Kommuneplanens arealdel

Transkript

1 HEFTE 1 Kommuneplanens arealdel PLANBESKRIVELSE Revidert av Svelvik kommune etter 1.gangs høring og offentlig ettersyn Høringsforslag til 2. gangs høring og offentlig ettersyn Dato:

2 Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Planens innhold... 5 Bakgrunn for valg av strategier Flere unge Godt å bo Attraktivt og levende sentrum Kystsonen for alle Natur for alle Kultur for alle Næringsvekst Bygge riktig Reise riktig...37 Slik skal kommuneplanens arealdel realiseres...39 Spille på lag...39 Virkemidler...39 Handlingsprogram...44 Forslag til nye områder...47 Arealregnskap...55 Om kommuneplanens arealdel...57 Lovgrunnlag...57 Overordnede rammer og retningslinjer...58 Lokale rammer...58 Planprosessen...60 Forsidefoto: Duncan Balcon 2

3 Forord I Svelvik er det godt å leve! Vi har satt oss mål om at dette dokumentet - kommuneplanens arealdel - skal bidra til at Svelvik utvikler seg til ett enda bedre sted; for det gode liv, for næringsutvikling og for vekst og velferd. Vi har derfor hatt tre ambisjoner for arbeidet, vi skal: Bo godt; for om vi har hus til alle slags liv, skapes det verdier for oss alle. Lage møteplasser; for møtes folk så skapes det forståelse og innovative tanker. Forenkle planlegginga; for blir det lettere å forstå og bruke planverktøyet, så vil det bygges. BATTERIØYA Foto: Duncan Balcon 3

4 Innledning Planbeskrivelsen beskriver Svelvik kommunes arealpolitikk. Arealpolitikk angår alle og bør være tilgjengelig for alle. Dokumentet er utformet med dette som mål. God lesning! Planens formål Hovedformålet med revisjonen av kommuneplanens arealdel er å oppdatere planen i henhold til ny planlov. Arealdelen skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling, slik den er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel, og arealbruken i kommunen. Kommuneplanens arealdel skal sikre at nødvendige arealressurser er avsatt og avklart for utbygging, eller videre planlegging. Kommuneplanens arealdel fastlegger arealbruken innenfor kommunens grenser med juridisk bindende virkning. Detaljer i arealbruken avklares i den videre detaljplanlegging, i reguleringsplaner og byggesaksbehandling. En viktig målsetting med kommuneplanens arealdel er å sikre en langsiktig og bærekraftig areal- og ressursforvaltning. Arealdelen skal både sikre grunnlaget for kommunens egne målsettinger for samfunnsutvikling, og ivareta nasjonale og regionale målsettinger for miljø, ressursforvaltning og samfunnsutvikling. Kommuneplanens samfunnsdel har vekst som sentralt mål, samtidig som viktige kvaliteter skal bevares og videreutvikles. Revideringen av arealdelen har derfor hatt et sterkt fokus på å balansere vekst og vern. Den nye arealdelen for Svelvik kommune avløser kommuneplanens arealdel FROSTRØYK I SVELVIKSTRØMMEN Foto: Lise Marie Lieng 4

5 Planens innhold Arealdelen skal bidra med de fysiske grepene for å oppfylle kommunens visjon: SVELVIK Sammen skaper vi et attraktivt og levende samfunn Stolthet - Trygghet - Engasjement - Nytenkning Kommuneplanens arealdel består av: Planbeskrivelse + Bestemmelser og retningslinjer + Plankart (digitalt) Planbeskrivelse: Rammer og retningslinjer som gjelder for kommuneplanens arealdel Planprosessen Beskrivelse av planens formål, innhold og virkninger Beskrivelse av bakgrunnen for valg av strategier Virkemidler hvordan kommunen og utbyggingsaktører kan samhandle Handlingsprogram Forslag til nye områder og arealregnskap Det er valgt å lage en kort og lettlest planbeskrivelse slik at arealpolitikken skal bli lett tilgjengelig for flest mulige. Planbestemmelser, retningslinjer: Planbestemmelsene er rettslig bindende, og gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven. Retningslinjene er veiledende og beskriver hvordan kart og bestemmelser skal forstås og praktiseres. Plankart: Plankartet er også rettslig bindende, og gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven. Alle dokumenter ligger på kommunens nettside: 5

6 Kommuneplanens arealdel bygger på kommuneplanens samfunnsdel og følgende strategier: 1. Tilrettelegge for økt boligbygging i tettstedene Nesbygda, Berger, Ebbestad/Mariås og i sentrum 2. Legge til rette for å få flere unge og barnefamilier til kommunen 3. Lette tilgangen til boligmarkedet for førstegangsetablerere 4. Sikre en variert boligmasse 5. Skape sirkulasjon i boligmassen ved å legge til rette for at flest mulig kan bli boende i sitt nærområde ved endret boligbehov 6. Legge til rette for boformer og -områder som fremmer sosial kontakt, tilhørighet og bidrar til at innbyggere tar vare på hverandre 7. Øke antall lokale arbeidsplasser og tilrettelegge for gode transportløsninger for pendlere 8. Tilrettelegge for økt bruk av kollektivtransport. 9. Bevare og styrke det rike kulturlivet, tilgangen til sjøen og marka og de trygge nærmiljøene i kommunen. 10. Prioritere utvikling av Svelvik sentrum som levende møteplass og som tyngdepunkt for handel og tjenester. 11. Fremme gode bomiljøer i ny bebyggelse og ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder 12. Bruke kulturarven som ressurs i stedsutviklingen 13. Stimulere til å øke antallet bedrifter i kommunen 14. Bidra til gode rammevilkår for bedrifter og landbruk 15. Rett næring er plassert på rett sted. 16. Synliggjøre, bevare og videreutvikle Svelviks særegenheter; a. Fossekleiva og Bergers kulturmiljø b. Kvaliteter knyttet til sjøen og tilgjengeligheten fra sjø til land c. Svelvik sentrum d. Kulturlandskapet 17. Skape positive førsteinntrykk når man kommer til Svelvik 18. Legge til rette for flere overnattingsmuligheter 19. Lage en strategi for kommunens fritidseiendommer 20. Tilrettelegge for å bygge gang- og sykkelveier 21. Redusere bruken av energi og tilrettelegge for effektiv utnyttelse av fornybare og lokale energikilder 22. Håndtere overvann på en slik måte at det ikke belaster avløpssystemet unødig, eller medfører risiko for flom eller rasfare 23. Velge klima- og energivennlige løsninger ved nybygg og rehabilitering 24. Matjord forbeholdes matproduksjon og landbruk 25. Sikre kulturlandskapet og verne sårbar natur 26. Sikre verdifulle rekreasjonsområder og sammenhengende grønnstrukturer Planens 10 temaer bygger på samfunnsdelens mål for ønsket utvikling. Følgende skal oppnås: 1. Boligvekst 2. Flere unge 3. Godt å bo 4. Attraktivt og levende sentrum 5. Kystsonen for alle 6. Natur for alle 7. Kultur for alle 8. Næringsvekst 9. Bygge riktig 10. Reise riktig 6

7 Alle temaene har samme oppbygging: Mål fra samfunnsdelen + kort om temaet Framtidsbilde 2027 tilsvarer planens virkning Framtidsbildene vil arbeides med i planperioden, jf handlingsprogrammet. Henvisning til bestemmelser og retningslinjer som gjelder for temaet Kommunens satsning på bærekraft, folkehelse og boligsosialt arbeid inngår i alle temaer. I tillegg kommer Spille på lag - som er målet for hvilken rolle kommunen skal ha i arbeidet med å realisere kommuneplanens samfunnsdel. Målene i arealdelen skal realiseres slik: Kommunens rolle og virkemidler Handlingsprogrammet i planbeskrivelsen Plankart, bestemmelser og retningslinjer Kommunens planadministrasjon vil effektivisere saksbehandlingen og etablere virkemidler som skal tilpasses arealdelens mål. Tiltakene fra handlingsprogrammet vil fortløpende innarbeides i kommuneplanens handlingsdel og budsjett, som rulleres årlig. Verktøyene benyttes i kommunal saksbehandling; Plankart og bestemmelser er juridisk bindende Retningslinjer er veiledende

8 Bakgrunn for valg av strategier TILHØRIGHET Del av en storbyregion Svelvik kommune ligger lengst nord i Vestfold fylke, og grenser til Drammen kommune og Buskerud fylke i nord. Fra Svelvik sentrum (midt i kommunen) er det 20 km til Drammen sentrum og 70 km til Oslo. På grunn av Svelvikferja og Oslofjordtunnelen tar det bare 30 min til Ås kommune (Akershus) med bil. Svelvik kommune inngår i ulike samarbeidsrelasjoner nordover for eksempel Drammensregionens 5 kommune samarbeid (D5), Vestregionen og Osloregionen. Det betyr at Svelvik har en sentral beliggenhet, som del av en storbyregion. Kommunereformen aktualiserer dette ytterligere. Tilhørighet, arbeidsmarked, handel og kultur NIVI Analyse og Respons Analyse gjennomførte i 2014 en innbyggerundersøkelse om tilhørighet og veivalg for Svelvik kommune. Undersøkelsen var knyttet til kommunereformen og formålet var å måle innbyggernes tilhørighet til ulike geografiske områder og hvilken geografisk retning kommunen bør orientere seg i det videre arbeid med kommunereformen. Undersøkelsen kan sammenfattes i følgende hovedpunkter: Sterk tilhørighet til lokalt bostedsområde og relativt svak kommunetilhørighet I undersøkelsen svarte 71 % at de hadde stor tilhørighet til lokalt bostedsområde, mens 56 % svarte at de hadde stor tilhørighet til Svelvik kommune. Tilhørigheten til lokalområdet er sterkest på Berger og svakest i Nesbygda Regional tilhørighet nordover Både når det gjelder tilhørigheten til «nærregionen» og til fylket gir innbyggerne klart uttrykk for en tilhørighetspreferanse nordover. 42 % av innbyggerne oppgir stor tilhørighet til Drammen, mens 11 % oppgir det samme for Nordre Vestfold/Nord Jarlsberg. Det uttrykkes også en sterkere tilhørighet til Buskerud fylke (37 %) enn til Vestfold fylke (18 %). Mye lokal handel, men Drammen er byen for uteliv og kultur Et flertall av innbyggerne forholder seg til Svelvik sentrum (60 %) når det gjelder innkjøp av dagligvarer, med Drammen som god nummer to (27 %). I Nesbygda svarer hele 72 % av innbyggerne at de vanligvis bruker Drammen for større innkjøp av dagligvarer og bare 24 % at de bruker Svelvik sentrum. Tallene for innbyggerne i Svelvik sentrum er tilnærmet motsatt. Her bruker 71 % Svelvik sentrum for dagligvarehandel og kun 15 % Drammen. Både når det gjelder uteliv og kulturtilbud, som ikke blir dekket av egen kommune, er Drammensorienteringen markant. 49 % av befolkningen sier at de vanligvis benytter Drammen for cafe- og restaurantbesøk, mens hele 69 % reiser til Drammen for å få kulturtilbud som ikke dekkes av egen kommune. Kun noen få prosent svarer at de orienterer seg sørover mot Holmestrand og andre kommuner i Vestfold. Arbeidsmarkedet trekker nordover Undersøkelsen viser at 35 % av de yrkesaktive arbeider i Svelvik kommune, mens et flertall på 64 % av de yrkesaktive pendler til en arbeidsplass utenfor kommunen. Pendlingen til Drammen utgjør 34 %, 13 % reiser til Asker, Bærum eller Oslo, mens fem 8

9 % har sin jobb i Sande og 3 % i en annen Vestfoldkommune. Det innebærer at nesten halvparten av de yrkesaktive i Svelvik kommune i dag pendler nordover, mens under 10 % pendler sørover. Integrasjonen nordover på arbeidsmarkedet er som ventet sterkest i Nesbygda, der nærmere 60 % av de yrkesaktive reiser nordover for å komme til sin arbeidsplass enten i Drammen (45 %) eller innover mot Oslo (12 %). Også i de to andre kretsene er det pendlingen mot Drammen og Osloområdet som dominerer, mens svært få blant de yrkesaktive reiser sørover mot Holmestrand og de andre kommunene i Vestfold. BEFOLKNINGSUTVIKLING Lav befolkningsvekst Svelvik har i dag ca innbyggere. Befolkningsveksten har vært svært lav, sammenlignet med kommunene rundt. Samtidig som Svelviks nabokommuner har opplevd stor vekst, har utviklingen i Svelvik nærmest stagnert de siste tiårene; 1980-årene: 0,87 % årlig vekst 1990-årene: 0,79 % årlig vekst 2000-årene: 0,09 % årlig vekst Figuren viser befolkningsutviklingen det siste tiåret: Befolkningsutvikling

10 Kommunereformen Ny kommune i Drammensregionen Figuren viser Drammensregionen med kommunene Svelvik, Drammen, Sande, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier og Hurum Svelvik og Drammen kommuner har begge vedtatt at de sammen vil danne en ny kommune i Drammmensregionen. Det vises til kommunestyret i Svelviks og bystyret i Drammens vedtak desember Det tas sikte på at en ny kommune i Drammensregionen vil være etablert og i funksjon fra 1. januar Dette vil være et paradigmeskifte for Svelvik. Nye rammer for utviklingen vil etableres. For tiden pågår det en prosess og et utredningsarbeid for å avklare om flere kommuner i Drammensregionen vil gå inn i den nye kommunen. Kommunene Svelvik, Drammen, Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Sande deltar i samarbeidet. Utredningsarbeidet omhandler også kommunene Hurum og Røyken. Til sammen utgjør de 8 kommunene en stor vekstkraftig region. Når den nye kommunen etableres, vil Svelvik bli en del av denne regionen og få del i vekstkraften. Trolig vil effekten kunne komme tidligere. RPBA har tatt utgangspunkt i SSBs 4M framskrivninger og lagt til kommunenes egne forventinger om befolkningsvekst. SSB har ikke hatt mulighet til å ta hensyn til eventuelle nye kommuner i sine framskrivinger. Det er derfor knyttet ekstra usikkerhet til disse framskrivningene. 10

11 Skjev befolkningsvekst Figuren under viser tendenser til en skjev befolkningssammensetning de siste årene Befolkningsutvikling år 6-15 år 67 år eller eldre I følge SSB sine befolkningsfremskrivninger vil dette fortsette frem mot år Det er til da forventet en total vekst i befolkningen i Svelvik med 475 personer eller 7,35 %. Dette er en relativt normal utvikling, men det unormale i Svelvik er hvordan denne veksten fortoner seg mellom aldersgruppene. Dersom SSB s prognoser skulle stemme, vil det medføre følgende befolkningstrekk i årene fremover: En ganske kraftig nedgang i antall innbyggere under 20 år, med en reduksjon på -247 personer, eller ca. -15 % til 2030 Gruppen år vil øke med 556 personer, eller ca 98 % til 2030 Gruppen 80 år+ vil vokse med 289 personer, eller ca. 119 % til 2030 For å balansere den skjeve befolkningssammensetningen vil det være nødvendig å tiltrekke seg unge og barnefamilier. I forbindelse med arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble det gjennomført en liten spørreundersøkelse i denne målgruppen for å kartlegge årsaker til hva som gjør det attraktivt å flytte til Svelvik, og hva som evt må til for å bli mer attraktiv. Målgruppen for spørreundersøkelsen var relativt nye innflyttere/tilbakeflyttere og fra potensielle tilbakeflyttere (studenter). Tilbakemeldingene er lagt til grunn for kommunens prioriteringer. I en tid der mange kommuner konkurrerer om samme målgruppe, vil det være av betydning at kvaliteter innbyggere i Svelvik allerede setter særlig pris på, ivaretas og videreutvikles. 11

12 Samt at boliger og boområder får en utforming og struktur som oppleves attraktivt. BOLIGUTVIKLING Tre tettsteder Svelvik kommune er 58km 2 og strekker seg langs Drammenfjorden. Kommunen består av en lang kystlinje og relativt mye skog. Fv319 går langs fjorden, med bebyggelse tett på, og knytter kommunens tre tettsteder sammen, fra Sande kommune i sør til Drammen kommune og Buskerud fylke i nord. I kommunens tre tettsteder, Berger, sentrum (inkl Ebbestad og Mariås) og Nesbygda, har alle innbyggere gåavstand både til sjøen og marka, og til kollektivtransport. Samtidig oppleves de som definerte boligområder med hver sine egenskaper og kvaliteter; Berger: kunst, kultur og industrihistorie, i tillegg til tilgangen til sjøen. Sentrum: maritim småhusbebyggelse ( Sørlandsidyll ) og eplehagestruktur, handel og service, boligfelt oppover i åsen med tilgang på idrettsanlegg, hall og lysløype Nesbygda: enkel tilgjengelighet til Drammen, langs og tett inntil fjorden Svelvik kommune vil forsterke eksisterende tettsteder ved å konsentrere boligutviklingen om disse, samt forsterke det enkelte tettsteds kvalitet. På sikt kan en slik struktur legge grunnlag for hyppigere frekvens i kollektivdekningen og øke bruken av kollektivtransport. Langsiktig utviklingsgrense Utkast til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er behandlet av kommunestyret i Svelvik to ganger, 7. mai og 3. desember Ved den siste behandlingen hadde kommunestyret to vesentlige innvendinger. En av disse gjaldt Nesbygda. Innvendingen ble formulert slik: Vi er enige i arealbehovet, men ønsker at utbyggingsgrensen utvides til å gjelde områdene som ble foreslått før konsekvensutredningen. Områdene pekes ut lokalt som del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Begrunnelsen ble formulert slik: 12

13 RPBA ble vedtatt i juni 2013 uten at de vesentlige innvendingene var tatt til følge. Svelvik kommune var ikke klar over at vi selv måtte vurdere om innvendingene var imøtekommet. Svelvik kommune har ikke akseptert RPBAs langsiktige utviklingsgrense. Svelvik kommune har gjennom kommuneplanarbeidet funnet det nødvendig å flytte den langsiktige utviklingsgrensen i Nesbygda for å sikre verdier og hensiktsmessig infrastruktur. Det samme gjelder Nordby. I tråd med RPBAs veileder, datert januar 2015, foreslår Svelvik kommune endret grense for langsiktig utviklingsgrense for Nesbygda og Nordby. Boligmassen I forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel ble det gjennomført en stedsanalyse (NIBR, 2011) for å kartlegge utfordringer og muligheter knyttet til attraktiv og bærekraftig boligutvikling. Denne peker på at Svelvik kommune har en overvekt av store boliger. 70,5 % av alle boliger er på fire rom eller større. Det er flest fire- og fem-roms boliger. Ved å slå sammen andel ett-, to- og tre-roms boliger får vi et mål på andel små boliger. Svelvik har 29,9 % små boliger, Vestfold fylke har 35,8 % og landet som helhet 37,7 % boliger i den kategorien (Stedsanalyse for Svelvik, 2011) Svelvik har en stor andel eierboliger (80,9 %) sammenlignet med Vestfold fylkes (78,2 %) og landet som helhet (76,7 %). Svelvik har svært få borettslagsboliger (6,2 %) sammenlignet med Vestfold fylkes (13,4 %) og landet som helhet (14,1 %). Oppsummert viser dette at det er et misforhold mellom andel små og store boliger og andelen små og store husholdninger i Svelvik. Dette sett i sammenheng med befolkningssammensetningen viser et behov for å stimulere til sirkulasjon i boligmassen. 13

14 Hytter Svelvik har ca 650 hytter som utgjør ca. 20 prosent av kommunens boenheter. Svelvik ses på som en viktig hyttekommune, særlig for folk fra Drammensområdet. Noen hytter er spredt langs fjorden, spesielt i Nesbygda, men de fleste er i hovedsak konsentrert i hyttefeltene på Kroksåsen og Kjelleråsen, mellom sentrum og Berger. Mange av hyttene ble bygget som tradisjonelle 30m 2 s hytter på 1960-tallet, de fleste er utvidet for å gjøre plass til flere generasjoner, som har tilhørighet til Svelvik og hytta. Dette i tillegg til etterspørsel etter hytter er en utfordring da kommunen tidligere ikke har satt nok fokus på temaet. Forbudt for barn Svelvik kommune har Norges eneste reguleringsplan hvor det ikke er tillatt for barn å bo. Dette gjelder Sagbukta brygge, og bakgrunnen var mangel på gang- og sykkelvei. Dette er en utfordring som bør løses. Fortetting Kommunearket i RPBA tar utgangspunkt i at 500 boenheter skal bygges innenfor dagens bebygde og/eller regulerte områder som følge av fortetting eller transformasjon frem til I planperioden tilsvarer dette 240 boenheter. Arealregnskapet viser 132 boliger i nye områder. Svelvik kommune er positive til fortetting, men gjennom arbeidet med revidering arealdelen viser det seg at det er knyttet usikkerhet til mulighetene for fortetting innen allerede avsatte områder i sentrum; For utvikling av det største transformasjonsområde i sentrum (ved Juve næringspark) forutsettes det at kraftlinja som går over området legges i bakken. Det er antydet at dette kan skje innen 10 år, men det knyttes fortsatt usikkerhet til dette. Interessen blant utviklere/utbyggere har vært liten for det andre store transformasjonsområdet i sentrum (Svelvik papirfabrikk/ Svelvik brygge). Årsaken til dette knytter seg til usikkerheter i forhold til grunnforholdene og at det ikke er avklart hvilke muligheter området har. Det tredje store transformasjonsområde i sentrum (Adax) fungerer fortsatt som næringsareal. Det er knyttet usikkerhet om/når industri skal flytte. Det knyttes også usikkerhet til graden av fortetting av sentrum fordi dette berører småbystrukturen som anses som viktig kvalitet, attraktivitet og særtrekk ved sentrum. I tillegg gir topografien i Svelvik visse begrensninger i fht fortetting. Arealutnyttelse I veilederen til RPBA vises det til hva som kan utløse innsigelse ut i fra regionale og statlige myndigheters vurdering; Dersom kommuneplanens nye utbyggingsområder samlet innenfor de langsiktige 14

15 utviklingsgrenser har en lavere arealutnyttelse enn forutsatt i planforutsetningene i RPBA, vil det bli vurdert å reise innsigelse ved kommuneplanhøringen. Arealutnyttelsen for kommuneplanens nye utbyggingsområder er innenfor det RPBA forutsetter. REALISERING AV OMRÅDER REGULERT TIL BOLIGFORMÅL Få grunneiere realiserer områder I forbindelse med arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble det foretatt en undersøkelse om hvorfor arealer avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel ikke var utbygd. Grunnlaget for rapporten var basert på dialog med alle grunneierne. Rapporten som ble utarbeidet i 2011, viste følgende: OMRÅDER Totalt avsatt til nye boliger Potensielt utbyggingsklare Ikke regulerte områder Tilleggsarealer som er avsatt til fortetting Nesbygda 175,8 22,8 153,0 0,0 Svelvik sentrum øst for FV ,0 60,3 12,7 138,0 Svelvik sentrum vest for FV ,0 110,0 0,0 4,0 Berger 86,0 34,0 52,0 24,0 SUM 444,8 227,1 217,7 166,0 (Fra Rapport Boligutbygging i Svelvik kommune, 2011) Det viste seg at det ikke var særskilte årsaker til at arealene ikke var utbygd, og at grunneierne fortsatt ønsker å realisere områdene. Svelvik kommune har opprettholdt dialogen med grunneiere av disse arealene, samt med grunneiere som har vist interesse i fbm revideringen som nå pågår, blant annet for å se flere områder i sammenheng og om dette kan bidra til realisering. Dette har vært et viktig grunnlag for vurderingen av hvilke arealer som er foreslått som nye i dette planforslaget. Behov for arealreserver Som nevnt har Svelvik kommune i flere år hatt en meget lav befolkningsvekst sammenliknet med nabokommunene, samtidig som kommunen har hatt tilgjengelige arealer for boligutvikling. Dette gir en usikkerhet i fht om tilgjengelige arealer nødvendigvis gir ønsket befolkningsvekst. Det er et klart ønske om at den nye arealdelen skal bidra til å sette kommunen i en ny posisjon for befolkningsvekst gjennom utvikling av boligområder. For å få til ønsket vekst er det behov for å ha avklarte arealer i kommuneplanens arealdel, og Svelvik kommune trenger en bredde i virkemidler. I tilegg til at kommunen vil være en sterk samarbeidspartner i forhold til boligutviklere, tror vi det vil være av stor betydning å ha nok tilgjengelige arealer hos forskjellige grunneiere. Derfor er urealiserte arealer fra forrige revidering ikke tatt ut av planen, i tillegg er det lagt til nye områder. Samlet utgjør dette mye større areal enn forventet befolkningsutvikling skulle 15

