OPTIKEREN. Gt Walsheim light 35pt. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. Les mer på side Les mer på side

Transkript

1 OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N X N 7 Gt Walsheim light 35pt GT Åpne Walsheim dører på medium Stortinget 57pt Enderum Optikere må demoluptas avlaste i fremtidens que nam reic. helsevesen. Icillab Les mer im på et side vid que sidene LOREM VERDENS IPSUM SYNSDAG At Diabetes vid quatqui hovedtema strunda ndusam Les mer på side 8-10 LOREM INTEROPTIK IPSUM 30 ÅR At Tøff vid start quatqui for Norges strunda første ndusam optikerkjede Les mer på side LOREM NORSKE IPSUM FAGARTIKLER At Fagartikler vid quatqui fra strunda årets masterstudenter ndusam Les mer på side XXXX DESEMBER

2

3 Foto øverst: Xxxxxxxxxxx N 7 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F Leserundersøkelse av Optikeren Interoptik er 30 år Blender 04 Leder 05 Aktivitetskalender 06 - Fagtidsskriftet Optikeren engasjerer - Mindre gavmild med solbriller - Fagsamling Kongsberg 08 Verdens synsdag: Variert program 09 Søkelys på diabetes Bransjenytt 58 - Essilor et av verdens mest innovative selskaper - Nyansettelse i Zeiss - Europeisk fagkonferanse i Ungarn - Alle veier fører til München - Bollé sportsbrille - Nyheter fra Pro Cornea Spesiallinser AS - Acuvue Oasys for Astigmatism med flere sylinderstyrker 12 Leserbrev: Fagperson eller nyttig idiot? 14 La optikerne ta større ansvar! 16 Manglet fag, fikk autorisasjon 19 Langsom revolusjon i optiker-norge 22 Fremtid i familiedrift 24 Filmet mørkekjøring 26 American Academy 31 Nordmann utførte live-operasjon foran 2000 kolleger 32 Copenhagen Specs: Dobbelt så stor i Back to nature på Silmo 40 Forskningsnytt på Verdens Synsdag 42 Forstå behovene hos personer som utvikler presbyopi 46 Ferie og sykdom nye regler fra 1. juli Et arbeidsmarked i forandring 48 Slitasje på brilleglass 52 Kartlegging av refraktive feil, aksiallengde og akkommodasjon hos åringer i Norge 55 Er diagnostiske medika menter en kontraindikasjon for sentral perimetri? 61 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet Forsidefoto: Daglig leder Per Kristian Knudsen (t.v) og generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund har hatt mange møter på Stortinget i år. (Foto: Dag Øyvind Olsen) OPTIKEREN NR 7, 2014

4 OPTIKEREN ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN Redaktør Dag Øyvind Olsen E-post: Tlf: Redaksjonssekretær Inger Lewandowski Epost: Tlf: REDAKSJONSKOMITÉ Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Maria Jahr, Inger Lewandowski, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Epost: Tlf: Mobil: DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07 Oslo AS Opplag: 2300 PLanlagt utgivelse 6 nummer pr. år NR. MATERIELL- FRIST VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Se For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. ISSN ANNONSE- FRIST UTG. DATO 1/ / / ET LANGSIKTIG ARBEID Leserundersøkelsen som ble gjennomført i høst, viser at Optikeren er et viktig og relevant blad for både optikere og bransje. Stoffet, både stort og smått, leses. 93% er godt fornøyd med hvordan bladet ser ut etter omleggingen på nyåret. Takk for tilliten. Mange er engasjert i tidsskriftet, og det er ulike meninger om innholdet. Vi skal jobbe for å ha godt og lærerikt fagstoff, spennende reportasjer og relevante minitemaer. Dessuten skal vi fortelle om det som skjer i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Det er ikke lite! Styrer, råd, utvalg, komiteer og ikke minst en liten, men travel administrasjon arbeider på mange områder for dine interesser. Rekruttering, kommunikasjon og politisk arbeid er prioriterte arbeidsområder for organisasjonene. Kommunikasjon handler blant annet om at det er optikere folk flest skal forbinde med godt syn. Det arbeides aktivt med å informere media, sende ut pressemeldinger og svare på henvendelser fra journalister. Innsatsen resulterer i en viktig profilering av optikerens jobb. Politisk kontakt betyr mye fordi det dreier seg om ditt arbeid og din fremtid. I fremtidens Helse-Norge vil optikere ha en viktig plass ikke minst fordi man kan avlaste et presset helsevesen. Uten møter med politikere og partiene på Stortinget, vil ikke optikeres kompetanse bli synliggjort godt nok for de som bestemmer. I år har det vært mange slike møter, og du kan lese mer om dette i bladet. I løpet av året har jeg møtt redaktører fra optikertidsskrifter i hele Europa. Jeg har lært at sammenlignet med mange andre land er optikernes kompetanse og anseelse i samfunnet svært høy i Norge. Det er ikke tilfeldig, en slik posisjon kommer ikke av seg selv, men er resultatet av et langsiktig arbeid fra mange hold. God jul og riktig godt nytt år! OPPLAGSKONTROLLERT MILJØMERKET Dag Øyvind Olsen Redaktør dag@optikerforbund.no

