Diskusjon om hvordan det skal være og det maritime er veldig sentralt

Transkript

1 Referat fra tilbudskonferansen 9. september med noen presiseringer Nedenfor refereres hovedinnholdet i innledningene og spørsmål og svar som ble gitt. Noen av spørsmålene har vi forsøkt å gi et noe mer utfyllende svar på her enn det som ble gitt i tilbudskonferansen. I tillegg ser vi behov for å gi noen presiseringer. Agenda for tilbudskonferansen: Litt om kommunen, bakgrunn, vedtak (Ordfører) Kommuneplan og -prosess Formål og ambisjonsnivå overordnet (Kommunalsjef) Nærmere om problemstillingene, bakgrunn/historikk/spørsmål underveis (Alle) Svar på spørsmål Tilstede fra Frogn kommune: Ordfører Thore Vestby Kommunalsjef, Bjørn Nordvik Enhet for Økonomi: innkjøpsansvarlig: Erik Røed Enhet for samfunnsutvikling: Lars Arnesen, Liv Kjersti Hjerpeton, Anna Holt, Kjersti Aune Innledning: (Thore Vestby, ordfører) Jeg tror at den som skjønner Drøbak best vil ligge best an. Dette handler om Drøbak, i tillegg til konkurranse om pris. Det ligger i å skjønne Drøbak og hvor vi skal bevege oss videre.. Historikk: Før i tida var det kaldt og fjorden frøs. Skipene som kom innover fjorden gikk til land i Drøbak der fjorden var smalest. Derfra gikk man videre med hest og kjerre. Her ble det startet forretninger. Noen gjorde bedre business enn andre og ble store (1750-tallet, seilskutetiden). Da bygde man en flott kirke som i dag er en attraksjon, og forskjellige andre hus, en struktur som kommer fra den tida. Det har alltid vært kontroversielt å bygge i Drøbak. I Drøbak er det i dag en voldsom diskusjon om bygg, hvordan de skal se ut, hvor de skal stå og ikke stå. Det har det vært helt siden det første bygget ble oppført i Kirken i Drøbak ville man heller ikke ha den gangen. Da bodde det 600 sjæle her. Det var et voldsomt løft, med stor diskusjon. Det maritime står også sentralt. Fred Olsen, (bestefaren kanskje), startet sin karriere her med dampskip. På tallet var det de kondisjonerte som bodde litt oppe i lia. De som arbeidet ved sjøen bodde nærmest arbeidet, nede i fjøra. Nå er det omvendt. Diskusjon om hvordan det skal være og det maritime er veldig sentralt Gamle Drøbak, idyll, stedsidentitet Drøbak var en bykommune. En sørlandsby, den nordligste sørlandsbyen. De store prektige husene ble på tallet erstattet med moderne hus og leiligheter som hadde vannklossett. Folk ble syke i de gamle husene. Noen sier at byggene fra 50-og 60-tallet skjemmer byen nå. Etter hvert som tiden går blir også disse en del av byens identitet. Gamle Drøbak er et antikvarisk spesialområde. Vi blir av omlandet foretrukket som mål for dagsturer for å rusle rundt i koselige omgivelser. Vi profilerer på og vi markedsfører den gamle trehusbebyggelsen sterkt. Alle er stolte av Drøbak. Byen har en sterk identitet. Navnet Drøbak er positivt ladet. Vi har fått Drøbak til å bli et turiststed. Tilstrømningen av turister har økt og vi forventer at den vil øke mer i fremtiden. Folk besøker Oscarsborg. I løpet av to år har Oscarsborg fått 1

2 museer og er åpent for allmennheten. Dette er ikke bare av regional, men også av nasjonal interesse. Utvidet Drøbak by: Mange vil at vi skal skifte navn fra Frogn kommune til Drøbak. Frogn og Drøbak ble slått sammen tidlig på 60-tallet. Nå er bystatus for Drøbak tatt tilbake igjen. Da vi snakket om hvor bygrensen skulle gå var det spetakkel. Nå snakker vi om Drøbak og omegn, fra Måna, nedkjøringen til tunnelen og bebyggelsen, til hytter sør og nord i kommunen. Svingningene i det lokale næringslivet er store gjennom året. Vi profilerer oss på mange