16 tilsi, men det gir også kommunen flere aktører å spille på og med det flere muligheter for gjennomføring/realisering. I planen er områder som er sannsynlige i fht realisering valgt ut. Hvis det derimot viser seg, innen neste revidering, at boligbyggingen kommer i gang og områder realiseres, vil Svelvik kommune vurdere om områder som ikke er igangsatt bør tas ut av planen. Samarbeid I forbindelse med kommuneplanarbeidet har Svelvik kommune arbeidet aktivt sammen med grunneiere og eiendomsutviklere for å se hvordan en best kan legge til rette for en samordnet arealutvikling, spesielt i Nesbygda. Det vil ha betydning for realisering og for å ivareta arealverdier å vurdere områder samlet, både i fht teknisk infrastruktur som f.eks. veg, vann og avløp, men også for grønn infrastruktur som sikrer overordnet grønnstruktur som ivaretar de regionale og nasjonale verdiene knyttet til arealene, kontakt mellom skogen og sjøen mm. I tillegg til at behovet for møteplasser og aktivitetsområder for barn, ungdom, voksne og eldre skal ivaretas. Kommuneplanens bestemmelser/retningslinjer krever at det utarbeides en samordnet plan der områder grenser til hverandre eller henger funksjonelt sammen. Det vil gi både Svelvik kommune og regionale myndigheter mulighet til å tilpasse utbyggingsområdene både til behovet og arealverdiene, samtidig som kvalitetene i de nye områdene kan sikres på en mer detaljert måte enn i kommuneplanens arealdel. Utbyggingsavtaler vil også inngå i det videre planarbeidet. TILGANG PÅ AREALER I Svelvik kommune er tilgangen på arealer for utbygging relativt små. Dette skyldes i hovedsak: Topografiske forhold Foruten langs fjorden er kommunen relativt kupert. Det har betydning både for hvor det er mulig og hensiktsmessig å bygge, og innebærer at kommunen totalt sett har relativt begrensede arealer til utbygging. 100-metersgrensa og kvaliteter knyttet til sjøen Bebyggbart areal ligger i stor grad langs fjorden og dermed til dels i 100-metersgrensa, noe som innebærer at mange allerede bor eller har fritidseiendom innenfor 100-metersgrensa. Samtidig er områdene innenfor 100-metersgrensa, og som ikke er bebygd, i stor grad tilgjengelig for allmennheten; fra Berger til sentrum er det etablert sammenhengende Kyststi (som går langs vannet der det er mulig), i sentrum er tilgangen til fjorden og Strømmen delvis tilrettelagt, mens man fra sentrum til Nesbygda og fylkesgrensa kan kjøre Kyststien på Fv319, dvs at fylkesveien går inntil fjorden nesten hele veien og at man stedvis kan komme til fjorden. 16

17 Innbyggere i Svelvik ser på kyststripa som en viktig kvalitet, bruker den aktivt og er svært bevisste verdien av allmennhetens tilgang til fjorden. Det er et sterkt ønske om at fjorden og Strømmen tilgjengeliggjøres i enda større grad. Svelvikstrømmen er i Stedsanalysen for Svelvik (NIBR 2011) trukket fram som et utviklingspotensial i fht regional profilering av Svelvik. Landbruk/jordvern Landbruksarealene utgjør en viktig næringsressurs i Svelvik, særlig knyttet til frukt- og bærproduksjon. Det er særlig landbruksarealene syd før sentrum som i størst grad benyttes til denne produksjonen. Jordvernet er viktig for å sikre framtidig matproduksjon. Lett tilgang på gode råstoffer kan også gi gunstig vilkår for nye næringer og skape flere arbeidsplasser i kommunen i framtiden. Videreforedling av råstoffene lokalt vil kunne redusere transport, øke lokal kompetanse og gi frukt og bær gi en bredere verdiskaping. Selv mindre landbruksarealer bør ses på som potensial og kan for eksempel utnyttes i tilknytning til boligutvikling, som ekstra kvalitet/attraktivitet ved boområdet. Dette understrekes av unge studenter (innspill gjennom Gjestebud): Alle de jeg fikk med ønsker et hus med hage evt et småbruk å bo i. Leiligheter og rekkehus var ikke interessante da man flytter ut av byen for å komme vekk fra det. Flere av oss filosoferer om bokollektivtun i tilknytning til utearealer med plass til matproduksjon og dyrehold Marka Når innbyggere får spørsmålet om hva de verdsetter mest med å bo i Svelvik, svarer de fleste: Den korte veien til både/mellom sjøen og marka. For i Svelvik har alle gåavstand (og tilgang) til både sjøen og marka. Dette er en viktig kvalitet som innebærer at det er nødvendig å ha bevissthet til hvordan dette kan ivaretas. Det betyr også at det ikke bør bygges lengre opp i marka enn at det er gåavstand til sjøen (eller Fv319). Samtidig er det viktig å sikre grønne korridorer som tilgang fra bebyggelse til marka. Langsiktig utviklingsgrense kan for Svelviks del fungere som en type markagrense. Kulturmiljø og Sørlandsidyll I kommunen er kulturmiljøet på Berger og Svelvik sentrum med sin struktur, småhus og eplehagebebyggelse prioritert som kvaliteter som er viktig å ivareta. Det innebærer at fortetting og ny bebyggelse i disse områdene må foregå på en måte som underbygger eksisterende kvaliteter. Dette krever kompetanse hos involverte aktører og kan medføre utfordringer kommunen må klare å stå i for å klare å ivareta kvalitetene. INFRASTRUKTUR Vann og avløp Det er god kapasitet på vann og avløp i hele kommunen, og potensielle utbyggingsområder 17

18 kan koble seg til det eksisterende kommunale nettet. Vei, gang- og sykkelvei Det går èn hovedfartsvei gjennom Svelvik kommune; Fv319. Alle andre/mindre veier knytter seg til denne. Det planlegges en ny trase for Fv319 i den nordre delen av kommunen, over i Buskerud fylke. Traseen vil gi kortere og raskere tilgang til E18, som er en sentral hovedfartsåre videre til Oslo. Dette gjennomføres som en egen planprosess. Det er etablert gang- og sykkelveier stedvis langs Fv319. Barnehage og skole Svelvik kommune forventer et synkende barnetall framover og har avsatt reserveareal til barnehage og skole, og vil derfor ha kapasitet til å ta imot nye barn uten å måtte avsette nye arealer eller foreta investeringer i nye skoler og barnehager. Det er totalt 4 barnehager i kommunen; Støa barnehage i Nesbygda, Ebbestad barnehage og Tømmerås barnehage (privat) i sentrum, og Berger barnehage. Svelvik kommune oppfyller kravet om full barnehagedekning. Kapasitet på barnehagetilbudet er basert på dagens barnebefolkning i barnehagealder, og nasjonale rettighetsbestemmelser. Det betyr at ut fra dagens søkermasse er det ledig kapasitet ved oppstart i august årlig, og det er økende ventelister fra oktober/november og fremover våren mot sommeren. Det er kapasitet til å øke barnetallet ved Berger barnehage og ved Ebbestad barnehage, men ut fra egnethet er det fortrinnsvis ved Berger det ønskes å utvide ved behov. Skolestrukturen i kommunen er tilrettelagt for 3 paralleller på hvert klassetrinn og i klasse vil barna fordeles på henholdsvis Tømmerås skole i sentrum og Tangen skole i Nesbygda. Hvordan elevene fordeles på disse to skolene vil avhenge av antall elever hvert år og hvor disse er bosatt. Svelvik Ungdomsskole er lokalisert i sentrum. 18

19 1. Boligvekst BOLIGVEKST 1 Svelvik kommune har som mål å øke befolkningsveksten. Dette forutsetter at det bygges flere boliger i kommunen. Det er forventet stor befolkningsvekst i Norge de neste årene, noe som vil beslaglegge store arealer dersom det bygges på samme måte som i dag. Samtidig vil utbyggingen true verdifulle arealer knyttet til matproduksjon, sårbar natur og rekreasjon. Det er sterke nasjonale føringer og krav til at kommunene gjør grep for å begrense inngrep i verdifulle arealer. Prinsippet for boligvekst i Svelvik er VEKST + VERN; Planen legger opp til stor boligvekst, samtidig som spesielt viktige stedskvaliteter skal bevares og gis muligheter for videreutvikling. Stedskvalitetene er knyttet til landbruk, det rike kulturlivet, kulturlandskapet, Svelvik sentrum, Fossekleiva og Berger kulturmiljø, trygge bomiljøer, og kvaliteter og tilgang til sjøen og marka. FRAMTIDSBILDE 2027 Svelvik har i overkant av 8000 innbyggere Boligutbyggingen er konsentrert om og fortettet i kommunens eksisterende tettsteder; Berger, sentrum, Ebbestad/Mariås og Nesbygda. Prinsipper for de ulike utbyggingsområdene har vært: o Berger: Kulturmiljøet er bevart, forsiktig og tilpasset fortetting i kulturmiljøet, boligutvikling i hovedsak utenfor kulturmiljøet/nedre Berger o Sentrum: Jordverngrense mot syd, god balanse mellom vekst og vern, noe fortetting og transformasjon. o Ebbestad/Mariås: Avgrensing mot marka, gå-/sykkelavstand til sentrum o Nesbygda: Gå-/sykkelavstand til tettstedskjernen, potensial i fht nærhet til Drammen Infrastruktur er tilpasset planlagt boligutvikling Spor av kulturarven er tydelig i boligutviklingen Matjord er kun benyttet til matproduksjon og landbruk Det er gåavstand fra alle boområder til kollektivtransport Tilgangen til sjøen og marka er sikret for alle Bestemmelser og retningslinjer for temaet (se hefte 2): 1. Plankrav 2. Byggeforbudssone langs sjø og vassdrag 3. Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler 4. Krav til infrastruktur, energi og avkjørsler 6. Hensyn til miljø og omgivelser 8. Hensyn til miljøkvaliteter 9. Byggeområder for boligbebyggelse 13. Lokalisering av landbruksbebyggelse, bolig og fritidsbolig i LNF-område 16. Eksisterende og framtidige områder for bebyggelse og anlegg i Svelvik sentrum 19

20 SETERKLEIVA Foto: Anne S V Horten 20

21 2. Flere unge FLERE UNGE 2 Svelvik kommune har som mål å balansere befolkningsveksten. Dette forutsetter flere unge, og steder de kan bo. Med befolkningsvekst og en jevn aldersprofil vil Svelvik være bedre rustet for framtiden Det må bygges flere boliger for unge, men også boliger som er egnet for eldre, slik at eldre som ønsker det kan selge sine eneboliger til barnefamilier. På den måten kan det oppstå en sirkulasjon i boligmassen. FRAMTIDSBILDE 2027 Det er bygget flere egnede boliger for ungdom, for unge voksne, unge barnefamilier, enslige forsørgere og eldre Det er foretatt endring og nyskaping i forhold til alternative boformer og boligtyper i Svelvik Det er tilgjengelig boliger av forskjellig standard og prisklasse i alle boligfelt Det er tilgang på ulike boformer, som eie, leie, og borettslag (dette inkluderer også sykehjem og omsorgsboliger) Tilgangen på ulike boformer har frigjort eneboliger og skapt sirkulasjon i boligmassen. Det er lagt til rette for at alle kan bli boende i samme nærområde ved endrede boligbehov. Bestemmelser og retningslinjer for temaet (se hefte 2): 1. Plankrav 3. Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler 9. Byggeområder for boligbebyggelse 11. Byggeområder for senterområder 16. Eksisterende og framtidige områder for bebyggelse og anlegg i Svelvik sentrum 21

22 NØSTERUD GÅRD 22 Foto: Heidi Auensen Tandberg

23 3. GODT Godt å Å bo BO 3 Svelvik kommune har som mål å være attraktivt som bosted, og at innbyggere skal trives. Det betyr at det skal være godt å bo. Det forutsetter fysiske tiltak for å sikre gode, trygge, praktiske, sosiale, kulturelle og estetiske kvaliteter. Svelvik skal være et godt sted å bo for alle. Kommunen har et spesielt ansvar overfor funksjonshemmede og eldre med behov for tilrettelagte og/eller spesielt geografisk plasserte boliger, unge i etableringsfasen, flyktninger som kommer inn under kommunens avtaleforpliktelse, samt andre av kommunens innbyggere med spesielle behov. FRAMTIDSBILDE 2027 Bebyggelsesstruktur og organisering av boligområder inviterer til og skaper møteplasser, trygghet og styrker sosiale fellesskap og identitet Boligområdene er aldersmessig blandet Det er etablert møteplasser som er tilgjengelige for alle, i alle bomiljøer Alle nye boligfelt har gåavstand til kulturelle og/eller sosiale møteplasser, og til kollektivtransport Områder med attraksjonsverdi/viktige kvaliteter i nye boligfelt, knyttet til natur, kultur og rekreasjon, er sikret slik at de kan komme alle til glede/er allmenn tilgjengelige (som utsiktspunkter, stier/snarveier, klatretrær, vann, vegetasjon, kulturminner, naturlige lekeområder) Områder som er viktige for barn er ivaretatt gjennom etablering av fast ordning med barnetråkkregistreringer Alle boligområder har nok arealer til opphold/rekreasjon og lek Alle boligområder har adgang til større friluftsområder, til naturområder og til sjøen, for rekreasjon og friluftsopplevelser Det er valgt overvannsløsninger som tilfører boligområdene kvaliteter/ Overvann er håndtert på en måte som beriker boligområdet Boligområdene er i størst mulig grad bilfrie og tilpasset lekende, gående og syklende Bebyggelsen er tilpasset landskapet og øvrig bebyggelse (med hensyn til form, farge, volum, materialbruk) Bygninger og omgivelser kan i så stor utstrekning som mulig brukes av alle mennesker uten spesiell tilpasning, i samsvar med prinsippene om universell utforming Det er etablert boliger i alle tettsteder for personer som har spesielle behov og/eller har vanskeligheter med å skaffe bolig Alle barn og unge har tilgang på et stort, felles aktivites-/lekeområde i sitt nærmiljø Bestemmelser og retningslinjer for temaet (se hefte 2): 1. Plankrav 9. Byggeområder for boligbebyggelse 16. Eksisterende og framtidige områder for bebyggelse og anlegg i Svelvik sentrum 23

24 SÆRPREG I INDRE SENTRUM Gatestruktur Lag på lag Frodighet Stadige små glimt av Strømmen Mangfold av uterom Stedegen materialbruk Detaljrikdom Nærhet Opplevelser 24

