Skjøtselsplan for Carl Grøndals vei 13, slåttemark, Oslo kommune.

Transkript

1 Østlandet Skjøtselsplan for Carl Grøndals vei 13, slåttemark, Oslo kommune. Kalkrygg i friområde ved Carl Grøndals vei, sett fra sør. Foto: Anders Thylén. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Anders Thylén OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Oslo og Akershus LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Thylén, Anders Skjøtselsplan for Carl Grøndals vei 13, slåttemark.

2 Innhold Innhold... 2 A. Generell del... 3 Slåttemarksutforminger på Østlandet... 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker... 4 B. Spesiell del: Carl Grøndals vei Kilder... 9 Ortofoto/kart Bilder Artsliste... 14

3 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Østlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Østlandet og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Telemark er kjerneområde for søstermarihånd. I Svartdal-Hjartdalbygdene, Seljord og Hjartdal kommuner, finnes flere orkidérike slåttemarker med store søstermarihåndforekomster. Engene kan defineres som flekkgrisøreeng (boreal slåtteeng) med arter som småengkall, storblåfjær, marinøkkel, lifiol, skogmarihånd, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihånd, rødflangre, hjertegras, handmarinøkkel, storengkall og ormetunge registrert i noen av dem. Noe tørrere tjæreblomeng finnes også i Svartdal-Hjartdal med bl.a. søstermarihånd, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, rødknapp, flekkmure, marinøkkel, gjeldkarve og engkvein. En viktig slåttemarkslokalitet med en stor søstermarihåndbestand er også registrert i Flesketveit i Tokke. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomsterenger og fine utforminger finnes også bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli, Eidsvoll, med innslag av bl.a. grov nattfiol, brudespore, flekkgrisøre, hjertegras, vill-lin og marinøkkel og på Sør-Kringler på Nannestad der det finnes en rekke rødlistede sopparter. Også Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mye søstermarihånd, samt marianøkleblom, harerug, storblåfjær, flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldarve. Veirublomst, sandarve og vanlig marinøkkel er også funnet i tørrenger på Rajesetra. Østlandets største solblombestand er registrert på Mikkelrud i Aurskog-Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd,

4 flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. En annen meget artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der vokser bl.a. flekkgrisøre, brudespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanlig nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På flere av disse lokalitetene finnes den boreale enga (flekkgrisøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng (som også kan være meget artsrik) og/eller skogstorkenebb-ballblomenger (frisk, næringsrik eng). Denne boreale engtypen er frodigere enn flekkgrisøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Norges blomsterenger. I sør er de kulturavhengige (først og fremst knyttet til slåttemark) og på sterk tilbakegang. Særlig viktige lokaliteter finnes i den sør-vestligste delen av ballblomens utbredelsesområde for eksempel i Telemark i Svartdal-Hjartdalområdet. Nevnes bør også Bøenseter i Aremark i Østfold; her vokser bl.a. bakkesøte, stavklokke, marinøkkel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektforekomster med flere nye arter for Norge er også registrert her. I Hedmark finnes flere enger innen Gravberget-området i Våler kommune. Karakteristiske arter for disse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug samt skogmarihand, hvitbladtistel og ballblom i enkelte friskere partier. Disse engene er fortsatt i hevd ved slått og har ikke blitt gjødslet. I Stange kommune finnes rikere engtyper ved Oppset med bl.a. brudespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjær. Stjerneområder med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk næringsrik eng finnes også i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Rygh-setra i Nedre Eiker, som skjøttes av Naturvernforbundet, bør også nevnes. I Oslofjorden finnes rester av slåttemarker på kambrosilur bl.a. på Hovedøya. Her finnes eng (knollmjødurteng) som domineres av smaltimotei og har et stort artsmangfold med bl.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og slås årlig. En viktig lokalitet med kalkrike tørrenger med arter som dunhavre, hjertegras, marianøkleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finnes i Telemark, på Marker-gårdene i Skien. Viktige dunhavreenglokaliteter finnes også i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var eksempel på det med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brudespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalførene fantes det tidligere knoppurteng, men de fleste av disse kalktørrengene har forsvunnet. En av de viktigste gjenværende kalktørrengene på Østlandet finnes på Gile, Østre Toten. Den er artsrik med arter som markmalurt, dragehode, bakkestarr, smånøkkel og mange rødlistete arter av beitemarkssopp. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong.

5 Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 B. Spesiell del: Carl Grøndals vei 13 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Carl Grøndals vei 13 ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Anders Thylén Kommune Oslo Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Feltarbeid av Terje Blindheim i 2003, og i 2004 m.fl. fra Siste Sjanse (BioFokus). Lokaliteten er også beskrevet av Heimstad & Wesenberg i 2011 i forbindelse med kartlegging av grunnlendt kalkmark. Hovednaturtype: Slåttemark (D01) 85 % Åpen kalkmark (D20) 15 % Utforminger: Tørr, meget baserik eng i lavlandet (D0106) Åpen grunnlendt kalkmark (D2001) Områdenr. Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: 2013 Utløper år: 2018 Verdi (A, B, C): A Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Gjengroing, fremmede arter. Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Artsfunn er lagt inn i BioFokus artsfunnbase (BAB) og er tilgjengelige i Artskart. Flere bilder finnes hos BioFokus. Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God x Slått x Torvtekt Tørr, meget baserik eng i lavlandet (G6) Bergknaus og bergflate av Oslofjord-utforming (F3f) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell x > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Områdebeskrivelse opprinnelig lagt inn av BioFokus den , med supplerende beskrivelse av Bård Bredesen , etter feltarbeid av Terje Blindheim og Lokaliteten er videre kartlagt og beskrevet av Jan Wesenberg og Ragnhild Heimstad i 2010/2011. Beskrivelse og avgrensning er oppdatert av BioFokus ved Anders Thylén i 2013, i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger på Tåsen i Oslo, i et lite friområde mellom Carl Grøndals vei og Godal vei. Den består av en kalkrik skiferrygg som stikker opp mellom omkringliggende park/plen og veier /bebyggelse. Ryggen starter i SV og stiger opp til et platå, som fortsetter i slak stigning mot nordøst hvor det avgrenses mot private hager. Den sørligste delen av ryggen og den bratte SØ-skråningen er grunnlendt, mens topplatået og den slakere NV-siden har et noe tykkere jordsmonn. I SV-enden av ryggen og flere steder på SØ-skråningen er det utpreget, lysåpen tørrbakkevegetasjon, mens vegetasjonen på platået og den øverste delen av stigningen er tettere og mer engpreget, med dominans av blodstorkenebb og skogkløver. NV-skråningen er fuktigere og har dypere jordsmonn, med stort innslag av trivielle eng- og skogkantarter, bl.a. skogstorkenebb og hundekjeks, som kryper opp mot topplatået. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtypen er en slåttemark (D01) med utformingen tørr, meget baserik eng i lavlandet (D0106) i mosaikk med åpen grunnlendt kalkmark (D2001). Vegetasjonstype kan i hovedsak karakteriseres som tørr, meget baserik eng i lavlandet (G6), evt med mindre innslag av bergknaus og bergflate av Oslofjord-utforming (F3f). Hele området utgjør en artsrik tørreng typisk for kambro-silurområdene rundt indre Oslofjord. Det er få slike arealer igjen i Oslo utenom øyene. Både på vest- og østsiden er det en del trevegetasjon i kantene med enkelte rogn, ask og alm. I tillegg er det i kantene, også mot privat tomt i nord/nordvest, en del rosebusker, berberis, syrin, korsved og askekratt. Enga er for øvrig åpen. ARTSMANGFOLD: Enga har en rik og basekrevende engflora med flere rødlistede og sjeldne karplanter. I de mer eller mindre grunnlendte partiene på toppen og østsiden vokser utpreget tørrbakkevegetasjon med arter som hjorterot, rundskolm, fagerknoppurt, dunkjempe, aksveronika (EN), nikkesmelle (NT), smaltimotei (EN), bergmynte, krattsoleie, hjartegras, vill-lin, enghavre, dunhavre, flatrapp, bakketimian m.m. I det mer engpregede toppartiet vokser dragehode (VU) og smalfrøstjerne (NT). For smalfrøstjerne utgjør lokaliteten så vidt kjent eneste intakte populasjon i Oslo/Akershus og Indre Oslofjord i dag (Wesenberg & Heimstad 2011). I de partiene av ryggen med tykkere jordsmonn er feltsjiktet tett og dominert av blodstorkenebb og skog/rødkløver. På den slake vestsida og mot tomtene i N/NV er det en del mer triviell flora med hundekjeks, hundegras og skogstorkenebb som vandrer innover. Det er potensial for en interessant insektfauna.

7 BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Lokaliteten befinner seg i friluftsområde og blir brukt til rekreasjon. Det går en markert sti opp langs toppen av ryggen fra SV-enden, med flere sidestier ned på kantene. Tråkk og slitasje ser ikke ut til å være negativt. Enga har opplagt vært slått i eldre tider, og har trolig vært del av et mer åpent løkkelandskap (Wesenberg & Heimstad 2011). Når lokaliteten ble oppdaget i 2004 var det til dels gjengrodd med løvkratt og busker. I samarbeid mellom Siste Sjanse (BioFokus) og velforeningen ble det satt i gang restaurering og skjøtsel med slått. Skjøtselen har hatt en generelt gunstig innvirkning på floraen, men dragehodepopulasjonen er gått tilbake. Enga ble derfor ikke slått i 2009 og Etter at Bymiljøetaten slo enga i august 2011 gikk antall blomstrende dragehodeplanter kraftig tilbake i 2012, da bare noen få blomstrende individer ble funnet. I 2012 ble derfor de delene av området der det har vokst dragehode unntatt fra slått. FREMMEDE ARTER: Innenfor lokaliteten er det funnet blåhegg, rynkerose, tartarleddved og ugrasklokke, i nedre del av skråningene noe kanadagullris og russekål, og i vestskråningen en ganske stor populasjon av en ubestemt forvillet aster-art. I nordøstlige deler av enga er det mye skvallerkål, og i kanten mot private hager i nordvest er det noe syrin. Det har tidligere vokst en liten forekomst av gravbergknapp i de nordvestlige deler av enga. Etter oppgraving ser det ut sil at denne forekomsten er utgått. I friområdet for øvrig vokser endel russekål og enkelte platanlønn. KULTURMINNER: Ingen kjente. SKJØTSEL OG HENSYN Det er laget en detaljert skjøtselsplan for området. Aktuelle tiltak er luking av fremmede arter, krattrydding, samt regelmessig, men ekstensiv slått. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten er en av få gjenværende rester av eldre kulturlandskap i indre deler av Oslo by. En lignende lokalitet ligger ca 300 m mot SV. VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten er en av få rester av slåttemark/åpen kalkmark og eldre kulturlandskap i Oslo by. Truede naturtyper, rik flora med flere rødlistearter i tildels høy truethetskategori gjør at lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM NM Kontakt med grunneier UTFORMET AV: Anders Thylén Gnr/bnr. 57/274 AREAL (nåværende): 1,7 daa. Slåtteenga utgjør ca 1,5 daa, resten er åpen kalkmark Telefon- og e-postkontakt med Oslo kommune, Bymiljøetaten, i forbindelse med drøfting av utkast av planen. MÅL: Hovedmål for lokaliteten: FIRMA: BioFokus AREAL etter evt.restaurering: Alt potensielt areal er inkludert. Del av verneområde? Nei. Opprettholde og optimalisere en urterik slåtteeng med tilhørende rikt artsmangfold. Konkrete delmål: Biomasse og næringsstatus i bakken i vestskråningen og på topplatåets vestside skal reduseres noe sammenlignet med i dag. Tre- og busksjikt skal reduseres noe sammenlignet med i dag, slik at mer lys kommer inn til enga. Et par alm/ask kan spares, men bør da styves / beskjæres. Et par mindre rosekratt kan også spares. Trær og busker skal ikke dekke mer enn 5 % av arealet. Tilstandsmål arter: Opprettholde en ekstremrik, lavvokst og slåttepreget eng- og urteflora med gode bestander av arter som aksveronika, smaltimotei, nikkesmelle, smalfrøstjerne, bergmynte og hjorterot. Det bør prøves å ivareta dragehodepopulasjonen. De store og tydelige slåtteengverdiene, inkludert forekomsten av smalfrøstjerne, bør imidlertid prioriteres. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Fremmede arter skal kun være til stede i marginale forekomster. Andre problemarter og nitrofile arter som skvallerkål, brennesle og hundekjeks skal ikke forekomme eller kun ha marginale forekomster.

8 DISKUSJON Dragehode ser ut til å tåle slått dårlig, og populasjonen er i dag liten og vesentlig redusert sammenlignet med Artens forekomst i området kan enten være et tegn på at slåtten tidligere har vært svært ekstensiv, alternativt har forekomsten vært mer knyttet til den grunnlendte østskråningen som ikke har vært slått og at arten har klart å ekspandere i den perioden hevden har ligget nede. Frodigheten og de nitrofile tendensene i de vestre delene av enga tilsier at årlig eller nesten årlig slått (fjerning av biomasse) er viktig for å unngå en trivialisering av floraen. Det tette vegetasjonsdekket ved dragehodeforekomsten innebærer trolig at nye dragehodeplanter ikke klarer å spire og vokse opp, og at det kun er gamle planter som står igjen. En bør derfor i første omgang prøve å lage flekker hvor nye planter kan komme opp. Vegetasjonen rundt dragehodene bør slås selektivt, dvs en slår alt annet som vanlig men sparer dragehodene. Til neste sesong (2014) kan en se om dragehodeforekomsten er stor nok til å prøve forsøk med slått av deler av dragehodelokaliteten sent i sesongen (september), for å se om skjøtsel etter at plantene har visnet har mindre negativ innvirkning på plantene. Man vil da kunne sammenligne effekten på blomstringen av sen slått med ikke slått. De frodige delene der de ikke vokser dragehode må slås hvert år. Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) I forbindelse med kartleggingen i 2004/2005 ble det notert forekomst av gul frøstjerne. Gul frøstjerne er knyttet til fuktige voksesteder som fukt- og strandenger, og det er lite trolig at den skulle forekomme her. Funnet var derfor trolig en feilbestemmelse av smalfrøstjerne. Dette indikerer at smalfrøstjerne var synlig i området allerede i 2004, og at den ikke bare er kommet opp fra frøbank etter at skjøtselen startet. AKTUELLE TILTAK: Sone 1 er slåtteenga og sone 2 er grunnlendt kalkmark. Sone 1: Årlig slått i midten av august. Mindre tidsavvik år om annet er ikke kritisk, men enga bør ikke slås før 10. august. Etter slått tørkes gresset et par dager på bakken for best mulig frøspredning, før det rakes sammen og kjøres vekk. Det må ikke tilføres gjødsel i enga. Årlig 1,5 daa NOK Ved dragehodeforekomsten bør en i første omgang lage et par nakne flekker (luke gras, blodstorkenebb, rødkløver etc) hvor nye planter kan komme opp. Ved slåtten bør vegetasjonen rundt dragehodeplantene slås selektivt, dvs en slår alt annet som vanlig men sparer dragehode. Til neste sesong (2014) kan en se om dragehodepopulasjonen er stor nok til å gjøre forsøk med slått av deler av dragehodelokaliteten sent i sesongen (september), for å se om skjøtsel etter at plantene har visnet har mindre negativ innvirkning. Man vil da kunne sammenligne effekten på blomstringen av sen slått med ikke slått. På sikt bør arealet der det vokser dragehode trolig slås sent i sesongen (september) hvert andre til tredje år, og ikke hele forekomsten hvert år. Men det er viktig at dette kun blir en meget begrenset del av enga, og at det slås årlig så nært inntil som mulig. I tillegg bør en prøve å forflytte dragehode (enten ved å flytte planter eller ved å samle frø) til reservepopulasjon i de grunnlendte og mer åpne arealene i delområde 2, i tilfelle arten på lang sikt skulle forsvinne fra delområde , deretter vurdere videre tiltak Sone 2: Grunnlendt mark, med lite skjøtselsbehov. Løv- og rosekratt ryddes manuelt, se nedenfor. For å unngå anrikning av nitrogen/næring i bakken bør vegetasjonen slås hvert 3-5. år. 2014, ,1 daa NOK2.000 Begge soner: Enkelte trær innenfor lokaliteten, både i vestskråningen og i den brattere østskråningen, kan felles for å få inn mer lys til bakken. De trær som evt spares, fortrinnsvis alm, evt ask, bør styves eller beskjæres for å redusere skyggevirkningen ca 2018 NOK5.000 Fremmede busker (rynerose, blåhegg, tartarleddved) ryddes vekk. Dette gjentas årlig til de forhåpentligvis blir borte i løpet av noen år. En del av de øvrige rosekrattene i nord ryddes også vekk. Unge løvrenninger og nye roseskudd ryddes årlig. Dette kan gjøres i forbindelse med slåtten. Trær og hekk i tilgrensende hager i NV beskjæres inn til gjerdet for å redusere skygge og løvfall i enga. Årlig NOK5.000 Russekål og kanadagullris i og inntil lokaliteten bekjempes. Russekål rotkuttes eller klippes(plen) i uke 23 og deretter minst hver 3. uke 3 ganger. Kanadagullris lukes en gang før slått i perioden 15. juni 15. juli. Forekomst med fremmed asters slås en gang på forsommeren (juni/juli), og rakes opp. Årlig NOK Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Alt hogst- og slåtteavfall fjernes fra området få dager etter tiltak. UTSTYRSBEHOV: Ljå (alternativt ryddesag med ljåklinge) Ryddesag Motorsag

9 OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen år: 2016 Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Insektfaunaen bør inventeres. Bestand av smalfrøstjerne og dragehode samt forekomst av fremmede arter overvåkes årlig. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Oppfølging: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Utførelse: Oslo kommune, Bymiljøetaten Kilder Artskart Naturbase Heimstad, R. og Wesenberg, J Kartlegging av dragehode (Dracocephalum ruyschiana) og grunnlendt kalkmark utenfor verneområder i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen - Rapport 9/2011, s.123. Wesenberg, J. & Heimstad, R Første funn av smalfrøstjerne Thalictrum simplex ssp. simplex i Oslo siden 1892, litt om artens utbredelse og økologi og litt om løkkelandskapet i Oslogryta. Blyttia 69:

10 Ortofoto/kart Kart over lokaliteten ved Carl Grøndals vei. Sone 1 er slåtteenga og sone 2 grunnlendt kalkmark.

11 Bilder SØ-siden av ryggen, sett mot NØ. Foto: Anders Thylén.

12 Den sørvestlige enden av ryggen. Foto: Anders Thylén. Det står et par trær i den slake vestskråningen. Foto: Anders Thylén.

13 Grunnlendt mark i SØ-skråningen med rik flora av bl.a. hjorterot og blodstorkenebb. Foto: Anders Thylén. V: Smaltimotei. H: Smalfrøstjerne. Foto: Anders Thylén.

14 Artsliste Karplanter fra kartlegging i 2012, komplettert med opplysninger fra Artskart. RL=Rødlistestatus. Artgruppe Vitenskaplig navn Norsk navn Seneste funn RL Karplanter Acer platanoides spisslønn LC Karplanter Acer pseudoplatanus platanlønn SE Karplanter Achillea millefolium ryllik LO Karplanter Acinos arvensis bakkemynte LC Karplanter Aegopodium podagraria skvallerkål LC Karplanter Alchemilla glaucescens fløyelsmarikåpe LC Karplanter Alopecurus pratensis reverumpe LC Karplanter Amelanchier spicata blåhegg SE Karplanter Anthriscus sylvestris hundekjeks HI Karplanter Anthyllis vulneraria rundbelg LC Karplanter Arabis hirsuta bergskrinneblom LC Karplanter Arenaria serpyllifolia sandarve LC Karplanter Aster sp. alpeasters Karplanter Astragalus glycyphyllos lakrismjelt LC Karplanter Avenula pratensis enghavre LC Karplanter Avenula pubescens dunhavre LC Karplanter Berberis vulgaris berberis LC Karplanter Bunias orientalis russekål HI Karplanter Campanula persicifolia fagerklokke LC Karplanter Campanula rapunculoides ugrasklokke PH Karplanter Campanula rotundifolia blåklokke LC Karplanter Campanula trachelium nesleklokke LC Karplanter Carex caryophyllea vårstarr LC Karplanter Carex muricata muricata mørk piggstarr LC Karplanter Centaurea scabiosa fagerknoppurt LC Karplanter Dactylis glomerata hundegras LC Karplanter Dracocephalum ruyschiana dragehode VU Karplanter Epilobium montanum krattmjølke LC Karplanter Festuca ovina bakkesvingel LC Karplanter Filipendula vulgaris knollmjødurt NT Karplanter Fragaria vesca markjordbær LC Karplanter Fragaria viridis nakkebær LC Karplanter Fraxinus excelsior ask NT Karplanter Galium boreale hvitmaure LC Karplanter Galium verum gulmaure LC Karplanter Geranium sanguineum blodstorkenebb LC Karplanter Geranium sylvaticum skogstorkenebb LC Karplanter Geum urbanum kratthumleblom LC Karplanter Hieracium umbellatum skjermsveve NE Karplanter Hypericum perforatum prikkperikum LC Karplanter Knautia arvensis rødknapp LC Karplanter Laburnum anagyroides gullregn SE Karplanter Lathyrus pratensis gulflatbelg LC

15 Karplanter Leucanthemum vulgare prestekrage LC Karplanter Lonicera tatarica tatarleddved HI Karplanter Lotus corniculatus tiriltunge LC Karplanter Malus domestica eple Karplanter Origanum vulgare bergmynte LC Karplanter Phedimus spurius gravbergknapp 2007 SE Karplanter Phleum phleoides smaltimotei EN Karplanter Pimpinella saxifraga gjeldkarve LC Karplanter Plantago media dunkjempe LC Karplanter Poa compressa flatrapp LC Karplanter Poa nemoralis lundrapp LC Karplanter Poa palustris myrrapp LC Karplanter Poa pratensis bakkerapp LC Karplanter Polygonatum odoratum kantkonvall LC Karplanter Potentilla argentea sølvmure LC Karplanter Potentilla crantzii flekkmure LC Karplanter Prunus avium morell LC Karplanter Quercus robur sommereik LC Karplanter Ranunculus polyanthemos krattsoleie LC Karplanter Ranunculus repens krypsoleie LC Karplanter Rosa majalis kanelrose LC Karplanter Rosa rugosa rynkerose 2007 SE Karplanter Rubus saxatilis teiebær LC Karplanter Rumex acetosa acetosa matsyre LC Karplanter Sedum acre bitterbergknapp LC Karplanter Seseli libanotis hjorterot LC Karplanter Silene nutans nikkesmelle NT Karplanter Silene vulgaris engsmelle LC Karplanter Solidago canadensis kanadagullris SE Karplanter Solidago virgaurea gullris LC Karplanter Stellaria graminea grasstjerneblom LC Karplanter Syringa vulgaris syrin HI Karplanter Thalictrum simplex simplex smalfrøstjerne NT Karplanter Thymus pulegioides bakketimian LC Karplanter Trifolium medium skogkløver LC Karplanter Trifolium pratense rødkløver LC Karplanter Trifolium repens hvitkløver LC Karplanter Turritis glabra tårnurt LC Karplanter Urtica dioica dioica brennesle LC Karplanter Verbascum nigrum mørkkongslys LC Karplanter Veronica chamaedrys tveskjeggveronika LC Karplanter Veronica spicata aksveronika EN Karplanter Viburnum opulus korsved LC Karplanter Vicia cracca fuglevikke LC Karplanter Viola canina engfiol LC Karplanter Viola collina bakkefiol LC

16