Innledning. Kristiansand 7. september Vidar Ose samferdselssjef. VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Samferdsel

Transkript

1

2 Innledning Etter forvaltningsreformen som ble gjeldende fra 1. januar 2010 overtok fylkeskommunen ansvaret for tidligere riksveger. Total lengde på fylkesvegnettet er nå 2066 kilometer, hvorav i overkant av 461 km er grusveger. Staten har fremdeles ansvaret for E18, E39, Rv 9 (Setesdalsveien), Rv 41 og Rv 451 (Kjevikvegen). Fylkeskommunen skal fremstå som en aktiv vegeier, gjennom styrket tilstedeværelse, interesse og engasjement for fylkesvegnettet. Dette er synliggjort gjennom en offensiv satsing på både investeringer og drift- og vedlikehold av det utvidede fylkesvegnettet i budsjettprosessene. Statens vegvesen / fylkesavdelingen preges av iver til å få gjennomført de ulike politiske vedtak. Tilstedeværelse i politiske utvalg for å gi informasjon, prioriteres høyt i vegetaten. Denne rapporten beskriver de tiltak som er gjennomført i de to første årene. Vi tar sikte på en tilsvarende rapport innen utgangen av denne valgperioden. Kristiansand 7. september 2012 Vidar Ose samferdselssjef Forsidefoto: Fv 801, Østerdalen i Kvinesdal. Foto: Lasse Moen Sørensen, VAF 2

3 Bompengeprosjekter Listerpakken Listerpakken er et bompengefinansiert utbedringsprosjekt med fokus på triangelet Lyngdal Farsund Feda, samt noe av det tilstøtende vegnettet. Av den totale rammen på ca millioner kroner, er omtrent halvparten rettet mot tiltak på E39, mens de resterende midlene er fordelt på fylkesvegnettet, da med hovedfokus på Fv 43 og Fv 465. En del prosjekter er allerede ferdigstilt, mens andre ferdigstilles i 2012, men fremdeles gjenstår en det tiltak for betydelige summer før Listerpakken er fullført. Det er per dags dato to bomstasjoner inkludert i Listerpakken, én på E39 over Kvinesheia, og én på Fv 43 mellom Lyngdal og Farsund. Det skal åpnes ytterligere én bomstasjon på Fv 465 når denne vegen står ferdig 1.oktober Skisse over Listerpakken 3

4 Tiltak under arbeid på fylkesvegnettet i Listerpakken i 2010 og 2011 Fv 465 Sande Ulland Prosjektet omfatter omlegging av 3 km veg mellom Farsund og E39 og vil bedre forbindelsen fra Farsund mot vest. Prosjektet er delt opp i flere delprosjekter og er i ferd med å ferdigstilles. Delprosjekt Sande Kvåle Utbedringen av denne delen av prosjektet ble ferdig i Det har vært store utfordringer knyttet til behov for å anlegge store fyllinger i sjø, på store dyp og i bratt terreng. Prosjektet ble mindre kostbart enn forventet, men mindreforbruk må sees i sammenheng med delprosjekt Kvåle Ulland før man har den endelige summen som kan disponeres til andre formål i Listerpakken. 2 Fv 465, ferdig veg, delprosjekt Sande - Kvåle, foto: SVV Delprosjekt Kvåle Ulland. Anbudskonkurranse ble lyst ut vinteren De største utfordringene på denne delen av prosjektet har vært knyttet til fylling på store dyp i Handelandsvannet, arbeid på meget bratt sideterreng og arbeid under strømforsyningen til Alcoa aluminium på Lista. 3 Arbeid på Fv 465 langs Handelandsvann, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF 4

5 Arbeidene på denne delstrekningen startet sommeren 2011 og skal være ferdig i september Hele strekningen vil da være utbedret. I 2011 ble arbeidene konsentrert om den nordlige delen, det vil si strekningen Gjervollstad Ulland. Fyllingen i Handelandsvannet som var en av de store utfordringene, ble nær fullført i Et av de mest krevende momentene var arbeidet i nærheten av 2300kV linjene som blant annet forsyner aluminiumsverket på Lista med strøm. Dette arbeidet ble utført 2012 i nært samarbeid med linjeeier. Etter påsken 2012 ble arbeidet konsentrert om området rundt Melandsbakkene og Åpta sentrum. Vegen ble da stengt i 8 uker for å kunne gjennomføre nødvendige arbeider på strekningen. Arbeidet besto blant annet i å senke terrenget med rundt 8 meter, slik at vegen blir liggende flatere i terrenget enn den gjorde tidligere. Prosjektet er i rute, og blir rimeligere enn opprinnelig estimert. Nyåpning av vegens skal markeres i oktober Fv 651 Skråveien Prosjektet omfatter bygging av en ny vegforbindelse i nord syd retningen med tilhørende gang- og sykkelvegnett like vest for Farsund sentrum. Prosjektet ble åpnet for trafikk i juli De største utfordringene var knyttet til bygging i tettbygd strøk, omlegging av høyspentanlegg og av kommunalt ledningsanlegg, samt trafikkavvikling i byggeperioden. Vegen har vist seg å fungere etter hensikten, og når tilstrekkelig skilting kommer på plass, vil man i stor grad få tungtrafikk og gjennomgangstrafikk ut av Farsund sentrum. Skråvegen ble noe dyrere enn estimert. Dette dekkes innenfor totalrammen av Listerpakken. Fv 43 Lyngdal Farsund Prosjektet utbedrer og sikrer hovedvegen mellom Lyngdal og Farsund, med tunneler, utbedring av kurvatur og trafikksikkerhetstiltak. 4 Fv 43 mellom Lyngdal og Farsund, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF 5

6 I Farsund kommune ble utbygging av Espelandkrysset og Sævik 1 og 2 startet opp i De største utfordringene var sprengning av høye skjæringer nær tidligere veglinje for Fv 43. Arbeidene på strekningen ble ferdigstilt i I 2011 ble det i tillegg utført enkelte trafikksikkerhetstiltak på strekningen. Dette inkluderer tre kryssutbedringer i Farsund kommune, samt veglys i områdene Kvaviksvingen og Kollevoll. I Lyngdal kommune ble reguleringsplan for ny rundkjøring i Presthølkrysset, krysset mellom E39 og Fv 43, vedtatt i Arbeid med byggeplan startet våren 2011, og arbeidet på prosjektet ble satt i gang i Det skal også gjøres tiltak på Rom og Fiboveien. Etter at Presthølkrysset er utbedret vil Fiboveien bli nedklassifisert til kommunal veg og stengt for gjennomkjøring. Fv 43 Farsund sentrum Prosjektet søker å gjøre vegen på nordsiden av Farsund sentrum mer egnet til å håndtere trafikken i området, og er fremdeles på prosjekteringsstadiet. Det er utarbeidet fire forslag til løsninger på strekningen. Utfordringen har vært å finne et forslag som kombinerer bevaring av det gamle bymiljøet med krav til fremkommelighet og trafikksikkerhet. Det arbeides fremdeles med å lage en omforent plan for å kunne oppgradere Fv 43 gjennom Farsund. Utlysing av arbeidet på denne strekningen vil starte så raskt alle impliserte parter godkjenner tiltakene i det pågående reguleringsarbeidet. Fv 760 Bakken Moi Prosjektet omfatter arbeid på tidligere privat og kommunal bomveg mellom Hægebostad og Kvinesdal. oppgraderes i et samarbeid. Omklassifisering til fylkesveg ble gjennomført i 2011, og arbeidene på vegen, som er et samarbeid mellom Listerpakken og de to kommunene startet opp i Strekningen vil da bli utbedret, men ikke asfaltert. Asfaltering av deler av vegen gjennomføres etter at vegkroppen har "satt seg" gjennom en vinter, og vil bli gjort i Hægebostad og Kvinesdal kommuner har spilt inn ønske om å forskuttere asfaltkostnaden for den delen av strekningen som det ikke er midler i Listerpakken til å asfaltere. Fylkeskommunen vil vurdere denne søknaden høsten 2012, i god tid før vegen planlegges asfaltert i Kartutsnitt av Fv 760 Bakken Moi. Kilde: gulesider.no 6

7 spakken Fv 456 Vågsbygdveien 5 Fv 456 Vågsbygdvegen, foto: SVV Fv 456 Kolsdalen Lumberkrysset (Vågsbygdveien) Prosjektet er for tiden det største og mest kompliserte veganlegget på fylkesvegnettet i Vest-Agder. Anlegget skal lage ny firefeltsvei fra E39 i Kolsdalen til Lumberkrysset i bydelen Vågsbygd. Hovedmålet er å bedre fremkommeligheten for alle trafikantgrupper, samtidig som trafikksikkerheten ivaretas på en solid måte. Prosjektet ligger i Kristiansand kommune, og inngår som hovedprosjekt i samferdselspakke for Kristiansandsregionen, fase 1. En fjelltunnel som utgjør to tredjedeler av strekningen utgjør hovedvekten av arbeidene. Total lengde er 2,4 km. Prosjektet ligger i et bynært og tettbygd område med svært høy trafikk. Både E39 og dagens Fv 456 går gjennom anleggsområdet og disse vegene er blant de mest trafikkerte i Vest-Agder. Dette øker kompleksiteten og gir store utfordringer i forhold til trafikkavvikling, støy og rystelser. I tillegg dukker det i slike prosjekt opp en rekke uforutsette forhold som må takles underveis. Blant de spesielle utfordringer prosjektet har stått overfor er opprettholdelse av sikkerhetsvannforsyning til Elkem mens kalkstabilisering av kvikkleireforekomster i Fiskådalen ble gjennomført. 6 Fv 456 Vågsbygdvegen, foto: SVV 7

