Vedtakssaker. 2/ / Godkjenning av innkalling og sakliste 3

Transkript

1 Offentleg møteinnkalling Styremøte 1/2015 Utval: Høgskulestyret Dato: kl. 10:45 Møtested: BK 220 VIP Arkivsak: 15/00052 Forfall må meldast til utvalssekretæren snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed. SAKSKART Side Vedtakssaker 2/ / Godkjenning av innkalling og sakliste 3 3/ / Godkjenning av protokoll 8/2014 frå styremøte 4. desember 2014 og protokoll frå ekstraordinært styremøte /2015 5/ / / Status i struktursaka 5 Førebels rekneskap / / Tildelingsbrevet / / Årsrapport for studiekvalitet, studieåret / / Planar / / Tiltak for å auke BOA-inntektene 17 10/ / / / / / Høyringsfråsegn "Rapport om finansiering av universiteter og høgskoler" Tilsetjing i åremål, dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, st.nr. 40/ Unnteke etter offentleglova Offl 25 første ledd Tilsetjing i åremål dekan ved Avdeling for mediefag, st.nr. 37/ Unnteke etter offentleglova Offl 25 første ledd

2 13/ / / / Tilsetjing i åremål dekan ved Avdeling for kulturfag st.nr. 38/ Unnteke etter offentleglova Offl 25 første led Tilsetjing åremål dekan Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning, st.nr. 39/ Unnteke etter offentleglova Offl 25 første led / / Forlenging av kalling til professor II, AMF 34 16/ / Oppnemning av nytt høgskulestyre frå Orienteringssaker 1/ / Protokoll frå møte - Internasjonalt utval Munnleg orientering om Campusprosjektet

3 2/2015 Godkjenning av innkalling og sakliste Arkivsak: 15/ Arkivkode: 012 Sakshandsamar: Jacob Jr Kjøde Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2015 Framlegg til vedtak Innkalling og sakliste vart godkjende. 3

4 3/2015 Godkjenning av protokoll 8/2014 frå styremøte 4. desember 2014 og protokoll frå ekstraordinært styremøte Arkivsak: 15/ Arkivkode: 012 Sakshandsamar: Jacob Jr Kjøde Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2015 Framlegg til vedtak Protokollane vart godkjende. Vedlegg Protokoll 8/2014 Protokoll frå møte Vedlegg til sak 4

5 HOGSKULEN I VOLDA Møteprotokoll Styremøte 08/2014 Utval: Høgskulestyret Dato: kl. 11:45 Møtested: BK 220 Arkivsak: 14/00446 Møtt: Per Halse, Marie Nedregotten Sørbø, Jacob Jr Kjøde, Marit Navn Vartdal Engeset, Pål Hamre, Arvid Blindheim, Terje Heggem, Marte Bogen Sinderud, Sølvi Lillebø Remøy, Tormod Daae Smedsvig Varamedlemmer som møtte: Joanna Antoniak Navn Forfall Ann-Marit Sæbønes, Pernille Solvang, Janicke Westlie Driveklepp Protokollførar: Jacob Kjøde jr. Frå administrasjonen møtte: Ingunn Welle Nina Cathrin Garshol Gonnie Smit SAKSKART Side Vedtakssaker 73/14 14/ Godkjenning av innkalling og sakliste til styremøte 8/ /14 14/ Godkjenning av protokoll frå styremøte 7/ oktober /14 14/ Studietilbud ved HVO for studieåret /14 14/ Langtidsbudsjett 6 77/14 78/14 14/ Budsjett / Prioritering av stipendiatstillingar

6 79/14 14/ Handlingsplan for internasjonalisering 9 80/14 14/ Rekrutteringsplan /14 14/ Oppnemning av valstyret /14 14/ Oppnemning av representant i tilsetjingsutval for undervisings- og forskingsstillingar 11 83/14 14/ Ny forskrift I VOLDA om opptak, studium og eksamen Ved HØGSKULEN 13 84/14 14/ Midlertidig forskrift om sensurfrist /14 14/ Oppnevning av doktorgradsutvalg for phd i Helse og Sosial 15 Det kom fram to saker under ymse: 86/14 14/ Oppnemning av sakkunnig utval st.nr. 30/2014 professor/dosent samfunnsvitskap og planlegging 16 87/14 14/ Oppnemning av kommisjon til st. nr 29/ Professor/dosent i organisasjonsvitskap og leiing 17 Orienteringssaker Møte med KD om strukturprosessen 18 Språksamlingar og Norsk Ordbok 18 Underskriving av protokoll frå møte 8/2014: Volda, Marie Nedregott n Sørbø Joanna Antoniak 2

7 73 14 Godk"ennin av innkallin o sakliste til st remøte Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Innkalling og sakliste vart godkjende.

8 74 14 Godk'ennin av rotokoll frå st remøte oktober 2014 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Protokollen frå styremøte 7/2014 vart godkjend 4

9 75 14 Studietilbud ved HVO for studieåret Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Styret godkjenner studietilbudene ved Høgskulen i Volda for studieåret jfr. vedlegg 1. Oppstarten av studieprogrammene er avhengig av nok søkere. Studietilbudene på bachelor- og mastergradsnivå må opprettes og driftes innenfor avdelingene sine tildelte rammer eller delfinansieres med studieavgift. For studietilbud med studieavgift er den laveste satsen kr pr. 15 studiepoengs emne. 5

10 76 14 Lan tidsbuds'ett Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Styret sluttar seg til innføring av langtidsbudsjett som del av planarbeidet ved Høgskulen i Volda. 6

11 77 14 Buds'ett 2015 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Satsingsmidlane blir fordelte som vist i vedlegg 6 Styret godkjenner retningslinjer for tildeling av strategiske midlar som vist i Styret vedtek at ramma på 309,0 mill, kroner blir fordelt som spesifisert i vedlegga 1A og IB Fordelt ramme inkludert fordelte satsingsmidlar og stipendiatstillingar (1.000 kr): Andre AKF ASH AMF AHL Fellesadm felles Ufordelt SUM Styret bed om tilbakemelding dersom endeleg tildelingsbrev skulle føre til store endringar Styret fordeler eit inntektskrav for 2015 på 28,6 mill kroner slik (1.000 kr): AKF ASH AMF AHL Fellesadm SUM Ramma blir vurdert igjen når BOA-rapporten er handsama i styret, jf. punkt 3.4. Høgskuledirektøren får fullmakt til å fordele investeringsramma på 10,4 mill. kroner. 7

12 78 14 Prioriterin av sti endiatstillin ar Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Votering Joanna Antoniak var ikkje til stades under voteringa i denne saka. Vedtak Det vert lyst ut inntil 8 stipendiatstillingar. Utlysinga bør vere opa, men med den føringa at tema for PhD-arbeidet må vere knytt til PhD-utdanninga i helse og sosial, masterutdanningane eller andre sentrale fagområde ved HVO, og gjerne på tvers av avdelingane. Minst to av stillingane bør gå til den nye PhD-utdanninga. 8

13 79 14 Handlin s lan for internas'onaliserin Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Styret vedtek utkastet til Handlingsplan for internasjonalisering

14 80 14 Rekrutterin s lan 2015 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Styret sluttar seg til innhaldet og prioriteringane i Rekrutteringsplan 2015 med dei merknadane som kom fram på møtet. (Joanna Antoniak kom tilbake til møtet til denne saka.) 10

15 nemnin av valst ret Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Styret for HVO nemnar opp følgjande medlemmer og varamedlemmer til valstyret: Tre representantar for fagleg tilsette: Sissel Midtlid Bente Hasle Odd Helge Mjellem Tonheim varamedlem Nils Magne Magerøy varamedlem Sofie Holmen varamedlem Hans Martin Dypvik To representantar for teknisk/administrativt tilsette: Mona-Cesilie Andersen Solveig Sunde varamedlem varamedlem Hans Førde Ragnhild Korsbrekke To studentrepresentantar: Joanna Antoniak Erlend Kvernmo Langset 1. varamedlem Serghei levcenco Rektor får fullmakt til å nemne opp 2. vara frå studentrepresentantane. Bortsett frå studentrepresentantane som bli nemnde opp for eit år, er funksjonsperioden for medlemmene og varamedlemmene i valstyret 1. januar desember Styret nemner opp Mona-Cesilie Andersen som leiar i valstyret og Odd Helge Mjellem Tonheim som nestleiar. 11

16 82/14 Oppnemning av representant i tilsetjingsutval for undervisings- og forskingsstillingar Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Bente Vatne vert oppnemnd som høgskulestyret sin representant i tilsetjingsutvalet for undervisings- og forskingsstillingar for perioden Kjetil Høydal vert oppnemnd som vara-representant i same periode. 12

17 83 14 N forskrift om o tak studium o eksamen Ved H GSKULENI VOLDA Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Høgskulestyret vedtek «Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda» med verknadstidspunkt 1. januar

18 84 14 Midlertidi forskrift om sensurfrist Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Midlertidig forskrift om sensurfrist: Sensuren skal foreligge innen 15 virkedager hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig med utvidet frist. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, jf. uhl. 3-9 (4). Sensur skal være tilgjengelig senest første virkedag etter sensurfristen. Virkningstiden er fra 1. januar 2015 til

19 nevnin av doktor radsutval for hd i Helse o Sosial Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Styret oppnevner følgende representanter fra Høgskulen i Volda til doktorgradsutvalget: Professor Kåre Heggen Professor Tor-Johan Ekeland ProfessorJan Inge Sørbø Med følgende varamedlemmer: Professor Peder Haug Førsteamanuensis Knut-Willy Sæther Førsteamanuensis Bente Hasle Styret ber rektor om å se til at det blir valgt en representant fra stipendiatene. (Marie Nedregotten Sørbø fråtrådde i denne saka.) 15

20 86/14 Oppnemning av sakkunnig utval st.nr. 30/2014 professor/dosent samfunnsvitskap og planlegging Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Høgskulestyret oppnemner følgjande sakkunnige utval til vurdering av søkjarane til stilling 20/2014: Professor Nils Aarsæther, UiT, Norges arktiske universitet Professor Akkelies van Nes, Høgskolen i Bergen Professor emeritus Sigmund Asmervik Leiing av arbeidet kan utvalet fordele sjølve. 16

21 nemnin av kommis'on til st. nr Professor dosent i or anisas'onsvitska o leiin Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Vedtak Rektor får fullmakt til å oppnemne kommisjon til stilling nr. 29/

22 Orienterin ssaker: Møte med KD om struktur rosessen Rektor orienterte om møte med Kunnskapsdepartementet og det vidare arbeidet med strukturprosessen. Styret sluttar seg til at den vidare prosessen må byggje på vedtaket frå oktobermøtet, og svaret på oppdragsbrevet til KD. S råksamlin ar o Norsk Ordbok Rektor orienterte om Språksamlingane og Norsk Ordbok. Styret ser positivt på at leiinga arbeider vidare med denne saka. 18

23 HOGSKULEN I VOLDA Møteprotokoll Ekstraordinært styremøte Utval: Høgskulestyret Dato: kl. 13:00-13:40 Møtested: Ekstraordinært møte BK 337 Arkivsak: 15/00052 Deltakarar: Per Halse, Marie Nedregotten Sørbø, Marit Vartdal Engeset, Pål Hamre, Arvid Blindheim (pr. tlf.), Terje Heggem (pr. tlf.), Marte Bogen Sinderud, Sølvi Lillebø Remøy (pr. tlf.), Pernille Solvang Forfall: Ann-Marit Sæbønes, Janicke Westlie Driveklepp Protokollførar: Jacob Kjøde jr. SAKSKART Side Vedtakssaker 1/ / Tilsetjingsprosess dekanar 2 Oriente ingssaker Underskriving av protokoll frå Marie Nedregotten Sørbø og Pål Hamre Volda, j Marie Nedregotten Sørbø Pål Hamre

24 Tilset'in s rosess dekanar Behandla av Møtedato Saksnr 1 Høgskulestyret /2015 Framlegg til vedtak: Innstillingsorgan ved tilsetjing av dekanar er tilsetjingsutval for undervisings- og forskingsstillingar. Vurderingsprosess forut for innstilling skal inkludere representantar for den aktuelle avdeling. Høgskulestyret sluttar seg til den skisserte prosessen for tilsetjing av dekanar. Møtebehandling Arvid Blindheim fremja følgjande forslag: Styret viser til reglane i UH-lova 11-1 nr.3 og at prosessen med tilsetjing av dekanar for åremålsperioden er sett i gang utan at styret har fått denne saka til handsaming på førehand. Dette finn styret kritikkverdig. Av omsyn til den vidare prosessen vedtek styret likevel at tilsetjingsutvalet for undervisnings- og forskingsstillingar skal vere innstillingsutval i samband med tilsetjing av dekanar i åremålsperioden slik det allereie er lagt opp til. Styret forventar at både tilsette og studentar i den pågåande vurderingsprosessen er representerte i tråd med gjeldande reglar for tilsetjingssaker, og at administrasjonen vidare ser til at regelverket vert følgt i samsvar med god forvaltningsskikk. Styret ber om at administrasjonen i løpet av våren 2015 førebur ei sak for styret som gjeld oppdatering av eksisterande personalreglement ved Høgskulen i Volda, der mellom anna tilsetjing i ulike typar stillingar, samansetjing av ulike tilsetjingsutval og framgangsmåte ved tilsetjingar og avskjed med vidare vert regulert på ein tydeleg måte. Rektor foreslo å halde på høgskuledirektøren i Blindheim sitt forslag. sitt opphavlege forslag og leggje til siste avsnitt Votering Avrøysting: Blindheim fekk 3 røyster. Rektor sitt justerte framlegg fekk 6 røyster. 2

25 Vedtak Innstillingsorgan ved tilsetjing av dekanar er tilsetjingsutval for undervisings- og forskingsstillingar. Vurderingsprosess forut for innstilling skal inkludere representantar for den aktuelle avdeling. Høgskulestyret sluttar seg til den skisserte prosessen for tilsetjing av dekanar. Styret ber om at administrasjonen i løpet av våren 2015 førebur ei sak for styret som gjeld oppdatering av eksisterande personalreglement ved Høgskulen i Volda, der mellom anna tilsetjing i ulike typar stillingar, samansetjing av ulike tilsetjingsutval og framgangsmåte ved tilsetjingar og avskjed med vidare vert regulert på ein tydeleg måte. 3

26 4/2015 Status i struktursaka Arkivsak: 14/ Arkivkode: 4 Sakshandsamar: Per Halse Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2015 Framlegg til vedtak Saka vert send ut utan framlegg til vedtak. Utviklinga frå 29. oktober til 29. januar Dette notatet vil kort gjere greie for korleis den politisk initierte strukturdebatten synest ha utvikla seg sidan HVO-styret gjorde vedtaket på Sæbø 29. oktober (sak 70/2014). Ambisjonen er ikkje å analysere prosessane over heile landet, men å drage fram nokre hovudelement i det som skjer rundt vår eigen region. Til møtet 29. januar skal det ligge føre endå meir oppdatert informasjon, og styret får då vurdere kva som bør vere innhaldet i eit eventuelt nytt vedtak. Som kjent har KD gjeve oss utsett frist til etter styremøtet for å kome med eit ajourført innspel dersom vi ynskjer det. Ekstra dialogrunde med KD Svarbreva som KD fekk frå Vestlandet til fristen 1. november sprikte så pass mykje at alle høgskulane frå Bergen til Molde vart kalla inn til eit ekstra dialog-møte 18. desember. Her vart det igjen streka under at dei mindre institusjonane bør finne nokon å slå seg saman med, og dei som hadde sendt inn uprioriterte alternativ, vart bedne om mogleg å prioritere til utgangen av januar. Oppdraget vart presisert slik i ei e-post-melding frå departementet: Utgangspunktet for departementet er at det blir krevende for høyskolene i Molde, Ålesund, Volda og Sogn og Fjordane å fortsette alene. For høyskolene i Sogn og Fjordane og Volda pekes det særlig på usikkerhet om evnen til å bære en femårig lærerutdanning, mens Høyskolen i Molde simpelthen er av underkritisk størrelse, gitt porteføljen av studietilbud. Vi registrerer at Høyskolen i Ålesund er i prosess med NTNU. Dersom institusjonene i prosessen har funnet grunnlag får å revidere sine preferanser etter innspill til departementet primo november eller senere, ber departementet om å få formell beskjed om dette. Dette gjelder også dersom alternativer som er spilt inn som likeverdige, nå er mulig å rangere. Både før og etter møtet i Oslo har rektor ved HVO hatt samtalar med rektorane i Molde, Ålesund og Sogn og Fjordane. Frå Volda si side har det vore framheva at vi er opptekne av å 5

27 få til ei regional løysing på Nord-Vestlandet. I det følgjande freistar eg skissere korleis stoda no ser ut for «granneskulane» våre i MR og SF. Ålesund Høgskolen i Ålesund har lenge vore klar på at dei er for små til å halde fram på eiga hand. I brevet til KD likestilte dei to fusjonsalternativ: Vår regionale løysing med dei fire høgskulane eller fusjon med NTNU i ein såkalla satellitt-modell. Seinare har leiinga i Ålesund vore klare på at dei av faglege grunnar vil prioritere samanslåing med NTNU, og dei har m.a. vore på seminar i Trondheim om korleis «satellitt»-løysinga skal utformast i praksis. Måndag 19. januar hadde dei styremøte som gjorde følgjande vedtak: 1. Styret mener en sammenslåing vil gjøre Høgskolen i Ålesund bedre i stand til å ivareta de kravene som i framtida vil bli stilt til kvalitet, effektivitet og robusthet i høyere utdanning og forskning. 2. Begge alternativene som er vurdert (styresak HS 58/14), antas å styrke Høgskolen i Ålesund. Styret vil gjøre følgende rangering: a. Fusjon mellom NTNU, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund i en flercampus-modell b. Fusjon mellom Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda og Høgskolen i Ålesund. 3. Styret begrunner denne rangeringen med at en fusjon med NTNU i en flercampus-modell gir best forutsetninger og utløser størst muligheter på lang sikt i forhold til å oppfylle vårt samfunnsoppdrag mht. å: Møte framtidige endringer i kunnskapsbehov i nærings- og arbeidslivet både regionalt og nasjonalt Videreutvikle Campus Ålesund sine styrker, særpreg og rolle som kompetanse- og innovasjonsmiljø, og som «Kunnskapsnav i en innovativ region» Oppfylle kravene og forventningene som framtidige studenter ved Campus Ålesund vil ha til læringsutbytte, utdanningskvalitet og jobbmuligheter Styrke kvaliteten i undervisning og forskning, gi økt internasjonalisering og forsterke samarbeidet med nærings- og arbeidslivet Videreutvikle Campus Ålesund som en attraktiv arbeidsplass, med sterke fagmiljøer og muligheter for faglig utvikling. 6

28 Styret understreker at disse begrunnelsene for å prioritere NTNU-modellen må ivaretas i en eventuell videre sammenslåingsprosess og i mandatet for den nye institusjonen. 4. Styret forutsetter, uavhengig av fusjonsalternativ, at det etableres gode organisasjons- og ledelsesmodeller som gjør at Campus Ålesund kan videreutvikle sin rolle som et særpreget kunnskaps- og innovasjonsmiljø, og som ivaretar det nære samarbeidet med nærings- og arbeidslivet. Virksomheten må ha en stedlig faglig og administrativ ledelse som sikrer god faglig utvikling, tverrfaglig koordinering, tette relasjoner til eksterne aktører, samt god samhandling med andre campus. Her kan det vere grunn å leggje til at det internt ved NTNU har kome fram ein god del uro og motstand mot å fusjoner med fleire høgskular. NTNU-styret skal ha møte 28. januar, og det vert spennande å få høyre kva dei landar på. Molde Høgskolen i Molde har i det lengste stått på sjølvstendelinja, men har også oppfatta dei tydelege føringane frå politisk leiing i KD. I eit ekstra styremøte 14. januar vart det tidlegare vedtaket presisert på denne måten: Høgskolestyret viser til vedtak av 30.oktober Forutsatt at vi ikke får innfridd vårt alternativ 1 går styret for alternativ 2, dvs en regional modell. Høgskolen i Molde (HiM) anser det som viktig at også Høgskolen i Ålesund (HiÅ) deltar i en slik modell. Hvis HiÅ ikke blir med i en slik regional institusjon ber styret om en mulighet til å vurdere den nye situasjonen. Sogn og Fjordane Høgskulen i Sogn og Fjordane har til liks med Molde argumentert sterkt for å halde fram åleine. Etter møtet i Oslo 18. desember synest også dei å forstå at sjølvstendelinja ikkje er særleg realistisk. Internt i institusjonen er der ulike haldningar til kva som vil vere beste alternativet til framhaldande åleinegang. Til media signaliserer leiinga at dei har nye samtalar med rektorane i Bergen (både HiB og UiB), og det vert brukt uttrykk som «den breie Vestlands-alliansen». I skrivande stund er det lite som tyder på at UiB vil gå inn i nokon fusjon med det første. Til ein fagdag 23. januar om framtida for Høgskulen i Sogn og Fjordane er det invitert to gjestar utanfrå; nemleg rektorane ved høgskulane i Bergen og i Volda. Tysdagen etter kjem ein med meir makt; siste nytt er at statsråden sjølv vil til Sogndal for samtalar 27. januar. 7

29 Høgskulen skal ha styreseminar 4. februar med styremøte dagen etter, og dei har fått utsett fristen for revidert innspel til dess. Vår eiga rolle Høgskulen i Volda er sentral for ei regional løysing på Nord-Vestlandet. Vi er særleg utfordra på korleis vi akslar ansvaret for ny femårig lærarutdanning. Så langt tenkjer eg at vi bør stå fast på styrevedtaket frå 29. oktober. Sjølv om somme synest å vilje gå for størst moglege einingar, er det vanskeleg å sjå at HVO skulle vere tent med samanslåingar under Bergen eller Trondheim. For tida opplever eg at vi har posisjonert oss positivt. Direkte ros skal det mykje til å få frå departementet, men vi registrerer i alle fall bra forståing for det vi har framheva om profilen vår og om behovet for god lærarutdanning kopla til eit sterkt nynorskmiljø. No på nyåret skjer det mykje frå dag til dag. FoU-rådgjevar Johann Roppen samlar aktuelle medieoppslag på denne lenkja som det kan vere greitt å halde seg informert gjennom: Styret vil bli oppdatert munnleg i møtet, og det kan vere naturleg at vi då samlar oss om eit nytt vedtak basert på kunnskapen som på det tidspunktet ligg føre om konteksten. No ei veke før vert saka send ut utan framlegg til vedtak. 8

30 5/2015 Førebels rekneskap 2014 Arkivsak: 14/ Arkivkode: 115 Sakshandsamar: Ingunn Welle Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2015 Framlegg til vedtak Styret tek den interne økonomirapporten per til vitande Vedlegg 1 - Rekneskapsrapport for ordinær drift foreløpige tal pr Investeringsoversikt foreløpige tal pr Avsetningar foreløpig pr Budsjetterte avsetningar ved utgangen av 2014, førebels Fylgjande tabell viser faktiske og budsjetterte avsetningar per og , med fordelte rammer og innlagt disposisjonsbudsjett for ordinær drift utanom investeringar: Ordinær drift utanom investeringar i kr Avsetningar Endeleg ramme 2014 * Innlagt disposisjonsbudsjett 2014 * Budsjettert avvik mot ramme 2014 Budsjetterte avsetningar Foreløpig rekneskap 2014 Avvik mot ramme Foreløpige avsetningar Avsetn. % av ramme 2014 IT ,3 % Biblioteket ,9 % Drift ,0 % Andre felles ,9 % SUM Felles ,7 % AKF ,7 % ASH ,4 % AMF ,5 % AHL ,2 % SUM HVO ,1 % * Utanom investeringsmidlar, spesielle prosjektmidlar og sentrale buffermidlar, men eksklusive avsetningar frå tidlegare år Avsetningane ved utgangen av året knytt til ordinær drift utanom investeringsmidlar vil etter foreløpig resultat vere 19,8 mill. kr noko som er ein auke på 7,6 mill. kr mot budsjettert auke på 2,8 mill. kr. Avsetningane for ordinær drift utanom investeringar utgjer 7,1 % av endeleg ramme for året. Dei totale avsetningane knytt til ordinær drift er relativt små for HVO med unntak av ASH. Ser vi på avdelingane så har ASH fortsatt oppbygging av avsetningar knytt til ordinær drift. I 2013 auka desse med 4,6 mill. kr og auken ligg i 2014 på same nivå. Også AHL har auka avsetningane her for andre år på rad, og ligg no an til å ha avsetningar på 4,9 mill. kr ved utgangen av Forskingssenter for skriftkultur har fortsatt negative avsetningar, dette vil 9

31 bli dekt av sentrale avsetningar. AMF har også i 2014 eit lite overforbruk som skuldast større aktivitet enn budsjettert. Den negative avsetninga her er av same storleik som ved førre årsskifte målt mot ramma og utgjer 7,5 % av endeleg ramme. Rekneskapsrapport pr ordinær drift utanom investeringar førebels Rekneskapsrapporten for ordinær drift utanom investeringar følgjer som vedlegg 1. Denne viser rekneskapen for ordinær drift samanlikna med driftsbudsjettet for Samanlikningstal frå 2013 er også inkludert. Ordinær drift utanom investeringar i kr Rekneskap Budsjett Budsjettavvik % Rekneskap Endring % IT ,7 % ,4 % Biblioteket ,0 % ,4 % Drift ,2 % ,8 % Andre felles ,4 % ,6 % SUM Felles ,3 % ,6 % AKF ,9 % ,8 % ASH ,8 % ,2 % AMF ,2 % ,3 % AHL ,7 % ,2 % SUM HVO ,7 % ,9 % Resultatet pr viser rekneskapstal på 273,2 mill. kroner mot eit budsjett på 278,0 mill. kroner, altså eit positivt budsjettavvik på 4,8 mill. kroner. Det positive budsjettavviket er fordelt på fellesadministrasjonen (1,5 mill. kr) og avdelingane (3,3 mill. kr). Drift viser eit relativt stort underforbruk i 2014 (1,2 mill. kr). Dette er i all hovudsak knytt til lågare straumforbruk enn budsjettert. Avviket på AKF (overforbruk på 0,3 mill. kr) er knytt til lønn- og godtgjersler. I budsjettet var det lagt til grunn noko meir arbeid for dei andre avdelingane. Avviket på ASH (underforbruk på 2,1 mill. kr) er og i stor grad knytt til lønn og godtgjersler og deltaking i fleire prosjekt enn budsjettert. Avviket på AMF (overforbruk på 0,3 mill. kr) kjem frå lønn- og godtgjersler. Undervisningsaktiviteten her har vore større enn budsjettert, spesielt knytt til animasjon. Avviket på AHL (underforbruk på 1,8 mill. kr) er i hovudsak knytt til lønn og godtgjersler og meir prosjektarbeid enn budsjettert samt noko lågare forbruk på andre driftskostnader. Ser vi på kostnadane totalt for HVO har vi eit avvik mot budsjett på andre driftskostnader på 1,5 mill. kr (underforbruk), medan resten kjem frå lønn- og godtgjersler. Samanliknar vi tala for 2014 med same periode i fjor, ser vi at kostnadane er vesentleg høgare. Lønn- og godtgjersler viser ein auke på 16,9 mill. kr (8,7 %) som skuldast auka 10

32 bemanning og lønnstillegg. Andre kostnader syner ein auke på 4,7 mill. kr. (5,5%). Inkludert i andre kostnader finn vi eksterne praksiskostnader knytt til lærarutdanningane (GLU, BLU og PPU), denne utgjer ein stor del av auken under andre kostnader frå 2013 til 2014 (om lag 2 mill. kr). Frå DBH-statistikken ser vi at vi har auka tal på tilsette med 5,7 årsverk sidan 2013 (begge år målt per 1. oktober). Investeringsoversikt pr Investeringane ved utgangen av året viser at av disposisjonsbudsjettet på 12,9 mill. kr så har vi bokført 10,3 mill. kr. ved utgangen av desember. Unytta investeringsramme fordeler seg med 0,7 mill. kr på IT, 1,1 mill. kr på Drift, 0,5 mill. kr på AKF og mindre avvik på dei andre. Rest av investeringsmidlar vil verte nytta i første halvår Vedlegg til sak 11

33 HØGSKULEN I VOLDA REKNESKAPSRAPPORT ORDINÆR DRIFT UTANOM INVESTERINGAR PERIODE Dato: Tal i kr. Budansv1 Rekneskap Budsjett Budsjettavvik Rekneskap Endring Årsbudsjett 2014 Rekneskap 2013 DRIFTSINNTEKTER KOSTNADER FOR ARB.KRAFT ANDRE DRIFTSKOSTNADER ANDRE DRIFTSKOSTNADER (reiser) FINANS INNTEKTER/KOSTNADER OG EKSTRAORD. 101 INNT/KOST INTERNE TRANSAKSJONAR FELLESTENESTER - IT DRIFTSINNTEKTER KOSTNADER FOR ARB.KRAFT ANDRE DRIFTSKOSTNADER ANDRE DRIFTSKOSTNADER (reiser) FINANS INNTEKTER/KOSTNADER OG EKSTRAORD. 103 INNT/KOST INTERNE TRANSAKSJONAR FELLESTENESTER - BIBLIOTEK DRIFTSINNTEKTER KOSTNADER FOR ARB.KRAFT ANDRE DRIFTSKOSTNADER ANDRE DRIFTSKOSTNADER (reiser) FINANS INNTEKTER/KOSTNADER OG EKSTRAORD. 104 INNT/KOST INTERNE TRANSAKSJONAR FELLESTENESTER - DRIFT DRIFTSINNTEKTER KOSTNADER FOR ARB.KRAFT ANDRE DRIFTSKOSTNADER ANDRE DRIFTSKOSTNADER (reiser) FINANS INNTEKTER/KOSTNADER OG EKSTRAORD. 108 INNT/KOST INTERNE TRANSAKSJONAR ANDRE FELLESTENESTER INKLUDERT LEIINGA SUM FELLESTJENESTER Vedlegg 1

34 Tal i kr. Budansv1 Rekneskap Budsjett Budsjettavvik Rekneskap Endring Årsbudsjett 2014 Rekneskap 2013 DRIFTSINNTEKTER KOSTNADER FOR ARB.KRAFT ANDRE DRIFTSKOSTNADER ANDRE DRIFTSKOSTNADER (reiser) FINANS INNTEKTER/KOSTNADER OG EKSTRAORD. 12 INNT/KOST INTERNE TRANSAKSJONAR AKF - AVD. FOR KULTURFAG DRIFTSINNTEKTER KOSTNADER FOR ARB.KRAFT ANDRE DRIFTSKOSTNADER ANDRE DRIFTSKOSTNADER (reiser) FINANS INNTEKTER/KOSTNADER OG EKSTRAORD. 15 INNT/KOST INTERNE TRANSAKSJONAR ASH - AVD. FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE DRIFTSINNTEKTER KOSTNADER FOR ARB.KRAFT ANDRE DRIFTSKOSTNADER ANDRE DRIFTSKOSTNADER (reiser) FINANS INNTEKTER/KOSTNADER OG EKSTRAORD. 16 INNT/KOST INTERNE TRANSAKSJONAR AMF - AVD. FOR MEDIEFAG DRIFTSINNTEKTER KOSTNADER FOR ARB.KRAFT ANDRE DRIFTSKOSTNADER ANDRE DRIFTSKOSTNADER (reiser) FINANS INNTEKTER/KOSTNADER OG EKSTRAORD. 18 INNT/KOST INTERNE TRANSAKSJONAR AHL - AVD. FOR HUM. FAG OG LÆRARUTD Dato: TOTALT HVO DRIFTSINNTEKTER SUM KOSTNADER FOR ARB.KRAFT SUM ANDRE DRIFTSKOSTNADER SUM ANDRE DRIFTSKOSTNADER (reiser) SUM FINANS INNTEKTER/KOSTNADER OG EKSTRAORD. SUM INNT/KOST INTERNE TRANSAKSJONAR SUM TOTALT HVO Vedlegg 1

35 HØGSKULEN I VOLDA INVESTERINGSMIDLAR PERIODE Dato: Budsjett eining Avsetningar Ramme for 2014 pr * i tildelingsbrev Ekstraløyving /overført frå ordinær drift Årsbudsjett 2014 Rekneskap Disponibelt 1010 IT Biblioteket X Drift Andre felles SUM Felles XX AKF XX ASH XX AMF XX AHL SUM HVO Vedlegg 2

36 AVSETNINGAR 2014 Ordinær drift utanom investeringar i kr Avsetningar Fordelt ramme for 2014 * Overføring investeringar Overføring etter lønnsforhandlingar 2014 Overført stipendiatstillingar Endeleg ramme 2014 * Innlagt disposisjonsbudsjett 2014 * Budsjettert avvik mot ramme 2014 Budsjetterte avsetningar Foreløpig rekneskap 2014 Avvik mot ramme Foreløpige avsetningar IT Biblioteket Drift Andre felles SUM Felles AKF ASH AMF AHL SUM HVO * Utanom investeringsmidlar, spesielle prosjektmidlar og sentrale buffermidlar, men eksklusive avsetningar frå tidlegare år Investeringar Ramme for 2014 i tildelings-brev Endeleg ramme for 2014 ** Innlagt disposisjonsbudsjett 2014 Budsjettert avvik mot ramme 2013 Budsjetterte avsetningar Foreløpig rekneskap 2014 Foreløpige avsetningar Avsetningar Overført frå ordinær drift Ekstraløyving Overført prosjekt Avvik mot ramme IT Biblioteket Drift Andre felles SUM Felles AKF ASH AMF AHL SUM HVO Vedlegg 3

