RANA KOMMUNE SAK: RANA-SKOLEN - ENDRING AV SKOLESTRUKTUR. Arkivnr.: 10/78-92 Saksbehandler: Synnøve Flynn Jensen Arkiv: A20

Transkript

1 RANA KOMMUNE Arkivnr.: 10/78-92 Saksbehandler: Synnøve Flynn Jensen Arkiv: A20 SAK: RANA-SKOLEN - ENDRING AV SKOLESTRUKTUR Rådmannens forslag til vedtak: 1. Skolestrukturen i Rana omlegges Skolestrukturen omlegges slik at vi for framtida tilrettelegger for undervisning i følgende skoler: a) Utskarpen barne- og ungdomsskole b) Storforshei barne- og ungdomsskole Storforshei skolekrets endres slik at den også omfatter Grønfjelldal og Storvoll skolekretser. Elever fra Grønfjelldal fortsetter å gå på Storforshei skole. Elever fra Storvoll overføres til Storforshei skole. Endringen iverksettes fra skoleåret 2010/11. c) Båsmo barneskole Båsmo skolekrets endres slik at den også omfatter Alteren skolekrets. Elevene fra Alteren overføres til Båsmo barneskole. Endringen iverksettes fra skoleåret 2011/12. d) Selfors barneskole e) Skonseng barneskole f) Gruben barneskole g) Lyngheim barneskole h) Hauknes barneskole Hauknes skolekrets endres slik at den også omfatter Dalsgrenda skolekrets. Elevene fra Dalsgrenda overføres til Hauknes. Endringen iverksettes fra skoleåret 2011/12. i) Mo ungdomsskole j) Ny ungdomsskole etableres i bynært område. Båsmo, Selfors og Gruben ungdomsskoler legges ned. k) Ytteren skole avvikles etter realisering av ny ungdomsskole og innlemmes samtidig i Båsmo skolekrets. 2. Lærertetthet Lærertetthet etableres som styringsvariabel og kvalitativ indikator i kommunens planlegging. 3. Plan for renovering/ombygging - nybygging av skoler. Det nedsettes ei arbeidsgruppe med representanter fra teknisk avdeling og undervisningsavdelinga med følgende mandat: a) Med utgangspunkt i ny skolestruktur utarbeides en plan for renovering/oppgradering - nybygging av skoler med sikte på å ha oppgradert skolene i Planen legges fram for kommunestyret for godkjenning. b) På bakgrunn av de kostnader som framkommer for renovering og oppgradering av den enkelte skole, gjøres ei vurdering og anbefaling på om bygget bør renoveres/oppgraderes eller om det bør satses på nybygg. 4. Mo ungdomsskole og ny bynær ungdomsskole.

2 a) Ny ungdomsskole utredes; prosjekteres og bygges med sikte på oppstart så snart som mulig, men samtidig slik at gode prosesser for medvirkning ivaretas. b) I arbeidet med prosjektering av den nye ungdomsskolen utredes lokalisering, utforming og organisering. c) Rektorer; ansatte; foreldre og elever ved dagens fire ungdomsskoler i sentrumsnært område trekkes aktivt inn i planlegging av ny skole. d) Mo ungdomsskole og ny ungdomsskole utredes nærmere med hensyn til ledelsesmodell og elevenes inntaksområder. e) Organisering og tilrettelegging av tilbud til elever med spesielle behov og funksjonshemmede elever vurderes spesielt. I denne sammenheng vurderes evt. videreføring av avtale med Frikult. Tilbud før og etter skoletid for funksjonshemmede elever i ungdomsskole utredes og etableres. 5. Ledige skolebygg. De ledige skolebyggene ved Alteren; Dalsgrenda; Storvoll; Grønfjelldal; Selfors ungdomsskole; Gruben ungdomssskole og Ytteren barneskole vurderes omdisponert eventuelt solgt. Rådmannen i Rana, 25. mai 2010

3

4 Saksutredning: Innledning Kommunestyret fattet i møte , K-sak 9/10 Skolestruktur i Rana slikt vedtak: Rådmannens forslag om skolestruktur i Rana sendes ut på høring. Vedtaket ble fattet med 19 (AP, SV, SP) mot 18 (FrP, ML, H, SP, KrF, V, R) stemmer. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak ble saken sendt ut på åpen høring med spesiell adressering til skolenes rådsorgan, ansattes organisasjoner og berørte grendelag. Høringsperioden ble satt til 1 måned med 6. mai 2010 som frist. Det er mottatt 65 høringsuttalelser. Disse er gjennomgått og oppsummert og vedlegges i tillegg saken uavkortet. Saken Skolestruktur i Rana er ei oppfølging av vedtatt økonomiplan for perioden Den økonomiske utfordringa kommunestyret har gitt skoleavdelinga er å redusere driftsnivå i løpet av fire skoleår fra og med skoleåret 2009/10 til skoleåret 2012/13 med tilsammen ca. 40 million kroner. Dette ser ikke skolesjefen kan gjennomføres uten at det endres på skolestruktur. Kommunestyret har videre i økonomiplanen vedtatt å disponere 250 mill kroner til renovering/oppgradering av skolebygg. Hvordan disse ressursene skal disponeres vil være avhengig av hvilken skolestruktur vi skal ha, og må derfor sees i sammenheng med utfordringene med drift. Å endre skolestruktur er, som høringsuttalelsene klart gir uttrykk for en smertefull prosess. Skolen har stor betydning for et tettsted, og er viktig på så mange måter. Det er imidlertid også viktig at vi har økonomi til å drifte skolene på en god måte. Elevene skal ha lokaler som er helsemessig gode, og som er oppgradert for dagens skoledrift. Uteområdene skal være i forskriftsmessig god stand, og gi utfordring til elevene for aktivitet. Inventar, utstyr og læremidler skal være slik at elevene blir inspirert og slik at det fremmer læring, og sist men ikke minst skal vi ha nok og godt kvalifiserte lærekrefter. Dette er grunnlag som skolen må ha på plass, som fremmer kvaliteten i skolen, og bidrar til å gi barna en best mulig start. I de fleste høringsuttalelsene uttrykkes det motstand mot å gjøre endring i skolestruktur, men en del er åpne for at endring kan gjøres som et resultat av en prosess med langsiktig strategitenking, og hvor kvalitetsutvikling legges i bunn. Det ønskes grundigere prosess og konsekvensutredninger før beslutning tas. Samtidig kommer det til uttrykk stor frustrasjon over forholdene slik de har utviklet seg over tid i Rana-skolene med dårlige bygg, uteområder, materiell og utstyr, og lav lærertetthet på den enkelte skole. Utfordringene er store, og løsningen de fleste uttrykker er at skoleavdelinga må tilføres mer midler, og det må settes av tilstrekkelig ressurser for vedlikehold/ oppgradering og utbygging av skoler. Det er lenge siden vi hadde vedlikeholdsmidler til å ivareta bygningene og uteområdene slik vi burde, og dette har utviklet seg til et problem for skolene. Når vi nå i tilegg skal redusere ressursene til lærere, utstyr og læremidler vil det føre til ei utmagring om vi ikke samtidig gjør noe med strukturen. Vi bør sette oss i en situasjon hvor vi kan si at vi har et antall skoler vi har råd til å drifte på en god måte. Foreldre og ansatte signaliserer sterkt at de ønsker forutsigbarhet slik at de kan forvente ro, og ikke oppleve trussel, og et stadig tilbakevendende nedleggingsspøkelse. Hvilke endringer vi skal gjøre blir imidlertid avhengig av hvilken økonomi vi har til disposisjon. Det er dette denne saken handler om, og avgjørelsene gjøres selvsagt politisk. Samtlige forslag til endring av skolestruktur som har vært til høring kan være gode løsninger for barna hvis forholdene legges godt til rette for det, men de har samtidig også negative sider ved seg. Det ser ut til å være ei utbredt oppfatning at dersom skolestruktur skal endres, så bør de minste elevene skjermes ved at barneskolene bevares i størst mulig grad. Nærhet mellom skole og heim, og skolens viktige betydning for utvikling av nærmiljøet og som samlende; aktivitetsfremmende

