Formannskapet LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING. TID: Kl. 12:00 NB! Merk møtetidspunkt STED: Formannskapssalen, rom 3008, Rådhuset

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet TID: Kl. 12:00 NB! Merk møtetidspunkt STED: Formannskapssalen, rom 3008, Rådhuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: reidun.johansen@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 036/03 REFERATSAKER 037/03 GODKJENNING AV MØTEBOK 038/03 TV- AKSJONEN /03 ÅRSRAPPORT OG REVIDERT REGNSKAP FOR REINSJØ FJELLSTYRE /03 ATHENE RESTAURANT - SØKNAD OM BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOL 041/03 OMORGANISERING AV LABORATORIET VED NÆRINGSMIDDELTILSYNET I SØR-INNHERRED 042/03 GJENNOMFØRING AV TRINNDELINGSVEDAK FRA HØSTEN /03 RESTAURERINGSFONDET /03 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR /03 REGNSKAP PR (PR. 1.KVARTAL 2003) 046/03 ØKONOMIPLAN Levanger, Odd-E. Thraning Ordfører

2 LEVANGER KOMMUNE REFERATSAKER REFERATSAKER Saksansvarlig: Reidun Johansen Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet RJR 036/03 Rådmannens forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering. DOKUMENTER TIL REFERERING: Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 03/5521 I SIEMENS BULDING SKJENKEBEVILLINGSKONTROLL TECHNOLOGIES 2 03/5333 I Ola Stene KOMMUNENS ANDELER AV SKATTEINNTEKTER /5219 I SIEMENS SECURITY OPPFØLGINGSMØTE ETTER UTFØRT 3 SYSTEMS SALGSBEVILLINGSKONTROLL 4 03/4870 I NORD-TRØNDELAG FYLKESDEKKENDE TAXISENTRAL I /6060 I FYLKESKOMMUNE KONTORBYGGET AS NORD-TRØNDNELAG KONTORBYGGET AS - OVERDRAGELSE AV AKSJER

3 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR GODKJENNING AV MØTEBOK Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet RJR 037/03 Forslag til vedtak: Protokoll fra Formannskapets møte den 26. mars 2003 godkjennes.

4 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR TV- AKSJONEN Saksansvarlig: Reidun Johansen Arkiv: K1-X03 Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: FOR Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet RJR 038/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Saken legges fram uten forslag til vedtak Vedlegg: 1. Brev journalført fra Fylkesmannen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: TV-aksjonen for 2003 er fastsatt til søndag 19. oktober. Redd barna er tildelt TV-aksjonen. Redd Barna arbeider for å sikre barns rettigheter i Noreg og utlandet. Redd Barna skal gjøre verden bedre for barn ved ågi dem skolegang, en rettighet som er nedfelt i FN`s konvensjon for barnets rettigheter (Barnekonvensjonen). Kunnskap og skolegang er det viktigste våpen mot fattigdom og ufrihet. Samtidig er ikke bare skole til flere barn, men også bedre skole til flere barn. Redd Barna vil øke kvaliteten på skolegangen for jenter, barn i krig og andre vanskeligstilte barn. Fylkesaksjonsleder Betttina Thorvik, ber i brev kommunene oppnevne kommunekomité. Det bes om at dette blir gjort innen 30. april I 2002 vedtok formannskapet følgende i tilsvarende sak: Som kommunekomité for TV-aksjonen 2002 Et nytt liv oppnevnes: Gerd Haugberg, leder Ordføreren Rådmannen bes oppnevne sekretær. Ordfører og leder får fullmakt til å oppnevne resten av komiteen. ^

5 Vurdering: Saken legges med dette fram for formannskapet, som bes oppnevne kommunekomité.

6 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR ÅRSRAPPORT OG REVIDERT REGNSKAP FOR REINSJØ FJELLSTYRE 2002 Saksansvarlig: Reidun Johansen Arkiv: K1-210, K3-14 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: FOR Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet RJR 039/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Årsrapport og revidert regnskap for Reinsjø Fjellstyre tas til orientering. Vedlegg: 1. Reinsjø fjellstyre datert den : Årsmelding. 2. Revisjonsberetning fra Søndre Innherred Revisjonsdistrikt, datert Notat til regnskapet for 2002 fra Søndre Innherred Revisjonsdistrikt, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Det vises til årsrapport og revidert regnskap for Reinsjø Fjellstyre av den I medhold av fjellovens bestemmelser og kommunens delegasjonsreglement fremlegges saken for formannskapet. Vurdering: Rådmannen har ingen merknader til fremlagt årsrapport og revidert regnskap for Reinsjø fjellstyre.

7 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR ATHENE RESTAURANT - SØKNAD OM BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOL Saksansvarlig: Finn Christiansen Arkiv: K1-U63 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av:for Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet FCH 040/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Foretaksnummer Athene Restaurant v/davood Vasheghani Farhani gis alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin for planlagt virksomhet med beliggenhet Jernbanegt. 17 ut inneværende bevillingsperiode Davood Vasheghani Farhani og Rigmor Ryan godkjennes som skjenkebevillingens styrer og stedfortreder. 3. Det forutsettes at nødvendige godkjenninger foreligger før bevillingen gjøres operativ. Vedlegg: Søknad mottatt den Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse fra politiet v/lensmannen i Levanger/kemneren, firmaattest og tegninger. Saksopplysninger: Foretaksnummer Athene Restaurant v/davood Vasheghani Farhani med beliggenhet Jernbanegt. 17 (tidl. Emils Greske Hjørne AS) har i brev mottatt den søkt om alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin. Virksomheten er registrert som et enkeltmannsforetak i Brønnøysundregistrene. Davood Vasheghani Farhani og Rigmor Ryan søkes godkjent som bevillingens styrer og stedfortreder. Søknaden har i henhold til alkohollovens 1-7 vært forelagt politiet v/lensmannen i Levanger og kemneren til vurdering. Det fremkom her ingen merknader til søknaden.

8 Vurdering: Rådmannen har vurdert søknaden ut i fra et sosialt og helsemessig perspektiv, jfr. delegert myndighet gitt i medhold av vedtak i K-sak nr. 38/01 av den Jeg vil på bakgrunn av en totalvurdering tilrå at foretaksnummer Athene Restaurant v/davood Vasheghani Farhani gis alminnelig skjenkebevilling før øl, vin og brennevin for planlagt virksomhet i Jernbanegt. 17 ut inneværende bevillingsperiode Davood Vasheghani Farhani og Rigmor Ryan tilrås videre godkjent som skjenkebevillingens styrer og stedfortreder.

9 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR OMORGANISERING AV LABORATORIET VED NÆRINGSMIDDELTILSYNET I SØR-INNHERRED Saksansvarlig: Ola Stene Arkiv: K1- Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: Odd-E. Thraning Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet OST 041/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Levanger kommune slutter seg til styret for Næringsmiddeltilsynet i Sør-Innherred sitt vedtak i sak 08/03. Før fordeling av omstillingsmidlene mellom kommunene, forplikter Levanger kommune seg til å bidra med i Dette forutsettes finansiert av de omstillingsmidlene kommunen får tilført fra Staten. Vedlegg: 1. Kopi av brev av fra LabNett as til Næringsmiddeltilsynet i Sør-Innherred 2. Brev av fra de ansatte ved laboratoriet ved Næringsmiddeltilsynet i Sør- Innherred 3. Brev av fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Styret for næringsmiddeltilsynet i Sør-Innherred (NMTSI) behandlet i sitt møte 28. april spørsmålet om omorganiseringa av laboratoriet ved næringsmiddeltilsynet. I sak 08/03 ble følgende vedtak ble enstemmig fattet i sak 08/03. Styret for NMTSI går inn for at det inngås avtale om fusjon av laboratorieavdelingen ved NMTSI med LabNett AS med utgangspunkt i nytt tilbud fra LabNett AS. Vedtak og saksforhold vedrørende omorganiseringen av laboratoriet oversendes kommunene for behandling i formannskap og kommunestyrer.

10 Næringsmiddeltilsynet i Sør-Innherred er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal. Styret består av disse kommunenes ordførere. Laboratorieavdelingen ved NMTSI har siden opprettelsen av NMTSI i 1982 vært en integrert del av næringsmiddeltilsynet. Laboratoriet ble opprettet med formål i hovedsak å være støttefunksjon for tilsynsvirksomheten. I tillegg har laboratoriet også utført analysetjenester for andre offentlige instanser (kommuner, fylkesmann, kommunehelsetjeneste med mer), private personer og bedrifter. De siste årene har denne delen av virksomheten økt. Laboratoriet ble akkreditert i 1998 og er blant de kommunale næringsmiddeltilsynslaboratorier som utfører flest analyser. I Stortingsproposisjon nr la Stoltenbergregjeringen fram retningslinjer for framtidig organisering av Mattilsynet. Her ble framlagt planer for et samordnet tilsyn fra jord til bord. Dette medfører at tilsyn med innsatsvarer (lanbrukstilsynet), tilsyn med levende dyr (Statens dyrehelsetilsyn) og næringsmiddeltilsyn (statens næringsmiddeltilsyn og kommunalt næringsmiddeltilsyn) slås sammen. I etterkant har tilsyn med fisk også kommet med. I St.prp. nr 63 ( ) ble det satt fram at laboratorietjenesten på matområdet skal organiseres uavhengig av det nye tilsynet. Disse beslutningene medfører at tilsynsdelen av de kommunale næringsmiddeltilsynene statliggjøres, mens de kommunale laboratorieavdelingene forblir et kommunalt ansvar. Styret for NMTSI har etter at disse beslutningene er blitt kjent, arbeidet med ulike modeller for fortsatt laboratoriedrift. Fortsatt laboratoriedrift anses ønskelig både fra kommunenes side, lokalmiljø og også for det lokale statlige mattilsynet. Det er blitt arbeidet med modeller for samarbeid mellom de 3 kommunale næringsmiddeltilsynslaboratoriene i N- Trøndelag (Levanger, Steinkjer og Namsos). Et laboratorieselskap med formål å bli landsdekkende (LabNett AS), er blitt kontaktet. Styret har konkludert med at det vil gå inn for en fusjon med LabNett AS. Dette alternativet er blitt vurdert til å være mest framtidsrettet særlig med tanke på opprettholdelse av vårt lokale laboratorium i et konkurranseutsatt marked. En ser for seg et framtidig laboratoriemarked med konkurranse ikke bare fra lokale og nasjonale laboratorier, men også utenlandske laboratorier. For brukerne av laboratoriene vil nærhet være en tilleggsverdi. I beredskapssammenheng ved uforutsette hendelser og det å ha muligheten til direkte kommunikasjon om laboratorierelaterte spørsmål, vil nærhet til laboratoriet være av stor betydning. LabNett AS er et laboratorieselskap basert på fire tidligere offentlige laboratorier, to fra det interkommunale næringsmiddeltilsynet (Hamar, Lillehammer), og to fra staten (Landbrukskjemisk laboratorium på Kvithamar, Stjørdal fra Landbrukstilsynet, og Statens kornforretning på Hamar). Selskapet eies i dag av åtte kommuner fra Hedemark og Oppland pluss et interkommunalt VAR-selskap. Selskapet driver i dag på forretningsmessig basis med 40 ansatte. LabNett As har som visjon å bli et nasjonalt ledende laboratorieselskap.

11 Styret for Næringsmiddeltilsynet i Sør-Innherred har forhandlet fram et tilbud fra LabNett AS om overtagelse av laboratorieavdelingen ved NMTSI i form av en virksomhetsoverdragelse basert på en fusjon hvor kommunene Frosta, Levanger, Meråker; Stjørdal og Verdal trer inn i LabNett AS som medeier ved å gå inn i selskapet med aksjekapital i form av utstyr og inventar. I tillegg går kommunene inn med strukturendringstilskudd og forpliktelse til kjøp av laboratorietjenester. LabNett AS tilbyr en overtakelse av laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet for Sør- Innherred basert på at kommunene Frosta, Levanger, Meråker, Stjørdal og Verdal bevilger et struktur-endringstilskudd øremerket laboratoriet på Røstad over de første 3 driftsårene slik: 2003: Andel av bevilget kommunalt tilskudd til laboratoriedriften på Røstad 2003 beregnet i forhold til antall måneders drift etter overtakelsesdato. Stipulert verdi regnet for hele 2003 er kr etter at verdien for utførte analyser for eierkommunene er trukket fra (ca. kr ). Beregnet tilskudd benevnes som strukturendringstilskudd og utbetales ved overtakelsesdato. 2004: Kr i samlet tilskudd. I tillegg forutsettes ordinære kundeavtaler tegnet for kjøp av analyser til normale markedsbetingelser i tilsvarende størrelsesorden som for 2003 (dvs. ca. kr ). 2005: Kr i samlet tilskudd. I tillegg forutsettes ordinære kundeavtaler tegnet for kjøp av analyser til normale markedsbetingelser i tilsvarende størrelsesorden som for 2003 (dvs. ca. kr ) t.o.m 2010 Ordinær kundeavtale tegnet for kjøp av analyser til normale markedsbetingelser i tilsvarende størrelsesorden som for 2003 (dvs ca kr ). LabNett AS tilbyr en eierandel i selskapet tilsvarende aksjer for en verdi av kr , forutsatt en overføring av utstyr i henhold til Taksering av laboratorieutstyr, instrumenter, laboratorieinnredninger, kontor og data-utstyr fra januar For kommunene i Sør-Innherred vil dette gi en eierandel på ca 25 % i LabNett AS. Vurdering: For kommunene Frosta, Meråker, Levanger, Stjørdal og Verdal vil en avtale som foreslått medføre følgende kostnader: For 2003 ingen ekstra kostnader. Det er budsjettert med drift av laboratoriet for hele Levanger kommune kan få reduserte leieinntekter avhengig av hvilken husleieavtale som forhandles fram med LabNett AS, men kommunens holdning er at Staten er forpliktet til å dekke de husleieforpliktelser næringsmiddeltilsynet har. 2004: Levanger kommune tar kr før fordeling av utgiftene etter folketall og eierandel. 2005: Fordeling av utgifter etter eierandel:

12 Folketall % eierandel Utgifter 2004 Utgifter 2005 Frosta , Levanger , Meråker , Stjørdal , Verdal , SUM I omstillingsprosessen til nytt Mattilsyn legges det opp til et gradvis uttrekk av rammeoverføringene kommunene har fått for å drive næringsmiddeltilsyn. Dette innebærer at kommunene vil ha økonomiske midler til en videreføring av en del aktiviteter. I sitt høringsnotat om økonomiske forhold vedrørende overføring av ansvar fra kommunene til staten ved opprettelse av Mattilsynet (Høringsnotat 3), skriver Landbruksdepartementet i p 5.2.2, siste avsnitt: Ved uttrekk fra rammetilskuddet benyttes vanligvis en overgangsperiode på 5 år. Dette innebærer at midlene etter fem år trekkes fullt ut etter inntektssystemets kriterier. En gradvis overgang hindrer at eventuelle endringer for den enkelte kommune skjer for brått. I løpet av overgangsperioden er det forventet at kommunene skal ha tilpasset seg endringene i oppgavefordelingen. Styret i Næringsmiddeltilsynet har lagt stor vekt på å finne en løsning som muliggjør fortsatt laboratoriedrift på Røstad, og har funnet seg en strategisk alliansepartner som skal sikre dette. Rådmannen viser til styrets arbeid med dette og vil tilrå at kommunen stiller seg bak dette. I den forbindelse vises også til vedlagte brev fra de ansatte ved laboratoriet og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

13 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR GJENNOMFØRING AV TRINNDELINGSVEDAK FRA HØSTEN 2003 Saksansvarlig: OLAV SKILLE Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité OSK 013/03 Formannskapet OSK 042/ Driftskomité Forslag i møte: Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet, Kristelig folkeparti og Sosialistisk Venstreparti fremmet følgende forslag til nytt pkt. 1: Vedtak i sak 04/02 oppheves. Samtlige barneskoler blir 1-7 skoler fra høsten Det vises til saksframlegget alternativ 3, og at dette kan løses innenfor de eksisterende økonomiske rammer. Ved eventuelt behov for økte bevilgninger, vises det til styrkningstiltak (kategori A-E, Forny 2001) som prioriteres brukt til dette formålet. Avstemning: Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet, Kristelig folkeparti og Sosialistisk Venstreparti`s forslag til nytt pkt. 1 vedtatt med 7 mot 4 stemmer som ble avgitt for rådmannens forslag. Rådmannens forslag til pkt 2. enstemmig vedtatt DK-013/03 Innstilling: 1. Vedtak i sak 04/02 oppheves. Samtlige barneskoler blir 1-7 skoler fra høsten Det vises til saksframlegget alternativ 3, og at dette kan løses innenfor de eksisterende økonomiske rammer. Ved eventuelt behov for økte bevilgninger, vises det til styrkningstiltak (kategori A-E, Forny 2001) som prioriteres brukt til dette formålet. 2. Som ledd i evalueringen av prosjektet Forny 2001 skal en ha en fullstendig gjennomgang av den generelle strukturinndelingen i Levanger Kommune. I den forbindelse vil også inndelingen i grunnskolen bli vurdert.

14 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Eventuell innføring av ny opplæringslov fra skoleåret gir ingen mulighet til å ha 1. til 7. trinn ved alle skoler med barnetrinn dersom en skal holde seg innenfor de gjeldende økonomiske rammene og eksisterende bygningsmasse. 2. Som ledd i evalueringen av prosjektet Forny 2001 skal en ha en fullstendig gjennomgang av den generelle strukturinndelingen i Levanger Kommune. I den forbindelse vil også inndelingen i grunnskolen bli vurdert. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Driftskomiteens møte vedtok følgende oversendelsesforslag: Driftskomiteen ber Rådmannen legge fram en sak på neste møte, 23/4-03 om trinndelingsvedtaket i Forny2001. Det legges til grunn: a. De økonomiske rammene vedtatt i Forny 2001, økonomiplanen følges. b. Det blir 1-7 klasser ved alle skoler c. Forslag til ny opplæringslov, jfr. høringsuttalelse i DK 12/2-03, blir vedtatt m.h..t klassedeling d. Ved de enkelte skoler inngås det avtaler som kan gi løsninger på linje med det som er nevnt i pkt. c. Forslaget fra Regjeringa til endring i Opplæringslova er : " 8-2 Organisering av elevane i grupper Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (elevkontakt) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, blant anna kontakten med heimen." Ved tak i sak 48/01, pkt 8 sier: Det påhviler et særskilt ansvar for leder for resultatenhetene Skogn BU, Levanger OS og Ekne/Tuv OS å organisere undervisningen slik at også elevene på Tuv, Markabygda og

15 Okkenhaug får et så fullverdig skoletilbud på heimplassen som mulig. Det skal minimum være undervisning for 1-4 klasse ved grendaskolene. Frol U blir egen resultatenhet. Ytterøy U legges til resultatenheten Ytterøy OS. Det forutsettes nært samarbeid mellom Frol U og Ytterøy OS. De pålegges å starte utredning / forsøk med sikte på framtidig nettbasert fjernundervisning. I området Levanger/Hegle går 1-4 på Hegle og 5-7 på Levanger. Dersom resultatenhetene selv har forslag som de anser bedre innenfor sine økonomiske rammer og lovverket, kan de gjennomføre disse. Det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av enhetsledere, tillitsvalgte og sentraladministrasjonen som har sett på hvilke muligheter som kan åpne seg dersom Opplæringslovens bestemmelser om gruppestørrelser blir myket opp, og arbeidet her er grunnlaget for saka Vurdering: Vi har nå prøvd de fleksible modellene og har erfart at de har ført med seg stor uro blant foreldre og lærere. Skolene i sentrumsområdet er blitt gjenstand for bitre interessekonflikter og dette gir negativ effekt på hele skolemiljøet i kommunen. Trinndelingsvedtaket kan etter det vedtatte pkt. 8 i sak 49/01 fravikes under visse forutsetninger, og dette gjør at det kan bli en del usikkerhet omkring hvilken skole elevene skal gå på til en hver tid. Videre gir formuleringen omkring Finne skole i kommunestyrets sak 31/00 valgfrihet i skolevalg som gjør situasjonen utrykk ved alle de berørte skoler m.h.t. forutsigbarhet i elevtilgang. En kan heller ikke se bort fra at en kan finne at valg av skolested avgjøres av taktiske hensyn som brikke i en skolekretsstrid. Grunnskolen i Levanger har hatt, og har til dels fremdeles, særdeles vanskelige arbeidsforhold på grunn av en lite forutsigbar skolestruktur. Dette gir utslag i et lite tillitsfullt samarbeidsmiljø der antydninger om bevisst manipulering av fakta gjør at ingen av partene i skolesamfunnet våger å gå inn i ordninger som kan bringe grunnskolen videre,- av redsel for å føle at de blir fratatt tryggheten i det eksisterende. Innføringen av Opplæringsloven har ført til at det ikke er sikkert at det eksisterende er bestandig over lenger tid. Med HiNT i sitt nærmiljø er det behov for at Levangerskolen kan ligge fremst i utviklingen av administrative og pedagogiske tiltak. Dersom det skal kunne iverksettes, er trygghet om samhandling en helt nødvendig forutsetning. Prosjektgruppa fikk seg forelagt følgende tallmateriale og med grunnlag i dette ble følgende 4 alternativer lagt fram osv. Alternativ 1 - Omgjøring av vedtakets ordlyd. Ordlyden i vedtaket i pkt 8 i kommunestyresak 49/01 bør endres for å unngå uklare tolkningsmuligheter. Dette alternativet gir oss 122 klasser med 3455 årstimer. Det er ingen ting å "hente" på ungdomstrinnet, men skole/klassemønsteret på barnetrinnet blir gjort permanent. Alternativ 2 - Trinndelingen oppheves I dette alternativet gjøres ingen endringer på ungdomsskoletrinnet, men samtlige barneskoler får årskull 1-7. Dette fører med seg økt klassetall og økt timeforbruk.

16 Dersom en bruker Alternativ 1 som utgangspunkt, vil Alternativ 2 gi 129 klasser og 3569 årstimer. Merforbruket vil føre til økt kostnad på ca 1,9 mill kr pr år. Alternativ 3 - Ny ordlyd i Opplæringslovens 8.2 innføres. Ingen endring på ungdomstrinnet - og samtlige barneskoler består som 1-7 skoler,- men skolene må justere gruppestørrelsene etter behov. Klassebegrepet oppheves. Enheten har ansvar for at elevene får fullverdig undervisningstilbud. I regnearkets del 2 er klasser med elevtall i "grenseområdet" inntil 33 elever merket med blått for å vise de mest nærliggende skoler og klassetrinn der fleksibilitet kan føre med seg gevinst. Dette alternativet betyr en reduksjon på 8 klasser i forhold til alternativ 1 - dvs 1 klasse mindre enn dagens 122 klasser. Reduksjonen kan gi en total besparelse på 86 uketimer i forhold til dagens ressursbruk - som igjen kan gi barneskolene en gevinst på ca 1,5 millioner kroner som kan brukes til pedagogiske styrkingstiltak. NB: Det er en helt klar forutsetning at en eventuell slik innsparing SKAL gå til styrkingstiltak på barnetrinnet. Alternativ 4 - Ny ordlyd i Opplæringslovens 8.2 innføres. Ingen endring på ungdomstrinnet - og barneskolene blir fast trinndelt etter alternativ 1. Skolene kan justere gruppestørrelsene etter behov. Klassebegrepet oppheves. Enheten har ansvar for at elevene får fullverdig undervisningstilbud. I regnearkets del 1 er klasser med elevtall i "grenseområdet" inntil 33 elever merket med grønt for å vise de mest nærliggende skoler og klassetrinn der fleksibilitet kan føre med seg gevinst. Dette alternativet betyr en reduksjon på 5 klasser i forhold til dagens ordning - dvs 117 klasser. Reduksjonen kan gi en total gevinst på inntil 1 million kroner som kan brukes til pedagogiske styrkingstiltak. NB: Det er en helt klar forutsetning at en eventuell slik innsparing SKAL gå til styrkingstiltak på barnetrinnet. Gruppa konkluderte slik: Innenfor prosjektgruppas mandat er derfor alternativ 1 det eneste realistiske vedtaket for skoleåret Gruppa vil ikke ta stilling til formulering av nytt vedtak i kommunestyresak 49/01, da dette ikke ligger inn under gruppas mandat. Se regneark Prosjekt opplæringslov.xls - Alternativ med trinndeling. Alternativ med 1 7 trinn ved alle barneskolene vil ikke kunne gjennomføres innenfor de gitte budsjettrammene Forslag til ny opplæringslov som gir anledning til større fleksibilitet i gruppesammensetning kan gi teoretisk gevinst ved enkelte skoler, men en kombinasjon av innføring av plasskrevende IKT-utstyr sammen med eldre bygningsmasse og små klasserom hindrer gjennomføring av fleksible gruppestørrelser ( her: grupper større enn 28/30 elever) når en tar nye miljøkrav som stilles i lov og forskrifter ( bl.a. nytt kapittel 9 a ) til klasseromsstørrelse i betraktning. Det er også skoleåret bare

17 sentrumsskolene som har klassestørrelser som kan gi mulighet til fleksible gruppestørrelser. Forsøk med praktisering av slik fleksibilitet ved Levanger OS har vist at en ikke har lyktes med å inngå avtaler som kan gi skolene full uttelling av eventuell gevinst ved større gruppefleksibilitet. Rådmannen mener at gruppa som ble nedsatt for å utrede et forprosjekt med tema : Ny opplæringslov nye muligheter har fått fram de mest vesentlige punkter som belyser eventuelle konsekvenser av de endringer i opplæringsloven som er varslet. Gruppa har uttalt seg i et referat og det er innkommet en kommentar med vedlegg til referatet fra ett av gruppemedlemmene. Det er ikke mulig å gjeninnføre klassetrinn ved samtlige skoler med barnetrinn innenfor de økonomiske rammene som er vedtatt. Innføring av større fleksibilitet i gruppesammensetning og gruppestørrelse ved eventuell endring av Opplæringslovens 8.2 og 8.3 endrer ikke dette faktum. Slik det ser ut i dag så vil eksisterende byggningsmasse kunne legge begrensninger for fleksible løsninger. Dette er noe vi må få komme tilbake til.

18 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR RESTAURERINGSFONDET 2002 Saksansvarlig: Hilde M. Røstad Arkiv: K1- Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: PUK/KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité HMR 054/03 Formannskapet HMR 043/03 PUK`S FORSLAG TIL INNSTILLING: Kr ,- av fondsmidlene for 2002 overføres for bruk i 2003, jfr. Vedtektene for fond til restaurering og fornying av bygg- og bomiljø i Levanger sentrum, 5. Vedlegg: 1. Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune, fylkeskonservatoren datert Vedtekter for fon til restaurering og fornying av bygg- og bomiljø. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 3. Søknad med vedlegg fra Jan I. Kjøren datert Søknad med vedlegg fra Musikkens Hus BA datert Søknad med vedlegg fra Olav Floan datert Søknad med vedlegg fra Levanger kommune datert Søknad med vedlegg fra Erling Thorhus datert Saksopplysninger: Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 5 søknader. Søknadene har vært forelagt Fylkeskonservatoren i samsvar med fondets vedtekter. I følge vedtektene kan 90 % av fondets renter deles ut som tilskudd til restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum. Fondet har nå en størrelse på 5,9 mill. Rentene for 2002 utgjør kr ,-, 90 % av rentene utgjør kr ,-. I tillegg ble kr ,- av fondsmidlene for 2001 overført til bruk i Samlet beløp som er til disposisjon for utdeling er derfor kr ,-. Etter som det ved årets tildeling er få gode søkere, anbefaler vi at deler av beløpet overføres til neste år. Etter fondets vedtekter kan det søkes Formannskapet om overføring av ubenyttede midler for bruk neste år.

19 Vurdering: Musikkens hus BA, Kirkegata 16: Styret i Musikkens hus ønsker å utbedre inngangspartiet og nedre del av sørveggen, veggen mot Levanger stadion. Bordkledningen på nedre del av ytre sørveggen er i dårlig stand og må skiftes ut. Samtidig med dette arbeidet ønsker styret å endre dagens inngangsparti i den samme sørveggen, slik at den blir tilbakeført i opprinnelig stand. Fylkeskonservatoren har følgende merknader: Detter er et godt, og godt dokumentert prosjekt som bør støttes. Bygget er et flott sveitserstilhus fra Bygget er et av få bygg i sentrum som overlevde siste bybrann. Bildet ovenfor viser hvordan inngangspartiet har vært. Inngangspartiet er en viktig deltalj på bygningen. Dette er et prosjekt som absolutt bør støttes. Ved utførelsen må detaljene vektlegges. Prosjektet er kostnadsberegnet til Under fortusetning av at detaljene vektlegges anbefaler vi et tilskudd på kr ,-, Jan I. Kjølen, Jernbanegata 34 b Ønsker å bytte ut eksisterende husmorvinduer til sidehengslete vinduer med midtsprosse. Boligen er oppført på slutten av 1940-årene og hadde opprinnelig sidehengslete vinduer med midtpross (se bilde nedenfor). Bilde 1 Jernbanegata 34b før siste skifting av vinduer Bilde 2 Jernbanegata 34b før skifting av vinduer

20 Bilde 3 Jernbanegata 34b etter siste skifting av vinduer Fykeskonservatoren har følgende merknader (uttalelsen ble skrevet før vinduene ble skiftet): Mener det er viktig også å ta vare på den opprinnelige karakteren i noen bygninger fra forrige århundre, også fra midten og slutten av perioden. Det er hus fra like før og etter 2. verdenskrig som er utsatt for fasadeendringer og ombygginger. Det er derfor fint å kunne bevare noen eksempler med originale detaljer. Dette gjelder vinduer og dører, men også panel og taktekking. Med forbehold om at dette stemmer i denne aktuelle saka, kan vi støtte søknaden. Arbeidet er kostnadsberegnet til ,-. Det er viktig også å ta vare på noen hus fra denne tidsperioden. Detaljene må imidlertid være originale. Det hjelper lite med riktige vinduer dersom omrammingen er feil. Vinduene er allerede skiftet. Her er det brukt profilerte lister over og under vinduene, samt knekter under overstykkene. Dette er en type omramming som ikke er forenelig med hus fra slutten av 1940-tallet. Vi finner derfor ikke å kunne anbefale tilskudd. Olav Floan, Kirkegata 33 Prosjektet omfatter utvidelse av butikklokaler i kjeller og 1. etasje, samt nye leiligheter i 2. og 3. etasje. Samlet utgjør nye gulvareal ca. 270 m2 fordelt på 4 plan. Tilbygget er ferdigstilt. Bilde 4 Kirkegata 33 Fylkeskonservatoren har følgende merknader: (Har vurdert restaureringen av hovedbygget) Bygningen framstår som en vakker og velstelt bygning. Det ser ut til at prosjektet allerede er gjennomført. Vår tvil når det gjelder dette prosjektet går på detaljeringen av arbeidene, bl.a.