Møteinnkalling Fylkesrådet for funksjonshemmede

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkesrådet for funksjonshemmede Møtested: Inspiria science center Tidspunkt: kl. 09:45 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Roar Høisveen Leder Arbeiderpartiet Elin Johanne Tvete Nestleder Senterpartiet Ingrid Willoch Medlem Høyre Tove Larsen Medlem Brukerrepresentant Gerd Sissel Møller Medlem Brukerrepresentant Gro Buer Medlem Brukerrepresentant Gudmund Solvang Medlem Brukerrepresentant Kjell Karlsen Medlem Brukerrepresentant Vidar Jansen Medlem Brukerrepresentant Linda Engsmyr Observatør KS Anne Mette Følkner Observatør NAV Stein Roger Jørgensen Observatør Fylkesmannen i Østfold Ole Kristian Svartedal Observatør Statens vegvesen Sarpsborg, 2. september 2015 Roar Høisveen leder Side1

2 Side2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 25/2015 Midlertidig løsning for St. Olav vgs under byggeperioden PS 26/2015 Service i drosjenæringen PS 27/2015 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune PS 28/2015 Årsrapport Aktiv på dagtid PS 29/2015 Pilotprosjekt for enklere og billigere løsninger for gående og syklende PS 30/2015 Orienteringssaker for fylkesrådet for funksjonshemmede 10. september 2015 Kjøreplan Kl Kl Kl Kl Oppstart Orientering og omvisning v/ Geir Endregard Lunsj Møtestart behandling av saker Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Saksnr.: 2012/6614 Løpenr.: 69398/2015 Klassering: 614 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd /2015 Administrasjonsutvalget /2015 Fylkesrådet for funksjonshemmede /2015 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2015 Fylkesutvalget /2015 Fylkestinget /2015 Midlertidig løsning for St. Olav vgs under byggeperioden Vedlegg 1. Det er mottatt høringsuttalelser fra rektorene ved de fire skolene i Sarpsborg, fra fire fagforeninger, samt fra Elevorganisasjonen. Disse er tilgjengelige i sin helhet i sekretariatet. Bakgrunn for saken Den fremtidige løsningen for St. Olav vgs når det gjelder plassering og utdanningsprogram er tidligere vedtatt av fylkestinget i FT-sak 42/2013 og i forbindelse med Skolebruksplanen; FTsak 6/2015. Arbeidet med planlegging, regulering, tomte-erverv m.v. er igangsatt og det pågår samtaler med Sarpsborg kommune vedr. mulig samlokalisering av enkelte kommunale funksjoner i bygget. Det er en målsetting at nybygget skal stå ferdig i Endelig vedtak om dimensjonering, vg2/vg3-struktur innenfor utdanningsprogrammene og bevilgning til nybygget blir avklart i løpet av 2016 i forbindelse med rullering av skolebruksplanen og økonomiplanen. Det har vært arbeidet med ulike løsninger for midlertidige lokaler og fremdrift i «Sarpsborgpakka» i påvente av at nye byggeløsninger på St. Olav, Kalnes og Greåker er på plass. Det største temaet er naturligvis plassering av elevene i dagens hovedbygg på St. Olav når det bygget rives og arbeidet med nytt bygg igangsettes. Denne saken gjelder hvordan driften av skolen skal løses når dagens hovedbygg rives og frem til nytt bygg står ferdig; dvs i byggeperioden på anslagsvis 3 år. Saken berører også fremdriften i hele «Sarpsborg-pakka», dvs nye løsninger for bygg og tilbudsstruktur for både St. Olav, Greåker og Kalnes vgs da det skal skje endringer/flyttinger mellom alle disse skolene fram til ca Side6

7 Ca 140 ansatte og 600 elever ved St. Olav vil være direkte berørt i ca tre år av hvilket alternativ som velges. Også ansatte ved Borg og de andre skolene kan bli berørt avhengig av hvilket alternativ som velges. Samlet arealbehov for virksomheten i dagens hovedbygg på St. Olav er drøye 30 undervisningsrom, ca 140 arbeidsplasser for ansatte og samlet et areale på ca 8000m2. Fakta - hovedalternativene Hovedalternativene som presenteres i denne saken er er følgende: 1. «Tuneteknikern»: Leie av deler av den tidligere ingeniørhøyskolen på Valaskjold (eid av Statsbygg) 2. «Borg-løsningen»: Bygge først på Kalnes og Greåker slik at Bygg/anleggsfag, Teknikk/- industriell produksjon, og kanskje noe av Helse/oppvekst og enkelte andre mindre tilbud flyttes ut av Borg som trinn 1 (og Idrett ut fra St. Olav til Kalnes), og at Nye St. Olav deretter organisatorisk samles på Borg til nytt bygg i sentrum er ferdig 3. «To-trinnsutbygging»: Opprettholde driften i dagens hovedbygg på St. Olav mens trinn 1 bygges ved siden av og trinn 2 bygges når hovedhuset er revet. Det kan for ordens skyld nevnes at også andre alternativer har vært drøftet. Dette gjelder forsert utbygging i Fredrikstad (nytt bygg for Studiespesialisering på Glemmen) med midlertidig opphold for St. Olav-elevene, forsert utbygging med overkapasitet på Kalnes med midlertidig opphold for St. Olav-elevene og til sist 100% innleid brakkeskole oppført på egen eller ekstern grunn. Alle disse alternativene har fylkesrådmannen lagt til side underveis i prosessen som følge av åpenbare svakheter knyttet til økonomi og/eller andre forhold. De tre gjenværende aktuelle alternativene gis det en kortfattet beskrivelse nedenfor. Det er mottatt høringsuttalelser fra rektorene ved de fire skolene i Sarpsborg, fra fire fagforeninger, samt fra Elevorganisasjonen. Deres uttalelser gjengis kortfattet under omtalene av de ulike alternativene og er for øvrig tilgjengelig i sin helhet ved sekretariatet. «Tune-teknikern» Alternativet innebærer innflytting i deler av den tidligere Ingeniørhøyskolen på Valaskjold; ofte kalt «Tuneteknikern» i kombinasjon med innleie eller kjøp av undervisningsbrakker som må settes på tomta. Tuneteknikern er eid av Statsbygg og var i perioden i bruk av Østfold Ingeniørhøyskole/Høyskolen i Østfold. Bygget er på i alt ca m2, og har etter 2010 bare vært i delvis bruk, bl.a som kontorlokaler for science-senteret fram til Inspirias nybygg sto ferdig og til administrative funksjoner for Sykehuset Østfold. De beste delene av bygget skal Statsbygg leie ut til Sykehuset Østfold. Dette gjelder store deler av 1. etg, hele 2. etg og mer enn halvparten av 3. etg. Kun kjelleretasjen vil i sin helhet være tilgjengelig kun for St. Olav vgs. Disse arealene fremstår som slitte og utdaterte og det kreves både oppussing og oppgradering før det kan tas i bruk. I tillegg til husleie vil det påløpe relativt betydelige utgifter til istandsetting og tilpassing til alle typer funksjoner (undervisning, kontorer, kantine m.v.) i bygget og i supplerende brakker. Alternativet ville vært betydelig mer attraktivt dersom skolen kunne tatt i buk hele bygget eller i hvert fall de beste delene av bygget. 2 Side7