5 faktorer legges det stor vekt på. Aktiviteter knyttet til skolelokalene er med på å fremme folkehelse både fysisk og sosialt. Mange mener skolen er avgjørende faktor for om lokalmiljøet vil bestå, og for om folk skal velge å slå seg ned. Det er riktig som det er påpekt at det er en ulempe for små barn å skysses fra heimen til skolen. Det ideelle er at de går. Den daglige aktiviteten dette gir er bra for et barn er viktig, også sett i et folkehelseperspektiv. Samtidig er det slik at vi i dag tilrettelegger for 1 times fysisk aktivitet i skoletiden for alle elevene nettopp for å gi alle elevene denne daglige aktiviteten, og vi legger til rette for et sunt og godt kosthold og gode kostvaner gjennom ordningene med frukt-og grønt og skolematordning. Til de enkelte punktene i forslag til vedtak vil skolesjefen framheve følgende: Overordnede vurderinger Barneskolene i Rana Det er svært forståelig at foreldrene på Storvoll og i Grønfjelldal ønsker skolen i bygda. Det er disse barna som får lengst kjørevei til skolen dersom de skal reise til Storforshei. Faglig og sosialt mener jeg de samme barna vil ha en fordel av å gå i et større skolemiljø. Samtidig er det kanskje nettopp disse bygdene som er mest redd for konsekvensene for rekruttering til bygda dersom skolen legges ned. Disse avveiningene er det som må sees opp mot hverandre. Alteren og Dalsgrenda skole har en elevstørrelse som kan fungere godt sett fra et pedagogisk synspunkt. Samtidig blir elevantallet på Båsmo barneskole og Hauknes innenfor det som defineres som mellomstore skoler også i Rana-perspektiv - om elevene overføres, og Alteren og Dalsgrenda legges ned. Ca halvparten av elevene ved Alteren og Dalsgrenda skole er allerede i dag innvilget skoleskyss, og i tillegg kjøres en del elever til og fra skolen av foreldrene. Det vil derfor være et begrenset antall elever som i tillegg må skysses. For de fleste elevene blir det lengre kjøretid, men for noen av elevene som i dag bor lengst unna i disse kretsene vil reisetiden faktisk bli kortere til den nye skolen. Både Båsmo og Hauknes skole sliter i dag med dårlige lokaler som har et stort behov for renovering og oppgradering. Dette påvirker selvsagt også disse skolene når de forespeiles å skulle undervise flere elever, og det påvirker de skolene som evt. skal legges ned. Å komme til flotte, oppdaterte lokaler vil være mer inspirerende. Sammenslåing av disse skolene vil tidligst skje fra høsten 2011, og det gir oss nå tid og rom til å tilrettelegge de fysiske forholdene som bør tilrettelegges. Sammenslåingen av Båsmo og Ytteren skole er det løsningsforslaget som sannsynligvis gir de største utfordringer med hensyn til praktisk driftstilpasning og kvalitetssikring. Det vil bli den største grunnskolen i Rana. Avstanden til skolen vil være slik at de fleste elevene ikke kommer inn under 4-km regelen, og følgelig forventes å gå til og fra skolen. Det hevdes imidlertid i høringsuttalelsene at resultatet vil være at foreldre skysser barna sine, og vi får ei utfordring med vanskelige trafikkforhold. Båsmo og Ytteren barneskoler er skoler med elevstørrelser som gir godt grunnlag for drift hver for seg. Også her blir det avveiinger som må veies opp mot økonomi. Omsorgsavdelingens overtakelse av Ytteren barneskole vil samtidig frigjøre investeringsmidler innen denne sektoren som derved kan benyttes av skoleavdelingen. Skoleavdelingen selger Ytteren skole til omsorgsavdelingen for å sikre kvalitetsheving av skolebyggene. Mo ungdomsskole og ny bynær ungdomsskole Til tross for at det er kommet flere motforestillinger til forslaget mener skolesjefen det bør være en god ide å ha som utgangspunkt at det skal bygges ny ungdomsskole, og at de to ungdomsskolene

6 skal sees i sammenheng slik at de kan dra veksler på hverandre. Ei ny ungdomsskole vil være å bygge for framtida. Vi vil tidligst kunne ha ei ny skole klar til skoleåret 2012/13. Skolen vil da romme ca. 500 elever, og i løpet av de neste 2 skoleårene gå ned til rundt 400 elever. Dette er et elevtall vi kan legge til rette ei god ungdomsskole innenfor. Med en god planleggingsprosess og brukermedvirkning vil vi kunne få ei god skole med høy kvalitet. Beliggenhet skal utredes, og det er kommet innspill på dette i høringsuttalelsene. Det er knyttet bekymring til at ei ny ungdomsskole vil medføre at mange flere elever må skysses. Dersom skolen bygges på Selfors, som noen av høringsuttalelsene er kommet med innspill på, innebærer det at kun elever som bor ovenfor høyblokkene på Gruben har rett til skoleskyss. Det samme får elevene fra Båsmo. Ellers blir det ikke skyssendringer med denne endringa sammenlignet med dagens skolestruktur med fire ungdomsskoler. Plan for renovering/ombygging - nybygging av skoler. Dette er viktig å få på plass i Rana, og støttes i stor grad gjennom høringsuttalelsene. Etterslepet på vedlikehold er et stort problem, og grundig vurdering av hvordan innsatsen skal gjøres er nødvendig. Ei tidsbestemt målsetting om når oppgradering/renovering av skoler skal være gjennomført vil være en stor fordel å få vedtatt. Lærertetthet etableres som styringsvariabel og kvalitativ indikator i kommunens planlegging Mange understreker betydningen av god lærertetthet i høringsuttalelsene. Forskning viser at dette har størst betydning for de minste barna, men det er gunstig å kunne organisere undervisninga fleksibelt, og til det trengs det handlingsrom og god lærertetthet. Vi har vedtatt en ny beregningsmodell for ressurser og ressursfordeling til skolene. Denne baserer seg i stor grad på at ressursene følger elevene, og i bunnen ligger en basisgruppestørrelse. For at skolene skal få handlingsrom til å tilrettelegge for god tilpasset opplæring er det viktig at basisgruppestørrelsen ikke blir for stor. Dess lavere basisgruppestørrelsen settes, dess bedre lærertetthet og handlingsrom gir det skolene. Hvis vi i Rana etter hvert kan enes om et visst nivå vi skal tilstrebe oss å ligge innenfor i basisgruppestørrelse eller lærertetthet, så vil skolene ha større forutsigbarhet i sin planlegging. Begrepsavklaringer Skolesjefen ønsker å kommentere en del av begrepene og grunnlaget som saken bygger på, og som det er stilt spørsmål ved. Lærertetthet. Lærertetthet i Rana kommune finner en ved å dele antall lærerårsverk i kommunen på antall elever i kommunen. Når skoleavdelinga må redusere driftsutgifter vil det i hovedsak være lærerstillinger det må reduseres på, noe som fører til dårligere lærertetthet. Ved å legge ned skoler overføres en del av den driftsreduksjonen skoleavdelinga skal gjøre fra lærerårsverk til teknisk avdeling som kan redusere utgifter til drift av bygg (renhold, strøm, m.m.) I rådmannens innstilling er det derfor forutsatt at skolebudsjettet ikke skal ta hele utgiftsreduksjonen, men at ca. 7 million kroner skal reduseres på teknisk avdeling. Dette gjør lærertettheten bedre ved at vi beholder flere lærere i skolen.. Det stilles også spørsmål ved hvordan lærertetthet blir bedre ved samordning av elever i større skoler. Som tidligere sagt er lærertetthet i kommunen et uttrykk for lærerårsverk delt på antall elever. Som eksempel her kan Storvoll skole nevnes. Det brukes x antall lærerstillinger på elevene ved Storvoll skole. Ved ei nedlegging av Storvoll skole ville elevene overføres til Storforshei.

7 Klassene på Storforshei er forholdsvis små, og elevene fra Storvoll ville gått inn i klassen på det trinnet de tilhører. Slik ville den frigjorte lærerressursen fra Storvoll kunne disponeres for skolen til tilpasset opplæring der det trengs mest, og lærertettheten ved Storforshei skole vært styrket. Elevgrunnlag. Det stilles spørsmål ved elevgrunnlaget som oppgis i saken. Statistisk sentralbyrå (SSB) har oversikt over fødselstallet i Rana kommune, og hvilken krets barna bor i. En gang pr. år korrigeres tallene for flyttinger m.m. ut av kommunen og mellom kretsene internt. I grunnlaget for skolestruktursaken er det de siste tallene fra SSB som er brukt (Korrigert i 2009). Vi har framskrevet de faktiske barnetall som er registrert ikke prognoser - slik at barna føres som skolebegynner det året de fyller 6 år i den kretsen de bor i. Kostnader til skoleskyss. Det stilles spørsmålstegn ved kostnader til skoleskyss. Kommunen sparer skyssutgifter ved å skysse elevene fra Alteren skolekrets til Båsmo, og fra Dalsgrenda skolekrets til Hauknes. Pr. dato har ca. halvparten av elevene ved disse skolene skoleskyss i dag. Når elevene får skyss som følge av kommunalt definert farlig vei, som i stor grad er tilfelle i begge disse kretsene, blir dette en rent kommunal kostnad. Besparelsen for kommunen i skysskostnader vil være ca kr for Alteren skole, mens besparelsen for Dalsgrenda vil bli noe større. (Tall er levert av skyssbefordrer). Høringsuttalelsene - oppsummering Sak Skolestruktur i Rana har forslag til vedtak i 5 punkter, med elleve underpunkt under pkt. 1: Skolestrukturen i Rana omlegges, to underpunkt under pkt. 3: Plan for renovering/ombyggingnybygging av skoler, og fem underpunkt under pkt. 4 Mo ungdomsskole og ny bynær ungdomsskole. Høringsuttalelsene er oppsummert i henhold til forslagets 5 punkter. I tillegg er det tatt med uttalelser knyttet opp mot områder som er av mer generell art som Skolens betydning for lokalsamfunnet, økonomi m.m Uttalelser er delvis scannet inn, og skrifttypene varierer derfor i dokumentet. En del har levert tilnærmet likelydende uttalelser som Kommunalt FAU. Disse stiller seg bak Kommunalt FAU (KFAU) sine uttalelser, og blir derfor ikke nevnt spesifikt. Dette gjelder Ytteren FAU, Gruben barne- og ungdomsskolers FAU, Skonseng SU/Skolemiljøutvalg. Det er ikke mulig å ta med alle synspunkter som har kommet fram i høringsuttalelsene, men i og med at høringsuttalelsene ligger som utrykte vedlegg vil det være mulig å få hentet fram synspunkter som en savner gjengitt i denne oppsummeringa. 1. Skolestrukturen i Rana omlegges slik at vi for framtida tilrettelegger for undervisning i følgende skoler: a) Utskarpen barne-og ungdomsskole. Kommentarer innarbeidet i andre deler av oppsummeringen b) Storforshei barne- og ungdomsskole Storforshei skolekrets endres slik at den også omfatter Grønfjelldal og Storvoll skolekretser. Elever fra Grønfjelldal fortsetter å gå på Storforshei skole. Elever fra Storvoll overføres til Storforshei skole fra skoleåret 2010/11.

8 Nr. Hvem Hva 60 Grønfjelldal Peker på de positive utviklingstrekkene i Grønfjelldal med Utdannings- nyinnflytting; fine nærmiljø; nye lokaler og generelt positiv direktorat glød for bygda. Ser positivt på samdrift med Storforshei skole. (I det videre omtalt som GUD etter eget ønske) 57 Storvoll FAU Peker på de positive elementene som Storvoll skole representerer som synlige elever; fungering på tvers av alderstrinn; fine lokaler og omgivelser. Svingning i elevtall er naturlig, men uten skole vil det bli vanskelig å få folk til å etablere seg. Lang og farlig skolevei for små barn er ikke bra. 85 Storforshei nærmiljøutvalg og FAU. Støttes av lærer ved Storforshei skole Lena Mathisen 86 Ungdomsgruppa i Grønfjelldal 88 Foreldre Grønfjelldal Grønfjelldal skole representerer en stor ressurs for elever fra Storforshei som også andre skoler i Rana bør benytte. Viser til aktiviteter og lokalmiljøet i Grønfjelldal. Skolene i Grønfjelldal og Storvoll viktig for utviklingen av 8630-området og for videre utvikling på Storforshei Peker på ny skole, skolens betydning for bygda; lang busstur til Storforshei, godt miljø, flott uteområde Vil at barna skal gå på skolen i Grønfjelldal, peker på de positive sidene i dalen, nærhet; identitet, naturskjønt. Ønsker ei levende og livsglad bygd. c) Båsmo barneskole. Båsmo skolekrets endres slik at den også omfatter Alteren skolekrets. Elevene fra Alteren overføres til Båsmo barneskole. Endring iverksettes fra skoleåret 2010/11. Nr Hvem Hva 74 PPT klubb 56 UL Daggry Båsmo barneskole utd.forb. Støttes av Båsmo barneskole FAU 66 Båsmo barneskole elevrådet