forskjellige måter. Drøbak er knyttet til julen. Vi ble glade da Berlinmuren falt, og dro ned med juletre, nå på 20. året. Hvert år går det bilde over hele verden som viser juletreet fra Drøbak. Vi er på kartet. Det blir det diskusjon av, også her. Engasjement: Innbyggerne er engasjerte, har mange meninger og mange som klarer å hevde sine meninger. Det blir store diskusjoner. Det har det vært, og er det fortsatt. Vi har hatt en valgoppslutning som er blant de høyeste i landet. Ved siste fylkesvalg hadde Frogn en oppslutning på 83,5 %. Ved kommunevalget var Frogn nr 3 i valgoppslutning. Dette viser at det er et stort engasjement blant kommunens innbyggere. Næringsutvikling: I gjeldende kommuneplan tok vi et stort grep (kommuneplan ). Vi ønsket større egendekning på arbeidsplasser. Vi tok frem næringsområder som fortsatt diskuteres. Vi skiller oss fra andre kommuner som har utlagt store næringsarealer. Der er ikke vi. Idyllen, identiteten er kjernen. Den blir utfordret nå. Vi skal både ha turisme og vi skal ha fastboende. Et frittstående næringsråd ble etablert i 2007, med støtte fra kommunen. Dette evalueres nå og kommunen ser på fremtidige satsningsområder. Grunnlaget er nå ikke næringsmessig men rekreasjonsmessig. Oslofjorden er sentral. Vi har planer om å være et kraftsenter for rekreasjon, med blant annet båtplasser. Drøbak er på kartet med julenisse, akvariet med mer. Grundere kan du ikke styre med vedtak. Vi er så heldige at vi er så nær Oslo og ønsker å samarbeide med Oslo. Befolkningsvekst i bølger: Befolkningsveksten var oppe i 4 % på 90-tallet. Et stort antall boliger ble bygd i forbindelse med planlagt flyplass på Hurum. Hvordan vi tar det videre, med bærekraft, ikke bare miljømessig, men sosialt og økonomisk? Ny kommuneplan: I forrige runde gjorde vi en stor rullering. Det var i hovedsak næringsområder som ble lagt inn. Vi satte en grønn strek, og vi tenkte at nå har vi rullert godt for noen perioder fremover. Da vi startet opp var utgangspunktet at vi skulle ha en lett og enkel rullering. Men så begynte innspillene å komme. Noen sa jeg liker å se at det blir en lett rullering. Blant annet fra fylkesmannen om at det kommer innbyggere til regionen i løpet av 20 år. Og hvordan håndterer vi det? Hva med infrastruktur? Hva med bomiljø, arbeidsplasser? Øst-vest-strategi: Så kom vi inn i departementets plansamarbeid i Oslo og Akershus. Da ser man en hovedakse som er nord-syd fra nord for Romerike. Plansamarbeid må ha en ytre 2

3 grense, men her er vestsiden ikke tatt med. Der er det også en akse nord syd og veksten blir kanskje like sterk der. Vi har tidligere etablert et samarbeid med Hurum. Da det for eksempel ble varslet om besøkende til Oscarsborg tenkte vi at samarbeid med Hurum var viktig. Vi etablerte noen aktiviteter for å se om det var grunnlag for å se nærmere på et samarbeid på tvers over fjorden. Vi eier et fergeselskap. Vi har tatt opp samarbeidet vedrørende Øst-vest. Vi har en tunnel som går her. E18 går via Oslo, noe som er uheldig for Drøbak. Vi brakte inn et nytt perspektiv øst vest, og forsto at det tenkes likt på den andre siden. Der har det blitt gjort vedtak knyttet til dette uten at vi har vært involvert. Øst- vest er et viktig perspektiv. Formål og ambisjonsnivå (Kommunalsjef, Bjørn Nordvik) Det vi spør om nå er: Hvilke veivalg står Drøbak overfor? Det skal være et beslutningsgrunnlag for veivalgene fremover. Vi står overfor mange dilemmaer. Drøbak i den regionale konteksten: Drøbak er den del av østlandsområdet med de utviklingstrekk som gjelder for Østlandet ellers. Det er nasjonale strategier