Notat Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på fylkesvise data

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på fylkesvise data"

Transkript

1 Notat Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på fylkesvise data

2 ECON-notat nr , Prosjekt nr EBO/cjo, GLU, 29. august 2006 Ikke offentlig Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på fylkesvise data Utarbeidet for Barne- ungdoms- og familiedirektoratet ECON Analyse Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: 1 INNLEDNING DESKRIPTIV ANALYSE Datagrunnlaget Barnevernsdata for Bivariat analyse driftsutgifter Bivariat analyse enhetskostnader ØKONOMETRISK ANALYSE Teori Resultater - brutto driftsutgifter per innbygger Resultater - brutto driftsutgifter per barn på tiltak KONKLUSJONER...15 REFERANSER...16

4 1 Innledning ECON og NOVA gjennomfører et utredningsprosjekt for Barne- ungdoms- og familiedirektoratet med henblikk på å utarbeide et kriteriebasert system for å fordele ressurser mellom de 5 regionene i det statlige barnevernet. Kriteriene skal uttrykke forskjeller mellom regionene i behovet for utgifter til barnevern, gitt at det skal gis et likeverdig tilbud til barn, unge og deres familier. Som ledd i dette prosjektet gjennomføres det ulike statistiske analyser a sammenhenger mellom utgifter til barnevernstiltak og kjennetegn ved barn/unge og deres situasjon, jf. nærmere dokumentasjon i ECON (2006). Selv om analysene har som formål å belyse kriterier på utgiftsbehov i 5 regioner, trenger ikke analysene for å avdekke disse kjennetegnene gjøres på regionnivå. I prosjektet gjennomføres det analyser på individnivå, kommunenivå og fylkesnivå. I dette notatet dokumenteres analysene basert på fylkesvise data, i de to siste årene hvor fylkeskommunen hadde ansvaret for andrelinjetjenesten i barnevernet (2002 og 2003). Vi antar at estimerte sammenhenger mellom kjennetegn ved fylkene og fylkeskommunenes utgifter til barnevern som identifiseres i disse årene, også er relevante for disse kriterievariablenes evne til å beskrive utgiftsbehovet i de 5 statlige barnevernsregionene i framtiden. En nærmere beskrivelse av hypoteser om hvilke kjennetegn ved barn, unge og deres situasjon som kan sies å utløse behov for barnevernstiltak, er gitt i ECON (2006), ECON (2006A) og Knudsen Sture (2006). Denne rapporten inneholder således ingen beskrivelse av hypoteser, tidligere forskning med mer. I ECON (2006A) dokumenteres analyser på kommunenivå. Vi har ikke data som angir forskjeller i praksis knyttet til det å iverksette statlige barnevernstiltak. Dette trenger ikke være noen alvorlig feilkilde dersom strenghet i praksis ikke er korrelert med de variablene (kjennetegnene) som er korrelert med utgiftene til barnevernstiltak. Ressurstilgangen i fylkeskommunen er det kontrollert for ved å inkludere fylkeskommunens frie inntekter per innbygger i analysen. Dette notatet er disponert som følger. Kapittel 2 inneholder en beskrivelse av datagrunnlaget for analysen, samt en deskriptiv analyse av den parvise samvariasjonen mellom mulige forklaringsvariabler og fylkeskommunenes driftsutgifter til barnevern. Kapittel 3 beskriver resultatene fra en regresjonsanalyse av disse driftsutgiftene. Til forskjell fra i den bivariate analysen, studeres her effektene av de enkelte variablene, kontrollert fra effektene av øvrige variabler. Kapittel 4 inneholder en oppsummering. 1

5 2 Deskriptiv analyse Vi redegjør i dette kapitlet for sentrale trekk ved datamaterialet for barnevern i fylkene i 2003, samt for de potensielle forklaringsvariablene. En slik analyse gir viktig informasjon om bivariate (parvise) sammenhenger, og bidrar dermed til å underlette tolkningen av resultatene fra de statistiske analysene. Vi inkluderer ikke Oslo, verken i de deskriptive analysene eller de økonometriske analysene. Hovedgrunnen til det er at Oslo er både kommune og fylkeskommune. Det betyr at frie inntekter for Oslo i egenskap av å være fylkeskommune ikke nødvendigvis er relevant som indikator for kommunens rammebetingelser. Delvis som en følge av dette er organiseringen av barnevernet i Oslo også annerledes enn i de øvrige kommunene, slik at valg av tiltak skjer under andre rammebetingelser enn det som var tilfellet i de øvrige fylkene. Vi står da igjen med 18 fylker. 2.1 Datagrunnlaget Vi benytter oss i all hovedsak over tilgjengelige data på fylkes- og kommunenivå fra SSBs åpne datakilder KOSTRA. Vi har videre supplert dataene med SSB-data fra andre databanker. Til slutt har vi benyttet enkelte data utarbeidet i forskningsprosjekter i SSB, med sikte på å være kriterievariabler i inntektssystemet for kommunene. KOSTRA har data for de fleste variablene både for 2002 og Dataene i fylkesanalysen er fylkeskommunens brutto driftsutgifter til barnevern i kroner per innbygger i 2002 og Dataene er tatt fra SSBs database for kommuner og fylkeskommuner, KOSTRA. KOSTRA-dataene inneholder data for avskrivninger, og fordi kvaliteten på disse dataene trolig er svakere enn andre data i KOSTRA, har vi trukket ut avskrivningene fra driftsutgiftene. 2

6 Tabell 2.1 Variabler som er brukt i analysen. Betegnelse Andel i småkommuner Andel i storbykommuner Barn som ikke bor sammen med begge foreldre Befolkningstetthet Diagnoser Forklaring Andel av fylkets innbyggere som bor i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere Andel av fylkets innbyggere som bor i kommuner med mer enn innbyggere Antall barn som ikke bor med begge foreldre, dividert med befolkningen 0-17, %. Kilde: SSB (Langørgen m. fl., ). Innbyggere per kvadratkilometer Døde av risikodiagnoser (rus, psykiatri, ulykker, selvmord, drap) per innb. Dødelighet Døde per innb (alders- og kjønnsstandardisert) Enslige forsørgere Enslige forsørgere i % av befolkning år Fattige Andel fattige av befolkningen (%). Beregning for Kilde: SSB; Langørgen m. fl.(2005) 1) Folketall (etter alder) Folkemengde ved utgangen av året (etter alder) Frie inntekter Kommunens frie inntekter, 1000 kr pr. innb. Grunnskole Andel av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning, % Ikkevestlige innvandrere 0-18 år Innflytting Innvandrere fra ikkevestlige land 0-18 år, andel av befolkningen 0-17 år, % Netto innflytting i prosent av folketall foregående år. Innvandrere Innvandrerbefolkning, andel av befolkningen, % Kommunale fagstillinger Antall stillinger med fagutdanning i kommunalt barnevern per 1000 innbyggere. Kommunestørrelse Gjennomsnittlig kommunestørrelse (innbyggertall) i fylket. Ledighetsrate Arbeidsledige dividert på befolkning 16-66, %. Lovbrudd Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere, gjennomsnitt fra 2003 og 2004 (kilde: SSB-Hjulet). Skilte og separerte Skilte og separerte år i % av befolkningen år. Sosialhjelp Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, kroner per innbygger år. Sysselsettingsandel Sysselsetting menn dividert med antall menn 40-54, %. Tettsted Andel av befolkningen som bor i tettsted, % Uførerate Uføre dividert på befolkningen år, %. 1 Takk til SSB for å ha stilt denne variabelen til disposisjon. 3

7 2.2 Barnevernsdata for 2003 Vi viser først data for antall barn på tiltak per innbygger, netto driftsutgifter per barn som er på tiltak og netto driftsutgifter per innbygger, jf. Figur 2.1. Figuren viser at det er betydelige forskjeller i ressursbruken per innbygger mellom fylkene. Nordland, som var den fylkeskommunen som hadde lavest driftsutgifter per innbygger, hadde et utgiftsnivå som bare var drøyt 1/3 av utgiftsnivået i fylkeskommunen med høyest utgifter (Hordaland). Figur 2.1 Fylkeskommunalt barnevern: Brutto driftsutgifter per innbygger, barn på fylkeskommunale tiltak per innbygger og brutto driftsutgifter per barn på tiltak. Indekser med Hordaland satt lik 100. Data for Ho Ak Ro Bu Øs Ve Fi Tr Au So Sø Te Ve He No Op Mø No Barn på FK tiltak per 1000 innb Bto dr. utg. per barn på tiltak Bto dr. utg. per innb Kilde: ECON, KOSTRA Rangeringen av fylkene etter brutto driftsutgifter per innbygger ligner rangeringen etter antall barn per innbygger som er på tiltak. Korrelasjonen mellom antall barn på fylkeskommunale tiltak og brutto driftsutgifter er 0,82. Imidlertid er det, riktignok med en del unntak, en tendens til at fylker med lavt antall barn på tiltak bruker mye penger på hvert av disse barna. Det ser vi i figuren av at brutto driftsutgifter per barn på fylkeskommunale tiltak synes å være høyere desto færre barn som er på fylkeskommunale tiltak. Korrelasjonskoeffisienten mellom barn på tiltak og brutto driftsutgifter per barn på tiltak, er -0, Bivariat analyse driftsutgifter Vi viser i det følgende fylkene rangert etter brutto driftsutgifter til barnevern, målt i kroner per innbygger. 4

8 Tabell 2.2 Kjennetegn ved fylkeskommunene gruppert etter stigende verdier av brutto driftsutgifter til barnevern målt i kroner per innbygger. Data for Driftsutgift, kr/innb Antall fylker Driftsutgifter kr/innb Barn på fylkeskommunale tiltak, per 1000 innb. Utgift per barn på tiltak, kroner Leve alder menn Fattige Barn som ikke bor sammen med begge foreldre Enslige forsørgere Skilte og separerte < , ,6 76,0 2,8 16,7 1,8 9,8 13,3 Leve alder kvinner , ,2 75,3 3,1 18,2 1,6 11,5 15, , ,0 75,0 3,8 17,6 2,0 11,4 14, , ,4 75,6 3,2 15,6 1,7 9,5 12, , ,5 74,4 3,6 20,4 2,2 11,9 14,2 > , ,7 76,1 3,8 15,5 1,7 10,9 9,8 Total , ,2 75,4 3,4 17,3 1,8 10,7 12,8 Korrelasjon 1) 1 0,82 0,22 0,05-0,05 0,63-0,01 0,05 0,26-0,49 1) Korrelasjonskoeffisient med brutto driftsutgifter til barnevern per innbygger. Uføre Tabell 2.3 Kjennetegn ved fylkeskommunene gruppert etter stigende verdier av brutto driftsutgifter til barnevern målt i kroner per innbygger. Driftsutgift, kr/innb Frie inntekter, 1000 kr/innb Ikkevest lige innvandrere 0-18 Ledighet Innflytting Sysselsettingsandel 25-66, % Folketall (1000) Innbyggere per kommune Andel i småkommuner <400 8,0 3,0 2,9 0,02 85, , ,9 4,0 2,4 0,20 79, , ,8 6,5 3,4 0,22 83, , ,9 4,1 3,1 0,09 88, , ,8 4,9 3,3 0,08 81, ,8 > 800 6,4 6,3 2,8 0,36 85, ,6 Total 7,4 4,8 3,0 0,15 84, ,5 Korrelasjon 1) -0,31 0,49 0,07 0,30 0,01 0,56 0,65-0,32 1) Korrelasjonskoeffisient med brutto driftsutgifter til barnevern per innbygger. 5