9 59 Alteren skole elevråd 28 Alteren skole FAU 22 Alteren skole personale Peker på det uheldige ved skyssing av elever. Skolen har i dag tett og oversiktelig nettverk. Stiller seg tvilende til at Båsmo barneskole har plass. 56 UL Daggry Ønsker stabil og forutsigbar skoleframtid uten tomme skolebygg. 63 Skolenes Peker på at elevtallene for Alteren skole ikke stemmer. landsforb. d) Selfors barneskole Kommentarer innarbeidet i andre deler av oppsummeringen e) Skonseng barneskole Kommentarer innarbeidet i andre deler av oppsummeringen f) Gruben barneskole Kommentarer innarbeidet i andre deler av oppsummeringen g) Lyngheim barneskole Kommentarer innarbeidet i andre deler av oppsummeringen

10 h) Hauknes barneskole. Hauknes skolekrets endres slik at den også omfatter Dalsgrenda skolekrets. Elevene fra Dalsgrenda overføres til Hauknes. Endringen iverksettes fra skoleåret 2010/2011. Nr. Hvem 82 Hauknes skolemiljøutvalg Hva 31 Dalsgrenda elevråd i) Mo ungdomsskole Høringsuttalelser knyttet til dette punktet er ført under pkt 4. Mo ungdomsskole og ny bynær ungdomsskole. j) Ny ungdomsskole etableres i bynært område. Båsmo, Selfors og Gruben ungdomsskoler legges ned. Høringsuttalelser knyttet til dette punktet er ført under pkt 4. Mo ungdomsskole og ny bynær ungdomsskole. k) Ytteren skole avvikles etter realisering av ny ungdomsskole og innlemmes samtidig i Båsmo skolekrets Nr. Hvem Hva 42 Ytteren skole Utd.forb Ytteren samarbeidsutvalg Ønsker ikke så stor barneskole og ungdomsskole. Peker på problemer med logistikken (trafikk og plassfordeling i skolen), men også kvaliteten som blir i skolen, når økonomien reduseres samtidig som det sentraliseres. Det pekes videre på at Ytteren-miljøet trenger skolen for at ikke bare eldre skal bo i miljøet, men også unge familier. Skolen har jevn tilgang på elever, og vil ha et høyt elevtall i lang tid. Fare for at elever blir delt/skilt mellom flere skoler. Problem med at avstanden til skolen blir så stor at lokalkunnskapen om barna blir liten. Skolens elevtall kommer ikke inn under definisjonen liten skole.

11 Utrygg på hvordan skyssing og stor avstand vil virke inn for 6-åringene. Lite forskning på dette. 25 Ytteren skole elevråd Ønsker å beholde skolen. Peker på at de muligens ikke vil bosette seg i Rana og Ytteren hvis det ikke er skole. 2. Lærertetthet etableres som styringsvariabel og kvalitativ indikator i kommunens planlegging Nr. Hvem 82 Hauknes skolemiljøutvalg 44 Komm FAU Hva 49 Selfors u.skoles rådsorg. 74 PPT utd.forb Utskarpen, Skonseng, Lyngheim skole utd.forb 38 Skonseng og Røssvoll Bøgdalag (SORB) 29 Lyngheim skole utd.forb

12 77 Båsmo barneskole utd.forb. 83 Gruben barneskole Utd.forb 79 Selfors u.skole utd.forb. 67 Båsmo ungdoms skole elevrådet 82 Hauknes skolemiljøutvalg 67 Båsmo ungdomsskole utd.forbund 83 Gruben barneskole Utd.forbund 46 Lyngheim skole FAU 75 NITO, Tekna Fagforbund 72 Rana Utd.forbund Et max antall på 20 støttes av Båsmo ungdomsskoles FAU, Skonseng FAU, Utskarpen Utdanningsforbund Skolen gir uttrykk for at mindre voksentetthet gjør at arbeidspresset på den enkelte lærer øker faretruende, og kan føre til høyere sykefravær og tidligere avgang fra yrket. Må utredes nærmere hva konsekvensene blir før vedtak. Viktigst å sikre godt kvalifiserte lærere, og lage kvalitetstandard for undervisning og drift av skolen.. Kvalitet i skolen henger sammen med lærertetthet Alteren personale og FAU Har problem med å forstå at lærertetthet blir bedre når klassene fylles opp ved sentralisering.

13 63 Skolenes landsforb. Mener store skoler med redusert lærertetthet vil være pådriver i utviklingen av frafall i videregående skoler Dalsgrenda FAU; skolemiljø utvalg og sanitetsforening Signal fra sentralt hold at delingstall igjen skal håndheves. Ved nedlegging av skoler nå og utvidelse av klasser ved større skoler vil vi i neste omgang måtte dele klasser, men står da igjen med for få lærere og rom. 3. Plan for renovering/ombygging nybygging av skoler. Nr. Hvem 44 Kommunalt FAU 38 Skonseng og Røssvoll Bøgdalag (SORB ) 40 David Øverli Hva Flere høringsuttalelser trekker frem at mange skoler har små; lite hensiktsmessige rom; variabelt inneklima; dårlige lydforhold og ventilasjon. Renovering og bedre vedlikehold vil føre til lavere driftsutgifter og følgelig besparing. 50 SEVEL 29 Lyngheim skole utd.forb 83 Gruben barneskole utd.forb.

14 79 Selfors ungdomssk. utd.forb. 49 Selfors u.skole råd. 67 Båsmo ungdomssk. utd.forb Mener det haster å få på plass en slik plan hvor det tenkes langsiktig og følger opp med løpende vedlikehold 62 Rana venstre 82 Hauknes skolemiljøutvalg 65 Båsmo barneskole FAU Opplæringslovens 9a-2 første ledd presiserer at skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives så det blir tatt hensyn til trygghet, trivsel og læring til eleven. Dette er skoleeiers ansvar, og skoleeier er formannskap og kommunestyre. For Hauknes skole er det påkrevd med strakstiltak på renoveringssiden. 84 Rådet for funksjonshemmede 45 Skonseng FAU Kommunalt råd for funksjonshemmede i Rana forutsetter at universell utforming blir ivaretatt ved nybygg og renovering. Rådet ber Rana kommune sørge for at kronisk syke og funksjonshemmede barn / unge får et godt tilbud utfra egne forutsetninger. Støtter forslaget

15 51 Båsmo ungdomssk. FAU Dalsgrenda FAU; skolemiljøut vog sanitetsforening 46 Lyngheim skole FAU 75 NITO, Tekna Fagforb. Støtter forslaget, men vil ikke ha en reduksjon av antall skoler Fremhever skolens gode lokaler Støtter at arbeidet kommer i gang raskt. Vil gi økonomisk gevinst. Brukermedvirkning må med i planen. Ved skoler som ikke berøres i forslag om nedlegging bør vedlikehold kunne iverksettes umiddelbart Peker på de store utfordringene som ligger i manglende renovering av skolebyggene i Rana. Dette arbeidet kan ikke utsettes. Normer for inneklima følges ikke; ventilasjon er ikke på plass, noe som kan medføre oppblomstring av muggsopp. Fysiske plager kan være et resultat. I tillegg til generell standardheving trengs etterisolering, vindusskift; utbedring av tak m.m.vil gi økonomisk besparelse. Nye bygg med god varmeregulering vil også gi et positivt bidrag til CO2 regnskapet. 4. Mo ungdomsskole og ny bynær ungdomsskole. Nr Hvem 44 Kommunalt FAU Hva Det stilles spørsmålstegn ved kalkulert kostnad for ny ungdomsskole. 51 Båsmo u.skolefau 74 PPT utd.forbund Støtter KFAU sitt svar. Fremhever egen skoles kvaliteter mht. elevantall; samarbeid med andre faginstanser; skole-heim samarbeid; stabilt lærerkollegium, beliggenhet og bygg.

16 58 Rødt Rana 50 SEVEL 79 Selfors ungdomssk. utd.forb 50 SEVEL

17 38 Skonseng og Røssvoll Bøgdalag (SORB ) Støttes av GUD og Alteren FAU. 69 Elevrådet Båsmo ungdomskole Positive sider Negative sider 45 Skonseng FAU 33 Dalsgrenda 32 FAU, 55 skolemiljøut. og sanitetsfor. Samarbeidsorganene ved Selfors ungdomssk. og Selfors barneskole + Ønsker ikke en ny stor ungdomsskole. Viktig å trekke inn andre fagmiljø som PPT; BUP.

18 SEVEL 72 Utd.forb. Rana 37 Dalselv arbeiderlag Ungdomsskolestruktur må utredes nærmere. 67 Båsmo ungdomsskole Utd. forb. Prinsipper som bør ligge i bunn ved evt. ny skolestruktur - Nærhet til lokalsamfunn - Skolestørrelse

19 - Barneskoler skjermes - Kvalitet 58 Rødt Rana Båsmo u.skoles SU Båsmo barneskoles FAU 46 Lyngheim skole FAU 42 Ytteren skole utdforb. Ønsker ikke en ny stor ungdomsskole Vil først ha en kvalitativ gjennomgang av Rana-skolene. Skeptisk mot størrelsen de to skolene vil bli på. Viser til at SLT i Rana mener at en mister oversikten når skoler blir større enn elever. Peker på at Mo ungdosmskole ligger over de andre skolene på spesialundervisning, og spør seg hvorfor. Avstand til skolen skaper lavere foreldreengasjement. Tett dialog med brukere nødvendig. Kan gi mulighet til å bygge for fremtiden. Sentrumsnært vil kunne trekke veksler på kort vei til kino, teater, bibliotek, idrettshall m.m. Skeptisk til sentrumsnær ungdomsskole 5. Ledige skolebygg Nr Hvem Hva

20 Samarbeidsorgane ne ved Selfors ungdomsskole og Selfors barneskole + SEVEL 28 Alteren FAU 60 GUD Motsetter seg all omdisponering av Grønfjelldal skole. 57 Storvoll FAU Ser ikke at bygda har ressurser og økonomi til å drifte bygget. 37 Dalselv Arbeiderlag I uttalelsen henvises det til historikken for Dalsgrenda skole/samfunnshus. Det konkluderes med følgende: 75 TEKNA, NITO, Fagforbundet 80 Gruben barneskole elevråd Må se på sambruk i framtida så aktivitetene knyttet til byggene fortsetter. Foreslår at ledige bygg kan brukes til treningssentre, kjøpesenter, basseng, bibliotek m.m. Generelt: Prosessen I flere høringsuttalelser påpekes det at prosessen har vært kjørt for raskt, og at vurderingene som er gjort ikke er grundige nok. Dette støttes fra bl.a. Dalsgrenda FAU, Grønfjelldal utdanningsdirektorat (GUD), Gruben barneskole Utd.forb, Selfors barneskoles samarbeidsutvalg og

21 FAU, PPT Rana Utd.forb., Dalsgrenda FAU; Skolemiljøutvalg og sanitetsforeningog Skolenes landsforbund. KFAU presiserer det de mener bør være med i ei videre utredning, og støttes fra Båsmo ungdomsskole FAU, Lyngheim skole FAU: Fra Selfors ungdomsskoles samarbeidsorganer trekkes følgende fram, og kan oppsummere hva flere andre påpeker mangler: Hauknes skoles skolemiljøutvalg mener kvalitet i skolen må handle om å ta verdidebatt og verdivalg. Gjennom gode prosesser må det etableres langsiktig og forutsigbare rammer for skoledriften. Slik blir fokus endret fra årlig strukturdebatt til langsiktighet og å gi elevene ferdigheter. Skolestruktur bør uansett beholdes Dette støttes av Båsmo ungdomsskoles Samarbeidsutvalg, UL Daggry, Skonseng FAU, Skonseng Utdforb. A/L Dalsgrenda samfunnshus, Gruben barneskole elevråd, renholderne ved Båsmo ungdomsskole, elevrådet ved Lyngheim skole. Utskarpen skole Utdanningsforbundet sier: A/L Dalsgrenda samfunnshus viser til Gro Sæten Salomonsens henvisning til forskning om negative konsekvenser ved skolenedlegging, og går mot skolenedlegginger. Utdanningsforbundet Rana og Dalselv arbeiderlag ønsker ingen endring i skolestruktur ved barne- eller kombinertskoler. Selfors u.skoles utd.forb. og Båsmo u.skoles utdforb. støtter at barneskoler må skjermes foran ungdomsskoler. Skolenes Landsforbund presiserer spesielt at Storvoll, Grønfjelldal, Dalsgrenda og Alteren skole opprettholdes.

22 Skolens rolle i nærmiljøet/ lokalsamfunnet Dette er omtalt i mange av høringsuttalelsene. Positive elementer som trekkes frem er blant annet skolen som bærebjelke i lokalmiljøet, og betydning for rekruttering; bosetting og relasjon til nærmiljøet. Nærheten/oversikten som lærerne og de øvrige ansatte ved de små skolene har over sitt nærmiljø og over sine elever. Akiviteten knyttet til skolene også utenom skoletid. Oppdragelse av barna til aktiv deltakelse i nærmiljøet. Omtrent samme synspunkter kommer fra: Skonseng SU/Skolemiljøutvalg og FAU; GUD, Utskarpen oppvekst og nærmiljøutvalg, Dalsgrenda FAU, Storvoll FAU, Selfors barneskoles Samarbeidsutvalg, Utdanningsforbundet Rana, Personalet ved Alteren skole, Alteren FAU, Skolenes landsforbund, UL Daggry, Båsmo barneskoles FAU Skolenes landsforbund Rana og GUD peker på at distriktene utarmes med skolenedlegginger Stortingsmelding 25 uttrykker ambisjoner om å utvikle gode samfunn der folk vil bo, og det er en trend at unge vil etablere seg utenfor sentrum. Utskarpen oppvekst og nærmiljøutvalg ønsker å styrke utkantskolene gjennom en framtidig modell hvor moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi brukes. De peker også på nasjonal satsing på inkluderende skole, og kommunenes ansvar for å følge opp denne. Dalsgrenda trekker fram at det er stor aktivitet i foreningslivet i bygda. Sitat: Nærhet til skole KFAU peker på betydning av nærhet til skolen. Foreldre og elever skal kunne ta på skolen om ikke bokstavelig talt, så i overført betydning. Det henvises til Yttrabekken ungdmsheim som har erfart at nærheten til skole gir anledning til aktiv og tett oppfølging av lekser. Når eleven må reise med buss blir det vanskeligere og langt mer ressurskrevende å følge opp. Bussing er en situasjon mange av deres elever ikke mestrer, og som fører til nye lovbrudd og tilspissede situasjoner. Støttes av Båsmo ungdomsskoles og Båsmo brneskoles FAU, Båsmo u.skoles utdanningsforbund, Selfors u.skole utdanningsforb. og renholdere ved Båsmo u. Skole som middel for satsing på utvikling i Rana KFAU og GUD peker på at storflyplass vil skape grunnlag for vekst og utvikling i kommunen, og flere barnefamilier vil etablere seg. Derfor har mange også stor tro på at elevtallet vil bli større i skolene. Flere uttaler skepsis til om Rana vil bli en attraktiv kommune med den nye strukturen. Synkende elevtall KFAU peker på at variasjon i fødselstall er vanlig, og at det har variert, men har ligget på det jevne de siste 28 årene.