som går på fortetting langs jernbanelinjer. Hva er det regionale komplekset Drøbak skal forholde seg til? What s in it for Drøbak? Hva betyr det for Drøbak? Veivalg Strukturelle sammenhenger: Vi står overfor dilemmaer som for eksempel utvikling versus vern. Skal Drøbak ta noe av den veksten, hvor mye skal den ta? På et tidspunkt må man da ta nye arealer i bruk. Gitt én strategi om for eksempel ekspansiv utvikling, hvilke konsekvenser får det for Drøbak, gitt den infrastrukturen vi har? Det er sterke ambisjoner om å gjøre Drøbak til maritimt kraftsentrum. Hvordan legge til rette for det uten å rokke ved identiteten ved byen. Vi kan heller ikke ha en museumsby som ikke fungerer logistisk. Vektlegges bærekraftig økonomi, bør man velge slik. Det kommer an på hvilken faktor man legger mest vekt på. Hvis vi sier at det ikke er noe areal igjen å utvikle, hva om vi ikke gjøre noe annet enn å fortette? Utfordringer knyttet til logistikk: Det er målt passeringer hver dag på innkomstveien til Drøbak, Osloveien. Parkering er også en stor utfordring i gamle Drøbak. I Gylte (hytteområdet nord for gamle Drøbak), er det utfordringer knyttet til kapasitet og fremkommelighet. Sogstiveien (fra Ullerud til Vestbyveien) er også svært belastet og det er skissert en tverrvei gjennom Trolldalen for å avlaste dette området. Befolkningsutvikling og befolkningsstruktur: Drøbak er en attraktiv by. Drøbak og omegn er et attraktivt sted å bo. Det trekker til seg pengesterke folk. Hvis vi ser på befolkningsprognosene fremover er barnetallene stabile mens eldrebefolkningen øker kraftig, og enda mer enn i andre kommuner omkring. Frogn har en høyere andel eldre enn unge 3

4 sammenliknet med kommuner som Ås og Vestby. Denne trenden er ikke økonomisk bærekraftig. I dag har vi kapasitet på skolene lik en hel skole og ingen vil legge ned en skole. Vi har behov for flere unge folk inn i kommunen og flere barn for en bedre balanse i befolkningsstrukturen. Hvordan legge til rette for en boligbygging som bidrar til en innflytting som gir en bedre balanse i befolkningsstrukturen? Effekter At vi ønsker like mange arbeidsplasser som det bor folk her kan ses i to perspektiver. Det første er Drøbak som by, attraktivitet, turistby, severdigheter, opplevelser, hotell osv. Det andre perspektivet er Øst-vest-strategi, RV 23, ring 4 rundt Oslo eller en ny E18. Jeg tror det vil tvinge seg frem en stor og god akse fra Ski til Drammen. Det er en næringsakse som kanskje ikke er fullt utnyttet langs RV 23. Da er Frogn en del av den. Da snakker vi om områdene Måna Holt. Øst vest strategi, hva er veivalgene? Hva er effektene? Hva er konsekvensene av veivalgene? Gitt den byen, de veiene, den strukturen vi har, hvilke veivalg står vi overfor? Planprogrammet: temaene som er fremhevet på lysarket tas opp i stedsanalysen Prosess: Det er noen prosessuelle krav til stedsanalysen. Vi regner med å komme i gang i midten av november en gang. Vi ser det som fornuftig å bruke lokale kilder. Vi ber tilbyder om å delta i to politiske møter i januar og to møter i mars. Utvalg for miljø, plan og byggesaker er innstillende myndighet til formannskapet vedr kommuneplanen. Det består av 11 politikere. Det samme gjelder formannskapet, som er innstillende myndighet til hele kommunestyret. NB! Hensikten med deltakelse i møtene er å gi utvalgene mulighet til å bli kjent med materialet og bearbeide det underveis slik at modningsprosessen løper gjennom våren og frem til sommeren. De gis også mulighet til å gi tilbakemeldinger på arbeidet. For eksempel kan det være presentasjon av kartlegginger som er gjort og mulige veivalg som frem til da kan legges frem innenfor gitte områder. Vi presiserer at analysen og drøftingene og den endelige rapporten er faglig funderte. Å legge til rette for forankring politisk innebærer her informasjon og opplegg for politiske drøftinger, ikke å innarbeide politiske signaler i analysen. Målet er at hele kommuneplanen skal være ferdig i juni 2011 og til førstegangsbehandling 5. september, før kommunevalget. 