SAKSPAPIRER MED VEDTAK

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Folldal Næringspark Møtedato: Tid: kl. 13:00 SAKSPAPIRER MED VEDTAK FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 32/11 10/241 FYLKESDELPLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN 33/11 10/407 INTERKOMMUNAL LEGEVAKT 34/11 11/324 ENDRET KONTORSTRUKTUR I SKATTEETATEN 35/11 11/507 MAKSIMUMSVERDI FOR EIENDOMSSKATT PÅ KRAFTVERK 36/11 11/518 ANMODNING OM SLETTING AV RETTIGHET I FAST EIENDOM FOLLDAL, Eva Tørhaug ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

2 Sak 32/11 Sak 32/11 FYLKESDELPLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/241 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 10/11 Forvaltningsstyret /11 Kommunestyret /11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten v/morten Liebe Postboks DOMBÅS Oppland fylkeskommune Regionalenheten Postboks LILLEHAMMER Hedmark fylkeskommune Samferdsel, miljø og plan Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune Villreinutvalget for Rondane Nord Dovre fjellsenter 2660 DOMBÅS Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune Andre dokumenter i saken: 1. BREV FYLKESDELPLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN, datert ÅRSRAPPORT VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN 2009, datert REGIONAL PLAN FOR RONDANE-SØLNKLETTEN - HØRING AV PLANFORSLAG, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - FYLKESDELPLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN - HØRING, datert REGIONALPLAN FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN, datert UTTALELSE - HØRING REGIONPLAN FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - FYLKESDELPLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN HØRING, datert REGIONAL PLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN - HØRINGSUTTALELSE, datert REGIONAL PLAN FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN - 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN, datert FORELØPIG SVAR - REGIONAL PLAN FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN - 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN ANMODNING OM UTSATT FRIST, datert Saksopplysninger: Revidert forslag til regional plan for Rondane Sølnkletten er sendt ut til 2.gangs høring/offentlig ettersyn, med frist Folldal kommune ba om utsatt frist til , Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 18

3 Sak 32/11 men det ble kun imøtekommet utsettelse til Saken legges derfor fram for formannskapets møte Dokumentene i saken er omfattende og krever mye tid å gå gjennom i detalj. Med tanke på at en ikke har fått utsatt fristen nevneverdig, rekker kommunen dermed ikke å gjøre en grundig saksvurdering for 2. gangs behandling. Endringene er først og fremst knyttet til tillegg i planbeskrivelsen (spesielt kap. 3.2 for Rondane), tillegg om planens forholdet til naturmangfoldloven (3.1.2, 3.2.5, ) samt presiseringer i retningslinjer (kap. 5) til de ulike sonene på illustrasjonskartet. Fargene på sonene (illustrasjonskart) er endret slik at det er lettere å se forskjell på de ulike sonene. Endelig utforming av plankart (videreføring av dagens illustrasjonskart) og fargebruk er ikke endelig, og vil bli avklart sentralt (MD/Statens kartverk). Plankartet: Det er ikke foretatt vesentlige endringer, men det er gjort mindre justeringer for delområde Rondane. Planbeskrivelse og retningslinjer: Endringene er fortrinnsiv knyttet til begrepsbruk og presiseringer, redigeringsmessige endringer og noe mer presisering av saksgang m.v. Hovedinnholdet er likt. For Rondane-delen er det lagt inn vesentlig mer tekst i plandokumentets kap. 3.2 for å forklare og gi mer bakgrunn for de vurderinger som er foretatt. Plandokumentet er også supplert i forhold til vurderinger etter naturmangfoldloven. Handlingsprogrammet skal det jobbes videre med. Kommunestyret vedtok i 1. gangs høring/offentlig ettersyn følgende: Folldal kommune oppfatter planprosessen for å ha vært både grundig og krevende, der det er lagt vekt på lokal medvirkning. Kommunen har følgende innspill til høringsforslaget for regional plan Sølnkletten Rondane: - Folldal kommune har gjennom prosessen påpekt viktigheten av at kommunene skal beholde sitt handlingsrom gjennom fortsatt å kunne drive detaljplanlegging på kommunenivå. Det forventes at også statlige og regionale myndigheter følger opp dette i praksis. - Tiltak i landbruket er i tråd med LNF formålet og det forutsettes at slike tiltak ikke krever noen særskilt dispensasjon i framtida. Som eksempler nevnes nyanlegg av sanketrøer, nydyrking og etablering av mindre master for radiobjelle -utstyr. Planen må videre ikke være til hinder for utvikling av setrene så lenge dette skjer innenfor LNF formålets rammer. - Handlingsprogrammet i planen må følges opp med midler i forhold til nødvendig tilrettelegging og kanalisering utenom sårbare områder, herunder etter geografi og årstider. - Blant annet Folldal kommune har særskilt store utfordringer i forhold til samfunns- og folketallsutvikling. Det er dermed svært viktig at det gis mulighet for og legges til rette for næringsutvikling, herunder småskala turistvirksomhet og utvikling av utmarksnæring som ikke kommer i konflikt med intensjonene med nasjonalt Side 3 av 18

4 Sak 32/11 villreinområde. Dette må følges opp med muligheter for tildeling av midler. Kommunen vil spesielt påpeke det positive som er gjort allerede gjennom blant annet Nasjonal Turistveg Rondane og inasjonalparker og viktigheten av å bygge videre på dette. - Kommunen tar til etterretning at det er behov for regulering av ferdsel og innarbeiding av dette i kommunale planer. En vil imidlertid presisere at eventuelle ferdselsrestriksjoner må skje med fornuft og etter konkrete vurderinger i forhold til konflikter med blant annet villrein. Dette for å skape forståelse og respekt for restriksjonene, samtidig som en må ta vare på områdets unike muligheter for å kunne drive et aktivt og allsidig friluftsliv. Rådmannens saksvurdering: Med bakgrunn i opplysningene over, mener rådmannen at det er unødvendig med en ny høringsuttalelse fra Folldal kommune i 2. gangs behandling. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fatte følgende vedtak: Folldal kommune har ingen nye merknader i saken, men viser til tidligere oversendt høringsuttalelse. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Folldal kommune har ingen nye merknader i saken, men viser til tidligere oversendt høringsuttalelse. Side 4 av 18

5 Sak 33/11 Sak 33/11 INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Arkiv: G21 &85 Arkivsaksnr.: 10/407 Saksbehandler: Anne-Berit Wang Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 33/11 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Avtale om legevaktsamarbeid mellom Alvdal, Folldal, Tolga og Tynset kommuner Systembok/prosedyrer for legevakt Budsjettforslag for ordningen Melding om vedtak sendes til: Alvdal kommune 2560 ALVDAL Tynset kommune 2500 TYNSET Tolga kommune 2540 TOLGA Andre dokumenter i saken: 1. INTERKOMMUNAL LEGEVAKT - FORLENGELSE AV SAMARBEIDSAVTALE T.O.M. JUNI 2010, datert SAMARBEIDSMØTE MELLOM LEGETJENESTER I FOLLDAL OG ALVDAL MØTEREFERAT , datert INTERKOMMUNAL LEGEVAKT MELLOM FOLLDAL OG ALVDAL YTTERLIGERE FORLENGELSE AV SAMARBEIDSAVTALE, datert MØTEREFERAT SAMARBEIDSMØTE MELLOM LEGETJENESTER I FOLLDAL OG ALVDAL , datert LEGEVAKTSAMARBEID, FOLLDAL - ALVDAL - REFERAT FRA ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSMØTE, datert INTERKOMMUNAL LEGEVAKT - FORSLAG TIL FELLES LØSNING FOR KOMMUNENE ALVDAL, FOLLDAL, TYNSET OG TOLGA - TRINN 1, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - INTERKOMMUNAL LEGEVAKT, datert ETTERLYSER HELHETLIG SAKSUTREDNING, FELLES LEGEVAKT, datert INTERKOMMUNAL LEGEVAKT - SAKSUTREDNING, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - INTERKOMMUNAL LEGEVAKT, datert Saksopplysninger: I arbeidsutvalget for Regionrådet har det flere ganger de siste årene vært tatt opp spørsmål knyttet til et eventuelt utvidet legevaktsamarbeid i regionen. Også spørsmål om revisjon av Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 18

6 Sak 33/11 avtalen om legevaktsformidling som flere kommuner har med Sykehuset Innlandet samt spørsmål om det som tidligere var omtalt som FAM (felles akutt mottak for kommuner og sykehus) har vært diskutert. I november 2008 ga arbeidsutvalget for regionrådet sin tilslutning til at det ble igangsatt utredninger knyttet til de mest sentrale spørsmålene: Felles legevakt for flere kommuner, og revisjon av avtalen om legevaktsformidling. Rådmann i Tynset skulle ivareta framdriften knyttet til spørsmål om felles legevakt, og oppgaven med revisjon av gjeldene avtale om legevaktsformidling ble lagt til rådmann i Folldal. I rådmannsutvalget ble det raskt enighet om å se spørsmålet om legevakt og legevaktsformidling i sammenheng, og at det derfor ikke var hensiktsmessig å reforhandle en gjeldene avtale om legevaktsformidling før forslag til ny organisering av selve legevakten var på plass. Regionrådet har etter dette ved flere anledninger presisert at en felles legevakt bør lokaliseres i Sykehuset Innlandet Tynset sine lokaler. Arbeidet med forslag til ny samarbeidsavtale var forventet klar til politisk behandling i løpet av 2009/2010, og Alvdal kommune sa opprinnelig opp avtalen med Folldal med virkning fra I påvente av et forslag til nye avtaler har Alvdal og Folldal kommuner imidlertid forlenget gjelde samarbeidsavtale om legevakt i perioden fram til nå. I tidsmessig samme periode som det har vært arbeidet med felles legevakt i regionen, så har også spørsmålet om en helsepark vært diskutert. Dette prosjektet ble lagt på is. Rådmann i Tynset sendte i november et brev til nabokommuner med forslag om organisering av en felles legevakt lokalisert på Tjønnmosenteret. En forutsetning var at ordningen skulle være innefor eksisterende økonomiske rammer. Folldal kommune fikk kopi av dette brevet, og kommunen har deltatt med kommunelege I og rådmann i en gruppe som våren 2010 har sett på muligheter for en samarbeidsavtale, budsjett og prosedyrer/systemhåndbok for legevakten. Det er administrativ enighet om avtalen. Det legges til grunn at legevakten skal lokaliseres i Sykehuset Innlandet Tynset sine lokaler, og at det derfor må jobbes videre med den endelige plasseringen. Videre legges det til grunn at ordningen evalueres. Pr i dag har Tolga, Alvdal og Tynset kommuner fattet vedtak der de støtter modellen med felles legevakt lokalisert på Tynset. Rådmannens saksvurdering: I vedlagt forslag til avtale legges det til grunn et forslag om samarbeid med hjemmel i kommunelovens 28 a og b, med Tynset som vertskommune. Dette fraviker fra dagens praksis, der legevaktsamarbeidet mellom kommunene Alvdal og Folldal kun har vært basert på samarbeid ved kjøp og salg av tjenester. Kommunal legevakt er imidlertid et kommunalt ansvar, rettere sagt et sørge-for ansvar, jf lov om helsetjenester i kommunene. I samråd med fylkesmannen har man blitt rådet til å velge en samarbeidsløsning som ligger innefor de rammene som kommuneloven gir. Et samarbeid etter kommunelovens 28 b (administrativt vertskommunesamarbeid) fordrer et vedtak om myndighetsoverføring fra kommunestyret i kommunene Folldal, Tolga og Alvdal, til Tynset som vertskommune. Dette framkommer i rådmannens forslag til vedtak i saken. Side 6 av 18

7 Sak 33/11 Vedlagt saken ligger forslag til budsjett for legevakten. Hvorvidt budsjettforslaget er i tråd med kommunens eksisterende budsjetter for legevakt, vil variere fra kommune til kommune, men sammenligner man budsjettallene for legevakt samlet for kommunene, ser det ut til at forslaget til en samarbeidsløsning kommer noe dyrere ut. For Folldal kommune kommer utgifter til avlønning av en sykepleieressurs (20 %) samt husleie som nye kostnader. I tillegg bygger vaktordningen på en større grad av tilstedeværelse (på vaktrom) for legene på natt enn tilfellet har vært i samarbeidet mellom Alvdal og Folldal til nå, der legene har hatt (hvilende) hjemmevakt på natt. For å dempe kostnadsøkningen har kommunene blitt enige om at kostnadene knyttet til den medisinsk faglige ressursen som har vært tilknyttet legevaktsformidlingen (20 % legeressurs) reduseres til en 5 % ressurs, slik at kommunene kan overføre disse midlene til legevaktsamarbeidet. Kostnadsfordelingen kommunene imellom, har vært gjenstand for diskusjon gjennom prosessen. I forslaget til avtale legges det til grunn en kostnadsfordeling etter folketall for året Gjennom arbeidet med budsjett 2012 må et mer langsiktig forslag til kostnadsfordeling utarbeides. Avtalen må derfor, om nødvendig, vedtas på nytt i løpet av høsten Rådmann gjør oppmerksom på at vaktbelastningen ved denne modellen er annerledes enn det den har vært tidligere. På den ene siden har den enkelte legen færre vakter pr måned i den nye modellen. På den andre siden innebærer hver vakt en større arbeidsbelastning i form av flere konsultasjoner pr vakt, og ikke minst i form av et større fravær fra hjemmet på natt ved overgangen fra hjemmevakt til aktiv vakt 6 timer hver natt. For noen vil endringene virke som en forbedring av arbeidsforholdene, for andre vil denne løsningen virke som en dårligere organisering enn det vi har i dag. Ut fra dette er det, etter rådmannens syn, viktig å evaluere ordningen. I avtalens pkt 1.3 d, framgår vaktfordelingen mellom kommunene. Vaktordningen er basert på en 13-deling av samlet vaktbelastning med følgende kommunevise fordeling: Tolga: 2 Tynset: 6 Alvdal 3 Folldal 2 Fordelingen er gjort med bakgrunn i eksisterende hjemler. I prosessen knyttet til etablering av felles legevakt, har som tidligere nevnt målet hele tiden vært å legge denne til Sykehuset Innlandet, Tynset. Selv om etableringen nå gjennomføres ved Tjønnmosenteret, må arbeidet med etablering ved sykehuset opprettholdes. Dette arbeidet bør videreføres av en arbeidsgruppe bestående av samme personer som har hatt møter i forbindelse med legevakt på Tjønnmosenteret, der man supplerer med 1-2 personer fra sykehuset. I kommuneproposisjonen 2012 (prop. 115S ( )) vises det til lovforslaget til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I det nye lovforslaget er det foreslått en plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig-hjelp tilbud i form av døgnopphold. Som nevnt i økonomiplan for perioden legger rådmann til grunn at en mulig løsning for å ivareta denne plikten er å samarbeide med nabokommuner om et tilbud for eksempel lokalisert på SI Tynset. Etter rådmannens syn vil det være naturlig at denne (nye) kommunale oppgaven blir tatt med i diskusjonene med sykehuset når legevakt og legevaktsformidling er tema. Side 7 av 18

