PLANVERKSTED 24.JAN GRUPPEOPPGAVER

Transkript

1 PLANVERKSTED 24.JAN GRUPPEOPPGAVER I planverksted 24.jan 2013 for folkevalgte, administrasjon, regionale myndigheter, næringsliv og representanter for ulike interessegrupper fikk deltakerne følgende gruppeoppgaver: A. AREALSTRATEGIER FOR SANDE Metode: Individuell besvarelse (gule lapper), deretter drøfting og oppsummering i plenum 1. Hvor skal nye boliger bygges i Sande ( nye boliger)? Veiledning/hjelpespørsmål; - Sentrum; Hvor stor andel av nye boliger bør bygges i sentrum? Bør sentrumsområdet utvides? - Aksen sentrum-selvik; Hvor stor andel av nye boliger bør bygges på aksen sentrum-selvik? - Sande syd; Hvor stor andel av nye boliger bør bygges i syd? Bør det tillates andre utbyggingsområder i syd i tillegg til Nordre Jarlsberg Brygge? - Sande nord; Hvor stor andel av nye boliger bør bygges i nord? 2. Hvor tett bør boligbyggingen i Sande være? 3. Hvordan bør nye boliger fordeles på ulike boligtyper? 4. Hvor bør det etableres nye næringsområder? B. AREALSCENARIER FOR SANDE MOT ÅR 2040 Metode: Opptegning på kart 1. Vis mulige arealer for nye boligområder ( boliger) (gul farge) - herunder vis langsiktige utbyggingsgrenser for nye boligområder (gul farge) 2. Vis mulige utviklingsretninger for nye boliger (gul farge) 3. Vis mulige utviklingsretninger for Sande sentrum (sort farge) 4. Vis mulige arealer for nye næringsområder (blå farge) 5. Vis mulige arealer for ny fritidsbebyggelse (rød farge) For oppgave A Arealstrategier for Sande ble følgende gruppebesvarelser levert: GRUPPE 1 Gruppeleder Arve Aasmundseth Hovedpunkter Det er vesentlig å bygge et levende sentrum som kan fungere som et sentrum for hele Sandebygda. Bygge sammen Sande Sentrum til ett sentrum. o Slik det er nå har vi Torvet og Sandesenteret som to adskilte deler Sentrum skal romme: Handel og næringsliv, kultur og offentlige bygg og boliger Utvidelsen må innebære å bygge i høyden; opp ikke utover. o Alle er for et sterkt jordvern. Derfor mener gruppen at man må bygge i høyden o Gruppen er delt med hensyn til å utvide sentrum mot vest (dyrket mark) o Jernbanen skal stå som en klar grense. Teknisk Sentral og Kornmagasinet står som to propper som hindrer fortsatt vekst i sentrum. De må flyttes snarest. Hovedtyngden for boligvekst skal skje i aksen: Sande Sentrum, Dunihagen, Skafjellåsen, Nordre Jarlsberg Brygge inklusive Selvik Skole.

2 Det må etableres en kollektivtrase i hovedaksen for boligveksten tilknyttet trafikknutepunktet. Kommunen skal være positiv til initiativ om boligutbygging nord og syd i bygda, men skal ikke prioritere plankraft i den retningen. Oppsummeringer Bolig Generelt Etablere enheter / eldrekollektiv som kan bidra til at seniorene kan frigjøres eg fra eneboligene. Målet er et godt og sosialt fellesskap. Statistikken viser at svært mange av Sandes eneboliger bebos av to personer. Sentrum Sande sentrum: Tett og trivelig Å bygge i høyden kan bidra til å sikre felles grønt og møtearealer. Gruppen ser også for seg enkle overnattingsenheter slik at man har et sted for overnattingsgjester i privat regi. Det samme gjelder enkle felles lokaler som man kan bruke ved sammenkomster i privat regi. Mangfold er viktig; unge og eldre, enslige og familier, kultur og næring, helse og offentlige bygg og tjenester. Man må tenke igjennom hvilke funksjoner som trekker folk til sentrum både for noen timer og for å bo. Man kan se for seg 4 6 etasjer i Sande sentrum og betydelig fortetting ellers. Åpne for (lav) blokker på Klokkerjordet. Se på hvordan eneboliger i større grad også kan være utleieenheter. Man bør utrede o det er reguleringsmessige hindringer tilstede og hvordan man kan stimulere til økt utleie. Gruppen tenker på kjellerleiligheter, loftsrom og atskilte deler av en bolig. Sande Nord Være positiv til fortetting og nye initiativ / private utbyggingsplaner. Noe vekst må til for å sikre elevgrunnlaget til skolene. Veksten bør først og fremst komme der infrastrukturen hovedsakelig er på plass. Mange pendler ut av Sande mot Drammen. Derfor bør man se på barnehageutbygging og etablering av næringsvirksomhet der. Jordvern er en sterkt begrensende faktor i denne delen av Sande. Sande Syd Området Berger Svelvik bør fortsatt tredes med tanke på en felles utvikling i grensen mellom Sande og Svelvik. Fortetting av eksisterende boligmasse. Veien fra NJB til Svelvik tåler ikke høy trafikkvekst uten betydelige forbedringer. Avstanden til sentrum øker og hindrer gang / sykkelavstand i det daglige. Men området har antakelig et fremtidig potensial når andre områder nær sentrum er fylt opp og arealbehovet øker. Hva med Holm / vestsiden av Sandebukta? Området har i dag stort innslag av fritidsbebyggelse. Men det er mangler vedrørende vann og avløp. En utbygging av næringsområdene i Hanekleiva vil kreve utbygging av vann og avløp. Ny trase må sikre vann og avløp for bebyggelsen på Holm og videre ut langs fjorden. Både eksisterende og nye hytter og boliger. Næringsutvikling Handel og service må legges til Sande sentrum for å klare å opprettholde ett felles sentrum for hele bygda. Det omfatter offentlige tjenester, kultur, kontorarbeidsplasser, kreative og kunnskapsbaserte virksomheter, sørvis og handelsnæringer.

3 NJB skal romme mer enn 3000 sandesokninger. Utviklingen der vil gå sin gang. Stimulere framvekst av hotell, festlokaler og kunnskapsbasert næringsliv. Avsatte næringsarealer i Hanekleiva fylles opp og utvides ved behov. Nye arealer langs E 18 kan åpnes etter behov. Næringsarealene må være ferdig regulert slik at aktuelle interessenter raskt kan komme i gang med bygging. Det er om lag: 1000 båtplasser ved NJB, 50 på Bekke, 250 på Bjerkøya og 1000 i Holmestrand. Men det er ingen etablert Marina i Holmestrands- og Sandebukta. Kommunen bør tilrettelegge for etablering av marina med vedlikehold av båter, seil og motor, opp til 50 fot. Fritidsboliger Sande trenger først og fremst fastboende. Områdene langs sjøen vil være attraktive bo områder for fastboende også i fremtiden. Samtidig er behovet for åpen strandsone stort og stigende. Derfor bør man hovedsakelig tillate fortetting i eksisterende fritidsbebyggelse. Nye områder for fritidsbolig bør komme i skogsområdene. Fritidsboliger må ha samme avløps og sanitærstandard som en vanlig bolig. Sande Kommune skal tillate transformasjon av hytte til bolig. Proppen i sentrum Teknisk sentral og sande kornmagasin må flyttes snarest. Sande kommune eier teknisk sentral. Kommunen må vektlegge flytting snarest. Kornmagasinet bør tilbys tomter og oppfordres til flytting. Kommunen kan bare oppfordre og bidra. Men det er eiendomsbesitteren som avgjør om man vil selge eller ikke. GRUPPE 2 Gruppeleder Tove Ødeskaug 1. Hvor skal nye boliger bygges i Sande: Sentrum: Høy utnyttelsesgrad/transformering/fortetting kan gi inntil 500 boliger. Bygge i høyden, 5-7 etasjer. Flytte kornmagasin/teknisk sentral ut av sentrum. Rådhuset flyttes til sentrum. Viktig å skape liv/aktivitet. Boliger for alle aldersgrupper, barnefamilier viktig. Grønt sentrum. Bøplassen/prestegården sentrumsnære grøntområder. Styrke sentrum som sentrum i kommunen. Eksisterende rådhus: boliger. Ledige arealer ved Sandesentret. Sikre elva/justere elveløpet for å utvikle/fortette i sentrum. Beholde dagens grenser rundt sentrum. Sterkt jordvern. Dissens i gruppa: 1-2 repr ønsket i et langsiktig perspektiv, dersom grunneier samtykker, boligbygging på Bøjordet og ved Dunihagen (mellom vei inn til området og ny driftsbygning). Aksen sentrum Selvik: Ca.1000 nye boliger. Hovedtyngden av nye boliger bygges på denne aksen: 1) Skafjellåsen nord retning Simenstad/Veberg. 2) Bjørnstadfeltet/Løkkatoppen- Lyngstadfeltet/Selvikåsen. NJB/Selvik skole danner grense mot syd. Stor konsentrasjon inkl NJB gir godt grunnlag for matebusser til trafikknutepunkt sentrum. Trygg sykkelparkering. Ny vei/østbygdavei fra Veberg/Simenstad med gang-/sykkelvei til Sentrum. Gang- /sykkelvei Dunihagen Sande vgs/skafjellåsen må realiseres. Sande syd: Utvikle Bergerområdet i samarbeid med Selvik: 100 nye boliger.

4 Sande nord: Ca. 200 boliger. Området Ekebergfeltet retning Kjeldås skole. Sterkt jordvern. 2. Hvor tett bør boligbyggingen i Sande være? Høy utnyttelsesgrad. Bygge i høyden i sentrum, inntil 5-7 etasjer. 2-4 boliger pr.da utenfor sentrum. 3. Hvordan bør nye boliger fordeles på ulike boligtyper? Det bør fortsatt settes av noe areal til eneboliger, men hovedtyngden fordeles på: 2/4 mannsboliger, rekkehus, lavblokk, terasseleiligheter I sentrum: 5 7 etasjer. Boliger for alle grupper. 1.gangs boliger. Boliger for funksjonshemmede. 4. Hvor bør det etableres næringsområder: Nær vegkryss Hanekleiva/E-18. Kontor og handel i sentrum. Nytt: Hanekleiva v/pukkverket, 100 da. GRUPPE 3 Gruppeleder Geir Olai Jordanger Oppgave 1: Boliger Sentrum; 40% av ny bebyggelse Aksen Sentrum Selvik; 0% av ny bebyggelse Sande Syd; 40% av ny bebyggelse Sande Nord (Kjeldås); 10% av ny bebyggelse Fortetting spredt; 10% av ny bebyggelse Begrunnelse for valgt fordeling: Sentrum legge press på utvikling her innenfor gjeldende utbyggingsareal (ikke utvide, ikke ta dyrket mark) Kommunen må ta ansvar og del av utvikling ved å flytte rådhus ned til sentrum i et multifunksjonsbygg Avklare infrastruktur (vei); løsning øst/vest (gjennomgangstrafikk sentrum) og mating av sentrum m/kollektivknutepunkt Tverrforbindelse/avlastningsvei Sentrum-Skafjell Nord via Østbygda. Avlastningsvei med fullverdig gang-sykkelveg Berger; Vi mener områder rundt Hovet bør vurderes som bolig for å styrke grunnlaget for Berger skole, som del av interkommunalt samarbeid om skole/infrastruktur. Langsiktige utbyggingsgrenser; For sentrum anses det av gruppa at utviklingen skal skje innenfor gjeldende arealgrenser/bebyggelsesgrenser. Det ønskes slik utvikling for å legge press på å utnytte sentrum godt før en eventuelt vurderer å ta i bruk dyrket mark. Oppgave 2 og 3: Fortetting og fordeling boligtyper Sentrum; Ny bebyggelse (transformasjon/fortetting) med 3 til 5-6 etasjer. Fokus på å skape et levende og innbydende sentrum gjennom fokus på oppholdsarealer/møteplasser/lekeplasser/

5 parkanlegg løst kvartalsvis gjennom områdeplan. Variert leilighetstilbud som også er attraktivt for barnefamilier og ikke kun fokus på seniorsegmentet. Skafjell Nord; Ny bebyggelse bestående av lavblokk/terassehus/småhus (rekkehus/rekkehusleiligheter/enebolig i kjede/to-mannsboliger) som skal bygge opp under boligflyttemønster fra enebolig til nye leiligheter/småhusleiligheter. Frigjør eneboliger for barnefamilier og avløser behov for nye eneboligtomter. Variert boligbebyggelse som nevnt her vil være attraktivt for et bredt kundesegment, slik at både seniorer/barnefamilier/1.gangskjøpere og re-etablerere vil ha tilbud i nærområdet og ikke er tvunget til å skifte nærmiljø (flytte til sentrum/njb) Sande Nord; En bevisst satsing på boligutvikling rundt etablert offentlig/allmennyttig infrastruktur (skole/barnehage) vil bidra til å støtte opp om en fremtidig rasjonell samlokalisering og styrking av skole- og barnehagestrukturen nord i bygda. Pendling med bil til Drammen vil man måtte forutsette også vil ligge på et stabilt nivå selv om kollektivtilbudet fra sentrum styrkes fra dagens situasjon, som innebærer at tilbud om ny bebyggelse i området Kjeldås vil være attraktivt både internt i Sande og som et tilbud for tilflyttere fra Drammen m/omegn. Ny bebyggelse som lavblokk/småhus (rekkehus/rekkehusleiligheter/enebolig i kjede/tomannsboliger). Boligtilbudet vil gi samme effekt som for Skafjell Nord. Er det ikke positivt om seniorer også kan bo i nærmiljøet i en lettstelt leilighet fremfor å måtte flytte til sentrum, og ev. voksne barn overta barndomshjemmet? Oppgave 4: Næringsarealer Hanekleiva; Øke arealet i.f.t. avsatt areal i gjeldende kommuneplan. Gjerne doble arealet. Sande Nord; Allmennyttig formål/næring/tjeneste/service langs Gml. Sørlandske for komplementære bransjer/virksomheter til dagens etablering i området og som skjer i disse dager. Småindustri/håndtverkere som kan samlokaliseres, dagligvare som betjener nordbygda og som vil medføre at man totalt vinner handel i Sande spesielt for de bosatt i nord og som pendler jobbmessig til Drammen, disse handler i stor grad på vei hjem og vil heller handle på Kjeldås dersom det skjer en etablering her. Samlokalisering med utbygging/ny barnehage vil innebære en god drop-off løsning, som er trafikkalt rasjonelt og en mye brukt/ønsket løsning i planlegging andre steder. Utnytter dagens infrastruktur godt. Fritidsbebyggelse; Områder rundt Kalmo legges til rette for ny fritidsbebyggelse. Utnytter eksisterende infrastruktur (vei) og som ikke trenger å bygges ut dersom det skal bygges hytter. Avløpsløsninger som er miljøvennlige er uproblematisk å etablere og er kostnadseffektive. Suluvann tilrettelegges for fritidsaktiviteter og bør styrkes som utfartsområde både mht NJB og for bygdas befolkning for øvrig. Alternativ og avlastning til Kalmo-området mht utfart sommerog vinterstid. Områder på Holm tilrettelegges for fritidsboliger i tilknytning til fjord/sjø.