2.gangs behandling vil skje våren Analysen skal være gjennomført til 2. mai Det er ønskelig at tilbyder bidrar med prosessledelse/-metoder som tas i bruk. 4

5 Innkomne spørsmål og svar Er det meningen at analysen skal bakes inn i kommuneplanen? Stedsanalysen er et beslutningsgrunnlag for valg av strategier og fremtidige arealdisponeringer som løftes inn i kommuneplanen. Rapporten vil ligge som et vedlegg til kommuneplanen. Begrepet stedsanalyse: Det har vært noe forvirring i forhold til hva som ligger i stedsanalyse. Vi har her en vid forståelse av begrepet. Alternativt kan vi bruke mulighetsanalyse eller en tettstedsutviklingsanalyse. Faglige perspektiver og tverrfaglig kompetanse Vektes" alle temaene likt? Ønskes et tverrinstitusjonelt samarbeid i gjennomføring av prosjektet? Hva slags kompetanse anses som spesielt relevant for å gjennomføre oppdraget? Som det kommer frem av problemstillingene vil analysen ha mange aspekter i seg; økonomiske, arealplanfaglige perspektiver, teknisk faglige perspektiver og overordnede samfunnsutviklingsperspektiver. Det handler om stedsutvikling og anbefalte retninger gitt visse forutsetninger og gitt ulike strategier for utvikling. Økonomiske: for eksempel økonomiske effekter av ulike veivalg, som behov for investering i infrastruktur, økonomiske konsekvenser av befolkningsstrukturen/-utviklingen. Arealplanfaglige: for eksempel vurderinger av naturverdier, kulturverdier, landskapsverdier, topografiske egenskaper, hva som gir gode boområder og egnede næringsarealer. Teknisk: vurderinger av infrastrukturens muligheter og begrensninger. Samfunnsfaglige: Strukturelle samfunnsendringer, demografiske forhold, handlingsmønstre, aktørperspektiver, sosiale (lokale) bevegelser og prosesser, kulturperspektiv osv. Problemstillingene griper i hverandre. Det er vanskelig å vekte temaene i forhold til viktighet og arbeidsmengde. Vi ser det som positivt med tverrinstitusjonelt samarbeid. Vi ser det ikke som hensiktsmessig å dele oppdraget inn i flere delprosjekter med flere leverandører. Drøbak og omegn - hva er det? Stedsanalysen skal se på Drøbak og omegn. Hvordan vil kommunen definere omegn i denne sammenheng? Er omegnen den del av kommunen som naturlig sokner til Drøbak som handels, nærings og kommunesentrum, eller vil kommunen definere stedets omegn som et mindre areal? I utgangspunktet har vi definert Drøbak og omegn som Gamle Drøbak, hytteområdet nord for gamle Drøbak, Seierstedsmarka, Månaområdet ved Oslofjordtunnelen i nord, området Heer Dyrløkke og Kolstad Trolldalen til Skiphelle og Kjeppestadbukta i sør. Dette er en antydning om det aktuelle området på basis av de funksjonene som nevnes i spørsmålet over. Men det er ikke gitt en klar avgrensning på kartet. Er det ikke noe definert areal for analysen? Nei det er ønskelig at analysen skal drøfte nettopp hvor en grense for utvikling bør gå. Muligens blir det aktuelt å vurdere en utvidelse av grønn strek. Grønn strek ligger som en 5