8 Sak 33/11 Rådmannens innstilling: Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak 1. Folldal kommune vedtar samarbeidsavtalen om interkommunal legevakt mellom kommunene Folldal, Alvdal, Tolga og Tynset som fremlagt. Avtalen gjelder fra Folldal kommune forutsetter at avtalen blir evaluert seneste innen mai 2012, og at resultatet av evalueringen blir lagt frem for kommunestyret. 3. Folldal kommune delegerer sin myndighet i henhold til lov om helsetjenester i kommunene av 1982 (LOV nr 66) avsnitt punkt 2 vedrørende legevakt til rådmann i Tynset kommune. Delegeringen gjelder fra Folldal kommune forutsetter at arbeidet med etablering av felles legevakt lokalisert på SI Tynset planlegges videre som skissert i saksutredningen. En intensjonsavtale om dette bør inngås mellom kommunene og SI Tynset så snart som mulig 5. Folldal kommune ber om at spørsmål knyttet til eventuell felles organisering av øyeblikkelig hjelp opphold som skissert i den nye helselovgivningen tas med i de videre drøftingene med nabokommunene og SI Tynset. Behandling i Formannskapet : Bjørn Kenny Skomakerstuen (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 6: Folldal kommune forutsetter at ambulansetjenesten fortsatt har stasjoneringssted i Folldal kommune. Innstillingen og tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak 1. Folldal kommune vedtar samarbeidsavtalen om interkommunal legevakt mellom kommunene Folldal, Alvdal, Tolga og Tynset som fremlagt. Avtalen gjelder fra Folldal kommune forutsetter at avtalen blir evaluert seneste innen mai 2012, og at resultatet av evalueringen blir lagt frem for kommunestyret. 3. Folldal kommune delegerer sin myndighet i henhold til lov om helsetjenester i kommunene av 1982 (LOV nr 66) avsnitt punkt 2 vedrørende legevakt til rådmann i Tynset kommune. Delegeringen gjelder fra Folldal kommune forutsetter at arbeidet med etablering av felles legevakt lokalisert på SI Tynset planlegges videre som skissert i saksutredningen. En intensjonsavtale om dette bør inngås mellom kommunene og SI Tynset så snart som mulig 5. Folldal kommune ber om at spørsmål knyttet til eventuell felles organisering av øyeblikkelig hjelp opphold som skissert i den nye helselovgivningen tas med i de videre drøftingene med nabokommunene og SI Tynset. 6. Folldal kommune forutsetter at ambulansetjenesten fortsatt har stasjoneringssted i Folldal kommune. Side 8 av 18

9 Sak 34/11 Sak 34/11 ENDRET KONTORSTRUKTUR I SKATTEETATEN Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 11/324 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 34/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: Skatteetaten v/kari Stensrud Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Andre dokumenter i saken: 1. ENDRET KONTORSTRUKTUR I SKATTEETATEN, datert SVAR - ENDRET KONTORSTRUKTUR I SKATTEETATEN, datert ENDRET KONTORSTRUKTUR I SKATTEETATEN - FORSLAG PÅ MØTEDATO, datert SVAR - ENDRET KONTORSTRUKTUR I SKATTEETATEN - FORSLAG PÅ MØTEDATO, datert Saksopplysninger: Folldal kommune mottok i april 2011 et brev fra Skatteetaten der de kort skisserte de endringene som Stortinget har åpnet for knyttet til organisering av skatteetatens kontorstruktur. Skatteetaten er gitt fullmakt til å vurdere nedleggelse av kontor med færre enn fem ansatte. Denne føringen er gjentatt i kommuneproposisjonen (prop 115 S ( )) under kapittel Skatteetaten tok våren 2011 initiativ til et møte med Folldal kommune om saken. Møtet ble avholdt her den 9. juni. Fra skatteetaten deltok Arne Storsveen (administrativ leder i Skatt Øst), Bjørn Olsen (ansvarlig for tjenestetilbud, fastsettingsavdelingen) og Bjørn Forsett (seniorrådgiver i regionleders stab, Lillehammer). Fra kommunen deltok; enhetsleder Åse Nøkleby Brendryen, økonomirådgiver Morten Rønning og rådmann Brit Kværness. I møtet redegjorde Skatteetaten for planene. Skatteetaten skal foreta en endelig innstilling i saken innen 10. oktober, og de ønsket innspill fra berørte kommuner innen 15. september. I Folldal kommune har Skatteetaten et kontor lokalisert på kommunehuset. Kontoret er åpent for publikumshenvendelser fast en dag per uke (mandager). Rådmannens saksvurdering: Slik rådmann har forstått føringene som er gitt fra finansdepartementet og Skattedirektoratet i denne saken, så skal det mye til for at skatteetaten velger å opprettholde kontor med svært få ansatte og/eller kontor som bare er åpne for publikum i et begrenset omfang. Skatteetaten åpner samtidig for at de berørte kommunene redegjør for i hvilken grad det er særegne, lokale forhold som vil gjøre det spesielt vanskelig dersom det lokale skattekontoret legges ned. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 18

