MISJONEREN SOM KULTURFORSKER

Transkript

1 MISJONEREN SOM KULTURFORSKER AV KJELL FALCKl De fleste misjonxrer som kommer ut for fmste gang ti1 fremmede folkeslag, vil ti1 H begynne med fale seg bide hjelpelas og forvirret. Selv om de nok har fitt en viss orientering om forholdene p i det felt de skal til, f. eks. gjennom samtale med eldre misjonzrer og andre som har vzrt ute, si er bide natur og liv der ute si fremmedartet at det n~dvendigvis mi ta en tid fwr en kan tilpasse seg ti1 forholdene. Ikke minst vanskelig er det at sprikforholdene setter et stort skille sorn det ti1 dels tar et iretall?i overskride. Og en mi vxre oppmerksom p i at det bare er de aller fxrreste, om det da er noen, sorn helt ut kan assimileres i det nye milja, som kan bli si kjent med forholdene at de kan si de kjenner menneskene og deres mite % reagere pi like godt sorn de kjenner menneskene i sin egen bygd eller by. Det er viktig i vxre oppmerksom pi dette forhold, og det er en av forutsetningene for det emne sorn her skal behandles. Nk det skal settes opp noen punkter for praktisk feltarbeid ute blant fremmede folkeslag, s% er det fordi et slikt arbeid vil vzre av starste betydning for hele misjonsarbeidet. At det ogsi kan ha stor verdi for den vitenskapelige forskning her hjemme, er en annen sak. Hovedsaken for misjonxrene vil naturligvis vxre den verdi dike undersokelser har for dem selv og for andre misjonxrer. De farste pionlrmisjonxrer stod pi mange miter overfor vansker sorn ni for en stor del er eliminert. En skal her bare tenke pi de vansker sorn manglende kjcnnskap ti1 spriket kunne by, og de mange hindringer som reiste seg ved at de kom helt forutsetningslase ut ti1 1 Denne artikkel er, bortsert fra mindre endringer, holdt som del av en forelesningsrekke ved Misjonsskolen, Stavanger, november 1948.

2 naturfolkene og deres fremmedartede kultur. Ordbeker og sprikkurs i det fremmede mil, fast konsoliderte misjonsstasjoner hvor misjonarene litt etter litt har ervervet seg en viss erfaring og kjennskap ti1 menneskene der og deres sed og skikk, levemite og livsholdning, alt dette betyr en stor lettelse i den nye misjonxrs tilpasningsmuligheter. Det er ogsi blitt mer og mer klart for dem som kommer i kontakt med naturfolk, at en vesentlig betingelse for samarbeid mellom den hvite mann og den fargete er at en fir starst mulig kjennskap ti1 naturfolkenes liv og kultur, ti1 deres reaksjonsmite og psykologi, ti1 deres krav og behov. De forskjellige europkisk-amerikanske regjeringer har ogsi i sterre og mindre grad sakt i ni dette mil ved i understette vitenskapelig forskning blant sine kolonifolk eller fargete mindretall. Men det vil ikke si at milet er nidd. Verden er stor og hvert eneste folkeslag og hver eneste kultur er en organisk enhet med sine spesielle forutsetninger som mi kjennes ti1 bunns fer en kan danne seg et helhetssyn pi vedkommende kultur. Og i den veldige og ti1 dels hurtige prosess som i dag finner sted i naturfolkenes kultur, skifter kulturbildet karakter og nye former oppstir. Dette gjelder ikke minst for de naturfolk, hvor misjonen har virket. Her skal vi alltid vxre oppmerksom pi det meget viktige punkt: I vir kultur er den direlte sammenheng mellom religion og andre sider ved vir kultur som f. eks. ervervsliv, sosial struktur, teknikk osv. meget mindre enn hos naturfolkene. Alle kulturformer er hos dem knyttet sammen i en ulaselig vev. Et erverv bestk derfor dels av materiel1 teknikk, dels av magisk, og det kan ofte vsre meget vanskelig i si hvor overgangen begynner. Dc sosiale forhold henger ogsi ofte uleselig sammen med de religiese forestillinger osv. De forskjellige kulturformer og kulturelementer er vokst fram samtidig i irhundrenes Lp i neye avhengighet av hverandre. Derfor ser en ogsi stadig at blir der f. eks. foretatt inngrep i de innfedtes religiese forestillingsverden, si har det vidtrekkende konsekvenser for hele deres kulturstruktur. Men like ofte ser en at de innfedte for i hindre et alminnelig kultursammenbrudd, tilpasser den nye lare ti1 de gamle former. Dette kan skje mer eller mindre ipenlyst alt etter som formene stir i strid med den kristne etiklr. Tilpasningen kan ogsi skje ubevisst som en psykologisk beskyttelsesforanstaitning.

3 De unge n~isjonzrer kommer direkte inn i en slik situasjon, som aktive ledd i den dynamiske prosess. De kommer besjelet av en fast tro pi sin oppgave, i forkynne evangeliet, men en skal da ogsi vzre klar over alle de konsekvenser den kristne misjon har for naturfolkene og deres kultur, pi omrider som tilsynelatende ligger fjernt fra det religiase. Her er det en trenger mest mulig kjennskap ti1 de innfadtes levevis og livsinnstilling, bide for 3 hindre inngrep som kan bli ti1 skade og for i sikre seg det best mulige resultat av misjonsarbeidet. Hver eneste misjonxr kan her lette arbeidet for seg selv og hjelpe dem som kommer etter, bare ved % bruke ayner og arer - sake % finne samspillet mellom de ulike kulturfalctorer ved mest mulig fordomsfritt i forsake i danne seg et helhetsbilde av den kultur en kommer i beraring med. Knapt noen har her dike betingelser som misjonxrene. I motsetning ti1 de vitenskapelige forskere som ofte bare kan besake et folk i et kortere tidsrom, fir misjonzren have ti1 i leve seg inn i miljaet, bli fortrolig med de innfadte og ikke minst, ti1 i lzre seg spriket. Bide sprikkunnskapene og det tillitsforhold som vanligvis oppstir mellom naturfolkene og misjonzren, er uvurderlig nir det gjelder mulighetene for i trenge ti1 bunns i deres kultur. En misjona er ikke bare prest og sjelesarger, han griper inn pi de fleste omrider av deres liv. Han er ofte deres lxrer nir det gjelder praktiske forbedringer i det daglige livs arbeid; han blir spurt ti1 rids i smi og starre tvistemil. Ti1 misjonsstasjonen kommer de innfadte med sir og sykdom og ber om hjelp. Han stir gjerne p5 deres side ved overgrep fra hvite handelsmenn eller nir det gjdder forhandlinger med de hvite myndigheter. Gjennom alle disse smi eller store bevis p3 tillit, kommer misjonxren i naye kontakt med den innfadte, tar del i hans sorger og gleder og fir et innblikk i hva han venter seg av livet. Misjonxren fir ogd gjennom sitt irelange opphold hos naturfolkene et levende innblikk i hele den prosess som stadig endrer hele samfunnsstrukturen. Den hvite kultur over et konstant trykk pi det innfad~e samfunn og mcnneslre, nye redskaper blir innfart, nye akonomiske forhold oppstir og nye idealer bidrar ti1 i endre naturmenneskets karakter og personlighet. Et vikent aye for alle de detaljer som daglig viser seg som resultat av kontakten mellom hjemlige kul-

4 turformer og den hvite sivilisasjon, vil ikke bare lette misjonxren i hans arbeid, men det vil gi hans arbeid sterre perspektiver. Ni er det si at det er ikke nok bare i skaffe seg kjennskap ti1 vedkommende kultur. En mi ogsi formidle det ti1 andre. Hadde vi ni hatt oppskrevet alle de iakttagelser som norske misjonxrer har gjort i de vel hundre ir misjonen har bestitt, ville vi hatt et ganske annet materiale i bygge p;. De fleste, men ikke alle misjonxrer har neyd seg med i berette muntlig om sine erfaringer og det kjennskap de har fitt ti1 kulturforholdene. Men derved er det bare en brekdel av misjonxrens erfaringer som er kommet andre ti1 gode og meget verdifullt stoff er girt tapt. Misjonxrene bwr derfor fra ferste stund innstille seg pi i lxre kulturforholdene i kjenne, vzre skarpe iakttagere, og si i tidens lop og si langt tiden tillater det, notere ned sine iakttagelser. Det vanemessige har her stor betydning og det vil hjelpe godt om en kan avse en bestemt tid pi dagen, eller uken, eller nir det mitte passe, ti1 i skrive ned lest og fast fra de innfedtes daglige liv. Fortell da si utferlig som mulig om ting eller forhold som viser seg karakteristiske eller har betydning i de innfndtes liv, og suppler iakttagelsene med opplysninger fra de innfsdte selv. Men vzr meget kritisk overfor de opplysninger de innfsdte mitte gi og fi helst flere ti1 8 uttale seg uavhengig om samme ting. Det hender svxrt ofte nir de innfwdte blir spurt om den eller den ting, at de gir et svar som de antar den hvite mann vil vxre fornwyd med, ut fra ren heflighet. Men sper en mange om den samme ting og gjerne med lenger tids mellomrom, skulle en vase sikrere pi et korrekt war. Nk det gjelder uttalelser fra de innfsdte, mi en vzre oppmerksom ph at det stundom kan vxre vanskelig i finne analoge begreper i virt?prik. For i unngi feilkilder bar en i dike tilfelle skrive ned opplysningene pi den innfwdtes sprik og gi en fyldigst mulig oversettelse ved siden av. Ni er imidlertid enkelte sider av kulturen lett i fi neyaktigere opplysninger om, mens andre er nzrmest utilgjengelig. Konvensjonelle former, skikk og bruk, materiel1 teknikk, jakt, fiske og jordbruk osv. pleier det ikke vxre si vanskelig i fi et adekvat bilde av. Derimot er de ting som tangerer sentrale deler av deres religion som regel nxrmest lukket land, eller de innfwdte gir bevisst gale opplysninger for 3 beskytte seg. Szrlig misjonzrene har vanskelig for i fi helt nwy-

5 aktige og utfwrelige opplysninger. Pi grunn av misjonzrens stilling og innstilling er den hedenske befolkning meget forsiktig med i utlevere fremdeles levende forestillinger i sin religion, og de kristne har ofte meget imot i tale om de forestillinger som de inntil nylig trodde pi og kanskje enni ikke helt har frigjort seg fra. Pi disse felter mi en altsi vzre szrlig p i vakt mot feilaktige opplysninger. Ofte fir en ogsi here at den og den forestilling eller kultus slett ikke eksisterer lenger eller har eksistert overhodet trass i at den vitterlig fremdeles gjer seg sterkt gjeldende. Denne fortielse kan enten skyldes en trang ti1 i beskytte seg eller unnseelse hos den innfwdte over at slikt forekommer. En mi vzre oppmerksom p i at alt som kan kaste lys over de innfwdtes liv har interesse, seiv de ubetydeligste bagateller. En misjonzr som har levet i mange k blant de innfsdte og har levet seg inn i deres kultur, kan lett overse mange ting fordi de er blitt selvfwlgeligheter for ham, mens~en nykomn~er vil se dem med engang. En kan bare tenke seg hvor mye lettere f. eks. en kineser vil kunne beskrive de dagligdagse eiendommeligheter i vir kultur nettopp fordi de danner en kontrast ti1 hans egne tradisjonelle oppfatninger. En god hjelp ti1 i holde sin iakttagelsesevne viken vil det da vzre i venne seg ti1 en planmesig nedskrivning. Alle opplysninger har som sagt interesse, men med en viktig reservasjon. De mi vzre pilitelige, dvs. de mi vzre grundig prevd fwr en kan godta dem som fakta. Her er det mange forhold som spiller inn. Tidligere er nevnt de som kan gjwre seg gjeldende i forbindelse med religion, men det gjelder ogsi for alle andre deler av kulturen. Fwrst og fremst mi en vzre klar over at en selv ser p i den fremmede kultur ut fra et mer eller mindre subjektivt synspunkt, alt etter det milje en kommer fra og den innstilling en har ti1 andre folk. Et fenomen hos naturfolkene kan f. eks. beskrives av en handelsmann, en etnograf og en misjonzr, og de kommer alle ti1 forskjellige resultat fordi de ser pi de innfedte under forskjellig perspektiv, ser pi dem i relasjon ti1 de forskjellige yrker de selv utfwrer. Slike feilkilder grunnet ens egen personlige innstilling kan godt forekomme, og det Iwnner seg H vzre oppmerksom pi dem. De vanligste feilkilder finner vi likevel hos de innfwdte. Naturmennesket er ikke vant ti1 i gi et konsist svar p i et direkte spwrsm81,

6 og det er her gjort mange feil bide av forskere og andre, idet de har fremkommet med en lang rekke direkte spwrsmil ti1 den innfwdte. Pi disse sperrsmil har si forskeren fitt et slags war, men det kan vzre fjernt fra de faktiske forhold. En tysk forsker reiste for en del & siden rundt i Swr-Amerika med et sporreskjema, som han si brukte overfor forskjellige indianerstammer. Sporsmilene omfattet alle sider av kulturen, fra de mest dagligdagse ti1 de mest intime og personlige, og han laget en stor bok om resultatene. Et slikt spwrsmil som han forela indianerne, lwd omtrent siledes: ~Tror dere pi et hoyeste yesen?,, Og pi dette bide indiskret og upsykologiske spwrsmil svarte de innfwdte naturligvis i hytt og vzr for i komme ut av en pinlig situasjon. Bare meget sjelden kan en t'egne med i fi et enstydig, pilitelig svar pi direkte spwrsmil. (Det varierer naturligvis noe med kulturforholdene.) Som regel kreves der tilmodighet og atter tilmodighet fwr en kommer ti1 milet, og en fir gjerne et helt annet svar enn det man spurte om; kanskje et svar som har forbindelse med et spwrsmil som ble stillet for noen dager siden. I Melanesia mi en ofte vente i minedsvis fsr de innfsdte er villig ti1 i beware et spwrsmil. En bedre metode enn i stille direkte spsrsmil, er i gi alle mulige omveier for i komme fram ti1 det en vil ha rede pi. Det er ikke alltid mulig % skille de forskjellige kulturomrider fra hverandre, f. eks. 5. spwrre seg fram ti1 sosiale forhold eller wkonomi i sin alminnelighet. En mi aldri glemme at en her ikke har i gjwre med embetsmenn eller utdannete folk som er vant ti1 i holde en problemstilling og fwlge den ut i sine konsekvenser. Det er jordbrukere, jegere, hindverkere osv. som skaffer seg hele sitt eksistensgrunnlag ved personlig innsats. Hele deres tankegang er langsom og tilpasset en bestemt oppgave, og de kan lett bli forvirret og overtasket dersom de fir spwrsmil som utlerser uventete ferlelser og tankeslutninger. Dessuten mi en huske pi at de innfwdte sjelden kan forsti den interesse som frrmmede legger for dagen for deres private, personlige ting, og en viss mistenksomhet mot spwrgeren oppstir bide lett og for si vidt naturlig. Altfor mange innfwdte har bitre erfaringer fra hvite som har kommet og forhwrt seg i landsbyen med det resultat at innbyggerne er blitt tvangsutskrevet ti1 en eller annen form for arbeid hos de hvite. Ni er det si at denne mistenksomhet ikke gjwr seg pi langt nrer si gjeldende overfor misjonzren som overfor forskeren, embetsman-

7 nen eller andre representanter for den europciske kultur, pi grunn av det tillitsforhold som vanligvis eksisterer. Men jeg vil likevel presisere at heller itke misjonzren kan bli helt fortrolig med de innfadte. Der er mange omrider en innfadt ikke vil komme fullstendig inn pi overfor misjonzren som falge av det forhold de stir i overfor hverandre. Det gjelder som far nevnt religionen og det gjelder i like hay grad de seksuelle forhold. Misjonxren har her en bestemt etisk innstilling som de innfadte kjenner vel ti]. Hos naturfolkene gir seksuallivet seg ti1 dels andre utslag og har andre former enn i virt samfunn, og mange av disse former stir i strid med kristen etikk. En kan bare nevne ting som flerkoneri og fri omgang mellom kjannene far ekteskapet. Disse blir da motarbeidet og forbudt av misjonzrene. Enkelte utskeielser pi det erotiske omride er ofte et direkte resultat av den hvite kulturs innflytelse. De innfadtes gamle sosiale og akonomiske system gir mot opplasning, og det virker igjen inn p i andre omrider av kulturen. Men der er ogs; former i deres seksualliv som er naye knyttet ti1 hele deres gamle samfunnsstruktur og religiase forestillingsverden og som har vzrt hensiktsmessige under de forhold som har ridd. I alle tilfelle er dette omrider der en misjonxr har vanskelig for i trenge dypere inn, og gjar en forsak pi det, mi en alltid vzre oppmerksom pi de mange hindringer som reiser seg. Det kan ogsi by pi store vanskeligheter 8 skaffe seg eksakte opplysninger om den innfadte kvinne og hennes stilling ti1 problemene. Kvinnene har ofte egne tilholdssteder, hvor mennene er uansket og det blir da naturligvis vanskelig 2 f i nayaktige opplysninger om hva som foregir der og hva kvinnene taler om seg imellom, ting som imidlertid er av starste interesse og betydning. Det kan ogsi vzre perioder i livet da mennene er utestengt fra kvinnenes omride, f. eks. ved fadsel, under pubertet, tiden far ekteskapet osv. Men de ting son1 blir sagt eller gjort under disse forhold, kan kaste lys over mange dunkle punkter i naturfolkenes liv. Kvinnenes liv og syn pi de forskjellige forhold i samfunnet har storre betydning enn mange kulturforskere har innsett. De utgjar halvparten av befolkningen og setter selvfalgelig ogsi tilsvarende sitt preg pi samfunnet som helhet. Det har imidlertid oftest vzrt menn som har undersakt de innfadtes liv og for dem har da en viktig del

8 nedvendigvis gitt hus forbi. Den samme vanskelighet vil nok gjwre seg gjeldende for den mannlige misjonzr, men her kan det lages er fruktbart samarbeid mellom ham og hans kone, eller eventuelt med en kvinnelig misjonzr. Ogsi hun har her den store fordel i vare kjent og ha tillit og kan med letthet fi adgang ti1 kvinnenes krets og trenge inn pi deres livsomride. Men for begge parter gjelder det samme strenge krav: De opplysninger som blir innhentet, mi kontrolleres neyaktig fwr de godtas. En enkelt handling eller et enkelt utsagn er ikke nok. Fwrst nir en har iaktatt en rekke handlinger som utferes likt, eller har fitt en rekke uttalelser som alle er enstydige, kan forholdet godtas. Det gjelder fwrst og fremst i vare viken og se det som foregir i landsbyen eller stammen og dernest 8 notere med kritikk de iakttagelser og de opplysninger en mitte fi. Men si kommer spwrsmilet: Hva skal en legge vekt pi? Hva er av stwrst betydning i f i notert ned? Det er jo innlysende at det er umulig i fwrste omgang i ville gi seg i kast med i f i et fullstendig bilde av kulturforholdene. Jo dypere en trenger inn i dem, jo mer komplisert virker de. Det blir nedvendig 8 legge en plan for at ikke det hele skal bli rotet og uoversiktlig. Nir jeg her skal forswke 8 sette opp en fremgangsmite for en slik innsamling av opplysninger, J kan den hverken bli fullstendig eller brukbar i alle tilfelle. Men det kan vzre en rettledning for den som skal begynne og ikke er sikker pi hvorledes det hele skal gripes an. Det er likevel ingen nwdvendighet i kaste seg over alle omrider av kulturen heller. Har en fwrst fitt interesse for den kultur en arbeider i, si fwlger det gjerne av seg selv at en velger ett omride som en er spesielt interessert i. Vi har en rekke eksempler pi misjonzrer som arbeider med fremmede kulturytringer. En studerer spriket, en annen den innfwdte musikk, andre igjen swker ti1 bunns i de religiose forestillinger osv. Etter hvert som en kommer inn i et slikt spesialomride, finner en ogsi fram ti1 den metode som passer best. De rid som her blir gitt, m i derfor ses som en generell innfwring i kulturunderswkelser. Det vil vzre naturlig i begynne med en underswkelse av levevis og ernzringsforhold. Det gjelder da ferst 8 danne seg et bilde av bosetningsformen, gjerne tegne opp en skisse av de forskjellige hytters beliggenhet ti1 hverandre og undersake om de er lagt i en bestemt hensikt, f. eks. av sosial art. Meget nyttig er det ogsi 8 lage et riss

9 av huskonstruksjonen og innredningen. Viktig er det 8 f i vite om beboerne sover pi bestemte steder, betinget av kjwnn og alder, og hvordan de spiser, og hvorledes maten blir tilberedt og om det bare er kvinnene som stir for matlagningen eller om mennene ogsi tar en hind med der. Rensligheten kan variere sterkt fra stamme ti1 stamme, og det er av betydning i vite hvorledes renslighet praktiseres n%r det gjelder hus, sovested og menneskene selv. Som kjent er det temmelig store avvikelser p i dette punkt ogsi hos oss, og de hygieniske forhold kan ofte gi et illustrerende bilde av et lite samfunn. Hele nxrings- og ervervslivet og den role det spiller i kulturen fortjener en grundig og nayaktig undersakelse. Er det en jordbrukskultur, si blir det farst i notere ned alle de forskjellige planter som dyrkes, og dernest hvor de dyrkes. Her kan det vxre praktisk i tegne opp en plan over de forskjellige ikerlapper med angivelse av hvem som eier eller bruker dem og hva som blir dyrket pi de forskjellige teigene. Arbeidsdelingen er her en meget viktig faktor for i forsti de innfadtes sosiale og akonomiske struktur, og en bar vxre neye med i skaffe de mest utfarlige opplysninger. Er det f.wks, mannen som tar seg av a11 rydning av nytt land og kvinnen som tar seg av planting og utsed, eller gjares det i fellesskap? Videre mi en falge alle faser i jordbehandling, notere ned hvor lang tid de forskjellige arbeid vanligvis tar, hvordan arbeidet blir utfart, og hvilke hjelpemidler eller redskap som blir brukt. Hos de aller fleste jorddyrkere er der knyttet en rekke magiske og religiase forestillinger ti1 jordarbeidet, og det er selvsagt at det er nedvendig i f i tak i flest mulig av disse. Har de innfmdte husdyr, vil en gjerne vite hvor de holder ti], hvordan de blir behandlet og hvem som behandler dem. Ofte har de innfcldte magiske midler ti1 i beskytte kveget mot sykdommer og utay. Kveg har dertil gjerne stor betydning i de innfadtes religime og sosiale liv. I den senere tid er det mange steder skjedd forandringer i naturfolkenes jordbruksmetoder og kvegavl, og det er meget verdifullt i f i greie pi hvilke forandringer som har funnet sted og ikke minst hvordan de innfadte har nyttiggjort seg dike forbedringer og deres innstilling ti1 de nye metoder. Enkelte steder kan endringer i gammel teknikk virke helt revolusjonerende pi hele samfunnsstrukturen.

10 Nir en skal iaktta landsbylivet og arbeidet pi jorda, vil en ofte se at i besten~te situasjoner kommer slekt og venner sammen for i hjelpe ti1 enten med husbygging eller med innhesting. Slikt sdugnadsarbeidn som ikke mi forveksles med fellesarbeid, har ofte stor betydning hos mange innferdte. Det er da en stilltiende overenskomst at den som fir hjelp, i sin tid yter hjelp ti1 gjengjeld. Eiendomsbegrepet er ogsi av sentral betydning, og det gjelder her 8 skjelne mellom bruksrett, fellesrett og personlig rett. Absolutt eiendomsrett med tilherende arverett forekommer bare sjelden, og det er av sterste interesse i fi vite hvorledes de innferdte stiller seg ti1 disse begreper; hvordan rettsbegrepet ytrer seg nir det gjelder jord, kveg, produkter eller fangst, personlige eiendeler osv. I en viss utstrekning gir eiendom i arv, men forholdene her er langtfra ensartet og kan variere fra landsby ti1 landsby. Svzrt ofte er der knyttet visse forpliktelser ti1 eiendomsbegrepet. I denne forbindelse kan det viere verdifullt i forsake i gjere rede for de innfedtes xrlighet, om den er absolutt eller bare viser seg under bestemte forhold. Hele den stofflige knltur er av sterrste viktighet n& det gjelder i kaste lys over en kultur. Den store mengde av redskaper, verktey, husgerid, jakt- og krigsvipen, klier og smykker, m. m. setter sitt preg pi hele kulturen og er konkrete vitnesbyrd om de innfedtes tekniske ferdigheter og evne ti1 i tilpasse seg sine omgivelser. Det er da natnrlig at der mi legges stor vekt pi denne side av de innfedtes kultur, og det er for si vidt den lettest tilgjengelige, fordi det her er tale om konkrete gjenstander. Men der er ogsi mange problemer. Det er ikke nok i fi vite at en har 5 gjere med det og det redskap. En mi underseke gjenstandens materiale, hvcm som skal brukc det, hvorledes det brukes; om der er knyttet religiese forestillinger av noen art ti1 gjenstanden eller ti1 bruken av den, om den er laget av en spesiell hindverker, eller om hvert individ lager den ti1 eget bruk; om gjenstanden er laget i en annen stamme, eller om de innfedte har byttet den ti1 seg pi et marked og i tilfelle mot hva? Og endelig, om gjenstanden har endret seg eller er blitt preget av enropciske kulturinnflytelser. Er tingen blitt unders~kt pi alle disse omrider, er den ikke lengrr bare et redskap eller et vipen, men en funksjonell enbet som stir i levende sammenheng med hele samfunnslivet. Det kan her vxre pi sin plass i komme inn pi innsamling av gjen

11 stander. For forskere som arbeider f. eks. i museer, er den stofflige kultur av stwrste verdi. Pi grunnlag av den kan han lese seg ti1 mye om den fremmede kultur og det materiale som kommer til, vil vxre et viktig opplysningsmiddel for i gjwre det store publikum kjent med den fremmede kultur. P i Etnografisk Museum i Oslo er der en rekke store og verdifulle samlinger fra de forskjellige folkeslag med gjenstander som er samlet inn og sendt ti1 Norge av norske misjonxrer. Jeg kan da bare nevne Boddings store samlinger fra Santalistan, som gir et meget godt bilde av kulturforholdene i Santal, Wiigs verdifulle samlinger fra Madagaskar, likes2 Bjarn Elles, fru Fagerengs og mange andres. Slike samlinger har ikke bare vitenskapelig og kulturhistorisk interesse, men de gjwr det store publikum kjent med andre menneskers kultur og levevis. Gjenstandene er ikke bare dsde ting, kuriositeter som en kan undre seg og more seg over. De er det synlige uttrykk for andre folkeslags tilpasning ti1 forhold som ti1 dels er helt ulike dem vi selv lever under, og de gir et bilde av menneskenes forskjellige innstilling ti1 den verden vi lever i. Fra misjonssynspunkt burde det kanskje ha en sxrlig betydning at dike samlinger gjwr folk flest kjent med de omrider misjonxrene arbeider i og bidrar ogsi under denne synsvinkel ti1 i skapc interesse for misjonxrenes arbeid. Jeg tror det er viktig at sxrlig de nye misjonxrer som skal ut, blir oppmerksom pi dette forhold. Er der muligheter ti1 det, si bwr en prave i f i samlet sammen gjenstander som de innfwdte bruker i det daglige liv. Det kan vzre redskaper, smykker, eller gjenstander som blir brukt med religiws hensikt. Alt har interesse. Ikke minst de dagligdagse redskaper, som en etter hvert blir si vant ti1 at en knapt nok ser dem lenger. De kan vxre av stor betydning for forstielsen av den innfwdte kultur nir de blir satt inn i hele kulturbildet. Tidligere teukte folk som tok med seg hjem saker fra naturfolkene at det bare var klzr, vipen og kunsthindverk som hadde interesse. Vi har derfor i Oslo enkelte samlinger, hvor disse ting er rikelig representert, men hvor vi ikke vet hvorledes de daglige redskaper som ble brukt i hytten eller p i marken s% ut. Ni er det gjerne si at meget av den gamle hhdverksteknikk og kunstsans er girt tapt eller glemt som fwlge av matet med den hvite kultur. Men ogsi de gjenstander som viser europcisk innflytelse, som gir uttrykk for i vxre et blandingsresultat eller det vi kan kalle den

12 tredje kultur, er av starste verdi nir en skal vurdere kulturprosessen. En ting som imidlertid er av nesten like stor betydning som gjenstanden selv, er den utfarlige opplysning om gjenstanden. Fir en bare vite at dette er f. eks. en aks fra Madagaskar, si henger det hele i luften. 0ksen blir isolert fra sin kultur, og har lett for i bli betraktet bare som en raritet. Farst nir der foreligger tilstrekkelige, pslitelige opplysninger om aksen og dens funksjon i kultursammenhengen, blir den et levende uttrykk for den gassiske kultursituasjon, enten det er den opprinnelige kultur eller det er et resultat av kulturkontakten. Enkelte gjenstander er imidlertid for store ti1 i fraktes ti1 Norge, eller de er av den art at de innfadte ikke vil skille seg av med dem. En bar da benytte fotografiapparat i stnrst mulig utstrekning eller tegne opp skisser. Ervervslivet og den stofflige kultur er nok de omrider der det er lettest i skaffe seg eksakte opplysninger. Mer komplisert blir det nir en skal f9 greie p i de sosiale forhold hos de innfadte. Det er da nndvendig si mart som mulig i skaffe seg klarhet over slektskapsbetegnelsene og hvilke ideer de innfadte knytter ti1 de forskjellige termini. En mi vokte seg for uten videre i nytte vire egne slektskapsuttrykk pi de innfadtes forhold. Hos oss kan man ikke av brgrepene bestefar, svigermor, tante, fetter, osv. se om vedkommende tilhsrer farens eller morens slekt eller av begrepet bror vite om det er tale om en yngre eller eldre bror. Men disse forhold kan hos de innfadte ofte vxre helt bestemmende for deres vurdering av slektskap. Det er gjerne nyttig ikke bare H undersake disse betegnelser grundig, men ogsi i knytte dem ti1 navngitte personer. Det kan imidlertid ofte vxre vanskelig i huske de forskjellige personer og deres slektskapsforhold. En praktisk ting som ofte etnografer benytter seg av og som vel ogsi kan vxre nyttig for misjonxren som farste gang kommer ti1 ukjent arbeid og ukjente mennesker, er i sette opp forskjellige slektsregistre etter hvert som en harer om de forskjellige personers navn og innbyrdes forhold. P i disse slektstavler vil en da etter hvert fh en ganske god oversikt over slektskap, ekteskapsforhold og avstamning, foruten at en derved indirekte lxrer de forskjellige personer bedre 8 kjenne. Men det er ogsi en god mite ti1 hurtig i bli klar over f. eks. en detalj som tallet p i barn i landsbyen. Det er slett ikke uvanlig at de innfadte glemmer H telle med barn

13 som dade tidlig. Ved 8 undersake hver enkelt families reelle barnetall, kan en ofte komme ti1 et helt annet tall for barnedwdelighet enn det den offisielle stastitikk viser. Myndighetene har nemlig her ikke den rid ti1 ridighet ti1 8 kontrollere opplysningene som en msjonzr vil kunne ha. Hos mange naturfolk vil en erfare at en meget vanskelig kan f8 opplysninger om slekten mer enn to-tre generasjoner tilbake, i beste fall. fem-seks. Ut over det forsvinner all kjennskap i tike eller gir over i mytedannelser. Det gjelder da 8 oppspore den eller de i landsbyen som har stwrst interesse og beste hukommelse p i dette punkt og fme hans opplysninger pi slektsregistrene. En rekke fundamentalt viktige sosiale forhold kan en lese ut av en nayaktig utarbeidet stamtavle, f. eks. ekteskapsordning, ekteskapsalder, dessuten vil en ogsi kunne f i et innblikk i de seksuelle forbindelser far og etter ekteskapet. Videre en rekke statistiske data i forbindelse med folketall og folkewkning eller -minking, og dessuten en oversikt over de sosiale b8nd som g8r p i tvers av ekteskap og slekt. Det er av stor interesse 8 fii klarlagt i hvilken utstrekning der eksisterer sosiale sammenslutninger som klan, totemistiske grupper, aldersforbund etc, p i tvers av de vanlige slektskapsforhold, men ogs8 de forskjellige familiemedlemmers innbyrdes stilling og sosiale forhold kan kaste lys over mange uklare trekk i de innfwdtes kultur. En kan da bare nevne problemet om ti1 hvilken side slektskapet regnes og barnas forhold ti1 foreldre og deres familier. Viktig er det naturligvis H f8 undersakt kvinnens stilling og innflytelse i samfunnet. Ofte er det her et tydelig misforhold mellom kvinnens teoretiske posisjon og den anseelse og innflytelse hull i realiteten har. Kan man fi samle sammen uttalelser fra kvinnen selv om hennes syn pi sitt forhold ti1 mannen og familien for avrig, er det selvsagt av stor betydning. Et felt som det kreves meget rid 8 trenge inn i, er de innfwdtes ideer og forestillinger om unnfangelse og fwdsel. Det er nemlig bare de mest opplyste naturfolk som har en klar forestilling om disse forholds rent fysiologiske sammenheng. En kan finne de forskjelligste oppfatninger her, og det er vel verdt i forswke 8 trenge inn i de innfwdtes logikk. Ikke mindre interessant er det i iaktta naturfolkenes behandling av kvinnen i den viktige tiden fwr barnet kgmmer og deretter deres behandling av bide mor og barn. I denne tid

14 er bide kvinnen og barnet sxrlig utsatt for overnaturlige makters innflytelse og mi iaktta en rekke forsiktighetsregler som bsr studeres naye. Den mystiske sammenheng mellom barnets ind og farens gir seg hos enkelte folk det utslag at det er helt nsdvendig at ogsi faren eller kanskje szrlig han legger seg ned nir fodselen begynner og blir liggende gjerne lenger enn moren. Dette fenomen som forekommer i mangfoldige variasjoner hos de forskjellige folk, kalles couvade eller mannbarselseng. Det er vel verdt i undersske om slike idher forekommer og hvorledes de er knyttet ti1 de innfsdtes innstilling ti1 den overnaturlige omverden, likeledes om der er noen sammenheng mellom det sted hvor fodselen foregir og de religiwse forestillinger. Det er av fundamental betydning 8 kjenne de voksnes innstilling ti1 og hehandling av barnet fra den ferste tid av og oppover i barneirene. Dessverre er studiet av naturfolkenes barneoppdragelse i stor utstrekning blitt forsemt av etnografene, og det er bare i den seneste tid at man har fitt oynene opp for hvor viktig dette felt er. Barnets liv og handlinger bsr vzre gjenstand for en like grundig analyse som de voksnes verden, om ikke grundigere. I forholdet mellom barn og foreldre, i barnets lek og behov og i dets gradvise innfsring i de voksnes samfunn, kan man f i et godt innblikk i naturfolkenes psykologi. Barnas lek er jo som kjent ikke annet en tilpasning ti1 de voksnes verden. En bar her fi fram hvilke leker som foretrekkes av pikene og hvilke av guttene. N& en her snakker om lek, kan det vzre verdt i peke p i at det ikke bare er barnas lek og spill som har interesse. Like viktig er det i legge merke ti1 hva den voksne befolkning leker, hvilke spill som har stmst tilslutning og hvordan de blir utfort. Og fra denne form for underholdning er ikke veien lang ti1 naturfolkenes fritidsbeskjeftigelse i det hele tatt. Det gjelder da i fs best mulig greie p i hvordan den rene fritid blir brukt, forskjellen pi mennenes og kvinnenes anvendelse av fritid osv. For i vende tilbake ti1 barna, si er det av sterste betydning i iaktta barnas liv, og hvorledes oppdragelsen foregir. Svxrt ofte blir barna oppdratt gjennom etterligning av de voksnes arbeid og bandlinger, mens pibud og irettesettelser spiller en mindre rolle. Barna blir tatt med p i arbeid eller jakt og larer gjennom iakttagelse i etterligne de voksne. Den europhiske innflytelse virker gjerne sterkt inn

15 pi hele barneoppdragelsen, en kan bare tenke seg den forandring som skolegang og nye idealer m% medfare. Dette problem bar derfor utforskes naye med flest mulige opplysninger om denne forandring og den nye innstilling som dermed blir skapt. Hos mange folk tjener ungdomsinnvielse og eventuelt ogsi omskjzring som en forberedelse for de unge far de skal we inn i de vokdnes krets. Det er en overgangsperiode som har stor religias betydning, men en rekke praktiske foranstaltninger finner ogsi sted. Under innvielsen blir de unge fwrt inn i stammens historic, lzrer alle dens sagn og myter og f& ogsi gjerne en avelse i praktiske ferdigheter som kan vare ti1 nytte senere i livet. Oppgaven blir i prave 3 kartlegge hele denne institusjon, sake i trenge inn ti1 de forestillinger som ligger bak og ksakene ti1 alle de tabuforskrifter som si ofte er forbundet med denne periode. Meget verdifullt er det i f i en sammenhengende skildring av en slik innvielsesseremoni, fra de unge begynner 8 forberede seg ti1 den og ti1 den er avsluttet. En vil ogsi gjerne vite hvem det er som deltar, hvordan foreldrenes forhold ti1 barna er i denne tida, n%r og hvor ungdomsinnvielsen finner sted, om den foregir ti1 regelmessige tider eller ikke, osv. Mange steder finner en ogsi en gjenfwdelsesidc i forbindelse med ungdommens overgang ti1 en annen livsform. Det er selvsagt at det er meget vanskelig for en mann i kunne iaktta pikenes innvielse p i en tilfredsstillende mite, og dette felt bar overtas av en kvinne. Som felge av pikens mer plutselige og iaynefallende overgang fra barn ti1 voksen og hennes store betydning i slektslivet er det naturlig at pikens innvielse fir en szrlig religias lcarakter. Den tjener i farste rekke ti1 i gjare dem ferdig ti1 ekteskap. Ogsi her gjelder det i f i tak i flest mulige detaljer som kan kaste lys over pubertetsseremonienes religiwse og sosiale sammenheng. EuropCisk innflytelse gjar seg ogsi her gjeldende i stadig stwrre utstrekning og en bar sake i finne hva som er den gamle kjerne, hvilke nye innslag eller endringer som er kommet, og om der er oppsdtt nye former som kan ses som et resultat av bide gammel tradisjon og europciske impulser. Det ble nevnt tidligere at skolen betyr en helt ny faktor i barneoppdragelsen, og vi skal betrakte dette problem litt nxrmere. En kan da begynne med rent statistiske undersakelser, hvor mange skole-

16 barn der fins i forhold ti1 befolkningstallet, lxrertall og om det er innfwdte eller europ6iske here og hvor mange. Det vil ogsi ha praktisk nytte H vite hvordan skolegangen er organisert, hvilke fag og hvilket pensum som gjelder p i de forskjellige trinn. Dersom der er innfedte here og ixrerinner, mi en ogsi undersake hvilken utdannelse de har og ikke minst hvilken innstilling de har ti1 skolearbeidet. Dernest kommer spersmhlet om hvilken innstilling foreldrene har ti1 barnas skolegang og deres syn p i den praktiske nytte barna kan ha av den. Dette er for si vidt viktig etter som foreldrenes innstilling ofte helt kan bestemme skolegangens effektivitet. Men ogsi problemet om hvilke praktiske fordeler de innfedte kan ha av sin skolegang, er her et vektig moment. Det er klart at der hvor de innfedte bare i ubetydelig grad kan gjere nytte av sine kunnskaper og hvor skolegangen skaper nye sosiale brudd, preger dette hele synet ph teoretisk utdannelse. Fer en begynner H underseke hele ekteskapskomplekset, kan det vzre fruktbart 5 forseke 5 fh en oversikt over forholdet mellom de to kjmn. En mi da studere dette forhold fra barnealderen og oppover, f. eks. om gutter og piker leker sammen eller i hvilken grad hver for seg. Av sterste betydning er det % fi greie ph arten av og i hvilken grad der er seksuelle forbindelser mellom ungdom far ekteskapet, om dike er tradisjonelt betinget og godkjent, eller om de foregir mer eller mindre ulovlig. Som fer nevnt kan misjonzren her ofte vzre bundet av sitt etiske syn pi slike forhold, mens det p i den annen side mi settes store krav ti1 objektivitet nettopp ph dette punkt likesom pi andre omrider der forholdene sdr i strid med v& etikk. Studiet av de innfedtes seksualliv, deres xungdomsforelskelsern og de former de foreg& i, er av den aller sterste betydning. En savner dessverre hos en rekke folk psykologiske analyser pi dette felt. Dernest ber de innfedtes slektskapsforestillinger granskes neye for i f8 fram de grenser som settes for inngielse av ekteskap eller seksuelle forbindelser i det hele tatt. Disse grenser varierer sterkt hos de forskjellige folk og henger neye sammen med hvorledes de regner slektskap mellom individene. En kan da bare tenke pi, f. eks. matrilineale og patrilineale slektsgrupper, klaninndeling, totemistiske forbund osv. De innfedte har her slektskapsforbindelser som ti1 dels

17 kan gi helt ph tvers av eller utenom vire begreper om slekt og familie. Et slektsregister kan - som tidligere nevnt - vzre ti1 stor hjelp for i holde rede ph disse forbindelser. Hele forlepet for ekteskapet, frieri og forlovelsestid, er av stor interesse. En mi da finne ut hvem som tar initiativet, enten det er hans eller hennes familie, eller de unge selv. Som regel fore& et slikt frieri i tradisjonsbestemte former og ofte er der ti1 denne handling knyttet gaver, plikter og rettigheter som er neye fastlagti Er det et folk som har kjent brudekjop, ber en sake i finne rester av dette i de konvensjonelle former. De gaver som blir utvekslet, fortjener ogsi oppmerksomhet idet de ofte henger sammen med sentrale deler av de innfodtes religion. Viktig er det ogsi i f i med irsakene ti1 at ekteskap ikke kommer i stand og de ovrige stammefellers syn ph kvinnen eller mannen i slike tilfelle. Selve bryllupet er selvfdgelig av stor interesse. Det gjelder her som for de ovrige store begivenheter i liver i f i tak i hele gangen i seremonien, nhr og hvor den finner sted, hvem som kan delta, behandlingen av bruden og brudgommen i tiden like fer, under og etter bryllupet. Slike seremonier foregir gjerne oppdelt i forskjellige etapper, ferste dags handlinger, amen dags handlinger ow., og det er ncidvendig i si tilfelle H fi hvert enkelt avsnitts betydning og hensikt klart fram. Dersom mannen har adgang ti1 i ta seg flere koner, mi det klarlegges om bryllupsseremoniene er de samme for kone nr. to som for den ferste og videre de forskjellige koners sosiale stilling innen ekteskapet, om der er fastsatt en bestemt arbeidsdeling og hvordan stillingen ti1 de forskjellige koners barn blir i familien. Det er siledcs piltrevd at der blir lagt vekt pi utforskingen av ekteskapsformene, om der hersker monogami eller polygami, om der er spor av levirat eller sororat osv. Men det er like viktig at en fir greie p i om der eksisterer utenom-ekteskapelige forhold og hvilken innstilling det ovrige samfunn har ti1 slike forbindelser. Har en mann en fast forbindelse utenfor ekteskapet, er kvinnens sosiale stilling da meget interessant. Likeledes de prostituertes stilling hos de folk der slikt forekommer. En har ofte den erfaring at anomaliene - avvikelsene - i et samfunn kan vzre meget instruktive nhr det gjelder forstielsen av mange kulturtrekk. Naturfolkenes religion og deres magiske forestillinger kommer

18 naturlig nok ti1 i fi en bred plass i misjonxrens interesser, men som far er nevnt, mi han alltid vxre oppmerksom ps at. han pi dette omride er <<part i saken,,. Det er ofte en fare for at hans syn pi de fremmede forestillinger og former blir preget av hans etiske innstilling ti1 hedensk tro. Det behaver selvsagt ikke S vxre slik, men det er nyttig 3. vzre klar over mulighetene for feilkilder og feilfortolkninger pi dette punkt. Det er meget vanskelig i sette opp noe skjema for hvorledes en skal legge an en studie av religionsforholdene. De griper si sterkt inn i alle livets situasjoner og viser dessuten ofte en forvirret blanding av levende tro og avdsde forestillinger sorn er blitt utelukkende konvensjonelle. En skiller mellom tro og overtro i vir kultur, og det samme kan ogsi gjares gjeldende hos naturfolkene. En fimer der tallrike forestillinger som kan jevnfsres med vir folketro pi nisser, draug og nakk, men som ikke kan fares inn under trosbegreper. Slike historier bar opptegnes si nayaktig sorn mulig, helst pi de innfadtes eget sprik, sammen med opplysninger om nir, hvor, hvorledes og av hvem de ble fortalt. N%r det gjelder i finne ut hvilke forestillinger kan kalles animistiske eller animatistiske eller hvilke som hmer inn under magi, s% vil en bare i liten utstrekning kunne slutte noe ut fra samtale med de innfwdte. De er sjelden selv helt klar over nk det naturlige gir over i det overnaturlige. Selv ikke europiere sorn har levd sammen med de innfsdte i irrekker kan her fi sikre opplysninger som svar pi sparsmil. Spsrremetoden er altsi lite anvendelig n& det gjelder religionen. Den sikreste veien gir derfor gjennom irelange iakttagelser av de innfadtes skikk og bruk. Videre ved i iaktta alle de for si vidt uteufor liggende hensyn sorn blir tatt i ervervsliv, i de sosiale og rettslige forhold. Det er ogsi meget brukbart i notere ned de innfadtes sanger, banner og myter og sxrlig dem sorn er knyttet ti1 en eller annen fest. Mange forskere hevder ogsi at en nettopp i kulthandlingene under festen kan finne kjernen i naturfolkenes religion. Festen er sterkt sosialt preget, noe som for avrig ogsi er karalcteristisk for naturfolkenes religiase liv. Det blir da naturlig ogsi i sake i finne sammenheng mellom det sosiale liv og de religiase ytringsformer pi festene. I de tekstene en her kan notere, finner en ofte den eneste forklaring pi problemer om hayeste vesen

19 og lignende. Mytene er gjerne de innferdtes eneste middel ti1 i overlevere stanimens tro og forestillinger fra slekt ti1 slekt og de sentrale myter kan derfor gi temmelig uforandret gjennom mange generasjoner. Her finner en ogsi gjerne stammens historie fortalt og dertil mange andre momenter av interesse for religionsforskningen. Si langt det er mulig bm en ogsi skrive opp de innfwdtes navn pi alle de steder og ting som en merker befolkningen knytter disse idcer til. Sxrlig er det viktig i f i tak i de navn og betegnelser som de innfedte har belagt nied tabu. Fedrekulten mi ogsi fi en bred plass. Den kan best studeres ved i gi ut fra alle de pibud og forbud som hevdes ved dwdsfall og begravelse, og t underseke kultsteder, gravplasser og lignende og finne fram ti1 om der er forestillinger her som kan settes i forbindelse med de avdwde. I enkelte kulturer er fedrekulten si betydtlingsfull at den virker mer eller mindre inn pi de fleste av de innfwdtes religiwse forestillinger. Viktig er det % fi et innblikk i funksjonene ti1 dem som utwver kulten. Det er som regel noen i landsbyen eller gruppen som tar ledelsen i kultus og har en spesiell posisjon som formidler mellom menneskene og de overnaturlige makter. Sarlig gjelder dette trollmennene, og bsde deres oppgaver under kulten og deres sosiale og religiose stilling i det hele tatt bwr underswkes nraye. Det er da av betydning S fi vite hva som kreves for i komme i denne stilling, om det er en arvelig stilling og om kandidaten mi gjennomgi en lang utdannelse og i si fall hvilken. De redskaper og tryllemidler som blir brukt under festene og ved sykdomshelbredelse, er meget viktige og det ber gjares rede for arten og materiale og hvilke som blir brukt ti1 bestemte formil. Trollmannens stilling og anseelse i samfunnet er ogsi svzrt opplysende. Forkynnelsen av evangeliet og misjonsstasjonens virksomhet i det hele har den stwrste betydning for de innfwdtes levevis og livsholdning. Deres syn p i livet endres og de kommer etter hvert ti1 % fi en bestemt innstilling ti1 sin gamle religion og kultns, en innstilling som litt etter litt fir innflytelse pi de innfsdtes vurdering av sin egen kultur. Og bide direkte og indirekte kommer impulsene fra misjonxrene ti1 i gjwe seg gjeldende ogsi hos den del av befolkningen som ikke hmer med ti1 den kristne menighet. En beskrivelse eller analyse

20 av denne prosess vil vzre av overordentlig stor verdi, men det er ogsi en meget vanskelig oppgave. En ting mi stadig presiseres. Enten en velger i studere de innfedtes religion alene, eller andre deler av kulturen, eller kulturen i sin helhet, si mi en si viktig kulturfaktor som religionen aldri studeres isolert fra den evrige kultur. Den har innflytelse p i okonomi, vitenskap og teknikk, den setter sitt preg p i sosialstruktur og den gir kunsten innhold, men alle disse sider av kulturen bidrar p i sin side ti1 i prege religionen ogsi. I langt heyere grad enn hos oss bidrar denne gjensidighet og dette samspill ti1 8 prege naturfolkenes kultur. Skal en betrakte studiet av de politiske forhold i samfunnet, er det naturlig ferst i skaffe seg et overblikk over den politiske og administrative inndeling hos de innfedte, hvilke plikter og rettigheter som blir tillagt den minste enhet, deretter den sterre gruppe og videre opp ti1 den everste myndighet, f. eks. hevdingen. Der hvor det er mulig i kunne fastsli den tidligere politiske organisasjon, bor dette naturligvis vxre den ferste oppgave. Nir det gjelder f. eks. hevdingen og hevdingevesenet, si kan en begynne med i undersske hvilke forutsetninger som kreves for i oppni denne stilling, om man velges ti1 den eller fir sin posisjon gjennom arv. Dersom han blir valgt, mi en fi greie pi hvem som velger ham, p i hvilke premisser han velges og om der er knyttet noen spesielle betingelser ti1 hans valg. Er stillingen arvelig, er det av interesse i f i vite hvorledes arvefelgeloven virker, hvordan overtagelsen av stillingen foregir, og eventuelt hva som ville skje dersom den tidligere hevding ikke hadde noen direkte arvinger. Ogsi her kan det vxre nyttig 8 sette opp en liste over de herskende hevdingeetter med angivelsc av alle de navn som det er mulig i oppspore. Den samme fremgangsmite kan ogsi brukes nir det gjelder underhevdinger eller distriktsh~vdinger osv. Dernest bar en notere ned alle de opplysninger som kan skaffes om hevdingens okonomiske posisjon, fra hvilke kilder han skaffer seg sine inntekter, enten det ni er gjennom skatter, avgifter eller gaver, og hva disse inntekter bestir i. Ofte har ogsi hevdingen andre fordeler i form av undersittenes pliktarbeid for hevdingen bestemte tider av tet eller ti1 bestemte formil. I denne forbindelse er det interessant i konstatere om hevdingens materielle levem%e

21 skiller seg ut fra de evrige innbyggere; enkelte steder er skillet meget sterkt, mens hevdingen andre steder vesentlig skiller seg ut fra de evrige stammefeller ved den politiske og sosiale rang han har. Viktigere enn havdingens rettigheter er likevel hans plikter, idet det szrlig er gjennom dem en kan se hans betydning i samfunnet. De kan ytre seg pi mange miter. En kan finne dem pi det juridiske omride, og hans maktkompetanse ti1 i avgjere f. eks. et tvistemil her undersekes grundig likes8 hans plikter som overhode for hzr i ufredstider og eventuelt ogsi i fred. Det er helt vanlig at hevdingen stir som stammens representant overfor fremmede, og ved mottagelsen av fremmede ser en gjerne konvensjonelle seremonier som kan vzre av sterste interesse. Det er naturlig at hevdingen inntar en spesiell stilling innen religionen ogsi, og han st& gjerne i et spesielt forhold ti1 forfedreindene. En finner ogsi at den respekt de innfedte viser sin hevding, fir sitt szrlige uttrykk i gravriter og taburegler som blir forordnet ved hans dnd. Disse bar en derfor legge spesielt merke til. Med det europeiske herredemme og den europciske administrasjon fulgte naturlig nok at de innfedtes egne maktorganer ble svekket. Det er av vesentlig betydning i fi opplysninger om forholdet mellom de innf~dtes politiske institusjoner og kolonirnyndighetene, f. eks. i hvilken utstrekning myndighetene bygger pi de gamle juridiske og politiske organer og hvorledes de nye pibud virker i samfunnet. En kan her bare tenke pi den store forskjell der er f. eks, pi engelsk og fransk kolonipolitikk og administrasjon og hvilke konsekvenser det har fitt for de innfedte. Det kan da vzre nyttig i studere neye de kolonilover og forordninger som i tidens lep er utstedt. Vil en ha greie pi de innfedtes innstilling ti1 kolonistyret, kan en foruten de opplysninger en i tidens lep fir gjennom omgang med befolkningen, ogsi studere de aviser og tidsskrifter som mitte komme ut for de innfedte. Her kan en ofte finne de innfedtes offisielle standpunkt ti1 den fremmede okkupasjon. Et spesialfelt som psykologiske undersekelser hos de innfedte kan ogs% nevnes. Det krever naturligvis stor innsikt pi dette omride dersom en vil trekke generelle slutninger om de innfedtes psykologi. Men der kan samles inn materiale som kan vzre ti1 stor hjelp for forstielsen av dette viktige problem. En mite i skaffe seg dike opp-