Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Transkript

1 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

2 ISBN utgåve Vox, 2013 Design: Tove Nilsen Designstudio Trykk: Rolf Ottesen AS

3 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 1 Innhald Innleiing... 3 Læreplan for 50 timar samfunnskunnskap... 4 Formålet med opplæringa... 4 Emne... 4 Mål for opplæringa i samfunnskunnskap... 5 Emne 1 Ny innvandrar i Noreg... 5 Emne 2 Historie, geografi og levesett... 5 Emne 3 Barn og familie... 5 Emne 4 Helse... 5 Emne 5 Utdanning og kompetanse... 5 Emne 6 Arbeidsliv...6 Emne 7 Demokrati og velferdssamfunn...6 Læreplan i norsk... 7 Læreplanen og rammeverket for språk... 7 Organisering i spor... 7 Spor Spor Spor Kartlegging ved inntak...9 Morsmålet si betydning Individuell plan Språkferdigheitsnivå Domene Arbeidsretta eller skuleretta opplæring Digital kompetanse...11 Vurdering...11 Vurdering for læring...11 Alfabetiseringsmodul Morsmålet som ressurs Overgang til ordinær språkopplæring Innhald Mål...13 Kompetansemål for nivå A1 (basisbrukar)...14 Kompetansemål for nivå A2 (basisbrukar) Kompetansemål for nivå B1 (sjølvstendig brukar) Kompetansemål for nivå B2 (sjølvstendig brukar) Samla oversikt over spor og rettleiande sluttnivå... 22

4 2 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

5 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 3 Innleiing Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar er ei forskrift til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nykomne innvandrarar (introduksjonslova). Formålet med introduksjonslova og med opplæringa i norsk og samfunnskunnskap er «å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet». Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar blei utvida frå 300 til 600 timar 1. januar Dei som har rett og plikt, eller berre rett, til 600 timar opplæring, kan få ytterlegare opplæring i inntil 2400 timar ved behov. Kommunen skal gi deltakaren opplæring opp til nivå B1 dersom deltakaren ønskjer det, og dersom deltakaren kan nå nivået innanfor den totale timeramma på 3000 timar. Læreplanen er ein revidert versjon av planen frå Bakgrunnen for revisjonen er endringar i introduksjonslova i Læreplanen består av to likeverdige delar: læreplan for 50 timar samfunnskunnskap og læreplan i norsk. Begge læreplanane er målstyrte, og opplæringa skal avsluttast med prøvar i både norsk og samfunnskunnskap. Revideringa har gitt høve til å leggje sterkare vekt på grunnleggjande lese- og skriveopplæring og arbeidsretta norskopplæring, i tråd med behova til deltakarane og samfunnet. Planen inneheld òg mål for digital kompetanse. Prøvane i norsk og samfunnskunnskap er regulerte i ei eiga forskrift til introduksjonslova og blir derfor ikkje omtalte i læreplanen. Krava til kompetanse for lærarar som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap, er omtalte i 19 i introduksjonslova. Forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar tredde i kraft 1. september Den førre læreplanen, fastsett som forskrift 16. september 2005 nr om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, blei samtidig oppheva.

6 4 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar Læreplan for 50 timar samfunnskunnskap Opplæringa i 50 timar samfunnskunnskap på eit språk deltakaren forstår, skal beskrive og forklare viktige trekk ved det norske samfunnet. Opplæringa skal gi deltakaren informasjon om rettar, plikter og moglegheiter og formidle kjennskap til sentrale verdiar. Emna i læreplanen for 50 timar samfunnskunnskap vil ein i stor grad finne igjen blant temaa innanfor dei ulike domena i læreplanen i norsk. På denne måten blir emna i samfunnskunnskap også ein integrert del av norskopplæringa. Den pedagogiske tilrettelegginga i samfunnskunnskap skal omfatte formidling, dialog og variert bearbeiding av stoffet. Opplæringa skal vere tilpassa dei ulike føresetnadene, behova og interessene til deltakarane. Opplæringa i samfunnskunnskap og emneutvalet tek utgangspunkt i at informasjonsbehovet er tosidig: Norske myndigheiter vil gi informasjon, og den som kjem til Noreg, har behov for informasjon. Læreplanen beskriv formål, innhald og mål for opplæringa i 50 timar samfunnskunnskap. Formålet med opplæringa Opplæringa skal bidra til at deltakarane får kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle, rettslege og politiske forhold i Noreg og at dei kan uttrykkje kjennskap til desse forholda utviklar kunnskap om eigne rettar, moglegheiter og plikter i det norske samfunnet og at dei kan bruke denne kunnskapen i kvardagen reflekterer over og samtalar om grunnleggjande verdiar og utfordringar i det norske samfunnet knytte til demokrati, likestilling og menneskerettar og at dei kan uttrykkje eigne meiningar om slike spørsmål Emne Læreplanen for 50 timar samfunnskunnskap inneheld sju emne: 1. Ny innvandrar i Noreg 2. Historie, geografi og levesett 3. Barn og familie 4. Helse 5. Utdanning og kompetanse 6. Arbeidsliv 7. Demokrati og velferdssamfunn Opplæringa skal dekkje formåla i læreplanen og målformuleringane til det enkelte emnet. Viktige samanhengar mellom emna må òg komme fram i opplæringa. Emne 1 gir ei innleiande oversikt over rettar, plikter og moglegheiter som er relevante for nykomne innvandrarar spesielt, mens dei andre emna skal bidra til å beskrive og forklare viktige trekk ved det norske samfunnet. Rekkjefølgja av emna kan variere, men ein bør gjennomgå emne 1 først.

7 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 5 Mål for opplæringa i samfunnskunnskap Emne 1. Ny innvandrar i Noreg Mål for opplæringa er at deltakaren skal få kunnskap om viktige rettar, plikter og moglegheiter som nykommen innvandrar i Noreg få kunnskap om viktige offentlege tenester, til dømes Folkeregisteret, Nav, Skatteetaten og tolketenester kunne samtale om kor viktig det er å lære norsk og delta aktivt i det norske samfunnet Emne 2. Historie, geografi og levesett Mål for opplæringa er at deltakaren skal få kjennskap til nokre av dei viktige prosessane som har danna grunnlaget for framveksten av det moderne Noreg få kunnskap om korleis geografisk plassering, klima og landskap pregar busetjing, arbeidsliv og levesett få kunnskap om nokre viktige merke- og heilagdagar, og korleis dei blir markerte kunne samtale om ulike levesett, tradisjonar og syn på religion, og om endringar på desse områda over tid Emne 3. Barn og familie Mål for opplæringa er at deltakaren skal få kunnskap om familiemønster og buformer i det norske samfunnet få kunnskap om viktige lover, reglar og verdiar knytte til likestilling og rettane til barn kunne samtale om ulike syn på barneoppseding, og om korleis familiar, lokalsamfunn og det offentlege kan bidra til gode oppvekstvilkår for barn og ungdom Emne 4. Helse Mål for opplæringa er at deltakaren skal få kjennskap til korleis det norske helsevesenet fungerer få kunnskap om korleis ein får tilgang til ulike helsetenester kunne samtale om ulike syn på fysisk og psykisk helse, og om korleis ein sjølv kan førebyggje sosiale og helsemessige problem Emne 5. Utdanning og kompetanse Mål for opplæringa er at deltakaren skal få kunnskap om rettane, pliktene og moglegheitene barn, unge og vaksne har i det norske utdanningssystemet, og om korleis utdanning kan finansierast få kunnskap om viktige verdiar som det norske skule- og utdanningssystemet byggjer på få kunnskap om kva som blir venta av foreldre i samarbeidet mellom skule og heim, og om korleis foreldre kan bidra til å styrkje læringa til elevane kunne samtale om ulike utdanningsmoglegheiter, og om korleis ein kan bruke sin eigen formelle og uformelle kompetanse i arbeidslivet (Emne 6 og 7, s. 6) få kunnskap om at vald mot barn og andre familiemedlemmer, kjønnslemlesting og tvangsekteskap er forbode, og om straffereaksjonar ved slike lovbrot

8 6 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar Mål for opplæringa i samfunnskunnskap Emne 6. Arbeidsliv Mål for opplæringa er at deltakaren skal få kjennskap til sysselsetjing og hovudnæringar i Noreg få kunnskap om jobbsøking og arbeidsformidling, og om rettar og plikter som arbeidstakar kunne samtale om kompetansebehova i arbeidslivet, om korleis ein får og held på ein jobb, og om fagorganisering, medbestemming og arbeidsmiljø Emne 7. Demokrati og velferdssamfunn Mål for opplæringa er at deltakaren skal få kjennskap til viktige aktørar og prosessar i det norske politiske systemet få kunnskap om viktige prinsipp for demokratisk deltaking som stemmerett og ytrings- og organisasjonsfridom få kunnskap om bakgrunnen for den moderne velferdsstaten, og om kva «skattefinansiert velferd» vil seie få kjennskap til nokre viktige samanhengar mellom styreform, rettsstat og grunnleggjande menneskerettar kunne samtale om kva rettar og moglegheiter den enkelte har, og om kvifor velferdssamfunnet er avhengig av at innbyggjarane sluttar opp om det og bidreg kunne samtale om korleis ein kan påverke samfunnet ved å delta i den offentlege debatten, organisasjonar og parti og ved bruk av media

9 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 7 Læreplan i norsk Målet for opplæringa i norsk for vaksne innvandrarar er at deltakarane skal kunne nå eit ferdigheitsnivå i norsk som set dei i stand til å bruke eller byggje vidare på kompetansen dei har i utdanning, arbeid og samfunnslivet elles. Opplæringa i norsk skal byggje på prinsippet om tilpassa opplæring. Organisering, innhald og val av metodar må ta utgangspunkt i behova og føresetnadene til den enkelte deltakaren. Læreplanen og rammeverket for språk Læreplanen byggjer på Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering (2011), utarbeidd av Europarådets avdeling for moderne språk i Rammeverket inneheld beskrivingar av språkferdigheitene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordna nivå: elementært (A), sjølvstendig (B) og avansert (C) nivå. Kvart av dei overordna nivåa er igjen delt inn i to. Rammeverket omtaler ein språkbrukar på elementært nivå som ein basisbrukar, ein språkbrukar på sjølvstendig nivå som ein sjølvstendig brukar og ein språkbrukar på avansert nivå som ein avansert brukar. Læringssynet i det felles europeiske rammeverket er at vi lærer språk gjennom kommunikasjon og i samhandling med andre. Beskrivingane i rammeverket er formulerte som «kan-utsegner» innanfor dei fem ferdigheitene og er eit utgangspunkt for å utforme mellom anna læringsmål, velje læringsaktivitetar og evaluere læringsresultat. Eigenvurdering og bruk av andre formative vurderingsformer står sentralt innanfor dette læringssynet. I læreplanen er språkferdigheitene beskrivne på fire nivå: A1, A2, B1 og B2. I tillegg er det beskrive mål for deltakarar som ikkje har lært å lese og skrive. Desse måla er ikkje baserte på nivåbeskrivingane i rammeverket, og ferdigheitene «snakke» og «samtale» er erstatta med nemninga «munnleg språkbruk». For å kunne nå læreplanmåla må deltakaren få hjelp til å utvikle bevisste læringsstrategiar. Det inneber mellom anna å lære seg å planleggje, ha overblikk over og evaluere læringsprosessen for på denne måten å kunne styre si eiga læring. Læraren må vere både ekspert, rettleiar og formidlar. Organisering i spor Læreplanen legg til grunn at deltakarane i norskopplæringa er ei samansett gruppe. For å vareta mangfaldet i deltakargruppa skal opplæringa organiserast i form av tre spor med ulik tilrettelegging og progresjon. Opplæringa i dei ulike spora skal ta utgangspunkt i føresetnadene til deltakarane. Det inneber at tempo og progresjon i opplæringa vil vere ulik for dei tre spora. I tillegg vil arbeidsmåtar, læremiddel og storleiken på gruppa måtte variere. Kva erfaring deltakarane har med å bruke skrift som reiskap for læring, kva tidlegare skulegang dei har, og morsmålet deira er sentrale kriterium ved tildelinga av spor. Inndelinga i tre spor gjer at deltakarane kan få ei mest mogleg tilpassa opplæring, men opplæringa må likevel vareta dei store individuelle forskjellane innanfor kvart spor. Deltakarane skal ha høve til å skifte til raskare eller langsamare progresjon undervegs, det vil seie til eit anna spor, dersom opplæringa viser seg ikkje å vere tilpassa føresetnadene og behova deira.

10 8 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar Det er beskrive ein eigen alfabetiseringsmodul innanfor spor 1 for deltakarar utan, eller med svært lite, skulegang. Spor 1 Spor 1 er tilrettelagt for deltakarar med liten eller ingen skulegang. Nokre vil vere utan lese- og skrive erfaring, mens andre vil kunne lese, men vere lite vande med å bruke skriftspråket som reiskap for læring fordi dei ikkje har fått tilstrekkeleg lese- og skriveopplæring tidlegare. Dette krev ei differensiert tilnærming til skriftlege ferdigheiter i begynnaropplæringa. Difor er dette sporet delt inn i ein alfabetiserings modul og i ordinær språkopplæring på spor 1. Alfabetiseringsmodul Deltakarane på alfabetiseringsmodulen har aldri lært å lese og er derfor vande med å få informasjon og lære gjennom dialog, praktiske erfaringar og arbeid. Deltakarane har ingen eller svært liten formell skulegang. Mangelen på skriftspråks- og skuleerfaring gjer at deltakarane har behov for grunnleggjande lese- og skriveopplæring før dei går inn i den ordinære språkopplæringa på spor 1. I alfabetiseringsmodulen skal det munnlege språket stå svært sentralt. Den munnlege og skriftspråklege opplæringa må sjåast i samanheng, slik at ferdigheitene kan påverke og utfylle kvarandre. Morsmålet vil vere ein viktig reiskap i arbeidet med å tileigne seg skriftspråklege ferdigheiter. Målet for alfabetiseringsmodulen er at deltakarane skal kunne forstå og samtale enkelt på norsk, og tileigne seg grunn leggjande lese- og skriveferdigheiter. Deltakarane skal òg utvikle ulike strategiar for skriftavkoding og språklæring. Ordinær språkopplæring på spor 1 Den ordinære språkopplæringa på spor 1 er tilrettelagd for deltakarar med liten skulegang. Deltakarane er lite vande med å bruke skriftspråket som reiskap for læring fordi dei ikkje har fått tilstrekkeleg lese- og skriveopplæring tidlegare. Deltakarane på spor 1 har behov for å vidareutvikle lese- og skriveferdigheitene samtidig som dei lærer norsk skriftleg og munnleg. Mangelen på skuleerfaring gjer at dei òg må arbeide med å utvikle strategiar for lesing og læring. Nokre av deltakarane har tileigna seg skriftspråksferdigheiter med eit anna skriftsystem enn det latinske alfabetet og vil derfor ha behov for å lære seg dette. Morsmålet vil vere ein viktig reiskap når ein skal tileigne seg det nye språket. Opplæringa har langsam progresjon. Rettleiande nivå for avslutning av opplæring på spor 1: munnlege ferdigheiter: nivå A2 eller B1 skriftlege ferdigheiter: nivå A1 eller A2 Spor 2 Spor 2 er tilrettelagt for deltakarar som har ein del skulegang. Deltakarane har skriftspråklege ferdigheiter på morsmålet eller eit anna språk og kan bruke skriftspråket som reiskap for læring. Nokre av deltakarane på spor 2 kan ha lita eller inga erfaring med det latinske alfabetet og vil derfor trenge opplæring i å bruke dette. Deltakarane på spor 2 vil ha behov for å utvikle lese- og skriveferdigheiter til bruk i varierte og nye samanhengar samtidig som dei lærer seg norsk. Dei må òg arbeide med å utvikle læringsstrategiar, som er viktige mellom anna for kritisk tilnærming til og refleksjon over lærestoffet, og bevisstheit om eigen læringsprosess. Mange har kompetanse i eitt eller fleire framandspråk og kan ha utvikla ei språkleg bevisstheit som kan vere nyttig i norskopplæringa.

11 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 9 Opplæringa har middels progresjon. Rettleiande nivå for avslutning av opplæring på spor 2: munnlege ferdigheiter: nivå A2 eller B1 skriftlege ferdigheiter: nivå A2 eller B1 Spor 3 Spor 3 er tilrettelagt for deltakarar som har god allmennutdanning. Nokre har òg begynt på eller fullført utdanning på høgskule- eller universitetsnivå. Deltakarane er vande med å bruke lesing og skriving for å tileigne seg kunnskap og har ofte lært eitt eller fleire framandspråk på skulen. Mange har utvikla gode læringsstrategiar og har høg språkleg bevisstheit. Opplæringa har rask progresjon. Rettleiande nivå for avslutning av opplæring på spor 3: munnlege ferdigheiter: nivå B1 skriftlege ferdigheiter: nivå B1 Kommunen skal gi tilbod om opplæring til nivå B2 dersom deltakaren kan nå dette nivået i løpet av dei pliktfesta 600 timane. Kartlegging ved inntak Før opplæringa tek til, er det nødvendig å kartleggje bakgrunnen, opplæringsbehova og framtidsplanane til deltakaren for å kunne tilpasse opplæringa. Kartlegginga kan bestå av ein samtale, eventuelt med tolk. Gjennom kartleggingssamtalen må ein få fram opplysningar om utdanningsbakgrunn yrke arbeidserfaring butid i Noreg framtidsplanar tidlegare norskopplæring kunnskapar i framandspråk digitale basisferdigheiter Ferdigheitstestar i morsmål, norsk og eventuelle framandspråk kan òg inngå i kartlegginga. Slike testar gir eit bilete av kva føresetnader deltakaren har for å lære norsk. Det kan vere aktuelt å kartleggje leseferdigheiter på morsmålet skriveferdigheiter på morsmålet kjennskapen til det latinske alfabetet ferdigheitsnivået i norsk, både skriftleg og munnleg ferdigheitsnivået i eventuelle framandspråk Ved å sjekke kor fort deltakaren skriv av ein kort tekst på norsk, kan ein få eit inntrykk av lese- og skriveferdigheitene. Opplysningar frå kartlegginga må følgje deltakaren over i opplæringa slik at læraren kan bruke denne informasjonen for å tilpasse opplæringa på ein best mogleg måte.

12 10 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar Morsmålet si betydning Mange har eit morsmål som er språktypologisk fjernt frå norsk, noko som gjer språkinnlæringa meir arbeidskrevjande. Sjølv deltakarar med god allmennutdanning og med høgare utdanning eller akademiske yrke som mål kan på grunn av morsmålet ha større utbytte av å få opplæring på spor 2 enn på spor 3 i ein periode. Individuell plan Målet med norskopplæringa vil for dei fleste deltakarane vere arbeid eller vidare opplæring/utdanning. Det skal utarbeidast ein individuell plan for den enkelte, jf. 19 i introduksjonslova. Planen skal utarbeidast i samarbeid med deltakaren og utformast på bakgrunn av kva kompetanse, føresetnader, livssituasjon og vidare planar for livet i Noreg den enkelte har. Den første individuelle planen skal oppgi mål for opplæringa og kor mange timar som blir tildelt. Planen må òg oppgi kvar og når opplæringa skal gå for seg. Det er viktig at det blir gjennomført jamlege sam talar med deltakaren om kvar han eller ho står i forhold til den individuelle planen. På bakgrunn av desse samtalane kan planen eventuelt reviderast, jf. 6 i introduksjonslova. Språkferdigheitsnivå Beskrivinga av kompetansemåla for dei fire språkferdigheitsnivåa A1, A2, B1 og B2 er identisk for alle spor. For kvart nivå er det beskrive globale mål, delmål og kjenneteikn ved språket i bruk. Deltakaren kan vere på forskjellig nivå i dei ulike ferdigheitene lytte, snakke, samtale, lese og skrive. Globale mål er ei generell beskriving av kva innlæraren meistrar på kvart nivå, mens delmål beskriv kva innlæraren skal meistre i dei fem ferdigheitene på dei ulike nivåa. Kjenneteikn ved språket i bruk beskriv kva som karakteriserer uttalen, ordforrådet og språkstrukturen til deltakaren på kvart nivå. Domene Eit domene er ein arena eller ein sosial samanheng for språkbruk. I læreplanen er språklæringa knytt til fire domene: det personlege og det offentlege domenet, opplæringsdomenet og arbeidslivsdomenet. Det personlege domenet omfattar personlege forhold og familierelasjonar. Det offentlege domenet refererer mellom anna til individets bruk av, og deltaking i, tilbod og tenester i samfunnet, kultur og fritidstilbod og forholdet til media. Opplæringsdomenet omfattar tema knytte til utdanning og opplæring, og arbeidslivsdomenet handlar om arbeidsliv og yrke. Kvart domene rommar fleire tema. Oversikta over temaa er rettleiande. Interesser og behov innanfor den enkelte gruppa og hos den enkelte innlæraren vil påverke vektlegging og val av tema. Tema som blir behandla på lågare nivå, kan komme tilbake på høgare nivå i ei meir omfattande og utvida form. Utviklinga av temaa går frå det nære og konkrete til det allmenne og meir abstrakte. Temaa innanfor dei ulike domena speglar i stor grad emna i læreplanen for 50 timar samfunnskunnskap. På denne måten blir samfunnskunnskap ein integrert del av norskopplæringa. Arbeidsretta eller skuleretta opplæring For å gjere opplæringa meir motiverande og relevant for deltakarane kan ein leggje sterkare vekt på arbeidslivsdomenet eller opplæringsdomenet enn dei andre domena. Vektlegginga kan gi anten ei arbeidstilknytt eller ei utdanningsførebuande opplæring, i tråd med målsetjinga til den enkelte i den individuelle planen. For deltakarar som vil raskast mogleg ut i arbeidslivet, vil det vere naturleg å leggje vekt på arbeidslivsdomenet. Dette inneber at opplæringa i større grad er prega av temaa i dette domenet. Det betyr blant anna at rettar, pliktar, kommunikasjon, kultur, rollar og forventningar i arbeidslivet vil stå sentralt.

13 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 11 Arbeidsretta opplæring kan òg vere kurs kombinerte med anten språkpraksis, arbeidspraksis eller kurs innanfor ein gitt bransje eller ei gitt næringsverksemd. Opplæringa kan skje på opplæringssenteret og/eller på ein praksis- eller arbeidsplass. For deltakarar som planlegg å ta til med eller fullføre ei utdanning, både grunnopplæring og høgare utdanning, vil det vere naturleg å leggje vekt på opplæringsdomenet. Opplæringa vil då i større grad bli prega av temaa i dette domenet, og tema som til dømes arbeidsmåtar i skulen og fagrelatert språk vil stå sentralt. Særleg vektlegging av eitt domene kan gå over kortare eller lengre periodar og kan fylle heile eller delar av kursdagen. Digital kompetanse Digital kompetanse blir rekna som ein basiskompetanse og er ein føresetnad for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Opplæring i digitale ferdigheiter skjer best i ein meiningsfull kontekst. Måla for digital kompetanse i læreplanen er derfor integrerte i dei språklege kompetansemåla på alle nivå. Vurdering Det er vanleg å skilje mellom to typar vurdering: formativ og summativ. Formativ vurdering blir òg kalla vurdering for læring og er den kontinuerlege vurderinga som skjer i undervisninga. Målet er å fremje læring. Summativ vurdering, òg kalla vurdering av læring, blir gitt etter at læringsarbeidet er avslutta, for å dokumentere nivået som er nådd, ofte i form av eksamen eller avsluttande prøvar. Vurdering for læring Konkret og systematisk tilbakemelding til deltakarane undervegs er ein nødvendig del av opplæringa. Ei slik tilnærming verkar bevisstgjerande og motiverande i arbeidet med å nå måla og fremjar læring. Som grunnlag for denne vurderingsforma kan læraren bruke mellom anna samtalar, observasjonar og eksempelprøvar. Vurdering for læring står sentralt i rammeverket. Eigenvurdering er ein del av ei slik tilnærming. Ein må derfor leggje til rette for at deltakaren kan evaluere eigen læringsprosess for å auke ansvaret for og bevisstheita om eiga læring. På denne måten får deltakaren forståing av kva som støttar og driv læringsprosessen framover, og kva som eventuelt gir mindre læringsutbytte.

14 12 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar Alfabetiseringsmodul I alfabetiseringsmodulen skal det leggjast spesiell vekt på arbeid med munnleg norsk, ordavkoding, enkel leseforståing og formålstenlege arbeidsmåtar. For deltakarar som blir alfabetiserte på norsk, er munnleg norsk grunnmuren i lesing og skriving. Eit munnleg ordforråd i norsk er nødvendig i arbeidet med ordavkoding. Tileigninga av munnleg norsk er derfor svært viktig og må komme først i opplæringa. Nokre av deltakarane vil alt ha munnlege ferdigheiter i norsk som svarer til eller ligg over målbeskrivingane for ferdigheitene lytte og munnleg språkbruk i alfabetiseringsmodulen. For desse deltakarane må opplæringa leggjast opp på ein slik måte at dei skriftspråklege ferdigheitene blir vektlagde heilt frå starten av. For å kunne utvikle automatiserte avkodingsferdigheiter må deltakarane lese mykje og ofte. Det er derfor viktig at dei får tilgang til lesestoff som tek utgangspunkt i interessene og behova deira, og som er tilpassa norsknivået deira. Tidleg i opplæringa kan ein bruke autentisk materiell som reklame, skilt og korte informasjonstekstar, slik at lesinga ikkje berre blir noko som høyrer skulen til. Morsmålet som ressurs Det vil lette læringsarbeidet for deltakarane å kunne bruke morsmålet i opplæringa. Det kan skje ved at alfabetiseringa skjer fullt og heilt på morsmålet samtidig med at deltakarane tileignar seg munnleg norsk. Seinare kan lese- og skriveferdigheitene overførast til norsk. Det kan òg skje ved at morsmålet blir brukt som ein reiskap for å forstå alfabetiserings- og språklæringsprosessen. Dette gjeld spesielt arbeidet med å bli bevisst på forma og funksjonen til skrifta og tileigninga av omgrep som gjeld skrift. I tillegg kan morsmålet støtte språklæringsprosessen gjennom ei kontrastiv tilnærming. Det er svært krevjande å tileigne seg norsk daglegtale og knekkje lesekoden på eit andrespråk samtidig. Ein må derfor vere fleksibel når det gjeld å finne modellar som gir deltakarane mest mogleg støtte i læringsprosessen. Overgang til ordinær språkopplæring Når deltakaren kan forstå og samtale enkelt på norsk og har tileigna seg grunnleggjande lese- og skriveferdigheiter, skal han eller ho over i den ordinære språkopplæringa på spor 1. I overgangen frå alfabetiseringsmodulen til ordinær språkopplæring må undervisninga tilpassast det nivået deltakaren har nådd i munnlege og skriftlege ferdigheiter. Nokre av målbeskrivingane i alfabetiseringsmodulen er samanfallande med delmål på nivå A1, og noko av lærestoffet vil derfor bli repetert. Dette vil kunne gi desse deltakarane eit forsprang, slik at dei òg kan fokusere på å vidareutvikle lese- og skriveferdigheitene. Innhald Innhaldet i den førebuande alfabetiseringsmodulen er knytt til kvardagen og det lokale miljøet til del takarane med tema som eigen person, familie, eiga arbeidserfaring/eigen yrkesidentitet daglegliv, til dømes daglege gjeremål, transport, barnehagen/skulen til barna, norskkurs mat klede og vêr bustad helse tal, prisar og datoar enkel kvardagsmatematikk

15 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 13 Mål Opplæringa i alfabetiseringsmodulen har som mål at deltakarane skal kunne forstå og samtale enkelt på norsk, og tileigne seg grunnleggjande lese- og skriveferdigheiter. Deltakarane skal utvikle ulike strategiar for avkoding av skrift og for språklæring. Munnleg språkbruk Forstår vanlege helsings- og presentasjonsfrasar Kjenner igjen og forstår ord og enkle frasar som gjeld eigen person, familie og nære omgivnader, når det blir snakka langsamt og tydeleg Forstår spørsmål og korte instruksjonar, når det blir snakka langsamt og tydeleg Forstår tal Kan presentere seg og bruke enkle, vanlege helsingsfrasar Kan bruke formular og enkle setningar på ein forståeleg måte Kan stille og svare på enkle spørsmål om personlege forhold Kan fortelje svært enkelt om eigne erfaringar Kan gi enkle instruksjonar Kan delta i enkle samtalar, så lenge samtalepartnaren snakkar langsamt og tydeleg og er støttande, til dømes ved å formulere om og gjenta Lese- og skriveførebuande mål og prosessar Kjenner til nokre enkle teksttypar Kjenner til skrive- og leseretninga på norsk Forstår og kan bruke omgrep som handlar om skrift Kjenner til ord- og setningsskilje i skrift Kan identifisere bokstavane i alfabetet, både i tekst og på tastatur Kan uttale norske lydar og kjende ord på ein forståeleg måte Kjenner igjen ord som liknar, og ord som rimar, og kan høyre om ord er lange eller korte Kjenner igjen lydar og stavingar i enkle ord Kjenner igjen og kan skilje mellom norske språklydar i ulike posisjonar Kan trekkje lydane saman til ord Kan knyte saman bokstav og lyd Har innsikt i korleis tale kan representerast i skrift Kan skrive dei norske bokstavane på ein forståeleg måte Kjenner til kva funksjon alfabetet har Kjenner til stavingar og bokstavkombinasjonar på norsk Lese Kan lese og forstå nokre frekvente ord som ordbilete Kan lese eige namn, eiga adresse og eigen fødselsdato Kan lese og forstå tal Kan lese og forstå skilt og logoar Kan lese og forstå ikon på skjerm Kan ta imot og forstå svært enkle meldingar på sms Kan lese og forstå svært enkle instruksjonar i digitale opplæringsprogram som er laga for målgruppa Kan lese og forstå svært enkle tilrettelagde tekstar som er godt førebudde munnleg Kan bruke varierte avkodingsstrategiar Skrive Kan skrive eige namn, eiga adresse og eigen fødselsdato Kan skrive enkle lydrette ord etter diktat Kan skrive hugselister, til dømes handlelister og ordlister Kan skrive og sende svært enkle meldingar på sms Kan bruke digitale opplæringsprogram som er laga for målgruppa

16 14 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar Kompetansemål for nivå A1 (basisbrukar) A1 Globale mål På dette nivået kan deltakaren forstå og bruke kjende, daglegdagse uttrykk og svært enkle utsegner om seg sjølv og nære forhold. Deltakaren kan delta i rutineprega samtalar på ein enkel måte, dersom samtalepartnaren snakkar langsamt og tydeleg og er innstilt på å hjelpe. Delmål Lytte A1 Kan kjenne igjen og forstå kjende ord og heilt enkle frasar som gjeld eigen person, familie, nære omgivnader og vanlege yrke ein møter i kvardagen, når det blir snakka langsamt og tydeleg og med mange pausar Kan forstå tal, uttrykk for mengd, prisar og tidsnemningar Kan forstå daglegdagse uttrykk og meldingar som er retta direkte til ein, dersom det blir snakka langsamt og tydeleg Kan forstå spørsmål og følgje heilt enkle instruksjonar og tilvisingar, når dei er retta direkte til ein og det blir snakka langsamt og tydeleg Kan forstå enkelte vanlege lokale dialektuttrykk Snakke A1 Kan bruke enkle, stort sett isolerte, frasar og setningsfragment for å presentere seg og fortelje kvar ein bur og kvar ein kjem frå Kan fortelje om personar ein kjenner ved hjelp av ord og enkle uttrykk Kan bruke svært korte, enkeltståande formuleringar for å fortelje om daglegdagse gjeremål Kan gi korte, enkle instruksjonar og beskjedar Kan komme med korte, innøvde ytringar som passar i ein gitt situasjon Kan bruke enkle, innøvde frasar til å fortelje om si eiga arbeidserfaring Samtale A1 Kan bruke enkle, vanlege helsingsfrasar Kan presentere seg sjølv og andre Kan stille og svare på enkle spørsmål om personlege forhold og emne frå dagleglivet Kan gi uttrykk for at ein ikkje forstår, til dømes ved å be om gjentaking Kan gi uttrykk for kva ein liker og ikkje liker Kan delta i enkle samtalar når samtalepartnaren snakkar langsamt og tydeleg og er støttande, til dømes ved å formulere om og gjenta Lese A1 Kan kjenne igjen kjende namn, kjende ord og svært enkle frasar i enkle oppslag i dei vanlegaste kvardagssituasjonane Kan kjenne igjen og forstå ikon på skjerm Kan lese og forstå kjende ord og svært enkle setningar, til dømes i enkle beskjedar, skjema og oppslag og i enkle meldingar i e-post og på sms Kan lese og forstå enkle, tilrettelagde tekstar, både på papir og digitalt Kan lese og få med seg hovudinnhaldet i svært enkle litterære tekstar, til dømes enkle dikt og biletbøker med enkel tekst Kan følgje korte, enkle instruksjonar, både på papir og i digitale opplæringsprogram, spesielt dersom dei inneheld bilete som verkar forklarande Kan til ein viss grad oppfatte innhaldet i enkelt informasjonsmateriell og i korte, enkle beskrivingar, særleg dersom dei inneheld illustrasjonar Skrive A1 Kan skrive tal og datoar Kan fylle ut enkle skjema med personlege opplysningar, som eige namn, nasjonalitet, adresse, alder eller fødselsdato, både på papir og digitalt Kan skrive korte og enkle meldingar på sms Kan skrive ord og enkeltståande enkle setningar og bruke faste uttrykk om seg sjølv og andre, som kvar ein bur og kva ein gjer, både på papir og digitalt Kan skrive korte, enkle helsingar og beskjedar til personar ein kjenner ved å bruke enkeltståande setningar og faste frasar Kan skrive korte, svært enkle e-postar

17 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 15 Kjenneteikn ved språket i bruk på nivå A1 Språkleg breidd Innlæraren har eit elementært repertoar av enkeltståande ord og uttrykksmåtar knytte til bestemte, konkrete situasjonar. Uttale Innlæraren uttaler norske lydar, ord og innlærte frasar med så god uttale at det stort sett er forståeleg. Flyt Innlæraren bruker mykje tid på å finne ord og uttrykk, men kan produsere svært korte og isolerte ytringar, hovudsakleg formular, flytande. Grammatikk Innlæraren har avgrensa kontroll på nokre få innøvde grammatiske strukturar og bind saman ord og ordgrupper ved hjelp av bindeorda «og» og «eller». Kommunikasjon Kommunikasjonen er svært kontekstavhengig og er kjenneteikna av gjentakingar og forenklingar. Inn læraren har behov for mange pausar for å leite etter uttrykk, uttale uvande ord og rette opp feilkommunikasjon. Innhald nivå A1 Personleg domene Offentleg domene Opplæringsdomenet Arbeidslivsdomenet Eigen person og familie Daglege rutiner Mat og klede Bustad Kropp og helse Familiehendingar Fritidsaktivitetar Tidsnemningar og tal Transport i lokalmiljøet og enkle trafikkreglar Vêr og årstider Relevante offentlege og private institusjonar i nærmiljøet (til dømes barnehage, skule, bibliotek og post) Land og verdsdelar Norskkurs, skulekvardag og arbeidsmåtar Tidlegare utdanning og utdanningsønske Yrke deltakarne møter i kvardagslivet Arbeidserfaring Ønske om arbeid i Noreg

18 16 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar Kompetansemål for nivå A2 (basisbrukar) A2 Globale mål På dette nivået kan deltakaren forstå svært enkelt daglegspråk, og kan uttrykkje seg enkelt om emne knytte til eigen person og familie, nære omgivnader og arbeid. Deltakaren kan klare seg i enkle og rutineprega samtalesituasjonar med direkte utveksling av informasjon om kjende forhold, dersom samtalepartnaren snakkar langsamt og tydeleg og er støttande. Delmål Lytte A2 Kan forstå ytringar og vanlege uttrykk på eit enkelt og tydeleg språk knytte til sentrale område i dagleglivet, så lenge innhaldet blir formidla langsamt, og at uttalen er tydeleg Kan identifisere temaet i samtalar, dersom det blir snakka langsamt og tydeleg Kan få med seg hovudinnhaldet i korte, enkle beskjedar og meldingar, dersom det blir snakka langsamt og tydeleg Kan følgje korte og enkle stadtilvisingar Kan oppfatte nokre hovudpunkt frå nyheiter på tv Kan forstå nokre vanlege lokale dialektuttrykk Snakke A2 Kan bruke ei rekkje uttrykk og enkeltståande setningar for å beskrive familie, bustad og buforhold Kan fortelje om eiga utdanning, eiga arbeidserfaring og eigne jobbønske på ein enkel måte Kan fortelje om menneske, eigedelar og stader på ein enkel måte Kan fortelje enkelt om opplevingar og hendingar Kan formidle hovudinnhaldet i ein enkel beskjed eller instruks og takle nokre få, enkle oppfølgingsspørsmål Kan formidle enkel informasjon og gi ein kort, enkel rapport i ein kjend kontekst Kan fortelje att hovudinnhaldet i ei biletbok eller ein enkel tekst Kan gi ein enkel, innøvd presentasjon om eit kjent emne, både med og utan digitale hjelpemiddel Samtale A2 Kan utveksle direkte og enkel informasjon om personlege forhold og kjende emne, dersom samtalepartnaren er støttande og snakkar langsamt og tydeleg Kan forklare kva ein liker eller ikkje liker Kan delta i enkle samtalar om praktiske gjeremål og rutineprega arbeidsprosessar i ein kjend kontekst Kan komme med og svare på invitasjonar og forslag på ein høfleg måte Kan gjere avtalar og uttrykkje semje og usemje Kan delta i ei svært kort sosial utveksling, men forstår stort sett ikkje nok til å halde samtalen i gang på eiga hand Kan delta i samtalar om felles opplevingar og gi uttrykk for reaksjonar, meiningar og kjensler på ein enkel måte Kan gi og ta imot enkle tilbakemeldingar i samband med arbeid eller skule Kan i ein intervjusituasjon svare på enkle, direkte spørsmål knytte til eigen person, når det blir snakka langsamt og tydeleg på eit direkte og ikkje altfor vanskeleg språk Lese A2 Kan lese og forstå korte, enkle tekstar om kjende emne der det blir brukt frekvente ord og daglegdags språk Kan lese og forstå korte, enkle tekstar knytte til eigen arbeidssituasjon Kan lese og forstå enkelt formulerte instruksar, oppskrifter og rettleiingar Kan lese og forstå enkle forteljingar og eventyr Kan både på papir og digitalt søkje etter, finne og forstå relevante opplysningar i enkle rutetabellar, programoversikter og stillings- og bustadannonsar Kan finne fram til og skilje ut spesifikk informasjon i ei liste eller ei enkel oversikt, både på papir og digitalt Kan lese og forstå enkel skriftleg informasjon i til dømes brev, oppslag, brosjyrar og enkle avis tekstar, både på papir og digitalt Kan lese og forstå korte e-postar og enkle vedlegg Skrive A2 Kan skrive enkelt om familie, buforhold, utdanning og arbeidserfaring, både på papir og digitalt

19 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 17 Kan skrive korte, enkle beskjedar og meldingar på papir og sms Kan fortelje om opplevingar og hendingar med enkle frasar og setningar, både på papir og digitalt Kan skrive ein enkel CV Kan skrive korte, enkle e-postar og sende med vedlegg Kan bruke ulike digitale tenester, til dømes nettbank Kjenneteikn ved språket i bruk på nivå A2 Språkleg breidd Innlæraren har eit enkelt ordforråd og bruker grunnleggjande setningsmønster og innøvde frasar i daglegdagse og føreseielege situasjonar. Uttale Innlæraren uttaler ord og enkle setningar slik at bodskapen stort sett er forståeleg, men samtalepartnaren vil frå tid til annan måtte be om å få ting gjentatt. Flyt Innlæraren produserer korte ytringar med rimeleg flyt, men har mange pausar, leiter ofte etter ord og formulerer seg stadig om. Grammatikk Innlæraren har avgrensa kontroll med enkle grammatiske strukturar og bind saman ordgrupper ved hjelp av enkle bindeord som «og», «eller» og «men». Innlæraren bruker iblant enkle leddsetningar som er innleidde med til dømes «at», «som» og «fordi». Kommunikasjon Innlæraren kan halde ein samtale gåande og svare på spørsmål når samtalepartnaren er støttande. I uvande situasjonar skjer det ofte kommunikasjonsbrot og misforståingar. Innhald nivå A2 Personleg domene Offentleg domene Opplæringsdomenet Arbeidslivsdomenet Familie og buformer Personleg økonomi Livsstil og kosthald Livssyn, tradisjonar og skikk og bruk Fritid Sosiale medium og nettvit Høgtider og feiringar Noreg i store trekk: tal, geografi, flora, fauna, klima og språk Offentlege institusjonar (til dømes Nav, politi og sjukehus) Kjeldesortering Kulturtilbod i lokalmiljøet Skulen i Noreg, skulefag og arbeidsmåtar Samarbeid skule heim Utdanningsmoglegheiter i Noreg Læringsplattformer Yrkesmoglegheiter i Noreg Jobbsøking og CV Jobbintervjuets rolle Kultur, roller og forventingar i arbeidslivet Uformelle reglar i arbeidslivet Arbeidstidsavtalar og lønn Teieplikt Helse, miljø og sikkerheit (HMS)

20 18 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar Kompetansemål for nivå B1 (sjølvstendig brukar) B1 Globale mål På dette nivået kan deltakaren forstå klare og enkle framstillingar relaterte til kjende emne frå arbeid, skule, heim og fritid og kan uttrykkje seg enkelt og samanhengande om kjende emne og emne av personleg interesse. Deltakaren kan delta uførebudd i samtalar i dei fleste situasjonar ein møter i dagleglivet, når samtalepartnaren snakkar tydeleg. Delmål Lytte B1 Kan forstå hovudinnhaldet i klar, normert tale om emne ein kjenner frå arbeid, skule, heim og fritid Kan følgje med i ei framstilling om eit kjent emne, når det blir snakka klart og strukturert Kan oppfatte og forstå hovudinnhaldet og spesifikke detaljar i enkel informasjon, når det blir snakka relativt langsamt og tydeleg Kan forstå relevante faguttrykk knytte til eigen arbeidssituasjon Kan forstå viktige poeng i radio- og tv-program om aktuelle saker eller tema av personleg eller fagleg interesse Kan følgje med i handlinga i enkelte filmar med norsk tale Kan forstå detaljerte rettleiingar Kan forstå vanlege lokale dialektuttrykk Snakke B1 Kan gi ei relativt detaljert beskriving av opplevingar, hendingar og gjenstandar Kan beskrive kjensler og reaksjonar Kan presentere eit problem og be om innspel Kan med relativt god flyt fortelje om eit hendings forløp som ei samanhengande framstilling Kan gi enkle rapportar og svare på oppfølgingsspørsmål som er tydeleg formulerte Kan fortelje om eigne erfaringar, planar, håp og forventingar Kan kort grunngi og forklare meiningar, handlingar og planar Kan fortelje att handlinga i ein bok eller ein film Kan halde førebudde presentasjonar om kjende emne, både med og utan digitale presentasjonsverktøy Samtale B1 Kan delta i dei fleste daglegdagse samtalar Kan etablere, halde i gang og avslutte ein samtale eller diskusjon Kan uttrykkje synspunkt, semje og usemje på ein høfleg måte Kan be om oppklaringar og hjelp til å finne dei rette orda og uttrykka Kan delta i ein samtale om kjende emne, ut trykkje personlege meiningar og utveksle opplysningar om emne som er kjende og av interesse Kan uttrykkje eigne meiningar og reaksjonar når det gjeld løysinga på eit problem eller praktiske spørsmål Kan presentere seg sjølv og eigen kompetanse og svare på spørsmål i samband med eit jobbintervju Lese B1 Kan lese og forstå tekstar knytte til eigne interesser og eigen jobb Kan finne og forstå relevant informasjon i til dømes brosjyrar, annonsar og bruksrettleiingar som er klart formulerte Kan oppfatte viktige punkt i korte offentlege brev og dokument Kan søkjelese og trekkje ut spesifikk informasjon i enkle faktatekstar og artiklar, både på papir og digitalt Kan lese og forstå beskrivingar av hendingar, kjensler og ønske i enkle skjønnlitterære tekstar Kan lese og forstå hovudtrekka i fag- og arbeidsrelaterte tekstar Kan søkje på, navigere i og finne informasjon på ulike nettstader og i oppslagsverk Kan lese og forstå samansette tekstar, til dømes nettsider med tekst, lyd og bilete Kan oppfatte ei argumentasjonsrekkje i drøftinga av eit gitt emne, men får ikkje nødvendigvis med seg alle detaljane Skrive B1 Kan skrive samanhengande tekstar om kjende emne med ein del detaljerte beskrivingar, både på papir og digitalt Kan beskrive eigne reaksjonar og synspunkt på opplevingar og erfaringar i ein enkel, samanhengande tekst Kan uttrykkje meiningar og utveksle informasjon om kjende tema og tema av personleg interesse, både på papir og digitalt, til dømes via sosiale medium

21 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 19 Kan skrive korte, formelle brev med faktisk informasjon og forklaring Kan skrive svært korte rapportar med oppsummering og grunngiving for handlingar Kan fortelje att handlinga i filmar eller bøker Kan gi ei enkel, samanhengande framstilling av draumar, ambisjonar og framtidsplanar Kan fylle ut elektroniske skjema for ulike formål Kan skape samansette tekstar ved å kombinere tekst, lyd og bilete Kan skrive ein jobbsøknad, eventuelt fylle ut ein elektronisk søknad, og bruke tekstbehandlingsverktøy for å skrive ein CV Kjenneteikn ved språket i bruk på nivå B1 Språkleg breidd Innlæraren har stort nok ordforråd og gode nok ferdigheiter til å snakke om familie, fritid, arbeid og aktuelle hendingar, men kan få formuleringsproblem på grunn av avgrensingar i ordforrådet. Uttale Uttalen til innlæraren er stort sett forståeleg. Flyt Innlæraren har rimeleg god flyt, men i fri produksjon er leiting etter ord og korrekte former og repara sjonar tydeleg, utan at det går på forståinga laus. Grammatikk Innlæraren har eit forråd av frekvente mønster som blir brukte rimeleg korrekt. Innlæraren bruker mellom anna tidsadverbial, pronomen, ubestemt og bestemt form og enkle leddsetningar for å skape samanheng i framstillinga. Kommunikasjon Innlæraren kan starte, halde i gang og avslutte ein samtale om emne av personleg interesse og andre kjende emne, men kommunikasjonen kan vere prega av omformuleringar og gjentakingar. Innhald nivå B1 Personleg domene Offentleg domene Opplæringsdomenet Arbeidslivsdomenet Bustadforhold og bumiljø Barneoppseding Eldreomsorg Kjønnsroller Personvern Noreg før og no Velferdssamfunnet Likestilling Innvandring og utvandring Ytringsfridom, menneskerettar og trusfridom Fag i grunnopplæringa Utdanningssystemet i Noreg Godkjenning av utanlandsk utdanning Realkompetansevurdering Arbeidsmarknad Jobbsøking, søknad, CV og intervju Jobbintervjuets rolle Rettar og plikter i arbeidslivet (til dømes skatt, tariffavtalar og fagforeining) Miljø og forureining Kulturelle uttrykk Medier og massekommunikasjon E-modenheit, opphavsrett og kjeldekritikk Livslang læring og vaksenopplæring Uformelle reglar i arbeidslivet Arbeidsmiljø Etter- og vidareutdanning Organisasjonsliv og frivillig arbeid

22 20 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar Kompetansemål for nivå B2 (sjølvstendig brukar) B2 Globale mål På dette nivået kan deltakaren forstå komplekse framstillingar, også faglege drøftingar innanfor eige fagområde, og kan uttrykkje seg klart og nyansert om eit vidt spekter av emne. Deltakaren kan uttrykkje synspunkt og argumentere for og imot ulike alternativ og kan delta i samtalar med eit så spontant og flytande språk at kommunikasjonen med morsmålsbrukarar ikkje blir anstrengjande for nokon av partane. Delmål Lytte B2 Kan forstå i detalj det som er retta mot ein personleg, når det blir brukt eit normert talespråk Kan forstå hovudinnhaldet i informasjon om allmenne og faglege emne der det blir brukt ein del idiomatiske uttrykk Kan følgje framstillingar med komplekse argumen tasjonsrekkjer dersom emnet er relativt kjent og overgangen frå eitt punkt til eit anna blir tydeleg markert Kan oppfatte det vesentlege i forelesingar, foredrag og rapportar og andre typar akademiske eller yrkesmessige presentasjonar som er språkleg og innhaldsmessig komplekse Kan forstå dei fleste nyheits- og aktualitetsprogramma i radio og på tv Kan oppfatte haldningar og synspunkt som kjem til uttrykk i dokumentarar, opplesingar og intervju på radio, tv og i digitale medium Kan til ein viss grad følgje og forstå innhald og tale i norske filmar Kan forstå dialektar når den som snakkar, tilpassar språket til ein viss grad Snakke B2 Kan snakke om eit vidt spekter av emne relaterte til eigne interesseområde Kan gi nyanserte og presise beskrivingar Kan formulere seg om i situasjonar der ein ikkje har heilt dekkjande ordforråd Kan presentere ei sak eller ei problemstilling og argumentere for sitt eige syn på saka Kan utforme eit klart argument og gå noko i djupna ved å utvikle og underbyggje synspunkta sine Kan gi presise instruksjonar og beskjedar med eit tilfredsstillande språkleg detaljnivå Kan halde klare, førebudde innlegg om eit vidt spekter av emne, både med og utan digitale presentasjonsverktøy Samtale B2 Kan samtale om mange ulike tema med spon tanitet og flyt og tilpasse språket til den aktuelle situasjonen Kan forstå i detalj kva som blir sagt til ein Kan delta aktivt i diskusjonar og argumentere for eigne synspunkt på ein nyansert måte Kan stille spørsmål for å be om utdjuping og oppklaring Kan kommentere og vurdere innspel og komme med eigne forslag Kan ta initiativ og gi relevant respons i ein samtale og bidra til at samtalen flyt Kan vere aktiv i uformell samtale og kommentere, vurdere og komme med forslag og synspunkt Kan gjere greie for eigne meiningar i ein diskusjon og underbyggje dei med relevante forklaringar, argument og kommentarar Kan uttrykkje kjensler på ein nyansert måte og understreke den personlege betydninga av hendingar og opplevingar Lese B2 Kan lese med stor grad av sjølvstende og bruke hensiktsmessige lesestrategiar etter teksttype og formål Har eit stort aktivt ordforråd for lesing, men kan ha problem med lite frekvente idiomatiske uttrykk Kan raskt få tak i innhaldet i, og betydninga av, saker i artiklar og rapportar om eit vidt spekter av faglege emne og kan avgjere om det er verdt å lese dei nøyare Kan lese og forstå artiklar der forfattaren gir uttrykk for eigne haldningar og synspunkt Kan lese og forstå faglege og jobbrelaterte rapportar Kan raskt skumlese lange og komplekse tekstar og finne relevante detaljar Kan lese og forstå komplekse instruksjonar knytte til eige fagfelt eller arbeid når det er mogleg å lese vanskelege passasjar fleire gonger Kan bruke ulike lesestrategiar for å finne informasjon

23 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 21 Kan lese og forstå utvald skjønnlitteratur Kan bruke avanserte søkjeteknikkar og ulike søkjestrategiar for å finne relevant informasjon på nett Kan bruke og vurdere kjelder kritisk Skrive B2 Kan skrive klare, detaljerte tekstar om eit vidt spekter av emne innanfor eige fagfelt eller eigne interesseområde Kan bruke eigna medium og sjangrar til å skrive tekstar, både på papir og digitalt Kan skrive tekstar med sakleg innhald og argumentere for eige syn på ei sak Kan samanfatte og vurdere informasjon frå ulike kjelder, formidle og underbyggje eigne synspunkt, gi relevante døme og trekkje konklusjonar Kan skrive samandrag av hovudinnhaldet i fagtekstar Kan beskrive kjensler på ein nyansert måte og uttrykkje den personlege betydninga av bestemte hendingar og opplevingar Kan skrive rapportar og møtereferat Kan formidle erfaringar og fagleg kunnskap til andre Kan bruke den digitale kompetansen sin til å kommunisere og presentere informasjon Kjenneteikn ved språket i bruk på nivå B2 Språkleg breidd Innlæraren har stort nok ordforråd til å gi klare beskrivingar og uttrykkje synspunkt om dei fleste allmenne emne. Innlæraren kan bruke komplekse grammatiske strukturar. Uttale Innlæraren har tydeleg uttale og god intonasjon. Flyt Innlæraren kan snakke samanhengande i ganske jamt tempo. Grammatikk Innlæraren har relativt god grammatisk kontroll og gjer ikkje feil som fører til misforståingar. Innlæraren kan korrigere seg sjølv og skrive klar, samanhengande tekst ved å bruke varierte samanbindingsteknikkar. Kommunikasjon Innlæraren kan ta initiativ i samtalar, introdusere nye tema og bidra til å drive samtalen framover. Innlæraren kan tilpasse språket til ulike situasjonar. Innhald nivå B2 Personleg domene Offentleg domene Opplæringsdomenet Arbeidslivsdomenet Fritid og kultur Politiske forhold og val Rettssystemet Noreg i ein internasjonal kontekst Miljøvern Utdanning ved høgskule og universitet Arbeids- og vurderingsformer i høgare utdanning Jobbsøking, utfyllande søknad, utvida CV og intervju Jobbintervjuets rolle Lovreguleringar av arbeidslivet Kulturelle uttrykk Medium og samfunn Kjeldekritikk