UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM"

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 2 Utviklingen i utgifter og øremerkede tilskudd Fylkeskommunene Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo

2 Utviklingen i utgifter og øremerkede tilskudd Fylkeskommunene Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo Dato:

3 Innledning Notatet gir først en beskrivelse av to forhold ved fylkeskommunenes inntekter og utgifter i perioden : 1) Utviklingen i utgifter på hovedkapittelnivå (for helsesektoren også når det gjelder somatiske spesialisthelsetjenester), og 2) en nærmere beskrivelse av utviklingen i øremerkede tilskudd til somatiske sykehus. Deretter beskrives resultatene av en analyse av de vridningseffekter som øremerkede tilskudd, spesielt innføringen av ISF, har hatt på fylkeskommunal ressursbruk. Med unntak for øremerkede tilskudd til somatiske sykehus er data basert på kommuneregnskapene fra SSB for perioden Data om øremerkede tilskudd til somatiske sykehus for perioden er basert på SAMDATA - publikasjonene fra SINTEF Unimed NIS. Data fra kommuneregnskapene for 1999 er hentet inn av Kommunenes Sentralforbund direkte fra fylkeskommunene, mens data for øremerkede tilskudd til somatiske helsetjenester for 1998 og 1999 er stilt til rådighet av Sosial- og helsedepartementet. Alle data er regnskapsdata. Alle kronebeløp er i 1995-kroner. Prisjustering har skjedd med utgangspunkt i SSBs prisindeks for kommunalt konsum. Fordi det til nå ikke har vært mulig å skille utgifter til kommunale og fylkeskommunale oppgaver i Oslo kommunes regnskaper er Oslo kommune ikke med i denne analysen. 1 Utgiftsutviklingen i fylkeskommunene Utviklingen i fylkeskommunale brutto driftsutgifter på hovedkapittelnivå presenteres etter kommuneregnskapenes definisjoner: administrasjonsformål dekkes av hovedkapittel 1.1, undervisningsformål av h.k. 1.2, næringsutgifter av h.k. 1.4, kulturformål av h.k. 1.5 og samferdselsformål av h.k 1.7. Enkelte fylkeskommuner, i første rekke Nordland, fører mindre utgifter på h.k Dette utgjør mindre enn 0,1 3

4 prosent av fylkeskommunenes samlede utgifter og ses bort fra. Helseformål splittes i to: Somatiske spesialisthelsetjenester som dekkes av kap og andre helseog sosialtjenester som beregnes residualt som hovedkapittel 1.3 minus kap Utgiftene er definert ved brutto driftsutgifter som er gitt ved art i kommuneregnskapene. Dette omfatter utgifter til lønn, utstyr, vedlikehold og overføringer til bl a andre fylkeskommuner (gjestepasienter). Utgifter til lønn og utstyr vil være basert på institusjonene sine regnskaper som igjen bl a vil være basert på inntekter på gjesteelever og gjestepasienter fra andre fylkeskommuner. Et problem med dette begrepet er at gjestepasientoppgjøret telles to ganger slik at tallene "blåses" noe opp. Siden det i første rekke er helsesektoren og spesielt somatiske spesialisthelsetjenester som har inntekter fra andre fylkeskommuner, vil nivået på helsesektoren bli noe for høyt. Når vi studerer utviklingen over tid, vil imidlertid bruttobegrepet gi en god beskrivelse fordi fylkeskommunenes utgifter til gjestepasienter er relativt stabile. Tabell 1 Brutto utgiftsandeler til ulike formål (veide tall). Tabell 1 viser utviklingen i brutto utgiftsandeler i fylkeskommunene i perioden Andelene er veid i forhold til fylkenes innbyggertall. Adm. Undervisning Somatikk Andre h. og s.tj. Næring Kultur Samferdsel ,0 24,7 41,0 17,4 1,9 1,7 10, ,0 25,2 40,8 17,1 2,0 1,7 10, ,9 24,6 41,4 16,7 2,8 1,8 9, ,9 25,3 41,3 16,4 2,7 1,9 9, ,9 25,1 42,1 16,4 2,4 1,8 9, ,1 25,0 42,9 16,4 2,0 1,9 8, ,0 24,5 43,7 16,5 2,0 1,9 8, ,2 24,2 44,0 16,8 2,1 1,9 7, ,3 23,2 44,8 16,6 2,2 1,9 8,1 1 I følge Oslo kommune vil det være mulig å splitte utgifter til kommunale og fylkeskommunale oppgaver fra og med 2001, etter innføring av KOSTRA. 2 Somatiske helsetjenester (kap i kommuneregnskapene) omfatter både somatiske sykehus, somatiske spesialister utenom sykehusene og enkelte andre somatiske institusjoner og tjenester. Utgiftene til somatiske sykehus utgjør om lag 90 prosent av utgiftene på kap

