Årsberetning for Dugnadsgjengen 2015 Dugnadsgjengens 18. arbeidsår

Transkript

1 Årsberetning for Dugnadsgjengen 2015 Dugnadsgjengens 18. arbeidsår Atter en gang samlet de glade dugnadskamerater seg på Løen til sin årlige Årsavslutnings-fest. Sesongen 2014 ble avsluttet den 17. november med 29 mann rundt det festpyntede langbord. Hverken meny eller vesentlige deler av kveldens program endres år for år. Vi fikk se Eriks billedkavalkade i ny og proff IT utførelse til stor begeistring for Løens publikum. Jørgen fortalte om kommende arbeidsoppgaver for de ansatte, Christian hilste fra våre venner i Smøråsgjengen. Hans N. leste sitt tradisjonelle dikt av Hans Børlid, hvor etter Hans L. takket for en trivelig stund på Løen. Det hele lost flott i havn av Tore Starten på vårt arbeid i Dugnadsgjengens 18. år, ble lagt til nærområdene på Fløyen. Inne i Granbakketårnets første etasje hadde vi lenge tenkt å få laget benker langs sidene. Dette arbeid ble planlagt av Tor, og nå igangsatt. I løpet av tre fire dugnader ble benkene snekret og montert på plass. Med materialer selvsagt fra Sagen og Fløyen. I området ved Blåsesvingen var det klart for flising, etter at Selskapet hadde investert i en ny flisekutter. Området ble ferdig ryddet tidligere i høst, og store mengder med tunge grangrener ble da samlet i digre dunger, klar for flising. Selskapets nye vidunder-flisemaskin fikk kjørt seg ordentlig denne dag, og nå er den lille pytten, «Blåsepytten», kommet både til sin rett, og til syne, like nedenfor veien. En ny opplevelse for mange som ikke visste om tjernets eksistens. 1

2 Et stort område på sør/vest siden av Bjørneseths vei tok vi nå fatt i. Dette området er en del av den såkalte Sarajevoskogen. Underskogen var her meget tett og arbeidet tok sin tid. Vi hadde arbeid her både i desember og i januar. Også her skulle grenene flises ved hjelp av den nye flisekutter og store mengder grener samt mindre trær ble derfor dradd frem til veien. Flisekutteren opereres av Selskapets fast ansatte, så den jobben overlot vi til dem. Ved Pilen på Fløyen hadde et stykke av rørgjerdet fått en knekk, og våre rørleggere tok saken. Den 17. desember var vår siste dugnadsdag i Det ble arbeidet frem til kl med diverse i Sagens nærhet. Noen arbeidet i Tippetue, andre i Fløysvingene/Hestebergveien, en ryddejobb i dugnadsrommet, og en jobb med kosting og fjerning av skrot rundt sagbygningen og på tunet. Kl var det duket for vår årlige julekakelunsj i Nybygget. Kaker i alle fasonger og størrelser ble satt til livs, og kaker ble det også igjen til de forhåpentligvis sultne ansatte. Tor har innført (håper vi) en tradisjon med selvbakt kransekake med flott pynt og norske flagg. Og kransekakeringene smakte selvfølgelig særdeles godt! Et par julesanger sto på programmet før vi alle kunne vi ønske hverandre en God Jul, og takke for året som ebbet ut. Går vi litt tilbake i tid, til den 2. desember, så var dette dagen da vi i Nybygget arrangerte en spørrekonkurranse eller en quiz, som det nå heter. 28 mann var påmeldt, og disse ble etter loddtrekning fordelt på 7 lag a 4 mann. Her inkludert et spesielt invitert «Elitelag» bestående av Jørgen Erling Gunnar A. og Christian. Spørsmålene, som var av det litt vrine slaget, var fordelt på 7 kategorier: Blanding Geografi Vestland Geografi Norge Geografi Verden Sport Internasjonale navn og 2. Verdenskrig. Et vinnerlag bestående av Helge Tore Øivind og Svein dro en klar seier i land. I vinnerlagets innbyrdes konkurranse, møttes Tore og Øivind i finalen. Vinner av Geni-pokalen ble tilslutt Øivind. Og dersom noen skulle ha glemt det, så havnet det spesielt inviterte «Elitelaget» sist, men lovet å komme sterkt tilbake ved en senere anledning! I pausen ble det servert pizza og Clausthaler. På «inngangsbillettene» vant vi til sammen kr , som gikk til Hankabilens drift. (Nok til en tank diesel) 2

3 2015 Januar, den 8. og 9. - kurrongmesterskapet Så var vi inne i det nye år med nye sjanser for å hente pokaler og stjerner. Vårt mesterskap i kurrong samlet 27 spente menn, med stor iver etter igjen å komme i gang med sesongens konkurranser og gjøremål i skog og mark. Deltakerne var på forhånd inndelt i sine klasser, Elite eller Fiasko. Etter innledende runde og deretter kvart- og semifinale, ble finalen i eliteklassen spilt mellom Arild og Bjørn S. Vinneren heter Arild, og han kunne stolt heve vandrepokalen. Like stolt så det ut for at Fiaskoklassens vinner Tore var, etter å ha mottatt sin pokal som bevis på sitt første mesterskap i Dugnadsgjengen.. Så var det duket for kaffe og vafler i løen. Tre stykker på mann, fikk vi beskjed om fra de to flittige vaffelbakerne. Dagen etter arrangerte vi som vanlig kurrongmesterskap for våre venner i Smøråsgjengen. Etter at de hadde kåret sin vinner Leif, ble det Arild mot Leif i den store finale, som Smøråsens mann som vanlig vant. Smøråsens syvende seier på rad, dette på tross av at Arild stilte med rød T-skorte med påskriften: «Pokalen skal hem». Vi trøstet Arild med at han gjorde en særdeles god kamp! Damenes aften - Bellevue Årets nå så tradisjonsrike samling på Restaurant Bellevue med damer var satt til den 12. januar. 52 påmeldte benket seg i underetasjen for å bivåne forestillingen «Dugnadsgjengen i arbeid 2014». Fotograf, regissør og forteller var Erik, som hadde fått med seg motiver fra hele den foregående sesong. Våre damer fikk nå se hvor vi hadde befunnet oss, og nesten alt hva vi hadde utført i løpet av det passerte år. En fin forestilling både teknisk, billedlig og verbalt. I direkte overgang fra Eriks kavalkade ble det vist en flott serie bilder fra Byfjellene, satt sammen av Øivind. Med den pålagte musikk til bildene ble også dette en stor opplevelse. Etter applausen å dømme, antar vi at damene var storlig begeistret med det de fikk presentert av våre to fotografer. I Bellevues elegante spisesal var bordene dekket til et godt måltid. Dugnadssangen ble avsunget med Frank som pianist. Geo hadde enda et år klart 3

4 å få flere aktuelle rimord tillagt bokstavene i sine to favorittord: «positive pensjonister». Utrolig bra fra vår kreative og oppfinnsomme Geo! Erling og Frank sto for aftenens kunstneriske innslag. En selvkomponert teatersang- og musikk-forestilling, på hardingfele, sang og piano, ble fremført av våre to musikanter. Erling briljerte på felen med klassiske numre og nydelig sang, mens Franks pianotoner fulgte og dannet et flott samspill. Deretter fikk Dugnadsgjengens blandede kor anledning til sammen med de to musikantene å nynne med i en avdeling for et mere løyerlig repertoar bestående av 60 talls slagere og evergreens. Det lød flott, og enda flottere var det at Erling, som han selv uttrykte det, endelig kom ut av skapet sammen med hardingfelen sin! Det blir neppe siste gang! En tradisjon er innført, Erling! Årets første dugnad Onsdag den 14. januar opprant med et tynt lag av slaps og hagl på gater og i terreng. Men temperaturen var behagelig og gav oss et fint arbeidsvær tross noen gode haglbyger innemellom. Siden dette var den første samling i terrenget, ville vi gjerne arbeide på samme sted alle mann. Men dette satte stormen «Nina» som raste over Vestlandet helgen før, en stopper for. Etter en konferanse med Jørgen delte vi oss i en rekke grupper som ble tildelt ryddeoppgaver på forskjellige steder. Vi ønsket selvsagt at Jørgen skulle få mest mulig ut av vår innsats på de steder han mente gav størst gevinst. For fjellsiden oppover mot Fløyen var nesten ikke til å kjenne igjen grunnet de utallige veltede trær som lå overalt i terrenget og utover veiene. Som en følge av alle disse trefall var store lengder av de gamle og flotte rørgjerdene ille tilredt. Brekket ned til det uformelige og ubrukelige og som neppe vil kunne repareres, men må erstattes med nytt. Til og med stolpene var veltet og stedvis rykket opp av sitt feste. Her trengs det en større reparasjon. Dette gjelder også i Fløysvingene, om enn i et noe mindre omfang. Vi sendte en gruppe til topps i Fløysvingene for å gjøre veien noenlunde fremkommelig, som en førstehjelp i denne omgang. De ansatte måtte med maskinelt utstyr ta seg av de store trær mens vi gikk etter og ryddet. På marken nedenfor Løen, hadde to store gran frem på stupet mot Fjellveien rotveltet. Det vi her kunne gjøre var å fjerne restene av det nedbrutte gjerdet 4

5 langs stupet og likeledes fjerne en del av trærnes grener. Så må det større krefter til for å få disse to store kjempestammer vinsjet opp mot Løens vestside. Langs Fløyveien fra Sagen og ned mot Fjellveien ble grøftene renset, likeledes to av de nederste strekkene oppover Tippetue. Lengre oppover var det ikke forsvarlig å gå grunnet ut-overhengende trær. I stikkveien / snarveien ned til Fjellveien hadde et stort løvtre lagt seg over veien og sperret denne for spaserende. Treet så litt nifst ut der det hang, slik at vi en stund lurte på om dette kunne være et arbeid for oss. Men vi klarte å få det saget ned på forsvarlig vis, for deretter å kappe det til bærbare stykker som ble deponert i Fjellveiens veikant inntil videre. Så fikk fire mann i oppdrag å kjøre til Våkendalen med Hankabilen. Her var det også trær som sperret for ferdsel på Svartedikets østside. En fin dag hvor de fleste rakk lunsjen som ble tatt inne i Nybygget. Både den neste dugnad og mange dugnadsdager deretter, måtte arbeidet konsentreres om arbeid i forbindelse med stormen, på diverse steder i fjellsiden. Til Skredderdalen måtte vi sende 4 mann for å gjøre stien oppover dalen fremkommelig, og etter at Yngve & co fra de ansatte hadde fjernet trærne som lå over veien i Tippetue og Fløysvingene, ble det vår oppgave igjen å pynte på omgivelsene langs disse veier. Flere dugnadsdager brukte vi her, inntil et stort snøfall satte en stopper for dette arbeid. Det ble vanskelig å foreta rydding av grener som lå fastfrosset under snøen. Hestebergveien måtte Jørgen sperre for all adkomst. Her var det livsfarlig å ferdes både på grunn av de nedraste trær og ikke minst stor fare for stein og jordras. Fra kommunen fikk man låne transportable nettinggjerder som sperremateriell, da de opphengte sperrebånd ikke så ut for å hindre enkelte vågale personers passeringer. Hestebergveien er spesielt utsatt for ras, og ikke minst nå etter en slik storm. Jørgen kontaktet både kommunen og en geolog for å besiktige forholdene i Hestebergveien. Huset i Fjellveien 36 hadde fått et stort tre over taket og derav påført store skader som ble en forsikrings-sak. «Apenes skrekk» ble trukket ned fra taket av Yngve & co, og vi hadde to økter med rydding og fjerning av det samme tre. Fra Erling og hans gartneri hadde vi fått en stor mengde med diverse blomsterløk som vi plantet tett som hagl rundt på tunet på Sagen og langs Fosswinchels allè nedover mot Fjellveien. Også Ole Irgens bysten ved «Hesten trenger hvile», fikk beplantninger rundt sin byste. Tre mann med Joar i spissen, brukte tre dugnadsdager på denne jobb. Så nå skal det bli blomsterprakt på Sagen til våren. Det meste var Påskeliljer, og endel var Krokus. 5

6 Den lille stikkveien/snarveien som går opp fra Fjellveien og der møter krysset Tippetue/Fløyveien, ville vi ruste opp. Denne snarvei har lenge vært i dårlig forfatning, og da de øverste stein på muren ut mot Fjellveien enten var falt ut eller var på nippet til å falle ut, var tiden inne for å ta fatt på arbeidet. I tillegg måtte grøften langs veien gjøres dypere, og tilslutt skulle veien kultes og gruses. Fire mann ble satt til å utføre dette arbeid etter at en grundig inspeksjon hadde funnet sted og arbeidsgangen planlagt. Imidlertid måtte dette arbeid utsettes grunnet ugunstige værforhold med frost i bakken og mye snø. Mye av vårt arbeid, for ikke å si det aller meste, ble konsentrert om å fjerne trær og store grener som sperret stier og veier. Vi ryddet trefall i Søndre Kamvei, ved Fløyvarden og ikke minst Trappestien og Steinstien. Langs veien rundt Skomakerdiket ble det også utført en stor jobb over mange økter, med felling og fjerning av til dels svært store trær. Senere også stien fra Skomakerdikets demning og opp mot Fjell-hytten. Likeledes skogsområdet fra Skomakerdiket og nedover til Bt-Bu. Dette var arbeid vi foretok etter at først stormen Nina hadde herjet, og deretter et uvanlig stort store snøfall hadde brutt enda flere trær ned over vei og sti. På Fløyen lå det nå 40 til 50 cm. snø. Dette gjorde det vanskelig for oss å foreta noe arbeid inne i skogene. Det var rett og slett for tungt å ta seg frem i den dype snøen. Arbeidet ble derfor konsentrert nær veier og stier. Alle barna har det kjekt på Fløibanen sammen med onkel Kalle og onkel Steinar. Ut i februar startet vi et større ryddearbeid i skogen vest for Bjørneseths vei. Her var det svært tett med både trær og kratt, så i dette området gikk arbeidet sin gang i en to-måneders tid, avbrutt av spesielle hasteoppdrag som Jørgen ba oss prioritere. Men ut i mars måned kunne vi si oss ferdige med ryddingen i hele dette området, pluss et område i den bratte skråning ned mot baksiden av barnehagen 6

7 Radiostasjonen. Her i bratthenget drev Axel pluss to mann på med avstandsregulering og rydding mellom en tidligere planting. Det meste av kvist og kvast ble deponert i terrenget. Noe ble brent, og en god del slept ned til Bjørneseths vei, for der senere å bli puttet i Selskapets flisemaskin. I dette området kunne vi også få brent en hel del kvist og grener av det som lå lengst vekke fra veien, og derfor var for tungt å bære dit. Så ble det bålkos til lunsj. Mars Et av hasteoppdragene vi fikk var produksjon av en oppslagstavle for bruk ved et lekeområde ved den nye Løvstien. Tavlen skulle være på plass til den forestående åpning, og våre to snekkere, Odd og Tor, fikk tavlen ferdig og levert til Grønn etat til rett tid. Løvstakken fikk også besøk av oss i mars. Stien fra Skillingsbollen og over til Riplegården/Melkeplassen var sperret av trefall. Fire mann, Erik, Tor, Øystein og Kalle, tok den tunge jobben. Med motorsag og diverse utstyr arbeidet de seg i løpet av en lang dags arbeid over snaufjellet og ned mot Melkeplass-siden, så langt det var nødvendig. I midten av mars var det på tide med en tur på besøk rundt til våre ca. 40 fuglekasser. Vår fuglemann er Bjørn S. Han har nøyaktig statistikk på antall gjestedøgn i de forskjellige kasser de siste år. Han la i vei sammen med sin fuglekasseassistent Knut. De fant i år ut at 20 kasser hadde vært bebodd, at 4 kasser var ødelagt, og 13 var tomme. Men nå er alle kassene renset, og alt skulle være klart for innflytting, og vi håper på mange kull av nye småfugl rundt omkring på Fløyen til sommeren. Her ser vi våre to smilende ornitologer etter endt oppdrag

8 Av den nye fløybanedirektør Anita ble Jørgen spurt om Selskapet kunne lage to par treski av en spesiell stor størrelse. Det ene par skulle være for to personer og det andre par for 5 personer. Hva annet kunne Jørgen gjøre enn å la spørsmålet gå videre til Dugnadsgjengen. Oppdraget var ikke noe problem for vår Ingolf fra skimetropolen Indre Arna! Han fikk med seg Odd, og sammen ble det produsert de bestilte skipar med tupp i front og rand på undersiden, og bindinger til de bestilte antall personer. Skiene ble selvsagt impregnert med den beste lakk og påstiftet Skogselskapets metalllogo-merke, slik at Fløibanen nå kan starte sine kurs i «teambuilding», i tillegg til en fortsatt banedrift! Så er vi på tampen av mars måned De siste økter før påsken arbeidet vi på Fløysletten. Dette er et meget benyttet område av familier og barnehager, foreninger og andre. Her var svært mye trefall å ta seg av, så vi delte oss i to grupper med en motorsag i hver. De startet arbeidet i hver sin ende av sletten. Ved lunsjtid samlet vi oss ved en gapahuk hvor praten gikk livlig og hvor Geo som vanlig fortalte «en sann historie fra virkeligheten»! Arild fikk et dugnadshurra på dispensasjon, da hans fødselsdag ikke var før to dager senere. Han lovet umiddelbart å ta med karameller til lunsjen på neste dugnad! Robin er her foreviget i arbeid på veien ved Skomakerdiket. Veien var totalt ufremkommelig før den ble ryddet av Dugnadsgjengen. Mange store trær sperret veien, og de store og tunge stammene måtte deles opp for så å bli buksert midlertidig til side. Robin lar seg ikke skremme av tunge tak. 8

9 Fløysletten i April Oversette ord? Det skulle snart vise seg at vi ville bli lenge på Dugnadsånd er et særnorsk ord Fløysletten. Her var utrolig mye å ta fatt i av som ikke uten videre lar seg knekkete trær, rotvelter og et kaos uten like. oversette til andre språk. Dugnad vil si at man går sammen og gjør en Fløysletten er et trivelig sted å arbeide. Nært til gratis innsats for noe, gjerne som Fløibanen og med både et grindbygg og en gapahuk å vårdugnad i borettslaget, loppemarked for skolekorpset, eller søke ly i dersom været var dårlig. Flotte plasser og arbeid i skogen på byfjellene. Ordet nyte lunsjen på når været var godt. kommer fra norrønt «dugnadr» og På en av våre dager i området fikk vi besøk av betyr hjelp. Det nærmeste tilsvaret i andre språk er «arbeidsgrupper» og direktør Anita fra Fløibanen. Hun kom rundt til oss «frivillig arbeid». Svensker snakker med hjemmebakt kringle som smakte aldeles om kollektiv arbetsinsats, engelskmenn om volontary work, fortreffelig. Det ble et kjekt møte med banens første og tyskerne om kvinnelige toppsjef. Det var vel kun en kvinne som Gemeinschaftsarbeit. kunne finne på noe slikt, var vi enige om! Dugnaden ser det derimot ut for at vi har for oss selv. I området nord for selve sletten, i skogen nedover mot sagbruket, brukte vi en måneds tid med å gjøre oss ferdig, før vi kunne si oss fornøyet med arbeidet. Skogen var nå blitt tynnet ganske mye, nesten mer enn vi pleier. Nederst mot «Huset i skogen» laget vi også en klopp over et vannsig, slik at barna fra barnehagene i området nå lettere kan gå tørt inn i den nyfriserte skog. Rundt sagbygningen på nordsiden for Fløysletten felte vi mange større trær og vi hadde her tre motorsager i sving. Da trærne sto langs veien, ble stammene kuttet slik at de senere kunne hentes av dem som var interesserte i ved. Flott ved! Vi jobbet oss forbi sagbruket og ned til den gamle løe, før vi gav oss i dette området. Etter anmodning fra Fløyrestauranten foretok vi en rydding sør for restauranten. Her hadde Selskapets ansatte felt flere store trær, og bortsett fra stammene, lå der svære mengder med store grener igjen i terrenget. Disse var til dels frosset til bakken, slik at det ble et slitsomt arbeid å få dem vekk. Også her skulle grenene trekkes til veien for der senere å bli til flis. Når dette arbeid var utført, fikk Arild vår ordensmann, med seg to karer for å foreta en raking og finkjemming av området. Og kjenner vi vår ordensmann rett, så ble området tilnærmet støvsuget denne dag! 9

10 Her har en del av gjengen samlet seg til lunsj, benket på en stabel tømmer. En fin dag ved sagbruket på Fløyen, etter arbeid langs veien. Og så fikk Stig et Dugnadshurra på sin 76 års dag, som han selvsagt tilbrakte på beste vis: nemlig i full sving med motorsagen, - på dugnad! På denne tid var et par mann med Geo i spissen, i Nye Brattetrappen for å koste og spyle trappen. Har vi først bygget trappen så må vi også holde den ved like og ren. Ifølge vår renholdsavdeling! Likeledes hadde vi to mann, Tore og Øystein, som måtte til topps på et stillas for å reparere mønet på Løen på Sagen. Fagmessig utført med plattlodd. Og da en vindus-rute i Løen var blitt knust, måtte Øystein ta frem sine glassmakerkunnskaper for å sette inn nytt glass. Årsmeldinger Pakking og utsendelse av Selskapets Årsmeldinger ble foretatt den 9. april ved hjelp av 24 mann benket rundt langbordet på Løen. For første gang hadde Selskapet anskaffet vinduskonvolutter, hvilket gjorde pakkearbeidet adskillig enklere. Vi slapp å klistre navnelapp på konvolutten! Flere mente at dette var å gå alt for langt i moderniseringen av Selskapet, og at det gamle klistreopplegget var både mer utfordrende og gøyere, og dessuten tok mye lengre tid! Så vi får se hva som vil skje neste år! 10

11 Fløyvarden, slutten av april og inn i mars Ut i skogen igjen. Etter at det meste av rydding langs Fløyens veier og mest brukte stier nå var unnagjort, kunne vi nå forflytte oss lengre ut i terrenget med våre rydde-oppgaver. Her var det også mye å ta tak i. Den bratte og noe ulendte sti fra Sandviks-utsikten / Eventyrskogen og opp til Pytten ble ryddet, deretter stien fra Pytten og helt sør til Fløyvarden. Omtrent samtidig startet en annen gruppe arbeid på den langstrakte brink øst for Fløyvarden. Dermed var vi alle igjen samlet på noenlunde samme sted slik at det kunne bli felles lunsj. I hele dette området var det særdeles mange rotvelt. De aller fleste fikk vi tilbake på plass etter at den beste og sikreste teknikk var utviklet. Der hvor rotvelten ikke lot seg falle tilbake, ble den sikret i terrenget slik at den ikke skulle utgjøre noen fare. Rundt gapahuken som er bygget av St. Paul skole lå der mange halvråtne stammer som vi kuttet opp og fikk vekk. Selve gapahuken begynner også å bli råtten og kanskje farlig å oppholde seg i. Vi felte et par trær av kraftig dimensjon, og laget noen solide støtter som ble satt opp mot taket i gapahukens front. Fra midten av Steinstien går der en sti over mot Skredderdalen. Her gjenstår fortsatt en del arbeid, men noen av rotveltene i området er av en gigantisk størrelse som Selskapets ansatte ved leilighet må ta seg av. I Hardangerløypen hadde et par mann en økt med å fjerne trefall på langs av og til dels over løypen. Ved Nordgløtten hadde vi også et par mann i sving. Utsikten herfra må jo beholdes, og dette var hovedoppgaven til de to utsendte. Våkendalen Øverst i Våkendalen, fra demningen og oppover lå der mye trefall som til dels hindret en grei passering. Fem mann ble med Hankabilen kjørt inn i dalen og så langt opp som det lot seg kjøre, for å fjerne trefallene. De fikk utrettet en del, men problemet var her som på en rekke andre steder vi hadde vært, at den frosne og hardtrampete snø gjorde det vanskelig å få foretatt en skikkelig rydding. Derfor måtte vi tilbake til dette området på et senere tidspunkt når snøen var gått, for å ta oss av resten. 11

12 Mai Fra den gamle løe litt nord for Fløypilen, går der en vei og sti mot Sandviksutsikten og «orienterings-broen». På dette strekk startet vi rydding i mai måned. Der veien innover slutter, for å gå over til sti, var en fremkommelighet ikke mulig. Vi la stien om, ryddet en ny trase, og sperret for sikkerhets skyld den gamle sti med bånd. Innsatsen ble så konsentrert i området rundt Sandviksutsikten og bortover til orienteringsbroen. Enorme rotvelter, trær på kryss og tvers, preget området. Vi foretok en inspeksjon av orienterings-broen. Den ble bygget i år 2000 i forbindelse med Nordisk mesterskap i orientering, og så nå ut for å være moden for utskifting. Alternativet var å fjerne broen, for i den forfatning den nå er i, ville det være uforsvarlig å la den stå stort lenger. Broen åpner en sti opp til Pytten. Dette er Fløyfjellets største rotvelt, og hvem befinner seg i sentrum? Denne dugnadsmann har sjeldent eller aldri rotet seg bort på sine utallige turer på alle slags fjell. Men her har det altså skjedd! Øivind fant ro, og har slått rot i denne gigant-rotvelten - på Fløyen. Utover mot slutten av mai ble tregjerdet fra Fløibane-stasjonen på Skansemyren og opp til Hestebergveien reparert, med de to tregjerde-mestrene Robin og Hans i spissen for hvert sitt arbeidslag. Et tregjerde i Kamveien fikk også en midlertidig reparasjon. Forberedelser til en forlengelse av trappen mot Fjellhytten ble foretatt. Materialer, ståltrinn og annet ble fløyet med helikopter fra Blåsesvingen og inn til en lagringsplass der trappen senere skal bygges. 12

13 Fire mann hadde en tung og særdeles skitten jobb i terrenget like ovenfor Sagen. Her lå det mye store grener og stammer i det bratte lende. Dette skulle hales ned til veien hvor flisekutteren tok seg av resten av jobben. Det var fire trette og møkkete dugnadsmenn som etter endt jobb kunne rusle hjem til en vask både av seg selv og sine arbeidsklær. Fra krysset Kamveien / Søndre Kamvei foretok vi en omfattende rydding i slutten av mai. Først fikk vi ryddet vekk grener og velt som lå på bakken, og deretter avstands-regulerte vi et stort område, samt åpnet utsikt over byen. Siste dugnad før vår sommerfest var den 3. juni. Da ble alt av kvist og grener i området ved Skomakerdikets syd-østre side fliset. Det var snakk om store mengder som vi tidligere hadde deponert i terrenget, og flisekutteren fikk heldagsjobb med utførelsen av resten av prosessen. Kjipeviken Dugnadsgjengens sommerfest 4. juni I et ganske bra vær, etter det vi har vært vant med dette året, ankom 8 biler i kortesje, lastet med 27 forventningsfulle dugnadsmenn fulle av selvtillit til de forestående store idretts-begivenheter. Det gikk derfor ikke lang tid før den første skuddsalve lød. Skytterne var overrasket over at arrangør ved denne anledning hadde bevilget dem 2 prøveskudd mot egne skiver, før de obligatoriske 5 skudd mot selvanviser. Den neste overraskelsen som møtte skytterne var at selvanviseren var kommet adskillig nærmere standplassen. Hele 4,5 meter nærmere viste det seg. Ifølge arrangør var dette gjort av hensyn til skytterne, som nå sannsynligvis oftere ville få høre «plinget» fra skuddet som nå burde ha en større sjanse til å treffe selvanviseren. Arrangør synes selv at dette var en god tanke, uten at det ble registrert særlig flere «pling». 13

14 De mange og svært hjelpsomme tilskuere var rause med råd til disse to skyttere. Til Robin: Ta huen din bort fra nesen! Til Leif: Prøv å åpne opp øynene! Den brutale virkelighet ble slik. Etter de innledende runder kom følgende skyttere med på Kongelaget: Steinar Erik Kalle BilBjørn Axel Robin og Tore. Kampen ble spennende og det måtte omskytning mellom Steinar og Erik før vinneren kunne kåres. Skytterkonge ble til slutt Erik med Steinar på andre plass. NR. 3 ble tre mann: Helge Carl G. og Kalle. Nr. 4 ble to mann: BilBjørn og Axel. Nr. 5 ble to mann: Robin og Tore. Erik og Steinar smiler stolt etter sin spennende duell på skytebanen. Erik har med sin seier her, vunnet begge våre to sommer-idrettsgrener. Pilkast og skyting! Hanka fikk æren av å avduke vår nye «skytefane». Bakerst i bildet står pilkastmesteren med follede hender, og forbereder seg til sin andre seier i sin favorittgren, pilkast. Så var det tid for rømmegrøt, spekemat, og drikke i Paraplyen, hvor der også dette år var plass til alle. Forøvrig for 11. året på rad. Maten ble berømmet og selvsagt også den hjemmelagete silden som også dette år kom fra SildeBjørn. 14

15 Med Dugnadssangen og dugnadshurra gikk bordsete sin vante gang før vi igjen skulle i ilden med konkurranse. Denne gang pilkast. Også her hadde arrangør redusert avstanden til blinken med tre museskritt. Noe som ga en klar fordel til de langarmete kastere, ble det fra anonymt hold, raskt bemerket. Også her ble det kåret en mester, men først etter at Bjørn S. hadde imponert med tre blinker i sin første kast-serie, og derved skremt vannet av de mange favoritter. Kun en av favorittene innfridde, og det var fjorårets vinner BilBjørn. For første gang i historien hadde det skjedd at en mester klarte å forsvare sin tittel. Han oppnådde 22 poeng, og slo dermed nærmeste konkurrenten Tryggve med ett fattig poeng. Mange hadde satset på nettopp Tryggve som sin største favoritt, da han jo har tilbrakt et helt år på treningsleir. Resultater for øvrig: Nr.3- Steinar Helge og Carl G., alle med 19 poeng. Så kom Erik og Leif med 18 poeng, Bjørn S. med 16 poeng. Deretter Knut, Jan, og Tore med 15. Og dette var de beste, som sammen med alle pilkasterne måtte berømme BilBjørn med sine seier to år på rad. Her ser vi Bjørn, den stolte pilkastmester 2015 omkranset av sine slagne motstandere. Jada, bildet er fra Men som noen vil huske ble Bjørn mester i pilkast også i Han er således den eneste som har klart å forsvare sin tittel i Dugnadsgjengens lange historie!! Årsaken til at vi bringer bildet fra 2014, er hans rolige opptreden under denne fotoseansen, i sterk motsetning til hans elleville feiring av sitt dobbelt mesterskap dette år! 15

16 Inne i hytten ble det så kaffe og kaker fra Sylvias bakeri, og med noe attåt i glasset til dem som trengte det, enten for å feire sin triumf, eller for å døyve en fiasko på idretts-arenaene. De to vinnere ble igjen hyllet og tildelt sine vandrepokaler, og etter som timene gikk, trakk folket igjen mot byen. Dugnadsgjengens sommerferie hadde startet! Vi starter høsten med vår Dagstur Eksingedalen / Nesheimfjellet / Evanger / Verpelstad Den 24. august la vi i vei med egen buss fra «Blomsterpaviljongen» utenfor Buss-stasjonen. Med Ingolf og Bjørn S. i tur-komiteen var 28 mann på plass kl mann fra Dugnadsgjengen. Harald representerte våre veteraner, og Øivind, Yngve og Ola, som hadde fått fri fra jobben på Sagen, representerte Skogselskapets ansatte. B ussen la veien mot nord for å plukke opp noen av våre Åsane folk på veien. Første stopp var ved inngangen til Skipshelleren ved Bolstadfjorden. Her ble vi presentert for turens ypperlige guide, Astrid. En lokal entusiast med glimrende kunnskaper om landskap og folk i fortid og nåtid. På Skipshelleren gav hun oss et fint bilde av stedets historie, og hun kunne også vise oss deler av tidligere funn herfra. Det var en fryd å ha henne med på hele turen. Det bar så videre gjennom de spektakulære håndslåtte tunneller, oppover Eksingedalen med innlagt spisepause på noen idylliske svaberg ved den brusende elven Ekso. Spesialbollene fra Martins (Alsaker) Baker Brun, smakte godt sammen med en kaffekopp. Litt nede i bakkene i Teigdalen ble det også et fotostopp med blant annet et hilsningsbilde fra oss alle, som ble sendt til Arne. 16

17 Evanger med «gamlebutikken» ble besøkt, og en del spesial-øl ble handlet før vi ble geleidet inn i stedets gamle tingstove. Der fikk høre litt om stedets historie og stedets store mann, senator gjennom over 30 år i USA, Knute Nelson. Nå var alle passelig sultne, og sjåføren Ragnvald, satte kursen mot Verpelstad til en raspeball middag. «Et te dåke sprekk», fikk vi beskjed om av den trivelige verten. Og både raspeballene og den etterfølgende desserten med kaffe gikk ned på høykant. Verpelstad var et nydelig sted, bygget med et flott materialvalg av dyktige håndverkere. Rett og slett imponerende. Både stedet, bygningene og utsikten. Vi retter vår takk til årets turkomite, Bjørn og Ingolf, for godt utført arbeid. En stor donasjon til Dugnadsgjengen og Skogselskapet På ettersommeren mottok Skogselskapet en usedvanlig hyggelig og helt uventet gave. Fra en advokat i Bergen ble der sendt et brev som advokaten på vegne av en klient tilstilte oss. Da vi fikk høre hva brevet inneholdt, var det nesten ikke til å tro. Vi ville motta kr til kjøp av en egnet bil for Dugnadsgjengen. Eventuelt overskytende beløp etter kjøpet, skulle gå til drift og vedlikehold av kjøretøyet. Vi måtte ha en lengre tenkepause. Bestyrelsen tenkte. Selskapets styre tenkte. Fra styret ble det sendt takkebrev via advokaten, til den anonyme giver. Hanka var den fra Dugnadsgjengen som fikk i oppdrag å undersøke hvilke biler som var best egnet til formålet. Sammen med skogmester Jørgen kom de frem til biltype, og derfra til kjøp gikk tingene raskt. Bilen, en Toyota, har vist seg i alle deler å svare til våre forventninger. Selv om Hankabilen fortsatt går, og går meget bra, ble det altså vedtatt å gjøre kjøpet av den nye bil på dette tidspunkt. Fra giver gikk det nemlig frem at et kjøp godt kunne utsettes dersom det var ønskelig. Årsaken til at kjøpet ble foretatt på dette tidspunkt var imidlertid at Selskapet sto uten noe kjøretøy, og derfor gjerne så at bilen ble kjøpt umiddelbart. Nå deles bilen mellom Dugnadsgjengen og Selskapet. 17

18 Onsdagen den 26. august startet høstens arbeid Det første arbeid vi tok fatt i var nok et ryddeoppdrag i Tippetue. Langs veien lå der mye grener etter at de ansatte hadde fjernet mange store trær som lå langs veien og utover i terrenget. Her ble det mye å ta fatt i. Svære dunger med grener ble flyttet og deponert på egnete steder langs veien. Vi trodde til å begynne med at denne jobben skulle være gjort på et par økter. Det skulle imidlertid vise seg at det ble en adskillig mer arbeidskrevende jobb som strakk seg ut til midten av september. Hestekummen Arbeidet med den gamle hestekum i Blåmansveien ble samme dag gjenopptatt av Axel og Odd. De fikk også hjelp av «Sigurd med traktoren». Han laget en fin mur av store stein i terrenget i bakkant av vannbassenget. Fra vannbassenget er en trerenne montert, slik at vannet via denne sildrer ned i hestekummen. Fra kummen renner vannet ut et lite hull, og derfra ned i bekken. Mye tenkearbeid måtte til før de to kum- og demningsarbeiderne kunne bestemme demningens høyde, slik at rett vannmengde ble ført inn på rennen. Her var også dammens overløp og dets høyde avgjørende. Selvsagt gikk dette bra og alt ser ut for å være i vater. Ellers ble store heller lagt som en sti frem til vanndammen. Selve rennen ble laget av furumaterialer, og det hele tar seg flott ut og er blitt et stopp punkt for forbipasserende. Området rundt er strødd med gressfrø, slik at det hele vil bli enda penere til våren. Og kanskje vil der på andre siden av veien komme både benk og bord for å gjøre området enda mer perfekt! Våre to kum-arbeidere kan trygt se frem til Selskapets neste Årsmøte i forvissning om at ingen lengre kan klage på kummens utseende. September Arbeidet med en tilleggs-trapp til Fjell-hytten ble også påbegynt i månedsskiftet august / september, med det det samme mannskap som tidligere hadde bygget den nedre trapp i dette området. Nemlig Tor, Steinar, Jan og Erik. Materialene som på forsommeren ble fløyet inn i terrenget, lå greit til uten å ha tatt skade av oppholdet, og monteringen gikk uten problemer fremover med godt verktøy og sterke karer. 18

19 Trappen ble fullført den 9. september etter 5 effektive arbeidsøkter. Etter at denne trapp var fullført, satte den samme gjeng i gang med den planlagte klopp over en 5 6 meter lang myr. Også trematerialene til denne klopp hadde lagt klar til bruk, etter forsommerens helikopter transport. Etter at klopp og trapper i dette området er kommet på plass, er tilgjengeligheten til Fjell-hytten og stien videre til Blåsesvingen eller Blåmanen blitt adskillig enklere å foreta for flere brukere av fjellet. Selvsagt er det på siste del av strekket mot hytten fortsatt noen bløte partier, men noen terrengforseringer må enn regne med ute i det fri. Maling av rørgjerdene i Fløysvingene, Tippetue, Hestebergveien I begynnelsen av september ble vi overrasket av en godværsperiode her vest. Det førte til at vi var raske med å finne frem pensler og malerspann for så å sette kursen mot Fløysvingene. De gamle og gode rørgjerdene trengte sårt til en skvett maling. Det var nok både etterlengtet og nødvendig. Den beferdete spaservei er jo på en måte Selskapets utstillingsvindu og bør jo derfor ta seg pent ut! Vi startet nederst i svingene og kom til toppen etter fire flotte økter i et flott og varmt malervær Vi fortsatte malersuksessen over toppen av Fløysvingene, passerte Fløypilen, og nedover Tippetue. Ved Fløypilen foretok Gunnar en sving opp til pilen, hvor han med sine lange armer fikk malt nesten til topps. Ifølge ham selv! Pilens nedre del var dessuten skjemmet av en tagging, som nå er godt gjemt under Gunnars fyldige grønne penselstrøk Vi var nå godt i gang med malerarbeidet, og været fortsatte å smile til oss. Derfor var det mer enn naturlig å fortsette malingen nedover Tippetue. Tilbakemeldinger fra turgåere ble det mange av, og det forsømte malerarbeid ble hilst velkommen. Kommet til midt i oktober hadde vi malt hele Tippetue samt Hestebergveien og Fløyveien nedover forbi Sagen, Hanka og Odd som her smiler til fotografen, er når de ikke snakker med forbipasserende turister, ivrige malere! i tillegg til hele Fløysvingene. Ganske utrolig at vi fikk værforhold egnet til utendørs maling over en så lang periode. 19

20 Når sant skal sies, så var samtlige malere på dette tidspunkt temmelig lei av både rørgjerder, maling og malerkoster. Der medgikk hele 61 liter maling og arbeidet ble avsluttet den 7. oktober. Her er litt statistikk fra malingsjobben. Fløysvingene totalt 780 meter gjerde Tippetue 790 meter Fløyveien 260 meter Hestebergveien 120 meter Gjerdestolper 975 meter Totalt malt 1950 meter gjerde bestående av 2 og noen steder 3 parallelle rør og 975 meter gjerdestolper, hvilket vil si 5315 meter rørgjerde og stolper. (5,3 km!) Klopping ble det også en del av i september. I tillegg til kloppen nedenfor Fjell-hytten, måtte den siste klopp på stien fra Fjell-hytten mot Blåmansveien forlenges med tre - fire meter. Så var det en lang og gammel klopp i bunnen av Donald-Duck bakken som måtte total renoveres. Kloppen var lagt før Dugnadsgjengen ble startet og bar preg av sin høye alder. Både underliggere og sviller måtte fornyes. Her var vi heldige å få benytte Selskapets nye terreng ATV til transport av materiell og verktøy. En stor arbeidsbesparelse. I tillegg til dette ble der i hele høst foretatt reparasjoner av kloppene der det trengtes. Oversikt over dette vedlikehold tar Hans L. seg av. Vi har således hele tiden kunnskap om de mange kloppers befatning, og kan styre vedlikeholdet etter den oversikt som Hans har utarbeidet og jevnlig ajourfører. Her er beretningen om Årestuens tilblivelse, slik vår arkitekt og byggeleder Tor, beskriver det: Skur for Fløibanen ved Skomakerdiket. Ved påsketider 2015 hadde Børre et møte med Anita, sjefen på Fløibanen, om nye motorsager til Dugnadsgjengen. Han fikk sagene, og fikk samtidig forespørsel om Dugnadsgjengen kunne lage et skur for kanoutstyret ved Skomakerdiket. Børre sa selvfølgelig ja, og brakte forespørselen videre til meg. Vi hadde så et møte med Anita og co. for å få detaljer om prosjektet. I tillegg ble skuret ved Radiostasjonen besiktiget for å se på hvor mye utstyr de hadde behov for å lagre. Jeg utarbeidet et forslag med tegninger og beskrivelse. Dette ble godkjent av Anita og co. Anita brukte dette i søknad til kommunen som hun sendte denne 28. mai kom muntlig godkjennelse, som Børre brakte videre til meg, fulgt av skriftlig den utarbeidet jeg materialliste som ble overlevert Jørgen neste dag. Samme dag foretok Ingolf og jeg en besiktigelse ved Skomakerdiket for endelig plassering av boden. 20

21 I min beskrivelse av boden hadde jeg tatt med at gulv og vegger kunne prefabrikkeres på Sagen. Det ble bestemt at det skulle vi gjøre og plass til dette ble ryddet i materialskuret på Sagen. Trykkimpregnerte materialer til gulvet ble kjøpt inn og transportert til Sagen av Ingolf og meg begynte Ingolf og jeg prefabrikasjonen på Sagen. Først bjelkelag og gulv som ga oss en fin plattform for produksjon av veggene. Ola hadde uken før, skåret materialene i henhold til listen, så det var ferskvare, noe våt, men det taklet vi var gulv og vegger ferdig. Dette ble transport ut fra skuret da Ola hadde bruk for plassen til grindverksbygging. Denne transporten ble utført på et samlet bygg, gulv og vegger, ved hjelp av en jekketralle og to sekkehjul. Det var en interessant og vellykket operasjon. Perfekt utført. 7. og laget vi fundamentene ferdig ved Skomakerdiket. Fikk god hjelp av Sigurd som hentet og la på plass 2 store gode fundamentsteiner med gravemaskinen. Dette var et arbeid hvor nøyaktig utførelse var viktig. Både Ingolf og jeg var ganske sikre på at dette ble riktig, men spent likevel var den store dagen for transport av «bygget». Alt ble lastet opp på tømmerhengeren til Yngve, og med han som traktorfører var det ikke lenge gjort å få alt trygt opp til Skomakerdiket. Det store spørsmålet var nå om de ferdige fundamentene/stolpeskoene var riktig plassert i forhold til det prefabrikkerte gulvet. Det var nok sikkert noen skeptikere blant publikum, men de fikk lang nese. Med flott kranarbeid av Yngve og bistand fra Ingolf, Erik, Jan og meg, så smatt hele gulvkonstruksjonen perfekt på plass i stolpeskoene. Erik trodde ikke sine egne øyne da han sjekket med «blørebrettet» at gulvet også var i perfekt water i alle retninger. Resten av dagen gikk med til montering av de prefabrikkerte veggene og takbjelkene. Alt passet perfekt. Dagen etter, den kl.1200, var det kranselag med resten av Dugnadsgjengen på plass i tillegg til byggherren Anita og hennes 3 andre unge damer fra Fløibanen. Børre vartet opp med sjampanje og Anita med cookies. Bygget var pyntet med krans og flagg. En høytidelig stund. Anita og co. var fornøyde og fikk så velge farger til bygget og døren. Navnet ble også stemt frem, med vossingene i flertall: «ÅRESTOVO». Dette er senere protestert av Dugnadsgjengen med Børre i spissen. På bergensk heter det: «ÅRESTUEN». Dette navnet har Anita godkjent overfor meg på lørdag Resten av torsdagen arbeidet den faste gjengen: Ingolf, Erik, Jan Henrik, Steinar og Tor med å legge sutaket på bygget. Det ble også lagt ned en del flate store steiner foran inngangspartiet. Her vil vi senere legge ned flere steiner. I perioden fra til ble takpapp, federe og lister lagt på. Takbordene ble beiset ferdig på Sagen og fraktet opp og montert. Kledningsbordene var skåret på Fløyensagen. Dette var også ferskvare, noe våte. Disse ble montert med de to nederste borden i lerk. Musebånd, vannbord, beslag og vinduer ble montert. Døren ble malt i ønsket farge på Sagen og montert, og avlåst før helgen. Takrennen, laget av lerk, ble satt opp. Avslutningene rundt vinduene ble ferdig. Foran huset ble jord fjernet, lagt ned duk og et godt lag grus og plassert flotte store, tykke heller. Det ble et flott inngangsparti, rent, tørt og innbydende. Nå gjenstår kun beising av huset, noe som vi må vente på tørt vær for å få gjort. Innvendig skal det monteres hyller, kroker og stativ etter Fløibanens ønsker og anvisninger skal de komme på besøk for å se på dette Tor 17/

22 Slik så Årestuen ut den 12. november. Og slik ser gjengen ut som sto for arbeidet med Årestuen. Fra v. Tor Ingolf Erik Steinar og Jan. Ut i september startet vi et stort skogsrydde-prosjekt i skogen ca. 60 meter syd for Brushytten, mellom veien og Blåmansvannet. Vi ville åpne skogen slik at spaserende på veien sydover mot Blåmanen skulle kunne få en fin utsikt ned på Blåmansvannet. Terrenget er greit å ta seg frem i, men arbeidet ble likevel krevende. En stor innsats med langsagene måtte til, og her er det spesielt Bjørn K., Axel, Joar, og Carl Gustav som tar de tyngste takene. En hel del trær ble også felt og underskogen fjernet over et stort område. Et stykke sørover, på veien fra Brushytten stikker en fin flat nese ut mot Blåmansvannet, og her er det plassert en benk. Foran benken går det bratt ned til vannet og i dette brattheng fjernet vi mange trær, både små og store. Øivind og Arild tok seg flott av denne spesielle og krevende jobben. På tre forskjellige steder hadde vi store bål som slukte mengder av grener. Brenningen reduserer antall dunger av grener i terrenget, og vi foretar denne brenning når vi syntes at dungene blir for mange, eller ligger slik til at synsinntrykket ikke er pent. Terrenget og værforholdene spiller også selvsagt en 22

23 rolle når brenning vurderes. Brannvesenet blir varslet slik at alt går rett og riktig for seg. De to brannkonstablene passer bålet ved Blåmansvannet på en nydelig høstdag. Vannet ligger speilblankt og røken stiger stille mellom Knut og Helge. Vi kan trygt si at området her er blitt flott, og spesielt etter at vi også fikk ryddet langs fjellet på veiens innside. Så trakk vi nærmere Brushytten, og bakenfor og nordenfor denne. Det ruskete terrenget her trengte en opprydding. Likeledes den nedre del av Rundemansveien og i skogen nedenfor veien. Her jobbet vi frem til månedsskiftet oktober / november. En siste økt ble foretatt i Blåmansvannets nordre ende. Her var det først og fremst opp-kvisting av store graner samt en del felling av trær som var på hell av sin karriere. Det hele for å få en bedre utsikt mot vannet fra veien nord for vannet. Smøråsen. Vår gave til 90 års jubilant Christian Christian Rieber fylte 90 år den 19. juli, og vår gave til ham var en arbeidsøkt hvor vi skulle stille med minst 25 mann på det stedet han ønsket. 23

24 Dato ble avtalt og Christian ville selvsagt ha oss til Smøråsen. Onsdag den 21. oktober møtte 28 mann frem på parkeringsplassen på Nøttveit i et skikkelig bergensvær. I høljregn, men ganske mildt vær trasket vi i gåsegang oppover mot militærveiens høyeste punkt og Eventyrskogen. Lenge før vi nådde toppen kunne vi høre liflig sang fra en motorsag. Det skulle vise seg å være Christian som allerede hadde vært i arbeid en time før vår ankomst. En helt vanlig foreteelse ifølge Smøråskarene vi snakket med. Tore, Kalle og Børre hadde uken før vært i området sammen med Christian, slik at vi skulle vite hvor vår innsats skulle settes inn. Etter å ha hilst på jubilanten og en del av Smøråsfolket var det bare å sette i gang på de anviste områder. Her var nok å ta seg til, mye å rydde, mye å felle. Utrolige mengder med rotvelter og knekkete trær. Vi konsentrerte oss om å rydde en 20meters sone fortrinnsvis langs veiens nordside. Fikk vekk store mengder og kvistet de gjenstående trær langt opp på stammene. Slik vi pleier å gjøre det på vår hjemmebanen. Klokken var det tid for lunsj, og også Smøråsgjengen samlet seg med oss. De kom bærende på en svær kjele med rømmegrøt som vi forsynte oss av med stor glede og iver. Regnet pøste fortsatt ned og spredde en spesiell stemning rundt alle de ca. 40 fornøyde dugnadsfjes. Johan fra Smøråsgjengen reiste seg og beklaget været de holdt, uten at det lot til at noen hadde latt seg sjenere av regnet, godt kledd som vi var med regntøy fra jubilanten selv. Vi hadde det storartet helt til vi sluttet av kl Det var kjekt å få komme på et nytt sted å gjøre en innsats og på den måten kunne gi en takk til Christian for alt han har bidratt med til og for oss i Fløyengjengen, som vi blir kalt av Smøråsgjengen. I etterkant var det hyggelig å få mail både fra Christian og fra Johan, hvor de takket oss for en fin jobb. 24

25 Odd gikk bort den 13. oktober, og vi mistet en av våre dugnadsmenn som hadde vært med i gjengen helt fra den første start. Han var en stor entusiast, en humørspreder fyllt av arbeidslyst og glede over å kunne være med å gjøre en innsatts i Dugnadsgjengen Skiløype I slutten av oktober hadde vi 5 mann i to økter på Blåmanen for å rydde en skiløype fra omtrent midt i Hyttelien, og sørover i østkanten av Blåmanens høyeste punkter. Forbi hytten Tindebu og videre nedover og sørover i den skrå lien øst for Tindevann. Med motorsag stilte Øivind fra Dugnadsgjengen og Anders fra selskapets ansatte. Løypen var tidligere delvis merket av Gunnar Knudsen og Dag Sletten. For å kunne benyttes som skiløype mente de to at ca. 50 cm. snø ville være nødvendig. November 25

26 Dette er måneden hvor løvraking og grøfterens er en selvfølgelig og høyt prioritert arbeidsoppgave. Viktigst er Fløysvingene med sine mange svinger og lange og stedvis alt for smale og grunne grøfter. Tidens tann kombinert med slitasje fra tyngre kjøretøy er nok årsaken. Men uansett årsak, så fylles grøftene opp med løv og skit hver eneste høst, og Dugnadsgjengen må trø til med grafser og river. Vi har etterhvert tilegnet oss gode teknikker og laget oss et par spesialredskaper til dette bruk. Således har vi i tillegg til de vanlige grafsene, fått fatt i en smalere utgave som passer grøfter bedre. Likeledes har vi saget av noen river, slik at de istedenfor å ha 14 tinner, nå kun har 8. Det gir et smalere og bedre egnet redskap, tilpasset grøftenes bredde. På de to første av disse grøfte-økter, fikk vi smake høsten regn for fullt. Det førte til at vi tok lunsjen i Nybygget. Her benyttet vi anledningen til å foreta avstemming og navnevalg på Selskapets tidligere omtalte ATV kjøretøy. Kjøretøyet er en felles sak for Skogselskapet, Smøråsgjengen og Fløibanen. Tidligere hadde Dugnadsgjengen fått anledning til å foreslå navn på kjøretøyet, og hele 29 navneforslag var kommet inn. 26 mann var tilstede og gav sin stemme. Resultatet gav en ganske klar vinner, og navnet ble: KNERTEN. Dette forslag fikk 7 stemmen. Nummer to fikk 4 stemmer, og resten fordelte seg på 0-1, eller 2 stemmer. Forslagsstiller til navnet Knerten var Leif, som selvsagt måtte få et dugnadshurra, og vi tar det som en selvfølge at Smøråsgjengen er like begeistret for navnet som det vi er. Dugnadsgjengens arbeidsår går mot slutten, vår 18. sesong er snart omme. De tre siste økter før vår årsfest ble nyttet til en rekke småjobber på Sagen. Reparasjon av tilhenger, trillebårer, verktøy m.m. Rydding og kosting i hagen til Fjellveien 36, før huset skulle utleies, osv. Veien med en kryssende vannrenne utenfor sagbygningen fikk en oppjustering ved at et 8 toms rør ble lagt ned i den gamle støpte grøft som til nå hadde vært fylt med grus. I tillegg til dette en kraftig økt i alle svingene på fjellsiden. Grøfterens 26

27 Rensing av grøfter og veiter på samtlige veier på fjellsiden helt ned til Fjellveien var et stort arbeid hvor ikke minst veitene ble grundig renset. Her kom begge våre Arpa`dorer til god nytte, og disse redskapers konstuktør Geo, er den selvsagte bruker og spesialist med håndtering av redskapene. En særdeles stor og vrien veit i Tippetue er her gjenåpnet av Geo og Hans. En flott jobb ble utført av de to som ikke gav seg før veiten var fullstendig fri for skit! Vannet kan igjen strømme fritt der det er ment å renne, og spare Selskapet for utgifter til grusvedlikehold. Mens de andre grøfterensere hadde en noe rensligere jobb, fikk disse to karer føle skiten til langt opp over brystet, til stor fornøyelse for resten av gjengen! Veiten ovenfor er forøvrig et skoleeksempel på gamledagers bygging av veiter. Et imponerende håndtverk er utført, som har tålt over 100 års trafikk i et særdeles bratt og vanskelig terreng. Det aller siste som ble utført Avslutning En sesong med mye forskjelligartet arbeid har vi lagt bak oss. Vår hovedoppgave, skogsrydding har som alltid vært førsteprioritet. Et stort skogsområde har vi også dette året klart å rydde. Her har vi kunnet ta mange mørke «før-bilder» og like mange lyse og lette «etter-bilder» av områdene vi har ryddet. 27