Eventyrlig sjømatuke på Jøa

Transkript

1 Eventyrlig sjømatuke på Jøa «Sjå, ka vi fainn. Kainn vi spis det?» spør en av elevene etter en kort økt på leting etter spiselige arter i fjæra ved Bragstad havn. Opp fra bøttene sine tar elevene opp både levende og rester av hjerteskjell, sandskjell, knivskjell, blåskjell, kuskjell, strandsnegl, albuesnegl, kongesnegl, taskekrabber, strandkrabber og flere tangarter. Noe tare har de også funnet rett ute ved brygga som ligger litt ut i strømmen. Finger- og sukkertare er høstet litt på yttersida av havna. Sammen finner de fram til riktige navn på de fleste artene de har funnet og de diskuterer livlig hva de tidligere har spist som er laget av disse artene. Taskekrabber er godt kjent for de fleste og det samme gjelder blåskjell. Ellers er det mye som de tror kan spises, men som de ikke har smakt. «Strandkrabber friterer vi og spiser hjemme» forteller en av jentene. Hennes mor kommer fra Asia, hvor det er mer vanlig å bruke krabber i ulike typer retter. Strandkrabber er en delikatesse mange norske kokker har fått øynene opp for de siste årene. De er kjempegode bl.a. til å koke kraft på til fiskesuppe. Jo, det meste kan spises, konkluderer elevene, men de er nok litt usikre på om alt kommer til å smake like godt når de inviterer til sjømatfest for hele skolen med foreldre og gode hjelpere mot slutten av uka. Bilde: Elevene legger fram skjell, snegler og tang de har funnet i fjæra. Og det meste kan spises. Bilde: På yttersida av Brakstad er det grunt nok for taren som trenger lys for å vokse og steinbunn for å få godt feste i strømmen. På våren er flere av disse best på smak, mens arter som søl og havsalat er gode på høsten også. De fire neste dagene skal alle de vel 60 elevene ved Jøa barne- og ungdomsskole og Salsneset skole i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag gjøre seg bedre kjent med det meste som kan høstes fra havet. I tillegg til å lete i fjæra skal de ut i båt i fjord og havområdene omkring øya Jøa. De skal sette krabbeteiner, torskeruser, kveiteline og sildegarn. Og fiskestanga skal brukes for å få makrell, torsk og

2 småsei. De skal også gjøre seg kjent med noe av områdets kystkultur ved å besøke Jernaldergården ved Tranås som er bygget opp på gamle hustufter av lokale ildsjeler. Planen var også å besøke lakseoppdrettsanlegg i nærheten for å se hvordan lakseoppdrett foregår. Den siste delen av programmet lot seg dessverre ikke gjennomføre da laksen ved lokaliteten ved Jøa nettopp var slaktet. Og siste dagen skal de veiledes av kokken Vegard Ovesen til å lage de beste retter av artene de selv høster. Velkommen av havet historien bak smaken, tema for skolens nærmiljøuke «Da vi fikk tilbudet om å benytte undervisningsopplegget «Velkommen av havet historien bak smaken» for vår skole gjennom tilbudet fra «Den kulturelle skolesekken», så vi raskt muligheten til å benytte dette i vår nærmiljøuke» forteller rektor Inge Haarstad ved Jøa barne- og ungdomsskole. I nært samarbeid med Kari H. Bachke Andresen, som står bak undervisningsopplegget, og kommuneledelsen i Fosnes og Jøa Kystlag, utviklet de et opplegg tilpasset skolens nærområder og muligheter. «Vi bor på en øy med det åpne havområdet Folla rett inn på yttersida, og har en rik kystkultur som vi kanskje ikke er like bevisst på i hverdagen» forteller Inge, som er primus motor i organiseringen. Kunnskapsdeling Etter modell fra pilotprosjektet som ble utviklet i samarbeid med Stokksund oppvekstsenter i Åfjord (se filmen som beskriver bakgrunn for prosjektet skolen en kartlegging av marine ressurser i sitt nærområde. De undersøkte hvilke marine arter de har lokalt, hvem som har kunnskap til hvor de er og hvor de høstes og hvordan de brukes til mat. Fiskere, lokale ressurspersoner med kunnskap om fiskeri, mat og kysthistorie, og medlemmer fra Jøa Kystlag med flere møtte opp på kveldstid for å dele kunnskap og erfaringer sammen med ivrige elever som selv bidro med egne fiskehistorier og artskunnskap som kunne festes til sjøkartet. Så var det kanskje ikke så rart at gruppa rundt pensjonert fisker Åge Ugseth var de som hadde flest arter som var kartfestet etter at kvelden var omme. Ugseth er lommekjent etter mange år på sjøen, og har dessuten gitt verdifull kunnskap om fiskeområder inn i et marint kartleggingsprosjekt, kalt HASUT, som ble gjennomført på tallet. Her ble informasjonen om fiskeområdene gjennomgått systematisk i regi av Fiskeridirektoratet og satt sammen med veldig detaljerte kart over dybder og sedimentskart laget av Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og Forsvaret. All informasjoner tilgjengelig på mareano.no. Fosnes kommune er etter dette en av kommunene i Norge med mest detaljerte sjøkart. Erfaringer fra prosjektet er et viktig bidrag til at boka «Velkommen av havet» er laget, og at dette undervisningsopplegget drives slik det gjør. Bilde: Ungdommer og voksne deler kunnskap og erfaringer om fiske og arter. Rektor Inge Haarstad t,v.

3 Kystlaget viktig kunnskapsformidler «Flott at Kystlaget kan samarbeide med skolen på denne måten» sier Frode Bjøru som er leder for Jøa kystlag og en av skipperne på fiskeskøyta Straumingen. Til daglig driver han og kona Margreet Sloot bedriften Seglloftet. Gårsdsbruket, som ligger rett i nærheten, har de overlatt til neste generasjon. Frode Bjøru og Margreeet Sloot er gode representanter for kystbefolkninga langs Trøndelagskysten, som i årtider har drevet allsidige kombinasjonsbruk, hvor de har vekslet mellom å nytte de mulighetene landbruk og nærheten til havet har gitt og utviklet egne ferdigheter for ny virksomhet. Denne erfaringen er god å ha når de tar med elevene ut på havet for å sette line og torskeruser. Sikkerhet og sjøvett først Før elevene fikk prøve sine praktiske ferdigheter med å ro, kjøre båt eller padle fikk de en innføring om sjøvett og andre ferdigheter, som å lage gode knuter for å feste fiskeredskap og anker. Sikkerhet til sjøs får stor oppmerksomhet. Og alle som skulle ut med båt måtte selvsagt ha vester. Skolen fikk for øvrig noen ekstra vester fra Fiskarlaget gjennom Midt-Norges forsikringsselskap Bud og Hustad. Bilde Fra Brakstad Hamn, Jøa Kystlags tilholdssted, ligger med utsikten rett ut mot det åpne havstrekket båter må krysse på veg nordover mot Vikna. Fiskeskøyta Straumingen ligger ved kaia sammen med flere mindre båter egnet for seiling, roing og motorerdsel. Bilde: Margreet har satt elevene i sving med oppgaver. Teori blir raskt omsatt i praksis. Noen av elevene tar «litj-båten» sammen med Margreet, for å trekke sildgarna som ble satt i går kveld. Silda skal brukes til å agne lina. Og anglene som sirlig er lagt opp langs kanten av linestampen er mange. Og det skal mange sild til for at hver krok skal bli agnet. Elevene trekker garna og vinker over til oss i Straumingen.. «Jada, noen sild ble det, så satser vi på at kveite, torsk eller pigghå biter», sier Margreet forhåpningsfullt. Bilde: Sildegarna trekkes.

4 Etter at agnsilda er på plass og alle er vel om bord i Straumingen settes kursen til yttersida av holmene. «Her er det egnete forhold for å sette line. Og er vi ekstra heldige skulle det også være mulig å ta en kveite også», sier Frode. Men først må lina klargjøres og elevene instrueres i hvordan silda festes. Litt øvelse må til for at agnet blir festet godt på kroken, og at anglinga skjer i riktig tempo. Etter hvert får de en god rytme i arbeidet. Etter at lina er ute, settes også en torskeruse. Et annet båtlag på andre sida av øya setter krabbeteiner og garn sammen med den pensjonerte læreren Svein Aglen og kona Aase. Bilde: Frode Bjøru og elevene angler lina. Stor spenning når kveitelina trekkes Ungdommene lener seg spent over båtripa og følger med når lina trekkes. Både line, teiner og ruse har fått stå over natta. Så spørs det om noen fisker har fattet interesse for agnet eller rotet seg inn i garna. Spenningen er stor hos ungdommer og voksne når redskapen skal trekkes neste morgen. Ja, til og med ordfører Bjørg Tingstad i Fosnes har tatt seg tid til å bli med på sjøen for å delta. Det blinker i sjøen, og en skate har latt seg friste av agnet. Antakelig er det ikke mange av elevene som har spist skate. Mer kjent er neste fisk som viser seg, nemlig torsken. Torskefiske er godt kjent i området som ligger nært Vikna med kjente fiskevær på blant annet Gjæslingan på yttersida. Området er også kalt «Lille Lofoten» hvor fiskere fra Trøndelag har drevet fiske etter skrei i århundrer. Bilde: Spenningen er stor når lina trekkes. Skate, pigghå og noen torsker trekkes opp. Men kveita har lurt oss. Bilde: Og både elever og ordfører må trø til for å gjøre opp fangsten. Viktig at ungdommen blir kjent med våre lokale ressurser

5 «Det er viktig at ungdommene blir bedre kjent med våre lokale ressurser og hvordan de kan nyttes», sier Bjørg Tingstad. Hun er opptatt av at barna og ungdommene kan kjenne gleden ved å bruke sjøen og nærområdene mer aktivt enn det som gjøres nå. Dessuten kan det også gi inspirasjon til næringsutvikling og nye arbeidsplasser på litt sikt. Hun har vært en viktig tilrettelegger for at undervisningsopplegget gjennomføres på Jøa skole, og tar gjerne et tak i sløyinga av torsken de fikk på lina også. I tillegg til torsk fikk de pigghå og en liten uer. Men kveita lot seg ikke lure denne gangen. Fiskestanga ble tatt fram etter hvert for å se om makrellen ville bite. Skipper Frode ville liksom ikke gi helt opp håpet om å lure kveita og fikk gjennomslag for å sette kveitelina en siste gangforutsatt at noen ble med tidlig neste morgen. Gisle meldte seg umiddelbart til å stille ved kaia kl «Vi fikk en flott torsk og en fin fisketur, men kveita, - den lurte oss denne gangen også», sier Gisle. Bilde: Etter en god kaffekopp hentes fiskestengene fram. Og nå biter også makrellen. Bilde: Frode og Gisle med en flott torsk tatt på line.. «Æ trur æ kainn tænk mæ å bli kokk» «Æ trur æ kainn tænk mæ å bli kokk» sa en av elevene mens han skar filet. Elevene så ut til å storkose seg mens de forberedte maten til kveldens fest. Og flere lot seg inspirere av kokken Vegard Ovesen da han satte elevene i gang med å lage spennende retter av nykokte krabber, skate, torsk, tare, makrell, uer og flere gode saker som elevene selv har vært med å fange. I tillegg hadde skolen fått både laks og blåskjell fra oppdrett. «Herre e støggarti»

6 Sier kokken Vegard. Han har ansvaret for at matlaginga går etter planen, og at elevene får god veiledning underveis i matlaginga. Det skal både være lærerikt og inspirerende for elevene å jobbe med profesjonell kokk. Hele formiddagen går med til å forberede maten. Noen renser krabber til krabbesalaten, mens andre fileterer makrell, som de etter hvert vender i mel med salt og pepper og friterer den i glovarm olje. Av torsken skjærer de fileter som de krydrer og dekker med pesto før de bakes i ovnen. Skaten, eller skatevingene, steker de i ovnen. Hodet og bein som er igjen etter filetene er skåret, går i den store gryta sammen med grønnsaker for å lage deilig kraft til fiskesuppe. Noe av taren blir også kuttet møysommelig opp for steiking/ fritering i varm olje og fungerer veldig godt til snaks eller smakstilsetter til sjømat. Bilde 1 og 2 Makrellen vaskes før den fileteres. Bilde. Det er en tålmodighetsjobb å rense krabbene til krabbesalaten. Men så blir salaten kjempeflott og god. Sjømatfesten fylte samfunnshuset Det ble et stor gjestebud ved Jøa samfunnshus. Naturlig nok hadde alle elevene invitert sine familier. I tillegg var alle gode hjelpere med. Elevene kunne ønske forventningsfulle foreldre og søsken, gode hjelpere og ordfører velkommen til sjømataften i samfunnshuset. Elevene hadde pyntet, dekket bordene og forberedt både faglige innslag og litt underholdning til kvelden. Etter hvert kom fatene med sjømaten på bordet og der var det mye som fristet.

7 «Skatevinga har itj æ smakt før» var det en som sa da hun forsynte seg. Ellers var det flere som kommenterte at det var spennende å smake nye ting. Og noen nye smaker var det nok for de fleste. «Fritert tare smaker nesten som potetgull». «Vi bor jo i eventyret», sa en av gjestene Enn at vi er så heldige at vi har alt dette tilgjengelig rett i nærheten. Rektor Inge Haarstad kunne oppsummere det slik at både elever og voksne nok har blitt mer klar over at vi har rike naturresurser, vår egen kystkultur, og ressurspersoner som vi har blant oss og som gir muligheter ved å bruke disse. Og ikke minst er det artig å se elever blomstre når de får bruke ferdigheter de vanligvis ikke får vise i en stillesittende hverdag på skolen. Han ønsker å takke alle som bidro til gjennomføringen, og en spesiell takk til Jøa Kystlag og for økonomisk støtte fra Regionalt næringsfond og Marine Harvest fondet, som gjorde det mulig å utvide prosjektet til hele skolen en hel uke. «Overveldende å se hva elevene, skolen og ressurspersoner på Jøa har fått til denne uka», sier Kari H. Bachke Andresen. Her har mange gode krefter stilt opp, med alt fra kunnskap om lokale arter, fiskeriog kysthistorie, båter, matlaging, organisering av smått og stort som har krevet innsats langt ut over vanlig arbeidstid. Og det er de små og store opplevelsene denne uka som setter spor, som at du ser elevenes glede i å mestre nye utfordringer, utforsker nye smaker, treffe noen som ønsker å dele kunnskap, bidra til nye tanker og ideer som skapes. Og maten smakte fantastisk godt! Ja, og denne uka har vært eventyrlig! Vedlegg: Sjøkart som viser hvor Jøa og Fosnes kommune ligger (noe å bruke i bakgrunnen av artikkelen? s 17 og 18 MEA nr 3, nærmere beskrivelse av de øvrige undervisningsoppleggene. Sjekker om jeg kan få tilsendt bilder fra krabbefisket.