5 Gjennomsnittlige andeler av brutto driftsutgifter til ulike formål endres i perioden. Det er verdt å merke seg at utgiftene til undervisning først øker svakt i sammenheng med innføringen av Reform -94 for deretter å gå litt ned. Andelene til somatiske helsetjenester er relativt stabile fram til Deretter skjer det en relativ økning på om lag 3,5 prosent fram til Samferdselssektoren sin andel av brutto driftsutgifter reduseres med vel 2 prosent i perioden, mens det på de andre områdene er det mindre endringer. I tabell 2 gis en nærmere beskrivelse av endringer i gjennomsnittlige brutto driftsutgifter per innbygger i de tre sektorene som kanskje har størst interesse, somatiske helsetjenester, undervisning og samferdsel. Alle tall er i tusen 1995-kroner per innbygger. For undervisningssektoren presenteres også brutto driftsutgifter per innbygger i aldersgruppen år. For somatiske helsetjenester presenteres brutto driftsutgifter per innbygger fra 80 år og over. Tabell 2 Gjennomsnittlige brutto driftsutgifter til undervisning, somatiske helsetjenester og samferdsel i tusen kroner (1995-tall). Veide tall. Undervisning per innbygger Undervisning per innbygger år Somatiske helsetjenester per innbygger Somatiske helsetj. per innbygger 80 år og over ,2 68,2 5,0 142,9 1, ,3 74,3 5,1 142,9 1, ,3 78,3 5,3 145,0 1, ,4 84,4 5,2 140,9 1, ,4 87,1 5,4 141,0 1, ,4 90,3 5,6 144,5 1, ,5 91,6 5,9 149,2 1, ,5 93,1 6,0 149,8 1, ,4 91,5 6,3 154,9 1,2 Samferdsel per innbygger Utgiftsøkningen til somatiske helsetjenester er betydelig, spesielt fra 1994 til I denne perioden øker brutto driftsutgifter per innbygger med 1100 kroner. Det er også økning i utgiftene til somatiske helsetjenester når en standardiserer i forhold til 5

6 innbyggere fra 80 år og oppover. Økningen er på om lag kroner i perioden. Utgiftene til samferdsel går svakt nedover i midten av perioden, men stabiliseres fra Når det gjelder undervisning, så øker utgiftene per innbygger svakt i perioden, mens utgiftene i forhold til innbygger i aldersgruppen år øker betydelig. Dette skyldes langt på vei økning i dekningsgrader. Figur 1 viser prosentvis endring i brutto driftsutgifter per innbygger til somatiske helsetjenester for de enkelte år på 1990-tallet. Figur 1: Prosentvis årlige endringer i brutto driftsutgifter per innbygger til somatiske helsetjenester. Faste priser (1995=100) Den samlede veksten utover prisstigningen har vært betydelig, men relativt ujevn. En betydelig del av veksten fra 1995 til 1996, og fra 1996 til 1997 er knyttet til lønnsoppgjøret for legene i Veksten disse årene var henholdsvis 4 og 5,4 prosent. Fra 1998 til 1999 er veksten i brutto driftsutgifter per innbygger på 4,7 prosent utover prisstigningen. 6