6 føring fra gjeldende kommuneplan, men i analysen forholder vi oss ikke til den som en avgrensning. Analysen bør synliggjøre forutsetninger og effekter av gitte strategier. For eksempel: om man velger en ekspansiv utvikling, hva blir konsekvensene og hva må til av tilrettelegging? NB! Vedr Kolstad-Trolldalen: Det er nå lagt opp til å kjøre en konsekvensutredning for området Trolldalen, Odalen til Kjeppestadbukta. En skal da se på vurderinger av utvikling og vern. Et område på Kolstad ligger allerede inne som fremtidig boligområde og utbygger vil regulere. En tverrvei først planlegges og finansieres. Kommunen ønsker å vurdere videre trasé ned til Skiphelle. Det vil bli nødvendig å avklare grenseoppgangen mellom stedsanalysen og KU for området samt timingen for de to prosessene. Problemstillingene som berører området i konkurransegrunnlaget punkt 2 d) går ut. For øvrig er det relevant i analysen å vurdere området mer overordnet mht langsiktig tettstedsutvikling. Knutepunktutvikling? I forhold til knutepunkttenkning, kan Dyrløkke betraktes som et knutepunkt. Et annet knutepunkt å konsentrere utviklingen til kan være Heer-Måna. Hvilken rolle skal gamle Drøbak ha i et slikt perspektiv? Er det noen grunn til at det har tatt så lang tid fra vedtak av planprogram og til konkurransen ble lagt ut? Problemstillingene ble lagt frem til drøfting i formannskapet i mai (det var ingen møter i april). Deretter ble den utsatt til møtet i juni. Pga ferieavvikling og andre prioriterte oppgaver ble arbeidet med konkurransegrunnlaget påbegynt i august. Om prosessen Hva vil administrasjonen bidra med? Administrasjonen vil jobbe parallelt og sammen med tilbyder. Det er viktig for oss med jevnlig kommunikasjon og samarbeid. Vi skaffer til veie relevante dokumenter, vedtak, rapporter osv. Administrasjonen vil også bidra med praktisk tilrettelegging for møter/ befaringer, annonsering, arenaer og informasjon om aktuelle informanter/ prosessdeltakere med mer. Det er parallelle løp mellom analysen og kommuneplanen. Har dere eget medvirkningsopplegg? I forbindelse med tema stedsutvikling for Drøbak og omegn har vi tenkt at medvirkningsopplegget inngår i stedsanalysen. (Vi vil lage eget opplegg for tema stedsutvikling på Dal). Vi ønsker at tilbyder planlegger og gjennomfører opplegg for medvirkning (som samtidig handler om informasjonsinnhenting i analysen). Administrasjonen vil, om ønskelig, være samtalepartner i planleggingen og delta i medvirkningsprosess, samt bidra med praktisk tilrettelegging som nevnt over. Tenker man seg en referansegruppe med politikere? Vi tenker oss at det er formannskapet og utvalg for miljø, plan og bygg som analysearbeidet forankres i, med de fire møtene som arena. Videre er det opp til tilbyder å legge frem aktuelle 6

7 metoder for forankring/modning, og medvirkning (innspill/informasjonsinnhenting). Det er ønskelig med en innsikt i ( føling med ) lokalsamfunnet. Frogn kommune har engasjerte foreninger, råd, aktører som f.eks. verneforeningen, frognmarkas venner, båt- og seilforeninger, velforeninger, næringsråd, byforening, kunstnerforum, turistkontor med flere som er engasjert i utviklingen av Drøbak som sted og Frogn kommune i sin helhet. Hva finnes av relevant tilgjengelig bakgrunnsmateriale som tilbyder kan bygge på? Relevante grunnlagsdokumenter knyttet til gjeldende kommuneplan og temakart med mer, ligger på nettsiden. Det anbefales å bruke websiden for informasjon. Her kan man også søke opp relevante politiske saker og vedtak, samt andre planer og utredninger. Et eksempel på relevant informasjon er evaluering av næringsrådet til politisk drøfting i juni, som gir informasjon om situasjon og utfordringer. Det arbeides nå med drøftingssak om kommunens satsning på kultur og reiseliv. Den er ikke ferdigstilt. Det foreligger parkeringsmelding fra 2009, som kan gi innsikt i utfordringene med parkering i Drøbak. Videre er det gjort arbeid med grunnlagsmateriale for markaplan som oppdaterer utviklingen av grønnstruktur i Drøbak, skoleelevenes bruk av nærområdene, aktuelle virkemidler vedrørende sikring av marka, biologisk mangfold. Prognoser basert på lokale boligprogram og regionale føringer foreligger. Vi har prognosealternativer med 100 og 200 boliger per år i Drøbak og omegn, som et utgangspunkt. Disse er foreløpig ikke presentert på nettet. Hensikten med denne informasjonen er ikke at disse skal brukes i utformingen av tilbudet, men gi en pekepinn på hva som kan tas i bruk i utformingen av analysen. Hvilke hovedproblemer / hovedutfordringer med dagens infrastruktur ansees av kommunen å være de mest fremtredende? Er det spesielle kjente flaskehalser eller svakheter i nettene? Her kan nevnes følgende utfordringer: Hytteområdet Gylte ble vedtatt som fremtidig boligområdet i gjeldende kommuneplan. Et spørsmål som nå stilles er om det er så vanskelig å få en konvertering at en bør vurdere å reversere området. Internt i området er det stor uenighet om man vil ha boliger eller hytter. Det er utfordrende å oppnå gode løsninger for vann og avløp og ikke minst vei. Det er kronglete å komme seg frem. En flaskehals er i en vei som heter Vannverksveien. På Sogstiveien ved 7-11, og mot Vestbyveien er det stor trafikk. Der har det vært en omfattende utvikling de seineste årene og kapasiteten begynner å nærme seg en maksimalgrense. For å avlaste den er det skissert en tverrvei fra Åsveien (RV152) til Vestbyveien for å avlaste Sogstiveien. En forlengelse av tverrveien fra Vestbyveien til Skiphelle har tidligere vært drøftet. Dette vil avlaste Elleveien som i dag også er trafikkert og hindrer ønsket utvikling for Skiphelle hotell. Parkering i sentrum, der er det utarbeidet en rapport som skisserer ulike retninger uten at det er gjort endelige vedtak. Ønsker en at stedsanalysen skal ta stilling til / foreslå plassering av næringsvirksomhet, jfr. pkt 4 s. 11 i grunnlaget? Eller vil en først og fremst ha vurderinger av volumpotensial for ulike næringstyper? Vurderinger av potensial for ulike næringstyper ønsker vi å få belyst. Potensialet må også ses i sammenheng med muligheter og begrensninger som ligger i Frogns arealer og infrastruktur. I den sammenheng er det interessant å få råd om mulige næringslokaliseringer. Videre er 7

8 eksisterende næringsliv og næringskultur vesentlig aspekt i mulighetsstudien, sammen med regionale prosesser og satsningsområder knyttet til næringsutvikling. Hvordan vurderes kapasitetsreserven i eksisterende kommuneplan med hensyn på Boliger: Noe over 1600 boliger er vurdert som potensial som er lagt inn i våre prognoser for Drøbak og omegn fra april 2010, iht gjeldende kommuneplan. Det er ikke gjort noen grundig analyse av fortettingspotensialet. Næringsarealer (ønskelig gruppert etter type næring og i/ utenfor sentrum) Kort notat fra mai 2010 legges ut på nettsiden. Se også spørsmål nedenfor. Offentlige arealer (skoler, boliger og institusjoner for spesielle grupper med særlige behov og eldre, annet) Grunnlag for en eiendomsstrategi er utarbeidet, behov for tjenester og bygg er utredet i forbindelse med eiendomsstrategi og i arbeid med analyse og tiltaksplan for eldre. Med boligbyggetakt på 100 boliger per antar vi at vi har kapasitet på skolene frem til 2027, forutsatt flytende skolekretsgrenser. Med 200 boliger kan kapasitetsgrensen være nådd i På ungdomstrinnene er kapasitetsgrensen sprengt, men dette kompenseres med god margin på barnetrinnene. Barnehagene er per i dag fulle. Innen eldreomsorg og når det gjelder boliger og tjenester for vanskeligstilte er det behov for nye investeringer i ulike typer boliger og oppfølgings- og omsorgstjenester i nær fremtid. Idrettsanlegg: god dekning! Tre idrettshaller, fire gymsaler, gressbaner på Ullerud og Folkvang og på Dal, kunstgressbane på Frogn Arena (vg.sk). Mangler svømmeanlegg. Nærmiljøanlegg som ballbinger på flere skoler, grusbane/skøytebane, lysløype/skiløyper med mer. Hvordan er handelsveksten i sentrum sammenlignet med omkringliggende næringsarealer? Det har vært en viss utskifting av noen typer næringer, fra varehandel til kafeer og gallerier, samt flere nisjebutikker, helserelaterte tjenester og andre tjenester. Dyrløkke og Holter har kjøpesenter og småindustri og flere større matbutikker. Det har vært tendens til flere søknader om konvertering fra næring til bolig. Nytt fremtidig næringsområde (kunnskapsbasert næring ol) er lagt ut i gjeldende kommuneplan (vedtatt i februar 2007) på Kopås ved Husvik (Forsvarets eiendom). Det er foreløpig ikke innmeldt interesse for utvikling her. På Holt ved Oslofjordtunnelen er det lagt ut større områder til arealkrevende næring. Dette er ikke tallfestet dokumentasjon. Hvordan vil dere evaluere tilbud som avviker fra listen over problemstillinger som skal besvares? Gjennomføringsplanen innebærer også en beskrivelse av metoder som vil være best egnet og som effektivt svarer på problemstillingene, fremgangsmåte ved innhenting av informasjon og kartlegging/utredning. Oppgi metodevalg for hver problemstilling. Det er ikke nødvendig å strukturere tilbudet/besvarelsen/rapporten på samme måte som problemstillingene er listet opp i konkurransegrunnlaget. Temaene griper i hverandre og det kan være andre måter å bygge opp besvarelsen på som er bedre og mer hensiktsmessig. Analysen skal imidlertid gi svar på de spørsmål og problemstillinger som er fremsatt i 8

9 konkurransegrunnlaget. Det skal fremgå av gjennomføringsplanen hvilke metoder som benyttes. Konkurransegrunnlaget er med "spor endringer" Konkurransegrunnlaget som er tilgjengelig på DOFFIN er et word-dokument med "spor endringer". Er det mulig å f.eks. legge ut en pdf eller et ferdigstilt word-dokument for å unngå misforståelser? I foreliggende word-dokument er det bl.a. rettelser av vektingen av tildelingskriteriene. Dokumentet er lagt ut som PDF Tildelingskriteriet "pris" Det er utydelig hvorvidt det etterspørres fastpris eller timepris etter medgått tid. Slik konkurransegrunnlaget er utformet kan det virke som om den med lavest timepris og lavest timeanslag får best score. Et oppdrag som dette kunne med fordel hatt fastpris for avtalte ytelser som utgangspunkt, med timepris for tilleggsytelser. En slik modell fanges ikke opp av tildelingskriteriet "pris". Pris er en konkurransefaktor som teller 50 %. Det vil være viktig å legge frem en detaljert fremdriftsplan som viser aktivitet og tidsbruk. Dette vil kunne justeres i forhandlingene. Det er ønskelig til slutt å tegne kontrakt med fast pris. Skal tilbudet gis med eller uten moms? Tilbudet kan gis uten moms. Vedr sluttrapport. Fastholder dere at dere vil ha innholdsfortegnelse? Grunnen til at vi setter det, er å få et inntrykk av hva slags sluttprodukt vi får, om det er et enkelt notat, en powerpoint-presentasjon eller en rapport. Det er likevel ønskelig å presisere at vi vektlegger et godt grunnlag, konklusjoner og gode prosesser. Det er viktigere enn at sluttdokumentet/rapporten er språklig godt gjennomarbeidet dokument. 9