37 6/2015 Tildelingsbrevet 2015 Arkivsak: 14/ Arkivkode: 115 Sakshandsamar: Jacob Jr Kjøde Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2015 Framlegg til vedtak Styret tek tildelingsbrevet 2015 frå Kunnskapsdepartementet til orientering. Vedlegg Tildelingsbrev for Høgskulen i Volda 2015 Bakgrunn I styresak 6/2012 Styreevaluering sa styret at det «ønskjer å få tildelingsbrevet som eiga styresak, ikkje berre som orienteringssak.» Styringssignal i brevet Prioriteringar for UH-sektoren i 2015 Arbeidet med utdannings- og forskingskvaliteten har høg prioritet i år. Regjeringa har klare forventningar til institusjonane sitt arbeid med utdanningskvaliteten. NOKUT arbeider med å utvikle ein ny tilsynsmodell. Det er sju punkt som skal vere førande for regjeringa sitt arbeid med å nå måla i UH-sektoren: Stortingsmeldinga om struktur i universitets- og høgskulesektoren Langtidsplan for forsking og høgre utdanning Verdsleiande fagmiljø Strategi for forskings- og innovasjonssamarbeidet med EU Lærarløftet Rekruttering og karrieremuligheiter Finansiering Prioriteringar i statsbudsjettet for 2015 Verdsleiande utdannings- og forskingsmiljø blir styrka med 100 mill. kroner. Det er sett av 75 mill. kroner til SAKS-prosessar. Desse midlane skal gå til fusjonsprosessar. Det blir oppretta 150 nye rekrutteringsstillingar, HVO får ei av desse. Det blir også løyvd midlar til bygg og utstyr til sjukepleiar- og ingeniørutdanningane. Så blir det gitt tilsegn om tilskot til 200 nye studentbustader. RBO blir styrka med 50 mill. kroner som knytast EU-indikatoren. Mål: Målstrukturen er revidert, sjå saka om planar for HVO i Hensikta med revideringa er å gjere regjeringa sine mål og prioriteringar tydelege. Styringsparametrane er dei same som i fjor med eitt unntak: det er lagt til eit styringsparameter om deltaking i Horisont 2020 og Erasmus+. 12

38 Kandidatmåltal: KD har erstatta tidlegare aktivitetskrav med kandidatmåltal frå Våre kandidatmåltal for lærarutdanningane er: BLU 59, GLU , GLU og PPU (både allmenn og yrkesfag) 60. Vurderingane våre så langt er at vi vil få problem med å nå målet for GLU 1-7. Andre krav og forventningar Lærlingar vi har ein lærling på IT. Dette har vist seg å fungere godt. Vi lyste ut ein lærlingplass til innan kontorfag i 2014, men fekk ikkje kvalifiserte søkjarar. Vi vurderer om vi skal prøve på ny i år. Oppfølging av revisjon og kartleggingar i sektoren her viser KD til at kvaliteten på rekneskapa er blitt betre dei siste åra. Men Riksrevisjonen peiker på fleire område der det er behov for ytterlegare forbetring. Det gjeld m.a. løn, BOA, innkjøp, effektive arbeidsprosessar og internkontroll. Når det gjeld BOA knytt til forsking, så skal indirekte kostnader reknast ut etter TDI-modellen. Den har vi allereie innført på HVO gjennom styrevedtak i fjor. Samfunnssikkerheit og beredskap - Vi skal gjennomføre risiko- og sårbarheitsanalysar minimum annakvart år, ha oppdaterte krise- og beredskapsplanar og gjennomføre årlege kriseøvingar. Dette blir følgt opp, og vi er i mål med å oppdatere krise- og beredskapsplanen. Digital postkasse alle statlege forvaltningsorgan som sender post på papir skal innan 1. juli 2015 lage ein plan for å ta i bruk digital postkasse til innbyggjarane innan første kvartal HVO har meldt seg på Uninett sitt prosjekt om digital postkasse. Tidsstjuvar - vi skal rapportere i årsrapporten for 2014 om arbeidet med å forenkle regelverk, bruke klart språk og forenkle rutinar. Dette er teke opp på leiarmøta, og avdelingane og kontora i fellesadministrasjonen skal melde tilbake i samband med årsrapporten. Rapportering og resultatoppfølging: Årsrapporten vil erstatte rapport og planar frå og med rapporteringa for Rapport for 2015 skal leverast innan 15. mars Etatsstyringsmøte: Neste etatsstyringsmøte for HVO blir 22. mai Vedlegg til sak 13

39 Høgskulen i Volda Postboks Volda Deres ref Vår ref Dato 14/ Statsbudsjettet for 2015 kap Tildelingsbrev for Høgskulen i Volda Tildelingsbrevet for 2015 består av følgende deler: 1. Innledning Regjeringens prioriteringer Mål og budsjett for Andre forutsetninger og krav Rapportering og resultatoppfølging Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Kirkegt. 18 Telefon postmottak@kd.dep.no Org no Universitets- og høyskoleavdelingen Telefon Telefaks Saksbehandler Immanuel Olaussen

40 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda 1. INNLEDNING På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 sender Kunnskapsdepartementet med dette tildelingsbrev til institusjonen. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument til institusjonen og skal distribueres til alle medlemmer av institusjonens styre. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger vil bli formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av året. 2. REGJERINGENS PRIORITERINGER 2.1 En ny universitets- og høyskolesektor Regjeringen har gjennom regjeringsplattformen uttrykt høye forventninger til universitetsog høyskolesektorens rolle for å løse de store globale og samfunnsmessige utfordringene, og for å bidra til næringslivets konkurransekraft. Også arbeids- og næringslivet gir jevnlig uttrykk for høye forventninger til institusjonenes bidrag til nasjonal og regional kompetanseutvikling, vekst og verdiskapning. Studentene etterspør studietilbud av høy kvalitet og god relevans. Institusjonenes viktige samfunnsrolle krever et utstrakt og gjensidig forpliktende samspill med andre aktører. Ulike evalueringer og indikatorer tyder på at utdanningskvaliteten og forventet læringsutbytte samlet sett kan styrkes betydelig i mange studier. En illustrasjon er resultatene fra studiebarometeret sammenholdt med karakterstatistikken i DBH. Ifølge studiebarometeret arbeider studenter i gjennomsnitt 28 timer i uken med studier, med til dels store variasjoner mellom ulike studier. Samtidig er to tredjedeler av karakterene som innrapporteres C eller bedre. Gitt den beskrivelsen av forventet læringsutbytte for karakteren C, indikerer dette at institusjonene kan ha vesentlig høyere faglige ambisjoner på studentenes vegne. For den enkelte student og for samfunnet innebærer studier en betydelig investering i form av tid og økonomiske ressurser. Institusjonene har et betydelig ansvar for å forvalte disse investeringene ved å sikre at forventet læringsutbytte holder høyt internasjonalt nivå. Rapporten om karaktersetting fra Senter for økonomisk forskning (SØF) tyder på at det er uakseptabel stor variasjon i praksis for karaktersettingen på tvers av institusjonene. Departementet forventer at institusjonene foretar en kritisk vurdering av faglig ambisjonsnivå i studietilbud der studieinnsatsen tilsynelatende er lav. Regjeringen har klare forventninger til institusjonenes systematiske arbeid med utdanningskvaliteten. Fra nasjonalt hold vil departementet fortsette å utvikle nasjonale statistikker og bidra til kunnskapsgrunnlaget. NOKUT er i ferd med å utvikle en ny tilsynsmodell som skal bidra til mer informasjon om tilstanden i sektoren og understøtte institusjonenes eget kvalitetsarbeid. Regjeringen har også besluttet å innføre forsøk med nasjonale deleksamener i enkelte profesjonsfag for å bidra til informasjon om studentenes kunnskapsnivå og gi fagmiljøene mulighet til å sammenligne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner. Side 2

41 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda Regjeringen har som ambisjon å løfte kvaliteten på høyere utdanning og forskning. Det er utarbeidet syv punkter som skal være førende for arbeidet med å nå målene som er satt for universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen har satt i gang flere prosesser som vil medføre store endringer og som samlet skal bidra til å forme en sektor som står bedre rustet til å møte de store forventningene. Stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren Regjeringen har varslet at den vil legge fram en stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren våren Utgangspunktet for arbeidet med stortingsmeldingen om framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren, er at sektoren er for fragmentert med for mange små og sårbare miljøer. Målet med arbeidet er studietilbud av høy kvalitet forankret i solide fagmiljøer. Færre institusjoner er ett av flere virkemidler for å lykkes med dette. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Sammen med Prop. 1 S ( ) har regjeringen lagt fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Langtidsplanen skal bidra til å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende miljøer for forskning og høyere utdanning. Verdensledende fagmiljøer Regjeringen vil prioritere å utvikle flere verdensledende fagmiljøer innenfor høyere utdanning og forskning. Dette gjenspeiles tydelig i prioriteringene i langtidsplanen og i statsbudsjettet for Departementet vil vurdere ytterligere tiltak i samråd med institusjonene. Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU Regjeringen har lansert en strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for oppfølgingen av denne overfor universitets- og høyskolesektoren med mål om å øke norsk deltagelse i og tildeling fra EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 betydelig. Norge skal delta fullt ut i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 og i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus +. EUs programmer er viktige drivere for kvalitet i forskning og høyere utdanning. EU-samarbeidet byr på store muligheter for institusjonene og fagmiljøene og er viktig for å delta i forskningsfronten, i internasjonalt utdanningssamarbeid, og for å få tilgang til internasjonal kunnskapsutvikling. Lærerløftet Med Lærerløftet vil regjeringen utvikle en skole der elevene lærer mer. En god lærerutdanning er sentral i denne satsingen. Regjeringen har besluttet å starte utviklingen av en femårig lærerutdanning på masternivå. Side 3

42 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda Som ledd i dette arbeidet har departementet iverksatt et prosjekt for å gi rammer til ny femårig grunnskolelærerutdanning. Dette arbeidet vil munne ut i en ny forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning. Regjeringen har satt kvalitet som øverste prioritet i dette arbeidet. Prosjektet vil pågå i hele Et forhold som vil legge føringer for tilbudsstrukturen, er minstekravene til førstestillingskompetanse for å kunne tilby masterutdanning. Regjeringen skriver i Lærerløftet at de nasjonalt prioriterte fagene skal være lærerutdanningsfagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. Regjeringen vil kreve at alle lærerutdanningsinstitusjoner må tilby masterutdanning i minimum to av de prioriterte fagene, før de kan tilby grunnskolemaster i øvrige fag. Rekruttering og karrieremuligheter Kunnskapsdepartementet tar sikte på å modernisere regelverk om karriere og stillingsstruktur i universitets- og høyskolesektoren for å gi institusjonene større fleksibilitet og dermed bedre muligheter for å rekruttere og beholde attraktive ansatte. Ny forskrift om innstegsstillinger er sendt på høring. Departementet arbeider med endringer som vil gi institusjonene større innflytelse over kompetansekrav og bedømminger ved opprykk, bedre vilkår for å ansette doktorander direkte etter stipendiatansettelsen, samt gi større muligheter for fast ansettelse av personer med ekstern finansiering uten at det svekker rekrutteringen til ordinære undervisnings- og forskerstillinger. Det er fortsatt for høy andel midlertidige ansettelser i sektoren. Enkelte institusjoner har gjort en god jobb for å nå målet om reduksjon i andel midlertidig ansatte. Men situasjonen er ikke tilfredsstillende ved andre institusjoner. Finansiering Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe for å gjennomgå innretningen på finansieringen av universiteter og høyskoler. Gruppen er faglig uavhengig og skal levere sin rapport i begynnelsen av januar Departementet vil ta med seg innspillene fra ekspertgruppen i arbeidet med stortingsmeldingen om struktur. Tidlig i 2015 vil det bli holdt et høringsmøte for institusjonene. Departementet tar sikte på å legge frem det konkrete forslaget til nytt finansieringssystem i budsjettproposisjonen for Prioriteringer i statsbudsjettet for 2015 Nedenfor følger en omtale av de viktigste nye satsingene for universitets- og høyskolesektoren over programkategori i statsbudsjettet for For en mer utfyllende omtale av de nye satsingene, samt en oversikt over tiltak som videreføres fra foregående budsjettår, viser vi til Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Se også Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler, jf. nettadresse på slutten av brevet. Side 4

43 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda Verdensledende utdannings- og forskningsmiljø Det bevilges 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med fremragende kvalitet for å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Av dette blir 70 mill. kroner fordelt etter spissede kvalitetskriterier til institusjoner med fagmiljø som har særlige forutsetninger for å strekke seg mot verdenstoppen. Midlene vil gi en langsiktig styrking av budsjettene til de institusjonene som når opp i konkurransen, og skal brukes til rekruttering av internasjonale toppforskere. 10 mill. kroner tildeles Universitetet i Oslo for å videreutvikle det etablerte utdannings- og forskningssamarbeidet med Simula Research Laboratory og University of California, San Diego i informatikk innenfor geovitenskap og livsvitenskap. 20 mill. kroner tildeles et partnerskapsprogram for forskning og høyere utdanning. Programmet vil fremme langsiktig samarbeid mellom høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge og prioriterte land utenfor EU og vil bli konkurranseutsatt for å sikre topp kvalitet og relevans. Struktur i universitets- og høyskolesektoren Bevilgningen for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger økes til 75 mill. kroner. Midlene skal gå til fusjonsprosesser. Rekrutteringsstillinger Det bevilges om lag 95 mill. kroner til 150 nye rekrutteringsstillinger. 147 stillinger er knyttet til oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Tre stillinger er til Stipendiatprogrammet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Bygg og utstyr Oppdaterte bygg og utstyr er en forutsetning for ambisjonen om flere fremragende forsknings- og undervisningsmiljø. 75 mill. kroner bevilges til oppgradering av bygg ved institusjoner som forvalter egen bygningsmasse. Oppgraderingen innebærer rehabilitering og tilpassing av eksisterende bygg og lokaler, slik at de kan møte byggtekniske krav og forventninger til forskning og utdanning av høy kvalitet. Departementet forventer at tildelingene utløser tilsvarende beløp til samme formål fra institusjonene som mottar midler. Departementet vil komme tilbake til fordeling av midler i begynnelsen av 2015 etter innspill fra institusjonene. 30 mill. kroner bevilges til utstyr for sykepleier- og ingeniørutdanningene. Det er behov for mer og bedre utstyr i disse utdanningene slik at studentene blir bedre forberedt på det som venter dem i arbeidslivet. Side 5

44 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda Studentboliger En av de viktigste studentvelferdsoppgavene til studentsamskipnadene er å tilby studentboliger. Det gis tilsagn om tilskudd til om lag nye studentboliger i Dette er om lag 700 flere nye studentboliger enn i Styrket grunnfinansiering Den resultatbaserte omfordelingen (RBO) til universiteter og statlige høyskoler styrkes med 50 mill. kroner, som knyttes til EU-indikatoren. Finansieringen til private høyskoler styrkes med 4 mill. kroner. 3. MÅL OG BUDSJETT FOR Mål for 2015 Kunnskapsdepartementet har, som varslet i tildelingsbrevene til universiteter og høyskoler for 2014, revidert målstrukturen for universiteter og høyskoler. Hensikten med revisjonen har vært å tydeliggjøre regjeringens mål og prioriteringer, jf. regjeringsplattformen. Departementet har også vurdert mulighetene for forenkling. Departementet har på bakgrunn av dette fastsatt fire sektormål for Sektormålene skal være langsiktige og gi en stabil ramme som institusjonene kan utvikle egne strategier og planer innenfor. I tillegg til sektormålene setter departementet nasjonale styringsparametre innenfor sektormålene på områder der institusjonene skal ha særskilt oppmerksomhet på resultatutviklingen. De nasjonale styringsparametrene er ikke heldekkende for resultater som bidrar til måloppnåelsen, men signaliserer resultatområder som vil ha særskilt oppmerksomhet i styringen fra departementet. Kunnskapsdepartementet har besluttet å videreføre styringsparametrene fra 2014 i ett år til, med enkelte mindre justeringer. Det er lagt til en ny styringsparameter for oppfølging av EU-strategien under sektormål 1. Revisjonen av målstrukturen foregår i to trinn på grunn av arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren og gjennomgangen av finansieringen til universiteter og høyskoler. Disse prosessene kan medføre justeringer i styringsparametrene. Departementet tar sikte på å revidere styringsparametrene fra Sektoren vil bli involvert i arbeidet med reviderte styringsparametre. Hovedtrekkene fra revisjonen av målstrukturen fra 2012 ligger fast. Da fikk statlige universiteter og høyskoler delegert myndighet til å fastsette egne virksomhetsmål innenfor sektormålene. Side 6

45 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda Departementet viser til samfunns- og effektmålene som er satt for større bygge- og rehabiliteringsprosjekter i sektoren og forutsetter at aktuelle institusjoner tar hensyn til disse målene i sin virksomhetsstyring og planverk, jf. eget rapporteringskrav. For 2015 gjelder følgende sektormål med tilhørende styringsparametre: Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Evalueringer viser at utdanning og forskning i Norge er god, men at vi har flere svake og fragmenterte utdannings- og forskningsmiljøer og at vi har få fremragende miljøer. Regjeringen vil at alle utdannings- og forskningsmiljøer i Norge skal holde høy kvalitet og at flere norske forsknings- og utdanningsmiljøer hevder seg internasjonalt. Dette inkluderer også faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid kvantitativ styringsparameter: andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere kvalitativ styringsparameter: studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning ny kvantitativ styringsparameter: deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+ Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Fundamentet for vår framtidige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. For å få til dette trenger vi forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidater som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor. kvantitativ styringsparameter: andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet(boa) utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns- og arbeidsliv kvalitativ styringsparameter: forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag Sektormål 3: God tilgang til utdanning Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til og muligheter for å ta høyere utdanning, uansett kjønn, etnisitet, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Utdanningstilbudet skal også legge til rette for at det er tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. Livslang læring er viktig for å legge til rette for nødvendig omstilling og fornying for den enkelte og for samfunns- og arbeidsliv. kvalitativ styringsparameter: fleksibel utdanning Side 7

46 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem En effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem skal bidra til best mulig måloppnåelse på de tre første målene. Universiteter og høyskoler forvalter en betydelig andel av fellesskapets midler. Ressursene skal benyttes effektivt og til beste for samfunnet. Institusjonene skal utvikle profiler i tråd med styrke og egenart, som bidrar til en differensiert sektor med høy kvalitet, som møter samfunnets behov på ulike områder, og som bidrar til at vi kan hevde oss internasjonalt. Institusjoner som har grunnlag for det, forventes å dyrke frem utdannings- og forskningsmiljøer som kan hevde seg helt i verdenstoppen. kvalitativ styringsparameter: langsiktig økonomisk planlegging kvalitativ styringsparameter: solide fagmiljøer kvantitativ styringsparameter: andel kvinner i dosent- og professorstillinger kvantitativ styringsparameter: andel midlertidig ansatte kvalitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende sikret 1 kvalitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende bevart Budsjett for 2015 Stortinget har gjort vedtak om bevilgning for 2015, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ) Budsjettvedtak kap. 260 post 50 Det bevilges totalt 29,8 mrd. kroner over kap. 260 post 50 i 2015 til universiteter og statlige høyskoler. Følgende tildeling stilles med dette til disposisjon for Høgskulen i Volda: kroner. Tabellen nedenfor viser endringene i budsjettrammen fra 2014 til Tabell 1 Endring Beløp (i kr 1 000) Konsekvensjustering Pris- og lønnsjustering Nye rekrutteringsstillinger Andre endringer 433 Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver -783 Resultatbasert uttelling forskningsinsentiver Gjelder universiteter med universitetsmuseum. 2 Gjelder universiteter med universitetsmuseum. Side 8

47 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda For en forklaring av de enkelte endringene vises det til Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. Se nettadresse på slutten av brevet. I supplerende tildelingsbrev kommer departementet tilbake til tildeling av midler til oppgradering av bygg ved institusjoner som forvalter egen bygningsmasse, og tildeling av midler å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger Budsjettvedtak kap. 281 Det bevilges totalt 399,3 mill. kroner over kap. 281 i 2015 til felles tiltak for universiteter og høyskoler Fullmakter Stortinget har gitt de statlige universitetene og høyskolene særskilte fullmakter som fornyes for ett år av gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I tillegg har departementet delegert en rekke administrative fullmakter til institusjonene. En fullstendig oversikt over delegerte fullmakter finnes på departementets hjemmesider sammen med tildelingsbrevene for i år. Se nettadresse på slutten av brevet. 4. ANDRE FORUTSETNINGER OG KRAV 4.1 EU-relatert arbeid Norge bidrar med betydelige midler til Horisont 2020, og regjeringen har satt et mål om at norske forskningsaktører skal hente hjem 2 pst. av midlene som fordeles. Dette forutsetter at UH-institusjonene øker sin innsats betydelig sammenliknet med innsatsen i 7. rammeprogram. Departementet har fastsatt en ny styringsparameter under sektormål 1 for å tydeliggjøre forventninger til resultater i dette arbeidet. Engasjementet i det europeiske forskningssamarbeidet må sees i sammenheng med utviklingen av nye karriereløp, samarbeid med samfunns- og næringslivsaktører og internasjonale partnere. Universiteter og høyskoler skal formulere mål, strategier og tiltak for sitt EU-arbeid. 4.2 Rekrutteringsstillinger Fra og med 2014 kan institusjoner med rett til å tildele doktorgrad, fritt disponere sitt samlede antall tildelte rekrutteringsstillinger mellom stipendiat- og postdoktorstillinger. Departementet forventer at institusjonene finansierer stipendiat- og postdoktorstillinger minst tilsvarende antallet tildelte rekrutteringsstillinger, jf. tabell med oversikt over rekrutteringsstillinger i Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. Departementet vil følge med på utviklingen. Side 9

48 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda Forskningsrådet vil fra og med 2015 fjerne toppfinansiering av nye Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA)-stipendiater i Horisont Norske universiteter og høyskoler kan fra og med 2015 bruke øremerkede midler til rekrutteringsstillinger for å toppfinansiere MSCA-stipendiater. Departementet forventer at summen av KD-finansierte rekrutteringsårsverk og MSCA-stipendiatårsverk tilsvarer minst måltallet for rekrutteringsstillinger per institusjon oppgitt i Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. 4.3 Kandidatmåltall for 2015 Departementet innførte fra 2014 kandidatmåltall for helse- og lærerutdanningene. Dette er utdanninger der det er kritisk at samfunnets behov imøtekommes. Kandidatmåltallene angir et minstekrav om antall uteksaminerte kandidater den enkelte institusjonen skal ha. Beregningen for kandidatmåltallene ble redegjort for i Orientering om statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler. Endelig kandidatmåltall for 2014 ble justert etter dialog med sektoren. Kandidatmåltallene for 2015 er redegjort for i Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. 4.4 Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen For å sikre det framtidige behovet for faglært arbeidskraft og gi ungdom muligheter til å gjennomføre videregående opplæring, må den statlige forvaltningen gjøre en større innsats for å skape flere læreplasser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet arbeider med en overordnet strategi for å forplikte og oppfordre statlige virksomheter til å øke antall læreplasser. Vi viser også til informasjonsside for nye lærebedrifter: lærlingløftet.no. Universitetene og de statlige høyskolene har de seneste årene hatt en positiv utvikling i antallet lærlinger, i tråd med fastsatte krav. Departementet ser imidlertid fortsatt et betydelig potensial for å øke antall lærlinger i universitets- og høyskolesektoren. Departementet forventer derfor at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til resultatene i 2014 innen utgangen av Vi viser for øvrig til Statens personalhåndbok, kap Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten. 4.5 Oppfølging av revisjon og kartlegginger i sektoren Dok. 1 ( ) fra Riksrevisjonen for regnskapsåret 2013 gir uttrykk for at kvaliteten på regnskapene til Kunnskapsdepartementets underliggende virksomheter de seneste årene, har hatt en positiv utvikling. Dette gjenspeiles i færre saker der Riksrevisjonen har hatt vesentlige merknader til de avlagte regnskapene. Side 10

49 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda Riksrevisjonen peker imidlertid på flere områder der det er behov for ytterligere forbedringer. Lønn er gjennomgående den vesentligste kostnaden for virksomhetene i universitets- og høyskolesektoren, og flere av virksomhetene har ikke etablert tilfredsstillende internkontroll på dette området. Dette øker risikoen for at virksomhetene har avvik fra regelverket, foretar mangelfull innberetning til skattemyndighetene eller utbetaler lønn på feil grunnlag. Etterlevelse av regelverket for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet har vært utfordrende for universitets- og høyskolesektoren i flere år. Utfordringene er fortsatt størst når det gjelder tilstrekkelig kostnadsbelastning og klassifisering av prosjekter, der mange virksomheter fremdeles ikke har etablert tilstrekkelig internkontroll og rutiner for å unngå avvik fra regelverket. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttaler i likhet med Riksrevisjonen at de største utfordringene gjelder korrekt klassifisering av prosjekter og tilstrekkelig belastning av kostnader. Komiteen ber om at dette arbeidet blir prioritert. Anskaffelser er et område som Riksrevisjonen fortsatt vil følge særskilt opp, og der det er behov for å styrke etterlevelsen av regelverket. Departementet ber derfor institusjonene fortsatt ha oppmerksomhet på disse områdene, og videreføre arbeidet med å utvikle effektive arbeidsprosesser og god internkontroll. Standardisering og digitalisering er viktige elementer i forbedringsarbeidet. Departementet ber derfor institusjonene om å arbeide sammen og bidra til at det skapes gode fellesløsninger som kommer hele sektoren til nytte. UNINETT er en viktig ressurs som må utnyttes effektivt i dette arbeidet. Når det gjelder bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet knyttet til forskning, skal belastning av indirekte kostnader beregnes gjennom TDI-modellen 3 med mindre prosjektets omfang eller kompleksitet er av en slik art at en enklere beregningsmodell kan legges til grunn. 4.6 Samfunnssikkerhet og beredskap Kunnskapsdepartementets styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren skal ligge til grunn for institusjonens arbeid på dette feltet. Institusjonen skal ha etablert en virksomhetstilpasset risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet som revideres minimum hvert annet år. ROS-analysen skal følges opp gjennom en egen handlingsplan med tiltak for å redusere risiko og konsekvenser av uønskede hendelser. Institusjonen skal videre ha oppdaterte krise- og beredskapsplaner og gjennomføre årlige kriseøvelser. Institusjonen skal påse at informasjonssikkerhetsarbeidet er i samsvar med eforvaltningsforskriften og den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet med tilhørende handlingsplan. 3 TDI-modellen, TDI= tid, direkte kostnader og indirekte kostnader, er en totalkostnadsmodell som beregner institusjonens reelle utgifter i prosjektene. Modellen er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom sektoren og Norges forskningsråd (NFR). Side 11

50 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda Departementet vil også gjøre oppmerksom på dokumentet Veiledning i beredskapsplanlegging, utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet, og veileder i styringssystem for informasjonssikkerhet i universitets- og høyskolesektoren, utarbeidet av UNINETT. Dokumentene omtalt over, er tilgjengelige her: Institusjonen skal i årsrapporten for 2015 rapportere på følgende: 1. Er det gjennomført/revidert en ROS-analyse i 2014 eller 2015? 2. Følges ROS-analysen opp gjennom egen handlingsplan? 3. Er det gjennomført og evaluert en kriseøvelse i 2015? 4. Er styringssystem for informasjonssikkerhet innført? Dersom spørsmål besvares med nei, må institusjonen opplyse om hvorfor tiltaket ikke er gjennomført, samt presentere en forpliktende plan for når og hvordan tiltaket skal gjennomføres. 4.7 Digital postkasse Alle statlige forvaltningsorganer som sender post på papir, skal innen 1. juli 2015 lage en plan for å ta i bruk Digital postkasse til innbyggere innen første kvartal Planen skal lages i samråd med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og inneholde kostnader, gevinster og omtale av arbeidet med gevinstrealisering. 4.8 Tidstyver Statlige virksomheter har i 2014 rapportert aktiviteter, tiltak, prosedyrer, regelverk m.m. gitt av andre som oppleves som tidstyver i det daglige arbeidet. Regjeringen følger nå opp disse innspillene. Virksomhetene skal også rapportere i årsrapporten for 2014 om sitt arbeid med å forenkle regelverk, bruke klart språk, og forenkle rutiner og ordninger de kan gjøre noe med selv. Dette skal følges opp som et ledd i et kontinuerlig forbedringsarbeid. I 2015 skal institusjonen prioritere tiltak som gir konkrete effekter for brukerne. Institusjonen skal også vurdere, og eventuelt ta initiativ til, tiltak som vil forenkle brukernes kontakt med det offentlige på tvers av flere statlige virksomheter. Innen 1. juni 2015 skal institusjonen melde inn i Difis rapporteringsløsning, eller på annen egnet måte, om brukerrettede tidstyver i egen institusjon. Institusjonene skal så i dialog med sitt eierdepartement velge ut brukerrettede tidstyver de selv kan gjøre noe med og igangsette tiltak for å redusere eller fjerne disse. Side 12

51 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda I årsrapporten for 2015 skal det rapporteres på en felles mal om arbeidet med å avvikle brukerrettede tidstyver i egen virksomhet, og hvordan det skal arbeides videre med disse, etter følgende mal: tidstyver virksomheten selv har prioritert å fjerne tiltak for å fjerne utvalgte tidstyver (planlagte, under arbeid og gjennomførte) resultater av arbeidet. Effektene for brukerne er spesielt interessante. 5. RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING 5.1 Rapportering om resultater for 2015 og planer for 2016 Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport ( ) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert på departementets nettsider. Årsrapporten skal ha følgende struktur: I. Styrets beretning II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall III. Årets aktiviteter og resultater IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av fremtidsutsikter VI. Årsregnskap Nærmere krav til innhold i årsrapporten fremgår av dokumentet Rapporteringskrav for årsrapport ( ) i DBH, se lenke nedenfor til nettsiden. Årsrapporten skal også inneholde annen informasjon av betydning for departementets styring og oppfølging, jf. Bestemmelsene om økonomistyring i staten, pkt En oversikt over hovedtrekkene i styringsdialogen mellom departementet og institusjonene finnes på departementets hjemmesider sammen med tildelingsbrevene, jf. nettadresse på slutten av brevet. Frist for datarapportering til DBH er 15. februar I DBH fremgår også krav til datarapporteringen og frister for dette Budsjettforslag for 2017 Institusjonene skal utarbeide budsjettforslag, dvs. satsingsforslag utenfor rammen. Departementet bruker institusjonenes budsjettforslag i arbeidet med statsbudsjettet. Side 13

52 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2017 er 1. november Forslagene sendes elektronisk til departementet (postmottak@kd.dep.no). Se omtale og mal for tabeller i dokumentet Budsjettforslag for 2017, jf. nettadresse på slutten av brevet. 5.3 Styringsdialogen i 2015 Etatsstyringsmøtene skal være en strategisk dialog mellom departementet og institusjonens styre om institusjonens utvikling. Sentrale punkter vil være profil og ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer, samt institusjonens resultater og rammebetingelser. En del av denne dialogen vil ta utgangspunkt i målstrukturen og bruk av denne som styringsverktøy. Departementet innkaller institusjonene som ikke hadde etatsstyringsmøte i 2014, til etatsstyringsmøte i I tillegg innkalles institusjoner med et særskilt behov for dialog i forbindelse med strukturendringer. Departementet tar sikte på å gjennomføre styringsmøter med alle universitetsmuseene og universitetsledelsene høsten Sist gang det ble gjennomført slike møter var høsten Departementet kommer tilbake med forslag til datoer per e-post. 4 På bakgrunn av Årsrapport ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH vil departementet gjøre en vurdering av alle institusjonene. Alle institusjonene, dvs. også de institusjonene som ikke har etatsstyringsmøte i 2015, vil derfor få en tilbakemelding fra departementet i løpet av 1. halvår Høgskulen i Volda blir innkalt til etatsstyringsmøte 22. mai 2015 kl i Kunnskapsdepartementets lokaler, Kirkegata 18. Institusjonens videre utvikling av målstruktur og oppfølgingspunkter fra tilbakemeldingene i 2014, samt planer for 2016, vil være sentrale punkter for møtet. Departementet vil legge opp til en dagsorden som er omforent mellom departementet og institusjonen. Departementet ber derfor om at styret melder inn strategisk viktige saker for institusjonen til etatsstyringsmøtet samtidig med innsending av Årsrapport ( ) 15. mars Departementet vil sende institusjonen dagsorden i god tid før møtet. Departementet ber om at styret selv setter sammen en delegasjon fra styret på inntil sju representanter hvorav styreleder og styremedlem valgt av studentene er obligatoriske deltakere. Departementet ønsker å møte et representativt utvalg av styret og ber styret legge vekt på dette ved sammensetningen av delegasjonen til møtet. I tillegg til styrets 4 Gjelder universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Stavanger og NTNU. Side 14

53 Tildelingsbrev 2015 Høgskulen i Volda medlemmer ønsker departementet at styrets sekretær (dvs. direktør eller rektor) deltar. Departementet ber om tilbakemelding om hvem som skal delta senest tre uker før møtedato. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Hedda Huseby avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Nettadresse til dokumenter vist til i tildelingsbrevet: Kopi: Riksrevisjonen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Studentsamskipnaden for Sunnmøre Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Side 15

54 7/2015 Årsrapport for studiekvalitet, studieåret Arkivsak: 15/ Arkivkode: 402 Sakshandsamar: Gonnie Smit Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2015 Framlegg til vedtak Årsrapport for studiekvalitet ved Høgskulen i Volda, studieåret blir vedteken med dei merknadane som kom fram i møtet. Styret prioriterer følgjande forbetringstiltak for 2015 HVO skal vidareføre og utvide ordninga med bruken av PC på skriftleg skuleeksamen. HVO skal fortsette arbeidet med Campusprosjektet og planlegginga av eit nytt undervisningsbygg. HVO skal samordna undervisninga på samlingsbaserte studium. HVO skal fortsette arbeidet med forbetring av eksisterande undervisningsrom. HVO og Studenttinget skal arrangere ein fagdag om med psykiske utfordringar for studentar. HVO skal utarbeide og gjennomføre fråfalls- og kandidatundersøkingar knytt til mastergradar. Vedlegg 1. Årsrapport for studiekvalitet Avdelingsrapport AMF 3. Avdelingsrapport AHL 4. Avdelingsrapport AKF 5. Avdelingsrapport ASH Bakgrunn Vi legg med dette fram årsrapporten for studiekvalitet for studieåret Rapporten byggjer på kvalitetsrapportar frå avdelingane, meldingar frå einingane i fellesadministrasjonen, studiestartundersøkinga 2014 og data frå Database for høgre utdanning. I januar 2014 vedtok styret at ein for 2014 skulle prioritere fleire forbetringstiltak. Vi har arbeidd med følgjande: 14

55 HVO skal vidareføre prøveordninga med PC på skriftleg skuleeksamen. Vi gjennomfører skriftleg skuleeksamen i fleire fag og har hausta viktige erfaringar. ITkontoret har laga ein eigen innleveringsportal for digitaleksamen. Vi vil halde fram med vidareutviklinga av digitaleksamen komande studieår. HVO skal fortsette arbeidet med planlegginga av eit nytt undervisningsbygg. Dette blir det arbeidd med Campusprosjektet saman med Statsbygg. HVO skal fortsette arbeidet med forbetring av eksisterande undervisningsrom. HVO driv kontinuerleg forbetring av undervisningsromma særleg kopla mot Universell Utforming. Vi vonar at Kaarstad-huset vil bli renovert hausten HVO skal sjå på ressursar til undervisning i nokre profesjonsutdanningar og samanlikna med tilsvarande institusjonar Dette har vi arbeidd med hausten 2014 og dei førebelse resultata av undersøkinga vil snart bli sendt til avdelingane for kvalitetssikring. Strategisk studienemnd skal arrangere ein fagdag om studentar med psykiske utfordringar og ein fagdag om stryk Dette har ikkje blitt gjennomførd. HVO skal utarbeide og gjennomføre fråfalls og kandidatundersøkingar knytt til mastergrader Dette har ikkje blitt gjennomførd fordi ein har hatt fleire andre prosjekt som har teke meir tid enn rekna med. Vedlegg til sak 15

56 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET STUDIEÅRET Side 1 av 20

57 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET INNLEIING OPPTAKSKVALITET RAMMEKVALITET PROGRAMKVALITET RESULTAT OPPSUMMERING UTVIKLING OG TILTAK Side 2 av 20

58 1. INNLEIING Arbeidet med studiekvalitet er ei viktig oppgåve for alle ved HVO. Vi skal ha god kvalitet i undervisninga, rettleiinga og alle tenester knytt til studia våre. Ein kultur for kvalitet må vise igjen i alt frå reinhald til prioriteringane i høgskulestyret. HVO er avhengig av tilbakemeldingar frå studentane, samfunnslivet og frå dei som tek i mot våre kandidatar, om arbeidet vårt og tenestene våre. Desse tilbakemeldingane får vi på ulike måtar, t.d. gjennom fagdagar for tidlegare studentar, sensorrapportar, studentevalueringar, fagutval og gjennom kandidatundersøkingar. Vi ser at vi har nokre utfordringar knytt til dette. Arbeidet i fagutvala ser ut til å fungere stort sett bra, men framleis manglar det nokre referat og det på nokre studium ikkje er lett å få god svarprosent på dei individuelle skjemaevalueringane. Også på den nasjonale studiekvalitetsundersøkinga er svarprosenten ved HVO mykje lågare enn snittet for sektoren. Fagmiljøa gir tilbakemeldingar om at det er lett for studentane å seia ifrå undervegs fordi HVO er liten og vi har kontinuerleg uformell kontakt mellom studentane og fagpersonalet. Mange meiner at det gjer det lettare å rydde opp i kvalitetssvikt og problem fortløpande. Nokre meiner at dette kan vere ein av grunnane til at så få studentar ser det som relevant å delta i dei skriftlege sluttevalueringane. Etter revisjonen av kvalitetssystemet skal avdelingane handsame kvalitetsrapporten i anten eit eige kvalitetsutval eller i avdelingsrådet. I tillegg endra ein systemet for å sikre betre evaluering av studieprogramnivået. Tiltaket var å opprette fagutval på studieprogramnivå. Desse tiltaka er på plass studieåret Elles byggjer denne kvalitetsrapporten i stor grad på kvalitetsrapportar frå avdelingane, frå fellesnivået, statistikk i Database for høgare utdanning, FS og frå brukarundersøkingar. 2. OPPTAKSKVALITET Opptakskvalitet omfattar studentane sine opptakskarakterar og informasjon til søkjarar. Rekruttering HVO har hatt ein svak oppgang på 3,4 % førsteprioritetssøkjarar frå 2013 til 2014 i Samordna opptak. Oppgangen i år skuldast i hovudsak at vi har lyst ut fleire studieprogram enn i fjor. Trass i ein oppgang i førsteprioritetssøkarar har vi ein nedgang i tal søkarar totalt på 3,1 %. I lokalt opptak (opptak til mastergrader, vidareutdanningar, PPU) hadde vi ein nedgang i søkartal på ca. 12%. Nedgangen er som forventa på PPU sidan varsla rammeplanendring vart utsett. For vidareutdanningane, nettstudia og masterstudia er ikkje nedgangen så enkel å tyde. Porteføljen er omtrent som i fjor med nokre små justeringar. I 2014 har vi ca. 290 færre ja-svar i lokalt opptak samanlikna med Frammøtet er 88 % av ja-svara, to prosent lågare enn i Frå 2010 har vi hatt løpande opptak på nesten heile lokalopptaket, dvs. at søkjarane fortløpande får tilbod om plass så snart vi ser at dei er kvalifiserte. Vi har fått mange positive tilbakemeldingar på dette og vi trur at dette gir oss eit konkurransefortrinn i forhold til andre høgskular. Når det gjeld karaktersnitt på dei som vi tar opp, har vi ikkje fullgode statistikkar. Det vi har statistikk på, er karaktersnitt for førsteprioritetssøkjarane i Samordna opptak, men her veit vi at vi tek opp mange på lågare prioritetar og Ledige studieplassar etter hovudopptaket, slik at snittet reelt sett nok er ein del lågare. KARAKTERPOENG FOR FØRSTEPRIORITETSØKJARAR* Snitt 1. pri. søkjarar alle statlege høgskular Snitt HVO AKF AMF AHL ASH , ,6 43,1 39,8 37, , ,1 43,5 38,9 37, ,8 39,6 38,9 43,3 39,1 35, ,8 39,2 39,3 44,1 38,3 36,7 * Karakterpoeng = gjennomsnitt av vitnemål, utan tilleggspoeng som til dømes for realfag, fordjuping, høgare utdanning eller alderspoeng. Desse kjem i tillegg. Side 3 av 20

59 Informasjon og rekruttering HVO-veven er det viktigaste rekrutteringsverktyet for Høgskulen i Volda, noko som t.d. Studiestartundersøkinga syner. Difor bør ein framleis bruke mykje tid og ressursar på å utbetre veven slik at den er informativ og oversiktleg for søkjarar og for studentar. Vi har mange fjernstudentar og desse er avhengig av god informasjon på nettet til ei kvar tid. Dette gjeld t.d. eksamen, innleveringar, semesterregistrering osv. I tillegg er det slik at dei aller fleste søkjarane våre i hovudsak nyttar veven for å skaffe seg informasjon om Høgskulen og studietilboda våre. Studenttal Hausten 2014 er studenttalet ved HVO noko lågare enn hausten 2013, men det er framleis på eit høgt nivå. Heiltidsekvivalentar Eigenfinansiert * I % Studentar - eigenfinansiert Vurdering av rekrutteringa og studenttalet HVO har 3,4 prosent fleire førsteprioritetssøkjarar i Samordna opptak i HVO har ein nedgang på 12 prosent i talet på søkjarar til nett- og betalingsstudium. Vi ser at andre institusjonar har fått ei auke i nettstudentar og vi reknar med at vår nedgang er knytt til auka konkurranse. Vi har også hatt ein nedgang i studenttalet vårt, og den var størst på nett- og deltidsstudium. Tilbakemeldingane frå studentane og studentevalueringane er gode på desse studia. Vi meiner at desse studia har eit godt rykte, og at vi har eit fortrinn i høve dei andre høgskulane. Det er viktig for HVO ikkje å miste vårt fortrinn, men vi må arbeide med å vidareutvikle nett- og deltidsstudietilbod. Side 4 av 20 I % Studentar - Alle H H H H * alle studentar omrekna til heiltidsstudentar og berre dei vi finansierer sjølv. På campustilboda våre (heil-, deltid, samlingar m.m.) har vi om lag 2670 studentar. Når det gjeld nettstudium hadde vi i , 1031 i 2012, 1080 i 2013 og 833 i Nettstudia våre har jamt over høg kvalitet og sjølv om vi har gått ned i studenttal er vi framleis nesten størst i vår sektor på slike tilbod. Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Hedmark har litt fleire studentar enn oss på fjern- og desentraliserte studium, men vi har fleire nettstudentar. Dette er ein posisjon i marknaden som det er viktig å hegne om. Tal inn- og utreisande studentar Talet på innreisande studentar har auka jamt over dei siste åra. Dei aller fleste kjem frå partnaruniversitet vi har utvekslingsavtale med, men nokon kjem også utanfor avtale. Opptakskontoret og Internasjonalt kontor har auka kompetanse og blitt meir profesjonalisert i sakshandsaming av internasjonale søkjarar. Nettsidene på engelsk har også fått eit løft for å tydeleggjere søknadsprosessen for dei ulike søkjargruppene. Internasjonalt kontor har nær kontakt med partnarinstitusjonane, noko som gir betre kontroll i utvekslingsopptaket. Ei rekke tiltak har blitt gjort for å sikre opptakskvaliteten på dei innreisande studentane: - Krav til karakterutskrift frå både universitet og vidaregåande skule - Krav til engelsk dokumentasjon - Søknad- og opptaksprosessen skjer i samarbeid med både HVO sitt internasjonale kontor og partneruniversitetet sitt internasjonale kontor - Dei internasjonale koordinatorane i avdelingane og emneansvarlege må stadfeste Learning agreement, før studentane får tilsendt opptaksbrev. I 2014 har talet på utreisande flata ut, men det er stor endring i kvar HVO-studentane reiser. I 2013 var hovudvekta på bilaterale avtalar til Australia og USA, medan i 2014 reiser dei aller fleste på Erasmusavtalar i Europa. HVO har dobla utveksling på Erasmus frå 2013 til 2014 noko som vi får nasjonal merksemd for. I 2013 og 2014 har vi gjennomført anonyme spørjeundersøkingar blant dei internasjonale studentane. Studentane er nøgd eller særleg nøgd med HVO. Det gjeld informasjon, studietilbod, akademisk nivå, dei sosiale tilhøva og oppfølginga frå internasjonalt kontor. Negative tilbakemeldingar er knytt til kostnadsnivået i Noreg og bustadsituasjonen. Nesten alle (94 %) vil anbefale andre å studere ved HVO. I %

60 Sjølv om vi har hatt ein nedgang har HVO framleis eit høgt studenttal og det er ikkje eit mål i seg sjølv å auke dette talet. Målet er å auke talet på søkjarar og slik skape konkurranse om studieplassane. Informasjon til søkjarar I år var det sendt ut to studiestartundersøkingar, ei til heiltidsstudentane og ei til nett- og deltidsstudentane. Det var 970 nye studentar som svarte på undersøkinga (394 heiltidsstudentar, 576 nett- og deltidsstudentar). Årets studiestartundersøking viser som i fjor at studentane vel Høgskulen i Volda først og fremst fordi vi tilbyr «rett studietilbod». Heiltidsstudentane Rett studietilbod 94 % Omdømmet til HVO 81 % Fagleg og pedagogisk kvalitet 79 % Studentmiljøet 77 % Deltid og nett Rett studietilbod 98 % Organisering av studiet 93 % Fagleg og pedagogisk kvalitet 60 % Omdømmet til høgskulen 47 % 91 % av heiltidsstudentane og 94 % av nett- og deltidsstudentane svarar at har gitt dei mest kunnskap om Høgskulen i Volda. Dei gjev også god tilbakemelding på informasjonen på nettsidene. 93 % av heiltidsstudentane svarar at det var enkelt å finne fram til studietilboda på nettsida. 90 % av nett- og deltidsstudentane svarar det same. Om lag 80 % av alle studentane svarar at studieomtalane gav tilstrekkeleg informasjon om innhaldet i studia og 88 % av alle studentane svarar at studietilbodet var presentert på ein måte som motiverte dei til å søke. 84 % av heiltidsstudentane svarar at studiestaden Volda og studentmiljøet var presentert på ein måte som motiverte dei til å søke. Etter nettsidene svarar 81 % av heiltidsstudentane at studentar, tidlegare studentar, vener og familie er viktige informasjonskjelder. 51 % av nett- og deltidsstudentane svarar det same. 64 % av heiltidsstudentane som las studiekatalogen svarar at den motiverte dei til å søke, og 47 % av heiltidsstudentane som las magasinet Meir! svarar at det motiverte dei til å takke ja til studieplass ved høgskulen. Marknadsføring av fleksible studietilbod Det er auka fokus på fleksibel opplæring ved stadig fleire institusjonar i universitets- og høgskulesektoren, mellom anna som følgje av den internasjonale MOOC-bølga. Vi har merka auka konkurranse om studentane i dette segmentet. Det er viktig å profilere HVO som ein aktør på den nasjonale marknaden og vi har prioritert å marknadsføre dei fleksible studietilboda nasjonalt gjennom digitale mediekanalar. Mange har klikka inn på sida Samla vurdering av opptakskvaliteten Opptakskvaliteten byggjer på opptakskarakterar og informasjon til søkjarar. På bakgrunn av dei kunnskapane vi har, kan vi ikkje seie konkret om kvaliteten går opp eller ned på studentane våre. Vi ser likevel at poengsummen ved opptaket til ein del av studia går ned. Gjennom ulike informasjonstiltak forsøker vi å gi søkjarane god informasjon om studia, og slik vi tolkar tilbakemeldingar frå studentar og søkarar er vi på rett veg i samband med veven og informasjon om studiane. Vi har betra nettsida vår og tilbakemeldingane er gode, men her er det viktig stadig å utbetre og tenka nytt. Vi håper at læringsutbyttebeskrivingar i studie- og emneplanar etter kvart også vil kunne fungere som eit godt informasjonsverkty til nye søkjarar og studentar. Side 5 av 20

61 3. RAMMEKVALITET Rammekvalitet omfattar ressursar og strukturar som lokale, utstyr og studiesosiale forhold. E-læring og nettundervisning Som vist ovanfor er HVO er mellom dei høgskulane med flest studentar i fleksibel utdanning. Siste året har vi starta to fleksible grunnutdanningar; barnehage- og grunnskulelærarutdanning. Desse utdanningane gjer utstrakt bruk av samhandling i eit webbasert konferansesystem i tillegg til at studentane har obligatoriske samlingar. Utdanningane er i tråd med nasjonale retningslinjer og studentane gjennomfører rettleia praksis i tråd med desse. Strategiplanen har som målsetjing at Høgskulen i Volda skal vere mellom dei fremste i landet på fleksible utdanningstilbod og vere leiande på nettbaserte studium. I 2014 vart også campusbasert e-læring etablert som eit eige samarbeidsområde i UH-nett Vest. For å realisere dei strategiske målsetjingane har det vorte jobba særleg med desse områda: Digital kompetanse for tilsette Det har mellom anna vore tilbod om kurs i bruk av konferansesystem (Adobe Connect og Lync), interaktive tavler (ActiveBoard og SmartBoard) og bruk av filmopptak. Rettleiing av fagleg tilsette når dei har behov for å drøfte didaktiske eller tekniske spørsmål knytt til digitale verktøy er ei viktig arbeidsform. Ein har invitert tilsette til å kontakte rådgivar for e-læring og IT-avdelinga for å drøfte ulike opplæringsdesign. Å bygge opp ein solid støttefunksjon vert ei hovudsatsing framover. På denne måten får dei tilsette opplæring og rettleiing når dei har behov. Samarbeid med andre aktørar Det har blitt lagt vekt på deltaking i nasjonale konferansar knytt til fleksibel opplæring, MOOC og kvalitetsutvikling gjennom innovasjon. HVO har prioritert å delta i nasjonale nettverk i større grad enn før. Dette for å dele erfaringar og for å kunne samarbeide med andre i sektoren om felles utviklingsprosjekt. Norgesuniversitetet er Kunnskapsdepartementet sitt organ for å fremje IKT-støtta læring og fleksibel utdanning. HVO har søkt om midlar til to utviklingsprosjekt. Investering i utstyr og programvare I 2014 blei det sett opp eit nytt undervisningsrom på Aasen 113 med Mediasite, for streaming og opptak av video. Her kan ein gjere opptak av klasseroms undervisning som seinare vert lagt ut i Fronter. Dette systemet har fungert godt og vi har fått gode tilbakemeldingar frå studentane. I 2014 vart det kjøpt inn ein transportabel Mediasite, som gjer at vi kan gjere opptak på undervisningsrom som ikkje har dette utstyret fast montert. Vi har også nytta Adobe Connect til fjernundervisning og opptak av undervisning. Dette har vist seg å være eit effektivt system som har låg brukarterskel og fungerer godt til undervisning av store grupper som sit eksternt. Vi har m.a. sett opp eit eige studio med Adobe Connect, der vi har utstyrt romet med nyaste utstyr for å kunne gi studentane best mogleg kvalitet på undervisninga. I tillegg bruker vi Camtasia, der læraren kan sitte på sitt kontor og ta opp ei førelesing som seinare vert redigert og lagt ut i Fronter. Dette systemet er eit reint opptakssystem og kan ikkje nyttast til sanntid undervisning. Digital eksamen HVO har vidareført prøveordninga med bruk av PC på skriftleg skuleeksamen. Vi har utvikla eit sikkert system for innlevering av eksamenssvar ved digital eksamen, ein eigen innleveringsportal. Gjennomføring av digital eksamen skjer ved HVO sine datarom. I løpet av 2014 har vi gjennomført 12 digitale skuleeksamenar. Det er kjøpt inn skjermfilter til PC-skjermane som hindrar innsyn. Ei vidare auke på omfang av digital eksamen er avhengig av romkapasitet, infrastruktur, tal på PC ar på campus, opplæring av eksamensvakter, men også fagmiljøa sitt engasjement for å ta i bruk dette alternativet. Å kunne gi tilbod om digital eksamen er viktig i marknadsføringa av HVO som attraktiv studiestad for nye studentar. Det er difor viktig at vi vidareutvikla og auka kapasiteten knytt til digital eksamen. Side 6 av 20

62 Inneklima og undervisningsrom Det mykje omtalte prosjektet for oppgradering og ventilering av «Kaarstad 1922» er ute på anbod i januar Arbeidet vil starte hausten 2015 dersom kostnaden vert innanfor finansieringsramma. I Strøm-huset og Aasen-huset har ventilasjonsanlegget for liten kapasitet i forhold til dagens behov. Auken i studenttalet og auken i obligatorisk undervisning fører til at roma blir fylt heilt opp og då opplever vi at inneklima også i desse husa overskrid grenseverdiane for god luftkvalitet. Det blir jobba med å oppgradere ventilasjon både i Aasen-huset og Strøm-huset. Tilsette og studentar knytt til samlingsbasert undervisning melder frå om for små rom og dårleg inneklima. Samlingane er oftast svært intensive med 7-8 timars undervisning kvar dag i 3-5 dagar. Då er krava til undervisningsrom store og desse kan vi ikkje innfri med dagens lokalitetar og bygningsmasse. Bibliotektenesta Bibliotekets nettsider er svært viktige for å informere og synleggjere ressursane våre. Det siste året er det gjort eit større arbeid med å endre nettsidene slik at dei er betre tilpassa behova til dei ulike målgruppene. Vi vil peike på at HVO sine nettsider generelt bør utformast med tanke på informasjonsbehovet til studentane og ikkje etter organisasjonsplasseringa til den som legg ut informasjonen. For å gje studentane støtte i oppgåveskrivinga, er det m.a. lagt ut ei omfattande rettleiing i APA-stilen på nettsidene våre. Vi har også oppmoda fagtilsette om å bruke denne stilen når dei lagar pensumlister. Avdelingane bør legge ut malar for dei formelle krava som gjeld for ulike typar oppgåver. Det er også eit paradoks at i nokre fag kan studentar bli vurderte strengt på t.d. feil referansehandtering eller andre formelle manglar, medan pensumlister utarbeidde av fagtilsette i mange tilfelle ikkje held akademisk standard. Til tider er det vanskeleg spesielt for studentar, men også for bibliotektilsette, å finne fram til pensumlitteraturen. Studenttinget har dei siste åra tatt initiativ til kurs i akademisk skriving for studentar, og biblioteket, forskingsadministrasjonen og IT har stilt opp på dette. Dette er eit godt tiltak. Eit slikt kurs bør HVO ha eit fast tilbod om regelmessig, t.d. ein gong kvart semester. I biblioteket er det mange studentar som vil ha tak i bachelor- og masteroppgåver i samband med eiga oppgåveskriving. I samarbeid med Studieadministrasjonen har vi fått struktur på avlevering av masteroppgåver til biblioteket, slik at desse er elektronisk tilgjengelege i bibliotekets opne arkiv BraVo. Bacheloroppgåver har vi så langt berre fått på papir, og der har vi ikkje fått dei nyaste. Etter vedtak i Forskingsutvalet i 2014 kan no også bacheloroppgåver med karakter A og B tilgjengeleggjerast i BraVo, så målet er å få til rutinar for avlevering i Studentdeltaking og medverknad Det er framleis låg deltaking til val av studentar til høgskulestyret. Under 10 prosent av studentane stemmer ved dette valet. Hausten 2014 gjennomførte vi for første gang elektroniske val. Oppslutninga var litt høgare samanlikna med tidlegare år, men framleis under 10 prosent. Låg studentdeltaking og engasjement er eit problem for HVO, fordi mykje av arbeidet vårt med studiekvalitet baserer seg på studentevalueringar og innspel frå studentane i møte m.m. Det er mykje arbeid for nokre få studentar (+ ein organisasjonskonsulent) i STiV å fylle opp alle verva i Studenttinget, sitt eige styre, høgskulestyret, alle råd og utval, i tillegg til å få på plass alle tillitsvalde til ulike råd og utval. Meldingsteneste - Ris og Ros HVO oppretta i 2011 ei meldingsteneste der studentar kan seie frå om forhold dei er nøgde eller misnøgde med. Desse meldingane kjem direkte til studiedirektøren. Det kom 8 meldingar i løpet av Meldingane dreia seg om: Dårlig eller feil informasjon om fronter ved studiestart. Klage på reglar for fråvær på obligatorisk frammøte Tilbakemelding om at vi bør bruke andre dataprogram på musikk For seint svar på søknad om grunngjeving Spørsmål om utforming av eksamensoppgåve Klage på studieavgift på PPU-deltid Klage på føreslåtte endringar på studieruta for førskulelærarutdanning deltid Side 7 av 20

63 Klage på ein studiekonsulent knytt til informasjon om desentralisert eksamen Klage frå praksisfeltet på ein student som ikkje fylgde retningsliner for forskingsprosjekt Innspel om at HVO burde starte alumni Positiv tilbakemelding om eksamensforma på PPU Alle som melde inn fekk personleg tilbakemelding frå studiedirektøren, samt ei tilbakemelding om kven som skulle følgje opp saka vidare. Fleire av dei som klager eller som melder frå om eit problem skriv også at dei elles er nøgde med høgskulen. Internasjonalisering Utanlandske studentar saknar skilting på engelsk. Det er viktig å sikre at også dei internasjonale studentane får med seg naudsynt informasjon. Det er også viktig å tilby gode støttetenester for dei internasjonale studentane og for studentar i utlandet. For oppfølging av dei internasjonale studentane på campus har vi gode erfaringar med treffpunktet i Berte Kanutte-huset, Pangaia, der ein internasjonal praktikant har fast trefftid. Vi arbeider også med å omsette stadig meir informasjon til engelsk og forbetre nettsidene for internasjonale studentar. Samla vurdering av rammekvaliteten Tilbakemeldingar frå ulike undersøkingar viser at brukarane av biblioteket, it-tenester og andre tenester stort sett er godt nøgde. HVO har kome i gang med fleire tiltak for å styrke satsingsområdet knytt til fjernundervisning. Det er viktig at ein opprettheld dette trykket også i komande periode. Det er viktig at krava og standardar for referanse- og sitatteknikk er eintydige og gjort kjent til alle studentar. Det er også viktig at krava til oppgåver og liknande er synleggjort i emneplanane. Vi arbeider stadig for å betre kvaliteten på lokala og bygningane innafor dei rammene vi har. Kvaliteten på undervisningsroma er det vanskeleg å gjere noko grunnleggjande med for HVO på eiga hand, og vi er avhengig av Statsbygg for kvalitetsforbetringar som monner. HVO har ikkje hatt ein auke i talet på undervisningsrom etter at Berte Kanutte-huset vart tatt i bruk i På fleire studium blir det også meldt at undervisningsroma er for små for studentgruppa. Dette er særs utfordrande fordi ein har innført obligatorisk frammøte til undervisninga. Det er ei utfordring å få fleksible romløysingar som kan ivareta endringar i storleiken på studentkulla. Det er difor viktig at HVO held fram med oppgraderingar og forbetringar av eksisterande undervisningsrom. For å få betre studentdeltaking og medverknad, må HVO saman med STiV stadig finne nye innfallsvinklar som kan auke studentdeltaking og -engasjement på alle nivå. Det er også viktig at avdelingane framleis hjelper til med å få på plass alle tillitsvalde studentar. HVO bør saman med STiV framleis vurdere tiltak som kan synleggjere påverknadskrafta som studentrepresentantane har i til dømes høgskulestyret, slik at tillitsverva kan stå fram som meir attraktive. Side 8 av 20

64 4. PROGRAMKVALITET Dette kapitlet tek føre seg utvikling av nye studietilbod, vurdering av studiekvaliteten i studieplanar og kvaliteten i gjennomføringa av studia. Dei avdelingsvise rapportane Kapitlet byggjer i stor grad på rapportane om studiekvalitet utarbeidd ved den enkelte avdeling. Dei avdelingsvise rapportane byggjer på ei vurdering av studiekvaliteten på bakgrunn av karakterutvikling, strykprosent, studiepoengsproduksjon pr. student, gjennomstrøyming og kandidatproduksjon. Avdelingsrapportane seier også noko om korleis ein arbeider med studiekvaliteten i avdelingane. Avdelingsrapportane er omfattande og tar opp mange ulike tema og problemstillingar. I denne rapporten har vi berre teke med nokre hovudpunkt frå kvar avdeling og vi har freista å finne nokre fellestrekk. Rapportane frå avdelingane er lagt ved og gir viktig informasjon om kvalitetsarbeidet i den enkelte avdeling. Felles tema i rapportane Mange fagmiljø har eigne former for emneevalueringar; skriftleg, munnleg, etter kvar samling, på papirskjema, i Fronter osb. Det er viktig at fagmiljøa og studentane opplever desse evalueringane som relevante for arbeidet med studiekvalitet. Dei fleste studieprogramansvarlege melder at fagutvala fungerer godt og at den daglege og tette kontakten mellom studentar og faglærarar gir god studiekvalitet. Stadig fleire fagmiljø har no innført obligatorisk frammøte til undervisning og seminar. Dette er framleis eit tema som studentane er opptekne av og det blir kommentert i ulike fora. Tidlegare har AHL i årsrapporten påpeika at det er for mange studentar som søkjer om dispensasjon for oppmøtekravet. Etter kvart har det vore fleire saker i klagenemnda knytt til obligatorisk frammøte i grunnskulelærarutdanningane. Klagenemnda har stadfesta at vår praksis er i tråd med regelverket og at AHL har gode rutinar for oppfølging av obligatorisk undervisning. Avdeling for mediefag (AMF) Avdelinga skriv at kvalitetssystemet fungerer som det skal og at alle studieprogramma arbeider seriøst med studiekvalitet og utvikling av dei enkelte emne og studieprogram. AMF har smidige studieløp som gir studentane høve til å velje ulike valemne og utanlandskopphald og særleg animasjonsutdanninga har vist stor fleksibilitet når det gjeld mottak av utanlandske studentar. Studentane ved avdelinga bruker mykje tid i produksjonslokala og stadige tilbakemeldingar er at opplevd luftkvalitet i klasse- og arbeidsrom i Aasen- og Strømhuset er dårleg. Nytt ventilasjonsanlegg hor vore under montering og avdelingsleiinga vonar at dette skal betre situasjonen. Animasjon Faglærar er svært mykje til stades under det praktiske arbeidet og tekniske og andre problem blir løyst undervegs på lågast mogleg nivå. Journalistikk Studiet blir evaluert fortløpande og for å betre studiekvaliteten blir til dømes eksamensordningar endra ved nokre emne i studiet. PR, kommunikasjon og media Studieprogrammet har hatt ein omfattande revisjon som ein har fått gode tilbakemeldingar på. Endringane i studieprogrammet gjer det også enklare å få på plass utveksling for studentar. Ein har også gjort endringar i eksamensforma etter møte i fagutval og diskusjonar i fagmiljøet. Master i dokumentar og journalistikk Det er litt tidleg å skrive ein studieprogramrapport, men emna har vorte evaluerte og studieprogramansvarleg har sett på gjennomstrøyminga. Ein har også sett på tilbakemeldingar og innspel frå studentane og ein har gjort noko rokeringar på bakgrunn av dei innspela. Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning (AHL) Studieprogramporteføljen til AHL er omfattande og femner om utdanningar som blir drifta av fleire avdelingar, i tillegg til nett-, deltids- og desentraliserte utdanningar. Ingen studium har urovekkjande dårleg kvalitet. Studentane er Side 9 av 20

65 gjennomgåande godt nøgde med studiekvaliteten, og fagmiljøa prøver å etterkome konstruktive og fornuftige innspel frå studentane fortløpande. Førskulelærarutdanning/barnehagelærarutdanning Barnehagelærarutdanninga på heil- og deltid er to av dei få programma på HVO som har høg nok svarprosent i Studiebarometeret - den nasjonale studieprogramundersøkinga i regi av NOKUT - til å få resultata publisert. Våre studium scorar stort sett høgare enn landsgjennomsnittet på dei fleste tema, men våre studentar scorar noko lågare på kor tilfredse dei er med eige læringsutbytte. Alle resultat frå undersøkinga vil ein sjå nærare på og diskutere i fagmiljøet. Forskulelærarutdanninga har ein gjennomstrøyming på 69 %, dette er høgare enn landsgjennomsnittet på bachelorgrader. Arbeidet i fagutvala og utdanningssamtalar er viktige delar av det daglege arbeidet med studiekvalitet og fagmiljøet skriv at dei opplever at studentane er godt nøgde. Tilbakemeldingar frå fagutvala blir tatt på alvor av dei emneansvarlege, men på nokre fag er det framleis vanskeleg å få studentane til å skrive referat. Ein er inne i ein periode der ein fasar ut førskulelærarutdanninga og barnehagelærarutdanninga tek over. Ein har difor mange ulike kull på heil- og deltid. Ein har også ein arbeidsplassbasert førskule- og barnehagelærarutdanning og barnehagelærarutdanning deltid som har samlingar på campus og ein dag kvar veke med obligatorisk undervisning på konferansesystemet AdobeConnect. Fagmiljøet skal no starte evalueringa av dei ulike modellane. Grunnskulelærarutdanning GLU har over 20 emne i kvart studieløyp som er fordelt på tre avdelingar. Trass i at GLU er eit særs samansett studium er studentane nøgde med studiekvaliteten. Samarbeidet med praksisfeltet fungerer også bra og det interne samarbeidet fungerer stort sett godt, men det er uformelle samtaler og avgjerd der ikkje alle avdelingar og fagmiljø blir involvert. Her må ein finne måtar som gjer at alle blir inkludert. Kunnskapsdepartementet sin tilstandsrapport viser at HVO er blant dei beste i landet knytt til gjennomstrøyming på allmennlærarutdanning med 63 %. Det ser ut som om dette også gjeld for Grunnskulelærarutdanninga, sjølv om det er noko tidleg å vere sikker på dette. Ein av grunnane til fråfall er at nokre studentar vel å slutte etter første praksisperiode fordi dei finn ut at læraryrket ikkje passer for dei. Andre blir rettleia ut av faglærarar og studieleiar og nokre greier ikkje dei faglege krava i studiet. Emneansvarlege melder frå om at emna i GLU framleis slit med lite ressursar og at ein gjerne skulle hatt meir undervisning i kvart emne. Undervisninga i AdobeConnect (blir gitt mellom anna i deltidsutdanninga og vidareutdanningar for lærarar i matematikk) krev også meir ressursar til planlegging. Studentevalueringa av praksis og praksisoppfølging i GLU-studiet viser ein positiv utvikling samanlikna med allmennlærarutdanninga. PPU Studentane er stort sett nøgde med undervisninga og framhevar variert undervisning, engasjerte lærarar og god samanheng mellom teori og praksis. Studentane ønskjer meir studentaktive undervisningsformer og dei vil delta i planlegginga av undervisninga. Fagstudia Religion, livssyn og kyrkjefag har mange studentar på nettstudia, men også på det campusbaserte årsstudiet har ein fått fleire studentar. Studentane er jamt over nøgde med utdanningane. Fagmiljøa arbeider kontinuerleg med å revidere og forbetre emneplanar, eksamensformer og arbeidskrav basert på tilbakemeldingar frå studentar og faglærarar. Realfaga skriv at tilbakemeldingane frå studentane stor sett er positive. Instituttet bruker AdobeConnect i nettundervisninga i matematikk for studentar på vidareutdanning. Dette er krevjande, men det har fungert bra. Naturfag og matematikk har også lagt om til obligatorisk samlingar på emna. Dette vil bli evaluert. Matkultur og helse har fornya innhald og organisering av studiet, noko som dei har fått gode tilbakemeldingar på. Institutt for Pedagogikk skriv at studiekvalitetsrapportane for småbarnspedagogikk og rettleiings- og mentorutdanning viser at studia/emna fungerer godt. Masterstudentane på Spesialpedagogikk (går for siste gang) og Undervisning og læring (går for første gang) er jamt over nøgde. Det vil bli gjort nokre justeringar på emna mellom anna knytt til Side 10 av 20

66 læringstrykket og pensum. Det er få studentar som vel dei nye fordjupingane i den nye masteren. Desse må bli meir synlege og det må arbeidast meir med å marknadsføre dei nye løypene i masteren. Ivar Aasen-Instituttet for språk og litteratur har ein svært samansett studieportefølje og har emne som inngår i GLU, BLU, FLU, PPU, master i nynorsk skriftkultur og eigne campus- og nettstudium i norsk og engelsk. Til saman har instituttet hatt ansvar for 18 studieprogram med 42 tilhøyrande emne. Instituttet skriv at det er ei utfordring å få gjennomført studentevalueringar på nettbaserte studietilbod, men tilbakemeldingane frå studentane er gjennomgåande gode. Fagmiljøa arbeider systematisk med utvikling av studia. Ein ser mellom anna på organisering, endringar som kan inkludere nye målgrupper og utvikling av nye emne. Avdeling for kulturfag (AKF) Avdelinga melder at kvalitetsarbeidet i stor grad er integrert i det daglege arbeidet. Aktiviteten i fagutvala er god innafor dei fleste fagområda, men referat frå fagutvalsmøta blir ikkje alltid sende over. Emneevalueringar i Fronter fungerer noko ulikt frå gruppe til gruppe. Ein treng å oppdatere spørsmåla knytt til denne evalueringa. Nettstudia har eigne rutinar for kvalitetssikring. Alle fag på AKF krev nær kontakt med og mykje oppfølging av studentane. Svært mykje av kommunikasjonen knytt til fagleg tilrettelegging går føre seg i samband med det daglege arbeid. Avdelinga har hatt ein tilbakegang i studiepoengsproduksjonen studieåret Dette kan ein delvis forklare med at dei praktiske og estetiske faga i mindre grad er del av lærarutdanningane. Strykprosenten har i 2013 gått litt opp til 4,1 % og er på nivå med HVO totalt. Avdelinga skriv at den tette og daglege oppfølginga av studentane er ein av grunnane til at ein har låg strykprosent. Det gjeld særleg i samband med ulike arbeidskrav som er føresetnad for i det heile å få gå opp til eksamen. Drama Dramaseksjonen melder at studentane viser stor interesse for studiet og at tilbakemeldingane stor sett er gode. Det er likevel nokre utfordringar knytt til frammøte og gjennomføring av arbeidsoppgåver i rett tid. Seksjonen skal sjå vidare på korleis ein kan sikre god progresjon for studentane. Formgiving, kunst og handverk Seksjonen har starta ny faglærarutdanning. Fagmiljøet ser at ein må gjere nokre tilpassingar, men at det er mykje som fungerer godt. På bachelorutdanninga er studentane stort sett godt nøgde. Mange innspel frå studentane er fornuftige og vil bli tekne opp til vurdering når ein skal revidere emna. Elles meiner studentane at det kan bli for store studentgrupper i forhold til storleiken på ulike verkstadar. Idrett og friluftsliv Studentane ved seksjonen er god nøgde med innhald og fagleg nivå på studietilboda, dei er nøgde med lærarane sine og med ekskursjonane knytt til studia. Det er nokre problem knytte til arbeidskrav og levering innanfor fristane og fagmiljøa bør vere bevisst på fordeling av arbeidskrav når ein planlegg neste studieår. Studentane på friluftsliv er stort sett godt nøgde med studiet, men dei ønskjer meir undervisning og oppfølging. Rammefaktorane til seksjonen sett grenser for det. Media, IKT og design Studentane ved seksjonen gir gode tilbakemeldingar, og ein har på mange måtar teke til følgje tilbakemeldingane frå studentane i revisjonsarbeidet. Studentane er positive til skule- og arbeidslivpraksis i eit av emna. Det er nokre ønskjer om endringar knytt til gruppeeksamen og pensumlitteratur. Musikk Studentane ved seksjonen gir uttrykk for at dei trivst både sosialt og fagleg. Studentgruppene på musikk er lite homogene og det gjer undervisningsoppgåva krevjande. Ein har innført fråværsføring i Fronter og fleire studentar søkte om dispensasjon. Det er for nokre studentar problem knytt til arbeidskrav og levering innanfor fristane. Faglærarar og bachelorkoordinator må vere tett på desse studentane for å sikre at arbeid blir gjort i tide. Avdeling for samfunnsfag og historie (ASH) Rapporten frå avdelinga peikar på at fagmiljøa arbeider systematisk med studiekvalitetsspørsmål. Det er fagutval på alle studieprogramma og på dei fleste emna i masterprogramma. På grunnutdanningane er det få konkrete innspel frå studentane og endringar er oftast initiert av fagmiljøa. Studentane kjem ofte med kritiske innspel og spørsmål i dei uformelle møta med personalet. I instituttleiarmøta drøfter ein tema relatert til studiekvalitetsarbeid, så som søkjartal, Side 11 av 20

67 strykprosent, fråfall og gjennomføring. Avdelinga melder frå om problem knytt til undervisningsrom. Større studentkull og obligatorisk frammøte krev både fleire store rom og betre ventilasjon. Det er spesielt utfordrande for mastersamlingane som har lange undervisningsdagar. Avdelingsrapporten har ei oversikt over fullføring på bachelorgradsnivå der ein ser på opptakstala eit år og tal kandidatar tre år seinare. Fullføringsgraden ligg då på vel 70 prosent. I den nasjonale tilstandsrapporten frå Kunnskapsdepartementet blir det vist til andre tal, men desse er knytt til eit kull som har fått opptak på fulltidsstudium og dette kullet sin progresjon etter nøyaktig 3 år. Dei statlege høgskulane har ei gjennomstrøyming på 52,3 prosent på bachelornivå i HVO har ei gjennomstrøyming på 63,7 prosent. Historie Historisk institutt har endra bachelorutdanninga og gitt den ein klarare profil, men det har førebels ikkje ført til at fleire vil ta til på bachelorgraden. Instituttet har mange nettstudentar og arbeider mykje med tilrettelegging med bruk av «virtuelle klasserom», direkte overføring, opptak av førelesingar og seminar. Instituttet har eit krav om at alle studentane skal levere refleksjonsnotat og svare på spørsmål om undervisningstilbodet. Ein har også gode erfaringar med obligatorisk frammøte til undervisninga på grunnnivå. Ein legg vekt på å tilby sosiale arrangement for å styrkje læringsmiljøet. IPAS (institutt for planlegging og administrasjon og skuleretta samfunnsfag) Både på bachelor- og masternivå har det vore auke i studenttalet. Revisjonen av bachelorutdanninga ser ut til å vere vellukka. Mellom anna er det endringar i forelesingsopplegg, fagleg inndeling og organisering med større valfridom. Skuleretta samfunnsfag er eit populært tilbod i grunnskulelærarutdanningane våre og som netttilbod nasjonalt. Instituttet tilbyr også kurs for offentlege etatar og privat sektor med gode tilbakemeldingar. Sosialfag Institutt for sosialfag har ein auke i studenttalet. Det gjeld særleg sosionomutdanninga. Tilbakemeldingane frå studentane er stort sett positive. Instituttet har lagt inn meir tid til møta mellom studentar og rettleiarar, og det er lagt større vekt på utdanningssamtalar. Ein har obligatorisk frammøte, noko som har gitt eit betre læringsmiljø, men det er utfordringar knytt til registrering og kontroll. Ikkje alle studentar er like motiverte i undervisningssituasjonen. Instituttet har innført pensumprøve som alternativ til obligatorisk oppmøte. Masterutdanningane Masterutdanningane får positive tilbakemeldingar, men det er eit stort fråfall når vi ser på talet for fullførte grader. Fråfallet er spesielt knytt til fullføring av masteroppgåva og delvis metodekurset. Ein del av fråfallet skyldast også at mange studentar berre ønskjer å ta delemne. Mange studentar er også yrkesaktive og erfarer at arbeidspressert blir for stort og fullfører ikkje. Ein har innført endringar i rettleiingsordninga for å sikre betre samkjøring av tilbakemeldingar til studentane. Dette ser ut til å fungere godt. Studentutveksling ved HVO Alle studentar og tilsette som har vore på utveksling ved eit av HVO sine partnaruniversitet, må levere ein rapport om utvekslingsopphaldet. Desse, saman med karakterutskriftar for studentane, gir oss tilbakemelding om kvaliteten på opphaldet. Det er mange utfordringar knytt til internasjonalisering og kvalitetarbeid. Vi har auka fokus på rettleiing for så vel utreisande som innreisande studentar. Det er framleis viktig å få auka mobilitet blant dei fagleg tilsette for at dei skal kunne kvalitetssikre eksisterande avtalar og tilrå oppretting av nye. HVO har dobla talet på utreisande Erasmusstudentar i det første skuleåret av det nye Erasmus+ programmet ( ). Det vil gi oss eit breiare grunnlag til å vurdere kvaliteten på våre europeiske partnaruniversitet. Skal vi nå målet om auka utveksling, må vi vere effektive og ha ei god organisering av arbeidet. Det er også viktig at det blir lagt godt til rette for utveksling i alle fleirårige studieprogram. Oppsummering av programkvaliteten Dei fleste avdelingane skriv at det er den fortløpande og daglege kontakten som er viktigast i kvalitetsarbeidet. Samla sett tyder tilbakemeldingane på at studiekvaliteten er tilfredsstillande ved HVO. Emne- og studieprogramansvarlege ser ut til gjennomgåande å arbeide godt med studiekvalitet. Dei analyserer, rapporterer og gjer framlegg om eventuelle justeringar av undervisnings-, rettleiings- og vurderingsopplegg. Det høge studenttalet gir likevel utfordringar. Arbeidspresset er større og fleire fagmiljø melder at studentane ønskjer meir undervisning, meir rettleiing og meir oppfølging. Det finns ikkje alltid ressursar til å møte desse krava frå studentane. Side 12 av 20

68 Det er også ei utfordring å få fleire studentar til å ta eit semester i utlandet. Vi ser at talet på utreisande studentar går ned, sjølv om talet på studentar som reiser på Erasmusavtalar går opp. Det er viktig at studieprogramma legg til rette for utveksling. Det er difor viktig at fleire vitskapleg tilsette prioriterer eit utanlandsopphald for å bli kjent med våre utanlandske partnaruniversitetar og for å finne og kvalitetssikre gode utvekslingsopplegg for studentane våre. Side 13 av 20

69 5. RESULTAT Dette kapitlet tek for seg gjennomstrøyming, talet på kandidatar vi produserer, strykprosent, karakterfordeling og studiepoengsproduksjon. Gjennomstrøyming på master- og bachelorgrader Kunnskapsdepartementet har oppretta ein portal i DBH (database for høyere utdanning), KD-portalen, der det visast vert vist til dei nasjonale styringsparametra. Det gjeld tal studentar på bachelor- og masterutdanning som gjennomfører på normert tid. Det er berre heiltidsstudium som er med i statistikken. Resultata blir vist til i tilstandsrapporten og gir grunnlag for dialog mellom institusjonane og Kunnskapsdepartementet. For Høgskulen i Volda står det følgande i KD-portalen: Tal studentar på bachelorutdanningar som gjennomførte på normert tid (%) Tal studentar på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) Snitt inst.type Snitt statlig sektor Berekningsgrunnlaget er: Tal heiltidsstudentar på bachelorutdanningar som gjennomførte på normert tid (%) årstall tal Grunnlagstall av av av 435 Tal heiltidsstudentar på masterutdanningar som gjennomførte på normert tid (%) Årstall tal Grunnlagstall av av av 64 Tala for gjennomstrøyminga på mastergradene er urovekkjande låge og vi har difor henta tal frå FS for å sjekke dette grunnlaget. Ifølge vårt talmateriale er tala ikkje korrekte. Vi har lagt dei same kriteria til grunn som KD og har kome fram til følgande: Heiltidsstudium tal reg. studentar haust 2011 tal fullført Vår 2013 tal fullført haust 2013 Kulturmøte Helse og sosialfag 15 2 Nynorsk skriftkultur Samfunnsplanlegging 16 4 Spesialpedagogikk Sum for mastergrader Side 14 av 20

70 Fullføringsgraden er noko betre enn det som vert vis i KD-portalen, 21 %, men vi ligg under landsgjennomsnittet. I KD-portalen vert berre gjennomstrøyminga på heiltid vist. Dei som fullfører før normert tid (på grunn av innpassing eller raskare progresjon) blir heller ikkje med i statistikken. Vi har difor prøvd å få fram ein meir utfyllande oversikt. Status for våre masterstudentar som starta i 2009 er slik: Totalt starta 199 studentar 65 har fullført status har slutta, 7 er aktive, 18 har fått inndratt studieretten (ikkje betalt/registrert) og 8 har fått overgang til andre studium (gjerne frå heil- til deltid). Status for 2010: 156 studentar starta 25 har fullført status har slutta, 20 er aktive, 41 har fått inndratt studieretten og 5 er overført til andre studium, 2 har permisjon. Status for 2011: 207 studentar starta 19 har fullført status har slutta, 56 er aktive, 28 har fått inndratt studieretten, 2 er i permisjon og 11 er overført til andre studium. Samla sett blir det slik for alle masterstudentar som starta i 2009, 2010 og 2011: Tal I % av reg. studentar Registrerte studentar 562 Fullført % Slutta % Inndratt studierett % Overgang til anna studium 24 4 % Permisjon 4 1 % Framleis aktiv % Sjølv om våre tal viser eit betre resultat enn det som kom fram i KD-portalen, ligg vi langt under gjennomsnittet for vår sektor. Ein oversikt over tala fordelt på dei enkelte mastergradene saman med eit datauttrekk på individnivå, har blitt sendt til avdelingane for gjennomgang og oppfølging av enkeltstudentar. Det var planlagd ei undersøking blant masterstudentar i 2014, men pga. arbeid med andre prosjekt har vi ikkje kome i gang med denne undersøkinga. Planen er at vi skal gjennomføre den i Gjennomstrøyminga på bachelorgrader ved HVO for studiekull 2009, 2010 og 2011 tal I % av reg. studentar Registrerte studentar 1598 Fullført % Slutta % Inndratt studierett % Overgang til anna studium 25 2 % Framleis aktiv 28 2 % Det er store forskjellar mellom avdelingane og bachelorgradane. Ved AMF er samla fullføring på 80 % i denne perioden, for AKF er den 58 %, AHL (utan GLU) 69 % og ASH 60 %. Oppsummert Vi har for dårleg gjennomstrøyming på våre mastergrader. Samla sett ligg vi litt over landsgjennomsnittet når det gjeld gjennomstrøyming på bachelorgrader. I ny modell for finansiering er det foreslått at vi også skal få utteljing for kandidatproduksjonen. Forslaget er kr for ein ferdig bachelorkandidat og kr for ein ferdig masterkandidat. Det er difor viktig å få sett på gjennomstrøyminga på mastergradene våre og kva vi kan gjere for å betre den. Tal kandidatar (førebelse tal- endelege tal for 2014 manglar) I tabellen viser tal vitnemål som vi har tildelt i desse åra. Det seier ikkje noko om gjennomføring på normert tid. Her finn vi kandidatar som er ferdig på normert tid, dei som har brukt kortare tid og kandidatar som har brukt lengre tid enn normert pga. stryk, permisjon, m.m. Side 15 av 20

71 Tal uteksaminerte kandidatar Master i spesialpedagogikk Master i samfunnsplanlegging og leiing Master i nynorsk skriftkultur Master i kulturmøte Master i helse- og sosialfag Master i dokumentar og journalistikk 15 6 Samla for mastergrader Lærarutdanningane Allmennlærarutdanning PPU - allmenn- og yrkesfagleg heiltid PPU - allmenn- og yrkesfagleg deltid PPU yrkesfagleg 1 Førskulelærarutdanning Grunnskulelærarutdanning Grunnskulelærarutdanning Samla for lærarutdanningane Bachelorgrader Barnevernspedagog Sosionom Journalistikk Media, IKT og design Pr, kommunikasjons og media Animasjon Drama og teater Kunst og handverk Språk og litteratur Historie Musikk Idrett og friluftsliv Planlegging og administrasjon Samla for bachelorgrader Frie bachelorgrader Årstudiar Digitalkompetanse i læring Drama/teater Engelsk Friluftsliv Historie Idrett Kunst og handverk Matkultur og Helse Mediekunnskap Musikk Norsk NUS/NIS RLE Samfunnsvitskap Skuleretta samfunnsfag Samla for årstudiar Side 16 av 20

72 Mastergradene I 2014 har vi utdanna få kandidatar på dei «gamle» masterutdanningane våre. Dette kan rette seg når vi har dei endelege tala for heile året. På den nye mastergraden i Dokumentar og journalistikk har alt 21 kandidatar fullført etter 2 år. Det er eit veldig godt resultat. Det har vore gjort tiltak for å betre gjennomstrøyminga på masternivå. Til dømes har ein har innført rettleiingskontrakt, obligatorisk frammøte og obligatoriske arbeidskrav i nokre emne på enkelte masterutdanningar. Lærarutdanningane Frå 2013 er allmennlærarutdanninga utfasa og no er det dei som har vore forsinka med utdanninga som fullfører og får vitnemål. I 2014 er det berre eit kull førskulelærarstudentar som ble ferdige, og tala på fullførte kandidatar er difor låg i år. I 2014 vart det første kullet på grunnskulelærarutdanningane ferdige. Vi vil lage ein gjennomføringsstatistikk på individnivå for desse utdanningane så snart tala er ferdige. Bachelorgradene Vi ser at større studenttal fører til større kandidatproduksjon på mange studieprogram. Dei studia som har auke i kandidatproduksjonen er også dei som har hatt auke i studenttal tre år tidlegare. Vurdering av kandidatproduksjonen Talet på kandidatar på fleirårige utdanningar gir viktige tilbakemeldingar dersom studenttalet på ei utdanning er nokså stabilt, slik det til dømes har vore i journalistikkutdanninga. Kandidatproduksjonen kan variere noko frå år til år. Det kan skuldast at eksamenskandidatar er sjuke, arbeider deltid, stryker, m.m. Kandidattala for hausten 2014 er ikkje heilt ferdige enno og tabellen viser færre kandidatar enn det som vil bli det endelege resultatet. Gjennomstrøyming knytt til studiepoengsproduksjon Nedanfor ser vi på studiepoengsproduksjon pr. heiltidsstudent pr. år. Dette er dei studiepoenga som studentane produserte samanlikna med det dei hadde planlagt i utdanningsplanen. Tala for 2014 er ikkje ferdige enno, og vi kan difor berre rapportere på Gjennomstrøyming samanlikna med utdanningsplanane, kjelde DBH AHL 88,2 86,8 87,5 85 AKF 89,1 87,9 87,1 87,4 AMF 92,2 93,6 96,4 95,2 ASH 79 73,8 81,2 82,7 Ivar Aasen-instituttet 87, ,1 Sum HVO 86, ,4 85,5 Sum høgskulesektoren 86,8 88,1 87,8 88,3 Det er ulikskapar mellom avdelingane og mellom dei ulike faga. AHL og AKF har god gjennomstrøyming. ASH har fleire mastergrader og fråfallet er knytt til studentar som er registrerte på mastergradene, men som i realiteten berre har tenkt å ta eit emne. Dette visast også igjen i gjennomstrøymingsstatistikken øvst i dette kapitlet. Strykprosenten og karakterfordelinga ved HVO Strykprosenten ved HVO ligg langt under landsgjennomsnittet. Slik har det vore i mange år. I 2010 hadde vi 4,3 prosent stryk (7,8 prosent i sektoren), i 2011 hadde vi 5 (8,2) og i 2012 hadde vi 4,3 prosent mot 8,4 prosent i sektoren. I 2013 hadde vi lågare strykprosent enn nokon gong, 3,3 mot 7,9 i sektoren. Alle avdelingar har lågare strykprosent enn nokon høgskule i sektoren. Ei forklaring kan vere at det er tett oppfølging av den enkelte student ved HVO. Det er på alle nivå at HVO har lågare strykprosent enn resten av dei statlege høgskulane (3,2 prosent mot 8,4 prosent på bachelornivå). På masternivå ligg HVO også under snittet (3,7 mot 5,1 prosent). I strykprosenten er ikkje medrekna fråfallet til eksamen (dei som har meldt seg opp til eksamen, men som ikkje møter). Desse får strykkarakter, men blir ikkje rekna med i DBH sin statistikk. Dette er framleis ei stor gruppe ved ASH og AHL, sjølv om vi har klart å Side 17 av 20

73 redusere dette talet litt dei seinare åra. Dette fråfallet skuldast m.a. meir arbeid og krav i studiet enn forventa og tidsklemma, særleg for studentar på mastergradsnivå. Karakterfordelinga har ikkje endra seg særleg sidan i fjor. HVO gir jamt over færre A ar, litt fleire B ar, fleire C ar og D ar og færre E ar og F ar enn landsgjennomsnittet. Dette gjeld også for masternivået. I dei nasjonale undersøkingane om karakterane som er gjennomførte i regi av Universitets- og høgskulerådet går det fram at karakterpanela ikkje har merknader til sensuren ved HVO. I 2013 kom Senter for Økonomisk forsking med ei analyse av karakterbruk og kvalitet i høgare utdanning. Rapporten viser at dei institusjonane som har høgast inntakskvalitet (høgt karaktersnitt frå VGS) har den strengaste karaktersettinga. Skiljet går mellom dei «gamle» universiteta, som gir relativ låge karakterar, og dei «nye» universiteta som gir relativ høge karakterar. Høgskulesektoren gir også jamt over relativt høge karakterar. Det er store variasjonar mellom institusjonane. HVO ligg midt mellom dei som gir låge og dei som gir høge karakterar. Studiepoengsproduksjon Studiepoengsproduksjonen ved HVO gikk ned med litt under 2 prosent studieåret Det var særleg AKF og ASH som hadde ein nedgang. På AKF var det knytt til lågare produksjon på MID og musikk. På ASH skuldast det ein nedgang på historie. Samla vurdering av resultata Gjennomstrøyminga på mastergradene ved HVO er ikkje god nok. Studentanes gjennomstrøyming knytt til utdanningsplan er også noko lågare ved HVO samanlikna med resten av sektoren. Høgskulen i Volda har lågast strykprosent i sektoren, men resultata av undersøkingane i karakterpanela viser at HVO ikkje er snillare i bedømminga av kandidatane enn andre høgskular. Side 18 av 20

74 6. OPPSUMMERING Studiekvaliteten er jamt over god ved HVO. Det er lett for studentar å gi tilbakemeldingar, og fagmiljøa følgjer stort sett opp innspel frå studentane og sensorane der det er mogleg. Studentane er jamt over nøgde med studia, men det er ei utfordring å få betre svarprosent på dei individuelle evalueringane og å få inn alle referata frå fagutvala. NOKUT har laga ein nasjonal studiekvalitetsportal, og sender ut ei undersøking kvar haust til alle landets studentar på andre året på bachelor- og mastergrader og på grunnskulelærarutdanningar. Våre studium har dårleg svarprosent og det fører til at berre nokre få av våre studium ligg med resultat i den nasjonale studiekvalitetsportalen (ein må ha fleire enn 10 svar for at resultata blir publisert i portalen). Det er førskulelærarutdanning del- og heiltid og sosionomutdanninga som nå visast igjen nasjonalt. Haust 2014 prøvde vi å nå ut til studentar med e-post, SMS, informasjon på nettsidene, Facebook, vi prøvde å involvere faglærarar, emneansvarlege og Studenttinget, men det ga ingen utslag på svarprosenten. Søkjarar og studentar er elles nøgde med informasjonen på veven knytt til søkjarprosess og studieinformasjon, og søkjarane på lokalopptaket er svært nøgde med løpande opptak og informasjon om studieplass omgåande. Ikkje alle studentar er nøgde med undervisningsroma. Det kjem klager på dårleg luftkvalitet og for små klasserom i høve storleiken på studentgruppene. Det er alvorleg fordi vi har innført obligatorisk frammøte til undervisninga til mange studium, og fordi vi har mange studentar. Vi har også for få og for dårlege undervisningslokale til alle samlingsbaserte studieprogram. Vi har også lagt for mange samlingar til dei same tidspunkta, noko som gir utfordringar ikkje berre for HVO, men også for samskipnaden og andre som tilbyr overnattingar til tilreisande studentar. HVO har noko fleire søkjarar på studium i Samordna Opptak enn førre år, mykje grunna fleire studietilbod, m.a. GLU 1-7 deltid og BLU deltid, men vi burde hatt fleire søkjarar. Vi kan ikkje seie noko konkret om inntakskvaliteten på dei studentane som vi tek opp, men det er ønskjeleg å auke talet på søkjarar til kvar studieplass slik at det blir reell konkurranse om våre studium. Gjennomstrøyminga knytt til studiepoengsproduksjonen pr. student har gått ned samanlikna med i fjor og ligg litt under snittet for sektoren. Nokre fagmiljø melder frå om at det er vanskeleg å skaffe nok ressursar til å møte studentane sine krav om meir undervisning, rettleiing og tettare oppfølging. For første gang har vi laga statistikkar på gjennomstrøyming knytt til kull på alle master- og bachelorgrader og på GLU. Det viser seg at vi har god gjennomstrøyming på bachelorgradsnivå, men dårleg på mastergradsnivå. Dette må vi undersøke nærare. HVO har lågast strykprosent i sektoren, men resultata av undersøkingane i karakterpanela viser at HVO ikkje er snillare i bedømminga av kandidatane enn andre høgskular. Dei fleste studium har innført obligatorisk frammøte, arbeidskrav eller pensumprøve og liknande tiltak for å betre studiekvaliteten og studentane sine moglegheiter for å lykkast. Det er difor ein god del studentar som blir silt ut og som ikkje kan gå opp til eksamen. Det er ei viktig forklaring på den låge strykprosenten. Side 19 av 20

75 7. UTVIKLING OG TILTAK På bakgrunn av alle rapportar og innspel har ein avdekka nokre område som bør følgjast opp. Forslag til forbetringstiltak for 2015 HVO skal vidareføre og utvide ordninga med bruken av PC på skriftleg skuleeksamen. HVO skal fortsette arbeidet med Campusprosjektet og planlegginga av eit nytt undervisningsbygg. HVO skal samordna undervisninga på samlingsbaserte studium. HVO skal fortsette arbeidet med forbetring av eksisterande undervisningsrom. Det skal arrangerast ein fagdag om studentar med psykiske utfordringar HVO skal utarbeide og gjennomføre fråfalls og kandidatundersøkingar knytt til mastergrader Side 20 av 20

76 Avdeling for mediefag Studiekvalitetsrapport frå Avdeling for mediefag 2013/2014 Avdeling for mediefag har nytta malen for studiekvalitetsrapport. 1) Ei vurdering av studiekvaliteten Karakterutvikling o Som forventa Strykprosent o Som forventa Studiepoengproduksjon pr student o Som forventa Gjennomstrøyming og kandidatproduksjon o Som forventa 2) Ei vurdering av arbeidet med studiekvalitet -kvalitetssystemet i bruk Kvalitetssystemet fungerer. Alle studieprogramma har jamleg fagutval der studentane kjem med tilbakemeldingar og innspel. Det meste blir avklara gjennom møta eller det vert formidla vidare i systemet. Animasjon: Et par kommentarar om tekniske problem og manglande oppfølging på det tekniske frå eit par studentar vert tatt til etterretning. Dei tekniske problema blei løyst undervegs, og generelt er faglærer svært mykje tilstade under det praktiske arbeidet. Journalistikk: Journalistikk har i denne perioden endra to skriftlege skuleeksamenar til ein mappeeksamen og ein skriftleg heimeeksamen. Det gjeld JOU101 som får mappeeksamen og JOU204 som får heimeeksamen. Dette har stort sett fungert godt. Vil gjere nokre justeringar i mappeeksamen for å knyte den betre mot pensum. Vi evaluerer fortløpande korleis studieløpet fungerer. I komande periode vil vi ha fokus på korleis vi kan integrere journalistikk på nett betre i utdanninga. PR, kommunikasjon og media: I førre periode (2012/2013) diskuterte studieprogrammet eksamensordningar og vedtok å endre to munnlege eksamenar til heimeeksamen og ba-oppgåve utan munnleg (før var det både oppgåve og munnleg eksamen). Studieprogrammet har i tillegg hatt ein omfattande revisjon som gjer at det no har 30 stp medievitskap (mot 45 stp før) og har tatt inn 15 studiepoeng samfunnsfag (SAJ101) i lag med journalistikk. I forhold til journalistikk tek våre studentar SAJ101 i tredje semester, vi flytta med andre ord valsemesteret vårt frå tredje til fjerde semester. Desse endringane vart sett i verk og Side 1 av 3

77 gjaldt frå hausten I skrivande stund har vi fått gode tilbakemeldingar på revisjonane. Det ser ut til å vere enklare å få på plass utveksling når valsemesteret er flytta og tilbakemeldingane i fagutval på SAJ101 er særs gode. Vi ser imidlertid at vi må rekne med nokre fleire revisjonar i forhold til fellesfaga, det vil i praksis seie MEV122 og MEV221. Framfor neste revisjon vil vi gå i dialog med bachelorprogrammet i journalistikk om dei vidare revisjonane. Det kan og nemnast at vi i denne perioden har gjeninnført munnleg prøve rundt ba oppgåve og pensum knytt til sistesemester (INF213). Dette er grunna i at fagmiljøet ved utdanninga meiner at det er konstruktivt å ha ein munnleg til slutt for å få både studentane og fagmiljøet til å reflektere over pensumet samla og ikkje berre i ba-oppgåva. Det kan og nemnast at studentane sjølve gjennom fagutvalet har etterlyst ein avsluttande munnleg eksamen knytt til ba-oppgåva. Master i journalistikk og dokumentar: Emna er evaluerte munnleg ved dei emneansvarlege undervegs i emnet og til slutt. Alle studentar er med på evaluering. Det var også ei samla evaluering for hausten 2013 med studentane ved programansvarleg. Denne blei gjennomført i januar 2014 slik at også erfaringar med eksamen blei med. Den viktigaste tilbakemeldinga frå studentane var at emnet i metode føltes lausrive frå masteroppgåveskrivinga. Det blei derfor bestemt å rokere to emne slik at metodeemnet frå studieåret 2015/16 vil ligge i tredje semester i eit fulltids studieløp. Dette semesteret er det same som oppstarten av arbeidet med masteroppgåva skjer i. Emnet DJM 305 er no flytta til første semester, og vil fungere som eit godt introduksjonsemne der. Det å ha studiet samlingsbasert kan føre til ei fragmentering av arbeidet og det er lett å ikkje prioritere arbeid med studiet i dei vekene det ikkje er samling. -Dei ser gjerne at det er meir oppfølging også i dei vekene det ikkje er undervisning, til dømes i form av pensum-workshop eller likande. Frå hausten 2014 blir det arrangert filmvisningar kvar veke med introduksjon av faglærar for å ha noko aktivitet også i dei vekene det ikkje er samling. -Fleire etterlyser meir teknisk opplæring, gjerne på vidarekomme nivå innan lyd- og videoetterarbeid. 3) Kort oppsummering Animasjon: Animasjonsstudiet hausten 2013 og våren 2014 har blitt gjennomført på en tilfredsstillande måte, der studiets mål og delmål er oppfylt og gjennomført. Generelt opplever vi studentane som fornøyde og hardt arbeidande. De tilfelle av problem og diskusjonar som har oppstått har stort sett vært av teknisk art, og har latt seg løyse undervegs. Journalistikk: Studiekvalitetssystemet på programmet fungerer for det meste godt. Det einaste som ikkje vert teke tak i av høgskuleleiinga er den årlige påpeikinga av dårleg luftkvalitet i undervisingsroma, spesielt i Aasenauditoriet og redaksjonslokala i Strømhuset. Dette vert framheva av både studentar og tilsette årleg. Side 2 av 3

78 PR, kommunikasjon og media: Studiekvalitetssystemet på programmet fungerer for det meste godt. Det einaste som ikkje vert teke tak i av høgskuleleiinga er den årlige påpeikinga av dårleg luftkvalitet i undervisingsroma. I denne perioden har spesialrommet Aasen 110 blitt særs tenleg for undervisning og moglegheita for opptak fungerer godt. Inneklimaet på Aasen 110 klagar imidlertid både studentar og lærarar på. Særleg når det er mange i rommet blir det eit problem med luftkvaliteten, men lufting inn til Aasen 112 og gjennom vindauge på Aasen 110 ser ut til å avhjelpe dette til ein viss grad. Avdelingas kommentar: Vi har inntrykk at av alle studieprogramma arbeider seriøst med studiekvalitet og utvikling av dei enkelte emne og studieprogramma. Det går fram at det vert utvikla nye emne og evalueringsmetodar og det er ei viss rokkering av emna for å lage best mogeleg og smidige studieløp. Alle programma viser smidigheit når det gjeld valemne og utanlandsopphald og særleg animasjonsutdanninga har vist stor fleksibilitet når det gjeld mottak av utanlandske studentar. Det gjeld også Photo for Media og designemna som har svært stor ande utanlandske studentar. I 2014 er det også utvikla eit nytt engelsk fotodokumentaremne på masternivå, som blir tilbode første gong våren Eit gjennomgåande tema er opplevd luftkvalitet i klasserom og arbeidsrom i Aasen- og Strømhuset. Nytt ventilasjonsanlegg har vore under montering, og vi håper at dette skal betre situasjonen. Masterstudiet i dokumentar og journalistikk starta opp hausten 2012, det er derfor fortsatt tidleg å vurdere studiekvalitetssystemet. Avdelingsleiingas inntrykk er at det går svært bra, og både karakternivå og gjennomstrøyming er vurdert som tilfredsstillande i alle emne. Avdelinga har ikkje studiekvalitetsutval, men avdelingsrådet vil bli forelagt studiekvalitetsrapporten. Sverre Liestøl Dekan Marit Gridseth Flø Rådgjevar Side 3 av 3

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89 Studiekvalitetsrapport for Avdeling for kulturfag studieåret AVDELING FOR KULTURFAG (AKF) Seksjon for drama og teater - Seksjon for formgiving, kunst og handverk - Seksjon for idrett og friluftsliv - Seksjon for medie- og kommunikasjonsteknologi - Seksjon for musikk 1.Vurdering av studiekvaliteten Karakterutvikling AKF har i 2013 fleire studentar som får karakterane A og B enn tilsvarande resultat i Det er samla sett ein framgang frå 41,8 % til 43.5 % i dei to øvste karaktergruppene. Strykprosent Strykprosenten på AKF har gått opp frå 3,4 % i 2012 til 4,1% i Dette er på nivå med gjennomsnittet for HVO. Landsgjennomsnittet for statlege høgskular er 8,6 %. Fagmiljøa på AKF forklarer låg strykprosenten med rutinar i dei praktiske og estetiske faga som legg opp til tett oppfølging av studentane. Særleg gjeld dette i samband med arbeid med ulike arbeidskrav som er føresetnad for i det heile å få gå opp til eksamen. Studiepoengproduksjon pr. student Studiepoeng pr. registret heiltidsekvivalent i 2013 på AKF ligg på 50,6, noko som inneber ein liten auke frå 50 i Gjennomsnittet på HVO er 40,6 og landsgjennomsnittet er på 45,2. Gjennomstrøyming og kandidatproduksjon AKF produserte 406 heiltidsekvivalentar (måltal AKF: 458) i studieåret Det er ein tilbakegang frå førre studieår då produksjonen nådde eit toppnivå på 483. Dette er truleg eit for høgt aktivitetsnivå for avdelinga, og nokre kostnadskrevjande aktivitetar vart tekne bort, det gjeld emnet NFT 101, Nature First Experiences. Elles får vi no effekten av at dei praktiske og estetiske faga i mindre grad er del av lærarutdanningane. Musikk, som har den største nedgangen, er no heilt ute av lærarutdanninga og var heller ikkje inne i førskulelærarutdanninga i studieåret Alle dei praktiske og estetiske faga har lågare tal på studiepoeng i den nye barnehagelærarutdanninga enn dei hadde i førskulelærarutdanninga. Resultatet med omsyn til produserte heiltidsekvivalentar fordelar seg slik på seksjonsnivå: 1

90 SEKSJON UTVIKLING MÅLTAL DRAMA OG TEATER ,9 % 50 FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK ,3 % 69 IDRETT OG FRILUFTSLIV ,4 % 124 MEDIE- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI % 107 MUSIKK ,1 % 82 SEKSJON FOR DRAMA OG TEATER I hovudsak viser studentane stor interesse for studiet, og ein får stort sett gode tilbakemeldingar. Både det sosiale og det faglege miljøet får god omtale. Pensum er greitt og eksamensformene vert gjennomgåande opplevd som gode. Emnerapportane viser til at berre små forandringar er ønskeleg. Studentanes arbeidsinnsats når det gjeld å tileigne seg teoretisk kunnskap, er noko varierande, men dei legg ned mykje arbeid i det praktiske / kunstnariske arbeidet. Det vert arbeidd grundig med oppfølging av studentane både praktisk og teoretisk, men det er utfordringar knytte til frammøte og gjennomføring av arbeidsoppgåver til rett tid. Det er utfordrande å nå ut med informasjon til studentane I konkurranse med svært mange informasjonskjelder, kan den offisielle kanalen Fronter kome i bakgrunnen. Dei fleste emnerapportane viser til mykje tilfredsstillande arbeid, stor interesse og innsats og i hovudsak flinke, interesserte og energiske studentar. Utdanningssamtalane haust og vår har god oppslutnad. Det har vore kalla inn til to samtalar i løpet av året, ein haust og ein vår. Dette er frivillig for studentane, men omtrent alle kjem, og dei som berre går 15 eller 30 studiepoengsemne, spør også om å få dette tilbodet. Ein følgjer stort sett malen for korleis ein utdanningssamtale skal vere, men slike samtalar gir også grunnlag for individuell tilrettelegging. Ein opplever at einskildstudentar må følgjast tettare opp også på grunn utanomfaglege problem. I år har interessa for å ta emne i utlandet vore stigande, og dei har hatt fleire informasjonsmøte og mange samtalar med studentar om dette. Progresjonen i bachelorløpet blir stadig drøfta. Forbetringstiltak/plan/revisjon Seksjonen vil særleg arbeide vidare med samordning av dei ulike emna for å gi best mogleg progresjon for studentane. Det er utfordrande å gi oppfølging i akademisk skriving. Valemnet Entreprenørskap i kunst og kulturarbeid er blitt eit godt emne i 3. studieår. Den nye dramasalen fungerer godt og gjer at ein kan undervise og planlegge meir målretta. Det blir stadig drøfta kvar dei ulike emna kjem best til sin rett og korleis ein kan sikre god progresjon for studentane. Dette bør stå på agendaen også for neste studieår. 2

91 SEKSJON FOR FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK Faglærarutdanning Tilbakemeldingane frå studentane i den nye faglærarutdanninga syner at fleire ved byrjinga av studieåret opplevde usikkerheit kring formelle ting, og det å «vere i» studentrolla. Dei set pris på individuell rettleiing, men seier også at dei vil jobbe med å ta meir ansvar sjølve. Studentane opplever eksamensforma med mappeinnlevering som god. Dei er nøgde med progresjonen in Funksjonell design, men ønskjer meir demonstrasjonar frå faglærarane og vil gjerne lære meir om problemløysning i ulike arbeidsprosessar. Dei meiner elles at dei ofte er for mange i forhold til storleiken på ulike verkstadar. Det vert trongt om plassen ved arbeidsbord i ulike prosessar og ventetid ved maskiner. Oppmøtet har vore bra, og eksamensresultatet er godt. Dei aller fleste syner stor grad av sjølvstende og god vurderingsevne. Ekstern sensor frå Faglærarutdanninga på Notodden meinte oppgåvetekstene var sentrale, og høvde til «skule-eksamensforma». Forbetringstiltak/plan/revisjon Erfaringar frå dette fyrste året med faglærarutdanning tilseier at det for komande år må gjerast mindre tilpassingar med tanke på oppgåvetypar og tydlegare didaktiske vinklingar, men i hovudsak fungerte oppgåver og organisering godt. Studentane synte seg å vere relativt uerfarne i bruk av kjelder og akademisk skriveform. Ein vil nytte fleire undervegsoppgåver, meir skrive- og artikkelseminar og ha tydlegare organisering av undervisningsøktene. Når det gjeld praksis, meinte nokre studentar at dei fekk undervise for lite i kunst og handverk og for mykje i andre fag. Det er ei utfordring å skaffe praksisskular med stort nok timetal i kunst og handverk, og med praksislærarar som har utdanning i faget. Dei nasjonale føringane opnar for å ha praksis i andre skulefag der kunst og handverk vert brukt som arbeidsmåte. Skulane var svært løysningsorienterte både i høve bruk av lærarar og fleksibel timeplan, slik at dei samla opp timar i kunst og handverk for å få ein lang prosjektperiode. Det må presiserast sterkare i retningslinjene for praksis at den faglege hovudtyngda må liggje på kunst og handverk. BA / årsstudium I BA-studiet har ein dette studieåret nytta eit eige skjema til emneevalueringa som er basert på emneplanen og gjev rom for å vurdere dei ulike læringsutbyttepunkta både når det kjem til opparbeidde ferdigheiter og kunnskapar i emnet. Dette har vore vellukka. Dei fleste studentane har møtt til utdanningssamtalar om vidare utdanningsløp. Både studentane og emneansvarlege i dei praktiske emna er stort sett nøgde med gjennomføringa av emna, men det er ei klar erfaring at ein ikkje bør ha meir enn 16 studentar i verkstadavhengige emne. Studentane opplever å ha lågare kunnskapsoppnåing i emnet KOH 138 enn i dei praktiske emna. Det er semje om å sjå nærare på organiseringa av dette emnet. I fleire av emna på 200-nivå er studentane svært engasjerte og interesserte, og dei er særs godt nøgde med type oppgåver og undervisningsform. Mange av innspela frå studentane er 3

92 fornuftige t.d. i Visuell Kommunikasjon II, og desse vil bli tekne opp til vurdering for å kunne tilby eit endå betre emne. Auka seminaraktivitet synest vere ein viktig suksessfaktor. Forbetringstiltak/plan/revisjon I BA-studiet legg ein opp til meir gruppeorienterte utfordringar i teori-delen av emna slik at studentane i større grad kan hjelpe kvarandre. Gruppearbeida vil i stor grad bli presenterte av studentane i egne presentasjonsøkter i plenum. Når det gjeld arbeidspresset i fleire av emna, har dette vore drøfta mange gonger i seksjonen, og ein kjem ikkje til å minske dette, men prøver nå å timeplanfeste fleire vekedagar med mogeleg eigenstudietid i dei fleste emna. Lærarane meiner at dersom studentane no nyttar dei timane dei har til rådvelde og jobbar jamt kvar dag, bør dei kunne handtere studiepresset. SEKSJON FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV Det er gledeleg å sjå at våren 2014 toppar Idrett / Friluftsliv statistikken i Samordna opptak med omsyn til kvalifiserte førsteprioritetssøkjarar til HVO - etter Mediefag. Idrett Studentane er godt nøgde med innhald og fagleg nivå og omtalar lærarane som engasjerte, motiverande og fagleg dyktige. Det har også vore stor variasjon av arbeidsmetodar og god progresjon og relevans i dei fleste kursa. Studentane kommenterer at utstyret bør fornyast i nokre praktiske kurs. Etter ønske frå studentane sjølve innførte ein frå januar krav om 60% oppmøte til teoretisk undervisning. Dette resulterte i betre oppmøte til undervisninga. Studentane er svært godt nøgde med ekskursjonar knytt til studiet. Vårskituren (topptur) vart avlyst då det var skredfare. Studentane etterlyser alternativt opplegg, noko som truleg bør presiserast i emneplanen. Det er eit aukande problem at studentar ikkje leverer arbeidskrav innan oppsette fristar. Det har vore mindre pågang i samband med utdanningssamtalane dette året, men studentane er godt nøgde med rettleiing i høve oppgåveskriving. Evalueringa av emna IFL201 og 205, som går i haustsemesteret, syner at studentane er godt nøgde med undervisning og eksamensform i emna. Samla er studieprogramansvarleg si vurdering at desse emna har fungert godt. Studentane har behov for mykje rettleiing i høve vitskapeleg skriving. Mange BA-studentar har nytta seg av tilbodet om utdanningssamtale. I utdanningssamtalar og uformelle samtalar er studentane i stor grad positive i sin omtale av bachelorstudiet og spesielt nemner dei den store fridomen dei har til å velje studium i den valfrie delen som dannar ei slags retning på bacheloren. Forbetringstiltak/plan/revisjon Ved planlegging av studieåret 2014/2015 bør ein vere bevisst på fordeling av arbeidskrav og innleveringsfristar. Det ein bør legge inn, er litt tid mellom fristane for godkjenning og eksamen. Ein skal arbeide meir med tydelege timeplanar frå semesterstart og med sikring av god informasjon til timelærarar. Det er planlagt ein gjennomgang av IFL205 Helse, med 4

93 tanke på å skape ein klarare struktur og raud tråd. Ein legg elles opp til ei tettare oppfølging av studentane i høve vitskapeleg skriving. Det må stillast endå strengare krav til levering undervegs for å sikre at studentane kjem i mål på ein god måte. Det blir berre gjort små justeringar i kvart emne. Formidling og arbeidsformer er stadig under vurdering. Ein vil sjå nærare på heilheita i bachelorløpet med såpass stort fokus på ski som aktivitet - i forhold til bruksverdien for alle. Friluftsliv Studentane er i det store og heile godt nøgde med studiet, og som tidlegare går endringsforslaga mest på ønske om meir undervisning og meir ressursar. Studentane meiner det er god balanse mellom teori og praksis og god progresjon. Dei held eit høgt fagleg nivå. Praksisordningene fungerer godt. Det er stor pågang av organisasjonar og institusjonar som ønskjer praksisstudentar. Eigenturar fungerer godt, og studentane har vore flinke til å besøke nasjonalparkar og landskapsvernområde. Det er ønske om å få kjøpt inn naudpeilesendarar eller satellitt-telefon, særleg med tanke på ambisiøse eigenferder i område utan mobildekning. Også anna utstyr bør supplerast. Fordjupingsstudentane er godt nøgde med info på Fronter, god organisering og tidleg semesterplan. Dei finn studiet lærerikt og melder om kunnskapsrike lærarar og bra samanheng mellom teori og praksis. Nokre etterlyser fleire oppgåver. Det er elles ønskeleg med strengare reglar for gjennomføring av praksis og fristar i høve dette. Studentane er godt nøgde med studiesamlingane og tilhøvet mellom teori og praksis. Dei etterlyser og godkjenningsordningar. Kanskje kan eit naturguidestudium som fordjupingsår vere med på å rette opp dette? Når det gjeld internkontroll og HMS, er det gjort eit viktig løft med styrking av sikkerheitskulturen, og studentane ser betre samanheng mellom rammefaktorane og dei avgrensingane vi set for deira aktivitet. Det er viktig å sikre god oppfølging av studentane i skriveprosessar, og ein ser at desse må følgjast opp vidare. Det må stillast endå strengare krav til levering undervegs også her. Forbetringsstiltak/planrevisjon Berre små justeringar i kvart emne vil bli gjort. Formidling og arbeidsformer er stadig under vurdering. Det relativt mange studentar ønskjer, er meir praktiske testar. Det blir vurdert å leggje inn testar av grunnleggjande ferdigheiter på samlingane. SEKSJONE FOR MEDIE- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI Mediekunnskap er ein del av MID 1.året. Dette er frå i år heilt likt 1.året på bachelorstudiet MID der alle dei tre emna er obligatoriske. Dette er gjort for at studentar som vil søkje seg over til MID bachelor, ikkje treng å ta ekstrafag for å få innpass til 2.året. Studentane frå begge studieprogramma blandar seg gjennom året og er godt samansveisa. 5

94 Både klassemøte og fagutvalsmøte gir gode tilbakemeldingar. I høve gruppeeksamen i MID131 var det likevel ein del misnøye knytt til gruppemedlemmar som «melde seg ut». Dette medførte meirarbeid for andre i gruppa. Seksjonsmøte går nå for individuell eksamen. I MID115 er det gode tilbakemeldingar på lyd- og videodelen. Den siste tredjedelen av MID 115 som vi før kalla for nyhende, er lagt om til magasin på nett. Dette vart positivt motteke av studentane. MEK111MID har både skulepraksis og observasjons praksis. Studentane syner ein positive halding til skulepraksisen. Dei førebudde seg godt og i praksisrapporten etterpå skreiv nesten alle at det hadde vore ei kjekk og lærerik veke. Vi ser ingen grunn til å endre på dette komande år. Å ha14 dagars praksis i arbeidslivet synest dei aller fleste var positivt. Praksisen vert kalla bransje- / observasjonspraksis, og alternativet er ei erstatningsoppgåve i omfang 14 dagars arbeid. MID211 Nye medium hausten 2013 var opphaveleg tenkt som ei sandkasse fram mot bacheloroppgåveemnet i vårsemesteret, der studentane både skulle tileigne seg teoretisk kunnskap om nye medium, og få anledning til å prøve ut idear med tanke på bachelorprosjekt. For mange fungerte dette fint, men nokre fann det vanskeleg og tidkrevjande å skulle utarbeide sjølvstendige prosjekt også i dette haustsemesteret. Mange kombinerer også MID211 med MD201 strategisk design, som også er eit arbeidskrevjande emne. Dette vart løyst ved å lansere ei gitt oppgåve med definert problemstilling som kunne leverast som teoretisk eksamen, noko som fleire nytta seg av. På BA-oppgåva kjem det fram ein klar samanheng mellom eksamensresultat og grad av rettleiing. Dette tyder på at rettleiingsressursane i emnet, som er ein stor del av undervisningsressursen, bør behaldast på det nivået han er i dag (9 timar per student), og at emneansvarleg bør gjere ein tydelegare innsats for å få studentane til å nytte seg av denne ressursen. PAI101 er eit engelskspråkleg og tverrfagleg emne. Dette gjer at studentgruppa er svært samansett, med dei fordelar og ulemper dette fører med seg. Tidlegare har pensumlitteraturen vore både vanskeleg formulert (språkleg) i tillegg vore krevjande med omsyn til kontekstuell og samfunnsfagleg refleksjon. Ein del studentar klarer fint denne balansen, men for mange vert pensumlitteraturen ein (for) stor bøyg, noko som gjer at dei aldri kjem i gang. I år la vi lista noko lågare, gjennom å fjerne den vanskelegast tilgjengelege pensumlitteraturen. Det ser ut til at for mange erasmusstudentar er PAI eit første møte med kreativt arbeid og problembasert/prosjektorganisert læring. Det var ei utfordring sist haust at det ikkje var studentgrunnlag for oppstart av alle DKLemna. Det vart sett i gang revidering av DKL-studiet for å gjere det meir fleksibelt og studenttilpassa. Spesielt vårsemesteret blei brukt til uttesting/utprøving av ny metodikk, oppfølging og bruk av nye former for digitale verktøy. Dette viste seg å vere svært vellukka. Studentane gav positive tilbakemeldingar, og det var lite fråfall. Studentane fekk tettare oppfølging og betre karakterar. Ein begynte forsiktig av integrasjon av Google-universet og dette var så vellukka at ein held fram med det. Forbetringsstiltak/planrevisjon 6

95 Det vert for tida arbeidd med ein omfattande revisjon av PAI101 for å få ei meir reindyrka mediefagleg tilnærming for design- og produksjonsstudentane. Av same grunn legg ein også opp til meir krav til fototeknisk forkunnskap. Før haustsemesteret 2014 har MID211 gått gjennom ein mindre revisjon på bakgrunn tilbakemeldingar frå studentane. Den største endringa er at emnet no har fokus på teoretisk arbeid med definerte oppgåver gjennom semesteret, og at vurderingsforma er gjort om frå sjølvvald semesteroppgåve til firedagars heimeeksamen på gitt oppgåvetekst. Dette er gjort for å redusere omfanget av individuell prosjektutvikling, samstundes som det teoretiske stoffet vert sett tydelegare i sentrum i dette emnet. Tilbakemeldingane frå studentane er på mange måtar tekne til følge i det revisjonsarbeidet som er gjort med tanke på studieåret 2014/2015. Mellom anna vil det nye emnet MID111 bidra til at samfunnsvitskapleg metode og oppgåveskriving kjem inn i MID-studiet i større grad på eit tidlegare tidspunkt. Frå og med hausten 2015 vil ikkje lenger MID203 BAoppgåve og MKP101 Medie- og kulturproduksjon gå samtidig, då MKP101 vert flytta til haustsemesteret. SEKSJON FOR MUSIKK Det har vore stort sprik i studentgruppa dette studieåret, og dette er krevjande for lærarane. Innføring av opptaksprøve har vore omsnakka, men dette er det førebels ikkje teke stilling til. Bruk av tid på innpassings-saker har auka. Understrekinga av kravet om støttefag i BA-graden gjer det viktig med tidleg fastlegging av timeplan. Det er gjort eit godt arbeid på AKF med å synleggjere valbare kombinasjonar. Ein opplever utfordringar med omsyn til stort fråvær for nokre studentar og har innført fråværsføring på Fronter for alle emne, slik at studentane kan fylgje betre med på sin eigen situasjon. Fleire studentar søkte dekan om dispensasjon frå frammøtekravet og kompensatorisk arbeid for å få gå opp til eksamen. Oppslutninga om utdanningssamtalane er skiftande, og mange tyr til uformelle samtalar utanom dei oppsette listene. Talet på førsteårsstudentar som strauk til eksamen eller som av ulike grunnar ikkje møtte eller leverte, auka noko dette året. Ein opplever at både faglærarar og bachelorkoordinator må vere tett på ein del studentar for å sikre at arbeid blir gjort og levert i rett tid. Dei studentane som har svart på Fronter-evalueringa, gir uttrykk for at dei trivst både sosialt og fagleg. Dei kommenterer nokre forhold, som at koret er obligatorisk, og stiller spørsmål eksamensformene. Dei meiner eksamen på MUS101 er for omfattande, og dei ynskjer alle arbeidskrav skal bli vurderte på MUS104. Der er reaksjonar på vanskegrad og arbeidsmengd på MUS101, men begge vegar, nokon meiner der er for mykje og nokon for lite. Ein ønskjer meir informasjon om eksamen i fleire fag. Det går fram av evalueringane frå fordjupingsstudentane og i ein del av fagutvalsreferata at studentane er positive til meir sjølvstendig arbeid, men samstundes at dei strevar med å organisere seg. Dei ynskjer likevel meir undervisning, både praktisk og teoretisk, og at 7

96 undervisninga blir betre knytt opp til eit oppdatert pensum. Fleire faglærarar peikar på at studentane strevar med å organisere seg i kollokviegrupper. Å få inn arbeidskrav i rett tid ser ut til å vere eit aukande problem. Elles ser ein stadig at det er ei overvekt av mannlege studentar. Studentgruppa er, som før, samansett med ulike føresetnader for dei ulike sidene av studiet. Fleire av faglærarane etterlyser meir tid til undervisning og rettleiing i mindre grupper. Samspel og musisering er ein viktig del av fleire emne, og ein har hatt stor glede av den nye Konsertsalen som var ferdig i løpet av hausten. Fleire store konsertar har blitt avvikla her, og ulike grupper av publikum har vore inviterte til å delta. Tema for utdanningssamtalane har vore trivsel og eigen studiesituasjon slik den blir opplevd med sine faglege, sosiale og - stadig viktigare; helsemessige sider. Studentar med spesielle behov har fått stor merksemd. Forbetringsstiltak/planrevisjon Ein har valt å flytte bruksklaverundervisninga tilbake til øvingsromma, det har vore tydelege tilbakemeldingar på at storgruppene ikkje har fungert. Når det gjeld MUS101, veit ein at det er krevjande for dei som møter utan forkunnskap i musikkteori. Tydeleg beskjed om at dette må på plass, ser ikkje ut til å slå rot hos alle studentar. Det ser ut til at for nokre blir dette eit for stort løft. Spørsmålet om ein alternativ eksamen for studentar med spesielle problem har vore diskutert. Bruksklaverundervisninga er tilbake på øvingsromma, i grupper på 3 studentar. Om dette verkeleg gjer utslag til eksamen, er usikkert. Seksjonen vil gjere det endå tydelegare for studentane at dei må fylgje med på Fronter. Dei vil informere endå betre om kva fråvær og manglande arbeidskrav medfører og stille større krav til innhald og frammøte i instrumentalundervisninga. Elles vil ein legge til rette for meir samspel i og utanom undervisninga og justere pensumlitteraturen ved neste emnerevisjon. Den nye satsinga på musikkteknologi har gitt svært mange studentar på desse emna, og ein måtte doble undervisninga sist haust, og køyre to grupper. For MUS213, fordjupingsemnet vart det problematisk at så mange valde å gå vidare. 20 studentar til 12 plassar førte til at det vart for lite tid til kvar student i studio. Det er kome ønske frå studentane om å innføre digital eksamen i emnet MUS212, noko ein vil prøve å få til. Elles vil ein jobbe med praksistilbodet på MUS201 og diskutere kvifor musikkstudia hos oss har så få jenter. 2. Vurdering av arbeidet med studiekvaliteten Kvalitetsarbeidet innafor studieemna er i stor grad integrert i det daglege arbeidet med studentane. Rapporten byggjer på referat frå fagutvalsmøte, emne- og programrapportar frå fagansvarlege og seksjonsleiarar og samtalar med tilsette og studentar. Vidare byggjer han på 8

97 statistikk knytt til studiepoengproduksjon, karakternivå og gjennomstrøyming. Dei ulike seksjonane på Avdeling for kulturfag har alle fag som krev nær kontakt med studentane, og svært mykje av kommunikasjonen knytt til fagleg tilrettelegging går føre seg i samband med det daglege arbeidet i verkstadene og i trenings-, øvings- og undervisningsareal i og utanfor campus. I tillegg til dei ordinære kvalitetsvurderingstiltaka er loggføring, evaluering av kursopplegg, ferdråd og skjemaevalueringar av ulike slag mykje brukt. Aktiviteten i fagutvala ser ut til å vere god innafor dei fleste fagområda, men referat frå fagutvalsmøta blir ikkje alltid sende over. Alle rapportar og referat knytte til studiekvalitetsarbeidet blir samla i fellesrom for AKF på Fronter. Dette fungerer stort sett greitt og gir god oversikt over arbeidet. Evaluering direkte i Fronter ved hjelp av spørjeskjema fungerer framleis nokså ulikt frå gruppe til gruppe. Nokre har laga eigne skjema med utgangspunkt i eigne emneplanar. Nettstudia har eigne rutinar for studiekvalitetsevaluering. 3. Kort oppsummering Studiekvalitetsarbeidet går føre seg på mange nivå i kvardagen i dei ulike fagmiljøa, og det er ulik bruk av dei forskjellige verktøya i kvalitetssystemet. Dette er naturleg, og speglar eit mangfald. Samstundes er det viktig at vi har eit system som sikrar at studiekvalitetsarbeidet får den vekta det skal ha. Dei fleste studentane som kjem til Avdeling for kulturfag ventar seg stor grad av differensiering og individuell oppfølging. Dette pregar også i år tilbakemeldingane deira med omsyn til studiekvalitet. Studia stiller særlege krav til fagleg leiing, sikkerheit og forståing for kvar einskild student si utvikling. Mange studentar har òg ambisjonar i samband med kunstnarleg verksemd. Nokre av forventningane er det ikkje mogleg å kome i møte grunna ressurssituasjonen på AKF. Det er eit hovudinntrykk at det er nær kontakt mellom studentane og dei som underviser på avdelinga. I tillegg vert det gjennomgåande arbeidd godt med avvikling av møte og samtalar for innsamling av informasjon i studiekvalitetssamanheng. Avdelingsleiinga arbeider på si side med oppfølging av dei interne rutinane for å sikre at dette skjer innafor alle aktuelle emne. Avdelinga sine resultat vitnar om mykje godt utført arbeid. I løpet av studieåret har vi hatt mange fine opplevingar og flotte prestasjonar. Det er grunn til å rose båre studentar og tilsette for vel gjennomført arbeid. Volda, Aud Folkestad, dekan ved Avdeling for kulturfag Detaljar frå dei einskilde rapportane i alle emne og program er tilgjengeleg i AKF sitt fellesrom på CF og kan hentast fram ved behov. 9

98 Til: Studiedirektøren Frå: Avdeling for samfunnsfag og historie / Ketil Jarl Halse Rapport om studiekvalitetsarbeid - studieåret 2013/2014 Denne rapporten skal vise korleis avdelinga arbeider med studiekvalitet og nemne nokre døme på kva som har vore tematisert det siste året. Rapporten bygg på dokument og underliggande rapportar frå dei tre institutta ved avdelinga som viser arbeidsmåtar og tiltak knytt til studiekvalitetsarbeidet. Aktuelle dokument er referat frå fagutval, emneevalueringar, sensorrapportar, instituttmøte, instituttleiarmøte. I tillegg er det dagleg spørsmål og samtalar om tema som har relevans for studiekvalitetsarbeidet. Rapporteringa og saklister frå instituttmøte og fagutval viser at fagmiljøa arbeider med overvaking og evaluering av studietilboda på ulike måtar, har oppfølging og kritisk vurdering av studentmisnøye og kritikk, vurderer eksamensresultat og eksamensordningar, fråfall i studiet, og arbeider med tiltak som kan gi betre resultat. 1. Talrapport Ein indikator på kvalitet i utdanningstilbodet er kor mange studentar som fullfører eit 3-årig utdanningsopplegg. Vi har ikkje tal på individnivå, men har sett på opptakstal og fullføringstal tre år seinare. Dei individuelle studieløpa bak desse tala kan sjølvsagt vere svært ulike. Opptakstal og kandidattal etter 3 år - bachelor makrotal*) Studium % fullført % fullført % fullført % fullført Historie (7-5) 71 % (9-6) 67 % (14-10) 71 % (9-6) 67% IPAS (10-6) 60 % (21-9) 43 % (19-10) 53 % (15-18) 120% Barnevern (38-28) 74 % (50-35) 70 % (46-31) 67 % (52-32) 62% Sosionom (46-35) 76 % (54-37) 69 % (61-48) 79% (72-58) 81% Samla (101-74) 73% (134-87) 65 % (140-99) 71 % ( ) 77% *Tal for studentopptak samanstilt med tal for ferdige kandidatar. Kjelde DBH, opptak registrerte studentar haust og studenttal fullført vår 3 år seinare. Hovudinntrykket er stabil «gjennomstrøyming», mellom 2/3 og 3/4 av studentgruppa «fullfører» (makrotal). Dei høge tala for IPAS kan skuldast studentar som får godkjent anna utdanning som del av bacheloren, studentar som søkjer årsstudiet og som så vel å gå vidare, og det kan vere studentar frå tidlegare kull som våren 2013 fullførte bachelorgraden. For barnevern har prosenten «fullført» gått ned, for sosionom har det vore ein liten auke. Dette kan skuldast at overgangar mellom utdanningane vanlegvis går frå barnevern til sosionom og ikkje omvendt. Ved dei fleste eksamenar blir det brukt eksterne sensorar som i hovudsak er henta frå utdanningsinstitusjonar som driv liknande utdanning. Det skal sikre at vi er på linje med andre i bruk av karakterskalaen innanfor same fagfelt. Strykprosenten ved avdelinga har dei siste åra variert frå knapt 4% til vel 6%. Siste tal for våren 2014 viser 4,8 % stryk. Side 1 av 14

99 2. Arbeidet med studiekvalitet 1. Alle institutta har gjennomført ordningar med fagutval for alle studieprogram. I tillegg er det fagutval på nokre emne i grunnutdanningane og på dei fleste emna i masterprogramma. På grunnutdanningane er det få konkrete innspel frå studentane i fagutvala, og det som skjer av endringar er oftast initiert av fagmiljøa. Utfordringa er ofte å omsette forslag frå studentane til fagelg og økonomisk forsvarlege tiltak. På masternivå er studentane meir aktive når det gjeld konkrete innspel. I meir uformelle møte med studentar kjem det oftare fram spørsmål og kritikk, men vanlegvis gjeld dette ting som, om mogleg, kan rettast undervegs og som difor ikkje blir tatt vidare til fagutvalsmøta. Det kan også vere at den uformelle kritikken gjeld episodar og enkeltpersonar og difor ikkje eignar seg for drøfting i fagutvalsmøte. Slike uformelle kontaktar kan ofte gi viktige tilbakemeldingar til fagmiljøet. I dei fleste emna blir semesteropplegg også drøfta i plenum. Historisk institutt har ei ordning der alle studentane skal skrive eit refleksjonsnotat og svare på spørsmål om undervisningsopplegget (om prosessoppgåver, nettforelesingar, fleirvalsprøver, skuleeksamen osv). Referat frå instituttmøte og instituttsamlingar viser at arbeid med studieinnhald og organisering blir prioritert. Det er m.a. døme på grundige diskusjonar om - endringar av studieprogram, - evalueringsordningar, obligatorikk, studentrettleiing og arbeidskrav - studentfråfall undervegs i studiet - emneevalueringar (frå ansvarleg faglærar) - sensorvurderingar (eksamensoppgåver, utforming, relevans og fagleg nivå) - fagfellevurderingar av studium (studieopplegg, arbeidsmåtar og pensum) Instituttleiarmøte (fellesmøte mellom instituttleiarar og avdelingsleiing, som regel ein gong i veka) har drøfta studentstatistikk (søkjartal, spørsmål om innpassing, inntakskvalitet, kapasitet i undervisningsrom, fråfall i studiet, spørsmål om fusk, sensoroppnemningar, strykprosent, karakternivå, fagutvalsarbeid og organisering). Fellesfora for alle tilsette, som personalmøte og avdelingsseminar, har også drøfta spørsmål knytt til studiekvalitet. Dette er fellesforum for utveksling av informasjon og drøfting av erfaringar med ulike sider av m.a. studiekvalitetsarbeid. M.a. har ordningar for registrering av obligatorisk frammøte og alternative arbeidskrav vore drøfta, t.d. dataprogram for kunnskaps- og pensumtestar på nett. 2. Vurderingar I rapportane frå institutta og meldingar elles kjem det fram både positive og negative sider ved utdanningane. Referata frå fagutvala viser at studentane er lite kritiske, tilbakemeldingane er stort sett konstruktive og positive. Dei få kritiske innspela gjeld oftast praktiske/organisatoriske spørsmål og kan ofte peike i ulike retningar. Difor er det viktig at fagmiljøa/institutta sjølve er opptekne av kvalitetsspørsmål og tar opp saker uavhengig av innspel frå studentane. Det same gjeld for sensorvurderingar og eksterne fagfellevurderingar der det er blitt gjennomført. Dei fleste sensorrapportane er stort sett positive og korte, til dels svært korte, og dermed er verdien av dei som korrektiv til fagmiljøa svært liten. Gode sensurordningar er ei støtte i arbeidet for auka studiekvalitet. Søkjartala til sosialfaga og IPAS tilboda har auka jamt dei siste åra. For historie har det vore meir stabilt. Trass i låg terskel for tilbod om studieplass, er det likevel mange godt kvalifiserte søkjarar og mange som fullfører etter normert studieplan. Fråfallet skjer i hovudsak første studieåret og flest i første semester. Vi meiner dette fråfallet i hovudsak skuldast kombinasjonar av lågt fagleg nivå, manglande kunnskap om studiet og yrket, og at dei er lite motiverte for den arbeidsinnsatsen som studia krev. Men vi må sjølvsagt også sjå på sider ved undervisningsopplegg, rettleiing og eksamensordningar som kan gi høgare fullføringsgrad. Side 2 av 14

100 Mange av masterstudentane tar utdanninga på deltid og det tar ofte lenger tid enn planlagt. Det er også mange studentar som søkjer seg til delemne og som ikkje er interesserte i å fullføre eit mastergradprogram. Det er difor viktig å ha fleksible ordningar for desse studentane når det gjeld registrering (på emne, utan program), og tidleg varsling om tidspunkt for undervisningssamlingar og eksamensperiodar. Håpet er at gode erfaringar med delemne kan gjere studentar interesserte i å fullføre masterprogrammet. 3. Aktuelle studiekvalitetstiltak Dette gjeld t.d. endringar i oppbygging av studieprogram, endringar i arbeidsmåtar, arbeidskrav og evalueringsordningar. Viktige drøftingstema har vore rettleiing av studentar, både fagleg rettleiing og personleg rådgjeving gjennom utdanningssamtalane om forventningar til rolla som student. Dei fleste tilboda på bachelornivå har obligatorisk frammøte til undervisninga som krav eller som alternativ til andre arbeidskrav. Ordninga har skapt nokre administrative utfordringar, men samla sett har den hatt ein positiv effekt på læringsmiljøet. Evalueringar har konkludert med at ordninga held fram. Det har vore ein del klage på tildeling av undervisningsrom der «hevd» ser ut til å ha prioritet framom behov. Spesielt sosialfag har hatt problem med svært mange studentar i rom med dårleg ventilasjon. IPAS. Revisjon av bachelorutdanninga ser ut til å gi resultat. Studiet har same målgruppe og same målsetting som før, men det er endringar i forelesingsopplegg, fagleg inndeling og organisering av dei ulike elementa i studiet. Det er også opna for større valfridom. Ordninga med «fagleg arbeid», pensumprøve, som kan erstattast av obligatorisk frammøte, har fungert godt og ført til auka oppslutning om forelesingane. Ulempa med ordninga er arbeidet med frammøteregistrering. Skuleretta samfunnsfag har etablert seg som eit attraktivt tilbod, både nasjonalt (på nett) og lokalt som valalternativ i lærarutdanningane. Tett oppfølging av studentar gir gode tilbakemeldingar. Instituttet tilbyr også kurs i leiing for offentlege etatar og privat sektor. Tilbakemeldingane om innhald og opplegg i desse kursa, er også gode. Både på bachelor- og masternivå har det vore auke i studenttalet. Det har gjort arbeidssituasjonen for dei tilsette meir krevjande, men det opnar også for å tilsette fleire. Utfordringar er å finne det «optimale» talet på tilsette med tanke på kvalitet i tilbodet og langsiktig rekruttering til utdanningane. Historisk institutt har lagt om bachelorprogrammet og gitt det ein klarare profil. Talet på emnestudentar på campus har auka, men det har ikkje gitt vesentleg fleire bachelorstudentar. Instituttet arbeider mykje med studiekvalitet og tilrettelegging med bruk av «virtuelle klasserom» for nettstudentane, direkteoverføring og opptak av forelesingar og seminar som er tilgjengelege for studentane. For å sikre at studentane sine meiningar blir høyrde i dette utviklingsarbeidet, har instituttet innført krav om at alle studentane skal levere refleksjonsnotat og svare på spørsmål om undervisningstilbodet. Instituttet har innført obligatorisk frammøte til undervisninga på innføringsnivå, og har gode erfaringar med det. Dei legg også vekt på å tilby sosiale arrangement for å styrkje læringsmiljøet. Det gjeld ekskursjonar, filmkveldar og andre sosiale samlingar for studentar og tilsette. Institutt for sosialfag har ikkje registrert vesentlege avvik eller problem i studietilboda siste året. Ordninga med obligatorisk frammøte held fram, det er lagt inn meir tid til møte mellom studentar (basisgrupper) og rettleiarar, og det er lagt større vekt på utdanningssamtalane med studentane. Side 3 av 14

101 Tilbakemeldingane frå studentane har stort sett vore positive, og har ikkje gitt grunnlag for å vurdere vesentlege endringar. Kravet om obligatorisk frammøte har gitt eit betre læringsmiljø og er stort sett akseptert av studentane. Problemet med ordninga gjeld det praktiske arbeidet rundt registrering og kontroll, og at ikkje alle studentane er like motiverte i undervisningssituasjonen. Instituttet har som alternativ til obligatorisk frammøte innført ei ordning der studentane kan velje pensumprøve som alternativ. Masterutdanningane får også positive tilbakemeldingar frå studentane, men det er relativt stort fråfall når vi ser på talet for fullførte garder. På meir substansielt retta einskildemne er det ein høgare fullføringsprosent og svikten gjeld først og fremst fullføring av masteroppgåva og delvis metodekursa. Men, som nemnt tidlegare, skuldast nok ein del av fråfallet at mange studentar berre ønskjer å ta delemne som vidareutdanning utan bestemte planar om å fullføre eit heilt masterløp. Dessutan er mange av studentane yrkesaktive og erfarer at arbeidspresset vert for stort. Endringa i rettleiingsordninga som skulle sikre betre samkøyring av tilbakemeldingar til studentane, ser ut til å fungere godt. Det same gjeld ordninga med rettleiingskontakt og obligatoriske arbeidskrav i nokre emne. Tilbakemeldingane frå fagutvala er positive. Med fleire mastertilbod i helse- og sosialfag i vår storregion kan studentrekrutteringa blir ei utfordring. 4. Dekan får referat frå fagutvalsmøte og instituttmøte, og leiarmøtet på avdelinga diskuterer aktuelle spørsmål rundt rutinar og innhald i kvalitetsarbeidet. Vedlegg - rapportar frå institutta: Historie IPAS ISF Side 4 av 14

102 Historisk institutt Rapport om studiekvalitetsarbeid studieåret Studentantall Årsstudiet på campus har en jevn økning, det samme gjelder BA-studiet. Mastergraden i Kulturmøte opplever også en jevn økning i studenttallet. Etter innføringen av avgift på nettstudiene har instituttet opplevd en nedgang i antall søkere til disse studiene. Men frafallet er redusert og de studentene som melder seg på nettstudiene er i langt større grad enn tidligere seriøse studenter. Fagutvalget Fagutvalget fungerer etter retningslinjer for fagutvalg ved HVO. Vi har siste studieår gjennomført tre møter i fagutvalget for historiestudentene; ett i høstsemesteret og to i vårsemesteret, samt ett for kulturmøtestudentene. Vi legger vanligvis opp til å ha to møter i semesteret. Det blir lagt ut melding i Fronter for å nå alle, også nettstudentene, i forkant av møtene. Her blir de invitert til å fremme saker de vil ha tatt opp. Studentrepresentantene skriver referater fra møtene som blir lagt ut i fellesrommet i Fronter. Saker som må drøftes av instituttmøtet blir tatt opp som egne saker på instituttmøtene og referatene blir behandlet som orienteringssaker. Studentene gir i hovedsak positive tilbakemeldinger, men vi opplever også å få innspill/ kritikk som fører til justeringer i undervisningsopplegget. Eksempler på saker studentene har tatt opp med oss i løpet av studieåret er - Opplegget for oppgaveskriving: Det har vært ønskelig å få tilbakemelding på disposisjon av oppgaven. Det er nå gjennomført som en frivillig ordning. - Undervisningsopplegget med studiespørsmålsseminar har blitt forbedret etter innspill fra studentene. De har gitt tilbakemeldinger som viser at studentene er mer fornøyde med undervisningen slik den er satt opp fra vårsemesteret Sensorrapporter Disse er stort sett kortfattede og inneholder svært sjelden innvendinger. Refleksjonsnotater Vi legger stor vekt på denne formen for studiekvalitetsvurdering. Alle studentene er pålagt å skrive refleksjonsnotat ut fra en standardisert spørreliste. Spørsmål og tema varierer mht. emne. Disse blir justert hvert år for å få tilbakemeldinger om elementer vi er spesielt opptatt av. I notatene stiller vi spørsmål om ordningen med prosessoppgaver, nettforelesninger, leksjoner, forelesninger, seminarer, flervalgsprøver, skriftlig skoleeksamen (HI111,HI113 og H207) etc.. De emneansvarlige lager oppsummeringer av notatene, som blir distribuert til alle på instituttet. De blir også behandlet på instituttmøtet. Refleksjonsnotatene viser at studentene stort sett er svært fornøyde med opplegget vårt. Studiekvalitetsarbeidet framover Det reviderte BA-programmet «Bachelor i historie» ble kjørt for først gang høsten Målet var å gjøre studiet mer attraktivt for lokalstudenten. Side 5 av 14

103 Da det viste seg at studieturen til Roma i vårsemesteret, som i utgangspunktet kun skulle være for BA-studenter, ikke fikk nok oppslutning våren 2013, har vi nå åpnet opp for at også årsstudenter kan delta. I tillegg til at de to faglærerne fra instituttet underviste, kom to forelesere fra John Cabot University, Roma. Studentene holdt også korte forelesninger for gruppen. Tilbakemeldingene fra studentene om dette opplegget har vært svært gode. Vi har arbeidet mye med å forbedre innholdet og gjennomføringen av seminarene våre, og nå har vi kommet fram til en «mal» for disse som fungerer godt. På H100 (Historisk innføringsemne) ble det i vårsemesteret oppgaveskriving i to valgfrie tema; lokalhistorie eller Midtøstenshistorie. I tillegg tilbyr vi fortsatt en grundig innføring i prosessorientert skriving i begynnelse av semesteret. Stipendiat Trudi H. Eikrem har ansvaret for dette. Vi har ellers utarbeidet retningslinjer for seminararbeidet slik at studentene vet hva som forventes av dem. Refleksjonsnotatene (jfr. pkt. over) blir brukt aktivt for å finne ut hvordan studenten stiller seg til ulike typer endringer i opplegget. Endringene i opplegget utgjør generelt et svar på «mangler» studentene har påpekt tidligere. Vi fortsetter ellers med ekskursjoner, filmkvelder etc. for å styrke studentmiljøet. Studieåret starter med heldagsekskursjon til Herøy kystmuseum, ledet av faglærer Arnfinn Kjelland. Deretter la instituttet opp til todagers studietur til Selje og Stad, med faglærerne Atle Døssland og Inger Marie Okkenhaug. Tilbakemeldingene fra studentene på denne studieturen har vært positive, og den spiller en viktig rolle både bare faglig og sosialt. Når det gjelder sosiale tilbud, har vi også begynt med fagligsosiale kvelder for campusstudentene. Vi planlegger tre slike kvelder pr semester, hvor en eller to av de faglige ansatte holder en faglig innledning. Instituttet spanderer pizza el. l. Oppmøtet første kveld var godt, med BA-, års- og masterstudenter. Instituttet ser dette som en viktig arena for miljøbygging. På mastergraden i kulturmøte er det fra høsten 2014 innført studieseminar. Hensikten er at studentene skal kunne ha en møteplass for diskusjon av faglitteraturen og andre fagrelaterte tema de måtte ønske å ta opp. Volda, , Inger Marie Okkenhaug Side 6 av 14

104 STUDIEKVALITETSRAPPORT IPAS OPPSUMMERING IPAS har ein fin auke i studiepoengproduksjon siste åra. Auken er spesielt stor for skuleretta samfunnsfag og barnehageretta opplæring på grunn av omlegging av desse studia, men det er også betydeleg auke i BA-programmet og MA-programet. Dei siste åra har søkinga til BA og MA programma auka vesentleg, og auken har fortsatt. Til dømes startar 20 masterstudentar på avsluttande oppgåveskriving hausten 2014, ei stor gruppe samanlikna med andre masterløp på ASH. God søking er ein indikasjon på at instituttet sine studieprogram har eit høgt omdøme og som er eit av dei sikraste teikna på god kvalitet. Det omfattande dugnadsprega utviklingsarbeidet dei siste åra viser seg no i form av fleire og meir kvalifiserte og aktive studentar. Samstundes skaper veksten kapasitetsutfordringar for instituttet, avdelinga og HVO. Undervisningsrom. Studentane peikar i rapportar og samtalar på klare kvalitetsproblem knytt til for små undervisningsrom, dårleg luft m.m. Mykje av vår undervisning er samlingsbasert og med kombinasjon forelesing, øvingar, gruppearbeid m.m. og ein del av dei romma vi får tildelt er langt frå tilfredsstillande. Vi har t.d. leigd lokale i Ålesund for å få tilfredsstillande kvalitet. Kapasitet. Gjennomgåande gir studentane positive tilbakemelding på undervisning, rettleiing, fagleg og administrativ service frå IPAS og avdelinga. Men auken i studieaktivitet gjer at den store dugnaden må erstattast av større fagleg kapasitet. Vi har fått eit engasjement innan skuleretta samfunnsfag, men treng vesentleg auke i spesielt rettleiingskapasitet knytt til MA- og BA-oppgåver og i kursa. Opptak. Utan vesentleg forbetring knytt til punkta ovanfor må instituttet innføre avgrensingar i opptak. Masterprogrammet Samfunnsplanlegging og leiing: Undervsiningsrom. Alle emna har samlingar og mange studentar er tilreisande. Ein del av desse bruker klasserommet til å førebu seg og er på plass i åtte-tida om morgonen, og nokre sitt igjen og bruker rommet etter undervisinga er slutt. Undervisinga er normalt frå 0900 til Det inneber at studentar er i tildelte rom frå tidleg morgonen til sein ettermiddag. Dette stiller store krav til rommet. Difor må vår bruk av klasserom bør ha prioritet framfor t.d. karrieredagane m.m. Kapasitet. Studentane er svært godt fornøgd med det faglege innhaldet og opplegget for programmet. Programmet har godt omdømme og vi rekrutterer stadig nye studentgrupper. Men det er svært arbeidskrevjande å halde høg fagleg kvalitet samstundes som instituttet er underbemanna. Til dømes har professorane på vårt institutt over år hatt dobbelt så mykje undervisning som dei andre tilsette professorane på avdelinga. Dette kan ikkje halde fram og vil etterkvart gå ut over det faglege nivået på undervisinga for di det ikkje blir tid til forsking. Instituttet må difor få tilført meir ressursar i toppstillingar til å vidareføre den faglege kvaliteten i utdanninga. Leiing og personalutvikling IPA 304 Omlegging av eksamensordninga er positiv. Tidlegare var det både ei heimeoppgåve og ein heimeeksamen. Kvar av dei talde 50 % av karakteren. Mykje tid og ressursar vart nytta til rettleiing og sensur av heimeoppgåva. I inneverande år er heimeoppgåva bytta med to kortare arbeidskrav knytt til dei to første samlingane. Arbeidskrava vert kommentert og godkjent, men ressursbruken er redusert. Kommentarane frå studentane til omlegginga har vore positive. Karakteren i fag vert no gjeven på basis av ein heimeeksamen over 3 dagar. Søkinga til emnet har vore aukande og hausten 2014 sette ein stopp ved 56 studentar. Emnet vert også tilbode som kurs til eksterne samarbeidspartnarar. Side 7 av 14

105 Bachelor i planlegging og administrasjon: Dette studiet har hatt jevnt god rekruttering siste åra, og ein ser no ein tendens til fleire studentar frå Nordfjord-kommuner, samt ei god kjønnsdeling i klassene. Det er prioritert gjennomføring av fleire faglege prosjekt med studentstyrte bidrag, eksterne bidragsytarar og besøk til eksterne aktørar. Som døme kan nemnast samfunnsplanleggingsdagen under Forskningdagane, seminar med ekskursjon til lokalt/regionalt næringsliv, bidrag frå NTNU om universell utforming, studietur til fylkesmann og fylkeskommune, lokalsamfunnsanalyse i Stranda kommune m.m. Dette har vore både populært og nyttig for studentane. Vurdering av bachelorutdanninga: Det har hatt positiv effekt for utdanninga at andre studieår er fritt. Dette gjer det enklare å innpasse tidlegare utdanning, og resulterer i at mange av våre studentar går rett på 3. studieår etter å ha fullført førsteåret. Vi ser likevel positivt på at det eksisterer eit studietilbod for studentane også på andreåret, og ønskjer å halde på dei kursa vi tilbyr og også utvikle praksisordninga vidare. Den forma bachelorutdanninga har fått fungerar godt ut frå dei tilbakemeldingane vi har fått gjennom fagutval. Karakterar og eksamen: Samfunnskunnskap: 31 kandidatar møtt til eksamen. Snittkarakter C, tre stryk. Forvaltningskunnskap: 29 kandidatar møtt til eksamen. Snittkarakter C, ein stryk. 10 studentar fullførte bacheloroppgåva våren 2014, med snittkarakter B. IPA206 Praksis med prosjektarbeid- valfritt emne i bachelorgraden: Omfanget av kurset er auka frå 15 til 30 stp, med tilsvarende auke i krav på prosjektarbeidet. Innholdet på metodekurset vart utvida, og inkluderer jobbsøking, skriving a praksisrapport / prosjektarbeid metode, kommunikasjon og arbeidsetikk. Emnet er frivillig, og 13 av 17 oppmelde studentar fullførte eksamen med godkjent karakter. Snittkarakteren V2014 var C. I FU-møte ga studentane uttrykk for at innholdet til metodekurset var nyttig. I en oppsummerende samling etter praksis meinte dei fleste at dei var fornøgde med praksis, skriving av praksisrapport og læring knytt til dette. Lærarutdanning/samfunnsfag Skuleretta samfunnsfag: 255 studentar gjennomførte SRS-emne med godkjent karakter studieåret 13/14 (17 fekk karakter F). Studieopplegget som gir rom for å variere eksamensformene, slik at studentar med styrke på ulike felt kan få dokumentere kompetansen sin. Fagleg vurdering av plan og gjennomføring av emnet: Emnet står i samfunnsfagtradisjonen i lærarutdanninga sidan Nettstudiet vart starta hausten Justeringar og oppdateringar skjer heile tida. Me opplever det som verdifullt å køyre nokså parallelle opplegg for lokale lærarstudentar (GLU) og nettstudentar. Me opplever at dei to styrkjer kvarandre på den måten at dei lokale studentane får tilgang til dei nettbreva som nettstudentane får og nettstudentane får tilgang til dei seriane med lysark som er laga med tanke på undervisinga for dei lokale studentane. På grunn av høge studenttal, er me i stand til å overføre ressursar frå nettstudia til dei lokale studia slik at me klarer å gje eit rimeleg kvalitetssikra tilbod for begge gruppene. Studiet er organisert slik at arbeidsbelastninga på dei tilsette kjem i bølgjer. Dette gjeld særleg rettleiing for skriftlege oppgåver og det skaper spesielle utfordringar når studenttala er høge. Det relativt høge studenttalet har me kunna handtere også m.a. fordi lærarane har vore i stand til å handtere nokre skippertak kvart semester rettleiing og vurdering av skriftlege oppgåver) og dessutan gjev dei av si eigen tid (ligg altså utanom arbeidsplanen). Dagens lærarar har valt å gjere det slik for å kunne halde oppe ein rimeleg kvalitet på studietilbodet, men det er uvisst kor lenge dette kan/vil halde fram. Side 8 av 14

106 Forbetringstiltak: Me vil arbeide for å utvide og vidareutvikle bruken av digitale verktøy i undervisinga og arbeidet elles i studiet Grunnskulelærar - samfunnsfag GLU1 Samfunnsfag: eksamensforma er tre skriftlege heimeoppgåver, og ein av desse vert trekt ut til vurdering med karakter. Resultat A:2, B:10, C: 17, D:6, E:1, F:0 GLU1B Samfunnsfag: eksamensform val mellom munnleg og skriftleg eksamen. Resultat: A:1, B:11, C:7, D:9, E:3, F:1 GLU2A Samfunnsfag: Ordinær sekstimars skriftleg eksamen. Resultat: A: «, B: 2, C: 9, D: 6, E: 1. GLU2B Samfunnsfag: Studentane får førebels karakter på semesteroppgåva og så vert det gjennomført munnleg eksamen. Eksamensresultat: A:1, B: 6, C: 11, D: 2, E: 0, F: Emneansvarleg si faglege vurdering av emnet Me har lang erfaring med gjennomføring av liknande emne (SRS101, SRS102, SRS103 OG SRS104), og køyrer desse parallelt som nettstudium. Denne parallellkøyringa fungere positivt for begge studia. Nettstudentane får tilgang til undervisingsmateriell som vert brukt for dei lokale studentane (i hovudsak lysarkseriar) og dei lokale studentane får tilgang til dei nettbreva som vert brukte i nettstudiet. Begge partar set pris på denne ordninga. Den lange erfaringa med SRS (sidan 2003) har gjeve oss høve til å utvikle rutinar både administrativt og fagleg der me på rimeleg vis kombinerer tradisjon og fornying i studiet. Samarbeidet med praksisfeltet og samarbeidet mellom ulike fag i utdanninga er noko av det som har fungert betre enn tidlegare (i allmennlærarutdanninga). I samfunnsfaget brukar me meir ressursar på samfunnsfaget i GLU enn me isolert sett får tildelt. (Over)forbruket av ressursar vert i hovudsak saldert på to måtar. Den viktigaste måten er at me overfører ressursar frå nettstudiet Skuleretta samfunnsfag der me på grunn av mange studentar og ressurstildelingsnøkkelen i avdelinga, ikkje brukar alle tildelte ressursar. Den andre måten er at lærarane tykkjer det er viktigare å gje studiet kvalitet enn å telje timar. Obligatorisk frammøte Samla sett fungerer dette godt. Jamt frammøte styrkar breidde og samanheng mellom undervisingsøktene og dermed læringsutbyttet. Fluforg, samfunnsfag for førskulelærar/barnehagelærar Karakterutvikling/strykprosent/eksamensform: Dette er eit nettbasert studium som i 2013/14 starta med 24 studentar. Av desse kom 15 studentar frå grunnutdanninga i FLU (fordjupingseining) og 9 studentar som tok studiet som vidareutdanning. Av desse valde 7 å vere fjernstudentar, 2 studentar falt i frå. 22 studentar gjekk opp til eksamen. Snittkarakteren vart C, det vart oppnådd to A og fire B. Ein student strauk. Vurdering av plan og gjennomføring av emnet: Mykje positive tilbakemeldingar frå studentar. Unntak vart knytt til rettleiing som ikkje vart slik dei forventa. Dette vart tatt opp på eige møte mellom studentar og rettleiar skuldast m.a. tronge rammer til rettleiing. Studentane set pris på god praksistilknytning i undervisning knytt til samling og undervisning. Ønskjer fleire dagar på samlingane. Forbetring: Studentane ønska og meir variasjon i arbeidskrav og arbeidskrav/undervisning som var meir praksisretta. Dette vart innarbeidd i emneplanen, der det no er innført kunnskapsprøve og arbeid i seminargrupper (presentasjon i plenum) som arbeidskrav i staden for tradisjonelle akademiske tekstar. I tillegg kjem meir undervisning knytt til gruppearbeid og caseoppgåver på samlingar. Det gjer at ein kan auke undervisningstida. PPU samfunnsfagdidaktikk: Side 9 av 14

107 Studentgrunnlag: PPU130-15: 11 studentar (heiltid 15 stp.) PPU130-30: Tre studentar (heiltid 30 stp.). PPUD130-15: Seks studentar (deltid 15 stp.) PPUD130-30: Tre studentar (deltid 30 stp.) 23 studentar har teke del i undervisning dette studieåret, - grunna deltidsstudiar tek nokre av desse først eksamen våren Praksisoppfølging: To oppfølgingsmøter (haust og vår) for studentar som tok emnet som 30 stp., eitt oppfølgingsmøte (haust eller vår) for studentar som tok emnet som 15. stp. Eivind Indresøvde har gjennomført delar av praksisoppfølginga dette studieåret. Underteikna hadde ansvar for oppfølging av fjorten studentar i praksis. Eksamensresultat: PPU (13stk.): Ein A, fem B, fire C, og to D. Ein kandidat leverte ikkje til eksamen. PPU (3 stk.): Ein B og to C. PPUD (2 stk.): Ein C og ein D. PPUD (2 stk.): Ein A og ein B. Ekstern sensor Erik Lund, førsteamanuensis ved avd. for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Vurdering av gjennomføringa av emnet: Som arbeidskrav for å få gå opp til eksamen gjennomførte vi for første gong eit miniseminar som ein obligatorisk del av arbeidskravet knytt til fordjupingsoppgåva for studentar som tek emnet som 30 stp. Grunngjevinga er først og fremst knytt til at dette kan vere med på å styrke læreprosessen og innsatsen knytt til arbeidet med fordjupingsoppgåva, og for i større grad å framheve skiljet i arbeidsmengd mellom dei som tek samfunnsfagdidaktikk som 15 stp. og 30 stp. Erfaringane frå dette arbeidet er gode, og eg vil vidareføre dette som arbeidskrav til neste studieår. Ei klar utfordring for studiet generelt er arbeidet med å gi studentane erfaringar av samanheng i studieløpet. Det kan også vere utfordrande nettopp med tanke på at studentgruppa er lite homogen: Dette studieåret har det som før vore stor spreiing i erfaringsbakgrunn og alder mellom studentane. Stort fokus på erfaringsdeling i undervisningssituasjonar har difor vore nyttig, og er noko som studentane også etterspør. Forbetringstiltak/planrevisjon til neste studieår: Auke breidda i evalueringsformer i emnet. I dag vert studentane stort sett evaluerte ut i frå skriftleg framstillingsevne (utanom miniseminaret for studentar på 30 stp.). Innføring av digital forteljing som obligatorisk arbeidskrav. Utarbeiding av fleire nettbrev knytt til undervisningstema. Styrke arbeidet for å fremje samanhengen i studieløpet. Dette femnar både om arbeidet for å fremje heilskapen i undervisningstilbodet på campus, samt i høve til auka samhandling mellom arbeidet i praksisfeltet og undervisninga på campus. Side 10 av 14

108 Institutt for sosialfag Side 11 av 14

109 12 Rapport om studiekvalitet studieåret Institutt for sosialfag Side 12 av 14

110 13 Studietilboda ved Institutt for sosialfag har i hovudsak vore som føregåande studieår. Hovudtyngda er dei to bachelorstudia i sosialt arbeid; barnevernspedagog og sosionom. Instituttet har i tillegg mastergradsstudiet i sosial- og helsefagleg arbeid ; Meistring og myndiggjering. I tillegg til dei obligatoriske emna, er det ei rekkje valfrie emne. Mot slutten av året fekk HVO godkjent oppstart av PhD-utdanning i samarbeid med Høgskolen i Molde. Studia For studieåret har det ikkje vore registrert vesentlege avvik i høve til tidlegare år og til dei oppgåver ISF har. Studentrekrutteringa til bachelorutdanningane er i hovudsak bra, medan det er utfordrande å rekruttere det antal studentar til masteremna som trengs for at desse skal vere berekraftige. Her er likevel emne som rekrutterer godt, t.d. LIHS, som vart arrangert ved HVO i denne perioden (alternerer mellom HVO, HiM og HiÅ) Studentgjennomstrøyminga er brukbar. På bachelorstudia ser vi eit visst fråfall, men ser dette mest i samanheng med fråfall som enten gjeld at studentar ikkje evnar å halde nivået og vel eller må slutte, eller at det er studentar som ynskjer å gjere andre yrkesval, og dermed ombestemmer seg. På grunn av overbooking ved inntaket greier ein likevel å halse måltala. Når det gjeld vidareutdanningar og masteremne, vel dei fleste studentar å studere desentralisert og på deltid. Det er tydleg at dette er ei utfordrande organisering for den einskilde, slik at progresjon og gjennomstrøyming ikkje heilt vert på det nivået vi kan ynskje. Til mastergradsemnet i barnevernsarbeid fekk vi ikkje nok studentar, og dette vart utsett eitt år. Stillingssituasjonen Stillingsressursane ein har til rådvelde er vesentlege for å løyse oppgåvene ved instituttet. I studieåret har også vore prega av. Men i løpet av året er det tilsett i psykologistilling og ein i langtidspermisjon er komen tilbake. I tillegg er det utlyst for tilsettingar i ny stilling i sosialt arbeid og professorat i sosiologi og eit par permisjonar er også avslutta. Difor er utsiktene for stillingssituasjonen lysare for neste år. Endringar i budsjettkategorien for barnevernspedagogstudiet gjer at det også kan vere håp om ei lita endring i stillingsforholdet tilsett/student. Vi ser imidlertid nye utfordringar framover ettersom store deler av staben står framfor utskifting dei næraste åra grunna oppnådd pensjonsalder. Læringsmiljø og undervisningssituasjon Som tidlegare år er det nokre tema som går att når instituttet er i evalueringar og fagutval med studentane. Spørsmål knytt til læringsmiljø har oftast vore løfta fram som undervisningsfasilitetar, klasserom, lys, luft etc. Side 13 av 14

111 14 Instituttet har studieåret hatt bra tilgang på store auditorium. Problemet er at fleire av desse store roma, t.d. Strøm-aud og BK 161, er mindre eigna til dialogbasert undervisning, både grunna storleik og utforming. ISF har ønskje om dynamiske undervisningsmiljø der ein kan lære av kvarandre og bidra både i undervisning og ha debattar. I seminar har dette gått greitt, noko verre er det i storgruppeundervisning med studentar. Det er også stor mangel på grupperom. Dette pregar organiseringa av undervisninga. Ved vekselbruk av forelesing og gruppeaktivitet, må studentane for det meste arbeide i fellesareala, noko som er høgst utilfredsstillande. Dei siste åra har instituttet nytta krav om obligatorisk frammøte til all timeplanfesta undervisning som tiltak for å skape betre læringsmiljø med fleire frammøtte. Dette har hatt god effekt på gjennomstrøyminga, men har også medført mykje støy og administrasjon. Ordninga er no lagt om til eit val mellom oppmøte minimum 80% eller å gjennomføre eit ekstra arbeidskrav med pensumprøve før eksamen. Dette har ikkje endra behovet for administrasjon nemneverdig, men medfører mindre støy. Det er eit inntrykk at både studentar og institutt finn denne ordninga betre. Studieevaluering Instituttet har rutinar for evaluering av alle emna. Det er emneansvarlege som gjennomfører dette og følgjer opp resultatet. Vidare mottek vi regelmessig sensorrapportar knytt til alle eksamenar. Det vert også arrangert fagutvalgsmøte knytt til studieprogram og emne i samsvar med reglement for høgskulen. Her kan studentar ta vidare tema som har kome fram i klassene for drøfting av problemstillingar og utvikling. Det er eit hovedinntrykk at dette fungerer bra og at dei tillitsvalde har ei oppleving av å kome til orde. Studentar vert inviterte til studiesamtalar kvart semester, organisert på litt ulike måtar, men på ein slik måte at det passar til emnet. Vi praktiserer også eit prinsipp med lav terskel til studentane, slik at dei nærast når som helst kan ta opp forhold ved studiesituasjonen sin som dei ynskjer å diskutere. Institutt for sosialfag, Jan Einar Flø, instituttleiar Side 14 av 14

112 8/2015 Planar 2015 Arkivsak: 14/ Arkivkode: 115 Sakshandsamar: Jacob Jr Kjøde Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2015 Framlegg til vedtak Styret vedtek utkast til planar for 2015 med dei merknadene som kom fram i møtet. Vedlegg Utkast til planar 2015 Bakgrunn Finansdepartementet har fastsett nye standardar for årsrapport og årsrekneskap for statlege verksemder. Vi skal no leggje fram ein årsrapport innafor ein felles overordna struktur. Årsrapporten skal erstatte Rapport og planar frå og med rapporteringa for Men vi skal framleis styre etter fire sektormål og målast etter dei same styringsparametrane som i 2014 med tillegg av eitt nytt: Deltaking i Horisont 202 og Erasmus+. Kunnskapsdepartementet (KD) har gjort ein del endringar i sektormåla for Sektormål 1 handlar no om både utdanning og forsking. Sektormål 2 signaliserer dei instrumentelle aspekta ved utdanning og forsking. Sektormål 3 viser til ambisjonen om at alle skal ha lik tilgang til høgre utdanning uansett bakgrunn. Sektormål 4 er om lag som før. KD tek sikte på å revidere styringsparametrane frå Vi bør framleis ha eit plandokument. Det er i samsvar med det KD skriv i Blått hefte: Institusjonane skal innafor den nasjonale målstrukturen og regjeringa sine forventningar og prioriteringar, fastsetje eigne verksemdmål tilpassa institusjonen sin eigenart/profil og utvikle eigne strategiar og planar for å nå måla. Risikovurdering skal intergrerast i desse. Dokumentet skal ikkje sendast til KD og blir å sjå på som vårt interne styringsdokument. Sidan det skal gjennomførast ein større revisjon for 2016, har vi kome fram til at vi ikkje gjer større endringar no. Vi held på verksemdmåla våre, og har berre gjort mindre endringar i tabellane. Vi meiner at dokumentet er i samsvar den reviderte strategiplanen. Vi har ikkje skreve noko eksplisitt om struktursak i plandokumentet. Som det går fram av notatet frå rektor er mykje enno uavklart. Men arbeidet blir prioritert i den forstand at vi held løpande kontakt med aktuelle partnarar og vil følgje opp dei signala som kjem i stortingsmeldinga. Vedlegg til sak 16

113 Utkast til Planar for 2015 Sektormål 1 Høg kvalitet i utdanning og forsking Styringsparameter KD Gjennomføring på normert tid Del uteksaminerte kandidatar teke opp på doktorgradsprogram seks år tidlegare Kvalitativt styringsparameter: studentane skal lukkast med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogramma Kvalitativt styringsparameter: Resultatoppnåing på forsking i forhold til eigenarten Kvalitativt styringsparameter: Samspel mellom forsking og utdanning Deltaking i Horisont 2020 og Erasmus+ Generell vurdering Utdanning Talet på studentar ved HVO har stabilisert seg på eit høgt nivå. Det er ikkje eit generelt mål å auke særleg meir. Men for å tilfredsstille behovet for lærarar i regionen og for å få ei meir berekraftig drift, er det ei prioritert oppgåve å auke opptaket på grunnskulelærarutdanningane, og særleg på 1-7. Vi må også auke studenttalet på nokre av masterutdanningane. Samstundes er det eit prioritert mål å auke søkninga til studia våre generelt. Vi ønskjer større konkurranse om studieplassane for å sikre oss godt kvalifiserte og sterkt motiverte studentar. Det fører til betre gjennomstrøyming, meir inspirerande læringsmiljø og betre omdøme. HVO er best i landet på gjennomføring i bachelorutdanningane og blant dei beste på lærarutdanningane, men når det gjeld masterprogramma ligg fullføringa på HVO under gjennomsnittet. Graden av gjennomstrøyming varierer mellom studia. På nokre er fråfallet større enn vi ønskjer. Vi vil undersøkje nærare kvifor studentane fell frå og deretter vurdere aktuelle tiltak. Mediefaga HVO har det største mediefagmiljøet i landet, og vi har ambisjon om å vere i fremste rekkje i Skandinavia på yrkesretta medieutdanningar. Masteren i Dokumentar og Journalistikk er godt i gang. Det er eit mål å etablere mastertilbod også for studentar i animasjon og PR, kommunikasjon og media. Med den kompetanseoppbygginga som vi har hatt siste åra er dette realistisk. Strategien vår er å utvikle mastertilbod på fleire fagområde og samordne med dei eksisterande. HVO har god kvalitet i medieutdanningane, men bygningane er ikkje tilfredsstillande. Det er ei utfordring å henge med utstyrsmessig. Nynorsk Høgskulen i Volda profilerer seg med å ta eit ekstra ansvar for nynorsk språk og kultur. Vi har eit eige Forskingssenter for skriftkultur, Master i nynorsk skriftkultur og vidareutdanning i Nynorsk i opplæringa. HVO samarbeider nært med Nynorsk kultursentrum (Ivar Aasen-tunet i Hovdebygda) og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. Sistnemnde er vi som kjent vertsinstitusjon for. Frå eit 1

114 språkpolitisk perspektiv er det særleg viktig å ta vare på lærar-utdanningane i Volda som er så sterkt knytte mot dette nynorske forskings- og formidlings-miljøet. Det blir arbeidd med reorganisering av Forskingssenter for skriftkultur og for å auke rekrutteringa til den nyleg reviderte Master i nynorsk skriftkultur. Det er ein ambisjon å styrke forskinga på nynorskfeltet. Lærarutdanning i ein region med nynorsk som hovudmål skal ha ekstra fokus på nynorsk i lærarutdanningane. Lærarutdanningane Grunnskulelærarutdanninga (GLU) vil bli masterutdanning frå HVO har i dag ein master i undervisning og læring med førebels tre spor. Med utgangspunkt i nokre felles emne kan studentane velje spesialisering i spesialpedagogikk, norsk eller matematikk. Det er i tråd med nasjonale retningslinjer lagt opp til at GLU-studentane kan gå over på denne masteren etter tredje studieåret. Slik har HVO gjort seg nyttige erfaringar og alt etablert eit tilbod som vil vere godt utgangspunkt for ny lærarutdanning på masternivå. Vi har også eit sterkt fagmiljø i engelsk som i «Lærarløft»- samanheng blir omtalt som det tredje sentrale skulefaget. Vidare har høgskulen sterke fagmiljø på dei fleste andre skulefaga (dei praktisk-estetiske faga, samfunnsfag og RLE). Målretta satsing på forsking og kompetanseheving over tid, gjer at vi i dag har godt kvalifiserte fagpersonar. Tilhøva ligg såleis til rette for å løfte grunnskulelærarutdanningane ved HVO opp til masternivå. Sidan GLU blir master, er det grunn til å tru at det blir same krav til å drifte PPU. For tida utdannar vi fleire lærarar gjennom PPU enn gjennom GLU, så dette er også ei viktig utdanning for HVO. Vår ambisjon er at vi skal tilby PPU på masternivå når det kravet kjem. Det er viktig både for å dekkje behova for lærarar i regionen og for halde oppe og utvikle dei gode fagmiljøa. HVO vil prioritere vidare utvikling av den nye barnehagelærarutdanninga. Vi vil vere ein sentral utviklingsaktør i høve barnehage og skule i regionen. Det skjer som før i tett samarbeid med fylkesmannembetet og skule- og barnehageeigarane. Samfunnsfaga Fagtilboda ved avdeling for Samfunnsfag og historie er i hovudsak retta mot ein omstillingsprega offentleg sektor. Det gjeld velferds- og helsetenestene, kommunal- og regional sektor og utdanning. I samarbeid med yrkesfeltet vidareutviklar vi våre utdanningstilbod på bachelor og masternivå og vår portefølje av etter- og vidareutdanning. Tilboda må vere godt forankra i fagmiljøa, og vi ser ikkje for oss vesentlege endringar i den faglege profilen. Offentlege utgreiingar og stortingsmeldingar etterlyser både meir spesialisering og meir breidde i utdanningstilbod som er innretta mot førebyggande sosialt arbeid, folkehelse, barnevern, primærhelseteneste og NAV-relaterte tenester. For oss gjeld dette spesielt sosialfaga, men også emne knytt til offentleg planlegging, organisering og leiing. Endringane i lokal/regional forvaltning opnar for meir spesialiserte arbeidsoppgåver, og utdanningane må møte utviklinga med relevant innhald på bachelor- og masternivå, og i kurstilbod om etter- og vidareutdanning. Når det gjeld krava om mastertilbod i lærarutdanninga, ligg det godt til rette for eit tilbod i samfunnsfag, anten som delemne innanfor ein breiare utdanningsmaster, eller som ein eigen master i samfunnsfag/samfunnsfagsdidaktikk. Historiefaget har ein profil som vektlegg regionale problemstillingar og komparative perspektiv på samfunn i endring. Det gjeld næringsutvikling, politikk og politisk mobilisering, sentrum-periferi relasjonar og kulturmøte. 2

115 Mastertilboda ved avdelinga er samlingsbaserte og rekrutterer vidt geografisk. Det er difor viktig å tenkje arbeidsdeling, samordning og samarbeid med andre utdanningsinstitusjonar i vår region, slik at vi supplerer kvarandre og ikkje konkurrerer med dei same tilboda. Vi har forventningar om at samarbeidet i UH-nett Vest og Mørealliansen kan møte denne utfordringa. Det er også eit mål å tilby emne frå våre mastertilbod til dei andre høgskulane i Vestlandssamarbeidet. Doktorgraden i samarbeid med Høgskolen i Molde kjem mest truleg i drift frå hausten 2015 og kompletterer studietilbodet. Fagleg sett er dette tilbodet nært knytt til ASH, men det bør understrekast at doktorgraden er og skal vere relevant for fleire avdelingar, og er slik eit ansvar og eit tilbod for heile høgskulen. Dei praktiske og estetiske faga Ein viktig del av profilen vår er at vi har satsa på dei praktiske og estetiske faga. Med over 40 stillingar knytt til desse faga, og 10 nye doktorgradar under arbeid, er dette eit fagmiljø som utmerkjer seg i nasjonal samanheng. Vi har tilbod i faglærarutdanning i formgiving, kunst og handverk, og vi har utvikla tilbod om faglærarutdanning i musikk. Med det søkjargrunnlaget vi har sett til no, og dei nye karakterkrava som kjem til neste år, kan desse tilboda vere inne i ein kritisk fase. Ei vidare utvikling av dei praktiske og estetiske faga kan skje i samarbeid med andre institusjonar på Vestlandet. Følgjegruppa for GLU har peika på at det er problematisk at dei små skulefaga ikkje blir tekne godt nok vare på i dagens modell. HVO kan ta ei regional/nasjonal rolle her under føresetnad av auka ressursar. Det at vi har SEANSE senter for kunstproduksjon med løyvingar frå både Kunnskaps- og Kultur-departementet kan byggje opp om ei slik rolle. Dei praktiske og estetiske faga er i gang med å utvikle mastertilbod i samarbeid med andre avdelingar på HVO. Her samarbeider ein og innafor UHnett Vest. Forskings -og utviklingsarbeid Høgskulen sine forskingsområde ligg innanfor humaniora og samfunnsfag i vid tyding. I nokre av desse er det stort potensial for eksterne prosjekt gjennom NFR og EU-program eller oppdrag for regionalt næringsliv. I andre fag er det få slike midlar å hente. Høgskulen må bli betre på å utnytte høvet der det finst relevante utlysingar og moglege samarbeidspartnarar. Samstundes må vi i stor grad basere oss på at FoU-aktiviteten er finansiert gjennom stillingsressursen. Difor er det eit hovudsiktemål å sikre betre utnyttinga av han. I strategiplanen for FoU vert det peika på fleire utfordringar. Vi treng å få meir konsentrert tid til FoU, fleire aktive, kollegarettleiing, støttetiltak for stipendiatane, fleire kvinner i toppstillingar og auka søknads- og prosjektleiingskompetanse. Viktige tiltak i FoU-planen elles er å betre finansieringa av FoU-stipenda, oppretthalde og forbetre systemet for premiering av fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid, prioritere kvinner som er nær toppkompetanse ved søknader om stipend og forskingstid, og spreie meir informasjon om gode FoU-resultat. HVO vil sette i verk relevante tiltak for å møte desse utfordringane. I 2015 prioriterer vi styrking av budsjettposten for vikar ved FoU-stipend, såkornmidlar og oppretting av fleire professorstipend. Mykje av FoU-verksemda ved HVO er profesjonsretta. Ambisjonane innanfor FoU-området handlar først og sist om forskingspublisering og formell kompetanseheving. Høg publisering er ein føresetnad for å kunne skape interesse for høgskulens 3

116 fagmiljø frå aktuelle samarbeidspartnerar i inn- og utland, og det er også ein føresetnad for å skrive gode søknader om forskingsmidlar og dermed skaffe prosjektinntekter som igjen vil gi nye midlar til forsking og publisering. Høgskulen har i 2014 starta eit arbeid med å la forskarinitierte og forskarstyrte forskingsgrupper få tydelegare roller og forventningar i kunnskapsutviklinga ved høgskulen. Forskingsgrupper vil ha ulike roller på ulike fagområde ut frå faga sine føresetnader. Høgskulen har som ambisjon å avklare desse gruppene sine potensial i lokal og nasjonal kunnskapsutvikling, forskings-samarbeid og prosjektarbeid. Internasjonalisering Når det gjeld ambisjonane for internasjonalisering har HVO allereie underteikna samarbeidsavtale med University of Cardiff i samband med den godkjende PhD-utdanninga i helse- og sosial. Vi ønskjer også å lage ein felles mastergrad i religionskunnskap saman med Åbo akademi og Teologiska Høgskolan i Stockholm. Her er planlegginga godt i gang. Vi har også ein dobbelgrad i mediefag med Universitetet i Kiel. På litt lengre sikt vil vi utvikle ein internasjonal fellesgrad innafor animasjon. Meir generelt vil vi vidareutvikle det faglege samarbeidet om utdanning og forsking med våre etablerte utanlandske partnarar. Målet er framleis å ligge i nasjonal tet når det gjeld studentutveksling. Verksemdmål 1.1: Høgskulen i Volda skal vere høgskulen for human- og samfunnsvitskapane i regionen og skal vere nasjonalt leiande i yrkesretta medieutdanning. Institusjonen skal gi fag- og profesjonsutdanningar på bachelor-, master- og PhD-nivå for samfunnsutvikling, skule og barnehage, velferd, media og kultur. Risikovurderingar: Det er ei utfordring å skaffe nok lærarar i regionen. Det skuldast i hovudsak at læraryrket ikkje er attraktivt nok mellom ungdomen i dag. Det kan utgjere eit trugsmål mot fagporteføljen ved HVO og mot rekrutteringa av lærarar i regionen. Det kan også vere eit trugsmål mot HVO at KD kjem med føringar for den 5-årige lærarutdanninga som gjer det vanskeleg for dei regionale høgskulane å oppretthalde tilbodet. Eit anna trugsmål er framlegget om krav til master for å ta PPU. HVO er positiv til auka kompetanse for lærarar på alle nivå. Men framlegget kan få utilsikta følgjer for høgskular i distrikta og føre til mangel på kvalifiserte lærarar. I dag har høgskulen i mindre grad masterutdanning i skulefaga. Dersom vi skal kunne sikre god tilgang på lærarar i regionen, må vi satse på å utvikle fleire mastertilbod. For å få til det, treng vi auka strategisk løyving til fleire studieplassar på det nivået. Ein god del av lokala våre er utdaterte, og vi manglar moderne rom både for mykje av den samlingsbaserte vidareutdanninga og ikkje minst spesialtilpassa lokalitetar for satsingsområdet media/kultur/formidling. Som eit tiltak for å betre infrastrukturen har vi hausten 2014 sett i gang eit campusutviklingsprosjekt i samarbeid med Statsbygg. Her ser vi på utviklinga av heile campusområdet i et langsiktig perspektiv. Tiltak: 4

117 Arbeide for å sikre kvaliteten på medieutdanningane (bygningar og utstyr) Samarbeide med regionale og sentrale styresmakter for å gjere lærarutdanninga meir attraktiv Prioritere arbeidet med ny lærarutdanning Vurdere reorganisering av forskingssenteret for skriftkultur Opprette forskingsgruppe på HVO på nynorskfeltet på tvers av institutt og avdelingar Fullføre campusutviklingsprosjektet V-15 Verksemdmål 1.2: Høgskulen i Volda skal vere ein attraktiv høgskule både regionalt og nasjonalt Styringsparametrar: Tal søkjarar pr studieplass Søkning til Høgskulen i Volda gjennom Samordna Opptak Tal nye studentar på GLU Risikovurderingar: Det største trugsmålet mot måloppnåinga er at vi ikkje får tilstrekkeleg opptak til dei viktige grunnutdanningane. Sjølv om vi hadde eit bra opptak av nye studentar i 2014, har vi framleis ikkje god nok rekruttering til grunnskulelærarutdanningane. Vi ønskjer oss også meir konkurranse om studieplassane til dei andre velferdsutdanningane. Det er eit trugsmål mot Høgskulen i Volda at velferdsstatens yrke har låg status, og at det er lett tilgang på godt løna arbeid i privat sektor i regionen. Dette er det lite HVO kan gjere med. Sentrale styresmakter har eit ansvar for å gjere velferdsutdanningane meir attraktive. På grunn av låg basisløyving er HVO mellom dei høgskulane som har flest studentar pr tilsett. På sikt kan det føre til at HVO ikkje maktar å halde oppe kvaliteten på undervisninga og dermed bli mindre attraktiv. Tiltak: Vidareutvikle rekrutteringsplanen med prioriteringar av lærarutdanningane, sosialarbeidarutdanningane og fleksible vidareutdanningar. Utvikle nye vevsider Bruke studentar meir i dei interaktive sosiale media knytt til rekruttering. Bygge omdøme gjennom foredling av merkevaren StudiebygdA Verksemdmål 1.3: Høgskulen i Volda skal tilby eit godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrar fagleg innhald, læringsutbytte og god gjennomstrøyming. Styringsparametrar: Gjennomføring på normert tid Kvalitative: Studentane skal lukkast med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogramma Risikovurderingar: 5

118 Trugsmålet mot måloppnåinga her heng saman med 1.2. Dersom ikkje HVO får gode og motiverte studentar, kan det føre til fråfall som går ut over gjennomstrøyminga. Dersom undervisnings- og vurderingsformene i studia ikkje er tilpassa læringsutbyttet, kan det også gå ut over måloppnåinga. Eit anna trugsmål er om vi har god nok kontakt med praksisfelta, og om studia har rette relevansen for arbeidslivet. Realiseringa av handlingsplanen for inkluderande læringsmiljø kan bli hindra av knappe budsjett og sviktande samarbeid med Statsbygg. Det kan føre til at vi ikkje kan leggje til rette for at studentane kan gjennomføre studia på normert tid. Tiltak: Arrangere seminar saman med Studenttinget om studieteknikk, akademisk skriving og bruk av dataprogram i oppgåveskrivinga Gi tilbod om kurs i digital kompetanse i høgare utdanning, 5 stp. til fagleg tilsette Gjennomføre brukarundersøkingar om studentvelferd, programevalueringar og fråfalls- og kandidatundersøkingar Samarbeide med eigarane av bygga våre om universell utforming og tilby studentane arbeidsplassar tilpassa ulike behov Auke talet på digital eksamensavviklingar prøve ut eigne dataprogram inspera. Gje studentar innsikt i og erfaring med FoU-arbeid Verksemdmål 1.4: Høgskulen i Volda skal oppnå betre FoU-resultat ved god tilrettelegging Styringsparametrar: Tal nasjonale publiseringspoeng Tal nasjonale publiseringspoeng pr fagtilsett Tal fagtilsette som publiserer Risikovurderingar: Eit trugsmål mot måloppnåinga er at det økonomiske fundamentet for å drive forsking blir enda dårlegare etter ny finansieringsordning. Det kan føre til at forskingsverksemda vert nedprioritert i høve til undervisninga. Ein føresetnad for effektiv forsking kan vere meir samanhengande tid til FoU. Eit anna trugsmål er tap av toppkompetanse til andre institusjonar og ved oppnådd aldersgrense. Tiltak: Leggje til rette for bolkelegging av FoU-ressursar Vidareføre ordninga med professorstipend Gi tilbod om at tilsette i fagstilling får kople seg til forskargrupper Kollegarettleiing skal nyttast for å hjelpe nytilsette med å kome i gang Evaluere løyvinga til dei interne forskingsprosjekta med tanke på mogeleg forlenging Stimulere tilsette til å ta del i nasjonale og internasjonale forskarnettverk gjennom til dømes NFR- og EU-programma Styrke kompetansen/ressursane i søknadsskriving gjennom rettleiing. Nytte såkornmidlar til å stimulere utviklinga av FoU-prosjekt 6

119 Verksemdmål 1.5: Høgskulen i Volda skal syte for god gjennomføring av forskarutdanninga. Styringsparametrar: Del uteksaminerte kandidatar tekne opp på doktorgradsprogram seks år tidlegare Tal doktorgradsdisputasar Risikovurderingar: Ei vellukka forskarutdanning avheng av fleire faktorar: til dømes kandidaten si evne og livssituasjon, kvaliteten på rettleiinga og på støtteapparatet rundt. Eit trugsmål mot måloppnåinga er om oppfølginga av stipendiatar ikkje er god nok. Dette gjeld både oppfølginga ved dei doktorgradsgivande institusjonane og ved Høgskulen i Volda. Tiltak: Evaluere ordninga med å knyte stipendiatar til program Leggje til rette for gode forskingsmiljø med felles seminar og rettleiing for stipendiatane Sikre kvaliteten på kandidaten gjennom intervju ved tilsetting, der vi formidlar krav og forventningar, og sjekkar motivasjon og drivkraft Leggje til rette for at stipendiatar kan ha kortare eller lengre utanlandsopphald Verksemdmål 1.6: Høgskulen i Volda skal ha eit målretta internasjonalt samarbeid som aukar kvaliteten i utdanningane Styringsparametrar: Tal på utvekslingsstudentar inn- og utreisande Tal på engelskspråklege studietilbod Kvalitative: Alle studentar skal kunne få ein internasjonal komponent i utdanninga og velje mellom relevante tilbod for praksis- og studieopphald i utlandet. Risikovurderingar: Høg kvalitet er avhengig av at dei fagtilsette har nok ressursar, både tidsmessig og økonomisk til å reise på partnarbesøk og ta i mot partnarar. Å koordinere, oppretthalde og eventuelt auke mobiliteten krev mange ressursar. Høgskulen i Volda har knappe ressursar, noko som kan truge måloppnåinga. Tiltak: Vise til internasjonal forsking og litteratur og gjere studentane medvitne om at dei etter studiet skal arbeide i eit fleirkulturelt samfunn Oppretthalde talet på innreisande utvekslingsstudentar og sikre kvaliteten på studentane Auke talet på utreisande utvekslingsstudentar, spesielt for praksis i utlandet Leggje til rette for og kvalitetssikre studieopphald ved utanlandske lærestader Utvikle tettare samarbeid med utvalde utanlandske lærestader (strategiske partnarar) Utvikle fleire engelskspråklege emne og justere eksisterande emne etter etterspurnad Kvalitetssikre og auke informasjon på engelsk om HVO (studietilbod, FoU og annan aktivitet) Auke søknader om midlar frå internasjonale utdannings- og forskingsprogram Utvikle ein nordisk fellesmaster med Åbo Akademi og Teologiska Högskolan Stockholm 7

120 Samarbeide med Cardiff University om PhD Sikre kvaliteten i det faglege og administrative arbeidet retta mot internasjonale studentar ved HVO Synleggjere betre internasjonal aktivitet ved HVO internt og til omverda Tabell til sektormål 1 Resultat Ambisjons nivå Talet på primærsøkjarar i samordna opptak Talet på primærsøkjarar per studieplass 1,3 1,3 1,3 1,4 1,3 1,5 Opptak til GLU Talet på studietilbod i samarbeid med andre norske institusjonar (fellesgrader) Talet på utvekslingsstudentar (ut/innreisande) Uteksaminerte barnehagelærarar 43 Uteksaminerte grunnskulelærarar Uteksaminerte grunnskulelærarar Uteksaminerte PPU-kandidatar Gjennomføring i høve avtalt utdanningsplan i prosent 86,2 83,0 86,4 85,7 85,5 87 Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forskings- og formidlingsstilling 0,39 0,66 0,48 * 0,5 NFR-tildeling pr undervisnings-, forskings- og formidlingsstilling (1 000 kr) * 35 EU-tildeling pr undervisnings-, forskings- og formidlingsstilling (1 000 kr) * 4 Talet på uteksaminerte doktorgradskandidatar teke opp seks år tidlegare * 75% *Resultat ligg ikkje føre enno Sektormål 2 - Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Styringsparameter KD Inntekter frå bidrag og oppdragsfinansiert verksemd (BOA) utanom forskingsfinansiering frå EU og Forskingsrådet Kvalitativt styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidslivet 8

121 Forskingsinnsats i profesjonsfaga Generell vurdering HVO har allereie ei brei kontaktflate med i første rekke aktørar innanfor det regionale arbeidslivet, men vi samarbeider også aktivt med nasjonale aktørar som er mottakarar av kandidatane våre. Høgskulen i Volda har jamleg møte med sentrale aktørar regionalt og nasjonalt om utdanning og forsking. I desse dialogane får vi innspel til forbetring av grunnutdanningane, og vi legg grunnlag for utvikling av tilpassa etter- og vidareutdanningstilbod. Den eksterne verksemda har auka dei seinare åra, men vi har framleis potensial for vekst, spesielt innafor offentleg verksemd. Vi ser også muligheitene i det private næringslivet og har teke fleire initiativ der. Vi set av midlar i budsjettet for 2015 for å stimulere kontakta til eksterne aktørar samstundes som vi gir avdelingane meir ansvar for ekstern verksemd ved avvikle dagens KEV. Formidling er ein viktig del av samfunnsoppdraget vårt. Vi har utvikla vårt eige poengsystem for å stimulere formidlinga. Forskingsdagane er både god formidling og marknadsføring av HVO. Dei har hatt god oppslutning. Vi vil halde oppe innsatsen på desse områda. Verksemdmål 2.1: Høgskulen i Volda skal vere ein attraktivt samarbeidspartnar i regional utvikling, innovasjon og verdiskaping Risikovurderingar: Utfordringa er å få til ein god dialog med våre samarbeidspartnarar og å etablere møteplassar for å bli kjende med kvarandre. Eit trugsmål mot måloppnåinga er at viktige aktørar ikkje kjenner til kva kompetanse HVO har. Det gjeld særleg innafor det private næringslivet. Eit anna trugsmål kan vere konkurranse i marknaden. Faste statlege og fylkeskommunale løyvingar til Seanse senter for kunstproduksjon representerer eit gjennombrot etter lang tids arbeid med kunst for barn og unge ved HVO. Føresetnaden for drift av Seanse er at HVO held oppe aktiviteten innafor kulturfaga og sikrar den faglege kompetansen på feltet. Gjennom samarbeid mellom Seanse, Kulturnæringshagen og studietilbod i etablering innafor kulturnæringane, kan HVO medverke til auka aktivitet i samband med kunstnarleg verksemd og frie kreative yrke. Tiltak: Samarbeide tett med regionale og nasjonale aktørar om kompetanseheving og utviklingsarbeid Vidareutvikle Seanse senter for kunstproduksjon i samarbeid med KD, KUD og Møre og Romsdal fylke Endre strukturen knytt til BOA-verksemda og utarbeide ein handlingsplan for feltet. Arrangere nyskapingsseminar saman med Sunnmøre Kulturnæringshage og følgje opp nye forretningsidéar baserte på forsking og nyskapande studentarbeid Arbeide for etablering av kunnskapspark i Volda Arbeide for å vidareutvikle aktiviteten knytt til Vestnorsk filmsenter og opplevingssenteret for animasjon i samarbeid med lokalt næringsliv og Sunnmøre Kulturnæringshage Vidareutvikle tilbodet i industrianimasjon i samarbeid med industrien og helseføretak i regionen Vidareutvikle Ut i jobb-dag i samarbeid med kommunane i regionen Tilby kurs i prosjektstyring for fagleg tilsette 9

122 Verksemdmål 2.2: Høgskulen i Volda skal tilføre samfunnet resultata frå FoU-verksemda gjennom formidling og deltaking i offentleg debatt Styringsparametrar: Tal konferansar/seminar Tal interne FoU-poeng Risikovurderingar: Dersom HVO ikkje lukkast med formidling, kan vi lett bli usynleg i regionen og oppfatta som mindre interessant. Næringslivet sine talerør er mykje sterkare enn det offentlege. HVO har laga ei intern incentivordning som premierer formidling. Utfordringa er å få fleire til å vere aktive. Tiltak: Halde fram med Forskingsdagane for å synleggjere FoU-verksemda Stimulere fagtilsette gjennom internt poengsystem til å drive foredragsverksemd, fagleg og populærvitskapleg formidling og kritisk debatt om aktuelle samfunnsspørsmål Vidareutvikle nettsidene til formidling av sentrale forskingsprosjekt, faglege ressursar og publikasjonar Arrangere fagkonferansar og seminar med utspring i forskingsverksemda i samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale aktørar Tett samarbeid med regionale aktørar om formidling av forskingsresultat (alternativ formulering: av FoU-verksemda vår) i regionale arrangement. Stimulere til publisering i opne kanalar Verksemdmål 2.3: Høgskulen i Volda skal samarbeide aktivt i nettverksorganiserte kvalifikasjonsprogram og forskarskular Styringsparametrar: Tal fellestiltak som HVO deltek i Risikovurderingar: Ei utfordring er at om ikkje maktar å utnytte medlemskapen i forskarskulane godt nok. Det er ikkje sikkert at institusjonsavtalar og individuelle preferansar fell saman sidan kursmarknaden er så stor. Vi kan heller ikkje ta for gitt at dei store institusjonane (universiteta) prioriterer samarbeid med høgskulane om forskarskular. Tiltak: Samarbeide aktivt med andre institusjonar i inn- og utland om forskarutdanning Utvikle Forskingsforum Møre som arena og nettverk for auka samarbeid mellom FOU-miljøa i Møre og Romsdal Samarbeide om søknad og gjennomføring av VRI Møre og Romsdal Arbeide for å auke ramma for VRI offentleg sektor Stimulere til rekruttering av professor II-stillingar Vurdere utnyttinga av forskarskulane 10

123 Arrangere Fjordkonferansen 2015 Tabell til sektormål 2 Resultat Omfang av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) (utanom NFR og EU) * Ambisjonsnivå Mottekne forretningsidear * 4 Mottekne forretningsidear som har resultert i oppretting av selskap * 2 *Resultat ligg ikkje føre enno Sektormål 3 God tilgang til utdanning Styringsparametrar KD Kvalitativt styringsparameter: Fleksibel utdanning Generell vurdering Fleksible utdanningstilbod HVO har mange fleksible studietilbod med svært god søkning. Fleire av dei er nettstudium. I åra framover vil vi vidareutvikle digitale undervisnings- og vurderingsformer. Vår ambisjon er framleis å vere blant dei aller beste på fleksible nettstøtta studietilbod. Dette stiller nye krav til pedagogisk kompetanse, infrastruktur og støttefunksjonar. Livslang læring er viktig for å leggje til rette for nødvendig omstilling og fornying for den einskilde og for samfunns- og arbeidslivet. Og styresmaktene har lagt opp til ein stor vekst i vidareutdanningsmarknaden framover. HVO vil prioritere å vere aktiv med slike tilbod på alle område der vi har grunnutdanningar: skule, barnehage, helse- og sosial. Den største satsinga på etter- og vidareutdanning vil vere innafor offentleg sektor. Men vi har også ambisjonar om å utvikle tilbod for næringslivet om leiing, religion, kulturforståing, språk, krisehandtering og media. Dei fleksible vidareutdanningstilboda speler ei avgjerande viktig rolle for å imøtekome arbeidstakarane sine behov for livslang læring. Høgskulen i Volda vidareutdannar kvart år over tusen studentar på slike tilbod. Kjenneteikna for denne målgruppa er at dei har eit sterkt ønske om formell vidareutdanning, og på grunn av arbeids- og familieforhold er berre fleksible nettstudium aktuelle. Slik kan vi gi eit tilbod til studentar som elles ikkje hadde hatt høve til vidareutdanning. På desse studia rekrutterer vi nasjonalt. Vi har pr. i dag stor kapasitet på fleksibel vidareutdanning, og vi kan bidra til å utvide denne kapasiteten monaleg, til dømes når det gjeld vidareutdanning av lærarar. Så langt har etterspurnaden

124 vore størst til studietypar med relativt lågt teknologisk brukargrensesnitt. På dette feltet er utviklinga likevel stor, og Høgskulen i Volda arbeider aktivt med å utvikle studieformer som i større grad tar i bruk dei moglegheitene som nye teknologiske løysingar opnar for. I framtida ser vi føre oss at studentane kan velje mellom studietypar med ulik grad av teknologisk kompleksitet innan sentrale fagområde som høgskulen tilbyr. Vi tar såleis sikte på å nå studentar med ulike digitale føresetnader og ulike behov for fleksibilitet (synkron/asynkron undervisning). Her ligg det godt til rette for at HVO kan spele ei sentral rolle i å hjelpe styresmaktene med «Lærerløftet». HVO vidareutdannar årleg mange lærarar gjennom fleksible og distanseovergripande studium i sentrale skulefag som norsk, engelsk, matematikk, RLE, historie, samfunnsfag i tillegg til emne som digital kompetanse i læring. Vi ser føre oss ein auke i søkinga til slike tilbod framover, og vi ser med forventning på at det vert lagt opp til stipend- og støtteordningar som kan gjere denne typen av kompetanseheving endå meir attraktiv for svært mange lærarar i landet. Verksemdmål 3.1: Høgskulen i Volda skal utvikle fleksible utdanningstilbod i samarbeid med regionale og nasjonale aktørar Styringsparametrar: Eksternt finansierte studiepoeng Tal fleksible etter- og vidareutdanningstilbod Risikovurderingar: Lite kontakt og samarbeid med eksterne partar kan kople akademia frå praksis. Det kan gjere studietilboda våre mindre relevante og dermed redusere søkinga og gi mindre eksterne inntekter. Tilgangen på faglege ressursar kan vere ein kritisk faktor når det gjeld eksterne aktivitetar. Eit trugsmål mot måloppnåinga kan vere at dei tilgjengelege ressursane er bundne opp av arbeidsoppgåver i grunnutdanningane. Det er også en risiko om HVO ikkje har nødvendig kapasitet og kompetanse til å skrive gode søknader. Sentraliseringsprosessar og moglege framtidige fusjonar kan vere eit trugsmål mot studietilboda i Volda. Vi har ei utfordring i å få dei sentrale styresmaktene til å innsjå at høgskular i distrikta også har ein særs viktig funksjon i å sikre arbeidskraft og kompetanseutvikling i regionane. Nyare studiar støttar opp om dette: eit mangfaldig høgskuletilbod er nødvendig for å levere kvalifisert arbeidskraft til fylke og regionar. Eit stort fleirtal av dei som har vakse opp i ein region og tek utdanninga der, tek seg også arbeid i regionen. Teknologiske nyvinningar gjer EVU-marknaden nasjonal; geografisk avstand er ikkje lenger hinder for å tilby studium. Dette gir store muligheiter for HVO, men eit trugsmål kan vere at konkurransen aukar. Tiltak: Arbeide for å få tildelt studieplassar til prioriterte vidareutdanningar i samband med det nye lærarløftet Samarbeide med regionale organisasjonar og etatar (kommunar, fylke, fylkesmann, NAV) om å arrangere kurs- og undervisningsopplegg knytt til velferds- og sosialtenester, leiing, omsorg, utdanning 12

125 Gjere førelesingar og anna læringsstoff tilgjengeleg for studentar via internett, og vidareutvikle produksjons- og distribusjonsformer for dette Styrke den pedagogiske kompetansen og betre infrastrukturen for å leggje til rette for fleire former for fjernundervisning Oppmode avdelingane til å setje av ressurs til eksternt arbeid som ein naturleg del av HVO sine oppgåver på line med forsking og formidling Inngå avtalar om risikodeling mellom fellesnivået og avdelingane for å stimulere til meir ekstern verksemd Tabell til sektormål 3 Ambisjonsnivå Resultat Tal fleksible studietilbod Tal eksternt finansierte studentar Tal studentar fjernundervisning Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høgre utdanningssektor og forskingssystem Styringsparameter KD Del kvinner i dosent og professorstillingar Del mellombels tilsette Kvalitativt styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging Solide fagmiljø Generell vurdering Styret baserer den interne fordelinga på ein budsjettfordelingsmodell som er utvikla gjennom fleire år. Det har vore ein intensjon at vi skal vidareføre best mogleg dei prinsippa som ligg i fordelingsmodellen frå departementet, men samstundes ta i vare eigne prioriteringar. Den årlege internfordelinga skal stimulere til effektiv ressursbruk, måloppnåing i høve strategiplanen og dei årlege planane og ved HVO. Ho skal sikre oppfølging av dei føringane om ressursbruk som departementet gir i tildelingsbrevet. Tilstandsrapporten 2014 viste at HVO framleis er blant dei mest kostnadseffektive høgskulane. Kostnaden pr uteksaminert heiltidsekvivalent er låg, og vi utnytter ressursane effektivt. HVO er inne i eit generasjonsskifte. Om nokre år vil mange av dei tilsette med toppkompetanse gå av med pensjon. For å halde på dei robuste fagmiljøa, og styrke dei som ikkje er så solide, må HVO auke innsatsen for å rekruttere nye, godt kvalifiserte fagfolk og samstundes leggje til rette for å heve kompetansen til eigne tilsette. I budsjettet for 2015 ligg det inne auka satsing på kompetanseutvikling og forsking. 13

126 Systematisk HMS- og beredskapsarbeid er ei høgt prioritert oppgåve for HVO. Det er krevjande å imøtekome endra krav frå sentrale hald i eit tempo som tek vare på behova for forankring i organisasjonen. For sikre at krav frå sentrale hald blir forankra i organisasjonen blir det årleg utarbeida HMs-handlingsplan som er styrande for HMS- og beredskapsarbeidet. Planen inneheld klare mål, ansvar og fristar. Høgskulen i Volda har eit godt fungerande beredskaps-system basert på oppdaterte ROS-analysar. Systemet består av ein overordna plan som er tilpassa organisasjonen, samt konkrete tiltaksplanar knytt til ulike scenario. Tilsette som har roller i beredskapsplan skal få øving i oppgåvene sine kvart år. Verksemdmål 4.1: Høgskulen i Volda skal ha organisering, system og ordningar for å sikre ei god og effektiv forvalting av ressursane. Styringsparametrar: Driftskostnader pr avlagde 60-studiepoengeining Driftskostnader pr publikasjonspoeng Tilhøvet mellom tilsette i undervisnings-, forskings- og formidlingsstillingar og talet på administrative stillingar Risikovurderingar: Høgskulen i Volda har i dag over 20 ulike system knytt til sentrale administrative område. Dei fleste er vi pålagde å implementere og bruke. Det er ein risiko knytt til kontinuiteten i bruk av systema fordi det er få tilsette som bruker kvart av dei til dagleg, og det er krevjande å ha «back-up»-kompetanse tilgjengeleg i så stor grad som ein kunne ønskje. Ein risiko kan også vere at same personen til tider er inne i for mange prosessar i leverandørregisteret: registrering av leverandøren, bilagsregistrering og remittering. Dagens ordning med instituttleiarar/seksjonsleiarar utpeika av dekan for korte periodar inneber at ein må arbeide systematisk med opplæring for å få kontinuitet og tilstrekkeleg kompetanse på det nivået. Eit trugsmål er for lite areal på grunn av auke i studenttalet. Det kan truge målet om fleire fleksible undervisningsløysingar. Det kan føre til eit lite attraktivt arbeidsmiljø for tilsette og studentar. Tiltak: Arbeide kontinuerleg for å sikre god planlegging og oppfølging gjennom tenlege budsjetteringsverkty Starte arbeidet med eit overordna system for internkontroll Samarbeide med biblioteka i UH-nett Vest om kompetansehevingstiltak og effektiv ressursutnytting gjennom felles løysingar Tilby modulbasert leiaropplæring Leggje til rette for systematisk samarbeid mellom avdelingane og fellesnivået om betre kvalitet og auka effektivitet i oppgåveløysingane Innføre nytt rekrutteringsverktøy 14

127 Verksemdmål 4.2: Høgskulen i Volda skal gjennom personalpolitikken medverke til eit høgt kompetansenivå og eit godt arbeidsmiljø Styringsparameter: Del førstestillingar av totalt tal undervisnings- og forskingsstillingar Del kvinner av tilsette med førstekompetanse Tal kvinner i toppstillingar Del mellombels tilsette Gjennomsnittleg sjukefråvær pr år Risikovurderingar: Lokalisering i distriktet kan medverke til at Høgskulen i Volda taper konkurransen om dei gode søkjarane. Det er og ei utfordring å halde på arbeidstakarar med høg kompetanse. Det er ein risiko at godt kvalifiserte tilsette sluttar fordi vi ikkje kan tilby gode nok vilkår ut frå dei økonomiske rammene vi disponerer. Gode arbeidsmiljø utviklar seg best når tilsette opplever rimeleg grad av stabilitet, mulegheit til medverknad og tilstrekkelege rammer for å løyse forventa oppgåver. Endring i rammevilkår, interne omorganiseringar og konfliktar av ulike slag er og potente risikofaktorar for arbeidsmiljøet. Tiltak: Halde oppe satsinga på kompetanseheving for fagleg og administrativt tilsette Revidere personalpolitisk plan Vidareføre incentivordning for fast tilsette som ønskjer å ta doktorgrad Tilby professorstipend Legge til rette for å rekruttere og halde på tilsette med førstekompetanse Gje tilbod om ulike kurs i høgskulepedagogikk til alle tilsette Følgje opp tiltaka i handlingsplanen for mellombels tilsette Systematisk opplæring innan prioriterte HMS- område Verksemdmål 4.3: Høgskulen i Volda skal ha ein beredskapsplan som stettar sentrale krav og føringar Risikovurderingar: Høgskulen i Volda sine studentar, tilsette, bygningsmasse og infrastruktur kan trugast av ulike uføresette hendingar. I slike tilfelle skal organisasjonen agere etter ein beredskapsplan. Utfordringa er å vere budd på situasjonar som er lite sannsynlege. Beredskapsplanane bør dekke scenario som kan gje personskadar eller materielle skadar av eit visst omfang eller alvor. I hovudsak vil slike situasjonar kunne oppstå som følgje av naturskade, ulukker eller kriminalitet. Endring i sentral kriseleiing utgjer ein risiko i kriser dersom ikkje det vert øvd tilstrekkeleg Det er ein risiko om ikkje studentar med kommunikasjons- og rørslehindringar blir tekne vare på i samband med varsling. Studentar og tilsette sin tryggleik kan setjast i fare gjennom ulukker eller kriminelle hendingar både på campus og på ekskursjonar i nærleiken og i utlandet. Ferdsel i naturen på Sunnmøre kan representere 15

128 ein risiko dersom ein ikkje er budd. HVO har hatt nokre alvorlege ulukker der studentar har vore innblanda. Når det gjeld bygningsmasse og IT-infrastruktur er det i hovudsak risiko knytt til naturskade, sabotasjeog slitasje-problematikk som krev beredskapsarbeid. HVO er svært avhengig av at IT-systema fungerer til ei kvar tid. Forventninga er høg oppetid døgnet rundt heile året. Straumbrot og manglande redundans er faktorar som er viktig å ha beredskap for. Tiltak: Utvide og tilpasse bruken av verktøy til risiko- og sårbarheitsanalysar Gjennomføre varslingsøving og kriseøving Kontinuerleg evaluering av beredskapen for studentar i utlandet Halde fram med kurs for studentar om trygg ferdsel i naturen Utvikle bruken av interne system til varsling i samband med kriser Halde fram arbeidet med fornying av infrastruktur for nettverk og oppfølging av ROS-analyse Ha gode arenaer for læring knytt til kriser og beredskap i organisasjonen Halde seminar om beredskap for den nye leiinga Tabell til sektormål 4 Ambisjonsnivå Resultat Driftskostnader pr avlagde 60- studiepoengeining (1 000 kr) * 140 Driftskostnader pr publikasjonspoeng (1 000 kr) * * * Tilhøvet mellom tilsette i undervisnings-, forskings- og formidlingsstillingar og talet på tilsette i administrative stillingar 2,6 2,5 2,3 2,4 * 2,3 Del førstestillingar av totale undervisnings-, forskar- og formidlingsstillingar 37 % 42,3 % 45,3 % 46 % 47% 55% Del kvinner med førstekompetanse 27,6 % 31,3 % 32,4% 36,0 % 36% 45% Del mellombels tilsette 26,8 % 24,3 % 19,8 % 21,6 % 19,2% 16% Tal kvinner i toppstillingar 2 1,7 2 3 Gjennomsnittleg sjukefråvær 5,2 % 5,1 % 4,3 % 5,3 % 3,5 3,5% *Resultat ligg ikkje føre enno 16

129 9/2015 Tiltak for å auke BOA-inntektene Arkivsak: 14/ Arkivkode: 02 Sakshandsamar: Jacob Jr Kjøde Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2015 Framlegg til vedtak 1. Avdelingane får tilført ressursar tilsvarande kr frå KEV. AHL og ASH opprettar ei heil stilling med ansvar for ekstern verksemd. AKF og AMF set av del av fagstilling til ekstern verksemd. 2. Det blir etablert ei ordning med risikodeling mellom avdeling og fellesadministrasjonen når det gjeld BOA-aktivitet. 3. Det blir laga ein handlingsplan for korleis HVO kan auke dei eksterne inntektene. Vedlegg Vedlegg 1 Høyring og BOA-rapport frå mai 2014 Vedlegg 2 Høyringsuttale frå FADM, AMF, AKF, ASH og AHL Bakgrunn I samband med gjennomgang av Tilstandsrapporten 2013, sjå styresak 34/2013, kom det fram at HVO har utfordringar knytt til BOA-aktiviteten. BOA er bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. HVO kjem dårleg ut samanlikna med andre høgskular (vi er nr 15 av 19). Tal viser at der er høgskular som hentar ut store midlar både frå offentleg og privat sektor. Den høgskulen som gjer det best, Hedmark, hadde BOA-inntekter i 2012 på nesten 62 mill. kroner. Våre naboar i sør, Høgskulen i Sogn og Fjordane, hadde 13,5 mill. kroner same året, medan HVO berre hadde vel 7 mill. kroner. Signala frå Kunnskapsdepartementet er tydelege, dei ser positivt på og forventar at høgskulane har merksemd på korleis BOA-inntektene kan aukast. BOA er også eit av styringsparametrane til KD. På denne bakgrunn tok høgskuledirektør initiativ til oppretting av ei gruppe, BOA-gruppa. Gruppa har vore samansett av medlemmar frå fellesadministrasjonen og frå kvar av dei fire avdelingane. Dei siste er oppnemnde av dekanane. Hovudpunkt frå BOA-Rapporten Hovudutfordringane for HVO slik gruppa ser det kan summerast opp i desse punkta: Sikre god forankring i organisasjon i praksis på fagavdelingane Gjere BOA-aktivitet attraktiv både karrieremessig og økonomisk Ha eit godt støtteapparat med prosjektkompetanse I kapitel 6.2 går gruppa gjennom nokre kritiske utfordringar og kjem med framlegg til tiltak. Gruppa stiller spørsmål om korleis vi kan få opp BOA-aktivteten på HVO og trekker fram to viktige føresetnader som må ligge til grunn: behov for kompetansen vår og motiverte fagmiljø. 17

130 Gruppa sine framlegg til tiltak: Forankring i organisasjonen: Sikre den gjennom å formidle tydeleg kva som er forventningane t.d. stille krav om at eksterne inntekter skal utgjere ein viss prosent av samla inntekter som andre høgskular har gjort. Styre ressursbruken gjennom å definere ekstern verksemd/inntekt som del av arbeidsplanane på linje med vanleg undervisning og FoU. Motivering: sørge for at BOA-arbeid løner seg både fagleg og økonomisk. Nytte arbeid med BOA som kriterium for tildeling av t.d. FoU-stipend, FoU-tid og små driftsmidlar. Risikodeling: få til ei form for deling av risiko mellom avdelingane og fellesadministrasjonen ved oppbemanning. Administrativ støttefunksjon: Det er viktig med god prosjektkompetanse for å møte krava i ein konkurrerande marknad. Samle slik kompetanse i eit sentralt støtteapparat. Alliansebygging: Byggje nettverk til sentrale aktørar. Gruppa summerer opp situasjon på HVO slik: «Dagens eksterne aktivitetar er godt forankra i HVO sine styringsdokument. HVO er langt framme når det gjeld fleksible utdanningar. Særleg nettstudium har hatt framgang, og her er HVO store også i nasjonal samanheng. Det vert arbeidd godt med vidareutvikling av nettstudium, og HVO ser at dette er eit satsingsområde som er i vekst. Dei fleksible utdanningane er blitt viktige for HVO, og utfordringa ligg i å halde posisjonen i ein marknad med aukande konkurranse. Derimot lukkast vi ikkje med å auke aktiviteten knytt til BOA. Her kjem HVO dårleg ut og det er bakgrunnen for denne rapporten. Kvifor lukkast vi ikkje å auke BOA-inntektene ved HVO og kva tiltak må til for å få opp aktiviteten? HVO sin fagkompetanse er relevant og etterspurd og der er ein kjøpesterk marknad. Utfordringa er å forankre aktiviteten i organisasjonen HVO, gjere aktiviteten attraktiv for dei faglege både karrieremessig og økonomisk. Eksternt må vi arbeide for å bli meir synlege og vi må tenke gjennom og prioritere BOA-porteføljen. Fagtilsette med stort fagleg engasjement må oppleve at denne aktiviteten kan vere meriterande. I tillegg må dei faglege ha eit støtteapparat i ryggen med prosjektkompetanse som sikrar profesjonell gjennomføring.» Høyringssvar BOA-rapporten AHL AHL saknar dei gode analysane av både årsakssamanhengane ved det låge og minkande nivået på BOA ved HVO og ein konsekvensanalyse av dei tiltaka gruppa kjem med. Stiller spørsmål om ei sterkare satsing på BOA kan gå ut over andre og viktige sider av verksemda. Merknader til gruppa sine tilrådingar Fleksible studietilbod: AHL stør framlegga om betre støttetenester, betre teknologi og spesielt ei meir offensiv marknadsføring Ressursbruk tilgang på faglege ressursar: Fleire avdelingar slit med å skaffe nok kvalifisert personale til den ordinære undervisninga, og dette har høgaste prioritet. Ikkje alle har kompetanse og motivasjon til eksterne oppdrag. Motivering ordningar som stimulerer: Ein føresetnad for at BOA skal vere meriterande er at ein får høve til å dokumentere arbeidet på ein god måte. Rapporten omtalar ikkje det største hinderet at det ikkje er mogeleg å ta på seg overtid. AHL meiner ein bør vurdere ein meir fleksibel overheadpolicy som eit insentiv. 18

131 Risikodeling: AHL saknar ei konkretisering av framlegget. Avdelinga meiner at ei vegring mot å setje av bufferar eller ledige ressursar botnar i budsjettmodellen og i den sterke dynamikken som fører til at det blir vanskeleg å få hovudfokuset vekk frå studiepoenginntektene og undervisningsverksemda. Administrativ støttefunksjon og organisering: AHL er skeptisk til eit utvida sentralledd som vil kunne bli endå fjernare frå avdelingane og meiner at det trengs ei styrking på avdelingsnivået av faglege, økonomiske og administrative ressursar til BOA. Avdelinga viser til merknad frå Anne Øie. AHL saknar ein analyse eller framlegg til oppgåve- og funksjonsfordeling mellom avdelingane og fellesnivået. Konklusjon: betre marknadsføring, tilgang til overtidsbetaling, ei motiverande og konkretisert ordning med risikodeling og styrking av støttefunksjonar på avdelingsnivå. AKF For å auke aktiviteten knytt til BOA må HVO marknadsføre betre sin breie faglege kompetanse, og BOA må i større grad forankrast i heile organisasjonen. Dei fagtilsette må i større grad oppleve at BOA løner seg både fagleg, økonomisk og karrieremessig. AKF støttar tilrådinga om deling av økonomisk risiko. Ei form for garanti eller risikodeling mellom avdelingsnivå og sentralnivået må kunne implementerast. AKF meiner at framlegget om eit nytt stort felleskontor ikkje er grundig nok utgreidd, og finn såleis ikkje å kunne gå inn for det. Avdelinga er skeptisk til at oppbygging av eit større støtteapparat på fellesnivået vil vere ei tenleg måte å løyse BOA-oppgåvene på. BOA er i stor grad avhengig av at det finst faglege, økonomiske og administrative ressursar på avdelingsnivået. Dette er mangelvare i dag og hovudgrunnen til at ein ikkje greier å auke BOA-inntektene. ASH Avdelinga meiner at inntektspotensialet er større enn dagens nivå og auka aktivitet er avhengig av tett kontakt med fagmiljøa. Satsinga bør difor primært skje på avdelingane. ASH planlegg ei fagadministrativ stilling som skal støtte opp om BOA. PÅ fellesnivået bør HVO primært ha kompetanse knytt til marknadsføringa, anbod og gode verkty for budsjettering, fakturering og rekneskapsføring. ASH støttar framlegget om risikodeling, men er skeptisk til å øyremerke BOA på arbeidsplanane. Dei bør vere så fleksible at endringar kan innarbeidast når behovet er der. Insitament: Det er behov for å tydeleggjere dei ordningane vi har, meir systematisk bruke BOA som grunnlag for lønsvurderingar, og rekne den som meriterande i samband med kvalifisering som førstelektor/dosent. Nytte BOA som argument for tildeling av ulike gode. ASH meiner at BOA kan nyttast til å byggje omdøme viktig at aktivitet vert lagt til Volda. AMF Avdelinga meiner at etterutdanningsmarknaden ikkje er så stor innan mediefaga. Men ein har gode erfaringar med dei målretta tiltaka ein har hatt innan avgrensa område. Avdelinga meiner at den har liten kapasitet til å utvikle og marknadsføre nye tiltak pga pressa økonomi, dyre grunnutdanningar og mastertilbod. AMF meiner også at det er vanskeleg å frigjere gode lokale med den infrastrukturen vi har i Volda. Korleis gjere BOA attraktiv: fagtilsette må ha noko igjen for det anten fagleg, opplevingsmessig eller økonomisk. Ein treng også eit velsmurt sentralapparat når det gjeld 19

132 praktiske ting som gjeld alt frå rekneskapsføring og pengeoverføringar over landegrensene til internett-tilgang og adgangskort. Organisering på sentralnivået: Avdelinga har ikkje sterke meiningar om det. Fellesadministrasjonen God forankring i avdelingane er avgjerande for auka BOA. Dekanane «eig» arbeidstida. Avdelingane må ha ein person knytt til dekan - som har dedikert ansvar for BOA. HVO må konkretisere mål for BOA og lage plan for auka aktivitet. Ein bør gå gjennom arbeidsfordelinga mellom FA og avdelingane knytt til BOA før ein lyser ut stillingar. Vurdering BOA er godt forankra i strategidokument og i dei årlege planane for HVO. Men aktiviteten er ikkje godt nok forankra i fagmiljøa på avdelingane. Eg er samd i dei utfordringane som gruppa peiker på. I tilbakemeldingane frå høyringsrunden blir det framheva kor viktig det er med god forankring på avdelingane, og at BOA-aktivitet må vere meriterande for dei fagtilsette. Det blir uttrykt skepsis til framlegget om sterkare eining på fellesnivået. ASH meiner at satsinga bør skje på avdelingane og skriv at avdelinga har planar om å opprette ei fagadministrativ stilling som skal støtte opp om BOA. Svara frå dei andre avdelingane peiker i same retning. Fellesadministrasjonen meiner også at avdelingane må ha ein person som har dedikert ansvar for BOA. Når det gjeld framlegget om risikodeling, så støtter ASH og AKF det. AHL saknar ei konkretisering av framlegget. Eg trur at tida er koma til å prøve ei ny organisering av den eksterne verksemda inkludert BOA-aktiviteten. Avtroppande KEV-leiar har også gitt uttrykk for at det ikkje alltid er lett å forhandle på vegner av fagtilsette på ei avdeling som ein ikkje har personal- og økonomiansvar for. Mitt framlegg er difor å avvikle KEV i sin noverande form. Ressursar tilsvarande ei stilling blir fordelt på avdelingane. Dei to største skyter til eigne midlar og opprettar ei heil stilling med ansvar for den eksterne verksemda. Stillinga blir lag direkte under dekan. Dei minste avdelingane set av del av ei fagstilling til ekstern verksemd. Denne endringa får følgjer for dei to andre som er tilsett på KEV. Den eine er rådgjevar for fagtilsette når det gjeld den pedagogiske tilrettelegginga av fleksibel undervisning. Tanken er å etablere eit team som skal støtte fagtilsette både pedagogisk og teknisk med fleksibel undervisning og e-læring. Rådgjevaren går inn i dette teamet i lag med to av dei tilsette på IT-kontoret og blir som ein følgje av det knytt til IT-kontoret. (Vi har opparbeidd ein del prosjektmidlar som vi vil nytte til å stimulere utviklinga av e-læring på HVO. Rådgjevaren vil administrere desse midlane). Den andre tilsette arbeider mest med arrangement av ulike slag og kan knytast til informasjonskontoret. Her arbeider vi med to alternativ: Det eine er ei styrking av informasjonskontoret med den eine stillinga frå KEV. Det andre er å lage eit større kontor der både Informasjonskontoret og dei to stillingsressursane vi har til FOUrådgjeving inngår. Prosessen er i gang og etter avtale med tillitsvalde har eg hatt samtalar med alle dei aktuelle tilsette. På eit par av avdelingane er det i dag eit stort press på dei administrative ressursane i samband med prosjektoppfølging. Prosjekta vert belasta for administrative kostnader gjennom påslaget for indirekte kostnader (155 kr. per arbeidd time i prosjektet), der 37,5% av dette påslaget vert godskrive avdelinga. Deler av dette bør nyttast til å dekke opp for ressursar brukt til administrativ oppfølging i avdelingsleiinga. 20

133 Eg støtter framlegget om at det bør etablerast ei ordning med risikodeling mellom avdeling og fellesadministrasjonen når det gjeld BOA-aktivitet. Den praktiske utforminga av ordninga kan skje gjennom forhandlingar/diskusjonar partane imellom. Det bør også lagast ein handlingsplan for korleis HVO kan auke dei eksterne inntektene. Her må ein m.a. avklare korleis HVO kan gjere det meriterande for fagtilsette å engasjere seg i ekstern verksemd. Konklusjon God forankring i avdelingane er avgjerande for at vi skal kunne auke den eksterne verksemda vår. Avdelingane blir difor tilført ressursar frå KEV. Dei to største avdelingane opprettar ei heil stilling knytt til ekstern verksemd. Dei to minste avdelingane set av del av ei fagstilling til ekstern verksemd. KEV blir avvikla som eige kontor. Det blir etablert ei ordning med risikodeling mellom avdelingane og fellesadministrasjonen når det gjeld BOA-aktivitet. Når avdelingane har fått på plass dei nye stillingsressursane blir det laga ein handlingsplan for korleis HVO kan auke dei eksterne inntektene. Vedlegg til sak 21

134 Til Avdelingane Kontora i Fellesadministrasjonen Organisasjonane ved tillitsvalde Høyring om Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Kunnskapsdepartementet (KD) forventar at UH-institusjonane skaffar seg eksterne inntekter. Eit av KD sine styringsparameter er inntekter frå bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). I samband med presentasjonen av Tilstandsrapporten 2013 for høgskulestyret V-13 kom det fram at HVO har mykje mindre BOA-inntekter enn andre høgskular. Signala frå styret er at HVO bør auke BOAinntektene. Høgskuledirektøren sette ned ei gruppe som fekk i oppdrag å drøfte korleis vi kan auke BOAinntektene. Gruppa leverte rapporten Korleis auke den eksternt finansierte aktiviteten ved HVO? i mai Rapporten blir no sendt på høyring i organisasjonen. Vi ber om at de kjem med synspunkt på rapporten sine framlegg til tiltak i kapitel 6. Vi er særskilt opptekne av synspunkt på kva som kan gjere BOA-verksemd attraktivt for dei fagleg tilsette. Vi vil også ha synspunkt på organisering av BOAverksemda. Kva for administrative støttefunksjonar er viktige for denne verksemda? I rapporten sitt kapitel 6 er der reist spørsmålet om vi bør samle den administrative FoU-ressursen, KEV og Informasjonskontoret i eit felles kontor for Samfunnskontakt. Er det ei tenleg organisering? Svarfrist: 10. oktober Send høyringssvara til Postmottak v/høgskuledirektøren. Jacob Kjøde jr Høgskuledirektør

135 1 Korleis auke den eksternt finansierte aktiviteten ved HVO? Versjon 5/2014 «Aldri har noen vært «ferdig lærer» når han stod med sitt vitnemål i hånden, og aldri vil det bli slik heller. Lærerskolen kan gi en innføring og et grunnlag å bygge videre på.» Helge Dahl (Universitetsforlaget 1959) Norske lærerutdanning fra 1814 til i dag. BOA-rapport mai 2014

136 2 Innhald 1. Bakgrunn oppnemning av gruppa Mandat for arbeidet Definisjon av omgrep og avgrensing Forankring i organisasjonen Kvifor eksternt finansiert aktivitet? Sal av tenester og studieavgifter Vidareutdanningar Inntekter Oppsummering Tiltak BOA (Bidrags- og oppdragsaktivitetar) BOA-inntekter Kritiske utfordringar og framlegg til tiltak BOA-portefølje satsingsfelt? Oppsummering Vedlegg: Vedlegg 1: Strategiplan for HVO, januar 2014 Vedlegg2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Notat frå Magnar Hjertenæs Notat frå Johann Roppen Notat frå Bjørn Krøvel BOA-rapport mai 2014

137 3 1. Bakgrunn oppnemning av gruppa I samband med gjennomgang av Tilstandsrapporten 2013, sjå styresak 34/2013 arkivsaknr 2013/334, kom det fram at HVO har utfordringar knytt til BOA-aktiviteten. HVO kjem dårleg ut samanlikna med andre høgskular (vi er nr 15 av 19). Tal viser at der er høgskular som hentar ut store midlar både frå offentleg og privat sektor. Den høgskulen som gjer det best, Hedmark, hadde BOA-inntekter i 2012 på nesten 62 mill. kroner. Våre naboar i sør, Høgskulen i Sogn og Fjordane, hadde 13,5 mill. kroner same året, medan HVO berre hadde vel 7 mill. kroner. Signala frå Kunnskapsdepartementet er tydelege, dei ser positivt på og forventar at høgskulane har merksemd på korleis BOA-inntektene kan aukast. På denne bakgrunn tok høgskuledirektør initiativ til oppretting av ei gruppe, BOA-gruppa. Gruppa har vore samansett av medlemmar frå fellesadministrasjonen og medlemmer frå kvar av dei fire avdelingane. Dei siste er oppnemnd av dekanane. Gruppa fekk denne samansettinga: Kontorsjef Bjørn Krøvel AKF, førstelektor Magnar Hjertenæs ASH, prodekan Anne Øie AHL høgskulelektor Jens Standal Groven AMF, professor Johann Roppen FOU-leiar, økonomidirektør Ingunn Welle, seniorrådgivar Oddbjørn Nes KEV skrivar. 2. Mandat for arbeidet HVO blir målt på i kva grad vi oppfyller samfunnsoppdraget. I det legg ein i kva grad HVO evnar å utvikle samspelet med samfunns- og arbeidsliv for å skape kunnskap, utvikle kompetanse og gi grunnlag for nyskaping og næringsutvikling. Tilstandsrapport 2013 Kapittel 6 Institusjonen og omverden inneheld fleire parameter knytt til samfunnsoppdraget: Eksternfinansierte studentar Fleksibel utdanning Omfang og fordeling av inntekter frå BOA Publisering i universitets og høgskulesektoren Erfaringsbasert masterprogram Mogeleg auke i inntektene for HVO er særleg knytt til studieavgift på fleksible utdanningar og på bidrags- og oppdragsfinansierte aktivitetar (BOA). Publiseringspoeng gir mindre økonomisk uttelling (3,6 mill. i 2014). Masterprogramma er ein del av grunnutdanningane og opnar ikkje for å krevje studieavgift. Vi vil derfor sjå nærmare på fleksible utdanningar og BOA-oppdrag. Kvar står HVO i dag og korleis kan vi auke inntektene knytt til desse aktivitetane? Hovudspørsmålet blir: Korleis auke den eksternt finansierte aktiviteten ved HVO? Gruppa har hatt desse møta: 1. oktober 2013, 9. oktober 2013, 24. oktober 2013, 21. november 2013, 6. februar 2014, 1. april 2014, 14. april 2014 og 13. mai BOA-rapport mai 2014

138 4 3. Definisjon av omgrep og avgrensing Det er mange omgrep som er knytt til eksterne aktivitetar. BOA er ei forkorting som vert nytta som ei samlenemning for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Gruppa meiner det ligg i oppdraget å ta med alle inntekter som gir friske pengar, ikkje berre BOA. I dette notatet vil vi derfor bruke omgrepet eksternt finansierte aktivitet som vi gir denne meininga: Eksternt finansiert aktivitet ved HVO er all aktivitet som ikkje vert dekt over grunnløyvinga frå departementet (dvs. ordinær løyving over post 50 i statsbudsjettet). I tillegg til BOA meiner vi aktivitet som vert dekt av studieavgifter, kursavgifter (til dømes ved konferansar), øyremerkte løyvingar og andre mindre sal av tenester. I eksternt finansiert aktivitet inngår: Bidragsfinansiert aktivitet er aktivitet som er delvis finansiert av grunnløyvinga ( t.d. innrapportert studieproduksjon, FOU), men der institusjonen i tillegg mottek bidrag frå eksterne finansieringskjelder. Slik delfinansiering er aktuelt når det ikkje er mogleg å oppnå full kostnadsdekking frå den eksterne finansieringskjelda, og der institusjonen vurderer at prosjektet har ei fagleg interesse som tilseier at institusjonen sjølv delfinansierer prosjektet. Alle prosjektmidlar frå Noregs forskingsråd er til dømes definerte som bidragsfinansiert aktivitet. I rekneskapen skal alle direkte og indirekte kostnader belastast prosjektet og HVO skal kunne dokumentere dette i budsjett, kontrakt og regnskap. I 2013 utgjorde bidragsfinansierte inntekter 10 mill. kr. Oppdragsfinansiert aktivitet er prosjekt HVO utfører mot vederlag (betaling) frå eksterne oppdragsgjevarar, og oppdragsgjevar stiller krav til leveranse (motyting). Oppdragsgjevar skal dekkje alle direkte og indirekte kostnader som oppdraget fører med seg, og HVO skal kunne dokumentere dette i budsjett, kontrakt og rekneskap. Tall for 2013 oppdragsprosjekt 2,6 mill. kr. Fleksibel utdanning er eit vidt omgrep som kan inkludere alt frå studium på campus med spesielle tekniske tilpasningar til studium utanfor campus, med eller utan ulike tilpasningar. Feksible læringsformer er eit assosiert omgrep som vert nytta om læringsformer der studenten kan velje tidspunkt, stad (på eller utanfor campus) og teknologi (podcast,toveis lyd-bilde etc) for sine læringsaktivitetar. Fleksible utdanningar kan i større eller mindre grad vere finansiert ved studieavgift. Studieavgifter er avgift på studium som ikkje inngår i grunnutdanning, og som er organisert som fleksibel utdanning. Desse var i 2013 på 9,4 mil kr. Sal av tenester (Reint sal og mindre oppdragsprosjekt (ramme under kr.) vil normalt ikkje gå under BOA-reglementet. Dette skal handsames som andre salsinntekter og følgjer ein forenkla rutine.) Andre sentrale omgrep: Ein skil mellom etterutdanning (fagleg påfyll) og vidareutdanning (formell kompetanse med studiepoeng). Med etterutdanning forstår vi her korte kurs som skal gi fagleg fornying og ajouføring av grunnutdanning. Etterutdanning er ikkje eksamensretta og gir ikkje formell kompetanse i form av studiepoeng. Med vidareutdanningar forstår vi her studietilbod som gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskulenivå, og som ofte er særleg retta mot arbeids- og næringslivets behov med omsyn til målgruppe, fagleg innhald og pedagogisk tilnærming. Vidareutdanning gir opplæring utover grunnutdanning, og vil derfor i regelen gi uttelling i form av studiepoeng. Med desentralisert BOA-rapport mai 2014

139 5 utdanning forstår vi her studietilbod der undervisning og/eller eksamen heilt eller delvis vert tilbode utanfor campus. Inntekter HVO 2013 (mill.) 9,3 10,0 1,5 2,6 Bidragsfinansiert Oppdragsfinansiert Andre salsinntekter Studieavgift 4. Forankring i organisasjonen Eksternt finansiert aktivitetar er forankra i sentrale styringsdokument. Lov om universitet og høgskoler av , kapittel 1, 1 3 Institusjonenes virksomhet: «Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: i) Tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde» Aktivitetane er også forankra i HVO sine eigne vedtekne styringsdokument: Strategiplan HVO (vedteken av styret februar 2014), sjå vedlegg 1 i rapporten. Sist HVO-styret hadde ekstern verksemd på sakskartet (sak 45/2012) var HVO-styret tydeleg i vedtaket: «Følgjande skal leggjast til grunn for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved HVO: Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved HVO skal aukast Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet skal vere eit positivt bidrag til den faglege verksemda ved HVO» Aktiviteten er også teken med som indikator i den årlege Tilstandsrapporten, Høgare utdanning 2013 og inngår også i Tildelingsbrev for Høgskulen i Volda jfr sektormål 3. BOA-rapport mai 2014