8 Arbeidene er godt i gang, og i 2011 passerte man mange store milepæler i prosjektet. Flere usikkerhetsmomenter er nå tilbakelagt, deriblant drivingen av tunnelene. Ved årsskiftet gjensto kun mindre sprengninger før denne delen av arbeidet kunne ferdigstilles. Tunnelmassene, i alt omtrent m3 stein er levert til Kristiansand havn, som benytter massene til å utvikle ny containerhavn ved KMV-området. Prosjektet har stort fokus på trafikksikkerhet, og dette prioriteres foran fremkommelighet, noe som har ført til en rekke utfordringer, blant annet i forholdet til tilbudet til myke trafikanter som til tider har vært mangelfullt. Dette vil bedre seg etter hvert som prosjektet nærmer seg ferdigstillelse. Trafikkavviklingen ble også utfordret da ledningsarbeid på Blørstad skulle sluttføres. Den nybygde rundkjøringen måtte benyttes for all trafikk til og fra Vågsbygd. Konsekvensene var betydelig oppstuing av trafikk og lange køer. Perioden ble forsøkt gjort så kort som mulig, og etter at nåværende løsning kom på plass er trafikkflyten på samme nivå som før prosjektet ble igangsatt. I 2011 ble det blant annet tre tunnelportaler, et teknisk bygg for tunnelstyring, én miljøtunnel og kulvert for Fiskåbekken ferdigstilt. Arbeidet med miljøtunnelen i Hannevikdalen var spesielt krevende. Denne skal ligge under terrengnivå og må tåle vanntrykk fra grunnvannet utenfor. I 2012 er så langt miljøtunnelene i Hannevika ferdig støpt, og en rekke tak- og veggelementer er montert, i tillegg til at tilførselsramper er sprengt ut. Det er gjort boringer gjennom E39 ved Xstrata, og betongarbeidene i Fiskådalen er godt i gang. Fremdriften følger planlagt skjema, noe som betyr at tunnelene åpnes for trafikk mot slutten av 2013, og at prosjektet vil bli sluttført sommeren Flere usikkerhetsmomenter er tilbakelagt, og prosjektet forventes å havne innenfor den økonomiske styringsrammen på 1080 mill kr. Tunnelarbeidene 7 Fv 456 Vågdsbygdvegen, tunnelarbeid, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF Godt fjell i store deler av traseen har redusert behovet for tilleggssikring noe som har gitt rask fremdrift på sprengningsarbeidene. Områdene under Hannevik Platå og inn i Slettheia har vært 8

9 utfordrende, med lite fjell over tunneltaket. Beboerne over tunnelen har til tider vært plaget av mye støy og rystelser, men disse fortjener ros for sin tålmodighet. Til tross for rystelsene er det registrert få skader på bygninger som følge av arbeidet. I Slettheia gjenstod kun 100 meter av sprengningsarbeidene for hovedløpene ved årsskiftet. Gjennomslaget på denne tunnelen ble markert i januar Vegbygging i dagen 2011 ble preget av store og synlige endringer av både landskap og trafikkmønster. I Kolsdalen ble ny veg til Tinnheia fylt opp til omtrent permanent høyde. I Hannevika og Hannevikdalen er endringene i vegsystemet mer synlige. Her finner man den midlertidige brua over byggegropa for miljøtunnelene og det pågår bygging av ny rundkjøring i Hannevika. Tunnelportalen for ny E39 er ferdig. I tillegg er gang- og sykkelvegen over portalen tatt i bruk etter en lengre periode med et lite tilfredsstillende tilbud til gående og syklende. De største forandringene i 2011 skjedde i området Blørstad - Lumberkrysset. Her er betydelige mengder kvikkleire stabilisert, både for å kunne legge nye kommunale vann- og avløpsledninger og for å bygge ny veg. Vågsbygdveien er flyttet sydover, og Vågsbygd Ringvei er justert for å gi plass til den omfattende byggegropa. Her er store konstruksjoner under bygging for å knytte tunnelen sammen med et stort nytt kryss i Fiskådalen. En særlig utfordring har var å sikre Elkem kontinuerlig produksjonsvann samtidig som Fiskåbekken ble bygget om. I Lumberkrysset er ny rundkjøring tatt i bruk, og i 2012 er det gjort mye arbeid i dette området. 8 Fv 456 Vågsbygdvegen, bygging av miljøtunneler, foto: SVV 9

10 Fv 469 Hidra Landfast Prosjektet for å gjøre øya Hidra i Flekkefjord kommune landfast ved å etablere 3,5 km ny tofelts veg mellom fastlandet og øya Hidra i Flekkefjord kommune ble vedtatt i Stortinget 12.november Av denne strekningen skulle ca. 3,2 km utgjøres av en undersjøisk tunnel som skulle krysse Hidrasundet. I tillegg måtte det etableres en ca 300 m lang adkomstveg til båthavna på fastlandssiden. Reguleringsplan for utbyggingen ble vedtatt i Prosjekteringsarbeidet ble påbegynt i Skisse over prosjektet (Multiconsult/SVV) Prosjektet hadde i utgangspunktet en vedtatt økonomisk ramme på 343 mill 2009 kr. I løpet av 2011 ble konkurransegrunnlaget for prosjektet utarbeidet. Dette medførte at kostnadsanslaget ble hevet til 423 mill 2012 kr, og ved utlysningen havnet anbudene vesentlig høyere. Stortingsproposisjonen innebar at fylkeskommunen måtte betale alle overskridelser ut over 10%, noe som i praksis betød at en betydelig større andel av prosjektet enn opprinnelig planlagt måtte ha fylkeskommunal finansiering. Saken ble derfor behandlet på nytt, og i Fylkestingssak 28/12 ble konkurransen avlyst, med en mulighet for at prosjektet realiseres senere dersom det viser seg mulig å kutte kostnadene vesentlig. Medgåtte kostnader til prosjektet finansieres av fylkeskommunens opprinnelige bidrag, og resterende beløp er foreløpig bundet opp i prosjektet som ser på alternative, kostnadsreduserende løsninger for fastlandsforbindelse. Strekningen trafikkeres i dag av en ferjerute, og det arbeides nå med å inngå en ny avtale med ferjeselskapet om fortsatt drift av denne ruten. 10

11 Programområdene I Handlingsprogram for fylkesveger er det åtte ulike poster for programområder. Disse postene skal håndtere behov for mindre tiltak innenfor de aktuelle områdene. Mens større tiltak krever politiske beslutninger for å gjennomføres, håndteres postene for programområder slik at Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø vedtar rammen for postene, mens tiltak innenfor disse postene velges ut i samarbeid mellom administrasjonen i Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesens faglige råd vektes tungt i denne prosessen. Planlegging Planleggingsmidlene benyttes hovedsakelig til planlegging av prosjekter som ikke er skilt ut som egne prosjekter i handlingsplan for fylkesveginvesteringer. Ved behov brukes midlene også for å igangsette planlegging av større prosjekter før det er fattet vedtak om egen bevilgning på disse. Slike midler er viktige for å komme tidlig i gang med planleggingen av kommende prosjekter. En av årsakene til at vedtatte prosjekter ikke lar seg realiseres innenfor planlagt tidshorisont er manglende planleggingsressurser. Dette er en utfordring, og gjør at det ofte er nødvendig å prioritere planlegging på igangsatte prosjekter, fremfor å komme tidlig i gang med prosjekteringen av nye prosjekter. Statens vegvesen utfører det aller meste av slik planlegging i regi av Vest-Agder fylkeskommune, og arbeider kontinuerlig med å styrke organisasjonen sin, slik at de kan ta høyde for behovet på dette området Det ble bevilget 4 mill til programområdet for planlegging av mindre fylkesvegprosjekter i Midlene ble brukt til planlegging av gang- og sykkelveg på Fv 43 på Snartemo, Fv 983 Solheim bru, Fv 42 Bjørkåstunnelen, asfalt på grus prosjekter på Fv 824 Vatland Tjørnhom og Fv 759 Nøkland Rossevatn, Fv 42 Aust-Agder grense Tveiten, skredsikring på Fv 460 Ågedalstø ved Hafsåsen, samt gang- og sykkelvegprosjekt på Fv 455 Øyslebø Heddeland. I tillegg ble det utført planleggingsarbeid på flere mindre prosjekter Det ble bevilget 4 mill til planlegging av fylkesvegprosjekter i Midlene ble brukt til å finansiere planlegging av en rekke ulike tiltak: Fv 460 Ågedalsstø; rassikring ved Havsåsen. Det utarbeides reguleringsplan for strekningen gjennom Ågedalsstø forbi Havsåsen, med spesielt fokus på rassikring ved Havsåsen. Det er utført geologiske utgravinger på parsellen i 2011 og grunnboringer i vannet. Rapport over utbedringstiltak på Fv 351 på strekningen Røynli bru Bortelid. Rapporten ble bestilt av VAF og viser strekninger som prioriteres utbedret, beskriver tiltak og inneholder kostnadsoverslag for disse. Fv 42 forprosjekt for tunnel sør for Bjørkås tunnelen (Eikeli). Det er utført et forprosjekt med fokus på å utrede valg av løsning for å sikre raspunkt sør for dagens Bjørkåstunnel. Fv 359 Lognavatn og Nordgarden bruer. Det er gjennomført planlegging av to nye bruer på fylkesvegen til Espeli i Åseral. Fv 407 Egeland Tjøm. Det er utarbeidet reguleringsplan for strekningen, i følge med at vegen er høyt prioritert for programområdet asfalt på grus. Reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig høring i siste del av januar Planlegging og utredning av behov for støytiltak langs fylkesveg. I forbindelse med støyforskriften er det kontrollregnet på behov for støytiltak og deretter, som følge av dette, planlagt tiltak på 6 boliger langs fylkesveg. Tiltakene er gjennomført i

12 Grunnerverv Det var satt av 1 mill til grunnerverv både i 2010 og Midlene blir benyttet til klargjøring og prosjektforbereding, slik at problematikk knyttet til grunnerverv kan løses på et så tidlig stadium som mulig i planleggingsfasen. Når dette er ryddet av vegen slipper man vesentlige usikkerhetsmomenter underveis i prosessen. På samme måte som for planleggingsmidlene benyttes midlene på programområdet for grunnerverv først og fremst til prosjekter som ikke er skilt ut som egne prosjekter i handlingsplan for fylkesveginvesteringer. Både kjøp av grunn, og arbeidet knyttet til dette, belastes midlene på programområdet. I 2011 benyttet man blant annet disse midlene til å klargjøre områder på Fv 3 på Søm, og på Fv 452 Ålefjærvegen, i forbindelse med oppgradering av busstopp på disse strekningene. 12

13 Rekkverk og trafikksikkerhetstiltak Midlene som settes av til slike tiltak blir som regel spredd på en rekke tiltak rundt om i fylket. For å oppnå en best mulig gevinst i forhold til innsats prioriteres noen enkeltveger hvert år, slik at det kan gjøres en litt tyngre innsats på disse Det ble totalt bevilget 11 mill til programposten for rekkverk og trafikksikkerhetstiltak i Rekkverk, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF Rekkverksoppsetting Det ble i 2010 satt opp totalt meter rekkverk på fylkesvegnettet. Kostnaden for dette arbeidet beløp seg til totalt 6,1 mill kroner. Arbeidet omfatter både oppsetting av stålrekkverk og støpning av betongrekkverk. På høyfjellsvegene Fv 987 Brokke Suleskard, og Fv 986 Lysevegen har det tidligere vært store problemer med at stålrekkverket brytes ned i løpet av vinteren. Det ble derfor prioritert å skifte ut mye av dette og sette opp et sterkere stålrekkverk. På de mest utsatte stedene har det også blitt støpt betongrekkverk, samtidig som vegskuldrene ble utvidet og forsterket. Fv 43/752 Naglestadkrysset TS-tiltak Krysset ble utbedret for 1,8 mill kroner, med bakgrunn i ulykker på stedet. Arbeidet startet opp i midten av september og varte i ca 2 måneder. De avsluttende arbeidene med steinsetting i ei trafikkøy ble utført i 2011, på grunn av utfordringer knyttet til frost og tele Det ble bevilget 6 mill til programposten for rekkverk og trafikksikkerhetstiltak i Dette resulterte i at det ble satt opp ca meter nytt rekkverk på fylkesvegnettet i Vest-Agder. Kostnadene til dette arbeidet beløp seg til totalt 1,5 mill. kr. Hovedmengden av arbeidet ble gjort på strekningene Fv 44 mellom Skolla og Åna-Sira, Fv 461 mellom Stokkeland og Underåsen og på Fv 465 mellom Liknes og Sindland. I Vest-Agder har det over flere år pågått et arbeid med å skifte ut gammel betongfender som har liten effekt på grunn av lav høyde. Behovet for slik utskifting er stort i fylket, og på bakgrunn av dette ble ca 2100 meter av den totale mengden slik betongfender erstattet med nytt stålrekkverk i

14 Kollektivtrafikk og BRA-prosjektet 11 BRA-tiltak busstopp Fv 25 Østre Ringveg, foto: SVV BRA-prosjektet er et prosjekt for å oppgradere infrastrukturen på det eksisterende kollektivtilbudet til en universell standard. Dette innebærer hovedsakelig ombygging av eksisterende bussholdeplasser slik at disse skal tilfredsstille gjeldende standard for universell utforming. Universell utforming av bussholdeplasser handler blant annet om reposhøyde, taktil merking av gangområdet og tilgjengelighet til dette. Holdeplassene utbedres med ny granittkantstein og det legges betongheller på repoene, deriblant heller med taktil merking. Tiltakene innenfor kollektivpotten og BRA-prosjektet er som oftest relativt like i utførelse. Årsaken til at BRA-tiltak er fremhevet som egne prosjekter er at disse er delfinansiert av en statlig tilskuddsordning, som fylkeskommuner og kommuner kan søke på. Tilskuddsordningen har som formål å bedre tilgjengeligheten til kollektivtrafikken for brukerne. Fylkeskommunen må garantere for 25% av kostnadene for de omsøkte tiltakene, mens tilskuddsordningen bidrar med de resterende 75% for tiltakene som innvilges I 2010 var fokusområde for BRA-prosjektet busslommer i Marviksvegen og i Østre ringveg. I tillegg ble enkelte busslommer på Vågsbygdvegen og på Flekkerøya utbedret. Det ble også montert 5 nye venteskur. Kostnaden for tiltakene ble 2,65 mill kroner. Tiltak innenfor den generelle kollektivpotten var konsentrert om opprusting av busslommer langs Fv 43 mellom Lyngdal og Farsund. Eksisterende busslommer ble oppgradert til en universell standard. Det ble satt ny granittkantstein, og lagt nye betongheller på reposene, samt utført taktil merking på en del busslommer. Det var satt av 2,0 mill til dette tiltaket. Forbruket ble på 1,6 mill kroner. Kollektivpotten for 2010 var på totalt 5 mill kroner. 14

15 2011 BRA-prosjektet omfattet i 2011 ombygging og oppgradering av 7 eksisterende busslommer til universell utforming langs Østre ringveg i bydelen Lund i Kristiansand kommune. Prosjektet på Lund ble startet opp i 2010 og ble sluttført med disse tiltakene. Samtlige 12 busstopp langs Fv 23 Marviksvegen og Fv 25 Østre ringveg er nå universelt utformet. Prosjektet satser nå videre på nye ruteområder. På Søm langs Fv 3 Sømsvegen og Fv 10 Dvergsnesvegen planlegges 11 eksisterende busslommer bygget om til universell utformet standard. Dette arbeidet startet opp med enkelte utbedringer i 2011, og videreføres gjennom BRA prosjektet. Såfremt det fortsatt stilles statlige midler til disposisjon for formålet i årene fremover, ønsker Vest-Agder fylkeskommune å benytte seg av muligheten til å få oppgradert viktige kollektivtransportområder med hjelp av slike midler. Andre kollektivtiltak Det ble i 2011 gjort tiltak på Fv 460 nord for Vigeland, og utført planleggingsarbeid for busstopp langs Fv 43 på Lista, og mellom Lyngdal og Farsund. I tillegg ble det gjennomført utbedringer langs Fv 44 i Flekkefjord, og på Fv 452 Ålefjærvegen ved Vollevannet. Tiltakene innebærer blant annet at busstopp tilrettelegges med universell utforming, og tilpasses til bussmateriellet som benyttes, i tillegg til at det opprettes nye busstopp der det oppstår behov for dette. På enkelte strekninger er det også busstopp som ikke lenger er i bruk. Disse legges ned etter en vurdering som gjøres i samarbeid med Agder kollektivtrafikk og Statens vegvesen. 12 Busstopp Fv 43 på Lista, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF 15

16 Fast dekke på grusveger Av de 2066 kilometerne med fylkesveg i Vest-Agder, er det 461 km grusveg per september Utbedring av grusvegnettet er svært kostbart, ettersom det krever store grunnarbeider før det kan legges asfalt på en eksisterende grusveg. Det er behov for omfattende drenering og masseutskifting for at resultatet på sikt skal bli akseptabelt. De siste årene har det vært bevilget rundt 5 mill kr årlig til dette formålet. Denne summen tilsvarer at omkring 2 km grusveg kan få fast dekke. Disse tallene forteller om en utfordrende og stor oppgave dersom større deler av fylkesvegnettet skal asfalteres, og det er hard kamp om de eksisterende midlene til slike prosjekter. Selv om denne type prosjekter i utgangspunktet er relativt enkle krever de formell planlegging på lik linje med store prosjekter. Forhold til Plan- og bygningsloven og Matrikkelloven stiller strenge krav til den formelle prosessen, som er meget tidkrevende. Det er også en fordel at veglegemet får "sette seg" gjennom en vinter, etter at masseutskifting og annet arbeid er utført. Flere av asfalt på grus-prosjektene blir derfor ikke asfaltert før året etter at vegen er utbedret og klargjort for asfaltering Budsjettet for fast dekke på grus var 5 mill i Prosjektene Fv 104 Heivoll Heggland og Fv 404 Fuskeland Fodnebø ble lyst ut med tilbudsfrist i oktober Alle tilbud som kom inn ble avvist på grunn av formelle feil i tilbudene. For å komme videre med tilbudsgrunnlaget for disse prosjektene, ble det derfor bestemt å lyse ut Fv 304 Lauvslandsmoen Monen sammen med Fv 104 Heivoll Heggland i en ny tilbudskonkurranse. Prosjektet på Fv 304 var da fortsatt under planlegging, og arbeidene på disse to vegene kunne starte opp i 2011, mens selve asfalteringen gjøres i Prosjektet på Fv 404, Fuskeland Fodnebø ble lyst ut sammen med andre mindre tiltak og grunnarbeidet på denne var ment fullført i Det ble også startet reguleringsplanlegging for Fv 407 Egeland Tjøm, som er blant de andre prosjektene på den prioriterte lista for asfalt på grus-programmet. Fv 652 ved Sigersvold er et asfalt på grus-prosjekt som ble utført i Prosjektet gjelder mindre utbedring av en 650 m lang strekning ved Sigersvold, hvor det i tillegg er lagt fast dekke. Samlet kostnad ble 0,6 mill kr. 16

17 2011 Prosjektet på Fv 404 Fuskeland Fodnebø ble avsluttet, og fast dekke ble lagt. Tiltaket har gitt en god og mer fremkommelig og trafikksikker veg på strekningen. Det var bevilget 2,3 mill til prosjektet. Total kostnad for prosjektet ble 1,8 mill. Mindreforbruket vil bli benyttet til planlegging av kommende prosjekter innenfor programområdet. 13 Fv 404 Fuskeland - Fodnebø, foto: SVV I tillegg til fullføringen av prosjektet på Fv 404 ble det startet opp arbeid på strekningene Fv 304 Lauvslandsmoen Monen og Fv 104 Heivoll Heggeland. Forarbeidene ble gjennomført i 2011, mens asfalt legges våren 2012, slik at vegkroppen fikk "satt seg" gjennom en vinter, og dermed blir mest mulig stabil før den dekkes med asfalt. 14 Fv 104 Heivoll - Heggeland, klargjort for asfaltering våren 2012, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF For 2012 ble det ikke bevilget midler til programområdet, men det er utført asfalt på grus-arbeid på tiltak "Fv 759 Nøkland Rossevatn". Det er ønskelig å fortsette satsingen på "asfalt på grus" i

18 Skredsikring Det er store behov for skredsikringstiltak langs fylkesvegnettet i Vest-Agder. Arbeidsutkastet til regional skredsikringsplan som ble offentliggjort av Statens vegvesen på slutten av 2011 viser til 39 registrerte skredpunkter som anbefales utbedret, estimert til en total kostnad på over 230 mill kr. Bevilgningene til slike tiltak er ikke i nærheten av å kunne dekke et slikt behov, men det gjøres et godt arbeid med midlene som stilles til rådighet. Omtrent 120 mill av tiltaksbehovet er knyttet til utvidelse av Bjørkåstunnelen på Fv 42 i Sirdal. Staten har allerede bevilget 72 mill kr til dette prosjektet, i forbindelse med at vegen tidligere var riksveg. Vest-Agder fylkeskommune har i 2012 søkt om at prosjektet fullfinansieres etter at Statens vegvesen la frem nytt og langt høyere kostnadsestimat, slik at det er mulig å realisere prosjektet med forlengelse av tunnel og at vegen til Sirdal dermed skal bli sikret på en best mulig måte. Programområdet het tidligere rassikring, men ble omdøpt til skredsikring for å ta opp i seg alle utfordringer knyttet til utglidning av masse langs fylkesveg. Mindre skredsikringstiltak i 2010 Det ble i 2010 gjennomført skredsikring som fjellrensking, bolting, oppsetting av sikringsnett og liknende flere steder i fylket, blant annet på Fv 1 Sødalsveien og ved Manneskaret på Fv 455. Gjennom dette arbeidet ble de planlagte tiltakene på programområdet for rassikring dette året i alt det vesentlige gjennomført. Det var til sammen satt av 4,8 mill til disse tiltakene, der 2 mill kom fra rassikringspotten på investeringsbudsjettet. Forbruket ble til slutt på 5,2 mill som følge av at omfanget på prosjektene måtte utvides noe. Staten bevilget 7 mill kr til rassikring på Fv 45 i Hunnedalen i Sirdal i Planarbeidet for denne prosessen ble derfor startet opp, slik at forberedende arbeider kunne utføres i Tiltaket sluttføres i Mindre skredsikringstiltak i 2011 I 2011 var det satt av 4 mill til mindre skredsikringstiltak langs fylkesvegnettet. Midlene ble disponert til en rekke mindre tiltak, blant annet langs Fv 1 Sødalsveien, Fv 7 Ravnåsvegen v/heisel, Fv 916 på Hidra, samt Fv 42 Skribelid øst og Hanekilen. Prioritering av prosjekter Prosjektene velges på bakgrunn av Skredsikringsplanen for region sør, som ble revidert og kom i ny utgave per 18.november 2011, samt registreringer av nedfall i alle områder. I den reviderte skredsikringsplanen har man tatt i bruk andre beregningsmetoder, som bidrar til en mer helhetlig vurdering enn tidligere. Det blir i større grad hensyntatt trafikkmengde på strekningene, omkjøringsproblematikk og stengingsfrekvens, i tillegg til skredfaktor og naboskredfaktor. Dette innebærer at en del tidligere høyt prioriterte prosjekter nå har havnet lengre nede på listen. Ved vegbygging er det alltid en risiko for at det dukker opp ukjente momenter når man begynner å fjerne løsmasser og rydder usikre områder. Denne usikkerheten er ekstra stor når man arbeider i skredutsatte områder, noe som kan medføre nødvendige tilleggsarbeider for å få prosjektet i havn. Prognosene for arbeidene vil derfor være heftet med usikkerhet. 18

19 Miljø- og støytiltak Innenfor området miljø- og støytiltak følger man kontinuerlig opp behovet for tiltak i nærområdene til fylkesvegnettet gjennom målinger og observasjoner. Innenfor miljøområdet er det blant annet fokus på luftkvalitet, og utfordringene rundt dette relateres særlig til Kristiansand sentrum, hvor trafikktettheten er størst. Statens vegvesen drifter på bakgrunn av dette to målestasjoner sammen med Kristiansand kommune, som måler luftforurensning i Kristiansand. Målestasjonene er plassert ved Gartnerløkka (gatestasjon) og ved Stener Heyerdahlspark (bakgrunnsstasjon). Det måles støv og partikler (PM10) og nitrogendioksid (NO2) på begge stasjoner, samt CO ved Gartnerløkka. De siste årene har årsmiddelverdien for NO2 vært 39 µg/m3, noe som er helt opp i mot lovens grenseverdi på 40 µg/m3. På bakgrunn av dette har Kristiansand kommune tatt enkelte grep for å hindre forhøyet konsentrasjon av slik forurensing i sentrum. Årsmiddel for støv og partikler er langt under grenseverdien, og det er derfor ikke planlagt å sette inn tiltak for dette. Det var 11 overskridelser av døgnmiddelgrensen for PM10 på Gartnerløkka i Tillatt antall årlige overskridelser er 35. Ved Stener Heyerdahl har det vært 4 døgn med overskridelser. Støy På bakgrunn av overordnede beregninger av støyforhold langs vegnettet ble det igangsatt detaljberegninger av 6 boliger langs fylkesvegene i Vest-Agder. 2 boliger langs fylkesvegnettet i Farsund hadde over 40 dba innestøynivå. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet tiltaksbeskrivelse for å få støynivået under 35 dba. Tiltak for å utbedre disse er planlagt gjennomført i Totalt gjøres tiltak på 5 boliger i Både i 2010 og 2011 ble det bevilget 1 mill til tiltak innenfor programområdet for miljø- og støytiltak. 19

20 Oppgradering av tunneler Det er totalt 16 fylkesvegtunneler i Vest-Agder. Samlet er det registrert behov for om lag 120 millioner kroner for å fjerne forfall og gjøre nødvendig oppgraderinger av disse. Det er registrert behov for tiltak i samtlige tunneler for at de skal oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften. Tiltak gjelder først og fremt sikkerhetsbelysning i to tunneler, Bjørkåstunnelen og Gåsehellertunnelen, begge på Fv 42 langs Sirdalsvannet. I tillegg er det behov for diverse utskifting av teknisk utstyr i 12 tunneler, samt behov for mindre strukturelle tiltak i alle 16 tunnelene. I fire tunneler er det behov for utskifting eller sikring av PE-skum. Kostnadene for oppgradering av Bjørkåstunnelen og Gåsehellertunnelen på Fv 42, samt Prestheiatunnelen på Fv 471 utgjør i overkant av 60 prosent av de totale kostnadene for fjerning av forfall og tilhørende oppgradering av fylkesvegtunnelene i Vest-Agder fylke. I tilknytning til Bjørkåstunnelen er det i tillegg under planlegging et skredsikringsprosjekt som per nå er kalkulert til omtrent 120 mill kroner, der staten foreløpig har finansiert 72 mill kroner. Tiltak på programområdet for oppgradering av tunneler i 2010 Fv 465 Leirviktunnelen Prosjektet omhandlet stabilitetssikring av berget i tunnelen med bakgrunn i en geologisk rapport fra 2008, samt noe vann- og frostsikring og montering av opphengsbolter for kabelbro i følge med ny belysning. Tunnelen var nattestengt i forbindelse med utbedringene. Arbeidet ble utført om natten for å påvirke trafikken i minst mulig grad. Prosjektet ble ferdig i mai 2010, og kostnaden ble totalt 1,9 mill kr. Budsjettet for oppgradering av tunneler totalt i 2010 var 2 mill kr. 15 Fv 465 Leirviktunnelen, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF 20

21 Tiltak på programområdet for oppgradering av tunneler i 2011 Det ble i 2011 bevilget 6 mill til oppgradering av tunneler på fylkesvegnettet. Tiltak ble gjort på en rekke ulike prosjekter, i tunnelene på Fv 42 langs Sirdalsvannet, i Kleventunnelen på Fv 465, samt mindre tiltak på fylkesvegtunneler i Kvinesdal og Flekkefjord. 16 Fv 465 Kleventunnelen, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF Oppgradering av tunnelene på fylkesvegnettet til godkjent standard i følge med nye forskrifter må være utført innen Det vil derfor være behov for et løft i bevilgningene i løpet av få år, slik at dette arbeidet kan gjennomføres. 21

22 Øvrige vegprosjekter Tiltakene som defineres inn under "øvrige vegprosjekter" er tiltak som er større enn de som kan påregnes løst innenfor programområdene. En del av tiltakene kan til tross for dette eksempelvis regnes som rene trafikksikkerhetsprosjekter, eller asfalt på grus-prosjekter. Midlene på de ulike programområdene er relativt begrenset, i tillegg til at det på disse postene bevilges en rundsum, som administrasjonen i fylkeskommunen har større handlefrihet over. Valg av prosjekter skjer i nært samarbeid med Statens vegvesen. Prosjekter som har et større omfang og kostnad defineres som egne prosjekter under "øvrige vegprosjekter", og tildeles egne bevilgninger gjennom budsjettprosessen og politiske vedtak. Fv 460 syd for E39 Prosjektet omhandler strekningsvis utbedring av vegen mellom Vigeland og Lindesnes fyr. Prioriteringen av de ulike prosjektene langs strekningen er basert på en rapport utarbeidet av Statens vegvesen på bestilling fra Vest-Agder fylkeskommune, der det ses på mindre tiltak som vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten på denne strekningen. Det er flere utfordrende punkter på strekningen, og mange av disse knyttes også til den relativt store tungbilandelen på vegen, blant annet som følge av at bedriften GE Healthcare er lokalisert i området. Dette, kombinert med stor fritidstrafikk, blant annet mot Lindesnes fyr, medfører at det er et stort behov for utbedring og trafikksikring i området. Opprinnelig var det planlagt bevilget 5 mill kroner hvert år i perioden , men dette har ikke latt seg gjennomføre fullt ut. Arbeidene er likevel godt i gang, og flere tiltak er allerede gjennomført. Disse oppleves svært positive for den trafikale situasjonen I 2010 ble det kun utført planlegging på prosjektet. Hovedfokus var den svært smale parsellen forbi Ramsland. 17 Fv 460, tidligere vegløp gjennom Ramsland, foto: SVV 22

23 2011 I 2011 ble det hovedsakelig gjort utbedringer på Ramsland, på vegen mellom Spangereid og Lindesnes fyr. Tiltaket ble ferdigstilt i Det ble i dette området gjennomført en breddeutvidelse til 6,5 meters vegbredde på 170 meter veg, samt etablert en liten driftsveg. Tiltaket bidrar til at møteproblematikken, som særlig har vært opplevd sommerstid, med stor turisttrafikk i området, blir kraftig redusert. Det har blitt sprengt bort en god del fjell, samt byttet ut en del masser i anleggsområdet, slik at bæreevnen til vegen nå er kraftig forbedret. I tillegg ble det satt opp nytt autovern på deler av strekningen, som nå fremstår som svært bra. 18 Fv 460, nytt vegløp gjennom Ramsland, foto: SVV På bakgrunn av at kostnadsestimatene for de skisserte tiltakene i rapporten har blitt kraftig oppjustert, er det nå vedtatt å sette inn resterende planlagt budsjetterte midler til utbedringer ved Opshus. Reguleringsplan for tiltaket skal legges frem for godkjenning i september 2012, med planlagt byggestart i

24 Fv 42 Aust-Agder grense Tveitosen Prosjektet omhandler strekningsvis utbedring av Fv 42 mellom Aust-Agder grense og Tveitosen i Hægebostad. Prioriteringen av de ulike prosjektene langs strekningen er basert på en rapport utarbeidet av Statens vegvesen på bestilling fra Vest-Agder fylkeskommune, der det ses på mindre tiltak som vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten på denne strekningen. Den største utfordringen som søkes løst gjennom prosjektet er Sveindalskrysset, hvor Fv 42 møter Fv 455 mot Mandal, og Fv 351 mot Åseral. Et dårlig utformet kryss, med utfordrende siktforhold utgjør et faremoment på vegen, og trafikksikkerheten vil få et viktig løft gjennom tiltakene som er planlagt gjennomført. Det er også planlagt en rekke andre, mindre tiltak, som skal gjøre vegen tryggere å ferdes på. Prosjektet har som mål å arbeide seg videre vestover på Fv 42 etter hvert som det blir midler til ytterligere tiltak. Opprinnelig skulle det vært bevilget 10 mill hvert år i for å gjennomføre prosjektet. Dette har ikke latt seg gjennomføre, men det ble gjort noe forarbeid i 2011, og prosjektet starter for alvor opp i Sveindalskrysset er forhåpentligvis ferdig utbedret i 2013, slik at det kan tas fatt på de andre planlagte tiltakene på strekningen. Arbeidene i 2010 og 2011 har i all hovedsak vært knyttet til planlegging på prosjektet. 19 Fv 42 Sveindalskrysset, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF I 2012 har arbeidet med breddeutvidelse ved fylkesgrensa mot Aust-Agder startet opp, og det arbeides med ny løsning i Sveindalskrysset. Også på dette prosjektet vil man måtte konsentrere bevilgningene på færre prosjekter enn opprinnelig planlagt, som følge av kostnadsøkning. 24

25 Fv 460 Gislefoss Viblemo Fv 460 Gislefoss Viblemo Prosjektet skulle bedre fremkommeligheten og øke trafikksikkerheten på strekningen. Hovedarbeidet ble utført i 2010, men noe arbeid gjensto og ble utført våren Prosjektet var i utgangspunktet kostnadsberegnet til totalt 6 mill, men det oppsto mange utfordringer knyttet til grunnforholdene, noe som gjorde at totalprisen på prosjektet til slutt endte på nær 7,5 mill. Utfordringene var knyttet til at eksisterende veg lå oppå et jordlag, uten tilstrekkelig fundamentering. Når man begynner å grave i slike områder for å utbedre vegen, kan det medføre store tilleggskostnader til fundamentering, masseutskifting og liknende. I dette tilfellet måtte hele bærelaget i anleggsområdet byttes ut, noe som i all hovedsak forklarer kostnadsoverskridelsene på prosjektet. En del av dette arbeidet ble utført i Fv 502 Kvåle Geitskard Prosjektet var et utbedrings- og oppgraderingsprosjekt som samtidig innebar asfaltering av grusveg på en del av strekningen mellom Kvåle og Geiteskard i Åseral kommune. Prosjektet ble finansiert og bygget av kommunen, og det ble etter avtale betalt 0,5 mill i refusjon til kommunen for dette arbeidet i

26 Sykkelby Mandal 2010 Prosjektet hadde som mål å legge til rette for økt sykling i Mandal, som var valgt som sykkelby i Vest-Agder. 20 Fv 201 gjennom Mandal, foto: SVV I 2010 ble det bygd ca 1100m sykkelfelt m/rød asfalt i gatene Fridtjof Nansens vei, Nygata, Bryggegata og over Bybrua. Prosjektet inkluderte også andre tiltak som etablering av nytt gatelys i Fridtjof Nansens vei, 4 universelt utformede busstopp, opprydding og reetablering av kantstein og fortausarealer i Nygata og Bryggegata. Til sykkelbyprosjektet ble det i 2010 brukt ca 11 mill kr. Vest-Agder fylkeskommune bidro med 3 mill kr. Mandal kommune skulle bidra med tilsvarende sum i prosjektet Sykkelbyavtalen med Mandal kommune gikk ut i 2010, og kommunen engasjerte ikke prosjektleder for videre arbeid med sykkelbyprosjektet. Det ble likevel utført arbeid for ca 0,4 mill i 2011, knyttet til ferdigstillelse av påbegynte prosjekter. For en eventuell videreføring må Mandal kommune engasjere en prosjektleder som kan ta på seg de oppgavene dette innebærer. 26

27 Ferjeleie Andabeløy Tiltaket hadde et budsjett på 1 mill kr i Formålet var å gjøre en midlertidig oppgradering av ferjeleiet på Andabeløy, slik at det var mulig å trafikkere dette i trekantsamband med Hidraferjen. Tiltakene som ble utført var relativt små og beløp seg til 0,25 mill kr. Dette forutsatte at Fv 469 Hidra fastlandsforbindelse ble gjennomført som planlagt. Ettersom prosjektet med fastlandsforbindelsen til Hidra ble avlyst med fylkestingsvedtak i sak 28/12 som følge av vesentlig kostnadsøkning vil det nå være behov for et omfattende arbeid knyttet til utbedring av ferjeleiene for de to ferjene som trafikkerer sambandene til Andabeløy og Hidra. Tiltak på ferjeleiene vil bli lagt frem som ny sak så snart den videre prosessen for trafikken i området er klarlagt, og de aktuelle tiltakene er utredet og kostnadsvurdert. 21 Fv 469 ferjeleie Kvellandstrand, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF 27

28 Fv 653 Årnes Hobden 2010 Prosjektet ble initiert for å bedre sikkerheten for myke trafikanter. Det ble i 2010 bygd 580 meter fortau, og 280 meter gang- og sykkelveg atskilt med dobbeltsidig rekkverk i Årnesbrokka. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Lyngdal kommune, som la nye vann- og kloakkledninger under vegdekket. Prosjektet ble ferdigstilt 23.oktober Totalkostnaden ble 6,6 mill kr, noe som tilsvarer et mindreforbruk på drøyt 1 mill kr som ble overført til andre prosjekter. 22 Gang- og sykkelveg, Fv 653, foto: Grunde Dalen, SVV Prosjektet var relativt komplisert å gjennomføre, som følge av at det lå store mengder kabler og ledninger i grunnen, som ikke var kjent på forhånd. Det ble derfor inngått avtale med kabeletatene Telenor og Agder Energi om en fordeling av kostnadene knyttet til omleggingen av disse. Det hang også kabler i det gamle veglysanlegget, som ble revet på grunn av dårlig tilstand i forbindelse med prosjektet. Opprinnelig plan var at de gamle stolpene skulle blitt stående, påmontert ny armatur, men lysberegninger viste at det var for lang avstand mellom stolpene, og det var da naturlig å oppgradere anlegget i forbindelse med de andre byggearbeidene. Det var også utfordringer knyttet til natursteinsmuren som sees på bildet, ettersom den gamle steinfyllingen i området viste seg å være ustabil, slik at det var fare for utrasing. I nær tilknytning til denne finnes kommunens pumpestasjon for vann og kloakk, samt en gård, som måtte skånes under byggingen. Resultatet var at den 8 meter høye natursteinmuren ble bygget for å sikre det nye veganlegget på en god måte. Sluttresultatet er svært tilfredsstillende, både med hensyn til kvalitet og trafikksikkerhet. 28

29 Fv 43 Vanse sentrum 2010 Prosjektet omhandlet vedlikehold/oppgradering av fylkesvegen gjennom Vanse sentrum, inkludert nytt asfaltdekke, fjerning av eksisterende steinbelagte fartshumper og etablering av asfalthumper, nedsatt fartsgrense til 40 km/t og noe skilting. Prosjektet ble igangsatt på bakgrunn av et politisk vedtak om å fjerne belegningssteinene som var lagt i området. Disse skapte rystelsesproblemer, særlig i forbindelse med fartshumpene som var anlagt gjennom Vanse. Tiltakene som ble gjennomført har hatt god effekt, og har bidratt til at trafikken nå håndteres på en god måte i området. Kostnaden for tiltakene ble 2,4 mill kr. 23 Fv 43 Vanse, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF 29

30 Fv 201 Rundkjøring Mandal Det var bevilget totalt 2 mill som tilskudd til Mandal kommune i 2010, i forbindelse med bygging av oval rundkjøring på Fv 201 Marnavegen i Øvrebyen. Utbetalingen var en refusjon til Mandal kommune, til prosjektet som totalt kostet 3,5 mill. Rundkjøringen ble åpnet for trafikk i 2009, og har bidratt til en langt bedre trafikkavvikling i området enn tidligere. 24 Fv 201 rundkjøring Marnavegen, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF 30

31 Fv 201 Tilpasning til gangbro Tiltaket er et prosjekt i regi av Mandal kommune, i følge med bygging av bru over Mandalselva til kulturhuset Buen. Totalt 3 mill er bevilget som refusjon til tiltak som utføres av Mandal kommune. Midlene planlegges utbetalt samlet i 2012, men var delbevilget i Det bygges en møteplass som en utvidelse av brolandingen på bysiden og promenaden langs Bryggegata. Denne er bygget som en platting i betong og er fundamentert på betongpeler i elva. 25 Brolanding på bysiden, foto: Øyvind Lundberg, Faveo Prosjektledelse AS Utformingen av overflatene skal inngå og være integrert med i den store utvendige utsmykkingen som er under utarbeidelse i forbindelse med Buen. Denne utsmykkingen består av en stor «lakserogn» som skal flyte i elva utenfor Buen, samt en fargesetting av nevnte møteplass samt fargesetting av en levegg i enden av lekeplassen bak Buen. Arbeidene var planlagt ferdigstilt i september 2012, men utsettes stadig som følge av at brua ikke er levert i tide. 26 Brofundamenter Mandalselva, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF 31

32 Fv 983 Solheim Bru Solheim bru er meget smal, og det er veldig krappe og trange innkjøringer til brua. De dårlige innkjøringene og den smale brua har ført til at rekkverket på brua og over landkarene stadig brøytes i stykker. Tiltaket består derfor i å forbedre innkjøringer til brua og montere nytt rekkverk. I østenden er det spesielt anstrengt da en for å forbedre innkjøringen må flytte en kommunal veg som ligger på ei fjellhylle over fylkesvegen. Foruten den kommunale vegen er fire grunneiere berørt. Det ble tidligere fra kommunenes side ansett som nødvendig å regulere de planlagte tiltakene. Etter at vegvesenet har utarbeidet planer, har en fått avtale med de berørte grunneierne. Kommunen mener da at en kan søke om dispensasjon fra kommuneplanen for å utføre tiltakene. Når dispensasjon er gitt kan en søke om byggetillatelse. Prosjektet var i utgangspunktet planlagt utført i 2010, men på grunn av endrede økonomiske betingelser igangsettes det først i I løpet av 2012 har det pågått byggeplanlegging, og prosjektet blir lyst ut i november. Prosjektet har tatt langt mer tid å realisere enn hva som var forutsatt i utgangspunktet. Det er bevilget 3,5 mill til prosjektet i 2012, men det vil kun bli brukt om la 0,25 mill av disse som følge av at det ikke blir igangsatt byggeaktivitet i Byggestart forventes våren 2013, og bevilgede midler fra 2012 vil da finansiere tiltaket. 27 Fv 983 Solheim bru, foto: SVV 32

33 Fv 43 Snartemo Prosjektet er et gang-, sykkel og trafikksikkerhetsprosjekt. Hensikten er å bygge totalt 800 meter med fortau og smal gang- og sykkelveg mellom boligområdet i Rekevika og Snartemo stasjon, slik at myke trafikanter kan ferdes trygt langs elva, mellom søndre og nordre del av bygda. Den smaleste delen av anlegget blir under jernbanebrua ved Snartemo, hvor fylkesvegen i dag passerer gjennom en trang lysåpning på 8 meters bredde uten noen tilrettelegging for myke trafikanter. Bevilgningen til prosjektet skulle i utgangspunktet kommet i sin helhet i 2011, men prosjektet, som er kostnadsberegnet til 7,5 mill kroner, ferdigstilles nå med siste del av finansieringen i Etter grundig vurdering har man funnet ut at utfordringene knyttet til ferdsel av myke trafikanter i området best løses ved å anlegge en gang- og sykkelveg i dagens vegtrasé, og at bilvegen snevres inn under jernbanebrua for å gi plass til gang- og sykkelveg innenfor den gitte bredden. Denne løsningen ivaretar de myke trafikantene på en god måte, og er akseptabel ut fra trafikkmengden på Fv 43. Innsnevringen ligger i en 50-sone, og vil også være et naturlig fartsreduserende tiltak i området, og dermed gi økt trafikksikkerhet også ut over den direkte gevinsten av gang- og sykkelvegen. Tiltaket ferdigstilles høsten På lengre sikt kan en framtidig løsning innebære at gang- og sykkelveg legges under jernbanestasjonen, og kombinerer jernbanens behov for gangadkomst til mellom plattform / spor 2. En slik løsning forutsettes gjennomført i samarbeid med Jernbaneverket da den krever store inngrep i de jernbanetekniske anleggene og gir betydelig ulempe for togtrafikken under en eventuell byggeperiode. Løsningen som bygges nå er imidlertid fullt ut tilfredsstillende med tanke på trafikksikkerhetssituasjonen i området. 28 Fv 43 Snartemo, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF 33

34 Fv 351 Røyneli bru Borteli Fv 351 fra Røynelid bro til Bortelid i Åseral har på deler av strekningen dårlig standard. Trafikken på strekningen er samtidig økende på grunn av betydelig hyttebygging og generell utfart i Bortelidområdet. På bakgrunn av dette har Vest-Agder fylkeskommune bestilt en rapport som beskriver tiltaksbehov, og rangerer de aktuelle tiltakene, slik at det kan gjennomføres noen forbedringstiltak innenfor en begrenset økonomisk ramme. Tiltakene som beskrives omfatter opprusting av smale partier og utbedring av kurvatur, grøfting og generell opprusting, inkludert oppsetting av rekkverk. Det er også partier på strekningen der forsterkningstiltak kan være nødvendig. Et par bruer vurderes også utbedret. Det var opprinnelig planlagt tiltak for 7 mill kroner, med en oppstartbevilgning for prosjektet i På grunn av endrede økonomiske rammer har ikke dette latt seg gjennomføre, men det er ønskelig å vurdere finansiering av noen av tiltakene så snart det er rom for dette i investeringsbudsjett for fylkesveger. 29 Fv 351 smal bru, foto: SVV 34

35 Fv 759 Nøkland Rossevatn Prosjektet ligger i Hægebostad, og er hovedsakelig et asfalt på grus-prosjekt. Vegen mellom Haddeland og Rossevatn er total 4,3 km lang, hvorav 2,0 km av vegen har grusdekke. På Rossevatn er det i den senere tid bygd flere nye hus, og det drives aktivt jord- og skogbruk, i tillegg til et mindre sagbruk. Det foregår også transport av kalk til ei kalkmølle i området. Vegen har store vedlikeholdsproblemer i teleløsningen, og det der behov for forsterkning, drenering og opparbeidelse av noen møteplasser. Vegen var opprinnelig planlagt utbedret i 2011, men budsjettet ga kun rom for en oppstartbevilgning dette året. Prosjektet ble deretter fullfinansiert etter at budsjettrammene for 2012 ble løftet gjennom budsjettdebatten. Forarbeid på prosjektet utføres høsten 2012, mens asfalt legges våren 2013, etter at vegkroppen har satt seg gjennom vinteren. 30 Fv 759 Nøkland - Rossevatn, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF Fv 359 Lognavatn og Nordgården bruer Prosjektet ligger i Åseral kommune, og omhandler to mindre bruer, bygd i Begge bruene har en overbygning bestående av stålbjelker med overliggende tredekke. Rekkverket er bygd opp av treverk og er ikke dimensjonert for å tåle påkjørsler. Bruene har en bredde mellom føringskantene på kun 3 meter, og er relativt smale i forhold til vegen for øvrig. De har liten sikkerhet relatert til bæreevne og er kostbare å vedlikeholde. Dersom ikke tiltak iverksettes må det innen 2015 utføres relativt tunge vedlikeholdsarbeider på begge bruene. På bakgrunn av dette er det planlagt bygging av nye bruer. 35

36 31 Fv 359 bru, foto: SVV Det var opprinnelig planlagt en engangsbevilgning på 6 mill kroner i Ved detaljprosjektering av bruene viste det seg å være et finansieringsbehov på i overkant av 10 mill kroner for prosjektet. Bruene som bygges har ett kjørefelt, noe som anses som tilstrekkelig i forhold til trafikkmengden. Oppstartbevilgning ble gitt for 2012, og bruene skal med nåværende finansieringsplan stå ferdig i Fv 824 Vatland Tjørnhom Prosjektet er knyttet til en strekning på ca 5,5 km på Fv 824 som er en alternativ tverrforbindelse mellom Fv 465 Vesterdalen og Fv 801 Austerdalen i Kvinesdal kommune. Det planlagte tiltaket innebærer å legge fast dekke på strekningen og å sikre Sindlandsstien som ligger lengst vest på strekningen med betongfender. Dette er et svært bratt og kupert område som oppleves som utfordrende både fremkommelighetsmessig og trafikksikkerhetsmessig. Det må gjøres en del forsterkningsarbeider, skiftes en del stikkrenner, og grøftes på deler av strekningen. I Sindlandsstien er det behov for breddeutvidelse på deler av strekningen for å få plass til å kunne montere ny betongfender. Dette arbeidet vil være mer omfattende enn opprinnelig forutsatt. Prosjektet var opprinnelig planlagt gjennomført med en kostnadsramme på 13 mill kroner i perioden , men står foreløpig uten finansiering. Prosjektet er krevende på grunn av den utfordrende geografien, og tiltakene som opprinnelig var planlagt vil innebære store kostnader for å få til en akseptabel løsning. Det ses derfor på mulige midlertidige tiltak for å gjøre vegen sikrere for de som trafikkerer strekningen. 36

37 32 Fv 824, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF Fv 460 Ågedalsstø, v/ Hafsåsen Prosjektet ligger i Audnedal kommune, og da gjeldende Handlingsprogram for fylkesveger ble utarbeidet, var det rangert høyt blant de rasutsatte områdene langs fylkesvegnettet. Det ble i 2009 gjort mindre, midlertidige tiltak for å avhjelpe situasjonen, og det var planlagt ytterligere tiltak, blant annet med nedsprengning av et farlig område, for 10 mill kroner, utført i Ved rulleringen av Statens vegvesens skredsikringsplan har prosjektet nå falt langt ned på prioriteringslisten, og ligger nå som prioritet 33 av 39 innsatspunkter langs fylkesvegene i Vest- Agder. Prosjektet ligger foreløpig inne i Handlingsprogram for fylkesveger, men det er naturlig å gjøre en vurdering av om midlene som var planlagt brukt her, bør kanaliseres til prosjekter som er rangert med høyere prioritet i den nye skredsikringsplanen. Det er foreløpig heller ikke funnet rom for å delfinansiere prosjektet før i 2015, men flere andre høyt prioriterte tiltak på skredsikringsplanen vil bli utbedret i 2012, og de påfølgende år. 37

38 Fv 460 Vigeland bru Det hadde lenge vært et ønske om å bytte ut den gamle brua over Audna med ei tofelts bru, samt tilrettelegge for gang- og sykkeltrafikk oppstrøms på brua. Den opprinnelige brua ble bygget i 1925 og hadde kun én kjørebane, og var i tillegg lite trafikksikker, særlig for myke trafikanter. Prosjektet ble igangsatt ved hjelp av regjeringens tiltakspakke i kjølvannet av finanskrisen i 2009, og ble fulgt opp med nødvendige bevilgninger over fylkesvegbudsjettet i 2011 og Arbeidene startet i slutten av 2010 og men det viste seg snart at den opprinnelige fremdriftsplanen ikke lot seg følge, og prosjektet også ble dyrere enn opprinnelig forutsatt. Den nye brua som ble åpnet til stor glede for lokalmiljøet 29.november 2011, har 2 kjørefelt med separat fortausløsning for gående og syklende. Brua er 64 meter lang og har en bredde på 10 meter. I østre ende er bredden økt noe for å bedre siktforholdene for de myke trafikantene. Underveis i prosjektet hadde man en rekke utfordringer blant annet knyttet til grunnforhold og fiskevandring, noe som gjorde at den totale byggetiden for brua ble på 13 måneder. Samtidig medførte disse utfordringene at de økonomiske rammene for prosjektet viste seg å ikke være tilstrekkelige. Dette ble det tatt høyde for i arbeidet med investeringsbudsjettet for fylkesveg for 2012, slik at prosjektet ble sikret fullfinansiering i siste bevilgningsperiode for prosjektet i Etter å ha kommet til enighet med entreprenør om de siste kostnadselementene i prosjektet kunne i overkant av 1 mill kr omdisponeres fra Vigeland bru til andre investeringsprosjekter høsten Fv 460 Vigeland bru, foto: Jo Vegard Aardal, SVV 38

39 FV 3 Sømsvegen I følge med BRA-prosjekt som skulle oppgradere busstopp langs Fv 3på Søm i Kristiansand var det ønskelig å utføre en del tilleggsarbeider på strekningen, slik at blant annet vegdekket ble utbedret. Alternativt måtte dette vært gjort etter få år, med tilliggende arbeider for høydejustering av repoene, ettersom regelverket for universelt utformede busstopp er relativt rigid, og det er utfordrende å få på plass ny asfalt og samtidig beholde kantsteinshøyden på repoene. På bakgrunn av dette ble det bevilget 2,5 mill i 2011 som ble brukt til dekkelegging, anleggelse av noen humper, nedsetting av fartsgrense, samt arbeidene for å få på plass planer og prosesser knyttet til dette. Midlene kom i tillegg til BRA-midlene som ble tildelt til utbedring av busstoppene langs strekningen. Fv 465 Utbedring Træland Prosjektet ligger i Vesterdalen i Kvinesdal kommune, og innebærer en oppstramming av vegløpet gjennom Træland. Flere utkjørsler saneres, og ledes inn på kommunal veg, slik at flere husstander nå må benytte hovedkrysset mot Fv 465 på Træland. Det gjøres tiltak på den kommunale vegen slik at denne er bedre tilpasset slik trafikk. Samtidig forbedres vegløpet på fylkesvegen noe, slik at tiltaket totalt sett gir langt bedre trafikksikkerhet i området enn situasjonen er per i dag. Finansieringen av prosjektet har vært usikker, men etter at investeringsrammene for fylkesveg ble vedtatt økt gjennom budsjettvedtak i Vest-Agder fylkeskommune kunne det inngås avtale om forskuttering med Kvinesdal kommune som forutsatt. Prosjektets ramme er på 10 mill, og disse midlene skal tilbakebetales til Kvinesdal kommune innen Fv 465 Træland, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF 39

40 Drift og vedlikehold av fylkesvegnettet Drift og vedlikehold av vegnettet er en omfattende og variert oppgave som krever store ressurser for å unngå forfall av vegkapitalen. Mens drift refererer til den daglige driften av vegnettet, med blant annet brøyting, salting, samt en rekke mindre tiltak for å holde vegene åpne for trafikk, er vedlikehold begrepet som brukes om de mer langsiktige og omfattende tiltakene for å opprettholde standarden på vegnettet, og dermed sørge for at ikke vegkapitalen forringes over tid. I fylkeskommunens budsjett for 2010 fikk drift- og vedlikeholdsbudsjettet et økonomisk løft sammenlignet med foregående år, og dette nivået ble også videreført i I 2011 ble det utført rundt arbeidstimer knyttet til drift og vedlikehold av fylkesvegene. Når man ser på midlene brukt til investeringer og drift og vedlikehold under ett, ble det i Vest-Agder brukt 9 prosent mer til vegformål i 2011 enn før forvaltningsreformen. Til tross for dette gjør ikke Vest-Agder fylkeskommune seg bemerket i forhold til bevilgningsnivået i de andre fylkeskommunene i Region sør. Imidlertid bevilget Vest-Agder fylkeskommune store midler til reasfaltering, og det er kun Vestfold fylkeskommune som bruker mer midler enn Vest-Agder sett i forhold til antall kilometer med fast dekke på fylkesvegnettet. I Vest-Agder er det 2066 km med fylkesveg, 220 km med riksveg, 97 km med gang- og sykkelveg, hvorav 49 km av gang- og sykkelvegene befinner seg langs fylkesveg. I tillegg til de helt konkrete tiltakene på vegbanen skal bevilgningene til drift og vedlikehold finansiere en rekke ulike oppgaver knyttet til fylkesvegnettet. For å få en oversikt over kompleksiteten i denne oppgaven kan det nevnes at det langs fylkesvegene i Vest-Agder er i overkant av løpemeter med rekkverk. Det er satt opp over skilt, løpemeter med veglys, kantstolper og nær kantstein. For å drenere bort vann fra vegene finnes det over løpemeter med drensgrøfter og mer enn kummer. I tilknytning til veganlegg er det også en rekke grøntområder som må driftes. Langs fylkesvegene er det blant annet nær m 2 med grasdekt grøntanlegg, i tillegg til beplantede områder. Langs de 2066 kilometerne med fylkesveg finner vi også 1518 vegkryss, og 975 busslommer hvor det er satt opp 526 leskur. Tallene som er nevnt her er bare et utdrag av de mange objektene som skal driftes og vedlikeholdes, men viser likevel tydelig at oppgaven er svært omfattende. 40

41 Driftsbudsjettet Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2011 et netto driftsbudsjett for fylkesvegene på 193,5 millioner kroner, når ferjedriften holdes utenom. Dersom disse midlene fordeles på antall kilometer fylkesveg utgjør dette kroner per kilometer. Til sammenligning er tilsvarende beløp i Vestfold kroner, mens Buskerud bruker kroner per kilometer. I Region sør ligger Vest-Agder fylkeskommune på tilsvarende budsjettnivå som Telemark og Aust-Agder. FYLKESKOMMUNENE I REGION SØR, DRIFT OG VEDLIKEHOLD TOTALT Fylkeskommunene i region sør, drift og vedlikehold totalt Drift- og vedlikeholdsbudsjett for fylkesveg 2011 Drift- og vedlikeholds- budsjett for fylkesveg 2012 Totalt antall kilometer med fylkesveg Drift og vedlikeholdsbudsjett per kilometer med fylkesveg 2011 Drift og vedlikeholdsbudsjett per kilometer med fylkesveg 2012 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Tabell 1 Nettotall, uten ferjedrift For å få et bilde av fylkeskommunens innsats på fylkesvegnettet er det naturlig å sammenlikne bevilgningene før og etter forvaltningsreformen, som ble gjeldende fra 1.januar I forbindelse med vegreformen ble store deler av det tidligere riksvegnettet overført til fylkeskommunen, som dermed fikk ansvaret for å drifte og videreutvikle dette vegnettet. På tross av at bevilgningsnivået til drift og vedlikehold i Vest-Agder ikke er blant de høyeste i regionen, bevilger likevel Vest-Agder fylkeskommune mer til fylkesvegnettet enn Staten gjorde da den var vegeier. I 2011 var det en økning på 9 prosent til vegformål, inklusiv veginvesteringer, sammenlignet med før forvaltningsreformen. 41

42 Driftskontraktene Hoveddelen av drift og vedlikeholdsbudsjettet er satt bort til entreprenører gjennom flerårige drift- og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar. Vest-Agder fylke er delt inn i fire vedlikeholdsområder med tilhørende funksjonskontrakter. Disse kontraktene utgjorde i 2011 totalt 96,8 millioner kr eksklusiv mva. Driftskontraktene er todelt, med en funksjonsdel som utgjør de faste utgiftene til drift og vedlikehold, samt en mengdedel som reguleres i tråd med innsatsbehovet. Funksjonsdelen av de fire kontraktene i Vest-Agder utgjorde i ,9 millioner kr, mens 49,9 millioner kr inngikk i funksjonskontraktene. Delingen mellom funksjon og mengde i kontraktene gir et regulerbart kontraktsregime som benyttes av flere årsaker. Løsningen fordeler risiko mellom byggherre (Statens vegvesen, på vegne av Vest-Agder fylkeskommune) og entreprenør. Dette er særlig aktuelt i forhold til vinterdrift og asfaltlapping, og gir entreprenørene en egeninteresse i å drifte vegnettet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Kontraktsregimet gir også enklere styring i forhold til varierende budsjetter, og gjør det enklere å håndtere oppgaver av varierende omfang som ikke er konkret fastsatt gjennom kontraktene, som for eksempel utskifting av skilt, reparasjon av stikkrenner, oppgrusing av veg eller oppryddig etter ras. Tabell Grus på grusveger tonn Skiltpunkt nye/ antall utskifting antall Stikkrenner, utskifting antall Nye leskur antall Nye rasteplassmøbler antall Veglysarmaturer utskifting antall n/a Vegbelysning nytt anlegg meter n/a armaturer antall Asfaltert veg (inkl. tidligere km n/a riksveger) Bruer nytt rekkverk antall n/a Bruer fuktisolering antall 3 7 n/a Oppsetting rekkverk meter Trafikkskader med refusjon av antall 380 n/a n/a kostnader Rapporterte ras antall 160 n/a n/a Grøfterensking meter n/a n/a Kantrensking meter 5700 n/a n/a Skogrydding mill kr 0,6 mill n/a n/a Asfaltlapping mill kr 3,8 mill n/a n/a Oversikten over viser en del av vedlikeholdsarbeid som ble utført gjennom driftskontraktene i 2009, 2010 og I tillegg kommer vinterdriften av vegnettet. Som oversikten viser er det mange ulike oppgaver som skal ivareta på vegnettet. Sett opp mot eksempeltallene som ble presentert i innledningen til kapittel om drift og vedlikehold, ser man samtidig at det er rom for å utføre 42

43 betydelig mer forebyggende vedlikehold. Som eksempel kan det nevnes at det i 2011 ble rensket meter av de totalt løpemeterne med grøfter langs fylkesveg. Det finnes stikkrenner langs fylkesveg. Mange av disse er i dårlig forfatning, og dersom økonomien tillot det, burde det ideelt sett vært byttet ut langt flere en de 139 som ble prioritert i Fylkeskommunen har etter forvaltningsreformen stilt større krav til Statens vegvesen når det gjelder rapportering av utført arbeid. Som et ledd i denne overgangsfasen er det ikke tilgjengelige tall for alle punkter i Omfang av driftskontraktene Driftskontraktene har et stort og mangfoldig omfang. De delene som er mest synlige for trafikantene er oppgavene som er rettet inn mot den daglige driften av vegnettet. Vinterdriften er da i en særstilling knyttet til opplevd kvalitet, sammen med driften av selve vegdekket lapping av hull og skader i asfalten og tilliggende infrastruktur, samt grusing på grusveger. Entreprenøren skal også gjennom driftskontrakten sørge for tilsyn og beredskap, og skal til enhver tid være tilgjengelig, samt kunne bistå ved ulykker og andre større hendelser. I tillegg til arbeidsoppgavene beskrevet overfor har entreprenørene ansvar for en rekke andre oppgaver som handler om vedlikehold av vegnettet og bevaring av vegkapitalen. Dette handler blant annet om renhold krav til renhold av veg, vegutstyr, rasteplasser og bruer. Videre skal ulike vegelementer driftes, så som tunneler, skilt, kantstolper og leskur. Rundt vegnettet er det også mye grøntareal som skal holdes ved like gjennom plenklipping, kantslått og siktrydning. De to sistnevnte punktene er enkle, men svært viktige tiltak blant annet for trafikksikkerheten. Til vegnettet er det knyttet en rekke dreneringsanlegg, i form av grøfter og kummer, samt stikkrenner som drenerer vann gjennom og forbi vegkroppen. Disse må holdes åpne, slik at vannet kan dreneres bort. Stikkrenner må jevnlig byttes ut for å hindre sammenbrudd i dette dreneringssystemet. Så langt det er mulig prøver man å skifte ut disse før de kollapser. Konsekvensene dersom stikkrennene ikke byttes ut tidsnok er at deler vegkroppen kan bli vasket bort dersom det kommer store mengder vann som ikke blir ledet bort. Reforhandling av driftskontraktene Etter at Statens vegvesens funksjonskontrakter ble konkurranseutsatt i 2003 har det vært en formidabel prisutvikling i markedet. Frem til 2003 ble oppgavene prissatt etter interne avtaler med produksjonsavdelingen. I første runde etter at det ble åpnet for konkurranse, falt prisene ganske betydelig. De senere årene har prisene deretter steget merkbart fra dette utgangspunktet, og ved nyutlysning av Mandalskontrakten i opplevde man at kontraktskostnaden per år ble betydelig høyere enn hva Statens vegvesen hadde forespeilet fylkeskommunen. 35 Kostnadsutvikling funksjonskontrakter 43

44 Kontraktssummen i den nye Mandalskontrakten skiller seg likevel ikke ut når man sammenlikner med andre kontrakter som er reforhandlet på landsbasis de siste årene. Driftskontrakt 1001 Mandal ble i 2011 lyst ut for en ny femårsperiode, med opsjon for ytterligere ett år. Dagens kontrakt gjelder frem til Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø besluttet derfor våren 2011 at ny kontrakt skulle sendes ut på anbud. Mandalskontrakten omfatter totalt 670 km veg, fordelt på 639 km fylkesveg og 31 km riksveg, samt 20 km med gang- og sykkelveg som er tilknyttet dette vegnettet. Anbudene som ble levert inn på denne kontrakten viser at det har vært en betydelig prisøkning i markedet siden forrige kontrakt ble inngått. Denne utviklingen ser man på de aller fleste kontrakter som lyses ut i hele landet. Vest-Agder fylkeskommune initierte derfor en prosess i 2011 som har som formål at fylkeskommunen skal bli mer delaktig i prosessene rundt utforming og inngåelse av nye driftskontrakter. Vest-Agder fylkeskommune vil i 2012 fortsette arbeidet med en grundig gjennomgang av kontraktsregimene på drift- og vedlikeholdskontraktene. Formålet med dette arbeidet er å få vurdert om det vil være mulig å redusere kostnadene knyttet til driftskontraktene, blant annet ved å legge en større del av risikoen i kontraktene på fylkeskommunen. En slik løsning vil i så fall kunne innebære besparelser i år med lite snøfall vinterstid, mens man må være forberedt på en høyere kostnad for vinterdriften i år med harde vintre. Det vil også bli vurdert alternative tiltak for å redusere kostnadene knyttet til drift- og vedlikeholdskontraktene. En av flere muligheter er å differensiere vegnettet, ved å dele det opp i ulike standardklasser som refererer til krav til innsats og reaksjonstid blant annet knyttet til snørydding og vinterdrift. Det overnevnte arbeidet pågår parallelt med at driftskontrakt 1002 Flekkefjord lyses ut på anbud høsten Denne nåværende kontrakten gjelder frem til Denne kontrakten omfatter et svært variert vegnett, både klimatisk og knyttet til vegstandard. I kontraktsområdet er det også en forholdsvis stor andel grusveger. Også Sirdalskontrakten, driftskontrakt 1004, kunne blitt lagt ut på anbud høsten Denne kontrakten var gyldig frem til , men hadde en gjensidig 3-årig opsjon. Entreprenør ga på forsommeren 2012 beskjed om at de ønsker å videreføre kontrakten, noe som også var ønskelig for Vest-Agder fylkeskommune, slik at denne kontrakten nå er gyldig frem til Sirdalskontrakten er en ren fylkesvegkontrakt, den eneste i Vest-Agder som ikke omfatter riksveg. Denne kontrakten omfatter totalt 306 km veg, der 18 km ligger i Rogaland, samt 10 km gang- og sykkelveg. En av hovedutfordringene på denne kontrakten er å holde Fv 45 gjennom Hunnedalen åpen vinterstid. Det blir i 2012 gjort tiltak knyttet til rassikring på vegen, som vil bedre denne situasjonen noe, og forhåpentligvis redusere antall stengninger gjennom vintrene. 44

45 Vinterdrift Vinterdriften utgjør omtrent 45 % av de totale kontraktsbeløpene i driftskontraktene, og 50 prosent av regulerbar kontrakt. Denne delen av kontraktene har økt noe de siste årene på grunn av harde vintre. I driftskontraktene er en "normalvinter" definert til et vurdert snitt av de siste 5-7 vintrene. Vintrene i 2009 og 2010 var krevende med lange kuldeperioder. Dette fortsatte vinteren Resultatet av dette er at arbeidet med brøyting, salting og sandstrøing har gått langt ut over det man har definert som en normalvinter. Antall brøytede kilometer i 2011 økte med 80% i forhold til "normalvinteren", mens sandstrøing og salting lå 5-10 % høyere enn normalen. 36 Vinterveg, foto: Lasse Moen Sørensen, VAF Salting Den lange vinteren i Europa fra 2010 til 2011 førte til en økt etterspørsel etter vegsalt, noe som i en periode gjorde at det var problemer med å få levert nok salt. I Kristiansandsområdet var det dager i 2011 hvor kun de aller mest trafikkerte vegene ble saltet inntil det lot seg gjøre å skaffe ny forsyning med salt. Som grafen under viser var dem totale saltmengde aggregert høyere i 2010 med 7660 tonn salt, mot 5290 tonn i 2009 og 6120 tonn i Dette gir en beskrivelse av aktiviteten man så denne vinteren, med vintervær fra november og til april. I Flekkefjordskontrakten var den en vesentlig reduksjon i saltbruken i Dette skyldes hovedsakelig mildere værforhold i dette området, som har gitt et markant mindre behov for salt. 45

46 Figur 37 Antall tonn salt brukt Brøyting I samarbeidsmøtene om vegsaker som Vest-Agder fylkeskommune hadde med kommunene i 2011 ble det stort sett gitt gode tilbakemeldinger på brøytingen av vegnettet forrige vinter. Det har derimot vært en del utfordringer knyttet til at det har bygget seg opp issåler i vegbanen i "mellombeltet" i fylket, området mellom kystsonen og høyfjellet. Dette har vært et resultat av at vegskraper har blitt trukket ut til kysten for å holde E39 åpen for trafikk. Når slike issåler har fått bygget seg opp tar det lang tid å få vegen tilbake til en tilfredsstillende standard. Dette har tidvis gitt store utfordringer for biltrafikken i disse områdene. Figur 38 Antall kilometer brøytet Vinteren 2010 til 2011 begynte tidlig, og noe som førte til at antall kilometer brøytet veg i 2010 økte, sammenlignet med tidligere. Økningen i antall brøytekilometer for 2010 finner man i Kristiansand- og Flekkefjordskontrakten. For 2011 finner man derimot at økningen skjedde innenfor grensene til Sirdals- og Mandalskontrakten. 46