Skjøtselsplan for Slemmestadodden, Røyken kommune. Kim Abel. BioFokus-notat
|
|
- Eskild Møller
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skjøtselsplan for Slemmestadodden, Røyken kommune Kim Abel m BioFokus-notat
2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Røyken kommune i Buskerud utarbeidet et forslag til skjøtselsplan for Slemmestadodden. En naturtypelokalitet med slåttemark verdi B er tidligere registrert på odden. Den viktigste skjøtselsjobben består i å bekjempe fremmede arter, samt å hindre gjengroing. BioFokus-notat Tittel Skjøtselsplan for Slemmestadodden, Røyken kommune Forfatter Kim Abel Nøkkelord Buskerud Røyken Åpen grunnlendt kalkmark Skjøtsel Naturtyper Rødlistearter Skjøtselsplan Dato 16. juni 2016 Antall sider 24 sider Refereres som Abel, K Skjøtselsplan for Slemmestadodden, Røyken kommune. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Røyken kommune Omslag Øvre del av Slemmestadodden sett nordøstover. Foto: Kim Abel Alle foto i rapporten er tatt av Kim Abel. ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: 2
3 Innholdsfortegnelse Oppdraget... 4 Tidligere registreringer... 5 Naturtype... 5 Skjøtselssoner... 7 Sone Sone Sone Fremmede arter Generell gjengroing Generelle råd ved skjøtsel Artsliste Kilder
4 Oppdraget I 2014 hadde BioFokus i oppdrag å kvalitetssikre naturtypekartet i både Røyken og Hurum kommuner. I den forbindelse ble det kartlagt ett område på Slemmestadodden som åpen kalkmark og med verdien viktig (B-verdi). Kommunen er grunneier av lokaliteten, men etter at det ble bygget på Odden i Slemmestad har det blitt en stadig større grad av "tilrettelegging" på lokaliteten fra beboernes side. Furutrær hugges for å bedre utsyn og blomsterengen slås slik at det blir mer gress og området blir "parkifisert". For å være sikker på at naturverdiene ivaretas i området ønsker kommunen at det skal lages en skjøtselsplan for området, som beskriver hvordan man best ivaretar naturtypen. Skjøtselsplanen bør være detaljert og skrives på en måte som er forståelig også om man ikke er fagkyndig biolog. På den måten kan beboerne veiledes videre i hvordan lokaliteten bør skjøttes. Kim Abel fra stiftelsen BioFokus har gjennomført oppdraget og Bente Støa har vært kontaktperson hos oppdragsgiver (Røyken kommune). Figur 1:Slemmestadodden er blomsterrik, og blodstorkenebb er en av de karakteristiske artene på enga på odden. 4
5 Tidligere registreringer I tillegg til naturtypen registrert i 2014 av BioFokus foreligger det enkelte spredte artsfunn på Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2016). Bortsett fra ask (VU) er det ingen registrerte rødlistearter i området. Flere av registreringene er svartelistearter (se tabell for opplisting av registreringer i Artskart sist i notatet). Naturtype Naturtypelokalitet: Slemmestadodden. Areal: 2,3 daa. Verdi: Viktig (B-verdi). Naturtype: Åpen kalkmark med utformingen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Registrert: av Kim Abel. Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med oppdatering og kvalitetssikring av naturtyper i Røyken og Hurum kommuner på oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Slemmestadodden rett syd for Slemmestad sentrum i Røyken kommune. Her er det en knaus med en brattere østside ned mot sjøen med grunnlendt mark. Østsiden har både bergvegger og partier med lite løsmasser, mens toppen har noe tykkere løsmasser. Berggrunnen er kalkrik. Lokaliteten grenser mot bebyggelse i vest, sjø i nord og øst og areal med mye fremmede arter i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten hører inn under åpen kalkmark med utformingen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Mindre partier kommer inn under utformingen kalkberg i Oslofeltet. Berggrunnen er kalkrik, men berget forvitrer trolig ikke like lett som lenger inn i Asker og Bærum og en mangler noen av de typiske kalkartene som vi har lenger inn. Vegetasjonstypene som er representert er bergsprekk og bergvegg (F2), bergknaus og bergflate (F3) og urterik kant (F4). Registrerte arter er hagtorn, smørbukk, svartburkne, hvitbergknapp, sølvmure, rognasal, tiriltunge, rødkløver, blodstorkenebb, spisslønn, bakkemynte, groblad, dunkjempe, gjeldkarve, fagerklokke, blåklokke, markmalurt, burot, engknoppurt, skjermsveve, hvitmaure, gulmaure, ask, strandløk, kantkonvall, fingerstarr og hundegras. Naturtypen er rødlistet som sårbar (VU) (åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone). Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er del av et større friområde. Alle de fremmede artene tyder på at lokaliteten har vært en del av en privat hage før utbyggingen av Slemmestadodden. Slitasjen er størst på toppartiet, mens østsiden er stort sett i god tilstand. Det er imidlertid sterk negativ påvirkning av fremmede arter i sør og en begynnende gjengroing. Fremmede arter: Det er registrert flere fremmede arter i lokaliteten, men de største forekomstene rett sør for lokaliteten er holdt utenfor avgrensningen. Fremmede arter 5
6 som ble registrert er villgulrot, vinterkarse, hvitsteinkløver, gravbergknapp, syrin, filtarve, gravmyrt og kanadagullris. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av en større enhet av åpen kalkmark i Indre Oslofjord. Skjøtsel og hensyn: For at lokaliteten skal opprettholde og utvikle kvalitetene knyttet til den grunnlendte kalkmarka er det helt nødvendig å bekjempe fremmede arter. Ikke bare i selve lokaliteten, men også i tilgrensende arealer mot sør. En kan vurdere om en slått på toppartiet kan gjennomføres for å hindre gjengroing. Slåtten bør i så tilfelle gjennomføres i august, etter blomstringen av de fleste artene. Avfall etter slåtten må fjernes. Verdivurdering: I henhold til forlag for faktaark for naturtypen åpen kalkmark scorer lokaliteten lavt på artsmangfold og påvirkning, middels på tilstand, samt høyt på størrelse. Samlet sett tilsvarer dette en verdi i grenseland mellom lokalt viktig og viktig, men på grunn av at lokaliteten er forholdsvis stor og med et variert artsmangfold vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Figur 2: Den østvendte skråningen av Slemmestadodden med bl.a. blodstorkenebb. 6
7 Skjøtselssoner Det er to hovedutfordringer når det gjelder ivaretagelse av naturverdiene på odden. Det ene er de store forekomstene av fremmede arter som brer om seg på odden. Det andre er gjengroing av busker, både naturlig hjemmehørende og fremmede arter. Begge disse utfordringene er gjeldende i hele området og tas opp som egne avsnitt etter oppramsingen av de ulike skjøtselssonene. Figur 3: Oversiktskart over undersøkelsesområdet, naturtypen og de ulike skjøtselssonene (Den blå streken ligger under den ytterste gule streken på kartet). 7
8 Sone 1 Dette er en sone på toppen av åsryggen. Her er vegetasjonen noe frodigere og ikke like utsatt for tørkestress som i skråningene ut mot øst, men det er lokal variasjon fra tørre topper til frodige forsenkninger. Deler av dette arealet har vært klippet med gressklipper de siste årene. Mål: Målet er todelt. Det ene er å ivareta en variert sammensetning av naturlig hjemmehørende planter. Det andre er å hindre gjengroing som følge av plantenes egen gjødslingseffekt ved akkumulering av dødt plantemateriale. Tiltak: Området bør slås med egnet redskap med to eller tre års mellomrom. Tidspunkt for slått bør være etter at de fleste plantene har sluppet frøene sine. Det vil si slått en gang i månedsskiftet juli-august litt avhengig av hvor fuktig sesongen har vært. Fuktige år gir senere slått og tørre år gir tidligere slått. Senere slått er også mulig, men tidligere slått er ikke å anbefale. Etter slåtten bør høyet bakketørke et par dager slik at det slipper frøene. Høyet må deretter fjernes fra lokaliteten. For nærmere beskrivelse av slått og egnet redskap se avsnitt «Generelle råd ved skjøtsel». Figur 4: Blomsterrike enger på toppen av Slemmestadodden. 8
9 Sone 2 Dette er en mindre sone med frodige forsenkninger nord på Slemmestadodden. Her er det tykkere jordsmonn enn i resten av området og det kommer inn en del gras i vegetasjonen. Det er noe variasjon mellom tørre småkoller og frodigere forsenkninger her også, og det er forsenkningene som er i fokus i denne sonen. Frodigere forsenkninger finnes også andre steder i sone 1 og tilsvarende tiltak kan gjøres her. Mål: Hindre gjengroing i sonen og øke andelen urter. Tiltak: Området bør slås med egnet redskap en gang i året. Tidspunkt for slått bør være etter at de fleste plantene har sluppet frøene sine. Det vil si slått en gang i månedsskiftet juli-august litt avhengig av hvor fuktig sesongen har vært, men på dette frodige partiet kan dette også gjennomføres noe tidligere (rundt midten av juli). Fuktige år gir senere slått og tørre år gir tidligere slått. Senere slått er også mulig, men tidligere slått er ikke å anbefale. Etter slåtten bør høyet bakketørke et par dager slik at det slipper frøene. Høyet må deretter fjernes fra lokaliteten. Figur 5: Frodige forsenkninger i sone 1. 9
