneder kortere enn for voksne med kun grunnskole (gruppe G). Voksne som har tatt en eller annen form for allmennfag (gruppe B og D), har vært ledige i lengre tid enn gruppe G. Voksne som fullførte allmennfag som førstegangsutdanning (gruppe B), har i snitt vært ledige 0,8 måneder lengre enn de med bare grunnskole.det vil si at den totale varigheten av ledighetsperiodene for gruppe B er 21 prosent lengre enn for gruppe G. Dette kan skyldes at de som fullfører allmennfag som voksne, i utgangspunktet har en løsere tilknytning til arbeidslivet enn de med kun grunnskole, for eksempel i form av midlertidige ansettelser. Ved nedbemanninger i virksomheter vil midlertidig ansatte være en utsatt gruppe, spesielt dersom disse ikke har fagutdanning eller høyere utdanning. Årsakene til at voksne gjennomfører allmennfag, kan nettopp være at mange, for eksempel på grunn av helsemessige problemer, har vanskeligheter med å oppnå jobbstabilitet. Imidlertid kan disse selv etter fullført allmennfaglig utdanning ha problemer med å etablere seg stabilt i arbeidslivet. Tabell 5 Estimerte antall ledighetsperioder og total varighet av ledighetsperiodene i Antall måneder og antall perioder Gj.sn total varighet på ledighetsperioder (antall måneder) Estimert antall ledighetsperioder Ref. gruppe: G Grunnskole 3,8 1,2 A: Avbrutt førstegangsutdanning 5,6*** 1,7*** B: Allmennfaglig vgs. som voksen 4,6*** 1,5*** C: Yrkesfaglig vgs. som voksen 3,6*** 1,2* D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd. 4,1** 1,3*** E: Omvalg til yrkesfag 3,6 (ikke sig.) 1,2(ikke sig.) F: Nytt yrkesfag 3,2*** 1,1*** H: Allmennfaglig vgs. som ungdom 2,7*** 0,9*** I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom 2,9*** 0,9*** (Ikke sig.) = ikke signifikant fra referansegruppe *= Signifikant forskjellig fra referansegruppe på 5%-nivå ** = Signifikant forskjellig fra referansegruppe på 1%-nivå * * * = Signifikant forskjellig fra referansegruppe på 0,1%-nivå Voksne som startet på videregående men som avbrøt (gruppe A), har vært ledige nesten to måneder lengre enn de med grunnskole (gruppe G). Av alle gruppene er det de som fullførte allmennfag som ungdom (gruppe H), som har laveste estimert lengde på ledighetsperiodene (2,7 måneder). I våre analyser har vi som nevnt innledningsvis i dette avsnittet, brukt estimerte antall ledighetsperioder og estimert gjennomsnittlig total varighet av ledighetsperiodene for hver gruppe som mål for stabiliteten i arbeidstilknytningen. Et alternativ hadde vært å måle stabiliteten ved å beregne sannsynlighetene for å ha vært ledig én eller flere ganger i løpet av perioden for hver av gruppene A I. Imidlertid inngikk ikke beregninger av disse sannsynlighetene i modellspesifikasjonene for SSBs regresjonskjøringer.

16 Oppsummering av populasjonsresultatene Det at personer gjennomfører videregående som voksne, har i ulik grad positive effekter på sannsynligheten for å være i jobb i Effektene på stabiliteten i jobbtilknytningen er mindre entydige. Både når det gjelder sannsynligheten for å være i jobb og den totale gjennomsnittlige varigheten av ledighetsperiodene, kommer de med nytt yrkesfag (F) gunstigst ut. De positive effektene av at voksne fullfører yrkesfag som førstegangsutdanning (C), er videre større enn av at voksne gjennomfører allmennfag (B). Gjennomføring av allmennfag som voksen gir noe større sannsynlighet for å være i jobb i 2009, sammenlignet med de med bare grunnskole (G). Imidlertid er den totale varigheten av ledighetsperiodene i årene betydelige lengre for voksne som gjennomførte allmennfag, enn for de uten videregående utdanning. Når det gjelder jobbmuligheter for voksne etter gjennomført videregående utdanning, er effektene av opplæringen i vår undersøkelse i samsvar med resultatene i undersøkelsen til Proba samfunnsanalyse (Proba samfunnsanalyse, 2011). Imidlertid er bildet mer sammensatt når det gjelder stabiliteten i arbeidstilknytningen. Vår undersøkelse tyder på at positive effekter i form av kortere varighet av ledighetsperioder kun gjelder de som gjennomfører yrkesfag. Voksne som fullfører allmennfag som førstegangsutdanning (B), har en betydelig mindre stabil tilknytning til arbeidslivet enn voksne med kun grunnskole (G). I utgangspunktet kan det virke overraskende at voksne som fullfører allmennfag, har en mindre stabil arbeidstilknytning enn voksne med kun grunnskole. Som påpekt i avsnitt 2.2.2, kan årsaken være at de som fullfører allmennfag som voksne, i utgangspunktet har en løsere tilknytning til arbeidslivet, for eksempel i form av midlertidige stillinger, enn de med bare grunnskole. Sannsynligheten for å være ledig ved utgangen av 2009 er svært liten for alle gruppene; jf. tabell 4. De signifikante forskjellene mellom gruppene i antall ledighetsperioder i årene var også små; jf. tabell 5.

17 VOX-SPEILET Analyse av gruppene: Hva har betydning for den enkelte gruppe? Mens fokuset i forrige kapittel var på effektene av ulike utdanningsvalg, vil vi i dette kapittelet drøfte hvilke forhold som har betydning for sannsynligheten for å være i jobb i 2009, og for den gjennomsnittlige totale varigheten av ledighetsperiodene i årene innenfor hver gruppe (A-I). Vi har brukt de samme regresjonsmodellene og prosedyrene som i kapittel 2, og gjort regresjonsanalyser for gruppene hver for seg. Som resultat får vi regresjonskoeffisienter for den enkelte gruppe, og kan se hvor stor betydning ulike bakgrunnsvariabler har for hver av dem. En sentral problemstilling som vi vil drøfte, er hvilken betydning det har å være i jobb i forkant av utdanningen (dvs. i 1992) for de ulike gruppene. I tillegg til bakgrunnsvariabelen i arbeid i 1992 vil vi også drøfte effektene av de andre bakgrunnsvariablene: Kjønn, alder, uførhet i 1992, lavinntekt i 1992, bostedskommune i 1992, mottak av sykepenger i 1992, foreldres utdanning og foreldres uførhet. Vedleggstabellene V5 V22 viser effektene av bakgrunnsvariablene på de to avhengige variablene sannsynligheten for å være i arbeid i 2009 og den totale varigheten av ledighetsperiodene fra inngangen av 2000 til utgangen av 2009 for hver enkelt gruppe A I. På grunn av små forskjeller i effektene av bakgrunnsvariablene på gruppenivå, vil vi ikke ta med de avhengige variablene gjennomsnittlige antall ledighetsperioder og sannsynligheten for å være arbeidsledig i 2009 i gruppeanalysene Effektene av i arbeid i Betydningen av arbeid i 1992, for arbeid i 2009 Våre analyser viser at folk er i arbeid i forkant av utdanningen, har i ulik grad positive effekter på sannsynlighetene for å være i arbeid i For de som fullførte videregående som voksne, er effekten av å være i arbeid i 1992 størst for de som fullførte allmennfag som førstegangsutdanning (gruppe B). Av forholdstallene i tabell 6 ser vi at disse har 23 prosent større sannsynlighet for å være i jobb i 2009 enn de som ikke var i arbeid i For voksne som gjennomførte videregående utdanning (gruppene B F), er arbeidstilknytningen i 1992 av minst betydning (seks prosent) for de som gjennomførte nytt yrkesfag (gruppe F). Dette kan tyde på at for å være i jobb med allmennfag, spiller tidligere arbeidstilknytning en stor

18 18 rolle, og den er større for disse enn for de som tar yrkesfag. Vi ser den samme tendensen for de som gjennomførte allmennfag som ungdom, selv om forskjellen her er mindre. Sammenlignet med de som kun har grunnskole (gruppe G), ser vi at effekten av å være i arbeid i 1992 er noe større for de som fullførte allmennfag som voksne (gruppe B). For de som gjennomførte yrkesfag som voksne, derimot, er effekten av å være i arbeid 1992 mindre enn for gruppe G. Størst betydning har arbeidstilknytningen i 1992 for de som avbrøt utdanningen (gruppe A): De som var i jobb i 1992, hadde 52 prosent større sannsynlighet for å være i jobb i 2009, enn de som ikke var i jobb i Tabell 6 Effektene av å være i arbeid 1992 på å være i arbeid i Prosent Utdanning: Sannsynlighet for å være i arbeid i 2009: Prosent Forholdstall og effekter av å være i arbeid i Prosent REF. Ikke i arbeid 1992 (I) (II) (III) I arbeid i 1992 Forholdstall (II)*100/(I) Effekter (III) A: Avbrutt førstegangsutdanning 50 76*** B: Allmennfaglig vgs. som voksen 69 85*** C: Yrkesfaglig vgs. som voksen 81 91*** D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd *** E: Omvalg til yrkesfag 81 91*** F: Nytt yrkesfag 89 94*** G Grunnskole 75 88*** H: Allmennfaglig vgs. som ungdom 84 92*** I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom 90 94*** * * * = Signifikant forskjellig fra referansegruppe på 0,1 %-nivå Betydningen av arbeid i 1992, for ledighet i Å være i arbeid i 1992 har også betydelige positive effekter på stabiliteten i arbeidstilknytningen i perioden , se tabell 7. For voksne som gjennomfører videregående utdanning, reduserer det å være i arbeid i 1992 lengden av ledighetsperiodene mer for de som tar yrkesfag (gruppene C,E og F), enn for voksne som gjennomfører allmennfag (gruppe B og D). Størst er effekten av å være i arbeid i forkant av utdanningen for de som tar nytt yrkesfag (gruppe F) (-46 prosent). Betydningen av å være i arbeid i 1992 er langt mindre for de som fullfører allmennfag som førstegangsutdanning (-25 prosent). Arbeidstilknytning i 1992 betyr derfor mer for de som gjennomfører videregående utdanning som voksne enn for de med bare grunnskole, hvor arbeidserfaringen fra 1992 reduserer varigheten av ledighetsperiodene med 23 prosent. Minst betydning for stabiliteten i arbeidstilknytningen har det å være i arbeid i 1992 for de som avbrøt utdanningen (gruppe A): For denne gruppen reduseres den gjennomsnittlige totale varigheten av ledighetsperiodene med kun 15 prosent ved å være i arbeid i 1992, sammenlignet med å ikke være i arbeid.

19 19 Tabell 7 Effektene av å være i arbeid 1992 på varigheten av ledighetsperioder Antall måneder og prosent. Utdanning Estimert gjennomsnittlig total varighet ledighetsperioder Antall måneder Forholdstall og effekter av å være i arbeid i Prosent (I) (II) (III) (IV) REF. Ikke i arbeid 1992 I arbeid i 1992: Forholdstall (II)*100/(I) Effekter (III)- 100 A: Avbrutt førstegangsutdanning 7,8 6,6*** B: Allmennfaglig vgs. som voksen 6,0 4,5*** C: Yrkesfaglig vgs. som voksen 4,7 3,0*** D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utdanning 4,2 2,9*** E: Omvalg til yrkesfag 3,4 2,2*** F: Nytt yrkesfag 2,8 1,5*** G Grunnskole 4,4 3,4*** H: Allmennfaglig vgs. som ungdom 2,2 1,3*** I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom 2,1 1,2*** * * * = Signifikant forskjellig fra referansegruppe på 0,1 %-nivå Sammenhenger mellom effektene av arbeid i 1992 Våre analyser viser at arbeid i forkant av utdanningen har positive effekter på sannsynligheten for å være i arbeid i Dette indikerer at de som var i jobb i 1992, da ledigheten var høy, heller ikke har hatt problemer med å få jobb senere når ledigheten ble lav. Av voksne som gjennomførte videregående utdanning, er effekten av å være i jobb i 1992 med hensyn til å være i arbeid i 2009 størst for de som tar allmennfag som førstegangsutdanning (gruppe B). Sammenlignet med de andre gruppene har derimot arbeidstilknytningen i 1992 for gruppe B noe mindre betydning for stabiliteten i arbeidstilknytningen. Dette kan tyde på at ved nedbemanninger teller andre faktorer, for eksempel fagutdanning, mer. For de som gjennomfører yrkesfag som voksne, er jobbstatus i 1992 av mindre betydning med hensyn til å være i jobb i 2009, sammenlignet med de som gjennomfører allmennfag, og av klart mindre betydning enn for de med bare grunnskole. Effekten av jobb i 1992 på varigheten av ledighetsperiodene er større for de som gjennomfører yrkesfag enn for voksne som tar allmennfag. Spesielt er utfallene av arbeidsmarkedsstatus i 1992 betydelige for de som gjennomfører et nytt yrkesfag (gruppe F). Dette kan tolkes som at de med nytt yrkesfag enkelt kan skaffe seg jobb i gode tider (2009) selv uten å være i arbeid i 1992, mens de som ikke var i arbeid i 1992, er mer utsatt ved ledighet. Dette kan skyldes at de som ikke var i jobb 1992, heller ikke hadde en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet i perioden Derfor kan disse lettere rammes av oppsigelser ved nedbemanninger. Et trekk ved effektene av å være i arbeid i 1992, er at effektene for voksne som gjennomfører allmennfag som førstegangsutdanning (gruppe B), i stor grad ligger nærmere effektene for de med bare grunnskole enn for de øvrige voksne som gjennomfører videregående utdanning. Dette kan som nevnt i avsnitt 2.1, skyldes at sammenlignet med de som gjennomførte allmennfag som ungdom, er studietilbøyeligheten for gruppe B lav, og at de i mangel av fagutdanning derfor kommer i samme situasjon som ufaglærte ved omstillinger og nedbemanninger i arbeidslivet.

20 Effektene av andre bakgrunnsvariabler Ufør i 1992 Tabell 8 Effekten av uførhet i 1992 på sannsynligheten for jobb i Prosent Utdanning Sannsynligheten for å være i arbeid Prosent Effekter av å være ufør i 1992 på sannsynligheten for å være i arbeid Prosent (I) (II) (III) (IV) REF. Ikke ufør i 1992 Ufør i 1992 Forholdstall: Ufør 1992*100/ REF. Effekter 100 (III) A: Avbrutt førstegangsutdanning 50 19*** B: Allmennfaglig vgs. som voksen 69 26*** C: Yrkesfaglig vgs. som voksen 81 45*** D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd *** E: Omvalg til yrkesfag 81 39*** F: Nytt yrkesfag 89 64** G Grunnskole 75 28*** H: Allmennfaglig vgs. som ungdom 84 28*** I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom 90 41*** ** = Signifikant forskjellig fra referansegruppe på 1 %-nivå * * * = Signifikant forskjellig fra referansegruppe på 0,1 %-nivå Som ventet, innebærer det å være ufør i 1992 en klart mindre sannsynlighet for å være i jobb i 2009, sammenlignet med det å ikke være ufør. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning de store utfordringene det er knyttet til å tilbakeføre uføre til arbeidslivet. Vår analyse viser at det at personer tar et yrkesfag som voksne, øker sannsynligheten betydelig for at de skal komme tilbake til arbeidslivet, sammenlignet med voksne som velger allmennfag. Spesielt har uføre som gjennomførte et nytt yrkesfag (gruppe F), en betydelig større sannsynlighet for å være i arbeid i 2009 enn andre utdanningsgrupper: Mens sannsynligheten for at en ufør i 1992 med denne utdanningen skal være i jobb i 2009, er 28 prosent lavere enn for en som ikke var ufør i 1992, er sannsynligheten for at en ufør person med kun grunnskole skal være i jobb, 63 prosent lavere enn for en som ikke var ufør. Dette kan tyde på at nytt yrkesfag kan være veien ut av uførhet for personer som har en annen yrkesfaglig bakgrunn fra tidligere. Også det at folk tar et yrkesfag som førstegangsutdanning, har, sammenlignet med de andre gruppene, en klar positiv effekt på muligheten for å komme i arbeid igjen. Dette kan muligens skyldes at voksne uføre som velger yrkesfag, systematisk har en annen type helseproblemer enn uføre som starter på allmennfag. Tilsvarende effekter finner vi ikke for de som gjennomfører allmennfag som voksne eller som ungdom. For disse gruppene (gruppe B og H) ligger effektene på nivå med de med bare grunnskole. Den estimerte varigheten av totale ledighetsperioder gjenspeiler at uføre i liten grad er yrkesaktive, og derfor i svært lite omfang har vært ledige i perioden

21 Kjønn Kjønn har få og små signifikante effekter på arbeidsdeltakelsen i For voksne som fullfører allmennfag som førstegangsopplæring (gruppe B), har kvinner noe høyere sannsynlighet for å være i jobb enn menn. For lengden av ledighetsperiodene er de signifikante effektene noen flere og større. den estimerte varigheten av ledighetsperiodene er kortere for kvinner enn menn i alle gruppene som gjennomførte videregående som voksne, med unntak av de som gjennomførte nytt yrkesfag (gruppe F), hvor kvinner i snitt var ledige i underkant av en halv måned lengre enn menn. Sammenlignet med menn er forskjellen størst for voksne kvinner som fullførte allmennfag som førstegangsutdanning (gruppe B). Kvinner som gjennomførte allmennfag, var i snitt ledige 27 prosent kortere tid enn menn. Også for kvinner med yrkesfag som førstegangsutdanning, var ledighetsperiodene over 20 prosent kortere enn for menn. En mulig forklaring på dette kan være at kvinner med fagutdanning i stor grad er ansatt i helse- og sosialsektoren, hvor jobbmuligheten i perioden var svært gode. Kjønnseffekten er mindre for de med bare grunnskole, men også for denne gruppen er ledighetsperiodene for kvinner kortere enn for menn. Effektene er vesentlig mindre for de som fullførte som ungdom (gruppe H og I) Lavinntekt i 1992 At man har lav inntekt (her i 1992), kan blant annet skyldes små deltidsjobber eller korttidsjobber. Det gjelder generelt for alle grupper, at de som hadde lavinntekt i 1992, har en noe lavere sannsynlighet for å være i jobb i 2009 enn de med høyere inntekt. Effektene er imidlertid små, og varierer relativt lite mellom de ulike gruppene. Den estimerte gjennomsnittlige varigheten av ledighetsperiodene var lengre for de som hadde lavinntekt i 1992 enn for de med høyere inntekt. Forskjellene på effektene av lavinntekt er små mellom gruppene som fullførte som voksne (gruppene B-F); mellom 0,6 måneder og 0,8 måneder Bostedskommunens sentralitet Sannsynligheten for å være jobb i 2009 er for alle gruppene større i de minst sentrale kommunene enn i de sentrale. Forskjellen er størst for voksne som gjennomførte allmennfag som førstegangsutdanning (B). For denne gruppen er sannsynligheten for å være i jobb 14 prosent mindre dersom en er bosatt i en sentral kommune enn i en av de minst sentrale kommunene. For de andre utdanningsgruppene er effektene mindre, men signifikante. Grunnen til at det er større sannsynlighet for å være i jobb i de minst sentrale kommunene enn i en sentral kommune, kan være at de mindre sentrale kommunene har et nærings- og arbeidsliv, som i større grad enn sentrale kommuner, er basert på arbeidskraft med utdanning på relativt lavt nivå (grunnskole/ videregående skole). I følge Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) utgjør virksomheter i bransjer som tradisjonelt ikke krever høyere utdanning, for eksempel primærnæringer og enkelte industrigrener, en større andel av total sysselsetting i mindre sentrale strøk enn i de mest sentrale strøk (Onsager, Gundersen, Langset, og Sørlie, 2010). Bortsett fra at lengden av ledighetsperiodene for de som avbrøt utdanningen (gruppe A) er 15 prosent kortere for de som var bosatt i en sentral kommune enn for de som var bosatt i en av de minst sentrale kommunene, gir ikke bostedskommunens sentralitet signifikante utslag for ledighetsperiodenes lengde. En mulig grunn til at sentralitet gir få signifikante effekter for lengden av ledighetsperiodene, kan være at ved ledighet for eksempel som følge av omstillinger i det lokale næringslivet flytter de ledige til kommuner hvor det er bedre sysselsettingsmuligheter, framfor å være arbeidsledige i lang tid.

Videregående utdanning for voksne. effekter på mottak av helserelaterte ytelser

Videregående utdanning for voksne. effekter på mottak av helserelaterte ytelser Videregående utdanning for voksne effekter på mottak av helserelaterte ytelser 2 Videregående utdanning for voksne effekter på mottak av helserelaterte ytelser Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Notat 11/2013. Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten?

Notat 11/2013. Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Notat 11/2013 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidledigheten? Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold og Sigrid Holm Vox

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne av Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 6200: Personer som slutter i videregående opplæring hva skjer videre?

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Del 1: Tilpasning på arbeidsmarkedet ett år etter Rapport nr. 1 / 2004 Tormod Reiersen, Aetat Arbeidsdirektoratet

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Forelesning 18 SOS1002

Forelesning 18 SOS1002 Forelesning 8 SOS002 Bruk av regresjonsmodeller til å predikere verdier? Hvordan kan vi predikere timelønn ut fra denne lineære regresjonsmodellen? B SEB Beta t Sig. t Kvinner(kvinne=, mann=0) -4,0 0,96-0,23-4,66

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Sykling i Norge et internasjonalt

Detaljer

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Forelesning 13 Regresjonsanalyse

Forelesning 13 Regresjonsanalyse Forelesning 3 Regresjonsanalyse To typer bivariat analyse: Bivariat tabellanalyse: Har enhetenes verdi på den uavhengige variabelen en tendens til å gå sammen med bestemte verdier på den avhengige variabelen?

Detaljer

Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år?

Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år? Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år? av åshild male kalstø, magne bråthen og johannes sørbø Sammendrag Ved utgangen av desember 1 var det 5 9 helt ledige som hadde vært arbeidssøkere

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Arbeid eller pensjon? En studie av hvilke faktorer som påvirker seniorers beslutning om å fortsette i jobb

Arbeid eller pensjon? En studie av hvilke faktorer som påvirker seniorers beslutning om å fortsette i jobb // Rapport 1 // 2013 Arbeid eller pensjon? En studie av hvilke faktorer som påvirker seniorers beslutning om å fortsette i jobb NAV Januar 2013 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs

Detaljer

Kvinner som får engangsstønad ved fødsel

Kvinner som får engangsstønad ved fødsel Kvinner som får engangsstønad ved fødsel Av: Sille Ohrem Naper Sammendrag Alle som får barn i Norge har rett på økonomisk stønad. Enten foreldrepenger eller, dersom de ikke har opptjent rett til det, engangsstønad.

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Integrert? Vedleggstabeller til boka. Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Abstrakt forlag AS

Integrert? Vedleggstabeller til boka. Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Abstrakt forlag AS Vedleggstabeller til boka Gunn Elisabeth Birkelund og Arne Mastekaasa (red.) Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv Abstrakt forlag AS Kapittel 2 Tabell 2.1. Regresjonsanalyser

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Notat 2006-066. Analyser av behov for barnevernstiltak ved hjelp av data fra Levekårsundersøkelsen

Notat 2006-066. Analyser av behov for barnevernstiltak ved hjelp av data fra Levekårsundersøkelsen Notat 2006-066 Analyser av behov for barnevernstiltak ved hjelp av data fra Levekårsundersøkelsen ECON-notat nr. 2006-066, Prosjekt nr. 45300 RRF/HBE/cjo, EBO, 29. august 2006 Ikke offentlig Analyser av

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003 Clara Åse Arnesen Grunnskolekarakterer våren 2003 NIFU skriftserie nr. 32/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572 2 Forord Formålet med

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer I løpet av de siste 2 årene har det blitt færre personer som mottar sosialhjelp, og nedgangen har aldri vært så stor som det siste året. De totale utbetalingene

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

RAPPORT 2006:3. Pål Schøne

RAPPORT 2006:3. Pål Schøne RAPPORT 2006:3 Pål Schøne Lønnsnivå og lønnsforskjeller blant statsansatte 1987-2004 Pål Schøne Lønnsnivå og lønnsforskjeller blant statsansatte 1987-2004 Institutt for samfunnsforskning Oslo 2006 ISF

Detaljer

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Forelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse

Forelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse Forelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse Logistiske regresjons er den mest brukte regresjonsanalysen når den avhengige variabelen er todelt Metoden kan brukes til å: teste hypoteser om variablers effekt

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Dato: 16.01.07 Versjon fra RTV sist endret januar 2002 Korrigert versjon 15.02.2007 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Forhold som har betydning når mor og far deler foreldrepermisjonen

Forhold som har betydning når mor og far deler foreldrepermisjonen Forhold som har betydning når mor og far deler foreldrepermisjonen AV: ANNE-CATHRINE GRAMBO OG SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG Sommeren 2008 gjennomførte NAV en spørreundersøkelse rettet mot foreldre som hadde

Detaljer

Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning KJØNNSFORSKJELLER I SYKEFRAVÆR HARALD DALE-OLSEN Institutt for samfunnsforskning Partnerforums aktualitetsseminar Oslo, 16.10.2014 Motivasjon Kjønnsforskjeller i sykefravær skyldes at kvinner har dårligere

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Organisasjonsgraden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995

Organisasjonsgraden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995 Kristine Nergaard Organisasjonsgraden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995 Det strategiske instituttprogrammet på Fafo Fafo Kristine Nergaard Organisasjonsgraden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995 Det strategiske

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998 AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Utdanning lønner seg et sammendrag 1

Utdanning lønner seg et sammendrag 1 Utdanning lønner seg et sammendrag 1 Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 I perioden 2002-2007 fulgte vi nesten 10000 ungdommer på Østlandet

Detaljer