8 Alternativet innebærer transport av elever til Sarpsborghallen for kroppsøving. Ulempen ved dette kan kanskje reduseres ved at kroppsøvings-timene legges i første eller siste økt, slik at man ikke trenger flere skifter i løpet av en dag. Leiekostnadene til Statsbygg anslås til ca kr 850,-/m2. I tillegg kommer engangskostnader til utbedringer og oppgraderinger av bygget, leie/kjøp av brakker for tre-årsperioden, samt flytteutgifter, transport til kroppsøving m.v. Samlet sett ansås kostnadene over en tre-årig leieperiode til ca kr 50 mill. Når skolen flytter ut kan det også komme krav om tilbakestilling av foretatte endringer. Samlet sett anses den økonomiske usikkerheten ved alternativet å være stor. Alternativet antas å være betydelig dyrere enn de to andre alternativene og vil således «spise av» tilgjengelig økonomi til selve byggeprosjektet i større grad enn de to andre alternativene. Dette alternativet gir på den annen side antakelig denne korteste tiden for midlertidig løsning og innebærer en relativt god prognose for innflytting i nye bygg i Høringsuttalelser Blant rektorene er det ulike oppfatninger av dette alternativet. Rektorene på St. Olav og Borg mener dette alternativet kan benyttes, men holder det som det nest beste av de tre angitte. Rektor på Kalnes fraråder dette alternativet da det spiser for mye av tilgjengelig økonomi, og fritar ikke St. Olav-elevene for uroende flytting og midlertidige løsninger. Også rektor på Greåker mener dette alternativet bør utelukkes av økonomiske grunner. Også blant fagforeningene er det ulike oppfatninger. Utdanningsforbundet anbefaler Tuneteknikern da det vil innebære minst mulig oppstykking av fagmiljøer og mindre uro rundt driften ved St. Olav og de andre skolene. Forbundet viser til at dette alternativet antakelig gir den korteste tiden til innflytting i nytt bygg, noe som anses som en absolutt fordel for alle parter. Forbundet er kjent med at dette er det dyreste alternativet, men forutsetter at disse merkostnadene ikke rammer budsjetteringen for nye St. Olav. Skolelederforbundet mener at alternativet med Tuneteknikeren er et godt alternativ på flere måter, men peker på at dette er et alt for dyrt alternatv til å kunne anbefales. Fagforbundet anbefaler ikke alternativet fordi det ikke anses å kunne gi tilfredstillende rammer for hverken skolefaglige forhold, elevenes læringsmiljø eller ansattes arbeidsmiljø. Akademikerforbundet mener Tuneteknikeren fremstår som et godt forslag, men mener at siden det må benyttes vesentlige midler til oppussing av lokalene vil det gå på bekostning av midlene som kan benyttes på den nye skolen er det bare det nest beste alternativet. Elevorganisasjonen mener Tuneteknikeren er det beste alternativet da det vil holde St. Olavelevene mest samlet under byggeprosessen. «Borg-løsningen» Alternativet innebærer en forsert utbygging/tilpassing av lokaler for Teknikk/industriell produksjon (TP) og Idrett (ID) på Kalnes og Bygg/anleggsfag (BA) på Greåker (antakelig i 2017). Når disse elevene er flyttet ut fra Borg overføres elevene fra St. Olav hit og hele den nye skolen kan tidlig bli organisatorisk samlet på Borg (Studiespesialisering, Service/samferdsel, Helse/oppvekstfag og Elektrofag). 3 Side8

9 Alternativet krever utvidet kapasitet på både undervisningsrom og fellesfunksjoner på Borg antakelig ved en kombinasjon av ombygginger/tilpassinger i dagens bygg og leie av brakker. Det vil ikke være kapasitet i Skjeberghallen til kroppsøving for alle elevene og mange må da transporteres til Sarpsborghallen. Ulempen ved dette kan kanskje reduseres ved at kroppsøvings-timene legges i første eller siste økt, slik at man ikke trenger flere skifter i løpet av en dag. Dette alternativet forsinker tidspunkt for ferdigstillelse av nytt skolebygg i sentrum. Ferdigstillelse kan anslås til august 2021 men dette er det stor usikkerhet knyttet til da det er flere underliggende aktiviteter som har direkte innvirkning på ferdigstillelsen (regulering/bygging av for TP og ID på Kalnes og BA på Greåker og ombygging på Borg). Fordelene ved dette alternativet kan være knyttet til en stor del av engangskostnadene gjøres i eget bygg. Det vil imidlertid være usikkert hvor mye fylkeskommunen vil kunne «få igjen» av disse utleggene etter tre-års-perioden ved et salg av skoleanlegget. Utgiftene vil være knyttet til både ombygginger/tilpasning av lokaler som TP og BA flytter ut av, innleie/kjøp av brakker samt forlenget samlet byggetid. Ulempene er også knyttet til mange midlertidige byggløsninger (som også må gjøres mens skolen er i drift), og at det tar lengst tid å ferdigstille alle prosjekter med denne modellen. Rent organisatorisk kan det diskuteres hva som gir den beste oppstarten av «Nye St. Olav». Det er kanskje lettere å få en god start når alle kommer samtidig i nye lokaler enn når lokalene for mange blir midlertidige og funksjoner som personalrom, kantiner, stab, ledelse og elevtjenester ikke kan samlokaliseres i hvert fall ikke så godt som det er ønskelig. Høringsuttalelser Rektor på Borg mener at i forhold til effektiv drift og styring av skolene fremstår dette alternativet som den beste. Dette vil gi en naturlig progresjon i forhold til bygge- og prosjekteringsfasen, og det vil gi en naturlig samling av de to enhetene som gjør flytting over i nye lokaler enklere. Man vil også få en fase i prosessen der man kan slå sammen ledelse og administrasjon før endelig sammenslåing, noe rektor på Borg fremhever som svært viktig. I relasjon til ansattes arbeidsmiljø mener rektor på Borg at det er denne løsningen som best ivaretar dette. Utfordringen kan komme i innflyttingsperioden på Borg, der noen lærere må pendle noe, men dette mener rektor vil oppveies av fordelen med at to arbeidsmiljø blir «smeltet sammen» over tid. Rektor mener at for at de ansatte, og også kulturene «studiespesialisering» og «yrkesfag» skal samkjøres på en god måte, betinger det at begge kulturene er sidestilt i prosessen. Skal man lykkes med å etablere en helhetlig skole, er det viktig utdanningene etableres samtidig som to likeverdige utdanninger. Rektor på St. Olav mener Borg-alternativet vil innebære enda flere år hvor lærere / elever skal få ny arbeidsplass. Å komme som «gjester» til Borg der lærere og elever skal utfases, vil begrense mulighetene til å drive utviklingsarbeid etter skoleeiers ønsker. Omplassering av ansatte er krevende for de det gjelder og rektor er bekymret for at en midlertidig flytting til Borgenhaugen vil påvirke sammensetningen av personalet med påfølgende konsekvenser for kvaliteten på fagtilbudet og støttefunksjonene til elevene. 4 Side9

10 Rektor på Greåker fremhever at visshet om tilhørighet, og kunnskap om egen arbeidsfremtid er avgjørende for arbeidsmiljøet. Det anses derfor som viktig at organisasjonene på de tre skolene kommer på plass så raskt som mulig. Rektor mener Borg-alternativet er bedre enn to-trinns-alternativet i forhold til ansattes arbeidsmiljø og elevenes læringsmiljø da Nye St. Olav blir organisatorisk samlet og får et stabilt kollegium tidligere og får bedre tid til å jobbe med personalplanlegging for den nye skolen som kommer. Rektor på Kalnes fremhever omtrent det samme; Borg-løsningen» er trolig den beste fordi den gir mulighet for etappevis flytting og tid til erfaringsutveksling og kulturskaping. Skolelederforbundet fremhever at fordelene ved dette alternativet er at de nye organisasjonene ved både Borg, Kalnes og Greåker blir etablert og samlet tidligere, og at særlig St. Olav da kan flytte rett inn i nytt bygg med en homogen organisasjon som da allerede er godt forberedt. Fagforbundet anbefaler ikke alternativet fordi det ikke anses å kunne gi tilfredstillende rammer for hverken skolefaglige forhold, elevenes læringsmiljø eller ansattes arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet anbefaler Tuneteknikern og vil ikke rangere Borg-løsningen og To-trnnsutbygging, men vektlegger generelt hva som gir kortest tid fram til innflytting (og dette alternativet vil ha den lengste samlede byggetiden). Akademikerforbundet anbefaler som nevnt ovenfor To-trinnsutbygging og uttalerer seg ikke eksplisitt om Borg-alternativet. «To-trinn-utbygging» Alternativet innebærer at undervisningen opprettholdes i dagens skolebygg samtidig med at byggetrinn 1 oppføres i den nordre delen av kvartalet. Når denne er ferdigstilt flytter elevene i dagens hovedbygg inn her, dagens skole rives og byggetrinn 2 føres opp. Når byggetrinn 2 er ferdig flytter HO og EL-elevene fra Borg ned til den samlede skolen i sentrum. For å få en godt utformet kombinert skole kan det hende at lokaler for HO eller EL bygges i byggetrinn 1 og benyttes midlertidig av elever på ST eller SS til hele skolen blir samlet når byggetrinn 2 er ferdig. Under byggetrinn 2 må det påregnes leie av kontorbrakker eller andre midlertidige løsninger. Bruk av Sarpsborghallen på dagtid til gjennomføring av undervisning kan også være et alternativ. Dette alternativet innebærer at nye arealer tas tidligere i bruk av ST og SS-elever ved St. Olav enn forutsatt til nå (antakelig årsskiftet 2018/19), mens arealene i byggetrinn 2 og en samlet skole blir noe senere ferdigstilt (antakelig august 2020). To-trinn-utbygging vil innebære begrensninger på den arkitektoniske friheten når bygget skal utformes, og noe økte kostnader sammenlignet med å bygge hele skolen som et byggetrinn. Dette anses imidlertid fullt ut håndterlig og fylkesrådmannen vil vektlegge at det uansett skal finnes frem til en varig god samlet løsning. Alternativet innebærer støy og ulemper under byggeperioden, men at ansatte spares for en flytteprosess. Innhentede vurderinger fra de siste prosjektene der skoler har vært i drift under byggeperioden (Halden, Kirkeparken, Mysen, Askim og Greåker) tilsier at de negative konsekvensene har vært begrensede og at skolene har fungert godt samtidig med bygging på eget skoleanlegg. Alternativet forutsetter tidlig erverv av eiendommer i St. Olav-kvartalet for å holde fremdriftsplanen. Det anses fordelaktig at en ved dette alternativet unngår midlertidige leieforhold og antakelig får et begrenset omfang av midlertidige brakker (under byggetrinn 2). 5 Side10

11 Det kan være aktuelt at bygging ved Kalnes og Greåker starter samtidig som byggetrinn 1 ved St. Olav slik at behovet slik at behovet for midlertidige løsninger under bygging av byggetrinn 2 blir redusert. Utgiftene ved dette alternativet er i hovedsak knyttet til tilpasninger som følge av to vs ett byggetrinn. Høringsuttalelser Rektor på St. Olav har vurdert hvordan ulike alternativer for skoledrift i byggeperioden kan påvirke opplæringstilbudet ved skolen: effektiv drift og styring av skolen, konsekvenser for elevenes læringsmiljø og de ansattes arbeidsmiljø. Høringssvaret er utarbeidet i skolens ledergruppe, og situasjonen er drøftet med fagorganisasjonene ved skolen. Alle parter ved St. Olav er enige i at dette alternativet med to-trinns utbygging samlet sett er best. Rektor på St. Olav fremhever at alternativet innebærer fortsatt nærhet til eksisterende kollektivtransportruter. Inntaksgrensene og reiseveien til elevene påvirkes ikke, og det er kort vei til idretts- og kroppsøvingshall. Skolens samarbeid med lokalt næringsliv om lærlingeplasser, utplassering og alternative læringsarenaer blir ikke berørt. Samarbeid med Sarpsborg kommune om sentrumsaktuelle problemstillinger innen forebyggende ungdomsarbeid (rus/integrering/radikalisering) påvirkes heller ikke og samarbeidet med ungdomsskolene om rådgiving, utdanningsvalg, forsering i fag samt faglig samarbeid videreføres som i dag. Tilbudet til fylkets toppidrettselever påvirkes heller ikke negativt. (Trenerkompetanse, tilgang til Sarpsborghallen med 3 fulle håndballbaner, nytt styrkerom, danse/aktivitetsrom og svømmehall. Nærhet til Sparta Amfi og Sarpsborg stadion, tennisbanene ved Kulås, treningssentre mm.) Rektor på Borg vgs ser det som svært viktig at helheten i byggeprosjektet blir ivaretatt fra starten av og ser det som svært avgjørende for alle parter at samtlige flytter inn i et nytt bygg på samme tid. Dette gjelder både det arkitektoniske, men også det som handler om ansattes arbeidsmiljø og muligheten for å «bygge» en felles kultur inn i en ny samlet skole. En viktig del av dette er at ansatte fra begge tidligere skoler blir «likestilte». Dette ivaretas kun ved at alle flytter inn i det nye bygget samtidig. Rektor på Borg mener på denne bakgrunn at dette alternativet ikke bør velges. Rektor på Borg opplyser at dette synet har støtte i ansattes organisasjoner og fra hovedverneombudet på Borg. Rektor på Kalnes mener to-trinns-løsning ved St. Olav kan støttes, gitt at Kalnes og Greåker kommer i gang parallelt med byggetrinn I ved St. Olav. Rektor mener byggetiden på Kalnes bør kunne komme godt under 2 år siden mye ligger til rette ved tomteforhold. En slik løsning vil kunne gi rom/avlasting og kortere leietid i brakker/leide lokaler for ID-elever som uansett skal til Kalnes. En slik løsning er, etter rektors syn, best for elever og ansatte idet vi kan få til en etappevis flytting og sammensmelting i ny skolekultur. Rektor på Greåker mener Borgalternativet er bedre enn dette alternativet i forhold til ansattes arbeidsmiljø og elevenes læringsmiljø da Nye St. Olav i Borg-løsningen blir organisatorisk samlet og får et stabilt kollegium tidligere og får bedre tid til å jobbe med personalplanlegging for den nye skolen som kommer. 6 Side11

12 Skolelederforbundet skriver i sin uttalelse at dette alternativet anses som det enkleste, billigste og mest personalvennlige, at St. Olav forblir på hjemmebane kan oppleves som trygt og godt for personalet. Fagforbundet mener dette alternativet fremstår som det som legger best til rette både for effektiv drift og styring av skolen, og gir færrest negative konsekvenser for elevenes læringsmiljø og ansattes arbeidsforhold. Selv om byggevirksomhet tett på kan gi både noe støy, støv og skitt sier erfaringene fra andre skoler at dette ikke er mer enn at de likevel fungerer greit. Disse ulempene oppveies av det å kunne slippe å drive på flere plasser, flytte til midlertidige løsninger som medfører omfattende transport og logistikkutfordringer for både driftspersonell, lærere og elever. Fagforbundet mener dette alternativet trolig gi størst ro som er viktig både for lærings og arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet mener det er fullt mulig å bygge ut skoler mens driften opprettholdes på skolen under byggeperioden. De anbefaler allikevel Tuneteknikeren da det vil gi kortest samlet byggetid i de tre alternativene. Akademikerforbundet anbefaler To-trinns-alternativet da det gir størst forutsigbarhet for foreldre, elever og ansatte og at St. Olav vgs da til enhver tid vil befinne seg i Dronningens gate. Felles punkter for alle alternativene Når det gjelder Idrettsfag på St. Olav (ca 180 elever) er det aktuelt med flytting til Kalnes både underveis i prosessen (tidligst fra skoleåret 2016/17) eller at det avventes til den nye skolen i sentrum er ferdig. Borg-alternativet vil imidlertid kreve flytting til Kalnes før midlertidig samling på Borg. Beslutning om dette vil bli tatt på et senere tidspunkt. Kroppsøving forutsettes opprettholdt i Sarpsborghallen i alle alternativene, men i Borgløsningen kan antakelig en mindre del av behovet løses i Skjeberghallen. Bare to-trinnsalternativet kan gjennomføres uten betydelig omfang av buss-transport for gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. Alternativet «Tuneteknikern» anslås å bli minst kr 30 mill dyrere enn de to andre alternativene og vil således spise mer av tilgjengelig byggebudsjett. Vurdering av vg2/vg3-strukturen, fylkesdekkende tilbud m.v. Innenfor rammen av den nå vedtatte skolestruktur og fordeling av utdanningsprogram som ble gjort av fylkestinget i februar i vedtaket om Skolebruksplanen, er det nå startet opp en prosess med fastsetting av vg2/vg3-tilbudene og enkelte andre særskilte tilbud på alle skolene i Østfold. Vedtak om dette er tenkt tatt som en del av fylkestingets rulleringen av Skolebruksplanen i juni 2016 (jfr pkt 8 i fylkestingets vedtak). For Sarpsborg-skolenes del er det særlig følgende temaer som er aktuelle: Musikk/dans/drama Det skal bl.a. utredes om tilbudet skal avvikles ved Halden vgs og om eventuelt programområdet Drama skal overføres Greåker vgs. Det vil i tilfelle få betydning for hvilket elevvolum på de andre utdanningsprogrammene det vil være plass til på Greåker. Teknikk/industriell produksjon 7 Side12

13 Problemstillingen er om alle Borgs programområder skal flyttes i sin helhet fra Borg til Kalnes eller om det skal gjøres en omfordeling/eventuelt samling av enkelte tilbud på færre skoler i Nedre Glomma/Halden. Dette gjelder programområdene Bilskade/lakk/karosseri, Industriteknologi, Kjemi/prosess og Kjøretøy. Bygg/anleggsfag Problemstillingen er om både Klima/energi/miljøteknikk og Overflateteknikk skal overføres fra Borg til Greåker uendret, eller om det gjøres en omfordeling/eventuelt samling av noen av tilbudene innenfor BA på færre skoler i Nedre Glomma/Halden. Helse/oppvekstfag Problemstillingen er hvilke av programområdene på Borg som skal tilføres Greåker og St. Olav og om det det også her kan være aktuelt å omfordele/eventuelt samle tilbud på færre skoler i Nedre Glomma/Halden. Plassering og volum på følgende programområder vil være berørt av dette i Sarpsborg: Barne/ungdomsarbeiderfag, Helsearbeiderfag, Helseservicefag og Hudpleie. Det kan også være aktuelt å flytte f.eks Apotekteknikk fra Halden til en av skolene i Nedre Glomma. I tillegg kommer særskilte problemstillinger som f.eks plassering av Borgs APK-avdeling (multifunksjonshemmede) og voksenopplæring på en av de andre skolene i Sarpsborg. Disse avklaringene vil antakelig forsinke de ovenfor angitte fremdriftsplanene med ca ½ år når det gjelder alternativene «Tuneteknikern» og «Borg-løsningen. Alternativet «to-trinnutbygging» vil antakelig i mindre grad bli forsinket av dette og kan følge ovenfor angitt tidsplan. Fylkesrådmannens samlede vurdering Rektorenes høringsuttalelser trekker i ulik retning. Rektorene på Borg, Kalnes og Greåker anbefaler med varierende styrke «Borg-løsningen» (med ulik grad av tydelighet), mens rektor på St. Olav anbefaler to-trinnsutbygging og mener «Borg-alternativet» er dårligst. Fagforeningene konkluderer også ulikt - alle alternativer har ulik grad av tilslutning. Valg av alternativ må vurderes opp imot både skolefaglige, driftsmessige og økonomiske hensyn. Det er uenighet og usikkerhet knyttet til hvordan alternativene vil fortone seg f.eks i forhold til elevenes og ansattes arbeidsmiljø. Det sikreste kriteriet å konkludere på er økonomi; Alternativet «Tuneteknikern» anslås å bli minst kr 30 mill dyrere enn de to andre alternativene og vil således spise mer av tilgjengelig byggebudsjett. De økonomiske forskjellene på Borg-alternativet og to-trinns-utbygging er usikre, men antakelig ikke særlig store. Borg-alternativet er mest usikkert når det gjelder fremdrift og kostnader. Etter en samlet vurdering anbefaler fylkesrådmannen alternativet To-trinns-utbygging. Det legges da størst vekt på økonomi og høringsuttalelsen fra St. Olav vgs Veien videre 8 Side13

14 Fylkesrådmannen vil i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og rektorene på Borg og St. Olav og legge til rette for en best mulig etablering av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fra Borg til Nye St. Olav. Med utgangspunkt i dokumentet «Utforming av skoleanlegg» som legges frem for politisk behandling om kort tid skal det gjøres et innledende arbeid med etablering av pedagogisk plattform, verdigrunnlag m.v. for den nye skolen og det skal settes opp en brukerorganisasjon der alle miljøer er representert som skal gi innspill i arbeidet med utformingen av det nye skolebygget. Det er påbegynt et arbeid sammen med Sarpsborg kommune om enkelte kommunale funksjoner skal integreres i det nye skoleanlegget. Fylkesrådmannen kommer tilbake til dette hvis det viser seg grunnlag for noen av disse tankene. Borgs avdeling for multifunksjonshemmede skal fordeles med ca 50% på en av skolene i Sarpsborg og 50% på en av skolene i Fredrikstad. Det kan være aktuelt å legge «Sarpsborgavdelingen» til St. Olav og fylkesrådmannen kommer i tilfelle tilbake til dette. Fylkesrådmannen er i gang med prosesser for erverv av den kommunale barnehagetomta og en boligeiendom i «St. Olav-kvartalet». Det legges til grunn at barnehagetomta blir overtatt for en symbolsk sum, men bolig-eiendommen må erverves til markedspris. Fylkesrådmannen ber om fullmakt til å foreta dette ervervet så snart det er forhandlet fram en løsning. For øvrig skal det etableres en prosjektorganisasjon, velges en gjennomføringsmodell og startes med romprogrammering om ikke lenge. Fylkesrådmannen kommer tilbake med sak om videre fremdrift, behov for bevilgninger m.v. antakelig først i forbindelse med forslag til årsbudsjett for 2016 Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Alternativet «To-trinns-utbygging» velges som midlertidig løsning under bygging av Nye St. Olav vgs og påbygg/ombygginger på Kalnes og Greåker vgs. 2. Fylkesrådmannen får i fullmakt å inngå nødvendige avtaler om eiendomserverv og avklare den videre praktiske gjennomføringen av prosjektene. 3. Forslag til bevilgninger til selve byggeprosjektene fremmes første gang i forbindelse fremleggelse av årsbudsjettet for Sarpsborg, 31. august 2015 Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fylkesdirektør 9 Side14

15 Saksnr.: 2012/3464 Løpenr.: 65944/2015 Klassering: N12 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesrådet for funksjonshemmede /2015 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2015 Fylkestinget /2015 Service i drosjenæringen Vedlegg 1 Eksempel på transportøravtale 2 Kundegaranti Halden taxi 3 Sjåførmanual Taxisentralen Bakgrunn for saken Ved behandling av reviderte rammebetingelser og krav til vedtekter for drosjenæringen i Østfold ble servicenivået i drosjenæringen et tema. Fylkestinget oversendte følgende forslag til SMK for nærmere vurdering: Fylkesrådmannen bes vurdere å fastsette en serviceerklæring for drosjenæringen, og komme tilbake til fylkesting med sak om dette. Fakta Krav til drosjenæringen er i utgangspunktet regulert gjennom yrkestransportloven med forskrift. Yrkestransportforskriften 46 beskriver at løyvemyndigheten kan fastsette nærmere regler for drosjevirksomheten i løyvedistriktet. Slike regler kan i detalj foreskrive hvordan virksomheten skal utøves, herunder løyvehaver og drosjesjåførers plikter overfor publikum, drosjesentral mv. Rammebetingelsene for drosjedrift i Østfold er løyvemyndighetens verktøy for å følge opp at drosjenæringen driver sin virksomhet i henhold til pålagte krav, sammen med definerte krav til vedtekter for drosjesentraler. Vedtektene godkjennes av løyvemyndigheten etter behandling i sentralens generalforsamling. Ved revidering av rammebetingelsene ble det innført et nytt krav til løyvehavere i drosjesentral. Signert transportøravtale mellom sentral og løyvehaver skal foreligge før utstedelse av løyvet. Transportøravtalen skal sikre at løyvehaver er kjent med og forstår plikter og rettigheter. Side15

16 Taxisentralene, som ivaretar driften av drosjenæringen i Østfold, har i tillegg utarbeidet egne reglementer og serviceerklæringer for å ivareta at utøvelsen av drosjevirksomheten følger de krav og forventninger kundene har. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at fylkeskommunen som løyvemyndighet følger opp drosjenæringen på en tilfredsstillende måte gjennom vedtatte rammebetingelser og krav til vedtekter, samt at det å innføre transportøravtaler mellom sentral og løyvehaver sikrer dokumentasjon på at dette er kjent av aktørene i bransjen. Drosjesentralene har et selvstendig ansvar for å følge opp lovbestemte krav og forutsetninger. Fylkesrådmannen mener at næringen viser at de tar dette ansvaret når de i tillegg til pålagte krav har interne reglement for hvordan løyvehavere og drosjesjåfører skal opptre i møtet med kunden. Fylkesrådmannen anser det som riktig at det overlates til næringen selv å levere riktig service til sine kunder. Dessverre er det en kjensgjerning at det har vært tilfeller der kunder har negative opplevelser som for eksempel å bli nektet å få med førerhund i drosjen. Drosjenæringen er kjent med og innforstått med at førerhunder skal være med i drosjene og fylkesrådmannen mener at brudd på slike bestemmelser skal sanksjoneres av den enkelte sentral. Fullmakt til sanksjoner følger av de krav fylkestinget har vedtatt gjennom å stille krav til vedtekter for drosjesentralen. Fylkesrådmannen ser at drosjenæringen har oppmerksomhet og fokus på service ved at de i tillegg til pålagte krav, selv jobber med egne serviceerklæringer og retningslinjer. Å ivareta riktig service til kundene bør og skal være et ansvar som næringen selv tar. Fylkeskommunen som løyvemyndighet skal påse at næringen drives innenfor lovens rammer. På bakgrunn av at næringen selv har stor oppmerksomhet på kundeservice mener fylkesrådmannen at det er riktig at næringen fortsette med dette arbeidet uten detaljstyring fra fylkeskommunens side. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Informasjon om service i drosjenæringen tas til orientering Sarpsborg, 20. august 2015 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 2 Side16

17 SJA FØR OG TAKSTAMETERMANUAL org.nr Side 1 Side17

18 Innholdsfortegnelse VÅR SERVICEPLAKAT OG KUNDEFOKUS GENERELT OM BRUK AV SJÅFØRKORTET TAUSHETSPLIKT INSPEKTØRENS MYNDIGHET KJØREPLIKT OG KJØRESKJEMA Kjøreskjema og pliktvakter for hovedløyver Kjøreskjema og regler for reservebiler Regler for erstatningsbiler og X løyver KJØREOMRÅDER HOLDEPLASSREGLER SERVICE TIL KUNDENE SOM VI LEVER AV TURTILDELING KREDITTKJØRING TT turer Generell kreditt turer Skolekjøring Pasienttransport Kredittkort VAKTORDNING Takstameterproblemer PANT I GJENSTANDER ved manglende betaling NØDPROSEDYRER I BIL org.nr Side 2 Side18

19 13 NÅR ANDRE ER I NØD FØRSTEHJELP INNLEVERING KREDITTOPPGJØR UNIFORMSREGLEMENTET VI ER EN MILJØBEDRIFT OG SATSER PÅ MILJØ org.nr Side 3 Side19

20 VÅR SERVICEPLAKAT OG KUNDEFOKUS Vi bærer lovlig uniform når vi møter våre kunder, og fremstår som renslige Vi byr våre kunder på rene og røykfrie biler Vi møter kunden vennlig, åpner bildøren for kunden og hjelper de som trenger det Vi gir bistand til bevegelseshemmede kunder Vi gir det lille ekstra og ønsker kunden god dag. Vi tar ikke ventetakst før bestilt hentetid Vi snakker ikke i mobiltelefon under turen Vi kjører kunden slik at kunden føler seg trygg og komfortabel under turen Vi snakker ikke negativt om andre verken om kolleger eller andre org.nr Side 4 Side20

21 1 GENERELT OM BRUK AV SJÅFØRKORTET Sjåførkortet er personlig og forplikter sjåføren til å følge kjøreregler fastsatt av Taxisentralen AS. Sjåføren plikter å følge retningslinjer som fremkommer av a) Yrkestransportloven b) Retningslinjer gitt av løyvehaver som arbeidsgiver c) Avtale undertegnet som ledd i utstedelse av sjåførkort d) Sentralens vedtekter e) Sentralens transportøravtale f) Driftsmeldinger som gis av sentralen g) Uniformsreglement h) Pålegg som gis av inspektør Sjåfør er underlagt løyvehaver som arbeidsgiver. Sentralen vil i alle saker forholde seg til løyvehaver når det gjelder avvik og eventuelle sanksjoner Taxisentralens regelverk tillater. Brudd på ovennevnte som sjåfør ikke etterkommer eller korrigerer, vil kunne føre til tiltak iverksatt av sentralen i samråd med løyvehaver, som i siste instans vil kunne føre til sperring av sjåførkort. org.nr Side 5 Side21

22 Sjåfører som kjører uten kjøreseddel eller sjåførkort, herunder kjører med en annen persons sjåførkort, kjører ulovlig. Sjåførkortet skal være synlig for passasjer enten på uniform eller på egnet sted i bil. Det er heller ikke tillatt å være innlogget i flere biler samtidig. Sjåførkort som er utgått eller sjåførkort, der sjåfør ikke har kjørt de siste 2 årene, er ugyldig. Sjåfør må i slike tilfeller kontakte Taxisentralen som vurderer behov for supplerende sjåføropplæring. Sjåfører må være klar over at i henhold til undertegnet autorisasjonsdokument kan sentralen sperre kortet inntil sentralen har fått snakket med sjåfør og avklart videre reaksjon. Spesielt gjelder dette tilfeller som: gjentatte brudd på takstreglementet og overprising. gjentatte brudd på uniformsreglementet. ulovlig bruk av eget eller andres sjåførkort. Sanksjoner med gebyr og utestengelse gjøres ved: gjentatt siling, og høyt antall nei trykk, herunder å takke ja til tur og deretter trykke utført, eller trykke nei på anbudsturer til tross for ledig status. Time out sidestilles med nei trykk.en ordning med utestengelse fra pasientturer og Oslotur lista for sjåførnummer med mer enn 25 nei trykk og time out ukedagene man fre er etablert. gjentatte brudd på kjøreområdebestemmelser. ufin opptreden overfor kolleger eller kunder. org.nr Side 6 Side22

23 2 TAUSHETSPLIKT Som ledd i utøvelsen av sjåføryrket får sjåfør både på enkeltturer og over tid kunnskap om kunder og deres privatliv. Sjåfør skal spesielt være oppmerksom på følgende: 2.1 Det skal vises tilbakeholdenhet når det gjelder å stille spørsmål til kunder som kunden kan tolke som spørsmål om deres privatliv. 2.2 Hvis en kunde omtaler andre sjåfører, skal sjåfør ikke følge opp med spørsmål og kommentarer, men heller skjerme kollegaen og henvise kunden til å klage. 2.3 Sjåfør som ønsker å klage på kolleger enten i andre biler eller på sentralen, skal gjøre dette skriftlig til daglig leder. Taxisentralen anser det som en alvorlig sak dersom en sjåfør omtaler andre sjåfører på en slik måte at det kan skade en annen sjåførs rykte. 2.4 Vanligvis gjelder for både sjåfører og ansatte på Taxisentralen, at det ikke gis informasjon om kollegers navn, telefonnummer eller adresse, på forespørsel fra kunder eller myndighetspersoner. Hastespørsmål fra politiet vurderes av operatør, men skal normalt komme i form av e post fra politiet før org.nr Side 7 Side23

24 sentralen svarer. Andre spørsmål henvises til Taxisentralens ledelse som først vil sikre seg at grunnlaget for forespørselen er i orden. 2.5 Det er et viktig prinsipp for Taxisentralen å snakke med berørt sjåfør om et hendelsesforhold når en klagesak oppstår. Sentralen er klar over at enkelte utsagn fra kunder ikke nødvendigvis er en korrekt gjengivelse av et hendelsesforløp. 2.6 Sjåfør må ikke gå inn i samtaler med kunden, som kunden kan oppleve som støtende, enten i forhold til temaer som sivil status, livssituasjon, religion, politikk eller sex. Sjåfører skal unngå berøring av kunde som kan oppfattes umoralsk eller støtende. 2.7 Det må utvises spesiell forsiktighet i forhold til samtaler med barn. 2.8 Ikke under noen omstendighet skal sjåfør omtale overfor andre privat informasjon en kunde har gitt. 2.9 Sjåfører skal som hovedregel henvise spørsmål fra journalister til sentralens daglige leder, og innholdet i denne manualen er kun for internt bruk. Her må sjåfør utvise skjønn fra sak til sak. org.nr Side 8 Side24

25 3 INSPEKTØRENS MYNDIGHET Inspektør er Taxisentralens representant ute i trafikken, og er tildelt myndighet til å påtale eller rapportere forhold som ikke er i tråd med sentralens retningslinjer. Inspektøren skal spesielt følge opp følgende forhold: 3.1 Påtale brudd på uniformsreglement, uniformering av bil og feil bruk av lampe. Inspektøren kan enten gi rapport til sentralen eller ta saken opp med sjåfør. 3.2 Manglende renhold av bil, tekniske mangler ved bil og synlige skader på bil som kan skade Taxisentralens omdømme. Sentralen vil da gi pålegg om utbedring. 3.3 Ta opp ukollegial oppførsel med sjåfør i form av brudd på regler på holdeplass, og annen adferd som er på bekostning av kolleger. 3.4 Ved mistanke om ulovlig kjøring eller takstameterbruk kan inspektør be om å få se takstameterkvittering. 3.5 Brudd på røykeforbudet så vel i biler som inne i drosjebuer. Sjåfør som røyker skal fysisk være ute av bilen. org.nr Side 9 Side25

26 3.6 Inspektør har telefonisk tilgang til informasjon om turer og om forhold rundt reserve og erstatningsbiler. 3.7 Ta opp med eiere eller Taxisentralen forhold som noen bør gjøre noe med for at vi alle skal oppleve en god situasjon på holdeplasser, i trafikken eller i forholdet mellom sjåfør og sentralbord. Inspektør kan ta saken direkte med berørt sjåfør eller eier, eller ta saken opp med Taxisentralens ledelse for videre oppfølging. En oppfølging kan være et oppklaringsmøte med løyvehaver og sjåfør, eller varsel om gebyr eller sanksjon. Det er sentralens ledelse, og ikke inspektør, som beslutter sanksjoner i henhold til selskapets vedtekter. Sanksjoner som medfører inngrep i turtildeling til bil, sperring av sjåførkort og ilegging av gebyr/sanksjon blir alltid varslet skriftlig til løyvehaver. Ved hastesaker varsles løyvehaver pr. telefon eller sms. org.nr Side 10 Side26

27 4 KJØREPLIKT OG KJØRESKJEMA Det er Taxisentralens ledelse som til enhver tid fastsetter kjøreskjema for de ulike bilkategoriene. Til grunn for dette gjelder følgende: I utgangspunktet innebærer et løyve plikt for løyvehaver til å holde et løyve i drift, herunder også å ivareta pliktvakter. Taxisentralen har ansvar for å vurdere dette løpende basert på at løyvemyndighetene forventer at Taxisentralen dekker etterspørselen med nødvendig kapasitet. For å oppfylle dette har Taxisentralen ordninger med kjøreskjema og pliktvakter. 4.1 Kjøreskjema og pliktvakter for hovedløyver Hovedløyvene er våre prioriterte biler, som i henhold til våre regler kan kjøre til enhver tid. Ved svikt i markedet er det hovedløyvene som vil bli prioritert når det gjelder turtildeling. Det er noen viktige punkter Taxisentralen er opptatt av i forbindelse med hovedløyver: org.nr Side 11 Side27

28 Hovedløyver må av løyvehaver være innmeldt i Taxisentralens baksystemer med riktige egenskaper. En bil kan ikke være innmeldt med barnesete hvis bilen ikke har dette. Bilen kan heller ikke være innmeldt med 7 seter, dersom 2 av dem er for barn under 50 kg. Det er løyvehavers plikt å følge opp riktig egenskap på bil, men Taxisentralen vil endre egenskaper på biler som ikke oppfyller normale krav til hva en kunde forventer. Hovedløyvene må kjøre på de tidspunkter sentralen angir, eksempelvis om morgenen kl når skolekjøring starter og i helger, kveld og natt der etterspørselen etter turer er stor.. Løyvehavere som ikke følger opp dette ber i realiteten om at det utstedes flere ordinære løyver eller reserveløyver. Taxisentralen har vedtektsfestet at det kan sanksjoneres mot løyvehavere som bryter mot dette. org.nr Side 12 Side28

29 Sentralen kan pålegge hovedløyver kjøreplikt der behovet tilsier dette. Pliktvaktene er som følger: Sarpsborg: Nattevakt fra kl Morgenvakt starter kl Fredrikstad:Nattevakt fra kl Morgenvakt starter kl mandager, og kl andre dager. Hovedløyvene har pliktvakter morgen, kveld og natt for å sikre tilgjengelig kapasitet for kunder. Videre har vi ordninger der en løyvehaver kan selge sin pliktvakt til en annen bil. Det er den bilen som kjører vakt for bilen i pliktvaktskjema, som skal varsle sentralbordet om at han kjører. Taxisentralen vil følge opp brudd på pliktvaktene med sanksjoner. Det er løyvehaver/sjåfør selv som plikter å gjøre seg kjent med vaktskjema, og som også skal organisere annen bil etc. i forbindelse med manglende vakt. Alle biler må ivareta sine pliktvakter. Eier må få annen bil til å kjøre sin pliktvakt hvis han selv ikke kan. Bilen plikter å melde fra om dette til sentralbordet, og må selv gjøre org.nr Side 13 Side29

30 seg kjent med pliktvaktene. Det at en bil har skive for elektronisk logg på kjøringen, endrer ikke det faktum at løyvehaver må følge de samme kjøre og hviletidsregler som gjelder for løyvet. Når en bil med skive kommer i konflikt med pliktvakter, må løyvehaver informere sentralen om dette, og komme til enighet om hvordan dette skal håndteres. Taxisentralen har to grupper ordinære løyver: Ordinært løyve uten rullestol og ordinært løyve med rullestol. I tillegg har sentralen utvidede løyver som er en bil som har minimum 9 passasjerseter og plass for minst 1 rullestol. 4.2 Kjøreskjema og regler for reservebiler. Sentralen har 2 kategorier reservebiler: Liten bil tilsvarende bil under kategori ordinært løyve med eller uten rullestol. Med fra 4 til 8 passasjerseter. org.nr Side 14 Side30

31 Stor bil tilsvarende bil under kategori utvidet løyve. Med fra 9 passasjerseter og krav til rullestol. Reservebilene skal kjøre på fastsatte tidspunkter for å ta topper, der de ordinære hovedløyvene ikke klarer etterspørselen i kjøreområdet. En løyvehaver har anledning til å benytte reservebilen sin fritt, når hovedløyvet ikke går. Det informeres løpende om reservebilenes kjøreskjema, som har begrensninger på dagtid ukedager. Tilsvarende kan det åpnes for utvidet kjøring utover normalt kjøreskjema dersom markedssituasjonen tilsier dette. Det er sentralen som tar beslutning om dette fortløpende. Sentralen har etablert en ordning der reservebiler kan kjøre fritt ut fra og i tilknytning til sonen for Moss Lufthavn Rygge. Det er ikke tillatt å sette inn et hovedløyve på lufthavnen og samtidig la reservebilen kjøre i andre soneområder. Reglene for bruk av reservebilene er i hovedsak som følger: Det er Taxisentralen som i henhold til løyvemyndighet er gitt fullmakt til å org.nr Side 15 Side31

32 bestemme bruken av reservebiler. En reservebil kan få kjøreskjema for et hovedløyve som er på verksted og logget av. Etter avtale mellom eiere kan en reservebil kjøre for et hovedløyve som avvikler ferie. Denne ordningen er begrenset til 4 ferieuker, og skal varsles spesielt til sentralen. Det økonomiske oppgjøret i forbindelse med slike ordninger skal i sin helhet avtales og ivaretas av de involverte eiere. Det er ellers ikke tillatt å sette inn en reserve eller å logge seg på for en annen eiers hovedløyve. Bruk av reservebil utover det forannevnte må avtales og besluttes av Taxisentralens ledelse. Det utvises litt skjønn fra sak til sak for kortere tidsrom. Når en reservebil har lov til å kjøre, vil Taxisentralen tillate at bilen har tilgang til de turer som ligger åpne i den perioden. Unntatt fra dette er faste turer, som Taxisentralen med enkelte unntak vil org.nr Side 16 Side32

33 prioritere til hovedløyver. For en del av reserveløyvene har Taxisentralen i enkelte tilfeller måttet tildele disse faste turer for å oppfylle anbudsforpliktelsene våre. 4.3 Regler for erstatningsbiler og X løyver. Erstatningsbiler følger strenge regler fra løyvemyndighet. Vi gjengir disse reglene her: a) Erstatningsbilens taklampe og løyvedokument skal vise samme identitet, og den må ha typegodkjent takstameter, betalingsterminal og logo. b) Løyvehaver kan uten forutgående varsel til Taxisentralen tre inn med erstatningsbil, men må da ta hensyn til at erstatningsbilen kun kan benyttes for eierens hovedløyve når denne bilen er på verksted. Dekkskifte og bilservice er ikke en gyldig grunn. c) På lik linje med punkt b), kan løyvehaver leie ut erstatningsbilen til annen org.nr Side 17 Side33

34 løyvehaver etter samme regler. d) Reglene for bruk av erstatningsbil er til ny vurdering i fylket, og sentralen forventer nye retningslinjer rundt dette. Til spesielle tider på året med stor kundepågang, kan en løyvehaver søke løyvemyndighet om såkalte x løyver. Løyvehaver vil få et eget løyvebrev i forbindelse med en slik søknad. For x løyver gjelder samme krav som under pkt. 4.3a. Som regel vil det være erstatningsbil som benyttes til x løyver. org.nr Side 18 Side34

35 5 KJØREOMRÅDER Taxisentralen praktiserer 2 kjøreområder, henholdsvis Fredrikstad og Sarpsborg. Det er gitt skriftlig fullmakt fra løyvemyndighetene til Taxisentralen, der Taxisentralen tar beslutninger om hvor nye og eksisterende løyver skal kjøre. Det er som ledd i å sikre og å forsvare vår markedsposisjon, at disse reglene er fastsatt. Videre har styret i Taxisentralen fastsatt regler for overføringer mellom de to kjøreområdene. 5.1 Annenhver gang et løyve blir ledig i et kjøreområde, åpnes det for at en løyvehaver kan søke om overføring av sitt løyve til det andre kjøreområdet. 5.2 Det stilles krav at løyvehaver har kjørt ett år i kjøreområdet det søkes overføring fra. (og da med det siste løyvet eieren har fått) 5.3 Det er eieransiennitet som gjelder for hvem som får overføring først. org.nr Side 19 Side35

36 5.4 Det er ikke tillatt å søke overføring for å skifte fra ordinært til utvidet løyve og omvendt, som ledd i overføringen. 5.5 Søknader fra løyvehaver som søker på samme type løyve i et annet kjøreområde for å prøve gjennom det å skifte kjøreområde, vil bli avvist i fylket, såfremt ikke eieren har sagt opp sitt løyve. Når en bil oppholder seg i et annet kjøreområde fordi bilen har turer som skal kjøres, gjelder følgende regler: 5.6 En Sarpsborgbil med tur til annet kjøreområde som venter, skal logge seg inn i Sone 169 (ventesone) mens bilen venter på turen. Det samme gjelder for biler som kjører ut fra Fredrikstad. I øvrige tilfeller skal bilen kjøre i retning av sitt faste kjøreområde, men kan kjøre turer bilen får mens bilen gjør dette. Biler som ikke følger disse reglene, oppholder seg ulovlig i annet kjøreområde, og vil bli gjenstand for sanksjoner. Reglene gjelder også i helg, så sant ikke Taxisentralen har meldt noe annet som ledd i større arrangementer. Det kan også være andre situasjoner, der sentralbordet må org.nr Side 20 Side36

37 omdirigere for å dekke etterspørsel på tvers av kjøreområder. Det er tillatt å vente på tur for biler fra begge kjøreområdene på holdeplass 168 Østfoldhallene, men holdeplassen har ikke høy prioritet i søkekjedene. Sentralen kan gi tidsbegrenset tillatelse til at to løyvehavere i to ulike kjøreområder skifter områdetilknytning forutsatt samme løyvetype/biltype. Etter dispensasjonen må bilene tilbake til opprinnelig kjøreområde, og på vanlig måte benytte overgangsreglene. org.nr Side 21 Side37

38 6 HOLDEPLASSREGLER På våre holdeplasser er det regler for hvordan man skal opptre i forhold til kunder og turtildeling. 6.1 Ikke under noen omstendighet skal sjåfører seg imellom krangle om kunder i kunders nærvær. Ved uenighet skal sjåfør fremføre klage overfor sentralen som følger opp saken. Overtredelse blir det sanksjonert mot. 6.2 Det er ulovlig å sile tuer i form av å sende kunder (gåturer) bakover i køen for å prøve å sikre seg en lengre tur. Vi lever av alle kunder, også de som skal på en kort tur. 6.3 Det forventes derimot at det ved uenighet avtales en løsning enten mellom sjåførene eller etter kontakt med sentralen. 6.4 Det å takke nei til turer, for deretter å slå seg ledig og stille seg bak i køen på nytt, er både ukollegialt og ulovlig, og vil bli sanksjonert mot. Alle sjåfører har et ansvar for å kjøre turene sentralen legger ut. Å ikke kjøre legger en belastning på andre kolleger. org.nr Side 22 Side38