10 Sone 3 Dette er de østvendte og bratte sidene ned mot sjøen. Her er vegetasjonen i stor grad mere glissen sammenlignet med toppartiet, noe som i stor grad skyldes tørkestress. Det er imidlertid innslag av en del fremmede arter som fortrenger de naturlig hjemmehørende artene, samt at de bidrar til en generell gjengroing på grunn av at det bygges opp humus. Mål: Målet er todelt. Det ene er å ivareta en variert sammensetning av naturlig hjemmehørende planter. Det andre er å hindre gjengroing som følge av fremmede planters egen gjødslingseffekt ved akkumulering av dødt plantemateriale. Tiltak: I denne sonen er det i utgangspunktet ikke behov for slått da skråningen er såpass utsatt for tørkestress slik at gjengroingen går svært sakte. Behandling av fremmede arter og generell gjengroing behandles i de neste to avsnittene. Figur 6: Mer glissen vegetasjon i den østvendte siden av Slemmestadodden. 10
11 Fremmede arter Fremmede arter er et problem i hele området, men kanskje mest i den sørlige delen av sone 3. Problemet med fremmede arter er at de sprer seg på bekostning av det naturlige og hjemmehørende artsmangfoldet. For noen arter skjer spredningen sakte mens for andre går dette fort. I dagens tilstand er det en god del areal som er helt okkupert av fremmede arter, og en del annet areal er under sterkt press fra fremmede arter under spredning. Mål: Det ideelle ville vært å bekjempe fremmede arter helt til de er borte fra området. Som et minstemål bør en tilstrebe å begrense tilstedeværelsen av de fremmede artene til kun å være helt sør i sone 3, sør for det som er naturtypeavgrensningen. Tiltak: Det er en lang rekke fremmede arter i området og nøyaktig hvilke tiltak som er best egnet for å fjerne de ulike artene kan variere noe. Generelt vil luking være den mest effektive måten å fjerne plantene. Det vil si å rykke opp planten med rota. Viktig at mest mulig av rota blir fjernet. Dette er en tidkrevende oppgave første året, men vedlikeholdsbehovet de etterfølgende årene blir raskt redusert. Luking bør gjennomføres før plantene får satt frø. Avfallet må leveres til kommunalt avfallsanlegget slik at det kan brennes. For å bekjempe fremmede busker som bl.a. syrin vil oftest oppgraving være den mest effektive måten, men hvis dette er vanskelig bør en forsøke å ringbarke buskene. Det vil si å fjerne barken i et ca. 5 cm. bredt belte på stammene under den nederste grena. Da vil næringstilførselen stoppe opp og busken vil dø. Etter to til tre år kan busken kuttes helt ned. Ved bare å kutte ned busken uten å ringbarke vil en potensielt få opp mange små skudd, noe som medfører at det blir vanskelig å bekjempe planten. Bekjempelse av fremmede arter må skje over flere år. Det er et tidkrevende prosjekt og enkelte planter er mer tidkrevende enn andre å bekjempe. Arter som er observert i området og som bør bekjempes er: Syrin, gul revebjelle, gravbergknapp, andre ikke artsbestemte bergknapper, filtarve, kaprifol, spirea (busk), honningknoppurt, fremmede nelliker, gravmyrt, villgulrot, vinterkarse, hvitsteinkløver, kanadagullris, murtorskemunn, snøbær og fremmede mispler. Alle andre fremmede arter som ennå ikke er registrert i området bør også bekjempes. For flere råd angående bekjempelse av fremmede arter finnes det noe informasjon på internet, samt i brosjyre. %20klima/Naturmangfold/Hager%C3%B8mlinger_IndreOslofjord_brosjyre.pdf 11
12 Figur 7: Stort innslag av fremmede arter på Slemmestadodden, arter som fortrenger den naturlige vegetasjonen. Figur 8: Kaprifol er en fremmed art og som brer om seg, spesielt på toppen av odden. 12
13 Figur 9: En busk med Spirea sp., en fremmed art. Figur 10: Den fremmede arten gravbergknappen er effektiv til å kolonisere grunnlendte partier. 13
14 Figur 11: Den fremmede arten syrin finnes det mye av på odden. Figur 12: Den fremmede arten honningknoppurt finnes det flere forekomster av på odden. 14
15 Figur 13: Den fremmede arten filtarve har flere steder dannet tepper med blomster. Figur 14: Ulike nelliker vokser på odden. Fremmed art. 15