23 De stiller seg kritisk til at det er statistikker fra SSB som brukes som grunnlag for elevtallsutvikling. GUD, Dalsgrenda skole peker på at de får større elevtallsutvikling enn SSB har registrert gjennom folketelling i Økonomi: Dagens skole Det pekes på at siste års nedbemanning går ut over det faglige arbeidet med elevene; ansattes helse; elevenes rettigheter til opplæring. Flere høringsuttalelser peker på at skolene nå må prioriteres økonomisk. Utdanningsforbundet mener det må stilles til disposisjon nødvendig med ressurser for å drifte skoler med kvalitet, og det må satses på lærerne. Rammebetingelser må gis som sikrer god kvalitet. Utd.forbundet ved Gruben barneskole peker på at Rana kommune ville hatt en betydelig bedre skole i Rana hvis lover og forskrifter ble fulgt. De viser til egen skole og de utfordringer de har der med små klasserom; variert kvalitet på inneklima, og problem med luft og lydforhold. De peker på at tilbudet til spesialundervisning reduseres pga.dårligere bemanning. Kommunen må legge forholdene til rette for at vi kan drive en forsvarlig undervisning. Vi må få gode rammevilkår. Dette gjøres ikke ved gjentatte brudd på lover og forskrifter. Rødt Rana peker på at det må ligge muligheter for å redusere på utgiftene som ligger på skolesjefens ramme i skoleadminsistrasjonen. Selfors barneskole samarbeidsutvalg peker på at en må se nærmere på alternative måter å drifte skolene rimeligere på. GUD mener at drift ved Grønfjelldal skole vil maximalt koste kr. Storvoll FAU mener det må sees på andre områder for å spare penger; Skolemat-; frukt og grøntordning; utvidet timetall. Storforshei FAU ser med stor bekymring på de konsekvensene dagens budsjett vil få for elevene ved Storforshei skole. Vil føre til redusert kvalitet. Hauknes skolemiljøutvalg reiser faglige problemstillinger som knyttes til redusert økonomi i skolen med større klasser og mindre lærertetthet. Problemstillinger er bl.a. plass i rom; ventilasjon; sikkerhet for elever med store elevgrupper; pedagogisk forsvarlig drift; trivsel og trygghet; mobbing og læring. Alteren skole FAU mener det vil være marginalt å spare på nedlegging av Alteren i forhold til de store utfordringene som kommunen står overfor. Ei stor satsing må til for Skole-Rana. Ny skolestruktur KFAU viser til erfaringer fra Fauske kommune hvor de på sviktende grunnlag vedtok nedlegging av skoler, men hvor det gjennom kvalitetsikring ble avdekket at dette ikke stemte. KFAU mener videre det vil være økte transportkostnader for skyss av elever hvis det blir færre antall skoler. De viser til at en prosess er igangsatt for å overføre skysskostnader fra fylket til kommunene. Hauknes skole mener : PPT utdanningsforbundet:

24 NITO, TEKNA, Fagforbundet Kvalitet i skolen. Flere av høringsuttalelsene gir uttrykk for at uavhengig av økonomi må det settes fokus på kvalitet, og et kvalitetsutvalg/ eller prosjekt må på plass. Dette støttes av blant annet KFAU, Selfors barneskole samarbeidsutvalg, Båsmo u.skoles utd.forbund. Båsmo u.skoles utdanningsforb. legger vekt på at skolene må tilføres tilstrekkelig kvalifisert bemanning; nye yrkesgrupper i skolen; opprusting av PPT, og kvalitetsheving av spesialundervisning. Samordning av tjenestene bør utredes. Ungdomskriminalitet KFAU peker på at SLT har uttrykt at ungdomsskolemiljø er et primært marked for doplangere, og at når elevtallet blir større enn , så blir det vanskelig å holde oversikt. Kan også medføre gjengmiljø og kriminalitet. Foreldre/heim KFAU peker på at foreldreengasjementet blir mindre når avstanden til skole blir større. Trygghet/Helse KFAU peker på at når skolene ligger langt fra heimsted blir det enklere for barn og unge å velge negative aktiviteter/miljø. Skoler langt unna bosted: øker mulighet for at elever velger røykehjørnet og/ eller gjengmiljø framfor alternative hobbyer.

25 Økt avstand til skole fører til at foreldre velger å kjøre elevene. Kan føre til økt trafikkuhell. Kan igjen medføre økt kostnad for forbedring av trafikkforhold. Skyssing medfører mindre trim elevene ellers får ved å gå til og fra skolen. KFAU viser til at for voksne er usikkerhet mht. nedlegging det verste. Fører til manglende motivasjon; redsel for å miste arbeid; opplevelse av å ikke bli verdsatt. Dalsgrenda FAU m. støtte fra Dalsgrenda skolemiljøutvalg og sanitetsforening henviser til Barnekonvensasjonen i artikkel 3- barnets beste hvor det understrekes at i alle handlinger som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. De peker videre på aktiviteten i skolebygget og den betydning det har også som forebygging for sosiale helseforskjeller. Små enheter gjør at også andre ansatte får et bedre forhold og kjenner elevene, og slik kan bidra til å se dem. Båsmo barneskole elevråd: Diverse: Skolenes Landsforbund mener politikerne gikk til valg med løfte om å bevare grendeskolene. La ikke barna bli en salderingspost i et budsjett hvor både ny fotballbane, en topptung kommuneadministrasjon og andre prestisjeprosjekter går foran.

26 David Øverli: KFAU henviser til skoleforskning fra Karl Jan Solstad, og følgende fra hans forskning trekkes fram: Fra 1950 til 1990 ble det hevdet fra nasjonalt og internasjonalt nivå at små skoler var minst like gode mht. skolefaglig læring som store skoler. Dalsgrenda FAU henviser til Soria Moria 2: Trond Møllersen: foreslår følgende:

27 Flere påpeker de negative sidene ved å få privatskoler i Rana. Offentlig, gode skoler er det som er ønskelig at kommunen satser på. Elevtallet stuper ikke. Det varierer i perioder. 4 politiske parti har levert inn høringsuttalelser. Utdrag fra deres uttalelser tas med nedenfor.