9 Tabell 2.4 Kjennetegn ved fylkeskommunene gruppert etter stigende verdier av brutto driftsutgifter til barnevern målt i kroner per innbygger. Driftsutgift, kr/innb Tettsted Andel 0-17 år Andel i storbykommuner Risikodiagnoser Sosialhjelp Befolkningstetthet Lovbrudd Kommunale fagstillinger Grunnskole høyeste utdanning <400 60,8 0,0 23,7 51, ,8 54,4 0,5 15, ,4 0,0 21,7 53, ,9 69,9 0,4 20, ,9 0,0 23,9 59, ,0 98,1 0,7 14, ,7 19,1 24,3 45, ,4 73,8 0,5 13, ,0 0,0 23,7 53, ,0 90,7 0,6 16,8 > ,3 25,9 24,9 42, ,7 79,5 0,5 13,3 Total 70,8 8,9 24,0 49, ,7 77,0 0,5 15,2 Korrelasjon 1) 0,74 0,49 0,37-0,25 0 0,52 0,50 0,38-0,36 1) Korrelasjonskoeffisient med brutto driftsutgifter til barnevern per innbygger. Dataene viser en del bivariate korrelasjoner. Bosettingsstruktur. Det er høy korrelasjon mellom driftsutgiftene til barnevern og flere variable for bosettingsstrukturen. Dette gjelder folketallet i fylket, gjennomsnittlig innbyggertall per kommune, andel i tettsted og andel som bor i store kommuner. Disse korrelasjonene er av forventet fortegn, dvs høyere driftsutgifter desto flere innbyggere, flere innbyggere i tettsted osv. Dette er forenlig med hypoteser om at sentralisering, tilflytting og lignende genererer økt behov for barnevern. Samvariasjonen mellom folketall og utgifter synes i hovedsak å komme av at utgiftene er klart høyere i fylkene med de høyeste innbyggertallene, enn i de fleste andre fylker. Andelen av innbyggerne som bor i små kommuner (mindre enn 5000 innbyggere), er negativt korrelert med barnevernsutgiftene, noe som tilsier mindre behov for barnevern i de minste kommunene. Korrelasjonen mellom barnevernsutgifter og netto innflytting er svak og ikke signifikant. Netto innflytting er på sin side sterkt korrelert med de øvrige demografivariablene; det er innflytting til store og sentrale kommuner (som også har mange som bor i tettbygde strøk) og fraflytting fra små kommuner og fra fylker med lave innbyggertall. Arbeidsmarked/trygd. I motsetning til hva vi fant på kommunedataene, er det ingen samvariasjon mellom arbeidsledighet/sysselsettingsandel/uførhet i forventet retning. Korrelasjonskoeffisienten for ledighet er nær null, og den er negativ for uføreraten. Dette er motsatt av forventet. Innvandring. Det er en sterkt positiv korrelasjon mellom andelen ikkevestlige innvandrere 0-18 år og utgifter til barnevernstiltak. Frie inntekter samvarierer ikke med barnevernsutgiftene. Korrelasjonskoeffisienten er, i motsetning til hva som var forventet, negativ. Dette tyder ikke på at høye utgifter er en konsekvens av høye inntekter i fylkeskommunene. 6

10 Sosiale problemer. Andel fattige korrelerer høyt med utgiftene til barnevern i fylkeskommunene. Anmeldte lovbrudd er også korrelert med barnevernsutgiftene, mens korrelasjonen med utgiftene til sosialhjelp er noe svakere. Det er en negativ korrelasjon (motsatt av forventet) mellom andelen med lav utdanning og barnevernsutgiftene. Det er ingen korrelasjon mellom barnevernsutgiftene og andel enslige foreldre eller andel av barna som ikke bor sammen med begge foreldrene (i motsetning til situasjonen for kommunedataene i 2004). Derimot korrelerer andelen skilte og separerte positivt med barnevernsutgiftene. Høy dødelighet fra risikodiagnoser (rus, ulykker, psykiatriske diagnoser, selvmord, drap) korrelerer ikke positivt med barnevernsutgiftene. Enkelte av de potensielle forklaringsvariablene er høyt innbyrdes korrelert. Andel ikkevestlige innvandrere og andel fattige er blant annet høyt korrelert (0,72). Det er likeledes korrelasjon (0,45) mellom dødelighet av risikodiagnoser og andelen av barna som ikke bor sammen med begge foreldrene. Ressursbruk i kommunene. Det er en viss positiv samvariasjon mellom antall stillinger i det kommunale barnevernet i fylket (per innbygger) og fylkeskommunens driftsutgifter til barnevern. Korrelasjonen synes å komme av at det er få kommunale stillinger (per innbygger) i fylker med lave driftsutgifter til barnevern. For høyere nivåer på de fylkeskommunale driftsutgiftene, synes det imidlertid ikke å være noen slik samvariasjon. Ifølge tabell 3.3 er antall kommunale stillinger i barnevernet per innbygger omtrent det samme uansett om fylkene har moderat eller høy ressursbruk til barnevern. En eventuell sammenheng mellom kommunale ressurser i barnevern og fylkeskommunenes utgifter til barnevern, kan være en tilbudssideeffekt eller reflektere lokale behov for barnevern. Med våre data kan vi ikke avgjøre hvilken av disse hypotesene (eller noen av dem) som er riktig. 2.4 Bivariat analyse enhetskostnader Tabellene nedenfor viser hvordan enhetskostnadene (fylkeskommunens brutto driftsutgifter per barn på fylkeskommunale tiltak) samvarierer med ulike kjennetegn ved fylkeskommunen. Vi fokuserer bare på demografiske og bosettingsmessige faktorer som det er grunn til å tro kan ha betydning for hvor dyrt det er å drive fylkeskommunalt barnevern. 7