16 Figur 15: Den fremmede arten gravmyrt vokser flere steder på odden. Figur 16: Gul revebjelle er en fremmed art og vokser flere steder på odden. 16
17 Figur 17: Ulike mispler finnes det en god del av på odden. Fremmed art. Figur 18: Andre bergknapper forekommer spredt på odden. Dette er trolig den fremmede arten sibirbergknapp. 17
18 Figur 19: Den fremmede arten vinterkarse finnes det en del av på odden. Figur 20: Den fremmede arten kanadagullris finnes spredt på odden. 18
19 Generell gjengroing I hele området er det en del innslag av oppvoksende busker og en generell akkumulering av dødt plantemateriale. De områdene hvor det drives slått vil dette til en viss grad holdes i sjakk ved at busker slås og ved at plantemateriale fjernes gjennom slåtten, men i den østvendte siden (sone 3) er det behov for å fjerne oppvoksende busker. Det er i første rekke skudd av ask som står for gjengroingen (i tillegg til fremmede arter). Disse må jevnlig ryddes bort for å hindre at det etablerer seg et busk eller tresjikt på odden. Det er også i mindre grad et visst innslag av naturlige hjemmehørende busker som for eksempel rosebusker (ikke rynkerose) og geitved, samt treet rognasal. De kan få lov til å vokse i området, men under en viss kontroll. De bør begrenses til noen få konsentrerte busker. Fjerning av busker kan skje ved å kutte stammene helt nede ved bakkenivå, og helst mens det ennå er blader på busken. Viktig at buker og trær kuttes så langt ned som mulig da dette gjør det enklere å slå områdene i etterkant. Figur 21: Geitved er en naturlig hjemmehørende busk som kan få lov til å vokse på odden. 19
20 Figur 22: Rognasal er et naturlig hjemmehørende tre som kan få lov til å vokse på odden, men i begrenset mengde. De må ikke bli så mange at de begynner å skygge ut større deler av enga. Generelle råd ved skjøtsel Til slåtten bør en benytte lett redskap (ljå eller ryddesag med trekantblad eller sagblad). Disse redskapene kutter graset kun en gang, i motsetning til en gressklipper eller gresstrimer som kutter graset opp i mange små deler. Det er lettere å få fjernet gras som er kuttet en gang. Gras som er kuttet flere ganger vil i stor grad bli liggende igjen og gjødsle enga, og derfor er en gressklipper dårlig egnet til å ta vare på blomsterrike enger. Graset må bakketørkes/ev. hesjes før det fjernes. Bakketørkinga er viktig for at frøene til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. 20
21 Figur 23: Ryddesag med sagblad eller helst trekantblad er et godt egnet hjelpemiddel for å gjennomføre slåtten. Etter hogst av busker er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samlet sammen og brent på egnede steder, og aller helst fraktet ut av området. Dette for å unngå unødig gjødsling av området. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil fort føre til ny dominans av storvokst og konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samlet i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Enkelte treslag og busker sprer seg ved rotskott (bl.a. osp og or), og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedenfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre år må de døde trærne fjernes. 21
22 Artsliste Fra Artskart. For hver art er kun det nyeste funnet listet opp. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Finner År Status* Karplanter Ribes alpinum alperips Anders Often, Tore Berg, Maigull Appelgren 1997 LC Karplanter Fraxinus excelsior ask Abel, K VU Karplanter Acinos arvensis bakkemynte Abel, K LC Karplanter Cotoneaster lucidus blankmispel Jan Sørensen 2011 SE Karplanter Geranium sanguineum blodstorkenebb Abel, K LC Karplanter Campanula rotundifolia blåklokke Abel, K LC Karplanter Artemisia vulgaris burot Abel, K LC Karplanter Philadelphus coronarius duftskjærsmin Jan Sørensen 2012 LO Karplanter Avenula pubescens dunhavre Even W. Hanssen 2004 LC Karplanter Plantago media dunkjempe Abel, K LC Karplanter Centaurea jacea engknoppurt Abel, K LC Karplanter Campanula persicifolia fagerklokke Abel, K LC Karplanter Cerastium tomentosum filtarve Abel, K SE Karplanter Carex digitata fingerstarr Abel, K LC Karplanter Pimpinella saxifraga gjeldkarve Abel, K LC Karplanter Phedimus spurius gravbergknapp Abel, K SE Karplanter Vinca minor gravmyrt Abel, K SE Karplanter Plantago major groblad Abel, K LC Karplanter Digitalis lutea gul revebjelle Jan Sørensen 2012 NK Karplanter Galium verum gulmaure Abel, K LC Karplanter Crataegus monogyna nordica hagtorn Abel, K LC Karplanter Dactylis glomerata hundegras Abel, K LC Karplanter Sedum album hvitbergknapp Abel, K LC Karplanter Galium boreale hvitmaure Abel, K LC Karplanter Melilotus albus hvitsteinkløver Abel, K SE Karplanter Solidago canadensis kanadagullris Abel, K SE Karplanter Polygonatum odoratum kantkonvall Abel, K LC Karplanter Lonicera caprifolium kaprifol Anders Often, Tore Berg, Maigull Appelgren 1997 HI Karplanter Artemisia campestris markmalurt Abel, K LC Karplanter Cymbalaria muralis murtorskemunn Jan Sørensen 2011 PH Karplanter Sorbus hybrida rognasal Abel, K LC Karplanter Trifolium pratense rødkløver Abel, K LC Karplanter Hieracium umbellatum skjermsveve Abel, K NE Karplanter Hylotelephium maximum smørbukk Abel, K LC Karplanter Symphoricarpos albus laevigatus snøbær Jan Sørensen 2011 Karplanter Acer platanoides spisslønn Abel, K LC Karplanter Sonchus asper stivdylle Jan Sørensen 2011 LC Karplanter Allium vineale strandløk Abel, K LC Karplanter Asplenium trichomanes svartburkne Abel, K LC Karplanter Syringa vulgaris syrin Abel, K HI Karplanter Potentilla argentea sølvmure Abel, K LC Karplanter Lotus corniculatus tiriltunge Abel, K LC 22
23 Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Finner År Status* Karplanter Daucus carota carota villgulrot Abel, K LO Karplanter Barbarea vulgaris vinterkarse Abel, K SE Moser Campylophyllum calcareum kalkhakemose Høitomt, Torbjørn; Abel, Kim 2014 LC * Status Rødliste: NE = Ikke vurdert, LC = livskraftig, VU = sårbar Svarteliste: NK = Ingen kjent risiko, LO = Lav risiko, PH = Potensielt høy risiko, HI = Høy risiko, SE = Stor risiko. 23
24 Kilder Artsdatabanken & GBIF Norge Artskart. Internettportal for artssøk. 24
25 ISSN ISBN BioFokus-notat
26
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerSkjøtselsinnspill for Eltornstranda, Hurum kommune. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Eltornstranda, Hurum kommune Kim Abel BioFokus-notat 2018-72 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oslofjorden friluftsråd gitt innspill til skjøtsel i Eltornstranda friområde
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune
Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé
DetaljerKartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune 2016 Sigve Reiso BioFokus-notat 2016-29 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya
Detaljerskjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering
Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus
DetaljerKartlegging av fremmedarter Vestre Billingstad, Asker kommune
Kartlegging av fremmedarter Vestre Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2018-71 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for VB Infra AS kartlagt forekomster av høyt risikovurderte fremmedarter
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerKartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3
Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerKartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune 2015 Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-10 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag Strandgata 22 AS foretatt kartlegging
DetaljerSkjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill
DetaljerKartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn 2017. Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging.. Sigve Reiso BioFokus-notat 2017-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging
DetaljerNaturverdier ved Linnom i Tønsberg
Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg
DetaljerVurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat
Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2018-42 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for NRK gjort vurdert konsekvenser
DetaljerNaturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune
Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,
DetaljerNaturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord
Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Røssedal Bygg A/S, co/ Andenæs Eiendom AS, foretatt en naturfaglig
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold ved. Vakås i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat
Kartlegging av biologisk mangfold ved Vakås i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-1 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Asker kommune ved prosjekt og utbyggingsavdelingen foretatt biologiske
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerHul eik i Grøntveien 14 i Vestby Stefan Olberg BioFokus-notat
Hul eik i Grøntveien 14 i Vestby Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-52 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Brødrene Thomassen Prosjekt AS kartlagt en forekomst av den utvalgte naturtypen hule eiker i Grøntveien
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerBiologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen
Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-9 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oslo kommune deltatt i en befaring innerst i Frognerkilen. Statsbygg
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerVerdivurdering av store trær langs Malerhaugveien på Ensjø i Oslo kommune
Verdivurdering av store trær langs Malerhaugveien på Ensjø i Oslo kommune Lars Erik Høitomt BioFokus-notat 2016-49 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Dyrvik Arkitekter AS kartlagt naturverdier på en
DetaljerNaturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø
Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt
DetaljerUndersøkelse av biologiske verdier i Asker terrasse i Asker
Undersøkelse av biologiske verdier i Asker terrasse i Asker Stefan Olberg BioFoks-notat 2018-12 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Perleporten Asker AS kartlagt naturverdier ved Asker terrasse 11 i
DetaljerUndersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak
Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-20 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Frogn kommune kartlagt naturverdiene i et lite skogholt på Leer
DetaljerJøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerDetaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat
Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper
DetaljerKartlegging av naturverdier i Store Åros vei 38, Røyken.
Kartlegging av naturverdier i Store Åros vei 38, Røyken. Marte Olsen BioFokus-notat 2018-28 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Boxs arkitektstudio AS kartlagt naturverdier i Store Åros vei 38 i forbindelse
DetaljerUndersøkelse av naturverdier på Grande og i Skogveien i Drøbak
Undersøkelse av naturverdier på Grande og i Skogveien i Drøbak Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-5 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Østre Linje Arkitekter AS kartlagt naturverdier ved Grande sykehjem
DetaljerNaturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby
Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Ulrika Jansson BioFokus-notat 2013-1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Flateby Sentrumsutvikling AS og Enebakk kommune kartlagt naturverdier
DetaljerKartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerNaturverdier i tilknytning til Skogly, Kolåsveien 35 i Son, Vestby kommune
Naturverdier i tilknytning til Skogly, Kolåsveien 35 i Son, Vestby kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2017-45 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Drøbak arkitektkontor kartlagt naturverdier i tilknytning
DetaljerNaturhensyn på strekningen SeltunSjurhaugen i Lærdal i forbindelse med
Naturhensyn på strekningen SeltunSjurhaugen i Lærdal i forbindelse med restaurering av Kongeveien Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-5 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Statens vegvesen, region vest
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1
Kartlegging av biologisk mangfold på gnr/bnr 29/1 i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra grunneier Reidun Holmen, representert ved Rolf Erik Holmen,
DetaljerVurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune
Vurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-18 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Follo prosjekt undersøkt potensial for biologisk mangfold
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerBioFokus-notat Kartlegging av biologisk mangfold langs vegene Greverudveien, Jacob Neumanns vei og Brusetkollen i Asker kommune.
Kartlegging av biologisk mangfold langs vegene Greverudveien, Jacob Neumanns vei og Brusetkollen i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-47 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Asker kommune
DetaljerBioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune
Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig
DetaljerOppdatert naturtypebeskrivelse
Oppdatert naturtypebeskrivelse Lokalitetsnr Naturbasen Naturtype Utforming Verdisetting BN00046469 Paradisbukta sør Åpen grunnlendt kalkmark Tørr, meget baserik eng i lavlandet Viktig (B) Figur 1. Artsrik
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerKartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune
Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland
DetaljerNaturverdier i Strømsdalen i Rælingen. Øivind Gammelmo & Terje Blindheim. BioFokus-notat
Naturverdier i Strømsdalen i Rælingen Øivind Gammelmo & Terje Blindheim BioFokus-notat 2016-24 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo og Terje Blindheim, har på oppdrag for Eiendomsgruppen Oslo AS vurdert
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
DetaljerBekjempelse av fremmede planter på Nakholmen
Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på
DetaljerKartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat
Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-20 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for naturvernforbundet i Lier kartlagt en kalkrik slåttemark med A verdi på plassen
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker
Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman
DetaljerNaturverdier i Gjettumveien 95 i Bærum
Naturverdier i Gjettumveien 95 i Bærum Stefan Olberg BioFokus-notat 2019-17 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Profier AS v/ Nils Gunnestad kartlagt naturverdier i Gjettumveien 95 på Gjettum i Bærum.
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold ved. Breivika i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat
Kartlegging av biologisk mangfold ved Breivika i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2014-48 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Asker kommune ved prosjekt og utbyggingsavdelingen foretatt
DetaljerNaturverdier i tilknytning til Strandengveien 42, Asker kommune
Naturverdier i tilknytning til Strandengveien 42, Asker kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2017-30 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fristed Arkitekter kartlagt en eiendom på Vollen i Asker i forbindelse
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold ved Nesbukta i Asker i forbindelse med reguleringsplan. Kim Abel. BioFokus-notat
Kartlegging av biologisk mangfold ved Nesbukta i Asker i forbindelse med reguleringsplan Kim Abel BioFokus-notat 2016-11 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har kartlagt biologisk mangfold på to tomter ved Holmen
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerSkjøtselplan for Noreveien 26, slåttemark, Oslo kommune, Oslo fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Noreveien 26, slåttemark, Oslo kommune, Oslo fylke. Oversiktsbilde av slåttemarka ved Noreveien 26. Fra NM 93322 45225 mot nordøst. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:
DetaljerBioFokus-notat Kartlegging av naturverdier ved, og nord for, Meklenborg barnehage på Hovseter, Oslo kommune
Kartlegging av naturverdier ved, og nord for, Meklenborg barnehage på Hovseter, Oslo kommune Terje Blindheim og Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2018-41 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Multiconsult
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
Detaljer6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselsplan for Carl Grøndals vei 13, slåttemark, Oslo kommune.
Østlandet Skjøtselsplan for Carl Grøndals vei 13, slåttemark, Oslo kommune. Kalkrygg i friområde ved Carl Grøndals vei, sett fra sør. Foto: Anders Thylén. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:
DetaljerNOTAT. Naturmangfold (13) S w e co No r g e AS
2013-06-14 Naturmangfold Som del av planarbeidet er det gjennomført en befaring (27.06.2018) for å kartlegge naturmangfold. Reguleringsområdet består av skog, berg, strand og marint område med elementer
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark 2013 Lindøya Øst, Oslo kommune, Oslo og Akershus
Skjøtselsplan for slåttemark 2013 Lindøya Øst, Oslo kommune, Oslo og Akershus Anders Thylén BioFokus-notat 2013-26 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus naturtypekartlagt
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Kjonebråten i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat
Kartlegging av naturverdier ved Kjoneb bråten i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-28 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Kjonebråten Utvikling AS kartlagt naturverdier innenfor gnr/bnr 6/64 ed Kjonebråten
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Skjøttelvik i Hurum Stefan Olberg BioFokus-notat BioFokus-notat , side 1
BioFokus-notat 2016-35, side 1 Kartlegging av naturverdier ved Skjøtt telvik i Hurum Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-35 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Areal Viken AS kartlagt naturverdier øst for
DetaljerPrinsdal skytebane, en botanisk kartlegging
Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det
DetaljerLevende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet
Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.
DetaljerArealer for nydyrking ved Arnesvea og Bråten, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering
Arealer for nydyrking ved Arnesvea og Bråten, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Kjell Magne Olsen Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Stor-Elvdal kommune undersøkt tre arealer som er omsøkt for
Detaljer'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerBioFokus-notat
Diakonhjemmet - tilleggsvurderinger av naturverdier og konsekvenser Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-66 1 Ekstrakt Konsekvensene for naturverdiene ved Diakonhjemmet er vurdert på nytt etter endringer
DetaljerKartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg
Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2014-13 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Haveråsen Vann- og Avløpslag
DetaljerNaturverdier i planområde Dovre, Lillesand kommune
Naturverdier i planområde Dovre, Lillesand kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2016-17 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Lillesand Dovre Utvikling kartlagt naturverdier på en tomt i Lillesand
DetaljerSupplerende kartlegging av biologisk mangfold. langs Solliveien i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat
Supplerende kartlegging av biologisk mangfold langs Solliveien i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2014-49 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Asker kommune ved plan- og bygningsavdelingen
DetaljerBevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge
Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-13 1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en bevaringsplan for mosen
DetaljerNOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.
Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede
DetaljerKartlegging av naturverdier i Kirkehaugsveien i Oslo
Kartlegging av naturverdier i Kirkehaugsveien i Oslo Maria K. Hertzberg BioFokus-notat 2018-62 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for JCF AS kartlagt naturverdier i Kirkehaugsveien på Lysaker i Oslo i
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark 2013
Skjøtselsplan for slåttemark 2013 Munkesletten, Asker kommune, Akershus fylke Kim Abel BioFokus-notat 2013-25 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus naturtypekartlagt og utarbeidet
DetaljerTillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp i Oslo kommune
Blomstertak Nyveien 62 1430 ÅS Trondheim, 6.12.2016 Deres ref.: 16S5A407 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/5893 Saksbehandler: Esten Ødegaard Tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp
DetaljerSkjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Bilder mangler fra lokaliteten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter
Omlegging av FV 167, Hamrevegen R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2534 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering
DetaljerNaturverdier på Marienlyst
Naturverdier på Marienlyst Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-4 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Civitas kartlagt naturverdier på NRK sin eiendom på Marienlyst i Oslo. Det er i all hovedsak naturtypen
DetaljerBamble kommune VURDERING NATURMANGFOLD REGULERINGSPLAN LANGESUND SØR. Dato: Versjon: 01
Bamble kommune VURDERING NATURMANGFOLD www.asplanviak.no Dato: 15.03.2019 Versjon: 01 FRIER VEST OMRÅDEREGULERING Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Tittel på rapport: sør. Fagansvarlig: Oppdragsleder:
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerBioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på et planområde innenfor kommunedelplan for Myra-Bråstad
Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på et planområde innenfor kommunedelplan for Myra-Bråstad Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-24 Ekstrakt En reguleringsplan er under utarbeidelse
DetaljerBioFokus-notat Kartlegging av naturtyper vest for Søndre Bondi gård, samt drøfting av planlagte skjøtselstiltak i forbindelse med boligbygging
Kartlegging av naturtyper vest for Søndre Bondi gård, samt drøfting av planlagte skjøtselstiltak i forbindelse med boligbygging Kim Abel BioFokus-notat 2016-8 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus ved Kim Abel
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerBydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)
Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt
DetaljerNaturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune
Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2014-22 - 1 - Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber Prosjekt AS ved Dag Rieber kartlagt naturverdier i Tuterud-ravinen.
DetaljerDRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2018
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R DRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2018 TILTAK FOR TRUA ARTER 01.O K T O B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:3
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka
DetaljerKartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune
Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2019 N34 Dato: 27.06.19 2 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I FORBINDELSE MED OMRÅDEPLAN
DetaljerNOTAT 1. INNLEDNING. Figur 1. Planområde som grunnlag for feltbefaring. Asplan Viak AS Side 1
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: John Lie Reguleringsplan Dammuren, Bamble Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: 15.01.2018 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Anette Gundersen (Asplan
DetaljerKartlegging av naturverdier i Stasjonsveien på Rotnes i Nittedal
Kartlegging av naturverdier i Stasjonsveien på Rotnes i Nittedal Hertzberg, M.K., Olberg, S. & Olsen, M. BioFokus-notat 2017-17 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oxer Eiendom Asker Panorama kartlagt
DetaljerMed blikk for levende liv
Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag
Detaljer