25 4. LEVENDE Attraktivt og OG levende ATTRAKTIVT sentrum SENTRUM 4 Svelvik kommune har som mål å skape et attraktivt sentrum gjennom å prioritere sentrum som levende møteplass, styrke sentrum som tyngdepunkt for handel og tjenester, og å synliggjøre, bevare og videreutvikle sentrums særegenheter og kvaliteter knyttet til sjøen og tilgjengeligheten fra sjø til land. Det forutsetter både vekst og vern, i tillegg til at flere oppholder seg i og bruker sentrum. En av de største utfordringene i sentrum vil være å beholde særpreget knyttet til struktur, arkitektur og kvalitet i indre sentrum. Det vil være av stor betydning å sette tema kvalitet på dagsorden i den videre planleggingen. For ikke å begrense dialogen er det valgt og ikke bruke fysiske størrelser som virkemiddel i denne planen. FRAMTIDSBILDE 2027 Sentrum syd og vest, sentrum nord, indre sentrum og øvre Svelvik har ulike funksjoner som bygger opp under hverandre, slik at de til sammen når ønsket mål for sentrum: Sentrum syd og vest - Vekst gjennom transformasjon med høy utnyttelse - Noe fortetting - Eplehage-bebyggelse ivaretas - Gjestehavn Indre sentrum - Bevare særpreg - Levende utemiljø / møteplasser - Småhandel og tjenester - Gjestebrygger Sentrum nord - Vekst gjennom transformasjon med høy utnyttelse - Storhandel - Aktiviteter med plassbehov - Gjestehavn Øvre Svelvik - Bevare særpreget Sentrum syd og vest (syd for Myhresgate og vest for indre sentrum) Boligveksten er økt gjennom transformasjon med høy utnyttelse, i tillegg til noe fortetting Eksisterende bebyggelsesstruktur, siktlinjer og grønnstruktur er opprettholdt Ny bebyggelse har en arkitektonisk kvalitet som har tilført sentrum ny verdi og attraksjon Transformasjonsområdets funksjoner er definert og tilpasset resten av sentrum Tilgangen fra sjø til land er sikret gjennom gjestehavn Indre sentrum (fra Myhresgate til ferjeleiet) Indre sentrums særpreg er ivaretatt og forsterket. Særpreget utgjør viktige kvaliteter og er knyttet til bebyggelses- og gatestruktur, siktlinjer, små uterom, grønnstruktur, detaljrikdom, nærhet/intimitet og materialbruk. 25

26 Innbyggere, hyttegjester, båtgjester og andre skaper liv gjennom et utemiljø med mangfold av møteplasser, preget av opplevelser, aktiviteter og arrangementer Småhandel og tjenester utgjør hoveddelen av næringsgrunnlaget Det er tilrettelagt for publikumsrettede aktiviteter og større arrangementer Det er sikret god kontakt mellom sentrum og Strømmen gjennom branngatene Tilgangen fra sjø til land er sikret gjennom gjestebrygger og korttidsopphold for fritidsbåter Svelvikstrømmen fremstår som en attraktiv opplevelse Eksisterende bebyggelsesstruktur og verneverdig bebyggelse er bevart Ny bebyggelse har en arkitektonisk kvalitet som har tilført sentrum ny verdi og attraksjon Det er tilgjengelig parkering i tilknytning til sentrumskjernen Lekearealer og møteplasser er tilpasset forholdene i bystrukturen Gående og syklende er prioritert Det eksisterer tilbud og aktiviteter som bidrar til at innbyggere, hyttegjester, båtgjester og andre velger å besøke og oppholde seg i sentrum Sentrum nord (fra ferjeleiet til parken med Anton B. Nilsen) Boligveksten er økt gjennom transformasjon med høy utnyttelse Storhandel (hvor man har behov for bil) utgjør hoveddelen av næringsgrunnlaget Tilgangen fra sjø til land er sikret gjennom gjestehavn og faste båtplasser Ny bebyggelse har en arkitektonisk kvalitet som har tilført sentrum ny verdi og attraksjon Høyspentmastene er opplyst og er landemerke for sentrum Øvre Svelvik (fra parken med Anton B. Nilsen til Fv 319) Eksisterende bebyggelsesstruktur og verneverdig bebyggelse er bevart Ny bebyggelse og ombygging skal tilpasses eksisterende arkitektur og miljø Verketsøya Friluftsområdet er attraktivt og i mye bruk Bestemmelser og retningslinjer for temaet (se hefte 2): 1. Plankrav 2. Byggeforbudsgrense langs sjø og vassdrag 3. Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler 4. Krav til infrastruktur, energi og avkjørsler 5. Krav til universell utforming 6. Hensyn til miljø og omgivelser 8. Hensyn til miljøkvaliteter 11. Byggeområder for senterområder 16. Eksisterende og framtidige områder for bebyggelse og anlegg i Svelvik sentrum 26

27 5. KYSTSONEN Kystsonen for alle FOR ALLE 5 Svelvik kommune har som mål å forvalte spesielt verdifulle arealer på en bærekraftig måte, slik at de også er til glede for framtidige generasjoner. Kystsonen er ett av disse arealene, som også skal være tilgjengelig for alle. Målet forutsetter tydelige krav til og forvaltning av kystsonen. Presset på kystsonen i Vestfold er stort. Kystsonen er prioritert som et område av nasjonal betydning, og det foreligger både nasjonale og regionale føringer om en mer restriktiv arealpolitikk. I 100-metersbeltet skal det særlig tas hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser (Pbl 1-8). Det innebærer at det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging i kystsonen. Det er imidlertid gitt adgang til en differensiert forvaltning i 100-meterbeltet ved at det kan fastsettes byggegrenser. Svelvik har en lang kystlinje, hvorav ca. 70 % er påvirket av bebyggelse. Med store konsentrasjoner av hytte- og boligområder nær kysten er forvaltning av strandsonen en utfordring. Det er en økende etterspørsel etter hytter i kommunen, og en økende andel hytterenoveringer med relativ store arealutvidelser. Dette skaper konflikter med vernet av kystsonen. FRAMTIDSBILDE 2027 Allmennheten har god tilgang til sjøen Kyststien, langs sjøen fra sentrum og sørover, er ivaretatt og oppleves som attraktiv Det er sikret god tilgang til sjøen i indre sentrum, gjennom branngatene Tilgangen fra sjø til land i sentrum er god Det er lagt til rette for opplevelser knyttet til Svelvikstrømmen Fra sentrum til fylkesgrensa mot Buskerud, langs Fv 319, fremstår nærheten til fjorden som attraktiv, med tilgang på opplevelser og aktiviteter Badeplassene i kommunen er prioritert, ivaretatt og oppleves attraktive Nye, innovative hytteideer har satt Svelvik på kartet Bestemmelser og retningslinjer for temaet (se hefte 2): 1. Plankrav 2. Byggeforbudsgrense langs sjø og vassdrag 6. Hensyn til miljø og omgivelser 8. Hensyn til miljøkvaliteter 12. Byggeområder for fritidsbebyggelse 13. Lokalisering av landbruksbebyggelse, bolig og fritidsbolig i LNF-område 14. Natur og friluftsområder og brygge- og havneanlegg 16. Eksisterende og framtidige områder for bebyggelse og anlegg i Svelvik sentrum 27

28 STOMPERUDDALEN Foto: Heidi Auensen Tandberg 28

29 6. NATUR Natur for FOR alle ALLE 6 Natur for alle betyr at alle, både i dag og for framtidige generasjoner, skal ha kunne ha glede av og tilgang til hva naturen har å gi. I årene fremover forventes stor befolkningsøkning i vår region, og med det økende press på arealene. Det betyr at det er viktig å sikre de viktigste naturkvalitetene. Svelvik kommune har som mål å forvalte spesielt verdifulle arealer på en bærekraftig måte. Kystsonen, matjord, kulturlandskapet, sårbar natur, rekreasjonsområder, sammenhengende grønnstrukturer og tilgangen til sjøen er definert som spesielt verdifulle arealer i Svelvik. FRAMTIDSBILDE 2027 Ny bebyggelse er konsentrert om de eksisterende tettstedene for å begrense press på arealer Allmennheten har generelt god tilgang til sjøen 100-meters sonen forvaltes slik at kystsonen sikres tilgjengelig for framtidige generasjoner Det er opparbeidet sammenhengende kyststi fra Berger til sentrum Matjorda er kun benyttet til matproduksjon og landbruk Parsellhager og andelslandbruk har økt kunnskapen om og interessen for landbruk Kulturlandskapet i kommunen er kartlagt, og kulturlandskap av høy verdi er sikret Spesielt verdifulle og/eller sårbare natur-, rekreasjons- og landskapsområder er sikret Vann, bekkedrag og dammer i boligområder er åpne og beriker omgivelsene Det finnes sammenhengende grønnstrukturer mellom sjøen og marka i alle tettsteder Grønnstrukturen i sentrum er kartlagt og sikret Det er funnet gode løsninger for å unngå gjengroing langs sjøen og i kulturlandskapene Bestemmelser og retningslinjer for temaet (se hefte 2): 1. Plankrav 2. Byggeforbudsgrense langs sjø og vassdrag 3. Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler 6. Hensyn til miljø og omgivelser 8. Hensyn til miljøkvaliteter 9. Byggeområder for boligbebyggelse 12. Byggeområder for fritidsbebyggelse 13. Lokalisering av landbruksbebyggelse, bolig og fritidsbolig i LNF-område 14. Natur og friluftsområder og brygge- og havneanlegg 15. Soner for sikring, fare, båndlegging og andre hensyn 16. Eksisterende og framtidige områder for bebyggelse og anlegg i Svelvik sentrum 29

30 FOSSEKLEIVA Foto: Duncan Balcon 30

31 7. KULTUR Kultur for alle FOR ALLE 7 Svelvik kommune har som mål å være attraktivt som bosted og besøksmål. Det forutsetter at innbyggere trives og har tilhørighet, og at Svelvik fremstår som attraktiv utenfor kommunens grenser. I en tid hvor land, regioner og steder utvikler seg til å bli mer og mer like, blir det stadig viktigere å ta vare på og videreutvikle steders særpreg og styrker (stedskvaliteter). Steder som har lykkes, har nettopp gjort dette; de har kartlagt sine stedskvaliteter, gjort prioriteringer og gjennomført. I Svelvik er stedskvalitetene kartlagt, det er gjort prioriteringer og det er lagt til rette for gjennomføring. Stedskvaliteter av regional/nasjonal verdi: Svelvikstrømmen, Fossekleiva og Berger kulturmiljø Stedskvaliteter av lokal/regional verdi: Det rike kulturlivet, kulturlandskapet, Svelvik sentrum, kvaliteter knyttet til sjøen og marka. Gjennomføringen består i å bevare, synliggjøre og videreutvikle disse. FRAMTIDSBILDE 2027 Svelvikstrømmen fremstår som en attraktiv opplevelse Fossekleiva og Berger kulturmiljø er bevart og videreutviklet. Nedre fabrikker inngår i utviklingen. Kulturlivet i Svelvik består av et enda større mangfold av organiserte og uorganiserte aktivitetstilbud. Dette inkluderer også muligheter for fysisk aktivitet Kulturlandskapet er opprettholdt Helheten i bygningsmiljøene i indre sentrum og i øvre Svelvik er bevart, videreutviklet og tilpasset områdenes særpreg Svelvik sentrum forbindes med det maritime og historien knyttet til seilskutevirksomheten Fv 319 er en attraktiv turvei; en kyststivei som frister Det finnes attraktive, uformelle møteplasser i alle tettsteder Skysstasjonen på Syvertsvollen er gjenoppstått som møteplass for fastboende og stoppested for forbireisende. Kulturarven har satt synlige spor i omgivelsene Et utvalg fornminner fra bronsealderen er bevart og synliggjort Bestemmelser og retningslinjer for temaet (se hefte 2): 6. Hensyn til miljø og omgivelser 10. Byggeområder for næring, industri, tjenesteyting og kombinerte formål 11. Byggeområder for senterområder 14. Natur og friluftsområder og brygge- og havneanlegg 15. Soner for sikring, fare, båndlegging og andre hensyn 16. Eksisterende og framtidige områder for bebyggelse og anlegg i Svelvik sentrum 31

32 JUVE PUKKVERK Foto: Duncan Balcon 32

33 8. NÆRINGSVEKST Næringsvekst 8 Svelvik kommune har som mål å være attraktivt for næringsvirksomhet. Det forutsetter arealer til næringsvirksomhet, samarbeid mellom private, offentlig og frivillige, og at innbyggere og andre støtter opp om de lokale næringene. Om lag 60 % av kommunens arbeidsføre pendler ut av kommunen, noe som kan bety både at Svelvik er en attraktiv kommune å bo i, men også at kommunen har få arbeidsplasser og nærhet til stort arbeidsmarked i Drammens- / Osloregionen. FRAMTIDSBILDE 2027 Det er etablert nye virksomheter relatert til eksisterende næringer, som for eksempel maritim virksomhet, frukt- og bærproduksjon og kulturvirksomhet. Rett næring er plassert på rett sted: o Handel, service og publikumsrettede tjenester er konsentrert i sentrum o Mer plasskrevende virksomheter som industri, håndverk, lager og logistikkvirksomhet er lokalisert på Grunnane næringsområde o Kulturbasert næring er videreutviklet i Fossekleiva og på Berger o Landbruket har utviklingsmuligheter innenfor eksisterende driftsformer Hytteturismen er en viktig del av Svelviks verdiskaping og vekstgrunnlag. Det finnes oppdatert oversikt over ledige næringsarealer for de som vil etablere næring i Svelvik Næringsdrivende har tilgang på næringsarealer på Grunnane Næringslivet opplever gode rammevilkår; som tilgang på arealer og forutsigbar og effektiv saksbehandling Ny Fv 319 er bygget, med bedre transportforhold til Drammen og raskere tilgang til E18 Bestemmelser og retningslinjer for temaet (se hefte 2): 1. Plankrav 3. Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler 4. Krav til infrastruktur, energi og avkjørsler 5. Krav til universell utforming 6. Hensyn til miljø og omgivelser 7. Hensyn til samfunnssikkerhet 10. Byggeområder for næring, industri, tjenesteyting og kombinerte formål 11. Byggeområder for senterområder 13. Lokalisering av landbruksbebyggelse, bolig og fritidsbolig i LNF-område 16. Eksisterende og framtidige områder for bebyggelse og anlegg i Svelvik sentrum 33

34 34 Foto: Duncan Balcon

35 BYGGE RIKTIG 9. Bygge riktig 9 Svelvik kommune har som mål å bygge mer klima- og miljøvennlig. Å bygge slik, det vil si å bygge riktig, forutsetter både effektiv arealbruk, bygging av riktig type boliger, at boligutviklingen tilpasses et våtere, varmere og villere klima, bruk av miljøvennlige og kortreiste materialer og økt bruk av fornybare energikilder. Universell utforming er nødvendig for noen, og bra for alle. Universell utforming handler om å skape et mer inkluderende samfunn. Det skal ikke være spesialtilpasning til enkeltpersoner eller grupper, men løsninger som sikrer god tilgjengelighet og er brukbare for alle FRAMTIDSBILDE 2027 Boligutbyggingen er konsentrert om og fortettet i kommunens eksisterende tettsteder; Berger, sentrum, Ebbestad/Mariås og Nesbygda Ny boligbygging er tilpasset terrenget og medfører i svært liten grad større naturinngrep Ny boligbygging utnytter naturlig klimatilpasning (solenergi, beskyttet for vær og vind ++) Lokale og fornybare energikilder er hoved-energikilde i ny bebyggelse Det er valgt overvannsløsninger som tilfører boligområdene kvaliteter /Overvann er håndtert på en måte som beriker boligområdet Utbyggere velger i stor grad klima- og energivennlige byggeformer (både i forhold til plassering, struktur, materialvalg og energiløsninger) Boligmassen er tilpasset innbyggernes behov Bestemmelser og retningslinjer for temaet (se hefte 2): 1. Plankrav 3. Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler 4. Krav til infrastruktur, energi og avkjørsler 5. Krav til universell utforming 6. Hensyn til miljø og omgivelser 7. Hensyn til samfunnssikkerhet 8. Hensyn til miljøkvaliteter 9. Byggeområder for boligbebyggelse 12. Byggeområder for fritidsbebyggelse 13. Lokalisering av landbruksbebyggelse, bolig- og fritidsbolig i LNF-område 14. Natur og friluftsområder og brygge- og havneanlegg 16. Eksisterende og framtidige områder for bebyggelse og anlegg i Svelvik sentrum 35

36 36 EBBESTADVANNET Foto: Duncan Balcon

37 10. Reise riktig REISE RIKTIG 10 Svelvik kommune har som mål å redusere behovet for bilkjøring, både for å redusere miljøutslipp, for å skape trygge nærmiljø og for å stimulere til mer fysisk aktivitet. Å reise riktig betyr i denne sammenhengen økt bruk av kollektivtransport og tilrettelegging slik at flere velger å gå og sykle. FRAMTIDSBILDE 2027 Kollektivtilbudet er økt med flere bussavganger, også helg og natt Det er etablert gang- og sykkelveier i alle tettsteder, slik at nærmiljøene blir trygge å ferdes i og at flere velger å gå eller sykle. Det er gang- og sykkelveinett fra boligområdene til nærmeste busstopp Det er fullt utbygget gang- og sykkelvegnett langs og i tilknytning til Fv 319, som attraktivt folkehelsetiltak for hele regionen. Strekningen fra Skjønnheim til Berger prioriteres i perioden fordi den er skolevei. Det er etablert pendlerparkering i tilknytning til busstraseer for å stimulere til økt bruk av kollektivtransport og til samkjøring Bestemmelser og retningslinjer for temaet (se hefte 2): 2. Plankrav 3. Rekkefølgekrav utbyggingsavtaler 37

38 38 ØVRE SVELVIK Foto: Duncan Balcon

39 Slik skal kommuneplanens arealdel realiseres SPILLE PÅ LAG Spille på lag Svelvik kommune har som mål å være en offensiv kommune med fokus på fremtiden. Dette innebærer både å styrke kommunens rolle som pådriver for vekst og utvikling, øke samarbeid med private aktører, og å legge til rette for involvering av innbyggere. Svelvik kommune ønsker å ta en mer aktiv rolle for å bidra til ønsket utvikling, sikre effektiv og god saksbehandling, og å hjelpe og veilede utbyggere (særlig de små). Virkemidler Kommunens viktigste boligpolitiske virkemidler: 1. Kommunenes rolle 2. Kommunale planer 3. Utbyggingsavtaler 4. Masterplaner og mulighetsstudier 5. Rekkefølgebestemmelser og boligprogram 6. Intensjonsavtaler 7. Kommunalt eide og/eller leide boliger og eiendommer 8. Økonomiske virkemidler 9. Veiledning/rådgiving 1. Kommunens rolle Kommuner kan velge å gjennomføre saksbehandling og overlate boligutvikling til andre aktører eller ta en mer aktiv rolle i boligutviklingen. Svelvik kommune ser behovet for å ta en mer aktiv rolle som pådriver og tilrettelegger for framtidig boligutvikling. Kommunen vil spesielt vektlegge samordning av boligaktører for å realisere ønsket boligutvikling, vektlegge kreativitet, kvalitet og nytenking for å tilpasse framtidig boligutvikling til kommunens behov og for å sikre attraktivitet. Kommunen vil også ta initiativ til interkommunalt samarbeid med nabokommuner om boligutvikling og infrastruktur. 2. Kommunale planer Kommuneplanens samfunnsdel legger mål og strategier for ønsket utvikling i kommunen. Kommuneplanens arealdel bygger på samfunnsdelen og legger rammer for den overordnede arealutviklingen gjennom arealkart, bestemmelser og retningslinjer. 39

40 Plan- og bygningsloven gir mulighet til å stille krav om hensyn til barn og unges bomiljø og universell utforming tydelig poengtert. Den gir også muligheter for å gi bestemmelser om at det for utbyggingsområder kan fastsettes en bestemt rekkefølge for utbyggingen, og at utbygging ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester foreligger. Bestemmelsene og retningslinjene kan også anvendes for å oppnå eventuell ønske om fordeling av boligtyper, her er det primært boligtetthet pr. dekar som kan være retningsgivende i forhold til enkeltområder. Kommuneplanens arealdel angir et volum på boligbyggingen. Reguleringsplan er et detaljert arealplankart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Det finnes to typer reguleringsplaner; områderegulering og detaljregulering. For flere eiendommer eller for større områder kan det utarbeides reguleringsplan som områderegulering. Det er kommunen som er ansvarlig for områderegulering, mens private aktører kan utarbeide forslag til detaljerte reguleringsplaner. Reguleringsplan fastlegger viktige kvaliteter som grøntområder, gjennomgående forbindelser, møteplasser, viktig krysningspunkt, sykkelvei, bevaring av kulturminne, materialbruk, miljøhensyn, barn og unges interesser med mer. Bokvalitet kan sikres gjennom bestemmelser og krav om utomhusplaner der disse kvalitetene ivaretas. I område- og detaljerte reguleringsplaner kan det settes krav om minimumskrav til utomhusarealer, solforhold, plassering av parkeringsplasser m.m. Utnyttelse av arealene er et av de viktigste virkemidler i utforming av bebyggelsen. Det kan også settes rekkefølgekrav for å styre antallet boliger som ferdigstilles over tid. I Svelvik ønsker vi å avvente reguleringsplanbehandling til aktørene for utbyggingsprosjektet er avklart og/eller bruke rekkefølgebestemmelser for å styre antall boliger som ferdigstilles. 3. Intensjonsavtaler Planprosessen kan effektiviseres gjennom at kommunen og utbyggeren inngår en intensjonsavtale om samarbeid. En avtale som definerer en felles strategi, et felles ståsted og utgangspunkt for prosjektet gir et godt grunnlag for den videre planleggingen. Dette er hovedsakelig aktuelt for større prosjekter. Å jobbe med en felles strategi tidlig i prosessen kan bidra til at partene får en bedre forståelse av de forskjellige roller planmyndigheten og den private utbygger har. Gjensidige forpliktelser og ansvar kan klargjøres og tydeliggjøres i avtalen. Det gir større forutsigbarhet både for kommunen og den private utvikleren for gjennomføring av prosjektet. Kommunen åpner for at det ses på slike nye arbeidsprosesser for få de best mulige resultater i samarbeidet mellom kommunen og de private aktører. 4. Utbyggingsavtaler En utbyggingsavtale er en avtale mellom grunneier/utbygger og kommunen om privat utbygging med forpliktelser og rettigheter. Den kan inneholde avtaler om forhold som kan gå utover det som plan og bygningsloven og øvrig regelverk ellers ville tillate. Avtalene sikrer at utbygging av områder i privat regi følger kommunens behov, ønsker og intensjoner. De krav som stilles til private utbyggere gjennom utbyggingsavtalen skal ikke 40

41 skille seg fra de krav som stilles om utbyggingen skulle vært utført av kommunen. De plikter som utbygger pålegges gjennom utbyggingsavtalen skal ha et rimelig omfang og tjene de boligpolitiske mål som kommunen har. Utbyggingsavtalen skal være offentlig tilgjengelig. En utbyggingsavtale kan for eksempel inneholde: Geografisk avgrensning Kommunal overtagelse av grunn etter utbygging (friområder, vei o.l.), og i forlengelsen av dette; drift og vedlikeholdsansvar for ferdige opparbeidede arealer, tekniske anlegg (vei, vann, avløp) Tekniske planer, planer for opparbeidelse av friområder etc. samt ansvarsfordeling i opparbeidelsen. Utbyggingstakt og tidspunkt (med henvisning til boligprogram). Økonomiske betingelser (fastsettelse av bidrag for senere bygging av kommunal infrastruktur, forfall, garantier etc.) Finansierings- og eieform, f.eks. andel tomter/leiligheter som borettslag innenfor Husbankens kostnadsrammer. Utbyggers forpliktelser til å etablere organisasjons- og driftsform og derigjennom klausuler/oppgaver/plikter for nye eiere Krav om kommunal rett til å tildele en andel av boligene, jfr. boligsosial handlingsplan Krav om universell utforming Kostnadsfordeling for infrastruktur Fastsettelse av bidrag fra utbygger til tiltak innenfor eller med tilknytning til aktuell utbygging Kriterier for tildeling av leilighet/bolig, prisnivå, håndtering av restarealer, opparbeidelsesstandard etc. I Svelvik vil utbyggingsavtaler brukes aktivt for å nå målene for boligutvikling. 5. Masterplan Svelvik kommune er åpne for å se på alternative planformer som ikke er juridisk bindende, men som kan gi en nødvendig helhetlig oversikt over utviklingsmulighetene for et område. Det kan være aktuelt å utarbeide masterplaner og/eller mulighetsstudier for større utbyggingsprosjekter hvor kommunen ikke ønsker områderegulering. I etterkant kan deler av området utvikles gjennom mindre detaljregulering. Masterplaner er en arbeidsform og vil være en mindre kostnadskrevende planformer (detaljerte reguleringsplaner) for utvikling av større områder. 6. Rekkefølgebestemmelser og boligbyggeprogram Rekkefølgebestemmelse og bruk av boligbyggeprogram kan bidra til å gi utbyggere en viss forutsigbarhet. I Svelvik ønsker vi ikke å benytte disse virkemidlene i denne planperioden. På 41

42 grunn av kommunens lave boligvekst de senere årene ønsker vi å forsøke en annen tilnærming; vi ønsker å utvikle samarbeidsformer med utbyggere/grunneiere på et tidlig stadium i prosessen. Planadministrasjonens rolle blir da å støtte opp under prosjektene, veilede og være tydelige som planmyndighet, og ha full tillit til at aktørene kan gjennomføre prosjektene. I planen er det sterke utbyggingsinteresser, mange og store områder foreslås utbygd. Kommunens erfaring fra forrige kommuneplan er at framtidige boligområder i liten grad ble realisert. Det anses derfor nødvendig, i denne revideringen, å ha en større langsiktig arealreserve i planen enn det arealbehovet skulle tilsi i forhold til den faktiske befolkningsveksten. Det anses også viktig at arealene er fordelt på flere aktører. Det vil gi et bedre grunnlag for å realisere boligene. Antall boliger totalt vil allikevel være førende for kommunens langsiktige planlegging. Allerede i forbindelse med arealinnspillene er det lagt opp til samarbeid mellom utbyggingsaktører og kommunen. Dette vil danne grunnlag for realisme i prosjektene og gi kommunen en bedre oversikt over om og når de ulike prosjektene kan gjennomføres. 7. Kommunalt eide og/eller leide boliger og eiendommer Kommunen kan selv erverve areal for å sikre at utbygging skjer etter intensjonene/kravene til gode og velfungerende boligområder. Kommunale boliger er alle boliger som kommunen har disposisjonsrett over, uavhengig av målgruppe. Kommunale utleieboliger er boliger som kommunen eier eller leier. Kommunen har tildelingsrett og fastsetter husleien. Det er et mål at kommunale boliger kun skal leies ut til innbyggere som ikke har mulighet til å leie på det private markedet. Boligsosial handlingsplan vil til enhver tid være førende for kommunens boligplanlegging og for i hvilken grad det inngås avtaler med private utbyggere om aktuelle virkemidler. Kommunen eier arealer som kan være aktuelle å vurdere avhendet ved salg eller makeskifte, dersom det bidrar til å oppnå kommunens mål. Dette kan være aktuelt knyttet til boligutvikling, sentrumsutvikling og boligsosialt arbeid. 8. Økonomiske virkemidler Eksempler på økonomiske virkemidler kan være: Bostøtte, boligtilskudd og bruk av startlån Mulighet til å refinansiere privat boliggjeld eller mulighet til å endre betalingsvilkår som avdragsutsettelse, betalingsutsettelse, omgjøring av renter til lån og forlenget løpetid eller gjeldsordning etter gjeldsordningsloven Husleiegaranti og depositumsgaranti 9. Veiledning/rådgiving Mange grunneiere i Svelvik som har arealer avsatt til boligutvikling, har relativt små arealer og er lite erfarne med gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Svelvik kommune vil være behjelpelig med veiledning og tilrettelegging for å bidra med tiltak slik at prosjektene kan 42

43 realiseres. Kvalitet og ivaretakelse av Svelviks særpreg er virkemidler som vektlegges for å øke kommunens attraktivitet. Dette vil stille krav til aktører som skal bygge og utvikle i Svelvik. Planadministrasjonen vil tilrettelegge for økt kunnskap både om kvalitet og lokalt særpreg. Det er et mål for kommunens planadministrasjon å komme tidlig inn i utbyggingsprosjekter. Ett tiltak kan være å opprettholde kontakten som allerede er etablert med grunneiere som har fått lagt inn sine arealinnspill i planen i denne revideringen. Planadministrasjonen har god oversikt over andre utbyggingsprosjekter og planer om slike. Administrasjonen har også oversikt over behovet for ulike boligtyper og annet som kan være nyttig informasjon for potensielle utbyggere. Det er derfor viktig å komme tidlig i dialog slik at utbyggingsaktører får avklart rammer og behov med planadministrasjonen før planlegging igangsettes. FRA SVELVIKDAGENE Foto: Duncan Balcon 43

44 Handlingsprogram Prioritering av tiltakene i handlingsprogrammet skjer gjennom den årlige rulleringen av kommuneplanens handlingsdel og budsjett. Tiltakene som er opplistet kan suppleres med nye tiltak eller endres ut fra behov og/eller innspill og forslag underveis i planperioden. Mange av tiltakene vil planlegges og utføres i dialog og samarbeid med innbyggere, grunneiere, foreninger/lag, næringslivet og/eller andre. 1. Boligvekst Avklare nødvendig infrastruktur for fremtidig vekst Utarbeide områdeplan for Hovet på Berger i samarbeid med Sande kommune Revidere reguleringsplan for Del av Berger fra Flere unge Utrede boligprosjekter spesielt rettet mot ungdom og førstegangsetablerere Utarbeide oversikt over boligtyper og ønskede boformer, og bruke dette i dialog om utbyggingsprosjekter Kartlegge ønsket boform hos innbyggere over 50 år for om mulig å påskynde sirkulasjon i boligmassen 3. Godt å bo Analysere tilgang på lekeområder/-plasser i alle boområder, og tilgangen fra boområdene til marka Revidere statuttene for den kommunale byggeskikkprisen for å målrette fokus mot ønsket utvikling Utarbeide materiell til inspirasjon og veiledning for gode bomiljøer Etablere Barnetråkk som fast ordning Innarbeide modeller og samarbeidsformer for å realisere målene i boligsosial handlingsplan Stimulere til utbyggingsprosjekter for bolig og fritidshus som fremmer attraktivitet og setter Svelvik på kartet 4. Attraktivt og levende sentrum Utarbeide områdeplan for indre sentrum for å sikre områdets kvaliteter Kartlegge arkitektur og bebyggelsesstruktur i sentrum syd og vest for å avklare grunnlaget for fortetting Kartlegge kulturminner i sentrum Utarbeide byggeskikkveileder for Øvre Svelvik og indre sentrum Utgi boken Her vi bor ved Svelvikstrømmen - om hvorfor folk bosatte seg ved strømmen og hvordan stedet vokste til å bli Svelvik kommunes sentrum Utrede organisasjons- og finansieringsmodell for opprustning av byrom og møteplasser i indre sentrum Utarbeide aktivitetsprogram for prioriterte plasser/byrom Kartlegge grønnstruktur i sentrum med forbindelser til større naturområder. 44

45 Utarbeide gatebruksplan for Storgata Oppgradere Kirkeparken i forhold til ønskede funksjoner Oppgradere Lallaparken Opparbeide Snekkerbekken som opplevelsessti fra Brennatoppen til sentrum Lage plan for hvordan branngatene skal opparbeides og realiseres Utarbeide skilt- og skjøtselsplan for grønnstruktur og offentlige oppholds- og rekreasjonsområder i sentrum Kartlegge muligheter for gjestebrygger i sentrum Tilrettelegge for korttidsopphold for fritidsbåter i sentrum på kommunal eiendom/grunn Etablere skateanlegg i sentrum Tilrettelegge for sykkelparkering Kartlegge parkeringsmuligheter knyttet til indre sentrum Avklare områder og utarbeide ordning for frikjøp av parkering og lekeplasser i sentrum 5. Kystsonen for alle Gjennomføre tiltak for å øke tilgjengeligheten til og bruken av kystsonen; skilting, sikre viktige forbindelseslinjer, parkering Utarbeide flomsonekart som grunnlag for å kunne legge inn hensynssone i plankartet Lage plan for opprusting av badeplasser og gjennomføre tiltak for å ruste opp og øke attraktiviteten til prioriterte badeplasser 6. Natur for alle Gjennomføre tiltak for å øke tilgjengeligheten til og bruken av tur- og friområder; skilting, rydde stier, sikre viktige forbindelseslinjer, parkering Kartlegge verdifulle kulturlandskap og rekreasjonsområder Gjennomføre tiltak for å sikre verdifulle rekreasjonsområder og sammenhengende grønnstrukturer Vurdere behovet for tiltak for å sikre spesielt sårbar natur og truede arter, og for å hindre spredning av arter fra Artsdatabankens svarteliste Planlegge turløyper i tilknytning til Svelvik sentrum Utarbeide skilt- og skjøtselsplan for tur- og rekreasjonsområder Finne gode løsninger for å hindre gjengroing langs sjøen og i kulturlandskapene Tilrettelegge for parsellhager og andelslandbruk 7. Kultur for alle Kartlegge hvordan Svelvikstrømmen kan utvikles/tilrettelegges for at innbyggere og besøkende kan oppleve strømmens unike egenskaper Legge strategi for hvordan Berger kulturmiljø skal bevares og videreutvikles Stoppe ytterligere forfall av Nedre fabrikker på Berger Videreutvikle og styrke kulturminnegrunnlaget Skilte kulturminner (bygninger, plasser og gater) Registrere kulturminner i marka og skilte et utvalg Sikre fornminner i Hovet-området i samarbeid med Sande kommune Analysere tilgang på uformelle møteplasser i alle tettsteder og avklare evt behov for tiltak Kartlegge arealbehov for organiserte og uorganiserte aktivitetstilbud Utrede tiltak for å motivere flere Svelvikinger til mer fysisk aktivitet 45

46 Avklare forhold for realisering av området Syvertsvollen som nærsenter Lage et prosjekt for å etablere Fv 319 som attraktiv turvei. Planlegge tiltak på innfartsveiene til Svelvik for å skape gode førsteinntrykk Legge plan for bevaring, synliggjøring og videreutvikling av prioriterte kvaliteter knyttet til sjøen og marka Utarbeide materiell som skal gi informasjon, inspirasjon og veiledning knyttet til temaer om kvalitet og særpreg 8. Næringsvekst Skaffe og opprettholde oversikt over ledige næringsarealer Klargjøre kommunens næringsarealer på Grunnane for utvikling Etablere dialog med gårdeiere i sentrum med sikte på samarbeid for å sikre gode kår for næring Være aktiv pådriver for realisering av Fv 319 mot Drammen 9. Bygge riktig Utarbeide tiltak for å stimulere utbyggere til bruk av fornybare og lokale energikilder, og til å velge klima- og energivennlige løsninger ved bygging Avklare mulighet for realisering av fjern-/nærvarmeanlegg Kartlegge kvikkleireforekomster Kartlegge forurenset grunn Redusere energibruken i kommunale bygg Fase ut oljeforbruk i kommunale bygg Etablere SD-anlegg og system for EOS i alle kommunale bygg 10. Reise riktig Utarbeide strategier som intensiverer arbeidet med gang- og sykkelveier Pådriver for å øke kollektivdekningen Etablere pendlerparkering på Brennatoppen Spille på lag Opprette rutiner for samarbeid med grunneiere og utbyggere Vurdere ulike virkemidler for å stimulere til målsettingene om kvalitet og variasjon i boligmassen Tilrettelegge for dialog med aktuelle aktører om temaer knyttet til fremtidig boligutvikling Tilrettelegge for dialog om byggeskikk og arkitektur - en arena for utveksling av kunnskap og kompetanse, mellom arkitekter, utbyggere, håndverkere og kommunens fagmiljø Etablere ByggSøk for enklere byggesaksbehandling og dialog med innbyggere Sikre kulturarvkompetanse i kommunens fagmiljø Utarbeide kvalitetshåndbok for plan- og byggesaker 46

47 Forslag til nye områder FORMÅL BOLIG: NESBYGDA Nesbygda er et satsningsområde for boligutvikling i Svelvik kommune. Nesbygdas beliggenhet er attraktiv pga områdets nærhet til Drammen. Nesbygda har derfor et potensiale for videreutvikling og vil gi et positivt bidrag til Svelviksamfunnet og lokalmiljøet. Nesbygda er tettstedet i Svelvik med størst areal egnet for utbygging, og som i minst grad berører kvaliteter som er særlig vektlagt i planen. Dette er også området hvor sannsynligheten for realisering er størst, på grunn av samarbeid mellom grunneierne. Svelvik kommune har tatt initiativ til et samarbeid med grunneierne med sikte å få til en avtale om utbyggingsrekkefølge, bebyggelsestyper og fordeling av kostnader. Dette gjelder for områdene: B11, B12, B13 og B14 B07 og B08 B06 (tre grunneiere på Nordby) Området har skole og barnehage. Det er viktig å beholde marka som kvalitet for boområdet, derfor vil langsiktig utviklingsgrense fungere som en markagrense. Denne bidrar også til at avstanden til kollektivtransport ikke blir lenger enn at alle har gåavstand til kollektivpunkt. Flere av områdene som legges ut ligger utenfor vedtatt langsiktig utviklingsgrense i RPBA, for Nesbygda, men i avklaringsområde. I kommunens foreslåtte utviklingsgrense for Nesbygda ligger alle nye områder innenfor. Områder i Nesbygda som er lagt inn i kartet: Områdenavn i plankartet B06 Innspillsområde Nordby A Innspillsnummer 13A Formål bolig 71 daa Beskrivelse av området Vurdering Nordby B Nordby C 13B 13C Området anbefales ikke til boligformål i konsekvensutredningen p.g.a. mangel til gang- og sykkelveiforbindelser. I tillegg til at område 13 B og 13 C har utfordringer knyttet til terreng, adkomst og flomfare. Området ønskes realisert og areal er derfor redusert fra 150 daa til 71 daa, for å verne høyproduktiv jord og skogbruk. I tillegg er områder vesentlig redusert i forhold til ravinedalen i nord og til 100 meters grensa mot sjøen. Jordbruksareal som grenser til boligområdene kan med fordel ses i sammenheng, ved at det for eksempel tilrettelegges for boliger med andelslandbruk Områdene 13A, 13B og 13C forutsettes utviklet i sammenheng. Arealene ligger bra plassert i forhold til rekreasjons- og friluftsområder. Området er solrikt og store deler av platået regnes 47

48 som lett å opparbeide til bebyggelse. Utvikling av området vil sikre bedre infrastruktur for eksisterende og planlagte boligområder fra Sagbukta (grenser til Nordby i sør) og nordover. Det forutsettes etablering av gang- og sykkelvei ved utvikling av området. Dette må ses i sammenheng med områdene BFR1 og BFR2. I et langsiktig perspektiv, og uten kommune/fylkesgrensa, vil Nordby fremstå som et naturlig utbyggingsområde. Langsiktig utvikingsgrense bør derfor inkludere Nordby og eksisterende boligområder i Sagbukta. B07 Helgerud 7 Formål bolig 59 daa Arealet anbefales ikke som boligområde i konsekvensutredningen da området blant annet vil berøre 33 daa jordbruksareal og har et verdifullt naturlandskap. I tilegg er det knyttet utfordring til adkomst både med hensyn til terreng. Svelvik kommune ønsker området som boligformål fordi det ligger bra plassert i forhold til etablert infrastruktur og eksisterende boligområder. Området er derfor redusert fra 99 daa til 59 daa for å begrense tap av høyproduktiv jord. Området ved Den gamle eika forutsettes avsatt som friområde, samt at det avsettes areal for tilgang fra eksisterende boligområder til marka. Adkomst forusettes løst gjennom samarbeidet. Området ses i sammenheng med Stomperud B08 og Grønli B10. Utvikling av området forutsetter helhetlig planlegging og samarbeid mellom grunneiere. Status pr. mai 2015: Det er varslet oppstart av reguleringsplaner for områdene B07 og B08. B08 Stomperud 6 Formål bolig 27 daa Området er redusert fra 52 daa til 27 daa for å redusere negative konsekvenser for grønnstruktur, naturmiljø og jordbruksareal. Området ligger bra plassert i forhold til etablert infrastruktur. Utbygging kan bidra til å styrke nærmiljøet ytterligere. Ses i sammenheng med Helgerud B07 og Grønli B10. Utvikling av området forutsetter helhetlig planlegging og samarbeid mellom grunneiere. Status pr. mai 2015: Det er varslet oppstart av reguleringsplaner for områdene B07 og B08. B10 Grønli 5 Formål bolig 19 daa Arealet er redusert fra 41 daa til 19 daa på grunn av utfordringer med terrenget. Det er arealet som ligger langs Stomperudveien som anbefales opparbeidet til boligformål. Ses i sammenheng med Helgerud B07 og Stomperud B08. Utvikling av området forutsetter helhetlig planlegging og samarbeid mellom grunneiere. B11 Nøsterud 4A Formål bolig 52 daa Arealet er redusert fra 109 daa (107 daa + 2 daa) til 52 daa for å spare verdifull skog. 48

49 Ses i sammenheng med Nøsterud B12 og B13, Sagkleiva B14, og Støa-Dambråten (eksisterende areal som ikke er realisert) Utvikling av området forutsetter helhetlig planlegging og samarbeid mellom grunneiere. B12 Nøsterud 4B Formål bolig 20 daa Det forutsettes at grønnstruktur opprettholdes som korridor ut av dagens boligområde og til større naturområder. Ses i sammenheng med Nøsterud B11 og B13, Sagkleiva B14, og Støa-Dambråten (eksisterende areal som ikke er realisert) Utvikling av området forutsetter helhetlig planlegging og samarbeid mellom grunneiere. Status pr. mai 2015: Grunneierne samarbeider om etablering av adkomstvei. Støa-Dambråten forbereder oppmåling. B13 Nøsterud 4C Formål bolig 26 daa Arealet anbefales ikke som boligområde av landbruksavdelingen i kommunen da deler av området består av dyrka og dyrkbar mark. Det er likevel ønskelig å regulere området til boligformål under forutsetning at grønnstruktur og naturkvaliteter av stor verdi opprettholdes og at viktig driftsveg sikres i reguleringsplan. Ses i sammenheng med Nøsterud B11 og B12, Sagkleiva B14, og Støa-Dambråten (eksisterende areal som ikke er realisert). Utvikling av området forutsetter helhetlig planlegging og samarbeid mellom grunneiere. B14 Sagkleiva 2 Formål bolig - 2 daa Området ligger inntil eksisterende boligområde i Sagkleiva og har betydning for fremtidig utvikling av Nøsterud og Støa- Dambråten (eksisterende areal som ikke er realisert) når det gjelder utbygging av infrastruktur/adkomstvei. Ses i sammenheng med Nøsterud B11, B12 og B13 og Støa- Dambråten Status pr. mai 2015: Grunneierne samarbeider om etablering av adkomstvei. Støa-Dambråten forbereder oppmåling. 49

50 SENTRUM Sentrum innbefatter også områdene til og med Ebbestad/Mariås. Det er viktig å beholde marka som kvalitet for boområdet i sentrum, derfor vil langsiktig utviklingsgrense fungere som en markagrense. Denne bidrar også til at avstanden til kollektivtransport ikke blir lenger enn at alle har gåavstand til kollektivpunkt. Som beskrevet tidligere er det begrenset potensial for fortetting i sentrum når viktige kvaliteter skal ivaretas. Muligheten for fortetting ligger i utvikling av eksisterende transformasjonsområder. Områder i sentrum som er lagt inn i plankartet: Områdenavn i plankartet Innspillsområde Innspillsnummer B02 Bondetomta 26 Formål bolig 3 daa B04 Brentåsen 32A Formål bolig - 18 daa Beskrivelse av området Vurdering Området grenser til eksisterende boligområde og vil inngå som en del av dette. Området brukes i dag som parkeringsareal/båtopplag i småbåthavna. Området regnes som svært attraktivt for lokalisering av sentrumsnære boliger og vil inngå som fortetting av sentrum. Forutsetter at mulighet for kyststi opprettholdes. Området er en utvidelse av Brentåsen (areal avsatt i kommuneplanens arealdel ) som blir ferdig regulert i Skogkledd område skrånende mot syd. Området ligger bra plassert i forhold til etablert infrastruktur. Anbefales som bolig under forutsetning at man unngår høydedrag på toppen, lengst nord, på grunn av silhuettvirkning. B05 Ebbestad Skole 42 Formål bolig 21 daa Endring i skolestruktur har ført til at skolen er nedlagt og arealene kan frigis til annet bruk. Området vil medføre fortetting av eksisterende boligområde på Ebbestad og ligger sentralt i forhold til etablert infrastruktur. Tomten med skolebygningene grenser inn til et område avsatt til fremtidig offentlig formål, tilhørende eiendommen gbnr. 24/2 (mindre del av innspill nr. 30). Disse ses i sammenheng. 50

51 BERGER Fossekleiva og Berger kulturmiljø er stedskvaliteter av regional og nasjonal verdi. Berger er foreslått lagt inn med hensynssone Kulturmiljø, og vil med det følge opp RPBA. Det er få områder på Berger man kan bygge på uten å komme i konflikt med kulturmiljøet, men følgende områder kan anbefales utviklet og er lagt inn i plankartet: Områdenavn i plankartet B 01 Berger barnehage Innspillsnummer 44 Formål bolig 8 daa B15 Berger 15-8 Formål bolig 6 daa Beskrivelse av området Vurdering Endring i skolestruktur har ført til at barnehagen er flyttet til skolens tidligere lokaler og arealene kan frigis til annet bruk. Området vil medføre fortetting av eksisterende boligområde nær Bergeråsen og ligger sentralt i forhold til etablert infrastruktur og god kollektivdekning. Området anbefales ikke som boligformål i konsekvensutredningen da det ligger tett inntil Berger kirke. Det anbefales at skogen må være en buffer mot kirken og/eller fremtidig utvidelsesområde for denne. Området er registrert med store landskapsverdier. Svelvik kommune ønsker området til boligformål og mener at en utbygging av området vil være en fortetting av eksisterende tettsted. Det er få områder på Berger man kan bygge på uten å komme i konflikt med kulturmiljøet, noe dette området berører i liten grad. Det forutsettes at det etableres en buffer mot kirken. B16 Snippen 29 Formål bolig 6 daa Tomten er tidligere benyttet til forsamlingslokale. Svelvik kommune ønsker området til boligformål. Området vil bidra til fortetting i eksisterende boligområde. Området har en attraktiv beliggenhet, gode utbyggingsforhold og bra adkomstmuligheter. FRITIDS- OG TURISTFORMÅL: Innspillsområde Områdenavn i plankartet BFF1 Innspillsområde Homansberget Camping Innspillsnummer 35 Fritids- og turistformål 8 daa Beskrivelse av området Vurdering Området grenser til allerede eksisterende camping. Utvidelse vil ikke føre til vesentlig endringer av dagens situasjon. Å omdisponere 8 daa jorbruksareal til dette formålet kan anbefales da det ikke bygger ned for all fremtid. Anbefales forutsatt at arealet i fremtiden kan benyttes til jordbruksareal. 51

52 FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE: Områdenavn i plankartet BFR1 Innspillsområde Havnevik Sør Innspillsnummer Beskrivelse av området Vurdering 40 Formål fritidsbebyggelse 35 daa Området er et skogområde med noe hyttebebyggelse. Området har flott beliggenhet i forhold til Drammensfjorden og de rekreasjonsmuligheter som finnes i tilknytning til denne. Utviklingen vil bygge opp under etablert fritidsbebyggelse i området. Det forutsettes utbygging bak 100-metersbeltet. Dette vil medføre noe redusert areal. Forutsetter tilfredsstillende adkomst til Fv BFR2 Havnevik Nord Områdene BFR1, BFR2 ses i sammenheng. 39 Formål fritidsbebyggelse - 44 daa Området er et naturområde med hytter og boliger. Området har flott beliggenhet i forhold til Drammensfjorden og de rekreasjonsområdene som finnes i tilknytning til denne. Utviklingen vil bygge opp under etablert fritidsbebyggelse i området. Det forutsettes utbygging bak 100-metersbeltet. Dette vil medføre noe redusert areal. Forutsetter tilfredsstillende adkomst til Fv Områdene BFR1, BFR2 ses i sammenheng. FORMÅL INDUSTRI/LAGER: Områdenavn i plankartet Innspillsområde Innspillsnummer Beskrivelse av området Vurdering BKB2 Ådne/Grilstad gartneri 23 Formål industri/lager 24 daa Området er ikke anbefalt til næringsformål i konsekvensutredningen fordi det berører verdifullt landskap og har dårlig adkomst. Området består i dag av flere falleferdige gartnerier og preges av forfall og gjengroing. Samtidig er tilgangen til næringsarealer i Svelvik generelt få og etterspørselen etter lager stor. Området ligger nært til Fv 319 og kommer i lite konflikt med øvrig bebyggelse. Det vurderes nedsatt fartsgrense i området. Området er redusert fra 35 daa til 24 daa for å sikre buffer mot vassdrag. Svelvik kommune vurderer det derfor slik at området bør kunne utvikles til industri/lager forutsatt at adkomstforhold løses. 52

53 FORMÅL BOLIG/NÆRING/ALLMENNYTTIG: Områdenavn i plankartet Innspillsområde Innspillsnummer Beskrivelse av området Vurdering BKB1 Syvertsvollen 47 Formål bolig/næring/allmennyttig 5 daa Området er i dag regulert til boligformål. Området anbefales ikke som byggeområde i konsekvensutredningen fordi det ligger innenfor 100 meters grensa og store deler er registrert som aktsomhet for flom. Det er vurdert at økt utbygging vil begrense allmennhetens tilgang til sjønære rekreasjonsområder, samt at boligkonsentrasjon og skolens beliggenhet tilsier at denne type virksomhet bør ligge på motsatt side av fylkesveien av hensyn til trafikksikkerhet. Svelvik kommune ønsker å endre formålet til bolig/næring/allmennyttig formål, og se utvikling av område i sammenheng med tilgrensende LNF/friområde. Område er i dag lite tilgjengelig, med gjengroing og det benyttes som parkeringsplass for lastebiler. Det er et stort ønske fra innbyggere å forskjønne og utvikle området til glede for allmennheten. Det har stor betydning at det etableres en sosial møteplass i Nesbygda, og dette vil være et naturlig område. Området har potensial som samlingssted for Nesbygda. Området har tidligere huset forretning og skysstasjon, og er et av få områder som kan tilrettelegges for faktisk å gi innbyggere, inkl personer med redusert mobilitet, lett tilgang til sjøen. Området ønskes utviklet i samarbeid med fylkeskommunen og fylkesmannen. Området ses i sammenheng med innspillsnummer 8, som ikke er konsekvensutredet. Innspillet inneholder ønske om å reversere formål for deler av eiendommen, som ble endret fra bolig til friområde ved forrige arealplanrullering, i Svelvik kommune anser det hensiktsmessig å se begge områdene under ett. Da området må avklares er det ikke vurdert antall boenheter nå, og det er av den grunn ikke lagt inn i arealregnskapet. 53

54 FORMÅL HENSYNSSONER: KULTURMILJØ Berger er foreslått lagt inn med hensynssone Kulturmiljø (H570) og vil med det følge opp RPBA, hvor området inngår som kulturmiljø. Selve Fossekleiva kultursenter er i kommuneplanens arealdel avsatt til sentrumsformål. Dette formål foreslås videreført i arealdelen med bestemmelsen om at området er tilrettelagt for næringsvirksomhet kultur. Nedre fabrikker regnes som en del av kulturmiljøet og er i kommuneplanens arealdel lagt inn som industriområde som også er formål i reguleringsplanen. Formålet opprettholdes. DRIKKEVANN/VASSDRAG Byggeforbudssone langs vann og vassdrag er innskjerpet i plan- og bygningsloven, og er fulgt opp i denne revideringen. For større vassdrag som Blindevann, Røysjø, nordre og midtre Svanevann og Ebbestadvannet er det lagt en hensynssone for nedslagsfelt drikkevann (H110). Her gjelder plan- og bygningsloven 1-8. Langs mindre vann og vassdrag (bekkedrag) er det lagt inn en byggegrense på 20 meter fra vann-/bekkekant. 54

55 Arealregnskap Planens forhold til RPBA: RPBA har tatt utgangspunkt i kommunens egne innbyggertall og anslår det samlede behovet for nye boenheter i Svelvik frem til 2040 til 1700 boenheter, dette er basert på 3400 nye innbyggere med to personer pr. bolig. 400 av disse boenhetene er boligreserve som allerede er avklart i gjeldende kommuneplan og som inngår i kommunearket i RPBA. 500 av boenhetene er forutsatt kan skje innenfor dagens bebygde og/eller regulerte områder som følge av fortetting eller transformasjon. 800 er boenheter i nye byggeområder. Arealregnskapet som presenteres av kommunen skal jf. RPBA vise antall boenheter i utbyggingsområder og områder for fortetting i planperioden, det vil si i et 12 års perspektiv. Med dette som utgangspunkt skal Svelvik i planperioden avsette totalt 816 boenheter. Svelvik kommune har valgt å legge langsiktig utviklingsgrense i alle tre tettsteder inntil eksisterende og nye områder avsatt til boligformål. Siden langsiktig utviklingsgrense skal ses i et perspektiv frem til 2040 vil alle fremtidige arealer ligge innenfor denne grensen og kunne ses på som fortetting. RPBA har tatt utgangspunkt i at 85 % skal bygges innenfor den langsiktige utbyggingsgrensen, som avklares i arealplanprosessen. I og med at Svelvik ønsker en endring av langsiktig utviklingsgrense i Nesbygda, enn det som er fastsatt i RPBA, er det ikke hensiktsmessig med et arealregnskap innenfor og utenfor grensa. Områdene som er foreslått lagt inn i plankartet er alle innenfor langsiktig utviklingsgrense, slik kommunen har valgt å legge den. Arealregnskap for Svelvik: Arealregnskapet for Svelvik gir en oversikt over: Antall boenheter i nye boligområder i planperioden Antall boenheter i områder for fortetting i planperioden I tilegg vises områder avsatt til fritidsbolig, turist- og fritidsformål, område satt av til bolig/næring/allmennyttig formål og område avsatt til industri/lagerformål. Arealregnskapet for Svelvik viser 848 boenheter i planperioden. I tilegg til dette kommer arealreserven som i gjeldende plan ikke er realisert, men som vi har valgt å beholde. Dette tilsvarer per d.d. ca.1240 boenheter. Bakgrunn for dette fremkommer i saksfremlegg og i planbeskrivelsen. 55

56 Nye boligområder: I arealregnskapet er det vist gjennomsnitt av antall boliger. Eks. 2-4 boliger pr. daa regnes som 3 boliger. I tillegg er arealene rundet opp til nærmeste hele tall. Boligområder som ligger innenfor langsiktig utviklingsgrense slik kommunen har valgt å legge den: Nummer på området i plankartet Områdenavn Areal (daa) Boliger pr. dekar Antall boliger i kommuneplanen B04 Brentåsen B06 Nordby B07 Helgerud B08 Stomperud B10 Grønli B11 Nøsterud B12 Nøsterud B13 Nøsterud B14 Sagkleiva Samlet antall dekar og boliger Områder for fortetting: Anslag for fortetting i kommuneplanen: Nummer på området i plankartet Områdenavn Areal (daa) Boliger pr. dekar Antall boliger i kommuneplanen B01 Berger barnehage B02 Bondetomta B05 Ebbestad skole B15 Berger B16 Snippen Samlet antall dekar og boliger

57 Om kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er et virkemiddel for å sikre realisering av målene for kommunens utvikling, satt i kommuneplanens samfunnsdel, og å sikre helhet og en bærekraftig forvaltning av arealene slik at de også kommer fremtidige generasjoner til glede og nytte. Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Temaplan / Kommunedelplan Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens handlingsdel, budsjett Reguleringsplan (områdeplan / detaljplan) Modell: Svelvik kommunes plansystem Lovgrunnlag Planlegging skal etter plan- og bygningsloven (pbl) bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser (Pbl 1-1). Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene (Pbl 11-5). Plan- og bygningsloven 3-1 tredje ledd klargjør at kommunen skal basere sin planlegging på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring, og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Gjennom kommunens planstrategi og planprogram er behovet og avgrensning av detaljeringsgraden av planarbeidet presisert. Kommuneplanens arealdel har rettsvirkning etter plan- og bygningsloven 11-6, den er juridisk bindende. Det betyr at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk eller endre bruk, bebygge eller dele sin eiendom på en måte som er i strid med planen. Arealformål, bestemmelser og hensynssoner avgjør hvilke restriksjoner og krav som blir stilt til det enkelte areal. Fravik fra arealdelen krever dispensasjon eller ny reguleringsplan med konsekvensutredning. Dersom ikke annet blir vedtatt gjelder ny plan foran gammel plan. Gamle reguleringsplaner vil fortsatt gjelde så lenge de ikke er i strid med kommuneplanen. Arealdelen skal skape forutsigbarhet og lette kommunens saksbehandling og arbeidet med mer detaljerte planer for enkeltområder. Arealdelen skal gjøre det raskere og enklere å fattes beslutninger i enkeltsaker når disse er i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. 57

58 Kommuneplanens arealdel gjelder i utgangspunktet for 12 år. På bakgrunn av de langsiktige perspektivene som er fremhevet i loven skal arealdelen også ha et lengre siktemål i planleggingen. Om arealdelen skal rulleres vurderes hvert 4. år i forbindelse med utarbeidelse av den kommunale planstrategien. Dette betyr at arealdelen vil være under stadig revidering, og at det vil være kort tid til endringer og eventuelle behov på nytt kan legges inn. Overordnede rammer og retningslinjer Følgende rammer og retningslinjer er lagt til grunn for forslaget til kommuneplanens arealdel: Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Svelvik kommune presenterer et planforslag som er bygget på RPBAs intensjon og formål. Dette beskrives nærmere i innledning under temaene 1-10 i planbeskrivelsen. Strategi for næringsutvikling Regional plan for handel og sentrumsutvikling (2009) Regionalt næringsprogram for landbruk i Vestfold Strategi for samhandling om reduksjon i klimautslipp og klimatilpasning Lokale rammer Kommuneplanens arealdel bygger på følgende bakgrunnsmateriale; Beskrivelse av dagens og fremtidens utfordringer Beskrivelsen ble utarbeidet til planstrategien i Svelvik kommune i Beskrivelsen gir et bilde av Svelvik kommunes utfordringer, både for kommunen som samfunn og som organisasjon. Beskrivelsen gir informasjon om kommunen og tar blant annet for seg Svelvik sin plass i regionen, befolkningsutvikling, kommunikasjonsårer og næringsliv- og arbeidsmarked. Stedsanalyse for Svelvik kommune 2011 Stedsanalysen for Svelvik inngikk som del av kunnskapsgrunnlaget for Svelviks kommunes arbeid med rullering av kommuneplanen samfunnsdel. Stedsanalysen kartlegger og analyserer viktige aspekter ved situasjonen per 2011 og utreder mulige strategier for videre utvikling. Stedsanalysen fungerer i tillegg som verktøy i kommunens utviklingsarbeid. Boligutbygging i Svelvik kommune 2012 Rapporten Boligutbygging i Svelvik kommune ble utarbeidet i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel, for å avklare arealer som var lagt inn i kommuneplanens 58

59 arealdel , men som ikke var blitt realisert. Kommunal planstrategi (kommunestyresak 74/11) Mye av arealdelen kan videreføres, men det vil være vesentlig å få en god sammenheng mellom samfunnsdelen og arealdelen, og dermed tilpasse arealdelen på bakgrunn av målene i samfunnsdelen. Det innebærer at arealdelen trenger en delvis revidering Planprogram for kommuneplan (kommunestyresak 26/12) Arealdelen lages i etterkant av samfunnsdelen, slik at prioriteringene i samfunnsdelen gjenspeiles i de valgene som gjøres i arealdelen. Resultatet av samfunnsdelen vil ha konsekvens for hva som blir temaer i arealdelen. Det betyr at det vil vurderes, etter at samfunnsdelen er vedtatt, hvilke endringer dette vil medføre i forhold til gjeldene arealplan. I tillegg vil bestemmelser og kart oppdateres i hht ny lov (pbl) og det vil bli gjort: - Vurdering av bestående eller nye boligområder - Vurdering av bestående eller nye næringsområder - Vurdering av bestående eller nye arealer til offentlige områder Kommuneplanens samfunnsdel (kommunestyresak 68/12) Kommuneplanen peker ut fire satsingsområder. Kommuneplanens arealdel skal bidra til måloppnåelse for satsingsområdene og inngår i strategiene: 1. Vekst og utvikling 2. Klima og miljø 3. Levekår 4. Kommuneorganisasjon Samfunnssikkerhet og beredskap (ROS) (2009) Kommuneplanens arealdel bygger på Svelvik kommunes overordnede ROS analyse fra Her nevnes ROS aktuelle temaer som dambrudd, akutt forurensning, brann i byggeområder, skogbrann, trafikksikkerhet, elektrisitetsforsyning, tele- og datasamband og leirras med flom. Nye utbyggingsområder ligger ikke innenfor områder med kjent fare for ras, flom og erosjon eller andre forhold som vil ha betydning for samfunnssikkerheten. Der det er registrert aktsomhet for ras, flom og erosjon er nevnte tema utredet. Planen setter krav om nærmere undersøkelser dersom detaljplan kommer i berøring med fareområder for kvikkleire, eller ligger nær vassdrag. Vurderinger er gjort ut fra den kunnskapen som er tilgjengelig. For nye områder i kommuneplanen anses dette foreløpig som tilstrekkelig. Når disse nye områdene skal reguleres må det vurderes om det er behov for ytterligere risikoanalyser knyttet til brann i byggeområder, skogbrann, trafikksikkerhet, akutt forurensning, elektrisitetsforsyning samt tele og datasamband. Kravet om ytterligere risikoanalyser kan også bli satt ved regulering og 59

60 bygging på områder som er godkjent i tidligere kommuneplaner eller reguleringsplaner. ROS-analysen er under oppdatering. Arbeidsprogram for kommuneplanens arealdel (kommunestyresak 04/13) Arbeid som skal gjennomføres i fbm utarbeiding av planforslag: Boligutvikling i tettstedene Nesbygda, sentrum og Berger Kart rettes opp i tråd med nye føringer og regler Bestemmelser rettes opp slik at de blir hensiktsmessige i forhold til ønsket utvikling Planprosessen Planforslaget er utarbeidet på bakgrunn av lovkrav, tidligere vedtatte dokumenter, kartlegginger, fagkunnskap og veiledning i tillegg til innspill fra og dialog med overordnede planmyndigheter og innbyggere i Svelvik. Tidligere vedtatte dokumenter: Planstrategi Sak 74/11 Planprogram Sak 26/12 Kommuneplanens samfunnsdel Sak 68/12 Arbeidsprogram Sak 04/13 Kommuneplanens arealdel Innspill og dialog: Mange av innspillene fra arbeidet med samfunnsdelen, både fra temamøter, gjestebud og høringsinnspill er videreført. Befaring med ekspertise fra ulike fagområder i forhold til kulturmiljøet på Berger. Åpent møte om utvikling av Bergerområdet. Dialogmøte om sentrum for kommunestyret og administrasjonen. Dialog om sentrum, kombinert med utprøving av ulike aktiviteter og presentasjon av lite brukte uterom. Åpent for alle. Orientering for kommunestyret. Dialog med og befaring med flere grunneiere som har levert inn arealinnspill. Benyttet ressursgruppe fra Nesbygda til diskusjon om prosessen. To planforum og møter med regionale og statlige myndigheter. Det har vært tatt hensyn til barn og unge interesser gjennom hele planarbeidet, men fra voksnes perspektiv. Det planlegges igangsatt barnetråkkregistreringer årlig i kommunen fra 60

61 2015, noe som vil legges til grunn ved utarbeidelse av framtidige reguleringsplaner. I tillegg er interesserte holdt informert om arbeidet og framdriften gjennom nyhetsbrev. Forslag til Kommuneplanens arealdel ble lagt ut til 1.gangs høring og offentlig ettersyn våren Svelvik kommune fikk en del kommentarer og innspill på planforslaget. Revidert planforslag legges ut på 2.gangs høring og offentlig ettersyn sommeren 2015, og legges fram til 2.gangs behandling september

62 62