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til redaksjonen@optikerforbund.no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene. Intuitivt syn JANUAR opti 2015 München, Tyskland JANUAR Eyecare by Perceptive 2015 Eyecare Glasgow, Skottland FEBRUAR 2. MARS Mido, Milano, Italia MARS Copenhagen Specs, København MARS Optometry tomorrow, Brighton APRIL Optrafair, Birmingham APRIL NOFs landsmøte, SIs generalforsamling og fagkonferanse, Gardermoen, Oslo MAI Arvo, Denver, USA MAI European Academy of Optometry and Optics annual conference Budapest, Ungarn MAI BCLA 2015 Clinical conference and Exhibition Liverpool, England JUNI AOA Optometry s meeting Seattle, Washington For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs medlemssider via Her finner du også hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Norske optikere på topp i Europa: Essilors toppglass Varilux S er nå vårt mest solgte progressive glass. Vi vil takke alle som har bidratt til suksessen - vi gleder oss til fortsettelsen! Det er plass til flere. Har du ennå ikke hevet deg på Varilux S-bølgen, er det ikke for sent - ta kontakt med oss i dag for mer info: Tlf. kundeservice e-post: kundeservice@essilor.no Skann QR-koden og se hvor fornøyde kundene dine blir med Varilux S-glasset!

6 NYHETER FAGTIDSSKRIFTET OPTIKEREN ENGASJERER Det kom inn over 240 svar på en leserundersøkelse om fagtidsskriftet Optikeren i høst. 93% synes ny layout av Optikeren er bra eller meget bra, og over halvparten leser det meste i bladet. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: KAIA MEANS Optikeren gjennomgikk store endringer ved årsskiftet. Bladet fikk ny redaktør, helt nytt design og det trykkes på en annen papirkvalitet på nytt trykkeri. Designendringen med mer luft og bilde bruk la også føringer for flere kortere artikler og færre lange fag artikler. Vi har forsøkt å lage et strammere blad med vekt på fagartikler og mer reportasjestoff. Ett mål har vært å komme seg mer ut der ting skjer, både i arbeidslivet og på fagkonferanser. Keep up the good work! Dere lager et fint og innbydende tidsskrift. Sitat i forbindelse med leserundersøkelsen Mottakelsen av ny layout og bladets utseende er overveldende positiv, der 93% synes dette er veldig bra eller bra. Det viser seg også at stoffet i bladet leses like mye som før (jfr. tidligere leserundersøkelser), men de kortere fagartiklene kommer nå på førsteplass over det som leses mest. Tidligere har små nyhetsoppslag og notiser kapret førsteplassen. Reportasjestoffet scorer også veldig høyt. Reportasjer og minitema har en leseroppslutning på over 80%. 21% opplyser at de ofte leser Optikeren på nett. 64% sier de ikke leser andre optikerfaglige tidsskrift. Til neste år kommer vi til å fortsette å lage bladet over samme lest som i år, men det blir en tydeligere profilering av aktuelle minitemaer som skal dekke fagstoff om mer kommersielle områder som solbriller, kontaktlinser og brilledesign. Kommentarene viser at det er fagstoffet som engasjerer aller mest. Mange ønsker mer kliniske fagartikler, men det er også en god del som vil ha mer stoff om brillemote og design. Ønskene går i ulike retninger, og som et bredt fagtidsskrift er målet å favne alle interesser. DETTE LESES MEST (SVARALTERNATIVENE: LESES OFTE ELLER ALLTID): Kortere fagartikler: 88% Små nyhetsoppslag/notiser: 85% Minitema/reportasjer: 82% Reportasjer: 81% Bransje- og produktnytt: 81% Lengre fagartikler: 68% Lederartiklene: 66% Informasjon fra organisasjonene: 66% Midt i arbeidet: 65% Annonser for stilling ledig: 60% Artikler om trend/mote/design: 59% Referater fra fagkonferansen: 59% Annonser for produkter: 54% Aktivitetskalenderen: 45% Optikeren for 20 år siden: 43% Bokanmeldelser: 34% 6 OPTIKEREN NR 7, 2014

7 N MINDRE GAVMILD MED SOLBRILLER TEKST: INGER LEWANDOWSKI Aftenposten Innsikt (mai) refererer til et eksperiment hvor halvparten av deltakerne hadde på seg solbriller, mens den andre halvparten hadde på seg klare briller. Deltakerne skulle fordele seks dollar mellom seg selv og en annen. De med solbriller ga bort 1,81 dollar i snitt, mens de med klare briller ga bort 2,71 dollar. Resultatet er i tråd med tidligere eksperimenter. Både gavmildhet og respekten for lover og regler synker når deltakere gjemmer seg bak sol briller og ansiktsmasker. Colourbox FAGSAMLING KONGSBERG Kongsberg Vision Meeting er et møtested for forskere, klinikere og andre med interesse for dypdykk innen ulike fagfelt. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Årets hovedforedragsholdere på møtet som foregikk i slutten av oktober, var Joseph Carroll og Zhaoping Li. Kongsberg Vision Meeting er åpent for alle optikere som har faginteresse. Programmet holder et høyt nivå og det er rom for faglige diskusjoner. Joseph Carroll arbeider ved the Eye Institute, Department of Ophthalmology, Medical College of Wisconsin. Temaet for hans foredrag var «Imaging Photoreceptor Structure with AOSLO: Recent Advances». Zhaoping Li er ansatt ved Department of Computer Science, University College London i UK, med foredraget «Understanding behavioural thresholds in discriminating the wavelength of monochromatic light from properties of cones and retina». Møtet arrangeres av Gaute Reinsvoll og Rigmor Baraas (bildet) og ble i år holdt for syvende gang. Du finner abstracts fra alle foredragene på denne nettsiden: KVM_2014.html OPTIKEREN NR 7,

8 REPORTASJE VERDENS SYNSDAG: VARIERT PROGRAM Verdens synsdag ble markert på ulike måter mange steder i Norge 9. oktober. TEKST: ANNE NORVIK JERVELL Verdens synsdag markeres årlig den andre torsdagen i oktober. Neste år faller dette på den 8. oktober. Sett av dagen allerede nå og bli med på å sette fokus på hvordan vi kan redusere tallet på unødvendig blinde og svaksynte. Mange ønsket også i år å støtte opp om Optometry Giving Sight og optometriprosjektet i Moldova. Bærekraftig synshjelp i form av å bygge opp klinikker, undervise øyeleger i refraksjon og forhåpentligvis nå målet med å etablere en fullverdig optometriutdanning i Europas fattigste land engasjerer stadig flere. Takk til alle dere som bidro gjennom den årlige gi en synsundersøkelse -kampanjen. Takk også til alle dere som ønsket å lage en markering i butikken med ballonger, armbånd og informasjon om prosjektet. Krogh Optikk bidro også i år med en god slump penger og storstilt markering på nett og i butikk. MARKERING PÅ IFOS Også på høyskolen ble dagen markert på klinikk og ellers. Ivrige studenter bakte kaker og solgte armbånd. Det er flott at kommende generasjoner optikere setter ekstra fokus på unødvendig blindhet og svaksynthet og ser gleden og verdien av å hjelpe. TRADISJON I BERGEN Også i år har Norges Optikerforbund samarbeidet med Norges Blindeforbunds avdeling Hordaland om en faglig markering av dagen. Sølvi Knudsen er Norges Optikerforbunds uvurderlige hjelper i dette samarbeidet. Det siste innen forskning på ulike netthinnelidelser, det aldrende øye og trafikk og følelsesmessige reaksjoner på synstap var noe av det det rekordstore publikummet fikk presentert. 8 OPTIKEREN NR 7, 2014

9 R SØKELYS PÅ DIABETES Diabetes er en av de største truslene mot synet i den vestlige verden. Stadig flere nordmenn får sykdommen, og en person med diabetes har 25 ganger større risiko for å bli blind eller svaksynt sammenlignet med andre mennesker. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Leder Anne Norvik Jervell representerte Norges Optikerforbund på en tydelig måte under Verdens synsdag i Universitetets Aula. Å være blind eller svaksynt er for så vidt greit, men det er veldig upraktisk, sa Arnt Holte i Norges Blindeforbund til den store forsamlingen i Universitetets Aula med prinsesse Märtha Louise på fremste rad. Hun er forbundets høye beskytter. Mange mennesker med diabetes kunne vært oppdaget før de får en synshemning, og i Norge er det ikke noe godt system for verken å fange opp eller følge opp sykdommen. Resultatet er dessverre at mange mister synet. Truls Storm Jansen fortalte sin gripende historie. For 11 år siden skjedde det dramatiske da han var ute og kjørte bil. Han ble praktisk talt blind på to-tre minutter, i en alder av 30 år. Truls hadde diabetes og opplevde svarte flekker som viste seg å være blødninger, ett på hvert øye. Han hadde ikke tatt jevnlig kontroll av øynene. Han tilbrakte til sammen ett år på sykehus og gjennomgikk 20 operasjoner. Innimellom fikk han synet tilbake. Men til slutt måtte legene gi opp, synet var permanent blitt borte. FLERE FÅR DIABETES RETINOPATI Dag Fosmark, overlege ved øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus Ullevål, fortalte at tidligere var diabetes en sykdom som ofte førte til tidligere død. I dag er det en sykdom som i hovedsak medfører organskade. Undersøkelser viser at halvparten av alle med diabetes er mest redd for å miste synet. Diabetes retinopati er den store skrekken, med karforandringer og hevelser i skarpsynsområdet. Diabetes retinopati er en snikende sykdom som ofte ikke oppdages før det er for sent. I Sverige er det screening av alle OPTIKEREN NR 7,

10 REPORTASJE Det ble frisk debatt om helsevesenet, og hvorfor så mange diabetespasienter får problemer med synet. diabetespasienter, men slik er det ikke i Norge. Og i Norge stiger antallet tilfeller av diabetes retinopati for hvert år. Systembehandlingen er viktig for å få ned langtids blodsukker og kolesterol, sa øyelege Fosmark, og det er viktig at flere deler av helsevesenet samarbeider og kommuniserer. Diabetes retinopati er den viktigste årsaken til blindhet i den yrkesaktive delen av befolkningen. Når diabetespasientene regelmessig kontrollerer øynene, vet vi at antallet som blir blinde kan begrenses. DEBATT OM KONTROLL Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet sier at vi først av alt trenger et velfungerende diabetesregister. I dag lever nordmenn med diabetes, men det er bare i registeret. Det finnes en detaljert retningslinje for hvordan diabetespasienter skal følges opp av helsevesenet. Den sier at folk som lever med diabetes skal ha regelmessig sjekk av øynene, og det er fastlegen som skal følge det opp. Hvorfor alt for mange ikke undersøkes, kunne Legeforeningen ikke forklare. Statssekretæren var klar på at primærhelsetjenesten må bli bedre på synsoppfølging av diabetikere. I følge undersøkelser gjennomføres det bare i overkant av 6000 slike kontroller i året. Harstad der øyelegene ikke klarte å følge opp den årlige kontrollen av diabetespasientene. Nå hjelper optikere øyelegene, og optikere tolker øyebunnsbilder. Det er lokale optikere som er spesielt kurset for jobben som utfører dette arbeidet. Hun la vekt på at optikere som finnes over hele landet, kan avlaste øyelegene i dette arbeidet. Øyelege Dag Fosmark er skeptisk til denne løsningen. Hvis bildene tas av optiker, må de tolkes av øyelege. Hvis ikke kan vi risikere overhenvisning slik tilfellet er i dag, mente han. Anne Norvik Jervell uttrykte større bekymring for at pasientene ikke blir undersøkt i det hele tatt. For faktum er at det hvert år er ca nye som får diagnosen. Arnt Holte i Blindeforbundet uttrykte fortvilelse over situasjonen. Vi risikerer at det beste blir hverandres fiender. I dag har vi et system som fører til blindhet, og slik kan vi ikke ha det. Det er nettopp pasienter som uteblir fra kontroll som ofte opplever å bli blinde. PS! Vi har en fagartikkel fra programmet på Verdens synsdag ved Oslo universitetssykehus Ullevål på våre fagsider bak i bladet, side Leder Anne Norvik Jervell i Norges Optikerforbund deltok i en paneldebatt sammen med blant annet politikere og øvrig helsepersonell i Aulaen, og hun presenterte situasjonen i 10 OPTIKEREN NR 7, 2014

11 N Se mulighetene bli en del av c)optikk økt lønnsomhet egen nettbutikk eget journal- og butikkdatasystem stor valgfrihet fordelsprogram á la carte markedsføring kollegialt fellesskap faglig utvikling linseboksen eierskap i c)optikk c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca.120 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon OPTIKEREN NR 7,

12 REPORTASJE LESERBREV: FAGPERSON ELLER NYTTIG IDIOT? Kjernen i optikerfaget er å avdekke og korrigere synsfeil. I likhet med mange øyeleger og andre til støtende grupper er de fleste av oss aktører både i et helsefag og i en kommersiell virksomhet. De siste 15 åra har den kliniske delen av faget blitt vesentlig styrket. Samtidig har konkurransen blitt sterkere med lavprisaktører på banen. Særlig har denne utviklingen vært merkbar for brilleglassindustrien, med kraftig rasjonalisering og sentralisering som konsekvens. Vi har sett at et betydelig faglig produksjonsmiljø i Norge har skrumpet inn og til dels forsvunnet. Industrien har valget mellom å underby konkurrenten eller å tilby mer avanserte produkter som tåler en høyere pris. Dette er nok tilfelle i de fleste bransjer i dag, i alle ledd. Det er ingen tvil om at norske forbrukere kan velge på øverste hylle når det gjelder synshjelpemidler. Nordmenn kan daglig nyte godt av skreddersydde brilleløsninger både til jobb og fritid. Det er selvsagt bra, og det er viktig at brilleglassprodusentene tjener penger slik at de stadig kan forske og forbedre produktene. Dagens brilleglass er lettere, tynnere og bedre enn før. Man tilbyr i dag skreddersøm helt ned på individnivå. Spørsmålet er om denne utviklingen har nådd et veiskille. Det brukes ord som «aberrasjonskontroll» og «high definition». Man tilbyr produkter som ikke bare er avhengig av mange flere målinger ved brilletilpasning, men også at disse målingene er 100% presise. Flyttes brilla 1-2 mm etter tilpasningen (og det gjør den jo ofte) kan man oppleve at hele gevinsten er borte. Ja, mange har nok opplevd at avanserte løsninger kan gjøre galt verre fordi en ikke har kontroll på alle parameterne. Dersom optikeren ikke setter seg grundig inn i HVORDAN slike produkter fungerer og HVA som korrigeres, blir vi bare nyttige idioter for en industri vi ikke kan påvirke. Uten god produktkunnskap kan ikke optikeren gjøre en tilfredsstillende jobb. Jeg valgte OptikkPartner fordi jeg trengte forandring, og var nysgjerrig på konseptet. Jeg synes det er spennende å treffe nye mennesker og se nye steder. Forskjellen på å jobbe i OptikkParnter i forhold til å ha en fast stilling er først og fremst fleksibiliteten. Trenger jeg fri en uke, f.eks. når det er skoleferie, så tar jeg fri. Jeg velger også selv hvor mye jeg vil jobbe og hvor mye fri jeg trenger, det kan jo variere gjennom året. Jeg føler at jeg har blitt tatt godt imot av ledelsen i Optikkpartner, de tilpasser oppdragene slik det passer for meg, og de sørger for at jeg har det bra på jobb. På mitt første oppdrag synes jeg det var mye nytt å lære seg, med ukjent datasystem og utstyr, men ble overrasket over hvor fort det faktisk gikk. Noe av det beste med å jobbe som vikar, er at jeg føler meg velkommen dit man kommer, da de virkelig har behov for at jeg tar i et tak i en vanskelig situasjon. Aina Stensrud Stene er 42 år, Hun har vært i optikkbransjen i 18 år, og 12 av de som optiker. Hun startet som vikar hos oss i sommer Aina har kontaktlinseutdanning og godkjenning for bruk av diagnostiske medikamenter. Mitt anliggende er ikke å kritisere brilleglassprodusentene for å komme opp med nye produkter, eller eiere og kjeder for å legge seg opp i valg av produkter. Jeg vil derimot oppfordre optikere til å utøve et faglig skjønn, også når man velger brilleglass. Ingen kan overprøve optikerens faglige vurdering her. Det skulle ellers tatt seg dårlig ut. Knut E. Hansen, Optometrist MSc, Bodø Besøksadresse: Ingierveien 4, 1410 Kolbotn 12 OPTIKEREN NR 7, 2014

13 Ring din lokale Alcon salgsrepresentant for å delta i vår multifokalkampanje Og her N Se klart her Og her TID FOR Å FOKUSERE TID FOR LINSER Nær Mellomavstand Avstand Precision Profile Design sikrer skarpt syn og gradvis endring av styrke fra nær til mellom- og lang avstand. Finnes nå som både måneds- og endagslinser. Månedslinser Endagslinser PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE OPTIKEREN NR 7,

14 REPORTASJE LA OPTIKERNE TA STØRRE ANSVAR! I år har Norges Optikerforbund og Synsinformasjon hatt møter med helsepolitiske talsmenn for alle partiene på Stortinget og statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet. Et viktig budskap er at optikere kan ta nye roller for å avlaste den spesialiserte øyehelsetjenesten. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Kapasiteten hos norske øyeleger er presset, både i det offentlige og hos avtalespesialistene. Helsesektoren vil være en formidabel vekstnæring i arbeidsmarkedet de neste tiårene. Optikerbransjen deler øyelegenes bekymring i KONUS-rapporten som synliggjør at kapasiteten i øyehelse- Norge blir kraftig utfordret. Rapporten viser at situasjonen allerede i dag er presset. Vi blir ikke bare flere. Vi blir også eldre. Andelen 70- og 80-åringer vil øke markant. Det er i denne aldersgruppen synsproblemene for alvor gjør seg gjeldende. Utviklingen som ligger foran oss vil sette et sterkt press på øyelegene. Øyelegene har ansvaret for de mest avanserte behandlingsmetodene relatert til øyesykdom, et område som vil øke betraktelig i årene som kommer. Tall fra det offentlige viser til at en tredjedel av alle sysselsatte i 2060 må jobbe i helsesektoren, hvis dagens nivå innen helsetjenesteytelse skal opprettholdes. 14 OPTIKEREN NR 7, 2014

15 R Det er ikke tydelige signaler fra myndighetene på at antallet øyeleger i Norge vil øke i takt med behovet. Dette betyr at dagens ventelister på øyelegekonsultasjon vil øke i årene som kommer. Det vil trolig ikke befolkningen godta. Derfor har det vært viktig for Norges Optikerforbund og Synsinformasjon å komme i kontakt med helsepolitikere på Stortinget. TATT GODT I MOT I flere møter med politikere i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har Norges Optikerforbund og Synsinformasjon påpekt behovet for å gi optikere en tydeligere rolle i førstelinjehelsetjenesten og for å bedre oppgavefordelingen i helsetjenesten, på flere nivåer. Optikeren kan ta nye roller innen flere felt. Helsepolitikerne har vist interesse for optikeren som helsepersonell og hva vi står for, sier generalsekretær i Norges Optikerforbund Hans Torvald Haugo. Sammen med daglig leder i Synsinformasjon, Per Kristian Knudsen, har han hatt møter og informert de ulike politiske fraksjonene som arbeider direkte med helsefeltet, om norske optikere. Møtene har vært positive, vi har svart på spørsmål, det har vært fruktbare diskusjoner og vi har fått synliggjort organisasjonenes syn på fremtidens øyehelseutfordringer, sier Knudsen. Svekket syn påvirker ikke kun den som har det, men også familie, venner og samfunn. Optikerens kompetanse, tilgjengelighet, kapasitet og vilje til samhandling er synliggjort i diskusjonene. Politikerne har sett at optikerne er viktige for vår nasjonale øyehelse. Optikeren hjelper folk til å se best mulig lengst mulig. Ved hjelp av korrekt synskorreksjon, gode henvisninger ved funn av patologi, forebyggende informasjon og via synshabilitering og rehabilitering er vi kommet langt, sier Knudsen. Han føler at politikerne har sett nytten av nettopp dette. Stortingsrepresentantene har også innsett samfunnsverdien i at folk oppsøker optiker uten at de føler seg syke, at optikere representerer et lavterskeltilbud og at det er kort eller ingen ventetid. Sammen med god geografisk spredning, er det gullkortene til optikeren, kommenterer generalsekretæren i NOF. TAKTSKIFTE INNEN ØYEHELSE Det norske samfunnet vil endres i løpet av kort tid: vi blir flere eldre samtidig som befolkningen vokser. Flere vil få synsproblemer. Det stilles stadig større krav til synet vårt, fordi samfunnet blir mer visuelt krevende. Det er ikke bare innen øyne og syn at helsevesenet må tenke nytt. Øyelegenes KONUS-rapport peker på behovet for flere øyeleger. Norske myndigheter har jobbet mye med å analysere fremtidens behov for ulike legespesialiteter. Jeg har ikke sett i noen offentlige rapporter tydelige signaler på at vi får flere øyeleger i Norge på kort sikt slik KONUS etterspør, sier Hans Torvald Haugo. Han mener derfor at myndighetene nå må ta stilling til hvem som skal avlaste øyelegene i fremtiden, og hvordan oppgavefordelingen mellom ulike helsetjenestenivå skal være. Dette er viktig for pasienten. Norges Optikerforbund har i mange år etterlyst et bedre samarbeid i førstelinjehelsetjenesten for å avlaste spesialisthelsetjenesten. Det ligger et solid potensiale i å få legene, skolehelsetjenesten, optikere og andre helseaktører i førstelinjehelsetjenesten til å samarbeide bedre lokalt. Samarbeidet bør også involvere andre yrkesgrupper som arbeider innen synsfeltet, men som i dag ikke er autorisert helsepersonell. Når det gjelder pasientgrupper optikere kan avlaste øyelegene med, har politikerne vært opptatt av de ressurskrevende områdene som grønn stær, makula degenerasjon, grå stær og diabetes. I alle møtene er håndtering av barn i dagens øyehelsesystem diskutert, spesielt med fokus på en styrking av førstelinjehelsetjenestens rolle. Flere diskusjoner har gått på dagens ressursbruk innen grønn stær sammenliknet med diabetes. Ifølge KONUSrapporten ligger det trolig en stor samfunnsutfordring i at diabetes pasienter ikke får den oppmerksomheten de burde ha. Dette bekymrer flere politikere. Per Kristian Knudsen forteller at optikerbransjen har diskutert ulike temaer med politikerne: ÌÌBarn og skole ÌÌArbeidsliv ÌÌKronikere ÌÌForebygging ÌÌEldre Knudsen mener at det i førstelinjehelsetjenesten er et uutnyttet potensiale som skriker etter å bli tatt i bruk. Hans oppfatning er at norske politikere ønsker å få opp aktiviteten, også innen syn. Politikerne oppfatter optikerne positivt. De er orientert om at optikere er best på å forstå folks syn og synsutfordringer i hverdagen. Optikere kjenner ulike synsproblemer og konsekvensen av disse, har god grunnforståelse innen ulike øyesykdommer og har tilgang til oppdatert teknologi og utstyr. Godt syn er god folkehelse, påpeker Hans Torvald Haugo. Om få år er det behov for helsepersonell som kan avlaste øyelegene, som i fremtiden vil jobbe mer avansert enn i dag. Optikerne er en av helsepersonellgruppene som kan bidra. Nå er norske politikere kjent med at vi både vil og kan, sier generalsekretæren i Norges Optikerforbund. OPTIKEREN NR 7,

16 REPORTASJE MANGLET FAG, FIKK AUTORISASJON Det er aldri for sent å få på plass autorisasjonspapirene som optiker. Selv ikke 22 år etter at man gikk ut fra Kongsberg Ingeniørhøgskole og manglet eksamen i ett fag. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Ann-Mari Pernup har lagt ned en kjempeinnsats og fulgt matematikkundervisningen på høyskolen i ett år. I sommer fikk hun bestått eksamen og autorisasjonspapirene på plass. Jeg er glad, takknemlig og har fått tilrettelegging med en skoledag i uka i ett år, forteller Ann-Mari Pernup når vi treffer henne på synsprøverommet hos Specsavers på Trekanten Senter i Asker. Utgangspunktet var som følger: Butikken ville gjerne ansette Ann-Mari i en optikerstilling, men uten autorisasjon kunne hun ikke få et slikt tilbud, selv med lang fartstid i optisk bransje. Vi tok kontakt med Norges Optikerforbund og høgskolen, og ble møtt med velvilje. Skolen laget et opplegg for fag og kurs i matematikk for å fullføre dagens utdanning, som igjen gir grunnlag for å søke autorisasjon, forteller Eva Nøland hos Specsavers Asker. Ann-Mari har stor arbeidskapasitet og har hele tiden hatt full tilstedeværelse i arbeidshverdagen. En dag i uken og noen helger var hun på skolebenken på Kongsberg, ved siden av 80% jobb. Jeg har fått god hjelp hele veien og følelsen av å ha autorisasjon nå er fantastisk. Det gjør virkelig at man føler arbeidet var verdt det. Ann-Mari har ikke bare vært arbeidende og studerende, hun er også alenemor til en tenåringssønn. Fornøyde arbeidsgivere Eva Nøland (t.v) og Jørgen Grimholt med en lykkelig optiker, Ann-Mari Pernup, mellom seg. Sønnen min Ludvig på 14 år har også gjort dette mulig for meg. Han forsaket mye det året jeg både jobbet og studerte, og jeg skylder ham en stor takk, i tillegg til alle andre involverte og mest av alt min arbeidsgiver. Driverne Eva Nøland og Jørgen Grimholt er opptatt av at bransjen må ta vare på de flinke folkene som har tatt en optikerutdannelse, og som ønsker å jobbe som optiker. Nå er Ann-Mari medlem i Norges Optikerforbund og har mulighet til å ta etterog videreutdanning. Og det ser vi på som svært viktig, sier de. Daglig leder Per Kristian Knudsen i Synsinformasjon sier Eva Nøland og Jørgen Grimholt har opptrådt som gode arbeidsgivere i denne saken, og at flere burde følge deres eksempel. Du kan sjekke din egen eller andres autorisasjon veldig enkelt på nettsidene til SAK (Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell). Alt du trenger er etternavn og fødselsdato. Det er arbeidsgivers ansvar å sjekke at ansatte har autorisasjonen i orden. Hva så med alle de som finnes der ute som kunne tenke seg å jobbe som optiker, men ikke har autorisasjon? Fagsjef Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier det er hjelp å få. Ta kontakt med oss for råd og veiledning! Dette er virkelig et eksempel til etterfølgelse. 16 OPTIKEREN NR 7, 2014

17 Innovative teknologier utviklet for å gi enestående komfort, skarpt syn og god helse R Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens for langvarig komfort 1,2 Tynn sone under øyelokket Fuktighetsbevarende ingrediens Gradvis forhøyning Optisk sone UV-blokkering Stabiliseringspunkter Vann Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket Høy oksygentilførsel 3 Linse Oksygen UVA- og UVB-blokkering beskytter mot skadelig UV-stråling 4 UVA UVB Synlig lys UV-blokkering Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og skarpt syn for brukere med astigmatisme 5,6 Tynn sone under øyelokket Gradvis forhøyning Optisk sone Stabiliseringspunkter Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket Hos Johnson & Johnson etterstreber vi å levere kontaktlinser som ikke bare har utmerket komfort og gir skarpt syn, men som også er sunne for øynene. Alle ACUVUE -kontaktlinser er unikt utformet med innovative, fuktighetsbevarende og UV-blokkerende teknologier som er permanent innebygd i hver linse. Du kan lese mer om dette på NO Also Også available for for skjeve astigmats hornhinner DK Også for bygningsfejl SE Även för astigmatiker INNOVATION FOR HEALTHY VISION Alle ACUVUE kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. 1. Morgan PB, Maldonado-Codina C, Chamberlain P, Moody K. Ocularphysiology and comfort in neophyte subjects fi tted with daily disposable silicone hydrogel contact lenses. Contact Lens and Anterior Eye 2013; 36: Data on fi le JJVC 2012; survey with wearers of ACUVUE OASYS (n=1207) and ACUVUE OASYS for ASTIGMATISM (n=316), aged 18-64; in UK, Russia, Germany, Italy, France and Poland; conducted Morgan P, Brennan N, et al. Central and Peripheral Oxygen Transmissibility Thresholds to Avoid Corneal Swelling During Open Eye Soft Contact Lens Wear. Appl Biomater 92B: , Walsh K. UV radiation and the OPTIKEREN eye. Optician 2009; NR 237 7, 2014 (6204): Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. OVS 2011; 88: E McIlraith R et al. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33: ACUVUE, INNOVATION FOR HEALTHY VISION, ACUVUE OASYS, 1-DAY ACUVUE MOIST, 1-DAY ACUVUE TruEye, LACREON og HYDRACLEAR er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2013.

18 REPORTASJE XXXX Affordable innovation Xxxx XXXX Xxxx Silikonhydrogel til samme pris som konvensjonelle hydrogellinser. For en linse som tilbyr eksepsjonell helse og komfort, i bekvemmeligheten av en endagslinse, finnes det bare ett alternativ som dekker sfære, toriske og multifokale korreksjoner: verdens eneste familie av silikonhydrogel endagslinser, clariti 1day family. comfort, convenience, clariti enstyrke astigmatisme presbyopi 18 OPTIKEREN NR 7, 2014 For mer informasjon og gratis prøvelinser kontakt Sauflon på: Telefon: Epost: bestillinger@sauflon.no Web:

19 R Interoptik 30 år! LANGSOM REVOLUSJON I OPTIKER-NORGE Landets eldste optikerkjede feirer 30 år i år. Interoptik har røtter i Haugesund, og oppstarten var dramatisk. Leverandørene hadde frem til da samarbeidet med hver enkelt butikk. Det endret seg fullstendig da Interoptik så dagens lys. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN OPTIKEREN NR 7,

20 REPORTASJE 1 Optikeren har tatt turen til Haugesund og møter John Hedegaard-Larsen i den romslige Interoptik-butikken midt i byens gågate. I Haugesund-området har familien fire butikker. I kjelleren har Hedegaard-Larsen funnet frem en gammel mappe med kontrakter og brev fra før og like etter oppstarten i Interoptik ble startet av blant annet faren, Aage Hedegaard-Larsen, sammen med Ottar Olsen i Stavanger og Nils Teigland i Bergen. Brevutvekslingen vitner om høy temperatur og en oppstart som langt fra var fri for konflikter. Som første styreformann i kjeden måtte Aage Hedegaard-Larsen ta mye av støyten. Min far hadde i flere år reist på messer i Europa, og han hadde sett seg lei på den høye marginen leverandørene hadde. Etter Silmo-messen i 1983 bestemte han seg for å starte opp en egen kjede av optikerforretninger. På Vestlandet var det på denne tiden et innkjøpssamarbeid mellom flere optikere, og noen av disse drev med direkteimport av briller. Men noen kjede fantes ikke. Alle handlet direkte fra leverandørene, og mye dreide seg om personlige relasjoner. Leverandørene var ekstremt flinke på dette og de knyttet veldig tette bånd til butikkene. Det var middager, flotte julegaver og bonuser. STOR SKEPSIS Kjededannelsen utfordret det etablerte systemet, og Hedegaard-Larsen beskriver situasjonen som oppsto som ubehagelig. Vi ble beskyldt for å «rive opp den optometriske familie». Min far ble uvenn med tidligere venner, og han tok det tungt. Han ble innkalt til møte i Norges Optikerforbund og opplevde at leverandører nektet å levere varer. De forsøkte desperat å holde på makten, og forbundet var også veldig skeptiske. På denne tiden var glassprisene fra alle leverandører mer eller mindre de samme, minnes han. Til slutt fikk Interoptik til en glassavtale med Zeiss, og så kom Hoya som villig leverte glass. I begynnelsen ble det også inngått et samarbeid med svenske Synsam. Flere medlemmer kom til. Vi er en konservativ bransje som har strittet i mot forandringer. Det er vi ikke lenger. I utgangspunktet var ikke Interoptik en profilerende kjede med felles markedsføring, men et innkjøpssamarbeid. Da kjeden fikk ny direktør i 1988/89 ble det begynt å jobbe med felles profilering. Direktør Bjerke strammet til grepet og vi kom opp i 100 butikker. Driften ble mer strømlinjeformet, og noen falt fra. Vi har intensivert det faglige fokuset de senere årene, med vekt på fagkunnskap hos ansatte, og investeringer i utstyr. Det er øyehelsekampanjene som har gitt oss mest uttelling. 4 Vi bruker mest tid på det kliniske, og vi tar oss betalt for det. Vi tjener penger på det. Vi har lykkes med å om gjøre fag til penger, og det gjør oss også til en attraktiv arbeidsplass for optikere siden de får mulighet til å videreutvikle seg faglig. FRA ANDEL TIL FRANCHISE Av de 14 som tegnet seg i Interoptik-kjeden i 1984, er seks fortsatt med. Interoptik ble startet som et andelslag. Nå er det en homogen masse franchisetakere. Da vi begynte med felles profilering, var motstanden stor. Mange ville ha seg frabedt å bli fortalt hvordan deres butikk skulle se ut. Det ble brukt mye tid på bagateller som logoer og fargebruk i markedsføring og profilering. Til slutt 20 OPTIKEREN NR 7, 2014