10 Sak 34/11 Skatteetaten har tidligere inngått samarbeidsavtaler med kommuner om såkalte serviceavtaler der kommunens servicetjeneste også (dels) skulle betjene spørsmål som om Skatteetatens oppgaver og tjenester. Slike serviceavtaler vil, etter det som saksbehandler forsto under møtet lokalt, bli mindre aktuelt framover. Dersom det nå skal inngås serviceavtaler, så vil det begrense seg til å innebære at andre (kommunen) skal hjelpe brukerne til å hjelpe seg selv. Det vil i hovedsak si å hjelpe til med å finne fram i de datatekniske løsningene som ligger på nett. Folldal kommune ønsker allment å bidra til at innbyggeren har tilgang til de tjenestene som den enkelte trenger, - dette gjelder også tilgangen på statlig tjenester. Ut fra dette er det sterkt beklagelig at skatteetaten vurderer å avvikle det lokale kontoret i vår kommune. Samtidig er det lagt et ansvar på skatteetaten om ressurseffektiv drift, og etaten selv har nå vurdert det slik at det vil være hensiktsmessig å avvikle noen av de minste kontorene for å oppnå målsettingen. Erfaringstall fra skatteetaten viser at kontoret i Folldal får relativt få henvendelser. Det er ikke spesielt mange gjeste-/ eller sesongarbeidere med behov for hjelp knyttet til skattekort og lignende. Det er heller ikke veldig mange flyktninger med et tilsvarende behov. Gjennomsnittsinnbyggeren bruker skattekontoret lite. Det ses likevel en økning i antall henvendelser i april mai (ved utlegging av skattelister og frist for selvangivelse), og i desember (ved utskriving av skattekort). I møtet med skatteetaten ble det åpnet for at kommunene uten eget skattekontor kunne be om faglig bistand for innbyggerne (fra nærmeste skattekontor) i spesielle perioder når behovet for veiledning er stort. Med de føringene som er gitt er det rådmannens mening at det ikke er realistisk å be om et fortsatt eget skattekontor i Folldal. Det er heller ikke ønskelig at kommunens servicekontor skal overta en slags veilederoppgave på vegne av skatteetaten. For å utføre en slik oppgave trengs det skolering og jevnlig oppdatering. Kommunens servicekontor har et bredt sett av oppgaver de er ansvarlige for per i dag, og det er ikke tenkt noen finansiell kompensasjon fra skatteetatens side ved inngåelse av eventuelle avtaler. Rådmann støtter skatteetaten i en allmenn skepsis til slike avtaler. Etter rådmannens mening kan en slik oppgavedeling ( serviceavtale ) også lett føre til forvirring i befolkningen om hvem som har ansvaret for tjenesten. Folldal kommune ønsker å jobbe for et godt omdømme. For å kunne jobbe for et godt omdømme bør kommunen vurdere meget nøye i hvilken grad den ønsker å påta seg ansvaret for oppgaver kommunestyret ikke har innflytelse over. Folldal kommune forutsetter at skatteetaten sørger for at befolkningen er kjent med planene om avvikling av enkelte kontorer. Det er av betydning for både den enkelte innbygger og for kommunen at det gis ut god informasjon, slik at den enkelte vet hvor han eller hun kan henvende seg med sine spørsmål. Erfaring tilsier at det særlig ved omlegginger/endringer er viktig med god informasjon. Side 10 av 18

11 Sak 34/11 Rådmannens innstilling: Rådmann anmoder formannskapet om å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune beklager det dersom Skatteetaten velger å avvikle skattekontoret i Folldal. 2. Dersom skattekontoret i Folldal avvikles ber Folldal kommune om at våre innbyggere får tilbud om bistand/faglig veiledning lokalt i perioder med stort veiledningsbehov. Folldal kommune kan bidra med å legge til rette for slik periodevis veiledning fra skatteetatens side ved at kommunen informere innbyggerne om tiltaket, og ved at det stilles lokaler til disposisjon for skatteetaten. 3. Folldal kommune forutsetter at Skatteetaten sørger for god informasjon til befolkningen om omleggingen av kontorstrukturen. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Folldal kommune beklager det dersom Skatteetaten velger å avvikle skattekontoret i Folldal. 2. Dersom skattekontoret i Folldal avvikles ber Folldal kommune om at våre innbyggere får tilbud om bistand/faglig veiledning lokalt i perioder med stort veiledningsbehov. Folldal kommune kan bidra med å legge til rette for slik periodevis veiledning fra skatteetatens side ved at kommunen informere innbyggerne om tiltaket, og ved at det stilles lokaler til disposisjon for skatteetaten. 3. Folldal kommune forutsetter at Skateetaten sørger for god informasjon til befolkningen om omleggingen av kontorstrukturen. Side 11 av 18

12 Sak 35/11 Sak 35/11 MAKSIMUMSVERDI FOR EIENDOMSSKATT PÅ KRAFTVERK Arkiv: 232 S10 &13 Arkivsaksnr.: 11/507 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 35/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: LVK 0105 OSLO Andre dokumenter i saken: 1. MAKSIMUMSVERDI FOR EIENDOMSSKATT PÅ KRAFTVERK, datert Saksopplysninger: Finansdepartementet la medio april ut et høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk. Folldal kommune er ikke oppgitt som direkte høringsinstans, men det er både KS og LVK (landssammenslutninga for vasskraftkommunar). Departementet oppfordrer den enkelte høringsinstansen til å videresende høringsnotatet til berørte parter. Folldal kommune er berørt av ordningen, og er oppfordret til å avgi høringsuttalelse I Prop 1 LS ( ) Skatter og avgifter 2011 ble virkningene av å fjerne maksimumsog minimumsreglene beskrevet. Samtidig ble det varslet en høring der berørte parter ville bli trukket inn, og at saken ville presenteres i statsbudsjettet for Kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk, herunder kraftproduksjonsanlegg. Eiendomsskatten kan skrives ut på inntil 7 promille av eiendomsskattegrunnlaget. For vannkraftanlegg skal anleggenes formuesverdi (likningsverdi) legges til grunn ved eiendomsskatteutskrivningen. Utskrivningen følger av regler gitt i eiendomsskattelovens kapittel 3. Det er i hovedsak Sentralskattekontoret for storbedrifter som beregner skattegrunnlaget for kommunene etter opplysninger gitt av kraftselskapene. Etter innføring av henholdsvis en minimumsverdi (i 2000) og en maksimumsverdi (innført i 2003) kan imidlertid ikke eiendomsskattegrunnlaget være lavere eller høyere enn henholdsvis 0,95 kroner per kwh og 2,35 kroner per kwh av anleggets gjennomsnittlige produksjon over en periode på sju år. De er disse reglene om maksimums- og minimumsverdi som er grunnlag for denne saken. Bakgrunn. I forbindelse med kraftskattereformen i , sluttet Stortinget seg til å iverksette eiendomsskattelovens 8 for kraftanlegg. De nye verdsettelsesreglene skulle i større grad enn tidligere gjenspeile kraftverkenes lønnsomhet. Første gang de nye verdsettelsesreglene ble Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 18

13 Sak 35/11 iverksatt var for skatteåret Ved innføringen viste skatteanslag at de nye reglene, på grunn av lave kraftpriser, ville gi en reduksjon i inntektene totalt sett. Regjeringen Stoltenberg I innførte reglene om minimumsverdi på grunn av overgangen til nye regler. Begrunnelsen for innføringen var primært at man skulle avverge utilsiktede konsekvenser av overgang til ny verdsettelsesregel. Dette var ment som en midlertidig ordning i en overgangsfase. I 2003 innførte så regjeringen Bondevik II reglen om maksimumsverdi. Dette ble begrunnet med større grad av symmetri: For å oppnå større grad av symmetri foreslår Regjeringen å innføre en maksimumsverdi på 2,5 kroner pr kwh. Det vil føre til at kraftverkene i perioder med høy lønnsomhet i større grad får igjen det de taper i perioder med lav lønnsomhet. Verken Arbeidspartiet, Sosialistisk Venstreparti eller Senterpartiet stemte i sin tid for denne innføringen av en maksimumsverdi (jf innst.o.nr. 20 ( )). Som kjent har kraftprisene vist en stabil økende tendens i mange år. Spotmarkedsprisen har ligget (dels godt) over nivået for året 2001 (utgangspunktet) i alle årene fra 2001 til i dag. I sitt høringsnotat til denne saken anslår Finansdepartementet at 88 % kraftverkene har nådd maksimumsgrensen. Virkninger av eventuell opphevelse av maksimums- og minimumsreglene Finansdepartementet anslår at en eventuell oppheving av maksimums- og minimumsreglene i skatteåret 2010 ville ha økt eiendomsskatteinntektene til kommunene med om lag 840 mill kroner. Eiendomsskatt er fradragberettiget ved beregning av ordinær inntektsskatt og grunnrenteskatt, og følgelig ville staten anslagsvis få et provenytap på om lag 490 mill kroner dersom dette ble innført. I tillegg er staten også på eiersiden i mye kraftproduksjon, og utbytte til eiere allment antas å bli mindre dersom eiendomsskatten til kommunene blir høyere. I sitt høringsnotat synliggjør Finansdepartementet det provenytapet som staten må påregne dersom kommunene får høyere eiendomsskatteinntekter. Betydningen for framtidig utbytte for eierne av kraftselskap (en sannsynlig reduksjon av utbytte) belyses, og et anslag over fordelingen av de økte eiendomsskatteinntektene på om lag 200 kommuner beskrives. Finansdepartementet legger til grunn for sine beregninger at noen få kommuner, som i utgangspunktet har høye frie inntekter, vil få en stor del av de økte eiendomsskatteinntektene. Finansdepartementet konkluderer med at en avvikling av maksimums- og minimumsreglene vil ha store proveny- og fordelingsmessige virkninger. Departementet konkluderer videre med at virkningene på incentiver til investeringer i kraftsektoren taler for en videreføring av maksimumsreglen. Finansdepartementet ønsker å opprettholde ordningen med minimums- og maksimumsreglene, samtidig foreslås det å prisjustere disse. Finansdepartementet ønsker i sitt forslag også å øke det såkalte risikotillegget i kapitaliseringsrenten for verdsettelse av kraftanlegg. Denne ble redusert fra 4 pst til 3 pst i Ot.prp nr 47 ( ). Risikotillegget skal gi uttrykk for risikoen ved investeringer i vannkraftsektoren sammenlignet med annen virksomhet. Begrunnelsen for at risikotillegget ble satt ned fra 4 pst til 3 pst i 2001 var dels at et ønske om å øke eiendomsskatten til kommunene (opp til samme nivå som før kraftskattereformen), og dels at Side 13 av 18

14 Sak 35/11 eiendomsskattegrunnlaget ville bli mer i samsvar med den faktiske markedsverdien av kraftanleggene dersom risikotillegget ble satt ned. Fristen for å sende inn høringsmerknader er 15. juli Departementet ber om at høringsuttaleser fortrinnsvis sendes elektronisk til postmottak@fin.dep.no Rådmannens saksvurdering: Etter rådmannens syn er det vertskommunene for kraftverkene som er den tapende part dersom minimums- og maksimumsreglene opprettholdes. Makstaket medfører en skatterabatt til kraftverkseierne og et skattetap for vertskommunene. Ordningen med minimums- og maksimumsverdiene oppleves som en særordning for eiendomsskatt for kraftproduksjonsanlegg, - en særordning som kan tolkes å være i strid med hovedmålet i kraftskattereglene: beregnet formuesverdi skal tilsvare markedsverdien i kraftverkene (jf St.prp.nr.1 ( )). Slik rådmannen ser det, er det ingen logisk forklaring på hvorfor en bransje som kraftproduksjon skal ha særbehandling knyttet til skatter. Folldal kommune har hatt eiendomsskatt på verk og bruk i mange år, og vi har hatt en alminnelig skattesats på 7 promille i flere år. Beregninger viser at Folldal kommune årlig taper i overkant av kroner på ordningen med makstak for verdsettelse av vannkraftproduksjonsanlegg.. Da Folldal kommune er en kommune med allment lave inntekter har dette inntektsbortfallet stor betydning. For en kommune som vår betyr lavere inntekter et redusert velferdstilbud for befolkningen. Slik rådmannen forstår innføringen av først minimums- og senere maksimumsverdien i eiendomsskattelovens 8, så var dette ment som midlertidige ordninger. Begrunnelsen for innføringen av makstaket i 2003 var knyttet til at kraftselskapene nå skulle få igjen det de kunne ha tapt ved lav lønnsomhet. Finansdepartementet selv sier i sitt notat at om lag 88 pst av alle kraftanleggene har passert maksimumsgrensen. Etter mitt syn virker det som om kraftselskapene for lengst har fått igjen. Helt fra de første kraftutbyggingene på tidlig 1900-tallet har det vært bred enighet om at kommuner som avstår verdifulle naturressurser skal beholde sin del av verdiskapingen. Det kan argumenteres for at ingen annen næring har gjort så store inngrep i natur og miljø som vannkraftnæringen. Selv om vannkraft er en fornybar energikilde, er naturinngrepene evigvarende, i stor grad irreversible og av lokal karakter. Med innføring av ny lovgivning (Vannressursloven av 24. november 2000) følger det ikke lenger en rett til for vertskommunen til å ta ut konsesjonskraft. Likeledes er det ikke lovfestet rett til konsesjonsavgift (kraftfond) i loven. Dette betyr at der kraftutbygginger får konsesjon etter ny lovgivning, så får ikke vertskommunen verken konsesjonskraft eller konsesjonsavgift. (Naturressursskatten har stått fast på 1,1 øre/kwh fra 1997, og denne regnes inn i den ordinære rammefordelingen) Det gis med andre ord ikke lenger en erstatning for generelle skader og ulemper knyttet til kraftutbygging slik som tidligere. Eiendomsskatten blir da den viktigste inntektsordningen for å kompensere for vertkommunenes ulemper ved utbygging. Dersom eiendomsskatten fortsatt skal ha et makstak, kan et viktig insentiv for kommunenes tilslutning til vannkraftutbygginger falle bort. For en kommune som Folldal med store ressurser knyttet til utmark, er det viktig at inngrep i naturområder blir kompensert. Side 14 av 18

15 Sak 35/11 Rådmannen ser at Finansdepartementet legger vekt på to forhold som argument for å beholde ordningen med minimums- og maksimumsverdi for kraftproduksjon: - provenyvirkninger for Staten - fordelingsmessige virkninger. Når det gjelder et framtidig inntektstap for Staten, så kan jeg ikke forstå at ordningen med makstak ble innført for å bidra til større inntekter til Staten. Både grunnrenteskatten og statens utbytte på eiersiden i kraftselskaper har økt betydelig siden innføringen av kraftskattereformen (grunnrenteskatten fra 887 mill kroner i 2001 til 5,6 milliarder i 2008 og utbytte har økt fra drøye 2 mrd kroner i 2003 til 10 mrd kroner i 2008 og 2009). Når det gjelder de fordelingsmessige virkningene så er det om lag 220 kommuner som mottar inntekter fra kraftvirksomhet. LVK anslår at ca 80 % av deres medlemmer (såkalte kraftkommuner) er minsteinntektskommuner. Det er riktig at noen få kraftkommuner har store inntekter, samtidig må det være riktig å bygge opp skatteregelen rundt felles prinsipper om likhet, nøytralitet og skatteevne. Dersom det er enkeltstående tilfeller som utgjør et fordelingsmessig problem for departementet, så bør en ta tak i disse få sakene, og ikke endre den prinsipielle bestemmelsen om at skatten på kraftanlegg skal baseres på markedsverdi. Det virker likeledes ikke helt konsekvent når Finansdepartementet i sine beregninger viser frem endringer i fordelingen dersom makstaket faller bort, og samtidig ikke reiser spørsmål ved dagens skjevfordeling som kommer av at eiersiden tar ut eierinntekter. Statlige og kommunale eierinntekter utgjør årlig mer enn samlet eiendomsskatt til kommunene. Disse eierinntektene er ikke tatt med i kommuneøkonomioversikten. I sitt høringsnotat ber Finansdepartementet også om uttalelser knyttet til heving av risikotillegget i kapitaliseringsrenten. Risikotillegget fremkommer som en del av kapitaliseringsrenten som brukes for å beregne verdien på kraftanlegget (grunnlaget for eiendomsskatt). Kapitaliseringsrenten består av to ledd; risikofri rente (3 års statskasseveksler) og et risikotillegg (forskriftsfestet). En økning av kapitaliseringsrenten reduserer eiendomsskattegrunnlaget og omvendt vil en reduksjon øke eiendomsskattegrunnlaget. Det er lett å forstå at selskapene i dette markedet ønsker en så forutsigbar situasjon som mulig for sin virksomhet. Dersom dagens regler for kapitaliseringsrenten fører til for store og kortsiktige svingninger, så støttes forslaget om å se på kapitaliseringsrenten på nytt. Når man ser på nye beregningsmodeller for kapitaliseringsrenten vil det være viktig å finne løsninger og modeller som faktisk gir langsiktighet og stabilitet. Rådmann anbefaler at Folldal kommune støtter seg til de vurderingene som LVK har gjort når det gjelder forslaget om eventuelle endringer av risikotillegget. Rådmannens innstilling: Rådmannen anmoder formannskapet om å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune mener at det er behov for utbygging av ny fornybar energi i form av vindkraft, vannkraft og bioenergi slik regjeringen går inn for i energipolitikken. Dersom vertskommunene for slike utbygginger ikke skal få sin rettmessige del av denne verdiskapningen er det liten grunn til at kommunene skal gå inn for slike prosjekter. Reglene i eiendomskskatteloven er slik sett viktige rammebetingelser for en vellykket fornybarpolitikk. Side 15 av 18

16 Sak 35/11 2. Folldal kommune mener at reglene om minimums- og maksimumsverdier i eiendomsskatteloven 8 fjerde ledd må fjernes. 3. Folldal kommune mener at dersom beregningsgrunnlaget for kapitaliseringsrenten skal gjøres mer stabilt og langsiktig, så vil det være mer hensiktsmessig å se på normrenten, og ikke risikotillegget. Det er normrenten som har forårsaket svingningene i kapitaliseringsrenten og som dermed medfører mindre stabile og forutsigbare eiendomsskatteinntekter. 4. Folldal kommune mener at samlet sett vil disse endringene gi det beste resultat i fordelingen av kraftindustriens verdiskapning. Kommunen viser til saksutredningen og støtter for øvrig også LVKs høringsuttalelse i saken. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Folldal kommune mener at det er behov for utbygging av ny fornybar energi i form av vindkraft, vannkraft og bioenergi slik regjeringen går inn for i energipolitikken. Dersom vertskommunene for slike utbygginger ikke skal få sin rettmessige del av denne verdiskapningen er det liten grunn til at kommunene skal gå inn for slike prosjekter. Reglene i eiendomskskatteloven er slik sett viktige rammebetingelser for en vellykket fornybarpolitikk. 2. Folldal kommune mener at reglene om minimums- og maksimumsverdier i eiendomsskatteloven 8 fjerde ledd må fjernes. 3. Folldal kommune mener at dersom beregningsgrunnlaget for kapitaliseringsrenten skal gjøres mer stabilt og langsiktig, så vil det være mer hensiktsmessig å se på normrenten, og ikke risikotillegget. Det er normrenten som har forårsaket svingningene i kapitaliseringsrenten og som dermed medfører mindre stabile og forutsigbare eiendomsskatteinntekter. 4. Folldal kommune mener at samlet sett vil disse endringene gi det beste resultat i fordelingen av kraftindustriens verdiskapning. Kommunen viser til saksutredningen og støtter for øvrig også LVKs høringsuttalelse i saken. Side 16 av 18

17 Sak 36/11 Sak 36/11 ANMODNING OM SLETTING AV RETTIGHET I FAST EIENDOM Arkiv: BYGG 88/14 Arkivsaksnr.: 11/518 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 36/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: ADVOKATKONSULT Advokater i kontorfellesskap MNA v/adv. Berit V.J.Stubsjøen Fjellregionen Næringshage 2500 TYNSET Andre dokumenter i saken: 1. ANMODNING OM SLETTING AV RETTIGHET I FAST EIENDOM, datert FORELØPIG SVAR - ANMODNING OM SLETTING AV RETTIGHET I FAST EIENDOM, datert Saksopplysninger: I tilknytning til aldersboligen 88/16 på Krokhaug har kommunen medeiendomsrett i 2/3 av en felles garasje sammen med naboeiendommen 88/14 i nord. Garasjen er i sin helhet beliggende på naboeiendommen, kommunens rettighet er sikret gjennom en tinglyst heftelse på 88/14. I forbindelse med salg av eiendommen 88/14 har kommunen mottatt anmodning fra advokat om at kommunen frafaller sin medeiendomsrett i garasjen slik at eiendommen kan selges fri for heftelser. Garasjen, særlig kommunens del, er i svært dårlig forfatning og må betegnes som kondemnabel. Blant annet har grunnmuren sklidd ut. Garasjen representerer derfor et problem og en potensiell utgiftspost for kommunen slik den framstår i dag. Fasaden mot aldersboligen (sør). Tydelig skade på mur og vegg. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 18

18 Sak 36/11 Så lenge det var skole på Kirkekretsen benyttet kommunen sin del av garasjen som lager for stoler/bord for skolen. Etter at skolen ble lagt ned er garasjen ikke benyttet av kommunen. Rådmannens saksvurdering: Ut fra saksopplysningene tilrår rådmannen at kommunen frafaller sine rettigheter i garasjen. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fatte følgende vedtak: Kommunens medeiendomsrett i felles garasje beliggende på eiendommen 88/14 frafalles. Ordfører gis fullmakt til å signere på erklæring om sletting av tinglyst avtale. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Kommunens medeiendomsrett i felles garasje beliggende på eiendommen 88/14 frafalles. Ordfører gis fullmakt til å signere på erklæring om sletting av tinglyst avtale. Side 18 av 18