11 Tabell 2.5 Kjennetegn ved fylkeskommunene gruppert etter stigende verdier av enhetskostnadene målt som brutto driftsutgifter per barn på fylkeskommunale tiltak. Utgifter, 1000 kr/barn på tiltak Antall fylker Driftsutgifter per barn på tiltak Driftsutgift per innb Barn på fylkeskommunale tiltak Folketall (1000) Frie inntekter Gjennomsnittlig innbyggertall per kommune Andel bosatt i småkommuner < ,7 8, , ,0 6, , ,8 7, , ,4 7, , ,7 8, , og høyere ,6 6, ,4 Total ,7 7, ,5 Korrelasjon 1) 0 1 0,22-0,36-0,02 0,001 0,00-0,12 1) Korrelasjonskoeffisient med brutto driftsutgifter til barnevern per innbygger. Tabell 2.6 Kjennetegn ved fylkeskommunene gruppert etter stigende verdier av enhetskostnadene målt som brutto driftsutgifter per barn på fylkeskommunale tiltak. Utgifter, 1000 kr/barn på tiltak Andel 0-5 år Andel 6-12 år Andel år 8 Andel 0-17 år Befolkningstetthet Andel i tettsted Andel i storbykommuner <700 7,4 9,7 6,8 23,9 6,3 54,7 0, ,7 9,7 6,5 23,9 58,4 81,5 26, ,7 9,9 6,7 24,2 17,8 73,0 5, ,6 9,7 6,9 24,1 16,2 67,2 0, ,5 9,9 6,8 24,2 13,0 69,2 13, og høyere 7,0 9,3 6,6 22,9 55,5 78,5 0,0 Total 7,5 9,7 6,7 24,0 25,7 70,8 8,9 Korrelasjon 1) -0,22-0,13-0,01-0,15 0,07 0,26-0,08 1) Korrelasjonskoeffisient med brutto driftsutgifter til barnevern per innbygger. Hovedtrekk i samvariasjonen mellom enhetskostnadene og andre variabler er (korrelasjonskoeffisienter i parentes): Enhetskostnadene er negativt korrelert med antall barn på tiltak. Det er altså en tendens til at desto flere barn som er på fylkeskommunale tiltak, desto mindre ressurser bruker fylket på hvert barn. Tendensen kan også spores i figur 3.1, men har som vi ser der, mange unntak. Frie inntekter er ukorrelert med ressursbruken per barn på tiltak. Det tilsier at hvor god økonomi fylkeskommunen har, ikke er viktig for enhetskostnadene i barnevernet. Det er få klare sammenhenger mellom enhetskostnadene og ulike demografiske variabler, og variabler som beskriver bosettingsstrukturen.

12 Andelen bosatt i tettsted er den eneste variabelen som er korrelert med enhetskostnadene (korrelasjon på 0,26). Verken folketallet i fylket, gjennomsnittlig innbyggertall per kommune, eller andelen som er bosatt i hhv svært små eller svært store kommuner er korrelert med enhetskostnadene. Vi finner således ingen tendenser til høye enhetskostnader i grisgrendte fylker, noe det kunne være grunn til å vente, fordi lange reiseavstander medfører ekstrakostnader og kanskje også økte kostnader på grunn av at institusjonene måtte gjøres mindre i slike regioner. At utgiftene er høyere desto flere som bor i tettsted, kan tenkes å komme av at sosiale problemer er større i fylker der mange bor i tettsteder, og at det krever dyrere tiltak enn i andre fylker. 9

13 3 Økonometrisk analyse Vi redegjør i det følgende for økonometriske analyser for fylkene i perioden Vi utelukker Oslo fra analysen, siden Oslo både er kommune og fylkeskommune. Det gjør at dataene for frie inntekter ikke er direkte sammenlignbare mellom Oslo og andre kommuner. 3.1 Teori Vanligvis gjøres analyser av utgiftsbehovet i kommuner og fylkeskommuner på data fra ett år. En typisk regresjonsmodell kan formuleres som: Y i = a 0 + a 1 X a n X n Hvor Y i kan være barnevernsutgifter per innbygger i kommune i, mens X 1,, X n er ulike variabler som antas å forklare de kommunale barnevernsutgiftene. Estimatet på koeffisienten a i tolkes som hvor mange kroner per innbygger barnevernsnutgiftene i kommunen øker dersom forklaringsvariabelen X i øker med 1 enhet. En slik modell reiser spørsmålet om de indikatorene som nyttes er valide overfor endringer over tid i indikatorene. Dette drøftes bl. a. av Inntektssystemutvalget (2005), der det i diskusjonen av analysene av sosialhjelp (side 221) sies at de estimerte effektene av enkelte forklaringsvariabler varierer til dels betydelig fra ett år til et annet. Det indikerer at modellen er tidsavhengig. For eksempel kan høy arbeidsledighet i en kommune indikere et strukturelt høyt omfang av sosiale problemer, mens endringer i ledigheten ikke på samme måte kan tas som indikasjon på at de sosiale problemene er endret tilsvarende. Til tross for disse innvendingene baserte inntektssystemutvalget baserte seg likevel på analyser for enkelt-år, men tok i sine anbefalinger skjønnsmessig hensyn til slike momenter. I analysesammenheng kan vi søke å skille mellom strukturelle forhold og effekten av endringer over tid, ved å gjennomføre regresjonsanalyser basert på kombinerte tverrsnitts- og tidsseriedata. Dette kan gjøres for eksempel slik: Y i,t = a 0 + a 1 X a n X n + b 1 Z 1,t + + b m Z m,t + c t t 10

14 her betegner fotskriften i fortsatt kommunen, mens fotskriften t indikerer hvilket år observasjonen er fra. Modellen sier at barnevernsutgift i kommune i, år t, er et konstantledd pluss effekten av kommunevariabler som ikke varierer over tid (X 1, X n ), samt effekten av variabler som varierer over tid (variablene Z 1, Z n ). I tillegg kan barnevernsindikatorene tenkes å variere over tid av forhold som ikke er med i modellen, men som vi ikke kjenner til eller har data for). Dette kan være en felles trend i retning av vekst eller nedgang, som kan være felles for alle kommunene (fylkene). Vi kontrollerer for slike felles effekter (tidsspesifikke faktorer) ved tidsdummiene c t i ligningen over. Koeffisienten c t uttrykker effekten av år t (i forhold til et referanseår) på barnevernsutgiften. De kombinerte tverrsnitt/tidsseriene er korte (to år), som følge av at vi ønsker å bruke relativt nye data siden det skjer såpass store strukturelle endringer i barnevernet). 3.2 Resultater - brutto driftsutgifter per innbygger Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger til barnevern per innbygger er den variabelen som analyseres. Vi har gjennomført regresjonsanalyser for årene 2002 og Modellen inneholder en dummyvariabel for 2003, for å ivareta årsspesifikke forhold som er felles for alle fylkene, f. eks. vekst i frie inntekter eller utdanningsnivå i alle fylkene. Vi har forsøkt en rekke modellspesifikasjoner. Mange av de variablene som ble forsøkt ble ikke statistisk signifikante, når de inngår i modellen sammen med andre variabler. Det skyldes at flere av variablene som enkeltvis korrelerer med utgiftene, ofte er innbyrdes høyt korrelert. Dette gjelder kanskje særlig andelen av befolkningen som bor i tettsted, som er høyt korrelert med folketallet og med andelen fattige. Innvandrerandelen er også gjennomgående høyere i tettbygde strøk. Frie inntekter i fylkeskommunen ble generelt ikke signifikant, og fikk ofte heller ikke forventet fortegn. Det tyder på at andre forhold enn inntektene i fylkeskommunene har vært viktige for utgiftene til barnevern. Andel fattige blir gjennomgående signifikant, mens andelen ikkevestlige innvandrere i alderen 0-18 år har positiv men statistisk til dels meget usikker effekt på utgiftene. Andel av befolkningen som er barn og ungdom (0-17 år) blir heller ikke signifikant. Vi har forsøkt med ulike indikator for spredt bosetting og for storbyfaktorer. Foruten folketall har vi benyttet variabelen gjennomsnittlig innbyggertall per kommune. Andelen som bor i små kommuner (mindre enn 5000 innbyggere) kan fange opp små behov eller høye terskler for fylkeskommunale tiltak i slike kommuner, men også høyere kostnader i barnevernet pga lengre reiseavstander. Andelen bosatt i kommune med mer enn innbyggere, kan tenkes å fange opp spesielle storbyproblemer. Andelen bosatt i tettsted er en ytterligere indikator som er benyttet. 11

15 Tabell 3.1 Estimeringsresultater. Venstresidevariabel: Fylkeskommunens brutto driftsutgifter til barnevern i kr/innb. (signifikansnivå i parentes). Estimeringsperiode: Variabel\modell Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Modell 5 Andel fattige 84,5 (0,36) 135,1 (0,03) 192,8 (0,00) Andel i tettsted 5,0 (0,06) 4,8 (0,09) 13,6 (0,00) 11,1 (0,00) Andel i kommune med mer enn innb 2,8 (0,28) 2,6 (0,12) Andel i kommune med mindre enn 5000 innb Andel ikkevestlige innvandrere 0-18 Dødelighet av risikodiagnoser Gjennomsnittlig innbyggertall per kommune 16,0 (0,00) 15,6 (0,00) 17,3 (0,00) 15,4 (0,50) 1,8 (0,39) 0,04 (0,01) 0,04 (0,00) 0,05 (0,00) R 2 0,79 0,75 0,73 0,54 0,71 Antall obs Metode: Minste kvadraters metode, robuste standardfeil. Modellen er estimert med Generaliserte minste kvadraters metode med robuste standardfeil (GLS) ved hjelp av statistikkpakken PCGIVE. Modellene inneholder også et konstantledd og en årsdummy for Modell 1 er en generell modell med andel fattige samt flere bosettingsvariabler. Dødelighet, fattige og innvandrere er ikke signifikante, mens andelen bosatt i småkommuner har en sterkt positiv og signifikant koeffisient. Andelen i tettsted har en positiv effekt. Ved tolkningen av betydningen av folketall i modellen må det også tas hensyn til at gjennomsnittlig innbyggertall per kommune, andelen bosatt i tettsted og andelen bosatt i kommuner med mer enn innbyggere, har positive effekter (dog er ikke andelen i kommuner med mer enn innbyggere signifikant). I modell 2 er de mest usikre variablene, dvs. dødelighet, innvandrere og andel bosatt i kommuner med mer enn innbyggere, fjernet. Da øker effekten av andel fattige, mens estimatene på de øvrige koeffisientene endres lite. Andel i tettsted blir noe mer usikkert bestemt (signifikant på 10 prosents nivå men ikke på 5 prosents nivå). Andel i tettsted er signifikant på 10 prosents, men ikke 5 prosents nivå. I modell 3 er den mest usikre variabelen, også andelen bosatt i tettsted, fjernet fra modell 2. I modell 3 øker betydningen av de gjenværende variablene, særlig andel fattige. 12

16 Både i modell 1, 2 og 3 framstår effektene av bosettingsstruktur og folketall som komplekse og lite gjennomsiktige. Det kan for eksempel virke lite intuitivt at kostnadene er høyere desto større andelen er som bor i småkommuner, siden det er en negativ parvis korrelasjon mellom andel bosatt i slike kommuner og driftsutgiftene. Resultatene må ses i sammenheng med at dette er en multivariat analyse, dvs at for gitt andel i tettsted og for gitt gjennomsnittlig størrelse på kommunene i fylket, vil en partiell økning i andelen bosatt i små kommuner, trekke de gjennomsnittlige kostnadene opp. En sammenligning mellom hva disse estimatene sier om utgiftene i ulike fylker, må ta hensyn til at fylkene varierer langs alle disse tre variablene. Fordi modell 3 kan framstå som for kompleks i forhold til implementering av kostnadsnøkkel i regionalt barnevern, kan det være av interesse å undersøke hva en enklere modellformulering gir, noe som innebærer å eliminere signifikante variabler med utgangspunkt i modell 2. Fjerner vi andelen bosatt i småkommuner fra modell 2, blir også andelen fattige og gjennomsnittlig folketall per kommune insignifikant. En forenkling med utgangspunkt i modell 2, leder til modell 4, som bare inneholder andelen bosatt i tettsted. Effekten av andel i tettsted blir mye større i modell 4 enn i de øvrige modellene hvor denne variabelen er med. Gevinsten ved å benytte modell 4 er en mer enkel og lettere tolkbar modell, men modellens forklaringskraft reduseres en del i forhold til modell 1-3. I Modell 5 har vi tatt inn igjen andelen bosatt i storbykommuner, for å belyse spørsmålet om det er særegent høye barnevernsutgifter i slike kommuner. Resultatene tyder på høyere utgifter i fylker med en høy andelen av innbyggerne i storbykommuner, men effekten er statistisk noe usikker. Signifikansnivået er hele 12 prosent. Hva betyr så disse estimatene? Vi tar utgangspunkt i modell 5. Denne modellen sier at en økning i andelen av befolkningen som bor i tettsted med 1 prosentpoeng, medfører en økning i netto driftsutgifter per innbygger på 11 kroner. Dette er knapt 2 prosent av gjennomsnittlig driftsutgift per innbygger. Forskjellen mellom fylket med lavest andel bosatt i tettbygd strøk (Hedmark, 53 prosent) og fylket med den høyeste andelen (Akershus, 87 prosent) bidrar ifølge modell 5 til en forskjell i driftsutgiftene per innbygger på (87%-53%)*11 = 374 kroner. Dette er i størrelsesorden halvparten av det gjennomsnittlige nivået på driftsutgiftene per innbygger. Andelen bosatt i tettsted framstår således som en meget viktig forklaringsfaktor for de betydelige fylkesvise variasjonene i barnevernsutgifter vi observerer i 2002 og Betydningen av andel i storbykommune kan illustreres med forskjellen mellom fylket med høyest andel (Hordaland, 57%) og mellom de mange fylkene som har en andel på 0. Effekten blir 57*2 = 114 kroner per innbygger. 3.3 Resultater - brutto driftsutgifter per barn på tiltak Vi tok utgangspunkt i en generell modell med mange forklaringsvariabler blant variabler som kunne tenkes å uttrykke ufrivillige kostnadsulemper i drift av statlig barnevern. Dette er variabler som på ulike måter uttrykker ulike aspekter ved 13

17 bosettingsmønsteret, slik som andel bosatt i tettsted, gjennomsnittlig innbyggertall per kommune, og lignende. Forklaringskraft og statistisk signifikans er langt lavere i analysen av enhetskostnadene enn i analysen av driftsutgiftene. Dette gjenspeiler seg også i at de partielle korrelasjonene med enhetskostnadene er langt lavere enn korrelasjonen med utgiftene, jf. avsnitt 3.3 foran. Det viste seg ikke mulig å etablere modeller med signifikante effekter av noen forklaringsvariabler på enhetskostnadene. 14

18 4 Konklusjoner I notatet dokumenteres analyser av fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til barnevern i de siste to årene da fylkeskommunene hadde det økonomiske hovedansvaret for andrelinjetjenesten i barnevernet (2002 og 2003). Det er generelt få variabler som blir signifikante, også variabler som enkeltvis har høy samvariasjon med driftsutgiftene. Bosettingsmønsteret synes å være en meget viktig variabel for å forklare den fylkesvise variasjonen i driftsutgiftene. Vi finner relativt komplekse og vanskelig tolkbare sammenhenger mellom ulike indikatorer for bosettingsmønsteret og utgiftene per innbygger. Enklere modeller, som synes mer attraktive å inkludere i et kriteriesystem for utgiftsbehov, innebærer at utgiftene stiger med andelen av innbyggerne som bor i tettsted. Vi finner også tegn til noe høyere utgifter i fylker med høy andel av innbyggerne bosatt i storbykommuner (mer enn innbyggere), men denne effekten er noe usikker. 15

19 Referanser Langørgen, A., T. A. Galloway, M. Mogstad og R. Aaberge (2005): Sammenligning av simultane og partielle analyser av kommunenes økonomiske atferd. Rapport 5/2005. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Melberg, H. O og Ø. O. Alver (2003): Rus og psykiatri i inntektssystemet for kommunene. Rapport 3/2003. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning SIRUS. ECON (2006): Kriteriemodell for budsjettering i statlig barnevern. ECON-rapport Oslo: ECON Analyse. ECON (2006A): Utgiftsbehov i statlig barnevern analyser på kommunedata. ECON-notat Knudsen Sture, C. (2006): Omfang og innhold i barneverntjenesten. Hva utløser behov for barneverntjenester? Notat, Norsk Institutt for forskning om velferd, oppvekst og aldring (NOVA). Inntektssystemutvalget (2005): Fordeling, forenkling, forbedring. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. NOU 2005:18. 16

Notat 2006-064. Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på kommunedata

Notat 2006-064. Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på kommunedata Notat 2006-064 Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser på kommunedata ECON-notat nr. 2006-064, Prosjekt nr. 45300 EBO/cjo, GLU, 29. august 2006 Ikke offentlig Utgiftsbehov i statlig barnevern - analyser

Detaljer

Notat 2006-066. Analyser av behov for barnevernstiltak ved hjelp av data fra Levekårsundersøkelsen

Notat 2006-066. Analyser av behov for barnevernstiltak ved hjelp av data fra Levekårsundersøkelsen Notat 2006-066 Analyser av behov for barnevernstiltak ved hjelp av data fra Levekårsundersøkelsen ECON-notat nr. 2006-066, Prosjekt nr. 45300 RRF/HBE/cjo, EBO, 29. august 2006 Ikke offentlig Analyser av

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser?

Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser? Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser? LARS HÅKONSEN OG TROND ERIK LUNDER TF-notat nr. 22/2010 ISBN: 978-82-7401-377-3 ISSN: 1891-05 Innledning I dette

Detaljer

SØF rapport nr. 01/05 Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner

SØF rapport nr. 01/05 Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner Lars-Erik Borge Marianne Haraldsvik SØF prosjekt nr. 2600: Effektivitet Heldøgnstjenester ytt i institusjon eller hjemmetjenester

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

SØF-rapport nr. 02/08

SØF-rapport nr. 02/08 Analyser av kommunenes utgiftsbehov i grunnskolen av Lars-Erik Borge Per Tovmo SØF-prosjekt nr. 4900: Variasjoner i kommunenes utgiftsbehov til undervisning av språklige minoriteter Prosjektet er finansiert

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Kommunenes bundne kostnader : Estimater fra modellen KOMMODE

Kommunenes bundne kostnader : Estimater fra modellen KOMMODE Notater Documents 2015/43 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge Kommunenes bundne kostnader 2011-2013: Estimater fra modellen KOMMODE Notater 2015/43 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 KMD ved underdirektør Grete Lilleschulstad og seniorrådgiver Sigurd S. Pedersen Disposisjon Reformbehov Nye kostnadsnøkler: VGO, kollektivtransport, fylkesveier,

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

SØF-rapport nr. 01/13. Kommunal medfinansiering av sykehustjenester: Betydningen av helseforetak, avstand og private avtalespesialister

SØF-rapport nr. 01/13. Kommunal medfinansiering av sykehustjenester: Betydningen av helseforetak, avstand og private avtalespesialister Kommunal medfinansiering av sykehustjenester: Betydningen av helseforetak, avstand og private avtalespesialister av Lars-Erik Borge Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 3050: Forhold som påvirker kommunenes

Detaljer

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune

Detaljer

Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene

Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene Presentasjon den 07.11.2012 Knut Løyland telemarksforsking.no 1 Bakgrunn Problemstillinger Datagrunnlag Disposisjon Betydningen av rustilfeller

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

Kostnad og kvalitet - barnevernet i Indre Østfold NOTAT "Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold Statistisk grunnlagsmateriale til møte 30.april 2013. Sarpsborg 20.4.2013 Torodd Hauger Østfold analyse Innhold Innledning...1 Barnevern kostnadsutviklingen

Detaljer

Evaluering av kriteriene for budsjettfordeling til barneog familietjenesten og. sosialtjenesten i Trondheim

Evaluering av kriteriene for budsjettfordeling til barneog familietjenesten og. sosialtjenesten i Trondheim Evaluering av kriteriene for budsjettfordeling til barneog familietjenesten og sosialtjenesten i Trondheim Roy A. Nielsen og Magne Bråthen Trondheim kommune er inndelt i fire bydeler, som hver og en har

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer)

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer) SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 11. mars 2015 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen faller 7. april klokken 14.00.

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift 18. mai 2015 Svein Sandbakken / Jørn Bugge / Linn Renée Naper / Helge Schroeder Innhold 1. Mandat og

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

ASSS V: Sosialtjenesten

ASSS V: Sosialtjenesten Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER Teori og empiri Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 Disposisjon: Begreper Metoder for å måle effektivitet Operasjonalisering av effektivitetsmål Mer om DEA-metoden Analyser

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

UTGIFTSBEHOV I BARNEVERNET

UTGIFTSBEHOV I BARNEVERNET Jøran Toresen UTGIFTSBEHOV I BARNEVERNET Oslo versus resten av landet NOTAT 2005:102 Tittel: Forfatter: Utgiftsbehov i barnevernet. Oslo versus resten av landet Jøran Toresen NIBR-notat: 2005:102 ISSN:

Detaljer

SØF-rapport nr. 04/05 Forhold som påvirker kommunenes utgiftsbehov i skolesektoren

SØF-rapport nr. 04/05 Forhold som påvirker kommunenes utgiftsbehov i skolesektoren Forhold som påvirker kommunenes utgiftsbehov i skolesektoren Smådriftsulemper, skolestruktur og elevsammensetning Torberg Falch Marte Rønning Bjarne Strøm SØF-prosjekt nr 2100: Variasjoner i kommunenes

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Rapport 2006-067. Kriteriemodell for budsjettering i statlig barnevern

Rapport 2006-067. Kriteriemodell for budsjettering i statlig barnevern Rapport 2006-067 Kriteriemodell for budsjettering i statlig barnevern ECON-rapport nr. 2006-067, Prosjekt nr. 45300 ISSN: 0803-5113 EBO/mbh, GLU, 1. september 2006 Ikke offentlig Kriteriemodell for budsjettering

Detaljer

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Anders Barstad, Gruppe for demografi og levekårsforskning, Statistisk sentralbyrå Måling av levekårsforskjeller og hvor det er

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

ØREMERKEDE TILSKUDD TIL PLEIE OG OMSORG

ØREMERKEDE TILSKUDD TIL PLEIE OG OMSORG Jøran Toresen ØREMERKEDE TILSKUDD TIL PLEIE OG OMSORG Økonomiske virkninger NOTAT 2001:113 Tittel: Forfatter: Øremerkede tilskudd til pleie og omsorg Økonomiske virkninger Jøran Toresen NIBR-notat: 2001:113

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3001 Økonometri I Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 22 SØK3001 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 2007-2012. Nr. 2 2012

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 2007-2012. Nr. 2 2012 Nr. Aktuell kommentar Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 7- Av Tom Bernhardsen, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003 Clara Åse Arnesen Grunnskolekarakterer våren 2003 NIFU skriftserie nr. 32/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572 2 Forord Formålet med

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet TØI rapport 513/2001 Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2001, 136 sider Sammendrag: Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet Veiutbygging og økt

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet

Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet 2 Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm Vox 2013

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

1. EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNINGEN RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE MED SÆRSKILT LÆRERMANGEL

1. EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNINGEN RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE MED SÆRSKILT LÆRERMANGEL EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNING RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE 1 1. EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNINGEN RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE MED SÆRSKILT LÆRERMANGEL 1.1 Innledning I lang tid har særskilte virkemidler

Detaljer

Bruk data fra tabellen over (utvalget) og opplysninger som blir gitt i oppgavene og svar på følgende spørsmål:

Bruk data fra tabellen over (utvalget) og opplysninger som blir gitt i oppgavene og svar på følgende spørsmål: Frafall fra videregende skole (VGS) er et stort problem. Bare ca 70% av elevene som begynner p VGS fullfører og bestr i løpet av 5 r. For noen elever er skolen s lite attraktiv at de velger slutte før

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3698 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Sosialhjelpsanalyse 2012-2014

Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 Utarbeidet av: Håvard Skattum trainee, helse- og sosialdirektøren Arild Vangstad rådgiver, NAV Kristiansand Andreas Stangenes fagleder

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Bruk av indikatorer. - Bruk av indikatorer i KOSTRA. - Hva er en indikator og hva er en indeks?

Bruk av indikatorer. - Bruk av indikatorer i KOSTRA. - Hva er en indikator og hva er en indeks? 1 Bruk av indikatorer - Hva er en indikator og hva er en indeks? - Bruk av indikatorer i KOSTRA - Eksisterende indikatorer i KOSTRA relatert til UU og tilpasninger for nedsatt funksjonsevne Fagkonferanse,

Detaljer

Faktorer bak kommunale variasjoner i utgifter til sosialhjelp og barnevern.

Faktorer bak kommunale variasjoner i utgifter til sosialhjelp og barnevern. 95/56 Notater 1995 Audun Lan gørgen Faktorer bak kommunale variasjoner i utgifter til sosialhjelp og barnevern. Forskningsavdelingen / Seksjon for offentlig økonomi og personmodeller Innhold 1. Innledning

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer