Betydningen av kurtiseforing hos fugler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Betydningen av kurtiseforing hos fugler"

Transkript

1 Betydningen av kurtiseforing hos fugler Av Kolbjsrn Skipnes I: Stavanger Museums årbok årg. 97(1987), s

2 Kolbjbrn Skipnes Betydningen av kurtiseforing hos figler Kurtise (courtship) er en betegnelse som i atferdsstudier benyttes om en rekke aktiviteter som antas å ha en funksjon ved pardannelse, opprettholdelse av parbindingen og stimulere til parring og andre forplantningsaktiviteter. Kurtiseforing (courtship feeding) er et eksempel på en aktivitet som har blitt tillagt en kurtisefunksjon. Kurtiseforing er foring av en av partene i et voksent par av den andre parten. Det er normalt hannen som mater hunnen. Bevegelsene som benyttes ved kurtiseforingen er vanligvis lik de som ungene benytter når de tigger om mat og de som foreldrene benytter når de forer ungene. Hos f.eks. mange måkearter innledes kurtiseforingene gjerne ved at hunnen g<ir mot hannen med halsen trukket inn mot kroppen. Kropp og hode holdes horisontalt. Hunnen stopper like foran hannen, som i begynnelsen gjerne inntar en mer oppreist holdning og vender hodet litt fra hunnen. Hannen kan også tilsynelatende forbli avslappet. Når hunnenehar kommet foran hannen, bøyer hun hodet nedover til hodet nesten berører bakken. Så kaster hun hodet raskt opp, til nebbet peker oppover. Dette gjentas mange ganger og hunnen utstøter en kort tiggelyd idet nebbet når den øvre stillingen. Hunnen vil ofte etter en tid begynne å berøre hannen på brystet og halsen. På dette tidspunktet vil hannen gjerne bøye seg framover samtidig som han sakte åpner nebbet. Halsen svulmer opp p.g.a. oppgulpingsbevegelser til halsmuskler. Litt senere åpner hannen nebbet vidt opp og gulper opp en større eller mindre mengde mat. Hunnen spiser så ivrig maten, ofte direkte fra hannens nebb, men også fra bakken. Det er imidlertid en viss variasjon i detaljene i kurtiseforingen. både hos det enkelte paret, fra individ til individ innen arten og fra art til art (Brown 1967, Tasker og Mills 1981, Tinbergen 1953, 1959). Lack (1940) var den første til å gi en oversikt over hva som var kjent om kurtiseforing hos fugler. Lack mente at foringen først og fremst var symbolsk, og at den hadde betydning for parbindingen mellom maker og for å stimulere til parring. Han antok at foringen ved disse tilfellene hadde liten eller ingen ernæringsmessig betydning. Senere har det blitt skrevet en god del om kurtiseforing, bhde i bøker og tids-

3 Fig. 1. Radnebbternehann poserer med en fisk, trolig bide for i skaffe seg en make og ei territorium. Foto: Kolbjdrn Skipnes. Mule Ariic iern displuging is-irh a frch. Thk behavioirr sernu io play a role in the esiuhlishmenr of borh puir honds atul terrirories. skrifter. Det har gjerne blitt lagt vekt på at kurtise har betydning ved pardannelse, opprettholdelse av parbindingen og ved parringer. Det har blitt hevdet svært ulike synspunkter på hvor stor den - ernæringsmessige betydningen av kurtiseforingen er. 1 det følgende vil jeg gå litt inn på hvilken betydning kurtiseforingen har blitt antatt S ha i ulike sammenhenger. Pardannelse og opprettholdelse av parbindingen Flere forfattere har antatt at kurtiseforingen hos mange fugler har betydning for fuglenes valg av make og opprettholdelse av parbindingen (Armstrong 1965, Furness & Monaghan 1987, Hinde 1985, kunt 1980, Niebuhr 1981, Nisbet 1973, Palmer 1941 og Skutch 1976). Ved valget av make blir det særlig framhevet hvordan en tenker seg at hunnen benytter hannenes kurtiseforing når hun velger sin make. Gjennom den antas det at hun får informasjon om kvaliteten til hannen, om mengden og kvaliteten av den mat som hannen er i stand til å skaffe henne. Denne informasjonen antas å gi henne viktige holdepunkter for hannens evne til å skaffe henne og hennes avkom mat (Furness & Monaghan 1987, Hunt 1980, Niebuhr 1981 og Nisbet 1973.

4 1977). Nisbet (1973) hevder at i det minste fram til eggene er befruktet, har hunnen investert mindre tid og energi i hekkeforsøket enn hannen, og har minst å tape på å avbryte kurtisen dersom hun finner indikasjoner på at hannens framtidige evner som oppfostrer av unger er dårlige. Niebuhr (1981) henviser til at det er en topp i kurtiseforingen et par uker før eggleggingen og antyder at hunnen i denne perioden bruker kurtiseforingen for å fastslå hiinnens potensielle evne som hekkepartner, like før hun gjør en stor investering i eggproduksjonen. Følgende svekker ovenforstående utsagn om betydningen av kurtiseforingen ved pardannelsen og opprettholdelsen av parbindingen. Kurtiseforingen er, sammen med parringer og enkelte andre aktiviteter, vanligst like før eggleggingen. På den tiden har parene normalt vært etablert i lang tid. Niebuhr (1981) skriver at gråmåkene, Larus argentatus, begynner å vende tilbake til hekkekolonien på Walney så tidlig som i november. Da etablerer de sine territorier og danner par. Kurtiseforinger er sjeldne i løpet av vinteren. Mesteparten av kurtiseforingen skjer fra midten av april og fram mot eggleggingen. Den avtar raskt etter at rugingen har startet og forblir sjelden resten av sesongen. Dette forløpet er i samsvar med det som Brown (1967) beskriver for sildemåker, Larus fuscus, på samme sted. Lignende forløp finner vi for en rekke andre måker og terner: svartbak, Larus marinus (Harris 1964), dominikanermåke, Larus dominicanus (Maxson & Bernstein 1984), rddnebbmdke, Larus novaehollandiae (Tasker & Mills 1981). lattermåke, Larus atricilla (Burger 1976), makrelltemer, Sterna hirundo (Nisbet 1973, 1977), rødnebbterner, Sterna paradisaea (Skipnes & Slagsvold 1984) og svart noddy, Anous tenuirostris (Cullen & Ashmole 1963). Hvis kurtiseforingen først og fremst skulle tjene pardannelsen og opprettholdelsen av parbindingen, skulle en forventet at kurtiseforingen var mye vanligere på et mye tidligere stadium, fra tiden for pardannelsen og hele perioden fram til eggleggingen. Den er imidlertid hyppigst i slutten av denne perioden, lenge etter at det har blitt dannet stabile par. Hos terner synes kurtiseforingen likevel å ha en viss betydning ved pardannelsen. Ut fra mine erfaringer med rødnebbterne~, ser det ut til at enslige hanner benytter en fisk til å signalisere interesse for å danne par. Mikene gulper opp maten som de gir til sin make eller sine unger. I motsetning til måkene, baerer ternene i tilsvarende situasjoner maten godt synlig i nebbet. Dermed har de også mulighet å vise fram sin fangst på lang avstand. Enslige ternehanner er ofte meget aktive i koloniene. Med en fisk i nebbet setter de seg gjeme på steder hvor de er godt synlige for de andre ternene, på steiner, nakne berg 0.1. Ofte sitter de bare en kort stund, flyr en runde over kolonien og setter seg igjen. Hensikten med denne atferden synes % være å tiltrekke seg oppmerksomheten fra ledige hunner. I tillegg ser det ut til at de enslige hannene flyr fra plass til plass for å skaffe seg et territorium. De blir gjerne

5 raskt fordrevet fra veletablerte territorier. På den måten finner de etter en tid ut hvor det er lettest å skaffe seg et territorium. Slike enslige hanner kan fly omkring med sin fisk helt til den blir uttsrret. Etter en tid spiser hannene fisken selv, dersom de ikke har fått seg en make. Enkelte hanner synes å ha problemer med å skaffe seg en make. Slike hanner kan fly omkring med en fisk i nebbet mens de fleste av ternene illlerede har egg. Fra pardannelsen har skjedd og fram til eggleggingen er kurtiseforingene svaert fåtallige fram til de siste 1-2 uker før eggleggingen. Hanner som ikke har skaffet seg make far de fleste terner har egg. vil neppe lykkes i å skaffe seg en en make tidsnok til at de kan få fram unger i løpet av denne hekkesesongen. I den tidligste perioden av hekkesesongen er kurtiseforingene så fåtallige at det synes heller usannsynlig at hunnene på dette stadiet skal kunne benytte hannens foring som holdepunkt for hannens framtidige evne til skaffe mat. Hypotesen om at hunnene benytter kurtiseforingen like før eggleggingen til å avgjsre om hunnene skal satse videre på hannene, synes også å vare svakt begrunnet. På denne tiden har de fleste dannet stabile par, og hvis hunnen brøt opp nå, ville hun forst og fremst finnc yngre uerfarne hanner som hun kunne prøve å dannc par med. Videre ville dette i heldigste tilfeller medføre en forsinket hekking, hvilket igjen normalt leder til lavere hekkesuksess (Davis 1975, Mills 1973, Nisbet & Drury Parssons 1972, Perrins 1970). Den ern~ringsmessige betydningen av kurtiseforingen. 1 de tidligste diskusjoner av kurtiseforingen ble det særlig lagt vekt pa dens betydning for parbindingen. Videre ble det lagt mer vekt på det symbolske aspektet ved foringen enn det ernxringsmessige (Andrew 1961, Armstrong 1965, Kluyver 1950, Lack 1940). F.eks. skriver Armstrong (1965) om kurtiseforinge'n hos terner at en fiskegave til den framtidige bruden kan sammenlignes med en konfekteske i menneskelige situasjoner. Videre hevder han at den ernæringsmessige verdien av fisken er enda mindre for ternehunnen enn en konfekteske for et menneske. Royama (1966) var en av de første som ut fra grundige studier av kurtiseforing framhevet at den hadde stor ernæringsmessig betydning. Han bygget særlig på sine studier av kjøttmeis, Parus major og blåmeis, Parus caerccleus. Royama legger fram beregninger som viser at hunnene i eggleggingsperioden ikke har tid til å skaffe mer mat enn de trenger for å opprettholde sin egen kroppsvekt. Det daglige tilskudd av mat fra hannen tilsvarer det som hun i tillegg trenger for å produsere ett egg pr. dag. Hos disse meisene er det, i motsetning til hos måker og terner. bare hunnen som ruger. Under rugeperioden ligger hunnen så lenge på reiret at hun ikke har tid til å opprettholde sin egen kroppsvekt. Til dette er hun avhengig av hjelp fra hannen. Royama konkluderer sin artikkel med følgende: Det har blitt vist at hos meiser i slekten Parus, kan de fleste tilfeller hvor

6 hannen forer hunnen, forklares mer overbevisende ved å anta at denne atferden har en ernæringsmessig funksjon enn ved å anta at den har en kurtisefunksjon. I mange artikler som beskriver hannen foring av hunner, kalles denne atferden for kurtiseforing. Hvis ikke kurtisefunksjonen av denne atferden kan påvises, synes denne betegnelsen ikke å være hensiktsmessig lenger. Den kan til og med være villedende. Krebs (1970) fulgte opp Royamas studier av kurtiseforing hos blåmeis. Han påpeker b1.a. følgende: I eggleggingsperioden skjer kurtiseforingen mens paret er på næringssøk, like i nærheten av hverandre. Når hannen nærmer seg hunnen med et næringsemne, avbryter hun sitt næringssøk og tigger om mat ved å skjelve med vingene og utstøte tiggelyder. Så snart hannen har foret henne, fortsetter hun sitt næringssøk igjen. Denne sekvensen kan gjentas så ofte som en gang pr. 100 sekunder. På denne måten vil kurtiseforingen oppta tid som ellers ville bli brukt til næringssøk. Krebs ønsket med sine studier å finne ut om hunnens avbrudd i sitt næringssøk hadde noen ernæringsmessig betydning for henne. Han fant at naringsopptaket pr. tidsenhet hos hunner i avbruddstiden (når hun ble foret av hannen), var omkring to og en halv gang så stort som når hun var på næringssøk selv. Brown (1967) foretok en større undersøkelse av kurtiseforing hos sildemåker. Han fant at det skjedde en sterk økning av antall foringer dager før eggleggingen, fulgt av et brått fall så snart det første egget var lagt. I sin diskusjon av mulige funksjoner til kurtiseforingen, argumenterer han mot flere av de funksjoner som Lack (1940) hevdet. Hos sildemåker awiser han at kurtiseforingen har en viktig funksjon ved pardannelsen og opprettholdelsen av parbindingen. Med hensyn til Lacks henvisninger til forbindelsen mellom kurtiseforinger og parringer, kommer han med følgende innvendinger. For det første forekommer det ofte parringer uten forutgående foringer. For det andre skulle en forvente at parringsforsøk like etter foringer hadde større sjanse til å resultere i genitalkontakt enn forsøk uten, dersom foringene stimulerte hunnene til parring. Tilsammen hadde han data fra 138 parringsforsøk hos gråmåker og sildemåker. Av disse skjedde 48 etter foringer og 90 uten. Av de 48 parringsforsøkene etter foringer, endte 36 (75,O %) med genitalkontakt. Av de 90 parringsforsøkene hvor det ikke hadde skjedd noen foring på forhånd, endte 67 (74,4 %) med genitalkontakt. Ut fra dette konkluderte han at forutgående foring ikke var nødvendig for en vellykket parring. Tasker & Mills (1981) konkluderte med at det heller ikke hos rødnebbmåker var det nødvendig med kurtiseforing foran parringsforsøk for ai de skal ende med genitalkontakt. Imidlertid synes deres data å støtte hypotesen om at kurtiseforinger Oker sannsynligheten for at parringsforsøkende skal ende med genitalkontakt. Hos gråmåker synes ikke kurtiseforingene å ha like stor betydning ved parrin-

7 gene. Niebuhr (1981) fant at bare 6 av 70 (8,5 %) kurtiseforinger ble fulgt opp med parringer. Sammenhengen mellom kurtiseforinger og parringer ser derfor å være forskjellig fra art til art. Med bakgrunn i b1.a. Harris (1964) og egne undersøkelser, påviser Brown (1967) at kurtiseforing er på sitt høyeste i den perioden hvor eggproduksjonen foregår. I denne perioden produserer hunnen tre egg, hvert på ca. 75 gram. I tillegg utvikles delvis en fjerde follikkel og egglederen. Tilsammen må hun i denne perioden produsere minst 275 gram eller ca. 40 % av sin egen kroppsvekt. Ut fra dette konkluderer han med at hunnen trenger det ekstra næringstilskuddet som hannens foring gir henne. At det skjer mange parringer i samme periode som antall kurtiseforinger er på sitt hsyeste. er en nødvendighet for at eggene, som produseres i denne perioden, skal bli befruktet. De siste to uker for egglegging fanger hannene til makrellternene en god del mat til sine maker, gjerne fisk eller krepsdyr, (Nisbet 1973, 1977 og Taylor 1979). Taylor (1979) fant at hannene valgte ut de største næringsemnene som de fanget til hunnene, mens de spiste de minste selv. På denne måten reduserte hannene antall turer som de måtte foreta til og fra fiskeplassene for skaffe en bestemt mengde mat til hunnene. Dermed sparte de bade tid og energi til foringen. Nisbet (1973, 1977) fant at de hunnene som fikk mest mat ved hannenes kurtiseforing, la både større og flere egg enn de som fikk mindre mat. Videre fant han Fig. 2. Nar ternehanncne er p8 næringssek for hunnene, spiser de de minste nænngsobjektene selv, mens de største blir gitt til hunnene. Pa den maten trenger de færre fangstturcr for H skaffe hunnen en bestemt mengde mat og sparer bade tid og energi. Foto: Kolbjorn Skipnes. During couruhip feeding male term select the largesr and heaviesr food irenu rhey catch ro the Jemab. The result of this selection is rhat the males have to make fewer yourneys ro and from the feeding area ro supply rhe female wirh u paricular amount of food, thw conserving bol rime und energy. at overlevelsesprosenten var høyest for unger klekket fra de største eggene. Makrellternehunnene reduserer sitt næringssøk til praktisk talt null i løpet av de siste to ukene før eggleggingen. Dette skjer trolig særlig på grunn av at hunnenes vekt~kning i denne perioden medfarer et økende handikap under næringsssket. Ved å veie makrellternehunner under egglegging, fant Nisbet (1977) at vekten umiddelbart før de legger et kull på tre egg, ligger på ca. 50 % over normalvekten. Hunnenes vekt reduseres til det normale i løpet av eggleggingsperio-

8 Fig den siste perioden f0r eggleggingen holder radnebbhunnen seg for det meste i ro pi parets territorium. der hun blir matet av hannen. Foto: Kolbjorn Skipnes. In rhe lan parr of ihepre-layingperiod ~hefemale Arctic rern spend mosl of the rime in rhe pair's rerriiory and is /ed there by rhe male. den. Når terner er på næringssak, streifer de omkring i lav hastighet. Å fange fisk krever presis kontroll over flukten nhr de dykker. Selv under gode forhold må makrellterner oftest dykke tre eller flere ganger for hver fisk de fanger. Derfor er det trolig ikke bare mer akonomisk, men også nødvendig for hunnene h hvile og basere seg på hannenes foring for å skaffe seg mat de siste dagene far eggleggingen. Hunnenes kroppsreserver under eggleggingsperioden Det er foretatt en del studier av hunners kroppsreserver for å se om disse påvirkes av den meget næringskrevende eggproduksjonen. Studier av spurvefugler har vist at hunncnes kroppsreserver har blitt kraftig redusert i løpet av egglcggingsperioden. Hos en del arter vil ikke hunnene overleve produksjonen av et kull uten at de først opparbeider et tilstrekkelig stort

9 fett- og proteinlager. En del hunner stryker med i Iøpet av hekkeforsøk (Fogden & Fogden 1979; Jones & Ward 1976, 1979; Kendall et al. 1973). Hos f.eks. måker er det daglige næringsbehovet til eggproduksjonen relativt lavere enn hos de fleste spurvefugler. Dette skyldes at follikkelveksten er relativt sen, vanligvis 9-12 dager (Paludan 1951,,Tasker & Mills 1981). Videre legger måkene normalt eggene med to dagers mellomrom, mens spurvefuglene normalt legger eggene med en dags mellomrom. Dette gjør at nrcringsbehovet til eggproduksjonen fordeles på lengre tid. På tross av dette har Houston et al. (1983) funnet at proteinreservene hos sildemåker har et markert fall i Iøpet av den tiden folliklene gjennomgår den kraftigste vekstfasen. Videre starter hunner med de største proteinreservene utviklingen av flere follikler enn hunner med mindre reserver. De har derfor størst mulighet for å erstatte eventuelle eggtap. Disse hunnene produserer også de største og mest proteinrike eggene. Unger fra slike egg har en høyere overlevelsesprosent enn unger fra mindre egg (Nisbet 1973, Parsons 1970). Siden kurtiseforingen er p(i det høyeste i den næringskrevende produksjonsfasen, er det rimelig at kurtiseforingen har en viktig ernreringsmessig betydning også hos maker. Kurtiseforingen øker hunnenes næringssreserver og fremmer derfor inndirekte også hekkesuksessen i samsvar med det som er nevnt foran. Konklusjon Den såkalte kurtiseforingen har ulik betydning hos ulike arter. Hos mange arter synes foringen å ha en mye større ernæringsmessig betydning enn tidligere antatt. Ofte er den nødvendig for en vellykket hekking. Dens betydning ved pardannelse og ved parbindingen synes å være overdrevet i mange sammenhenger. Ingen annen funksjon synes å ha større betydning enn den ernæringsmessige. Litteratur Andrew, R.J The displays given by passerines in courtship and rcproductive fighting: A review. Ibis 103a: Armstrong. E.A Bird Display and Behaviour. Dover. New York. 431pp. Brown, R.G.B Courtship behaviour in the Lesser black-backed gull. Larur fuscus. Behaviour 29: Burgcr, J Daily and seasonal activity patterns in brceding Laughing gulls. Auk 93: Cullen, J.M. & Ashmole. N.P The Black noddy Anour renuirosrrir on Ascension Island. Part 2. Behaviour. Davis, J.W.F Age. egg-size and breeding success in the Herring gull Laru argenrarur. Ibis 117: Fogden, M.P.L. & Fogden, P.M The role of fat and protein reserves in the annual cycle of the Grey-backcd camaroptera in Uganda (Avcs: Sylvidae). J.Zooi.Lond. 189: Furness, R.W. & Monaghan, P Seabird Ecology. IX + 164pp. Blackic. Glasgow and London. Harris. M.P Aspects of the breeding biology of the gulls Larus argenrarus, L. furcuc and L. marinus. Ibis 106: Hinde. R.A Courtship feeding. p.116 in: A Dictionary of Birds (Campbell. B. & Lack. E., eds.). Poyser. Calton. Houston. D.C.. Jones, P. & Sibley. R.M The effect of female body condition on egg laying in Lesser black-backed gulls Larur fuscur. J. Zool., Lond. 200:

10 Hunt, G.L. 198U. Mate selection and mating system in seabirds. Pp in: Behavior of Marine Animals, Vol. 4 (Burger. J.. Olla. B.L. & Winn. H.E.. eds.). Plenum Press. New York. Jones, P.J. & Ward, P The level of reserve protein as the proximate factor controlling the timing of breeding and clutch-size in the Red-billed quela, Quela quela. Ibis 118: Jones. P.J. & Ward, P A physiological basis for colony desertion hy Red-billed quelas (Quela quela). J.Zool.Lond. 189: Kendall, M.D., Ward, P. & Bacchus, S A protein reserve in the pectoralis major flight musclc of Quela quela. Ibis 115: Kluyver. H.N Daily routines of the Great Tit. Paw m. major L. Ardea 38: Krebs, J.R The rfficiency of courtship leeding in the Blue tit Parus caeruleus. Ibis 112: Lack. D Courtship feeding in hirds. Auk 57: Maxson, S.J Brecding season time budgets of the Southern black-backed gull in Antarctica. Condor 86: Mills, J.A The influence of age and pair bond on the brecding biology of the red-billed gull Larus novahollandiae scopulinus. J.Anim.Eco1. 42: Niebuhr, V An investigation of courtship fecding in Herring gulls Larus argenrarus. Ibis 123: Nisbet, I.C.T Courtship-feeding, Egg-size and Breeding Success in Common Terns. Nature 241: Nisbet. I.C.T Courtship-feeding and clutch size in Common tcrns Sierna hirundo. Pp in: Evolutionary ecology (Stonehouse. B. & Perrins, C.M., eds.). Mackmillan Press Ltd. London. Nisbet, I.C.T. & Drury. W.H Post-fledging survival in Herring Gulls in relation to broodsize and date of hatching. Bird-Banding 43: Palmer, R A behavior study of the Common Tern (Srerna hirundo hirundo L.). Proc. Boston Soc. nat. Hist. 42: Paludan. K Contributions to the brecding biology of Lorus argenrarus and Larus fwcus. Vidensk. Medd. fra Dansk naturh. Foren. 114: 1-1%. Parsons. J Egg size, laying date and incubation period in Hemng gull. Ibis 114: Pemns, C.M The timing of birds' brecding seasons. Ibis 112: s. Royama, T A re-interpretation of courtship feeding. Bird Study 13: Skipnes. K. & Slagsvold, T ?%e behaviour of Arctic Terns Srerna paradi.ruea during the prc-egg period in relation to time of day. season and environmental factors. Fauna norv. Scr. C. Cinclus 7: Skutch, A.F Parent Birds and Their Yong. XVIII + 503pp. University of Texas Press. Austin and London. Tasker, C.R. & Mills, J.A A functional analysis of courtship fccding in the Red-billed gull. Larus novaehollandiae scopulinirr. Behaviour 77: Taylor, I.R Prey sclection during courtship feeding in the Common Tern. Ornis Scand. 10: Tinbergen. N The tlcrring gulls world. XVI + 255pp. Collins. London. Tinbcrgen. N Comparative studies of the behaviour of gulls (Laridar): a progress report. Behaviour IS: Summary This review examines some inrerprerarions of courrthip Jeeding. 11 war originally believed ro be imporranr only in the establbhmenr and muinrenance of pair bondr. Many aurhors have emphatised the symbolic aspecr of courrthip feeding ruther rhon irs nurrirional imporrance. There is now evidence in several species (har cour~sltip feeding coniribures signiflcanrly ro itte nurriiional inrake of rhe fcmale. 7%e amounr o/ which the males cun provide. ir one of rhe facrors influencing rhe nitmber und qualiry of rhe eggs laid by rheir males. This affecr their reproditcrive SUCC~SS. There ir a greai variarion in the mociurion berween copularion and couruhip feeding. The feedings seem ro play a rok in inducing copularions in some species. Author's address: Stavanger Museum Dept. Zoology N-4005 Stavanger

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA)

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2014. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 30.09.2014 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Hekkesuksess i gamle og nye kolonier hos gråhegre (Ardea cinerea) i Sørøst-Norge

Hekkesuksess i gamle og nye kolonier hos gråhegre (Ardea cinerea) i Sørøst-Norge BIOLOGI vt 2006 10 poäng C Hekkesuksess i gamle og nye kolonier hos gråhegre (Ardea cinerea) i Sørøst-Norge Kan forskjeller forklares ut fra økonomisk teori? Uppsatsförfattare: Øivind Lågbu Handledare:

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Tittel: Kartlegging av hubro på Høg-Jæren hekkesesongen 2007 Oppdragsgiver: Lyse Produskjon AS, Shell Wind Energy, Fred Olsen Renewables, Statskog,

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Terna måkenes elegante kusine

Terna måkenes elegante kusine Årets Fugl 2006: Terna måkenes elegante kusine Terna er en kjent og kjær fugl for småbåteiere, sportsfiskere og andre som ferdes langs kysten. Den er lett å kjenne igjen på sitt dolkeformede røde nebb,

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

Albino og et annerledes liv?

Albino og et annerledes liv? XXX 121 Geir Olav Toft Albino og et annerledes liv? Stavanger Museums Årbok, Årg. 114 (2004), s. 121 127, 2005 Naturen får oss gjerne til å undres over sin store artsdiversitet med en uendelighet av fantastiske

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

Havsvale Hydrobates pelagicus

Havsvale Hydrobates pelagicus Havsvale Hydrobates pelagicus European Storm-petrel Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=1656) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Havsvalen hekker

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Vandrefalk i Buskerud 2014

Vandrefalk i Buskerud 2014 Vandrefalk i Buskerud 2014 Utbredelse og hekkestatus Tore Gunnarsen Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten sammenfatter arbeidet som er gjort med kartlegging av vandrefalk (Falco peregrinus) i Buskerud

Detaljer

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK)

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) Incidence of embryonic malformation in herring (Clupea harengus) from a fjord poluted

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar

Detaljer

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no NINA Minirapport

Detaljer

Hva kjennetegner en god søknad?

Hva kjennetegner en god søknad? Hva kjennetegner en god søknad? Begynn i tide Internt støtteapparat? Les guiden(e) Bruk riktig søknadsskjema Svar på spørsmålene i søknadsskjemaet Skriv enkelt og fengende Send inn én søknad Spør om dere

Detaljer

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig?

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? 108 Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? Geir Kjølberg Knudsen 1 / geir.knudsen@planteforsk.no Marie Bengtsson 2 / marie.bengtsson@vv.slu.se Trond Hofsvang 1 / trond.hofsvang@planteforsk.no

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Sjøfugl og menneskelig ferdsel på Flatøya, Bjarkøy. Karl-Otto Jacobsen

Sjøfugl og menneskelig ferdsel på Flatøya, Bjarkøy. Karl-Otto Jacobsen 429 Sjøfugl og menneskelig ferdsel på Flatøya, Bjarkøy Karl-Otto Jacobsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport,

Detaljer

Lundens populasjonsøkologi på Røst

Lundens populasjonsøkologi på Røst 79 Lundens populasjonsøkologi på Røst Fremdriftsrapport november 2004 Tycho Anker-Nilssen Tomas Aarvak LAGSPILL ENTUSIASME INTEGRITET KVALITET NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda

Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda Frode Falkenberg, Terje Lislevand & Kjell Erik Solheim Falkenberg, F., Lislevand, T. & Solheim, K.E. 2004. Occurrence of Long-tailed Skuas

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005 Makkfluer Rapport fra forprosjekt 25 Folkehelseinstituttet Februar - 26 Makkfluer i tørrfisk Rapport fra prosjekt 24-25 Rapporten er skrevet med henblikk på tørrfiskprodusenter og personer uten faglig

Detaljer

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden! www.canis.no Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Om biologiske konsekvenser ved masseuttak i utløpet av Verdalselva

Om biologiske konsekvenser ved masseuttak i utløpet av Verdalselva Om biologiske konsekvenser ved masseuttak i utløpet av Verdalselva av Magne Husby 1. amanuensis HiNT/Dr. scient Dato: 17.2. 1999 Forord. Undertegnede er engasjert av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Nord-Trøndelag,

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 83 Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 Dag 1 (parring) 21. 02.2015 I dagene før parring vil hunden ovulere, dvs eggene slippes fra eggstokkene. Eggene er ennå umodne, og vil modnes på vei ned egglederne.

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

BJØRNENS UTBREDELSE I NORGE, HAR IKKE BINNENE LEST ROVVILTMELDINGEN?

BJØRNENS UTBREDELSE I NORGE, HAR IKKE BINNENE LEST ROVVILTMELDINGEN? BJØRNENS UTBREDELSE I NORGE, HAR IKKE BINNENE LEST ROVVILTMELDINGEN? Det finnes en god del dokumentasjon på at bjørnen har vanskeligheter med å bre seg inn i Norge, men lite forklaringer på hvorfor, og

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Flere føder flere. Trude Lappegård

Flere føder flere. Trude Lappegård Flere føder flere Stadig flere kvinner føder tvillinger, både her til lands og i andre industrialiserte land. Norge og andre skandinaviske land ligger høyt i denne sammenhengen. Utviklingen har sammenheng

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne NIDELVA En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler Foto: Robert Rønne Stein Kleveland Februar 06 Nidelva Nidelva er en godt kjent lakse elv. Ovenfor Nedre Leirfoss finner vi fiskeartene Ørret, Røye

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Fiberrikt fôr til purker

Fiberrikt fôr til purker Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Seminar om skjøtsel og bekjempelse av fremmede arter, 26.-27. januar 2011 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Prosjektet Tittel: Minkbekjempelse

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 214. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Havet som matfat i globalt perspektiv

Havet som matfat i globalt perspektiv Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Fagseminar idrettsernæring 22.10.2008

Fagseminar idrettsernæring 22.10.2008 Kostholdets betydning for lagspill? hva spiser norske ballspillere? Innhold Utfordringer i lagspill Kan kostholdet påvirke prestasjonen? Kostholdssammensetning hos norske ballspillere Menn (fotball) Kvinner

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og Ærfugl Somateria mollissima Common Eider 1 2-4 5 _ Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=577) Ringing sites for birds recovered Hekkeutbredelse Breeding distribution Ærfuglen hekker langs hele kysten

Detaljer

Årsrapport Karmøy RG 2005 Arnt Kvinnesland

Årsrapport Karmøy RG 2005 Arnt Kvinnesland Årsrapport Karmøy RG 2005 Arnt Kvinnesland Summary. 11 active members of Karmøy Ringing Group ringed a total of 11429 birds during the year. Our 32 nd season resulted in 3864 pulli (34 %) and 7565 adults.

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE Hjemmetreningsprogram Tekst av Sheena Gawler Research Associate, Research Department of Primary Care and Population Health, University College London Medical School Co-Development

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

Effekter av forurensning på bestandsutviklingen til måser. Kjell Einar Erikstad Tone Kristin Reiertsen

Effekter av forurensning på bestandsutviklingen til måser. Kjell Einar Erikstad Tone Kristin Reiertsen 274 Effekter av forurensning på bestandsutviklingen til måser Kjell Einar Erikstad Tone Kristin Reiertsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 25 som erstatter de tidligere

Detaljer