28 Rana venstre mener følgende om skoleinndeling: Rana venstre:

29 Oppsummering og konklusjon Rådmannen finner ut fra gjennomgangen av de innkommende høringsuttalelsene ikke at det er brakt nye argumenter til saken. Argumentasjon er i stor grad kjent fra den offentlige debatt - med en lokal forankring. Høringene understreker imidlertid at dette er og blir en vanskelig politisk sak. Dette ut fra forståelsen av at politikk er å samordne interesser, dempe konflikter og løse problemer. Kvalitet og skolestørrelse er et av de sentrale spørsmål i saken. Forskningen på dette området er forsøkt oppsummert på vegne av Utdanningsdirektoratet av Tone H. Sollien i artikkelen Sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. Artikkelen som vedlegges saken oppsummerer norsk og utenlandsk forskning på området uten at klare konklusjoner kan trekkes.

30 Det er et umiskjennelig faktum at grunnskoleopplæringen i Rana er en del av kommunens samlede virksomhet. Det er også et faktum at Rana kommune tross alt har begrensede ressurser. Ressurser som i hovedsak stilles til disposisjon av regjering og storting i forhold til antall innbyggere og alderssammensetningen på disse. En reduksjon i elevtall som vi står overfor betyr kort og godt at staten reduserer sine overføringer til denne virksomheten i kommunen. Dersom vi ikke reduserer ressursbruken i skolen må disse ressursene hentes fra andre deler av kommunens virksomhet i praksis fra omsorg og helse og sosial. Bakgrunn Kommunens regnskap for 2008 ble gjort opp med et merforbruk innen skoleavdelingen på 15 mill kr i forhold til kommunestyrets vedtatte budsjettramme for avdelingen. Dette bidro til at den vedtatte inndekning av underskudd fra 2007 ikke ble realisert, men forskjøvet inn i Dette betydde samtidig at deler av den økonomiske belastningen ble overført øvrige avdelinger som hadde overholdt sine begrensede økonomiske rammer. Det ble herunder påpekt at rammene for skoleavdelingen ikke kunne betraktes som ikke realistiske med en ressursbruk per elev som langt oversteg sammenlignbare kommuner. Og ikke minst at resultatene målt i form av nasjonale prøver ikke sto i forhold til ressursbruken. På bakgrunn av denne situasjonen fremmet rådmannen saken Rana-skolen drifttilpasning og kvalitetsutvikling til politisk behandling. Saken ble behandlet i kommunestyrets møte 24. mars 2009 hvor det med 34 mot 1 stemme ble fattet slikt vedtak: 1. Rådmannens justering av driftsnivå i skoleavdelingen i henhold til kommunestyrets vedtatte budsjettramme for 2009 på 218 mill kr gjennomføres fra og med skoleåret Skoleavdelingen sin budsjettramme for 2009 økes med 12 mill kr fra 218 til 230 mill kr slik at det for tiden etablerte driftsnivå videreføres ut inneværende skoleår. Økningen inndekkes gjennom at overføring fra drift til investering reduseres med 12 mill kr mot tilsvarende økt låneopptak til investeringer. 3. Kommunestyret gir sin tilslutning til etableringen av delprosjektet "Kvalitet i Rana-skolen" i regi av Modellkommuneprosjektet. 4. Prosjektet skal bidra til høyere bruker- og medarbeidertilfredshet slik at behovene for god styring ivaretas og sikrer at medarbeidere og brukere elever og foreldre involveres og bidrar med ideer og tiltak til kvalitetsheving og effektiv ressursbruk. 5. Læringsmiljøet styrkes gjennom rehabilitering og utvikling av skolebygg med uteområder innenfor en økonomisk ramme på 250 mill kr som innarbeides i økonomiplan Utviklingstiltakene bearbeides gjennom prosjektet "Kvalitet i Rana skolen". 6. For kvalitativ og effektiv utnyttelse av personalmessige, bygningsmessige og andre ressurser innenfor kommunens etablerte rammestyringssystem oppheves tidligere vedtak knyttet til kretsinndeling og bemanningsregler. a) Forslag til kommunal forskrift om plassering av elever i grunnskolen sendes ut på høring med følgende avgrensning: Kretsinndeling Hele kommunen utgjør en krets for grunnskolen. Elever plasseres nærmest mulig bostedsadressen. Inntaksområder Til vanlig skal eleven tas inn på den skolen som er nærmest elevens bosted. Inntaksgrensene mellom skolene kan ut fra skolenes kapasitet variere fra år til år. Dette kan medføre at barn fra samme boområde får plass ved ulike skoler. b) Fordelingen av skoleavdelingen sin økonomiske ramme mellom de enkelte skoler skjer ut fra en helhetlig pedagogisk vurdering i tråd med kommunens rammestyringsprinsipp.

31 c) Saken legges frem for behandling i Oppvekstutvalget før behandling i formannskap og kommunestyre. Denne saken ble hørt, men ikke fremmet for politisk behandling da det gjennom sentrale uttalelser hadde skjedd en innskjerping av rettigheten til skoleplass på nærmeste skole. Noe som igjen betydde at den ønskede fleksibilitet i skolestrukturen ikke ville oppnås. Høringsuttalelsene fokuserte da også på ønsket om forutsigbarhet til skoleplass og stabile miljøer. Behovet for opprusting av skolerbygg/-plasser tilsa også at antall skolebygg burde reduseres for å makte det nødvendige løftet på vedlikehold. Prosessen med en reell vurdering av antall skoler skolestruktur ble derfor igangsatt. En prosess som forutsettes sluttført gjennom den politiske behandling av denne saken. Konklusjon Rådmannen finner på bakgrunn av de innkomne høringsuttalelser ikke tungtveiende grunner til endring av innstilling i forhold til forslag i høringssaken. Rådmannen har funnet det formålstjenlig å be IMTEC ved Knut Stranden å stille noen kontrollspørsmål i forhold til dette forslaget: Hva er motivene bak forslaget om ny skolestruktur i Rana? Er det bare en mulighet til å få økonomien i balanse i skolesektoren i en tid med nedgang i elevtallet, eller er det også en mulighet til noe nytt og bedre? Sagt annerledes: Kan forslaget til ny skolestruktur også være et grunnlag for kvalitetsforbedringer av undervisningen, eller vil alt bare bli verre? Gitt noen forutsetninger, er det min påstand at endringene kan være et incitament til noe som kan gi skolene i Rana nye muligheter: 1. Skolestørrelse Den optimale skolen er verken liten eller stor. Internasjonale studier av barneskoler (Mortimore, Meyers o.a.) hevder på basis av forskning at den optimale skolestørrelse er mellom 200 og 300 elever. Blir skolene mindre risikerer man svake fagmiljøer (lærere) og svakt sosialt mangfold. Blir skolene større risikerer man fremmedgjøring og logistikkproblemer. En barneskole med ca. 40 elever på trinnet synes å være det optimale. Det gir to klasser på ca. 20 elever hver. Klassene blir ikke for små til å være gode arenaer for sosial trening, og de vil normalt representere et sosialt mangfold. Dessuten gir to klasser på trinnet muligheter for lærersamarbeid med faglig fordypning og fleksibel organisering. De samme forskerne hevder ut fra sitt materiale at en ungdomsskole normalt ikke bør være større enn ca. 400 elever. Samtidig bør den være så stor for å kunne representere et bredt faglig tilbud. Representerer rådmannens forslag radikale brudd på disse kriteriene for optimal skolestørrelse? 2. Ledelse Dette er stert fokusert i Norge i dag. Utdanningsdirektoratet ønsker å styrke den pedagogiske ledelse i norske skoler. Det forutsetter at rektorene frigjøres fra de mange administrative oppgavene de har i dag til fordel for å ha en mer direkte oppfølging av lærerne sine. at den overordnede kommunale ledelsen styrkes, med særlig vekt på pedagogisk ledelse. Rana kommune er i dag underadministrert på skoleeiernivå og det er behov for å tenke nytt når det gjelder overordnet ledelse og styring av skolene. Dels for å få til en merverdi gjennom et mer aktivt skolesamarbeid og mer tverrfaglighet, og dels for å få til en mer effektiv drift. Representerer rådmannens forslag om endrede strukturer også en mulighet til å styrke den overordnede ledelse og styring av skolene i Rana?

32 3. Kvalitetssikring Rana presterer dårlig på nasjonale prøver, både om man sammenligner nasjonalt eller regionalt. Her må man være varsom med for raske konklusjoner, men resultatene kan også være et signal om at det må arbeides mer aktivt med å styrke undervisningen. Det vil kreve at skoleeier utvikler og styrker systemene for oppfølging av den enkelte skole, faglig og administrativt. at alle skolene utarbeider planer for hvordan de kan forbedre elevresultatene, og at det defineres en utviklingsperiode (ulik for hver enkelt skole) hvor tiltak settes ut i livet. at alle skolene i løpet av to skoleår implementerer et felles system for kvalitetssikring at alle skolene (etter endring av strukturen) arbeider i en treårsperiode med organisasjonsutvikling for å styrke sin evne til å tilrettelegge for undervisningsarbeidet. Representerer rådmannens forslag en mulighet til å utvikle sterkere fagmiljøer med de muligheter det gir for at alle elever i alle skolene får et godt og likeverdig undervisningstilbud? 4. Skole/hjem Nasjonal og internasjonal forskning viser at foreldrene er en viktig ressurs for å få gode elevresultater. Det handler om Elevenes læringsarbeid. Oppgaven er å styrke kommunikasjonen rundt læringsarbeidet, avklare roller og oppgaver for lærer, foresatte og elev i forhold til den enkelte elevs læring, og å styrke skolenes nærmiljøprofil. a) Utvikle klassemiljø. Oppgaven er å trekke foreldrene mer inn i arbeidet med å skape gode klassemiljøer. b) Utemiljø. Oppgaven er å etablere samarbeid der foreldrene gjennom dugnader kan være med og skape gode utemiljøer for lek og fysisk aktivitet. Her må teknisk etat involveres med sin fagkompetanse. Representerer rådmannens forslag en fare for et etablert skole/hjem-samarbeid, eller kan det av dagens konflikt skapes nye muligheter for et tettere samarbeid og nye samarbeidsarenaer? 5. Stedsutvikling Det er svært forståelig at folk reagerer når det fremmes forslag om å nedlegge skolen i deres nærmiljø. Det er noen institusjoner som mer enn andre profilerer et sted. Skole er blant dem. Samtidig kan det være berettiget å spørre om reaksjonene mot nedleggelse skyldes frykt for et dårligere skoletilbud for egne barn, eller frykt for at nærsamfunnet skal miste mangfold og attraktivitet. Det er ikke tvil om at nærsamfunnet kan ha en betydelig innflytelse på kvaliteten av et skoletilbud. Men da må skolen bruke nærsamfunnet og gjøre det til en vital del av skoletilbudet. Hvordan er dette i Rana? Vil rådmannens forslag bryte opp etablerte bånd mellom skole og nærsamfunn i de tilfeller hvor skoler foreslås nedlagt? Kan man arbeide for stedsutvikling selv om stedet mangler skole? 6. Reisevei Dette er et sentralt punkt i alle skolestrukturdebatter, og det er meget forståelig. Foreldrene har rett til å bekymre seg om hvorvidt reiseveien blir for lang. Det er godt dokumentert at for mye tid i buss (spesielt for de minste) går ut over skolearbeidet. Vil rådmannens forslag føre til urimelige reiseavstander for enkelte elever?

33 7. Bygningene Mange av skolebyggene i Rana er svært nedslitte. Det er et betydelig etterslep på vedlikehold. Dette er av rent bygningsmessig karakter, men det er også behov for å oppgradere byggene om man vurderer dem ut fra rent pedagogiske krav. Vil rådmannens forslag være en mulighet for kommunen til å arbeide mer aktivt med vedlikehold av bygningsmassen og å muliggjøre nybygg? Rådmannen er av den formening at spørsmålene er sentrale i den politiske vurdering av fremtidig skolestruktur. Våren 2009 gjennomførte IMTEC på vegne av arbeidsgruppa for Kvalitet i skolen drøftinger rundt spørsmålet: Hva er en god skole? Drøftingene var skolebaserte og med egne møter for foreldre, ansatte og elever. Det foreligger et betydelig materiale fra disse møtene. Materialet var opprinnelig ment som underlag for videre drøftinger mellom aktørene i skolesamfunnet i Rana for om mulig å få fram en felles forståelse av hva som er en god kvalitet. Imtec og daværende prosjektleder i Modellkommune-prosjektet har oppsummert at møtene ute på skolene ble svært krevende å gjennomføre. De som møtte ville heller diskutere økonomi enn kvalitet. Mange uttalte at de opplevde det som en ren provokasjon å bli stilt spørsmål om kvalitet når det samtidig fra rådmannen ble signalisert behov for å redusere skolenes økonomiske rammer. Prosjektet Kvalitet i skolen ligger nede. Kan det komme i gang? Slik jeg ser det vil en re-start forutsette: a) At kommunen vedtar entydige økonomiske rammebetingelser for skolene b) At kommunen vedtar en skolestruktur som kan gjelde for noen år framover c) At alle parter aksepterer de materielle betingelsene og gjenopptar et partssamarbeid Det vil nødvendigvis bli en vanskelig oppstart av prosjektet Kvalitet i skolen. I en periode framover vil det uansett politiske vedtak være like vanskelig å snakke kvalitet som det var våren Men erfaringene fra andre kommuner viser at om det arbeides riktig etter en periode med strukturelle endringer, kan det komme noe godt ut av det som var en konflikt. Men ingen ting kommer av seg selv det krever hardt arbeid, og det krever evne til dialog. Rådmannen gir sin uforbeholdne tilslutning til ovennevnte vurdering. Vedlegg: Høringsuttalelser 1. Kommunestyresak 09/10 2. Utdanningsdirektoratet: Sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet