Spørsmål og svar - aktuelle problemstillinger foran kretsmøtene 2016

Transkript

1 Spørsmål og svar - aktuelle problemstillinger foran kretsmøtene 2016 Spørsmål Kyllingsituasjonen Ynskjer ikkje Nortura kyllingproduksjon i Trøndelag? Er dette forenlig med samvirketanken? Svar Nortura styre har konkludert med at Nortura skal være tilstede i Trøndelag med kyllingproduksjon. Nortura ønsker å være tilstede i den delen av Trøndelag Prior/Nortura var før overtakelsen av Stjernekyllingprodusentene. Det vil si Steinkjer kommune og sør over. Dette pga for lang avstand til Elverum. Kva er status i forhandlingane med Norsk kylling/rema? Nortura har informert Rema at vi står fast på den opprinnelige avtalen av 2011 med leveranser til Rema i 2016 og 2017, leieslakting i 5år + slakting på Elverum, hvis det ikke kommer et forslag som sikrer: Nortura ønsker å være tilstede i Trøndelag med kyllingproduksjon Nortura ønsker en helhetlig og langsiktig løsning for fjørfe i Trøndelag Nortura ønsker å utvikle varige løsninger for en konkurransedyktig og kvalitetsmessig god kyllingproduksjon i Trøndelag Nortura ønsker å bidra til å utvikling effektive industrielle løsninger på kylling, også i Trøndelag Kvifor vert det ikkje forhandla om foredling av kylling også? Leigeslakting hos Norsk Kylling/Rema er ikkje framtidsretta, og heller ikkje tillitvekkande for kyllingprodusentane? Nortura ønsker en slik løsning, men kan ikke påtvinge den andre part en slik løsning. I RU-Vest blir det bare få, om noen produsenter igjen. Samme problemstilling som i Trøndelag I RU Agro blir det fokus på framtidig drift av Håanlegget og at flere produsenter nå skal levere til Jær-kylling (i dag bare industrielle leveranser lite foredling). Problematikken her om hvorfor, men også hva om markedet endrer seg vil produsentene da kunne komme tilbake til Nortura og få ny avtale? I Hordaland og Aust Agder er det henholdsvis 8 og 4 kyllingprodusenter. Disse avslutter. I Trøndelag blir det sannsynlig en halvering av produksjonen. Det er de politiske rammebetingelsene som gjør at det ikke er mulig å opprettholde produksjonen i alle områder. Ingen markedsregulering, ingen fraktstøtte kun konkurransekraft som gjelder. Dette sett i sammenheng med dobling av konsesjonsgrensen, Nortura ønsker å utvikle Hå-anlegget. Det kan være å flytte produksjoner eller kunder til anlegget. Det er ingen garanti for at de som forlater Nortura kan få en ny avtale. Det kommer ann på markedssituasjonen og konkurransekraften.

2 Hvordan hindre at de 100 kyllingprodusentene som slutter med kylling ikke begynner med produksjon som gir overproduksjon i andre sektorer (egg og smågris)? Alt tyder på at dette ikke skal bli et problem. Overskridelser Hærland I årsmøtet 2015 var kontrollkomiteen kritiske til overskridelsene på Hærland: følgende står referert på vår nettside; På direkte spørsmål fra Arne Elias Østerås fra Ilseng, orienterte Svebestad om at investeringen på Hærland opprinnelig hadde en ramme på 418 millioner kroner og en resultateffekt (EBITDA) på 80 millioner, mens utbyggingen endte på 660 millioner med en resultateffekt på 102 millioner. Utbyggingen bærer sin egen økonomi, påpekte han. Nå er tallet 770 mill. Krever god forklaring Innsikten prosjektet / styringsgruppa rapporterte helt fram til juni 2015 var landing på ca. 660 mnok. Styremøte juni 2015 viste ny prognose på inntil 719 mnok, med forventing om mnok. Konklusjon kom i sept/okt med 767 mnok. Beskrivelse av overskridelsene er gjengitt i presentasjon vist i konsernråd 17. februar. Melding om endringer i konsernledelsen ga en rekke kommentarer i sosiale medier, de fleste går på at endringen bare flytter personer innad, lønnsforpliktelser til disse opprettholdes, hvor mange og hvem jobber i Norturas enhet for forretningsutvikling og juridiske avtaler, og hva slags merittliste har disse Alle skal spare på det meste, mens noen kaster pengene ut av vinduet Det hjelper lite å kaste direktører om en fortsetter på samme måte i f. eks. Kvia-marka.. (Dette hører jeg sagt) Man trekker her ofte frem alle anlegg som ikke har fått det til fra dag 1, som Malvik. Vi har ikke råd til å investere i nytt, når vi ikke har styring Begrunnelsen for endringen er to-delt. Fjørfeområde (hvitt kjøtt) går fra restrukturering/utbygging til fokus på gjennomføring/god drift. Det er potensiale for å utnytte drifts- og kvalitetskompetanse fra andre deler av organisasjon i fasen som fjørfe nå går inn i. Den andre begrunnelsen er overskridelsene på Hærland og konsekvenser pga. disse. Tidligere konserndirektør har fått endret ansvarsområde og dermed også endrede betingelser som samsvarer med nytt ansvarsområde. Nortura har mange prosjekter gående og de aller fleste gjennomføres i tråd med eller bedre enn beslutningsgrunnlaget. Overskridelsen på Hærland beklages på det sterkeste. Nye leveringsvilkår og etterbetaling Kvifor skal alle produksjonar vere med å betale med reduserte tilleggsytingar, for omstillinga i kyllingproduksjonen og overskridingane på Hærland? Det er ingen samanheng mellom reduserte tilleggsytingar og omstilling kylling og overskridelser Hærland. Omstilling i kyllingproduksjonen betales av kyllingprodusentene. Overskridelsen på Hærland fører først og fremst til mindre investeringskapasitet i Nortura. Hensikten med reduserte tilleggsytelser er - meir av oppgjøret direkte på ordinær avregningsprisen - noe av oppgjøret som etterbetaling og dermed bidrar til betre EBITDA og dermed betre finansiell situasjon for Nortura

3 Kvifor får vi ikkje framlagt rekneskapet slik at det går fram kva kvar enkelt produksjon/avdeling bidreg med i totalen? Det er vanskelig å dele de indirekte kostnadene mellom dyreslagene og i foredling blandes kjøttvarer pølse storfe/gris. Vi lager en analyse på dette på slakting det er ikkje et regnskap som styret får for å følgje med balansen mellom dyreslagene Kor sikre kan de vere på at det vert etterbetaling i 2017? Styret setter mye inn på at beløpet skal etterbetales, men beslutninga ligger i årsmøtet. Endringer i leveringsvilkår for de enkelte dyreslag må forklares og begrunnes Trekket i tilleggsytelser som er gjennomført for å finansiere den planlagte etterbetalinga, er lik det vi kalkulerer med skal bli den reelle etterbetalinga i Lik prosent reduksjon i forhold verdi eller avregningsprisen. I tillegg er tilleggsytelsene på storfe og gris redusert ytterligere, men den løpende avregningsprisen er økt tilsvarende Endring i leveringsvilkår er gjennomført selv om mange tillitsvalgte var negative i RU-møtene. Det ses på som et demokratisk problem at styret gjør vedtak når så mange på lavere nivå er motstandere. Det må forklares bedre hvorfor det er gjennomført, det oppfattes som at 100 mill er beslaglagt fra bondens lommebok. Det uttrykkes manglende tillit til at disse pengene senere blir utbetalt De 100 mill ses i sammenheng med overskridelser på Hærland. Dette skaper sprengkrefter mellom 2- beinte og 4-beinte produsenter, der 4-beint tror at de er med å dekke underskudd forårsaket av 2- beintproduksjoner. Behov for pedagogisk framstilling av fordelene vi har hatt over tid av at både 2-beint og 4-beint produksjon er i ett selskap; hvordan tror vi at vi hadde løst den forrige svinekjøttoverskuddsituasjonen dersom PRIOR (hvitt kjøtt) hadde vært et konkurrerende selvstendig selskap? Styret må se helheten og avveie interesser. De har ansvaret for Nortura utvikling. De må da noen ganger ta upopulære avgjørelser. Tillit kan ikke kjøpes, men må vinnes. Det kan bare vinnes ved at styret innstiller etterbetaling ovenfor årsmøtet og årsmøtet vedtar det. Sannsynligheten og tilliten øker ved et godt regnskapsresultat for Kravet til resultat blir større i Det er ingen samanheng mellom 100 millionene og Hærland. Det er klare synergier mellom 2 og 4-beinte alt fra alle indirekte stillinger tilknyttet lønn, regskap, salg markedsføring og innkjøp til foredlingsprodukter. Hærland vil gi positiv avkastning på kapitalen som vil komme alle til gode. Utfordrende markedssituasjon har alle dyreslag vært i og vil komme i. Hoveddelen av kostnaden belastes det enkelte dyreslag, uavhengig av markedsregulering eller ikke. I tillegg setter Nortura inn ressurser for å forsterke salget av varene det er overskudd av. Småfesituasjonen Viktig med full klarering på småfe og eventuell overproduksjon nivå på denne (også om vi har tall for årene fremover sett i lys av svært mange nye hus som ennå ikke er i full produksjon), hva blir gjort mot Innovasjon, FML etc. Og salget/mulig eksport? Selv om det kommer nye produksjon av lam vil det også være produsenter som slutter med lam. Sesongen 2015 hadde rekordhøye vekter. 1 hg lavere vekt gir 100 tonn lavere tilførsler. Dette kan redusere produksjon noe. I Nortura drar vi gang et mobiliseringsseminar for å se på alt hva vi kan gjøre for stimulere til økt salg. Reguleringseksport er ikke mulig. Kommersiell eksport er vanskelig å få til volum av.

4 Kva tiltak planlegg Nortura for auka sal av lammekjøt? Kva tiltak planlegg Nortura for å møte overskotssituasjonen på sau/lam? Kjem det endring på klasse, feittgrenser, vektgrenser eller andre tiltak produsentane må ta hensyn til når dei planlegg beitesesongen og slaktesesongen? Tidligere år har det vært underskudd gjennom nesten hele sesong. Da har det vært mindre viktig med pris å flytte lam fra oktober til september. For å redusere overskuddet er det avgjørende at etterspørselen i september blir dette. Det udekkede behovet i september kommer ikke tilbake i oktober. Nå vil prisene bli brukt for å sikre tilførsler i september. Det kan komme vektbegrensning i oktober både for å sikre tilførsler i september og unngå at lam blir foret på kraftfor for å oppnå ekstra høye vekter. Storfe ammeku Hva gjør vi med oppfølging av den enkelte bonde i denne saken? Det gjennomføres relevante fagmøter og kurs både i samarbeid med andre organisasjoner og i Nortura regi. Rådgivning i forbindelse med nyetablering og utvidelse er hovedfokus og prioritert i Norturas rådgivningstilbud til storfeprodusenter. Spisskompetanse driftsopplegg, bygg og økonomi. Samarbeid med Tine og Norsk landbruksrådgivning. Hva gjør vi for å være sikre på at det er nok mordyr tilgjengelig? En generell oppfordring til at alle egnede kviger bedekkes NB Kalving desember april er mest aktuelt! Inngå avtale med besetninger om innkjøp av kjøttfekviger (og kryssninger NRF/kjøttfe) som bedekkes og selges som drektige. Billige fjøs? Etc. Etablering med ammeku betyr store investeringer både i bygg og livdyr. Det er viktig at kostnadene holdes så lave som mulig samtidig som funksjonaliteten ivaretas. Det er gjennomført flere prosjekter for å se på hvordan en kan bygge billigere. Det er nå startet opp et prosjekt i Sogn og Fjordane. Målet om 4500 ammekyr pr år: Hvilke strategier og virkemidler har Nortura for å nå det målet Det er utarbeidet konkrete mål og tiltak i regionene og nasjonalt. - Kurs og fagmøter - Rådgivning - Deltagelse i ulike prosjekter Norturas innspill til årets jordbruksforhandlinger vil være tydelige på behov for midler til investerings-støtte og bedret økonomi i ammekuproduksjonen. Kva er Nortura sin strategi/haldning til geografisk spesialisering i storfekjøtproduksjonen, i fht mordyr/ammeku, framfôring og mjølk? Etablering av ammeku må ta utgangspunkt i gårdens ressurser der grasproduksjon og beite er viktige forutsetninger. Det ser ut til at en del av de arealene som tidligere ble benyttet til grasproduksjon er i ferd med å gå ut av produksjon, spesielt i Nord-Norge og i fjell og dalbygder. Dette er en uheldig utvikling om målet er en

5 økt selvforsyning i Norge. Nortura mener det må settes inn virkemidler for å snu denne trenden og at tiltak som vil styrke økonomien for ammeku i disse områdene er en del av løsningen. Elektronisk merking av storfe kostnader Storfenæringa innfører krav om at alle storfe født etter 1. januar 2017 skal merkes elektronisk ha RFID-brikke innstøpt i ett av øremerkene. Tiltaket innføres for å effektivisere arbeidet med identifisering, feil- og endringshåndtering i forbindelse med innmelding og slakting. Om en skal oppnå ønsket effekt er det viktig at implementeringen skjer raskt. Merkostnadene dekkes derfor av et trekk i nettonoteringen på 8 øre pr kg. Merkevarene Kvifor finn eg ikkje stykka kjøt av Gilde i nokon butikkar, berre litt Edelgris og elles ferdige middagsprodukt? Det er intens konkurranse mellom de ulike dagligvarekjedene i Norge. De er derfor på leting etter produkter og konsepter som skiller de fra andre butikker. Således har de i flere år ønsket EMV og egne produkter som er annerledes enn produktet du finner hos konkurrenten. Med egne produkter står de også friere (uavhengig av konkurrentene) til å bestemme hvilken pris de skal ta for produktet til forbrukeren. Nortura har lansert mange Gilde og Prior produkter i år for å møte denne trenden og fortsatt være merkevare leverandøren i butikken, også på ferskt kjøtt. Korleis er dialogen med Rema etter deira "Bytt og spar"-kampanje? Korleis kan Rema lage ein slik kampanje som svertar deira leverandørar? Nortura synes dette er en type kampanje som oppfordrer til aktiv bytting med EMV. Dette har vi vært tydelig på til Rema. Kampanjen er innenfor gjeldende lover og regler, og oppfølging ift, Rema skjer via bransjeorganisasjonen for dagligvareleverandører, DLF Kjøttcompagniet Ansvarlig: Torleif Kvifor skal Nortura etablere Kjøttcompaniet? Dette må vel gje auka løns- og handteringskostnader? Nortura skal fortsatt ha stort fokus på storskala, men det er strategisk viktig for Nortura å ta tak i spesialiteter og mangfold. Nortura har de beste forutsetninger for å lykkes sammen med våre eiere og andre mulige samarbeidspartnere. Å drive utvikling på spesialiteter er forskjellig fra å utvikle storskalaprodukter. Derfor etableres Kjøttcompagniet som en egen forretningsenhet i Nortura. I først omgang som en egen avdeling. Med Nortura sin råvarestyrke skal dette utnyttes i en forretningsmodell som har fokus på samarbeid, innovasjon og skape verdi for våre eiere, samarbeidspartnere og kunder på en mer effektiv måte enn i dag.

6 Målet er å øke Norturas konkurransekraft og verdimaksimere eiernes formue. Kjøttcompagniet blir bemannet med intern rekruttering Trenger konkretisering av hva og hvordan dette selskapet skal bistå den enkelte innovative bonde som driver/planlegger nisjeproduksjon Kjøttcompagniet skal utvikle og selge "verdikjedeskatter" - produkter/konsepter med identitet basert på råvarer fra våre medlemmer Kjøttcompagniet skal utarbeide en forretningsmodell som skal bistå våre eiere i nisjeproduksjon ved å tilby "pakkeløsninger". Denne forretningsmodellen er ikke ferdig utviklet ennå, men vi jobber med det. Det kan være alt fra bedre rutiner i forhold til returkjøp slik at det er mulig å få kjøpt "hele dyret" tilbake, bistå i returtransport, bistå til leieproduksjon, emballasjebestilling, vareregistrering, matsikkerhet etc Kontaktperson: Bente Avseth Bakke mob: Diverse Kva er Nortura sin strategi/haldning til kraftfôrkrevjande produksjonar over heile landet? Jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat i et omfang som dekker etterspørselen etter norskproduserte matvarer. Produksjon av fellesgoder som kulturlandskap, bosetting, verdiskaping og sysselsetting vil være verdifulle tilleggsfunksjoner som følger av selve matproduksjonen. Forutsetningen for at jordbruket skal kunne løse disse oppgavene, er at næringen sikres økonomisk og sosial bærekraft. Produksjonsprosessene og forvaltningen av landets vann- og arealressurser må skje på en bærekraftig måte. Virkemidlene må målrettes for å sikre produksjon over hele landet og en variert bruksstruktur. Nortura mener at aktivt landbruk over hele landet fortsatt må være en grunnstein i politikken for matsikkerhet og matproduksjon. De kraftfôrbaserte produksjonene står for 56 % av verdiskapingen i vår sektor, og representerer en produksjonsverdi på bondens hånd på om lag 6,4 mrd. kr årlig. Tilsvarende utgjør disse produksjonene en avgjørende del av den norske matindustrien. Disse produksjonene spiller videre en sentral rolle som avtakere av store mengder norsk fôrkorn, som ellers ikke ville hatt alternativ avsetning. Produksjonene spiller en viktig rolle som tilleggsproduksjoner på mange bruk. De kraftfôrbaserte produksjonene har ingen etableringshindre, men er underlagt konsesjonsgrenser som har medført relativt små driftsenheter og spredt produksjon. Dette har vært positivt for å redusere smittepress og bekjempe sykdommer. Kravet til spredeareal setter grenser for produksjonsomfang per driftsenhet i noen områder.