7 Øremerkede tilskudd til somatiske sykehus Tabell 3 viser totale utgifter til de fire største tilskuddsordningene til somatiske sykehus i faste priser (1995-kroner), samt den andel overføringene utgjør av brutto driftsutgifter til somatiske helsetjenester. De fire ordningene er: ISF, innsatsstyrt finansiering Poliklinikktilskuddet Regionsykehustilskuddet Andre øremerkede tilskudd til somatiske helsetjenester omfatter flere relativt like tilskuddsordninger: tilskudd til økt pasientbehandling, tilskudd til omstillingstiltak, tilskudd til kreftbehandling, osv. Det har vært noe varierende kriterier for tildeling av ressurser ved disse tilskuddsordningene. Fra 1995 fordeles ressursene stort sett etter objektive kriterier gitt i Inntektssystemet. Det er vanskelig å separere de ulike tilskuddene. De analyseres derfor samlet og benevnes «Andre øremerkede tilskudd til somatiske helsetjenester». Estimatene for 1999 er usikre og utelates derfor. Tabell 3 Øremerkede tilskuddsordninger i mill kr. (1995-tall) og som andel av brutto driftsutgifter til somatiske helsetjenester. Fylkeskommuner (utenom Oslo) Innsatsstyrt finansiering (ISF) Poliklinikktilskuddet Regionsykehustilskuddet Andre ørem. tilsk. somatiske helsetjen. Mill. kr Andel Mill. Andel Mill. Andel Mill. kr Andel kr. kr ,0 0,0 1235,2 6,5 555,9 2,9 0,0 0, ,0 0,0 1321,8 6,8 587,2 3,0 344,7 1, ,0 0,0 1370,5 6,7 607,8 3,0 507,3 2, ,0 0,0 1411,1 7,0 623,1 3,1 654,7 3, ,0 0,0 1485,3 7,2 762,9 3,7 1135,3 5, ,0 0,0 1516,6 7,0 784,7 3,6 1467,5 6, ,7 8,4 1821,0 7,9 904,6 3,9 1017,6 4, ,6 26,3 2144,8 9,1 942,5 4,0 273,7 1, ,3 30,7 1993,6 8,0 969,3 3,

8 De øremerkede bevilgningene til somatiske helsetjenester trappes opp fra 1992 og utgjør en stadig økende andel av brutto driftsutgifter til somatiske helsetjenester. I første omgang er det særlig det vi kaller «andre øremerkede tilskudd til somatiske helsetjenester» som øker. Formålet med økningen var å oppfylle ventetidsgarantien. Poliklinikktilskuddet utgjør en svakt stigende andel av bruttoutgiftene i sektoren til og med Fra 1997 skjedde det opptrapping av poliklinikktakstene. Fra 1999 innlemmes dagkirurgi i ISF-ordningen. Regionsykehustilskuddet gis til de fire fylkeskommunene med regionsykehus. Siden Oslo må utelates fra analysen vil både absolutte tall og andeler som rapporteres her, være lavere enn tallene for nasjonen. ISF iverksettes fra og med I 1999 utgjør om lag 30 prosent av sykehusenes brutto driftsutgifter. 3 Vridningseffekter av ISF Det er videre gjennomført en analyse av hvordan de statlige øremerkede tilskuddene påvirker fylkeskommunens ressursbruk. Analysen er gjennomført innenfor en etterspørselsmodell der vi lar fylkeskommunene under gitt budsjettrestriksjon etterspørre budsjettandeler betinget av demografiske forhold. Analysen er gjennomført som en ren tidsserieanalyse på fylkeskommunenes hovedsektorer, undervisning, somatiske helsetjenester og samferdsel, og med spesiell vekt på virkninger av ISF. Den estimerte basismodellen, en såkalt feilkorrigeringsmodell, ser slik ut: D = a 8 14 REG D 9 REG 15 2 Y Y 4G t 10 ISF FOLK ISF FOLK 5 G 12 6 POLI AN POLI Som nevnt innledningsvis er brutto driftsutgifter noe "oppblåst" i og med at gjestepasientoppgjørene telles to ganger. 8

9 der: D Y G POLI REG ISF AN1618 AN67+ FOLK er utgifter per innbygger til ulike sektorer, er fylkeskommunenes (frie) inntekter per innbygger her definert som sum brutto driftsutgifter minus sum øremerkede tilskudd fra staten, er ikke-prisvridende øremerkede tilskudd spesifisert på den enkelte sektor per innbygger. er fylkeskommunens poliklinikkrefusjoner per innbygger, er regionsykehustilskudd per innbygger, er refusjoner fra innsatsstyrt finansiering per innbygger, er andelen av befolkningen i aldersgruppen år, er andelen av befolkningen over 67 år, er folketallet i den enkelte fylkeskommune, For undervisningssektoren inngår Y, G (undervisning) og ISF i tillegg til de demografiske variablene. For somatiske helsetjenester inngår Y, Poli, Reg og ISF i tillegg til de demografiske variablene. På grunn av svakheter ved datagrunnlaget for 1999 må G (somatikk), ikke prisvridende tilskudd til somatiske sykehustjenester utgå. Det er verdt å merke seg at disse tilskuddene hadde et ikke ubetydelig omfang på midten av 1990-tallet. At vi må utelate G (somatikk) må derfor betraktes som en feilkilde. For samferdselssektoren inngår Y, G (samferdsel) og ISF, samt de demografiske variablene. Der er lagt inn dummies for fylke og år (fixed effect - analyse). Resultatene av analysene finnes i tabell 4. 9

10 Tabell 4 Forklaringer på endringer i brutto driftsutgifter ( ). Fylkeskommuner (utenom Oslo). Undervisning Somatiske Samferdsel helsetjenester Avhengig t-1-0,70-0,89*** -0,28*** Y t-1 0,14*** 0,37*** 0,05** Y 0,15*** 0,45*** 0,08*** Gund t-1 0,60*** - - Gund 0,68*** - - Gsam t ,35 Gsam - - 0,04 Poli t-1-2,43*** - Poli - 0,84** - Reg t-1-0,91* - Reg - 0,68 - ISF t-1-0,01 1,62*** 0,08 ISF 0,33* 1,47*** 0,09 An1618 t-1 0,00 0,00 0,00 An67+ t-1-0,00* 0,00*** 0,00 Folk t-1 0,00-0,00-0,00 Konstantledd 0,28-4,78** -0,68 Dummy for fylke Ja Ja Ja Dummy for år Ja Ja Ja -2 Res Lg likelihod -66,96 53,33-172,04 ***= sig på 0,001-nivå **=sig på 0,01-nivå *=sig på 0,05-nivå Analysen bekrefter i høy grad tidligere analyser. Endringer i fylkeskommunenes "frie inntekter" har positive effekter på fylkeskommunal ressursbruk på alle de tre sektorene i analyseperioden ( ). Langtidseffekten av en økning i frie 10

11 inntekter med 1000 kr per innbygger er om lag 400 kroner i somatisk sektor, 200 kroner i undervisningssektoren og 180 kroner i samferdselssektoren. 4 Effektene av øremerkede tilskudd som ikke er prisvridende (G-ene og Reg), er svakere enn de prisvridende (som poliklinikkrefusjonene og ISF). Imidlertid er effekten av økning i regionsykehustilskuddet (Reg) i denne analysen høyere enn i tidligere analyser. Dette kan både skyldes metodologiske forbedringer (det er skilt mellom korttids- og langtidseffekter) og det kan skyldes endrede rutiner for oppfølging av tilskuddet. Effekten av ISF på fylkeskommunenes ressursbruk i somatisk sektor er betydelig. En økning i ISF-utbetalingene med 1000 kroner per innbygger gir en økning i brutto driftsutgifter per innbygger med om lag 1470 kroner på kort sikt (første året) og om lag kr 1800 på lang sikt. Det ser ikke ut som at ISF signifikant har påvirket ressursbruken i de to andre sektorene som er analysert, med et lite unntak for undervisning der korttidseffekten er positiv. Effekten av de demografiske variablene er stort sett i forventet retning, men kun endringer i andelen eldre har signifikante effekter. Vi ser at økning i antall eldre, alt annet likt, bidrar til å øke utgiftene til somatiske helsetjenester og redusere utgiftene til undervisning. 4 Langtidseffekten for endring i inntekter (Y) er gitt ved: minus estimatet for Y t-1 over estimatet for lagget avhengig variabel. 11

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene,

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene, UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 1 Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene, 1995-99 Terje

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Helse er et område som er blitt prioritert de siste årene. I tillegg er det et uttalt mål at tilgangen til helsetjenesten skal være

Detaljer

Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander*

Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander* Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander* Jayson Swanson, Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo e-mail: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Elisabeth Nørgaard Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Om lag halvparten av de offentlige utgiftene til helseformål går til spesialisthelsetjenestene. Dette betyr at i 2000 ble det brukt over 42

Detaljer

Figur 1: Utvikling i kostnader somatikk og psykisk helsevern Faste priser.

Figur 1: Utvikling i kostnader somatikk og psykisk helsevern Faste priser. Finansiering og ressurser Historisk utvikling: I fikk spesialisthelsetjenesten overført om lag 65 milliarder kroner. Dels kom disse inntektene som rammeoverføringer og dels kom de som en følge av pasientbehandling.

Detaljer

Helseøkonomi (finansieringsmodeller) Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo

Helseøkonomi (finansieringsmodeller) Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Helseøkonomi (finansieringsmodeller) Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller (hvordan får sykehusene og kommunene

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...

Detaljer

Nytt inntektssystem i Helse Vest

Nytt inntektssystem i Helse Vest Nytt inntektssystem i Helse Vest Inntektssystemet Søylediagrammet viser enkeltelementer i inntektssystemet. B1, B2, B3, B4 og B5 blir tildelt til Helse Vest fra staten gjennom basisrammen. ISF 40 % B5

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Notat nr analysegruppen HMN

Notat nr analysegruppen HMN Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir

Detaljer

Tabell 1.1 Driftsinntektene til de kirkelige fellesrådene fordelt på inntektskilder

Tabell 1.1 Driftsinntektene til de kirkelige fellesrådene fordelt på inntektskilder Vedlegg til rundskriv V 13B/2006 UTVIKLINGSTREKK I DEN LOKALE KIRKEØKONOMIEN 1999 2004 I budsjett- og regnskapsforskriften som var gjeldende for de kirkelige fellesrådene og menighetsrådene fram til og

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen FORORD Dette notatet presenterer tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Hovedprosjektet er dokumentert i egen rapport. Prosjektet er utført av førsteamanuensis Lars-Erik

Detaljer

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon

Detaljer

Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser

Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser Vidar Halsteinli, SINTEF 30. oktober 2003 1 Disposisjon: Hvilke finansieringsformer har vi og hvordan virker de i prinsippet? St

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 26. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2014 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK 25.09.2007 Harald Buhaug HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK Bakgrunn Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at finansieringen av helseforetakene i 2008 skal baseres på en

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

UNIVERSITETET IOSLO. Skriftserie 2000: 2. En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon. Sammendragsnotat HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

UNIVERSITETET IOSLO. Skriftserie 2000: 2. En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon. Sammendragsnotat HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM UNIVERSITETET IOSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Sammendragsnotat Trond Bjørnenak Norges Handelshøyskole/SNF Terje P. Hagen Tor Iversen Senter

Detaljer

Rundskriv Q-06/2004. Skjønnsmidler til barnehager 2004

Rundskriv Q-06/2004. Skjønnsmidler til barnehager 2004 Rundskriv Q-06/2004 Skjønnsmidler til barnehager 2004 1 1 Innledning I april 2003 la regjeringen frem St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle økonomi, mangfold og valgfrihet og Ot.prp. nr.

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

ØREMERKEDE TILSKUDD TIL PLEIE OG OMSORG

ØREMERKEDE TILSKUDD TIL PLEIE OG OMSORG Jøran Toresen ØREMERKEDE TILSKUDD TIL PLEIE OG OMSORG Økonomiske virkninger NOTAT 2001:113 Tittel: Forfatter: Øremerkede tilskudd til pleie og omsorg Økonomiske virkninger Jøran Toresen NIBR-notat: 2001:113

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Staten betaler stadig mer

Staten betaler stadig mer betaler stadig mer Elisabeth Nørgaard Finansiering av helsetjenestene Finansieringsordningen er et viktig styrings- og prioriteringsredskap. Finansiering av helsetjenester og sosiale tjenester har lenge

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Analyser og trender. Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014. Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1

Analyser og trender. Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014. Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analyser og trender Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Agenda 1) Utskrivningsklare pasienter - erfaringer fra første året 2) Medfinansiering av sykehustjenester

Detaljer

Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene

Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene Terje P. Hagen Utvalgsleder Professor, Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo Sykehusreformen av 2002 Staten etablerer en spesialisthelsetjeneste

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 7 Forholdet mellom budsjett og regnskap -perioden 1997 til 2000

Detaljer

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Heidi Torvik SINTEF 1 Tema/plan 1. Om SAMDATA 2. Hvordan beregne totale driftskostnader i SAMDATA? Herunder fordeling av felleskostnader 3. Driftskostnader

Detaljer

Samdata hvordan kan tallene brukes?

Samdata hvordan kan tallene brukes? Samdata hvordan kan tallene brukes? Avd.dir Lars Rønningen Oslo, 5. desember 2016 Disposisjon Hva inngår i publikasjonen Samdata? Hvem er brukere av Samdata? Eksempler på bruk av data i Samdata Kommende

Detaljer

Notater. Julie Kjelvik. Del I: Kommunenes utgifter til primærlegetjenesten 2002 Del II: Organisering av legevakttjenesten. 2004/6 Notater 2004

Notater. Julie Kjelvik. Del I: Kommunenes utgifter til primærlegetjenesten 2002 Del II: Organisering av legevakttjenesten. 2004/6 Notater 2004 2004/6 Notater 2004 Julie Kjelvik Notater Del I: Kommunenes utgifter til primærlegetjenesten 2002 Del II: Organisering av legevakttjenesten Seksjon for helsestatistikk Emnegruppe: 03.02 Innhold Del I:

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

St.prp. nr. 47 ( )

St.prp. nr. 47 ( ) St.prp. nr. 47 (1999-2000) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 14. april 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 St.prp. nr. 47 2 1 Innledning Regjeringen legger med dette fram en stortingsproposisjon

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

1. Innledning. 2. Hovedresultater

1. Innledning. 2. Hovedresultater 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren fram mot 2024. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/14 Innspill til Statsbudsjett 2016 Saksbehandler Mats Troøyen Ansvarlig direktør Pepe Salvesen Saksmappe 14/18 Dato for styremøte 06.11.14 ÅRLIG MELDING FOR 2014 INNSPILL

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAMDATA Somatikk 2004

SAMDATA Somatikk 2004 SAMDATA Somatikk 2004 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2004 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/05 ISBN 82-446-1002-6

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Styresak. Prognose for 2003

Styresak. Prognose for 2003 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 29.10.2003 Styresak nr: 094/03 B Dato skrevet: 23.10.2003 Saksbehandler: Per Karlsen Vedrørende: Statsbudsjettet konsekvenser for 2004

Detaljer

Finansieringsmodell Helse Vest Oddvar Kaarbøe Helseøkonomi Bergen HEB

Finansieringsmodell Helse Vest Oddvar Kaarbøe Helseøkonomi Bergen HEB Finansieringsmodell Helse Vest 2005 Oddvar Kaarbøe Helseøkonomi Bergen HEB Disposisjon Litt om prosessen Avgrensninger Hvilke tilskudd fordeles i modellen? Hvilke tilskudd fordeles utenfor modellen? Prosjekt

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Innst. S. nr. 241 ( )

Innst. S. nr. 241 ( ) Innst. S. nr. 241 (1999-2000) Innstilling fra sosialkomiteen om sykehusøkonomi og budsjett 2000 St.prp. nr. 47 (1999-2000) Til Stortinget 1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag Regjeringen legger fram en stortingsproposisjon

Detaljer

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES VEDLEGG 2 EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES Nedenfor viser vi hvordan man kan sammenstille de ulike analysene. På denne måten kan politikerne få en samlet vurdering av kommunens situasjon

Detaljer

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Oddvar Kaarbøe UiB og Heb HEALTH ECONOMICS BERGEN Disposisjon Dagens finansieringsordninger Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten Innsatsstyrt

Detaljer

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND OPPDRAGSGIVER: Private Barnehagers Landsforbund RAPPORT NR: 1020142

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/08 ISBN 978-82-14-04511-6 ISSN 0802-4979

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver Innføring av DRG og ISF Magne Johnsen Rådgiver Disposisjon: Innledning om DRG og ISF Et historisk tilbakeblikk: Hovedtrekkene i DRG systemet: Kostnadsvekter: Aggregering: Fremtidige finansieringssystemer:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Jan Erik Askildsen Institutt for økonomi og Program for

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.11.15 Sak nr: 064/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering oktober Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

1 Innledning. 2 Formål mv.

1 Innledning. 2 Formål mv. 1 Innledning Sommeren 2003 inngikk alle partier på Stortinget, med unntak av Kystpartiet, et bredt forlik om de framtidige rammebetingelsene for barnehagesektoren, omtalt som barnehageforliket. Innføring

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 22. april 2010 Dato møte: 29. april 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Inntektsmodell HSØ OUS notat vedr prissetting

Detaljer

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år Innsatsstyrt finansiering, statlig eierskap, færre senger og institusjoner Stein Østerlund Petersen SINTEF Helse 1 Viktige endringer: 1 juli 1997:

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi?

Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi? DRG-Forum 9-10 mars Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi? Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør Innhold Formålet med ISF-ordningen Kort historikk Fremtidens utfordringer

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) Oslo kommune Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) - forvaltningssystemets oppbygning - organisering avhelsetjenesten - politisk og administrativ styring Henning Mørland bydelsoverlege

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Sund/Eichler, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 16-2016 Virksomhetsrapport nr. 1-2016 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag Denne

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 076-2014 ÅRLIG MELDING 2014 INNSPILL TIL STATSBUDSJETT FOR 2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til den

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer