Skriving i alle fag før og nå. Hva slags skriving legger lærebøkenes oppgaver opp til? Dagrun Skjelbred Gardermoen 4. mai 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skriving i alle fag før og nå. Hva slags skriving legger lærebøkenes oppgaver opp til? Dagrun Skjelbred Gardermoen 4. mai 2009"

Transkript

1 Skriving i alle fag før og nå. Hva slags skriving legger lærebøkenes oppgaver opp til? Dagrun Skjelbred Gardermoen 4. mai 2009

2 Prosjekter fra NFR Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Norsk lærebokhistorie- en kultur og danningshistorie

3 For å kunne sjå på skriving i dag på ein god måte er det viktig å ha historia med seg (Matre 2006: 12).

4 Disposisjon Skriving i lovverket: Fra skriving som eget fag til skriving i alle fag Tre sider ved skriveopplæringa avgrense til tekstskaping Hva slags skriveopplæring legges det opp til i fire metodikkverk ( )? Oppgaver og skriving - Lære å skrive / skrive for å lære - Ulike oppgavetyper - Noen konkrete eksempler fra naturfag og historie

5 Skolereformer, grunnskolen 1739: Forordning om Skolerne paa Landet i Norge og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde 1827: Lov angaande Almueskole-væsenet paa Landet 1848: Lov angaaende Almueskole-væsenet i Købstederne 1860: Landskolelov (fastskole) 1889: Lov om folkeskolen 1936: Lov om folkeskolen 1969: Lov om grunnskolen (9-årig skole) 1997: Lov om grunnskolen (10-årigskole) 2005: Opplæringsloven

6 Læreplaner og forordninger 1739: Instruction For Degne, Klokkere Og Skoleholdere paa Landet i Norge 1834: Plan, hvorefter Undervisningen og Disciplinen i Almueskolerne paa Landet skal indrettes, og Instrux for Lærere ved Almueskolerne 1877: Undervisningsplan for den lavere Almueskoele paa Landet i Kristiania Stift 1939: Normalplan for byfolkeskolen 1939: Normalplan for folkeskolen på landet 1960: Læreplan for forsøk med 9-årig grunnskole 1974: Mønsterplanen for grunnskolen 1987: Mønsterplan for grunnskolen (M87) 1997: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97) 2006: Kunnskapsløftet

7

8 Fra Instruction, 1739

9 1827: Saavel i de faste Skoler, som i Omgangskolerne, undervises overalt A. i Læsning, forenet med Forstandsøvelser B. i Religion og Bibelhistorie, efter de anordnede Lærebøger C. i Sang, efter Salmebogen D. i Skrivning og Regning

10 1848: Undervisningen kunne strekke seg videre end til det Foreskrevne, især til Retskrivning og Stiiløvelser [--]

11 1860 Undervisningsgjenstanderne kan også omfatte Udvalgte Stykker av Læsebogen, fornemmelig saadanne, der angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie.

12 1889 Kristendomskunnskap, Norsk, Historie, Jordbeskrivelse, Regning, Skrivning, Sang, Legemsøvelse, samt Haandarbeid for piker.

13 Normalplanen Skriving. Mål: 1. Tydeleg, enkel, snøgg og vakker skrift som fell naturleg for elevane 2. Nokre av dei lettaste former for prydskrift 3. Opplæringa skal øva auga og hand, fremja sansen for orden og vakker form, og styrkja gode arbeidsvanar.

14

15 Neumann, Jacob Haandbog for Lærere i Omgangsskoler Faye, Andreas [1864]. Almueskolen eller Vink til at opdrage og undervise Børn, samt ordne og styre en Almueskole Nicolaisen, J Om modersmaalsundervisningen i folkeskolen. Bergersen, Hans Morsmålsoplæringen: en undersøkelse av lærestoffet.

16

17 Neumann Ligesom det til alle Tider er nyttigt for et Menneske, at kunne læse Andres Skrift, og at kunne skrive selv, saaledes er dette, under vor nærværende Statsforfatning, da Mænd af alle Borger-Classer have Adgang til vore Stortinge, og kunne faae vigtige Ombud at passe, end også n ø d v e n- d i g t. (s.30)

18

19 Faye 1. Daglig Erfaring viser, hvor nyttigt det er at kunne skrive. Ved Hjelp af denne Færdighed kunne vi understøtte vor Hukommelse, underholde os med Fraværende, skaffe os gavnlige Oplysninger, meddele Fraværende vore Ønsker o.s.v., spare os mangen Reise, Udgift og sikkre os mod Bedrageri o.a. (s. 81)

20

21 Nicolaisen Hva er hensigten med de skriftlige modersmaalsøvelser? At børnene kan opnaa dygtighed til at meddele seg skriftlig og i det hele til at nedskrive noget uten grove anstød mod den gjældende sprogbrug og retskrivning, er ganske vist et krav, som det praktiske liv har ret til at stille til skolen, og som det altsaa bør være denne magtpaaliggende at fyldestgjøre. Alligevel er det ikke dette hensyn, men hensynet til børnenes aandelige udvikling og spesielt udviklingen av deres sprogevne, som ogsaa bør stilles i forgrunden. De skriftlige øvelser kan og bør danne et betydningsfuldt led i arbeidet for denne udvikling. Dette er hovedsagen; efter dette maa de anlægges og gjennemføres. Derved fyldesgjøres ogsaa det praktiske krav bedst. (s. 119)

22 Hva betydde skriving? Skriftforming Rettskrivingsopplæring Tekstskaping

23 Faye om skriving 2. Med Skrivning forståes ei blot Skjønskrivning, men ogsaa Retskrivning og Udarbeidelser i Modersmaalet, skjønt de 2 sidste egentlig henhøre under Undervisningen i Modersmaalet.

24 Faye under Skriftlige Udarbeidelser: 14. Maalet for de skriftlige Udarbeidelser er at bibringe Børnene den Færdighed, at de ved Skrift kunne udtrykke deres Tanker, Følelser og Ønsker klart og fortaaeligt. Saasnart Børneen ere nogenlunde øvede i Retskrivning, bør de holdes til at prøve deres Kræfter i smaa Udarbeidelser, Disse maa især i Begyndelsen være lette og ganske følge Gangen i de mundtlige Anskuelses- og Forstandsøvelser, hvortil de kunde knyttes saaledes at hvad de Smaa udfinde og udtale, skulle de Ældre samtidig først mundtlig fuldstendiggjøre og sætte i Stil og derpaa nedskrive ( s. 90)

25 Syn på skriveopplæring: En personlig vekstorientert skriveideologi ( personal growth approach ) En kunnskap- og kulturorientert skriveideologi ( heritage eller knowledge about writing ) En ferdighetsorientert/instrumentalistisk skrivideologi, ( competence eller skills in writing approach ) En verdiorientert skriveideologi,( academic writing as a humanistic value ) (Berge m.fl. 2005: 20)

26 Neumann under skriftforming Øvetekster indrettet i Form af Breve, Regninger, Contracter o.s.v. som kan være en Almuesmand nyttig at vide nogen Beskjed om (s. 37)

27 Faye under skriftforming: Slige Haandskriftsbøger kunde indeholde de vigtigste Sundhedsregler, gode Husraad, Mønstre vorefter Regninger, Kvitteringer, Kontrakter, Breve o.m. skrives, korte Udtog af Bibel- Kirke- eller Fædrelandshistorien, Sange, Psalmer o. m. (s. 87)

28 Fayes oppgaveforslag a. gjengi en fortelling b. forfatte en Beretning om eller Beskrivelse av en kjent ting f.eks. hjemmet eller kirken, c. i Breve til fraværende Venner at beskrive, hvorledes de leve, hva de lære paa Skolen, hvorledes de have tilbragt Juleferierne o.s.v. d. besvare et oppgitt spørsmål, for eksempel: Hva Gagn har Mennesket av Koen?. Hvilke sørgelige Følger kan Misundelse have? Hva kan vi lære av fortellinger om bibelske personer? Oppgitt ordspråk osv. e. fortelle historie ut fra enkelte oppgitte ord. For eksempel Fader Erinde- Kammerat Dram- Vertshis Tegnebog Lensmand o.s. v.

29 Pigebørnenes Udarbeideleser bør hovedsagelig forfattes i Brevform. Man digterer dem først nogle til Mønster og lade dem saa forsøge paa at efterligne og besvare disse. Man kan ogsaa lade Børnene besvare hinandens Breve indbyrdes, og gjøre dem med det samme opmærksomme paa den Form hvori Breve bør skrives, hvorledes de lægges sammen, skrives uden paa o.s.v. At skrive og modtage saadanne Breve, pleier tillige at more Børnene, saa at de gjør det med sand Lyst (s.90)

30 Nicolaisen om skriving Men for at de skriftlige øvelser skal faa denne betydning for børnenes udvikling, og for at det altsaa skal være berettiget at anvende en større sum af tid og kraft paa dem, er det absolut nødvendigt, at de stadig hovedsagelig bestaar i, at børnene fremstiller skriftlig sine egne tanker, altsaa sin tale. Denne betingelse opfyldes ikke, dersom øvelserne væsentlig bestaar i afskrift, diktatskiving og anden kopiering (s. 120)

31 han har at være til stede paa byggepladsen, til bygningen er færdig, ordne, lede, opklare det uklare, udrede det indviklede o.s..v Men denne lærerens virksomhed maa og skal udøves paa en saadan maade, at elevene i virkeligheden stadig mener sig at bygge selv, - at de faar benytte sin kundskabsskat, og at de derved lidt efter lidt komme til at staa paa egne ben (Sitat fra Kehr; Anweisung zur Behandlung deutcher Lesestücke)

32 Problemet med knapp tid løses ved at man knytter stilskrivningen til den almindelige undervisning først og fremst til lesing s, 123, vil inntrengende anbefale at man jevnlig knytter lidt skriftlig gjengivelse ogsaa til undervisningen i de øvrige fag, ikke blot til læseundervisningen (s. 124)

33 Elvene skal gjengi sammenhengende muntlig hva det har lest, og slike slutningsudtalelser kan også gjøres skriftlig. Hvad vi her maa fastholde, er, at man aldri bør sætte børnene til at skrive noget, uden at man er vis paa, at de ved, hvad de skal skrive, - at de altsaa er paa det rene saavel med stoffet som det væsentlige med fremstillingsmaaden s. 125 Legger vekt på muntlig bearbeiing før skriving Hva der ikke er verd at tale om, er heller ikker værdt at skrive om s. 125

34

35

36 Et barn skal ikke gå mange skrittene med klassen hit eller dit, før det må skrive om sine oplevelser under turen. En kollega fortalte mig at han en dag fikk følgende seddel fra en mor: Rolf blev ikke med på turen i går, for han vilde ikke skrive stil om turen i dag Rolf visste altså bestemt at stil følger etter tur som tirsdag følger efter mandag. Å tvinge et barn til å vanne ut inntrykkene fra en morsom tur i en stil, er rent forkastelig når det går barnet imot. ( s. 221)

37 Bare to piker har skrevet brev. Liker ikke barn å skrive brev? Nei, ikke på denne måten. Skal et brev lykkes, må det være virkelige brev som klassen skriver, ikke stiler i brevform. Brevene må da legges i konvolutt og sendes til vedkommende (s.271)

38 Jeg gjorde den erfaring her som så mange ganger før, at det er ikke nok å skrive en rekke oppgaver på tavlen og så si: Skriv! Enda dårligere blir resultatet om en sier: Skriv om hva du vil. Ytre påvirkning er nødvendig.

39 Stilundervisningen skal begynne med en gang barna kommer på skolen: Da skal de få øvelse i å fortelle. Og læreren skal være sekretær og skrive. Når fortellingen er fortalt og skrevet, blir den lest opp i klassen og snakket om. (s. 272)

40 Fra NP 1939, Skriving: Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar, heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet. Ein åtvarar mot å bruka for mykje resonnerande oppgåver [1] [1] Sjå Hans Bergersen: Morsmålsoplæringen, Oslo 1935

41 Utvikling i forståelsen av literacy from viewing literacy as a simple process of acquiring basic cognitive skills, to using these skills in ways that contribute to socio-economic development, to developing the capacity of social awareness and critical reflection as a basis for personal and social change (Unesco 2006:147)

42 Oppgaver har lang tradisjon i skolen Pontoppidans forklaring: Sandhed til Gudfrygtighet Utkom første gang i København spørsmål og svar Presenterte kristen tro og etikk

43

44 Oppgavenes funksjon Synliggjør hva som er viktig kunnskap Synliggjør (indirekte) lesestrategier Oppgaver og de grunnleggende ferdighetene i alle fag i forhold til skriving: Skrive for å lære / lære å skrive fagspesifikt (utforskende skriving/ presentasjonsskriving)

45

46 Inndeling av oppgaver; Fremmer ferdigheter, kunnskaper, holdninger? Lesing: finne fram og hente ut informasjon, tolke og trekke slutninger, reflektere over og vurdere form og innhold i det de har lest (PISA 2006)(Åpne/ lukka oppgaver?) Skriving: fagspesifikk skriving? Utforskende skriving? Samarbeidsoppgaver?

47 Den grunnleggende ferdigheten skriving i naturfag Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag (mine understrekninger).

48 Sammenhengende tekster? Tr. Eu Tell NoU Totalt Oppgaver til kapitlet Sammenhengende tekster

49

50

51 Oppgaver: Trigger s spørsmål til kapittelet: - Hva er bakgrunnsstråling og hvordan ble den oppdaget? Hva er riktig? (Påstander som er rette eller feil): - Noen stjerner brenner evig Finn ut selv. - Den mest energirike strålingen i det elektromagnetiske spektrum er gammastråling. Astronomer fanger innimellom opp slik stråling fra universet, i såkalte gammaglimt. Hva forteller disse gammaglimtene oss? Vil du søke på engelske er søkeordet gamma ray burst

52

53 Oppgaver, Tellus s : skrive brev til venn som forklarer hvorfor vi har årstider, a. skriv opp navnet på et selvlysende objekt på nattehimmelen b. lag en figur [---] d. skrive forklaring 5,24: Lag liste. Skriv sidetallet der informasjonen står i parentes bak forklaringen 5.34: skrive liste med argumenter, 5.36: lage oppgave og svare på andre elevers oppgave

54

55

56 Oppgaver Eureka s Oppgaver: - eks.: Skriv en kort historie om universets utvikling. Let etter opplysninger på internett. Aktiviteter: eks.: Tegn en sirkel midt på arket. Skriv BIG BANG i sirkelen. Skriv opp alle opplysninger du kan om Big Bang.

57

58 Oppgaver: Natur og univers (s ) Les og svar: - Eks: Beskriv hvordan forskerne mener utviklingen av verdensrommet har foregått etter Big Bang Gjør og lær. (Mest regning) Bruk pc: 1 - eks: Bruk internett til å finne noen kometer og til å finne ut hva en komet består av. Velg en komet og skriv en artikkel på omtrent 200 ord. Gå videre: - eks: Lag et sammendrag om to ulike teorier om universets opprinnelse og utvikling - Finn ut hva science fiction er og skriv en sciencefiction-fortelling på omtrent 200 ord

59 Oppgaver som krever samarbeid Oppgaver Globus 216 Yggdrasil 249 Samarbeid 48 15

60 Eksempler Globus Hold et lite foredrag om metallutvinning i Norge (s. 67) Lag spørsmålskort om magneter og kompass med tre svaralternativ (s.81) Diskuter med en venn hvordan dere vil lage en elektromagnet ( s.81)

61 Eksempler fra Yggdrasil Diskuter hvorfor metallet brukes i ledninger ( s. 149) (Ha med bilder av seg selv som små) Skriv forslagene og sammenlign til slutt (s. 117) framtidas bil Presenter forslagene for hverandre (s. 71),

62 Skriving av sammensatte tekster Oppgaver Globus 216 Yggdrasil 259 Sammensatte tekster 39 30

63 Eksempler fra Globus 5 Lag en tegneserie som viser utvikling fra egg til frosk Studere grundig en blåveisblomst eller bildet av den. Tegn blomsten forstørret og vis hvor pollen sitter Lag en linje der du tegner inn planetene i riktig avstandsforhold til sola Lag en PowerPoint-presentasjon eller veggavis til klassen av treffene fra forrige oppgave (magnetisme på verkets nettsted)

64 Eksempler fra Yggdrasil 5 Tegn en rein, Vær nøyaktig. Skriv navn på kroppsdelene Tegn og beskriv det du ser i kjøkkenskapet gjennom lupe Lag en plakat med bilder eller tegninger der du forklarer hva ordet art betyr Lag faktaruter om dyrene du leste om. Tegn til. Lag en tegning av jordkloden, der du viser tykkelsen av jordskorpa, og hva som er under den

65

66 Eksempler på ikke-faglige oppgaver i naturfag Tegn eller skriv en historie om et blåbær (Gaia 2. trinn) Skriv en fortelling om en som har gått seg bort og får bruk for kompasset sitt. (Yggdrasil, 5. trinn) Lag en fortelling om reisen til en rød blodcelle som bringer oksygen til stortåa (Eureka, 8. trinn)

67 Oppsummering Lærebøkene forholder seg forskjellig til skriving som grunnleggende ferdighet. Oppgavene inviterer i liten grad elevene til å skrive sammenhengende naturfaglige tekster Oppgavene inviterer i liten grad elevene til utforskende skriving Oppgavene inviterer i varierende grad elevene til skriving av sammensatte tekster Samarbeid på tvers av fag er lite framtredende

68 I valget mellom større fagkunnskaper i naturfag eller bedre skriftlig framstillingsevne, gjør prosess-skriving det langt på veg mulig å svare som Ole Brumm: Ja takk, begge deler! Fra Tellus: Lærerveiledning s. 14

69 Fra KAL-prosjektet Hvert år valgte rundt prosent av elevene å skrive fortellende til eksamen, mens bare prosent skrev sakprosasjangere og prosent innenfor mellompersonlige sjangere (brev og dagbok). (Berge m.fl. 2005: 198)

70 Med økt vektlegging av skriving i alle fag er det viktig at læreren reflekterer over hva slags skrivepraksis som hører til faget, og hvordan eleven kan få hjelp til å tilegne seg de formene vi formidler og utvikler kunnskapen i (Glomnes 2006: 51).

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Forholdet kirke og skole Dåpsopplæring Et tilbakeblikk. Bostadutvalget 24.08.06 Erling Birkedal

Forholdet kirke og skole Dåpsopplæring Et tilbakeblikk. Bostadutvalget 24.08.06 Erling Birkedal Forholdet kirke og skole Dåpsopplæring Et tilbakeblikk Bostadutvalget 24.08.06 Erling Birkedal 1 Undervisning i kirkens historie i det dere døper og lærer dem Mt.28 Oldkirken: dåpsopplæring i hjemmene

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

Årsplan naturfag 7. trinn

Årsplan naturfag 7. trinn Årsplan naturfag 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Gjennomgåande mål til alle emne: Forskarspiren Desse måla vil vere gjennomgåande til alle temaa vi er med dette skuleåret. Nokre mål er skriven inn i planen

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Tegneskolens tegneundervisning. Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822

Tegneskolens tegneundervisning. Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822 Tegneskolens tegneundervisning Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822 Standard progresjon i akademienes kunstskoler Frihåndsklasse elementærklasse tegning etter fortegninger og geometriske figurer Gipsklassen

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 6 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Bli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter

Bli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ 69 13 93 00 E-post: post@inspiria.no www.inspiria.no Lærerveiledning Passer for: Varighet: Bli venn med tallene Barnehagens siste

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Hege Almås

Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Hege Almås Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Lærer(e): Eli Aareskjold, Hege Almås Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema:

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17

PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17 PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17 Dette skal vi gjøre! NAVN: PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4 PERIODE

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: Stairs 4 FORFATTERE: Heidi Håkenstad og Marianne Undheim Vestgård FORLAG: Cappelen MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Fenomener og stoffer Trinn: 5.-7. Tidsramme: 2 timer Læremidler og ressurser: Yggdrasil og Gaia lærebøker, skolens egne steinsamling og den virtuelle http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/

Detaljer

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 9-11

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 9-11 PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 9-11 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: VENNSKAP PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51

Detaljer

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

STUDIEPLAN 8. TRINN - UKE 13 OG 14

STUDIEPLAN 8. TRINN - UKE 13 OG 14 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 8. TRINN - UKE 13 OG 14 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke 13 Bygg og bo se eget hefte! Hele 8. trinn I basen Uke 13/ tirsdag Uke 13/ onsdag Uke 13/ torsdag

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat.

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: Norsk fordypning Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Tid Tema Mål ( Se nummer i vedlegg) Organisering/ Arbeidsmåter Læremidler/stoff Vurderingsform Høsten Film. Teori,

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen - eleven(e)s redning eller utstøting og segregering? 17. November

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4. Velkommen til nytt skoleår og som stor 7. klassing. Velkommen til ny jente i klassen: Rusul

PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4. Velkommen til nytt skoleår og som stor 7. klassing. Velkommen til ny jente i klassen: Rusul PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 34-36 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: NYHETER PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 48-51

PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 48-51 PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 48-51 Dette skal vi gjøre! NAVN: PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4 PERIODE

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold ##Sje oppse Forord... 11 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter i alle fag... 13 Karianne Skovholt LK06 en literacy-reform... 14 Literacy... 15 Digital literacy, multiliteracies og kritisk literacy...

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Cumulus 1 Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for skolene Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Spørreskjema for skolene

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Årsplan Engelsk 2014 2015 Årstrinn: 5. årstrinn Hanna Guldhaug, Lisbeth Larsen og Måns Bodemar

Årsplan Engelsk 2014 2015 Årstrinn: 5. årstrinn Hanna Guldhaug, Lisbeth Larsen og Måns Bodemar Årsplan Engelsk 2014 2015 Årstrinn: 5. årstrinn Lærer(e): Hanna Guldhaug, Lisbeth Larsen og Måns Bodemar Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING

VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Meløy voksenopplæring. Planen skal legges felles og overordnede føringer for virksomheten

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer