Skjøtselsplan for Slemmestadodden, Røyken kommune. Kim Abel. BioFokus-notat

Transkript

1 Skjøtselsplan for Slemmestadodden, Røyken kommune Kim Abel m BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Røyken kommune i Buskerud utarbeidet et forslag til skjøtselsplan for Slemmestadodden. En naturtypelokalitet med slåttemark verdi B er tidligere registrert på odden. Den viktigste skjøtselsjobben består i å bekjempe fremmede arter, samt å hindre gjengroing. BioFokus-notat Tittel Skjøtselsplan for Slemmestadodden, Røyken kommune Forfatter Kim Abel Nøkkelord Buskerud Røyken Åpen grunnlendt kalkmark Skjøtsel Naturtyper Rødlistearter Skjøtselsplan Dato 16. juni 2016 Antall sider 24 sider Refereres som Abel, K Skjøtselsplan for Slemmestadodden, Røyken kommune. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Røyken kommune Omslag Øvre del av Slemmestadodden sett nordøstover. Foto: Kim Abel Alle foto i rapporten er tatt av Kim Abel. ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: 2

3 Innholdsfortegnelse Oppdraget... 4 Tidligere registreringer... 5 Naturtype... 5 Skjøtselssoner... 7 Sone Sone Sone Fremmede arter Generell gjengroing Generelle råd ved skjøtsel Artsliste Kilder

4 Oppdraget I 2014 hadde BioFokus i oppdrag å kvalitetssikre naturtypekartet i både Røyken og Hurum kommuner. I den forbindelse ble det kartlagt ett område på Slemmestadodden som åpen kalkmark og med verdien viktig (B-verdi). Kommunen er grunneier av lokaliteten, men etter at det ble bygget på Odden i Slemmestad har det blitt en stadig større grad av "tilrettelegging" på lokaliteten fra beboernes side. Furutrær hugges for å bedre utsyn og blomsterengen slås slik at det blir mer gress og området blir "parkifisert". For å være sikker på at naturverdiene ivaretas i området ønsker kommunen at det skal lages en skjøtselsplan for området, som beskriver hvordan man best ivaretar naturtypen. Skjøtselsplanen bør være detaljert og skrives på en måte som er forståelig også om man ikke er fagkyndig biolog. På den måten kan beboerne veiledes videre i hvordan lokaliteten bør skjøttes. Kim Abel fra stiftelsen BioFokus har gjennomført oppdraget og Bente Støa har vært kontaktperson hos oppdragsgiver (Røyken kommune). Figur 1:Slemmestadodden er blomsterrik, og blodstorkenebb er en av de karakteristiske artene på enga på odden. 4

5 Tidligere registreringer I tillegg til naturtypen registrert i 2014 av BioFokus foreligger det enkelte spredte artsfunn på Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2016). Bortsett fra ask (VU) er det ingen registrerte rødlistearter i området. Flere av registreringene er svartelistearter (se tabell for opplisting av registreringer i Artskart sist i notatet). Naturtype Naturtypelokalitet: Slemmestadodden. Areal: 2,3 daa. Verdi: Viktig (B-verdi). Naturtype: Åpen kalkmark med utformingen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Registrert: av Kim Abel. Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med oppdatering og kvalitetssikring av naturtyper i Røyken og Hurum kommuner på oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Slemmestadodden rett syd for Slemmestad sentrum i Røyken kommune. Her er det en knaus med en brattere østside ned mot sjøen med grunnlendt mark. Østsiden har både bergvegger og partier med lite løsmasser, mens toppen har noe tykkere løsmasser. Berggrunnen er kalkrik. Lokaliteten grenser mot bebyggelse i vest, sjø i nord og øst og areal med mye fremmede arter i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten hører inn under åpen kalkmark med utformingen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Mindre partier kommer inn under utformingen kalkberg i Oslofeltet. Berggrunnen er kalkrik, men berget forvitrer trolig ikke like lett som lenger inn i Asker og Bærum og en mangler noen av de typiske kalkartene som vi har lenger inn. Vegetasjonstypene som er representert er bergsprekk og bergvegg (F2), bergknaus og bergflate (F3) og urterik kant (F4). Registrerte arter er hagtorn, smørbukk, svartburkne, hvitbergknapp, sølvmure, rognasal, tiriltunge, rødkløver, blodstorkenebb, spisslønn, bakkemynte, groblad, dunkjempe, gjeldkarve, fagerklokke, blåklokke, markmalurt, burot, engknoppurt, skjermsveve, hvitmaure, gulmaure, ask, strandløk, kantkonvall, fingerstarr og hundegras. Naturtypen er rødlistet som sårbar (VU) (åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone). Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er del av et større friområde. Alle de fremmede artene tyder på at lokaliteten har vært en del av en privat hage før utbyggingen av Slemmestadodden. Slitasjen er størst på toppartiet, mens østsiden er stort sett i god tilstand. Det er imidlertid sterk negativ påvirkning av fremmede arter i sør og en begynnende gjengroing. Fremmede arter: Det er registrert flere fremmede arter i lokaliteten, men de største forekomstene rett sør for lokaliteten er holdt utenfor avgrensningen. Fremmede arter 5

6 som ble registrert er villgulrot, vinterkarse, hvitsteinkløver, gravbergknapp, syrin, filtarve, gravmyrt og kanadagullris. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av en større enhet av åpen kalkmark i Indre Oslofjord. Skjøtsel og hensyn: For at lokaliteten skal opprettholde og utvikle kvalitetene knyttet til den grunnlendte kalkmarka er det helt nødvendig å bekjempe fremmede arter. Ikke bare i selve lokaliteten, men også i tilgrensende arealer mot sør. En kan vurdere om en slått på toppartiet kan gjennomføres for å hindre gjengroing. Slåtten bør i så tilfelle gjennomføres i august, etter blomstringen av de fleste artene. Avfall etter slåtten må fjernes. Verdivurdering: I henhold til forlag for faktaark for naturtypen åpen kalkmark scorer lokaliteten lavt på artsmangfold og påvirkning, middels på tilstand, samt høyt på størrelse. Samlet sett tilsvarer dette en verdi i grenseland mellom lokalt viktig og viktig, men på grunn av at lokaliteten er forholdsvis stor og med et variert artsmangfold vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Figur 2: Den østvendte skråningen av Slemmestadodden med bl.a. blodstorkenebb. 6

7 Skjøtselssoner Det er to hovedutfordringer når det gjelder ivaretagelse av naturverdiene på odden. Det ene er de store forekomstene av fremmede arter som brer om seg på odden. Det andre er gjengroing av busker, både naturlig hjemmehørende og fremmede arter. Begge disse utfordringene er gjeldende i hele området og tas opp som egne avsnitt etter oppramsingen av de ulike skjøtselssonene. Figur 3: Oversiktskart over undersøkelsesområdet, naturtypen og de ulike skjøtselssonene (Den blå streken ligger under den ytterste gule streken på kartet). 7

8 Sone 1 Dette er en sone på toppen av åsryggen. Her er vegetasjonen noe frodigere og ikke like utsatt for tørkestress som i skråningene ut mot øst, men det er lokal variasjon fra tørre topper til frodige forsenkninger. Deler av dette arealet har vært klippet med gressklipper de siste årene. Mål: Målet er todelt. Det ene er å ivareta en variert sammensetning av naturlig hjemmehørende planter. Det andre er å hindre gjengroing som følge av plantenes egen gjødslingseffekt ved akkumulering av dødt plantemateriale. Tiltak: Området bør slås med egnet redskap med to eller tre års mellomrom. Tidspunkt for slått bør være etter at de fleste plantene har sluppet frøene sine. Det vil si slått en gang i månedsskiftet juli-august litt avhengig av hvor fuktig sesongen har vært. Fuktige år gir senere slått og tørre år gir tidligere slått. Senere slått er også mulig, men tidligere slått er ikke å anbefale. Etter slåtten bør høyet bakketørke et par dager slik at det slipper frøene. Høyet må deretter fjernes fra lokaliteten. For nærmere beskrivelse av slått og egnet redskap se avsnitt «Generelle råd ved skjøtsel». Figur 4: Blomsterrike enger på toppen av Slemmestadodden. 8

9 Sone 2 Dette er en mindre sone med frodige forsenkninger nord på Slemmestadodden. Her er det tykkere jordsmonn enn i resten av området og det kommer inn en del gras i vegetasjonen. Det er noe variasjon mellom tørre småkoller og frodigere forsenkninger her også, og det er forsenkningene som er i fokus i denne sonen. Frodigere forsenkninger finnes også andre steder i sone 1 og tilsvarende tiltak kan gjøres her. Mål: Hindre gjengroing i sonen og øke andelen urter. Tiltak: Området bør slås med egnet redskap en gang i året. Tidspunkt for slått bør være etter at de fleste plantene har sluppet frøene sine. Det vil si slått en gang i månedsskiftet juli-august litt avhengig av hvor fuktig sesongen har vært, men på dette frodige partiet kan dette også gjennomføres noe tidligere (rundt midten av juli). Fuktige år gir senere slått og tørre år gir tidligere slått. Senere slått er også mulig, men tidligere slått er ikke å anbefale. Etter slåtten bør høyet bakketørke et par dager slik at det slipper frøene. Høyet må deretter fjernes fra lokaliteten. Figur 5: Frodige forsenkninger i sone 1. 9

10 Sone 3 Dette er de østvendte og bratte sidene ned mot sjøen. Her er vegetasjonen i stor grad mere glissen sammenlignet med toppartiet, noe som i stor grad skyldes tørkestress. Det er imidlertid innslag av en del fremmede arter som fortrenger de naturlig hjemmehørende artene, samt at de bidrar til en generell gjengroing på grunn av at det bygges opp humus. Mål: Målet er todelt. Det ene er å ivareta en variert sammensetning av naturlig hjemmehørende planter. Det andre er å hindre gjengroing som følge av fremmede planters egen gjødslingseffekt ved akkumulering av dødt plantemateriale. Tiltak: I denne sonen er det i utgangspunktet ikke behov for slått da skråningen er såpass utsatt for tørkestress slik at gjengroingen går svært sakte. Behandling av fremmede arter og generell gjengroing behandles i de neste to avsnittene. Figur 6: Mer glissen vegetasjon i den østvendte siden av Slemmestadodden. 10

11 Fremmede arter Fremmede arter er et problem i hele området, men kanskje mest i den sørlige delen av sone 3. Problemet med fremmede arter er at de sprer seg på bekostning av det naturlige og hjemmehørende artsmangfoldet. For noen arter skjer spredningen sakte mens for andre går dette fort. I dagens tilstand er det en god del areal som er helt okkupert av fremmede arter, og en del annet areal er under sterkt press fra fremmede arter under spredning. Mål: Det ideelle ville vært å bekjempe fremmede arter helt til de er borte fra området. Som et minstemål bør en tilstrebe å begrense tilstedeværelsen av de fremmede artene til kun å være helt sør i sone 3, sør for det som er naturtypeavgrensningen. Tiltak: Det er en lang rekke fremmede arter i området og nøyaktig hvilke tiltak som er best egnet for å fjerne de ulike artene kan variere noe. Generelt vil luking være den mest effektive måten å fjerne plantene. Det vil si å rykke opp planten med rota. Viktig at mest mulig av rota blir fjernet. Dette er en tidkrevende oppgave første året, men vedlikeholdsbehovet de etterfølgende årene blir raskt redusert. Luking bør gjennomføres før plantene får satt frø. Avfallet må leveres til kommunalt avfallsanlegget slik at det kan brennes. For å bekjempe fremmede busker som bl.a. syrin vil oftest oppgraving være den mest effektive måten, men hvis dette er vanskelig bør en forsøke å ringbarke buskene. Det vil si å fjerne barken i et ca. 5 cm. bredt belte på stammene under den nederste grena. Da vil næringstilførselen stoppe opp og busken vil dø. Etter to til tre år kan busken kuttes helt ned. Ved bare å kutte ned busken uten å ringbarke vil en potensielt få opp mange små skudd, noe som medfører at det blir vanskelig å bekjempe planten. Bekjempelse av fremmede arter må skje over flere år. Det er et tidkrevende prosjekt og enkelte planter er mer tidkrevende enn andre å bekjempe. Arter som er observert i området og som bør bekjempes er: Syrin, gul revebjelle, gravbergknapp, andre ikke artsbestemte bergknapper, filtarve, kaprifol, spirea (busk), honningknoppurt, fremmede nelliker, gravmyrt, villgulrot, vinterkarse, hvitsteinkløver, kanadagullris, murtorskemunn, snøbær og fremmede mispler. Alle andre fremmede arter som ennå ikke er registrert i området bør også bekjempes. For flere råd angående bekjempelse av fremmede arter finnes det noe informasjon på internet, samt i brosjyre. %20klima/Naturmangfold/Hager%C3%B8mlinger_IndreOslofjord_brosjyre.pdf 11

12 Figur 7: Stort innslag av fremmede arter på Slemmestadodden, arter som fortrenger den naturlige vegetasjonen. Figur 8: Kaprifol er en fremmed art og som brer om seg, spesielt på toppen av odden. 12

13 Figur 9: En busk med Spirea sp., en fremmed art. Figur 10: Den fremmede arten gravbergknappen er effektiv til å kolonisere grunnlendte partier. 13

14 Figur 11: Den fremmede arten syrin finnes det mye av på odden. Figur 12: Den fremmede arten honningknoppurt finnes det flere forekomster av på odden. 14

15 Figur 13: Den fremmede arten filtarve har flere steder dannet tepper med blomster. Figur 14: Ulike nelliker vokser på odden. Fremmed art. 15

16 Figur 15: Den fremmede arten gravmyrt vokser flere steder på odden. Figur 16: Gul revebjelle er en fremmed art og vokser flere steder på odden. 16

17 Figur 17: Ulike mispler finnes det en god del av på odden. Fremmed art. Figur 18: Andre bergknapper forekommer spredt på odden. Dette er trolig den fremmede arten sibirbergknapp. 17

18 Figur 19: Den fremmede arten vinterkarse finnes det en del av på odden. Figur 20: Den fremmede arten kanadagullris finnes spredt på odden. 18

19 Generell gjengroing I hele området er det en del innslag av oppvoksende busker og en generell akkumulering av dødt plantemateriale. De områdene hvor det drives slått vil dette til en viss grad holdes i sjakk ved at busker slås og ved at plantemateriale fjernes gjennom slåtten, men i den østvendte siden (sone 3) er det behov for å fjerne oppvoksende busker. Det er i første rekke skudd av ask som står for gjengroingen (i tillegg til fremmede arter). Disse må jevnlig ryddes bort for å hindre at det etablerer seg et busk eller tresjikt på odden. Det er også i mindre grad et visst innslag av naturlige hjemmehørende busker som for eksempel rosebusker (ikke rynkerose) og geitved, samt treet rognasal. De kan få lov til å vokse i området, men under en viss kontroll. De bør begrenses til noen få konsentrerte busker. Fjerning av busker kan skje ved å kutte stammene helt nede ved bakkenivå, og helst mens det ennå er blader på busken. Viktig at buker og trær kuttes så langt ned som mulig da dette gjør det enklere å slå områdene i etterkant. Figur 21: Geitved er en naturlig hjemmehørende busk som kan få lov til å vokse på odden. 19

20 Figur 22: Rognasal er et naturlig hjemmehørende tre som kan få lov til å vokse på odden, men i begrenset mengde. De må ikke bli så mange at de begynner å skygge ut større deler av enga. Generelle råd ved skjøtsel Til slåtten bør en benytte lett redskap (ljå eller ryddesag med trekantblad eller sagblad). Disse redskapene kutter graset kun en gang, i motsetning til en gressklipper eller gresstrimer som kutter graset opp i mange små deler. Det er lettere å få fjernet gras som er kuttet en gang. Gras som er kuttet flere ganger vil i stor grad bli liggende igjen og gjødsle enga, og derfor er en gressklipper dårlig egnet til å ta vare på blomsterrike enger. Graset må bakketørkes/ev. hesjes før det fjernes. Bakketørkinga er viktig for at frøene til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. 20

21 Figur 23: Ryddesag med sagblad eller helst trekantblad er et godt egnet hjelpemiddel for å gjennomføre slåtten. Etter hogst av busker er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samlet sammen og brent på egnede steder, og aller helst fraktet ut av området. Dette for å unngå unødig gjødsling av området. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil fort føre til ny dominans av storvokst og konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samlet i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Enkelte treslag og busker sprer seg ved rotskott (bl.a. osp og or), og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedenfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre år må de døde trærne fjernes. 21

22 Artsliste Fra Artskart. For hver art er kun det nyeste funnet listet opp. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Finner År Status* Karplanter Ribes alpinum alperips Anders Often, Tore Berg, Maigull Appelgren 1997 LC Karplanter Fraxinus excelsior ask Abel, K VU Karplanter Acinos arvensis bakkemynte Abel, K LC Karplanter Cotoneaster lucidus blankmispel Jan Sørensen 2011 SE Karplanter Geranium sanguineum blodstorkenebb Abel, K LC Karplanter Campanula rotundifolia blåklokke Abel, K LC Karplanter Artemisia vulgaris burot Abel, K LC Karplanter Philadelphus coronarius duftskjærsmin Jan Sørensen 2012 LO Karplanter Avenula pubescens dunhavre Even W. Hanssen 2004 LC Karplanter Plantago media dunkjempe Abel, K LC Karplanter Centaurea jacea engknoppurt Abel, K LC Karplanter Campanula persicifolia fagerklokke Abel, K LC Karplanter Cerastium tomentosum filtarve Abel, K SE Karplanter Carex digitata fingerstarr Abel, K LC Karplanter Pimpinella saxifraga gjeldkarve Abel, K LC Karplanter Phedimus spurius gravbergknapp Abel, K SE Karplanter Vinca minor gravmyrt Abel, K SE Karplanter Plantago major groblad Abel, K LC Karplanter Digitalis lutea gul revebjelle Jan Sørensen 2012 NK Karplanter Galium verum gulmaure Abel, K LC Karplanter Crataegus monogyna nordica hagtorn Abel, K LC Karplanter Dactylis glomerata hundegras Abel, K LC Karplanter Sedum album hvitbergknapp Abel, K LC Karplanter Galium boreale hvitmaure Abel, K LC Karplanter Melilotus albus hvitsteinkløver Abel, K SE Karplanter Solidago canadensis kanadagullris Abel, K SE Karplanter Polygonatum odoratum kantkonvall Abel, K LC Karplanter Lonicera caprifolium kaprifol Anders Often, Tore Berg, Maigull Appelgren 1997 HI Karplanter Artemisia campestris markmalurt Abel, K LC Karplanter Cymbalaria muralis murtorskemunn Jan Sørensen 2011 PH Karplanter Sorbus hybrida rognasal Abel, K LC Karplanter Trifolium pratense rødkløver Abel, K LC Karplanter Hieracium umbellatum skjermsveve Abel, K NE Karplanter Hylotelephium maximum smørbukk Abel, K LC Karplanter Symphoricarpos albus laevigatus snøbær Jan Sørensen 2011 Karplanter Acer platanoides spisslønn Abel, K LC Karplanter Sonchus asper stivdylle Jan Sørensen 2011 LC Karplanter Allium vineale strandløk Abel, K LC Karplanter Asplenium trichomanes svartburkne Abel, K LC Karplanter Syringa vulgaris syrin Abel, K HI Karplanter Potentilla argentea sølvmure Abel, K LC Karplanter Lotus corniculatus tiriltunge Abel, K LC 22

23 Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Finner År Status* Karplanter Daucus carota carota villgulrot Abel, K LO Karplanter Barbarea vulgaris vinterkarse Abel, K SE Moser Campylophyllum calcareum kalkhakemose Høitomt, Torbjørn; Abel, Kim 2014 LC * Status Rødliste: NE = Ikke vurdert, LC = livskraftig, VU = sårbar Svarteliste: NK = Ingen kjent risiko, LO = Lav risiko, PH = Potensielt høy risiko, HI = Høy risiko, SE = Stor risiko. 23

24 Kilder Artsdatabanken & GBIF Norge Artskart. Internettportal for artssøk. 24

25 ISSN ISBN BioFokus-notat

26