OPTIKEREN. Walsheim. Gt Walsheim light 35pt Tema: Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. Icillab im et vid que sidene 16-32

Transkript

1 OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N X N 6 Gt Walsheim light 35pt GT Tema: Walsheim medium Fag og trivsel 57pt Les Enderum mer på demoluptas sidene que nam reic. Icillab im et vid que sidene LINSER LOREM I IPSUM FOKUS Kontaktlinser At vid quatqui eller strunda briller? ndusam Les mer på fagsidene LOREM BRANSJE- IPSUM TALL At Slik vid gikk quatqui det for strunda kjedenendusam Les mer på side LOREM OPTICAL IPSUM STUDIO Unik At vid flyplassbutikk quatqui strunda på Island ndusam Les mer om på side den på side 24 XXXX OKTOBER

2 Innovative teknologier utviklet for å gi enestående komfort, skarpt syn og god helse Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens for langvarig komfort 1,2 Tynn sone under øyelokket Fuktighetsbevarende ingrediens Gradvis forhøyning Optisk sone UV-blokkering Stabiliseringspunkter Vann Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket Høy oksygentilførsel 3 Linse Oksygen UVA- og UVB-blokkering beskytter mot skadelig UV-stråling 4 UVA UVB Synlig lys UV-blokkering Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og skarpt syn for brukere med astigmatisme 5,6 Tynn sone under øyelokket Gradvis forhøyning Optisk sone Stabiliseringspunkter Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket Hos Johnson & Johnson etterstreber vi å levere kontaktlinser som ikke bare har utmerket komfort og gir skarpt syn, men som også er sunne for øynene. Alle ACUVUE -kontaktlinser er unikt utformet med innovative, fuktighetsbevarende og UV-blokkerende teknologier som er permanent innebygd i hver linse. Du kan lese mer om dette på NO Also Også available for for skjeve astigmats hornhinner DK Også for bygningsfejl SE Även för astigmatiker INNOVATION FOR HEALTHY VISION Alle ACUVUE kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. 1. Morgan PB, Maldonado-Codina C, Chamberlain P, Moody K. Ocularphysiology and comfort in neophyte subjects fi tted with daily disposable silicone hydrogel contact lenses. Contact Lens and Anterior Eye 2013; 36: Data on fi le JJVC 2012; survey with wearers of ACUVUE OASYS (n=1207) and ACUVUE OASYS for ASTIGMATISM (n=316), aged 18-64; in UK, Russia, Germany, Italy, France and Poland; conducted Morgan P, Brennan N, et al. Central and Peripheral Oxygen Transmissibility Thresholds to Avoid Corneal Swelling During Open Eye Soft Contact Lens Wear. Appl Biomater 92B: , Walsh K. UV radiation and the eye. Optician 2009; 237 (6204): Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. OVS 2011; 88: E McIlraith R et al. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33: ACUVUE, INNOVATION FOR HEALTHY VISION, ACUVUE OASYS, 1-DAY ACUVUE MOIST, 1-DAY ACUVUE TruEye, LACREON og HYDRACLEAR er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2013.

3 Foto øverst: Xxxxxxxxxxx N 6 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F Ut med lesebriller? Briller mens du venter på flyet Kontaktlinser for barn 04 Leder 05 Aktivitetskalender 06 - Ny doktorgrad - Kan gjøre lesebriller unødvendig - Førte søtstoff til synstap? - Leder Anne er historisk Bransjenytt 54 - Bransjens økonomi: Bedret lønnsomhet i Nye brilleglass fra Rodenstock - Satser på sportsoptikk 57 - Emirates med synstolkning - Rust-acetat et nytt brillemateriale 58 - Cooper kjøper Sauflon for 1,2 milliarder dollar 08 Optiker-Norge hedret Gunnar Horgen 10 Ønsker flere sponsorer 12 Frafall i optikeryrket 16 Optikere vil få flere roller 18 Jobber for å holde på optikerne 22 Viktig å løfte faget 24 Brilleekspressen på Island 29 Ny og annerledes masterutdanning 33 Inspirerende på BCLA Linser for barn er viktig 36 Å oppdage tidlig keratokonus 39 Vellykket håndtering av keratokonus med stabile linser i Japan 40 Drop-outs blant keratokonuspasienter 42 Kjenner du kunden din? 44 Kontaktlinsekomfort nåværende status del 2 52 Studie om akkommodasjon og Omega-3 60 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet. Forsidefoto: Styrelederne Johan Baklund i Synsinformasjon og Anne Norvik Jervell i Norges Optikerforbund. (Foto: Kaia Means) OPTIKEREN NR 6, 2014

4 OPTIKEREN ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Tlf: Epost: Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN Redaktør Dag Øyvind Olsen E-post: Tlf: Redaksjonssekretær Inger Lewandowski Epost: Tlf: REDAKSJONSKOMITÉ Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Epost: Tlf: Mobil: DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07 Oslo AS Opplag: 2300 PLANLAGT UTGIVELSE 7 nummer pr. år NR. MATERIELL- FRIST ANNONSE- FRIST UTG. DATO 7/ FORBLI OPTIKER Arbeidslivet gjennomgår stadige endringer. Unge og nyutdannede stiller krav til arbeidsgiver på en helt annen måte enn før. Jobben skal være interessant og gi rom for faglig utvikling. Mange bytter jobb flere ganger. Noen skifter beite fullstendig, tar en ny utdanning og finner seg en annen yrkesvei. Denne utviklingen har også påvirket optikerbransjen. Selv om de fleste finner seg vel til rette, er det for mange som slutter i yrket etter få år. Ofte kan det være tilfeldigheter eller småting som gjør at man finner seg noe annet å gjøre, for tross alt; de aller fleste trives i jobben. I denne utgaven av Optikeren kan du lese historien til to optikere som etter hvert valgte seg andre yrkesveier. Vi setter søkelys på hva som nå gjøres for å skape trivsel og å gjøre optikeryrket så interessant at folk vil bli, godt rustet til morgendagens utfordringer i helsevesenet. Dette er et arbeid hele bransjen står bak, og som er viktig for Norges Optikerforbund. Kampanjen Bli Optiker førte til en kraftig økning i søkertallene til optikerutdanningen på Kongsberg. Neste prosjekt heter Forbli Optiker. Her skal en samlet bransje jobbe bredt for å holde på dyktige optikere. God høst med Optikeren! Dag Øyvind Olsen Redaktør dag@optikerforbund.no VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Se For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. ISSN MILJØMERKET OPPLAGSKONTROLLERT

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til redaksjonen@optikerforbund.no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene. Intuitivt syn NOVEMBER Hong Kong Optical Fair Hong Kong, China NOVEMBER American Academy of Optometry 2014, Denver, Colorado JANUAR opti 2015 München, Tyskland JANUAR Eyecare by Perceptive 2015 Eyecare Glasgow, Skottland FEBRUAR 2. MARS Mido, Milano, Italia MARS Copenhagen Specs, København MARS Optometry tomorrow, Brighton APRIL Optrafair, Birmingham APRIL NOFs landsmøte, SIs generalforsamling og fagkonferanse, Gardermoen, Oslo MAI Arvo, Denver, USA For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs medlemssider via Her finner du også hyperlinker til arrangørene med informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Norske optikere på topp i Europa: Essilors toppglass Varilux S er nå vårt mest solgte progressive glass. Vi vil takke alle som har bidratt til suksessen - vi gleder oss til fortsettelsen! Det er plass til flere. Har du ennå ikke hevet deg på Varilux S-bølgen, er det ikke for sent - ta kontakt med oss i dag for mer info: Tlf. kundeservice e-post: kundeservice@essilor.no Skann QR-koden og se hvor fornøyde kundene dine blir med Varilux S-glasset!

6 NYHETER NY DOKTORGRAD Elise W. Dees (Foto: Inger Lewandowski) Elise W. Dees (30) fra Kongsberg er den tredje som tar doktorgraden i I doktorgradsarbeidet har Elise W. Dees studert hvordan sansecellene (tappene) på netthinnen er organisert, hvordan oppbyggingen av genene som koder for de ulike tappcellene er, og hvordan dette påvirker en persons evne til å se farge og detaljer. Elise W. Dees har master i synsvitenskap fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) i Etter endt mastergrad begynte hun som doktorgradsstipendiat hos Institutt for optometri og synsvitenskap ved HBV og Institutt for matematiske realfag og teknologi ved NMBU. Elise har hatt et åtte måneders langt forskningsopphold på University of Washington, Seattle, USA som en del av sitt doktorgradsarbeid. Etter endt disputas begynner hun å jobbe som optiker og assisterende butikksjef hos Interoptik Majorstuen. KAN GJØRE LESEBRILLER UNØDVENDIG Hva om dataskjermen hadde en innebygget brille som gjør lesebriller unødvendig? Teknologien er nå under utvikling. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Microsoft har gått sammen med to amerikanske universiteter for å lage dataskjermer med algoritmer som kompenserer for dårlig syn. På den måten kan hvert individ se bildet klart uten å måtte bruke briller eller kontaktlinser. Skjerminnholdet blir automatisk skreddersydd for brukernes øyne. Teknologien kan potensielt hjelpe millioner av mennesker som har problemer med å bruke nettbrett, smarttelefoner og PC-er uten synskorrigering. Bak prosjektet står Massachusetts Institute of Technology, University of California Berkeley, og Microsoft. Ifølge en pressemelding fra University of California kan skjermene avhjelpe både presbyopi og mer kompliserte synsvansker som høyere ordens abberasjoner. Mennesker med slike synsfeil har ofte uregelmessigheter i korneas utforming, og det gjør det vanskelig å finne kontaktlinser som passer. - I noen tilfeller kan det føre til at folk mister jobben fordi mange er nødt til å se på en skjerm det meste av arbeidsdagen, sier professor Brian Barsky ved Berkeley-universitetet. Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund synes teknologien er spennende, men at den vil ha sine begrensninger. - Det vil nok først og fremst være til nytte for dem som bare bruker lesebriller og mer plundrete for andre. Fallgruvene er mange. Skjermteknologien ble lansert i Canada i midten av august, på konferansen International Conference and Exhibition on Computer Graphics and Interactive Techniques. Colourbox 6 OPTIKEREN NR 6, 2014

7 N FØRTE SØTSTOFF TIL SYNSTAP? Colourbox NRK Puls fortalte nylig historien om Eva som hadde sterke smerter og gradvis mistet synet på det ene øyet. Da hun kuttet ut lettproduktene kom synet tilbake. TEKST: INGER LEWANDOWSKI Det begynte med at Eva var sliten og trøtt, hadde hodepine og konsentrasjonsproblemer. Smertene kom og gikk før synet ble dårligere og hun mistet synet på det ene øyet. Hun søkte selv informasjon på nettet og fant at flere med de samme symptomene hadde blitt syke av aspartam (Nutrasweet), et kunstig søtningsmiddel som finnes i mange produkter. Eva forteller til NRK at hun drakk en og en halv liter lettbrus om dagen, at hun brukte søtningsstoff i matlagningen og at hun hadde suketter i kaffen. Hun bestemte seg for å kutte ut alle mat- og drikkevarene med aspartam, og allerede etter fem uker var hun mye bedre. Etter noen måneder var flekkene på nervetrådene borte og synet tilbake. Nå er hun helt frisk. Ifølge Mattilsynet er mengdene aspartam som vi får i oss, ikke helsefarlige. De støtter seg her til konklusjonen til de europeiske matmyndighetene. I USA er imidlertid aspartam et omstridt søtningsmiddel. Kilde: NRK Puls, LEDER ANNE ER HISTORISK Etter en lang rekke menn, er Anne Norvik Jervell nå den første kvinnelige president i Nordisk Optikerråd (NOR). TEKST OG FOTO: HANS TORVALD HAUGO Anne Norvik Jervell mottar lederklubba av avgående leder Paul Folkesson. Nordisk Optikerråd ble etablert den 10. juni Siden den gang har 36 menn vært president i organisasjonen. Åtte av disse har vært nordmenn. Einar Engebretsen var president fra 1953 til Engebretsen er Anne Jervells bestefar. Så her snakker vi ikke bare om nordiske tradisjoner, men også solide familietradisjoner. NOR består i dag av fem medlemsland: Finland, Sverige, Danmark, Island og Norge. Island er rådets yngste medlem. De andre landene var med fra begynnelsen. Rådet tar opp og diskuterer ulike aspekter relatert både til fag og fagpolitikk. Som president i NOR vil Anne ha en rolle som tilrettelegger og møteleder når NOR møtes. Normalt holdes ett møte pr år. Er det behov for det, avholdes det flere møter. Det er viktig at nordisk optometri er samsnakket og er kjent med forhold i de respektive land. De siste årene har selvfølgelig diskusjoner rundt de ulike lands utdanninger, politiske elementer relatert til bruk av diagnostiske medikamenter, nordisk optometri versus europeisk optometri og fagpersonen optikers stilling og rolle i samfunnet, vært viktige elementer i møtene. OPTIKEREN NR 6,

8 REPORTASJE LEVENDE HISTORIE PÅ KONGSBERG: OPTIKER-NORGE HEDRET GUNNAR HORGEN I over fire tiår har Gunnar Horgen preget utviklingen av optikerfaget og den norske optikerutdanningen. Hedersseminaret for professoren som avsluttet karrieren som rektor, ble historiefortelling med vidd og humor. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: KNUT JUL MELAND, HBV - Du er vår historie, vårt levende leksikon. Fremoverlent, innovativ og liker diskusjoner. Sta og alltid pen i tøyet, tusen takk for fantastisk god og lang innsats! Slik åpnet dekan Heidi Kapstad ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold hedersseminaret for Gunnar Horgen som gikk av med pensjon ved årsskiftet. Seminaret i slutten av august samlet sjeldent mange av dem som har markert seg i faget de siste tiårene. Hvilke ord kan man bruke for å beskrive Gunnar Horgen? Klok, grundig, myndig, kunnskapsrik og godhjertet var alle ord som kom høyt opp da kolleger ble bedt om å beskrive ham. Men Gunnar har humor, og det er hans aller viktigste personlighetstrekk, ifølge den uformelle spørreundersøkelsen. De aller fleste yrkesutøvende optikerne her i landet kjenner Gunnar Horgen, for det meste av sitt yrkesaktive liv har han jobbet ved høyskolen på Kongsberg. Rundt 1200 norske optikere har blitt utdannet på skolen disse årene. Gunnar Horgen har vært en spydspiss i utviklingen av optikernes arbeidsområder fra håndverk til leverandør av en primærhelsetjeneste. Selv har han jobbet for og vært med på å vinne mange seire og bidratt til å øke fagets anseelse og optikernes arbeidsområde. SOLID FREMTID Optikernes virksomhet ble regulert av Håndverksloven, pluss et tillegg i Kvakksalverloven helt frem til 1988, og Horgen fortalte at man alltid har strevd med tiltroen til optikeren. - Med den lange tradisjonen for å være både håndverker og selger er det kanskje ikke så rart. Bukken og havresekken har alltid vært en aktuell problemstilling, og vi slet med liten tiltro lenge etter at optikerforskriften som regulerte oss som helsepersonell kom i Avgrensningen av optikervirksomheten var veldig klar. Fremdeles mener Horgen at man skal være kritisk til om man er stand til å ta ansvar for den helsemessige kontrollen i et butikkmiljø. Han mener noen er i ferd med å gå for langt innen medisinsk ansvar, og at man faktisk kan få reklameutløst over behandling med utvidede synskontroller. Det som har skjedd innen utdanning er han stolt av. - Utdanningsmulighetene i dag er imponerende, med mulighet til å ta både doktorgrad i personrelatert helsearbeid, i tillegg til master- og bachelorgrad i optometri. Hvilke fremtidstanker har så den pensjonerte rektoren om optikerfaget? 8 OPTIKEREN NR 6, 2014

9 R Dekan Heidi Kapstad ved HBV og generalsekretær Hans Torvald Haugo i NOF var blant de mange som takket Gunnar Horgen for innsatsen. - Vi skal fortsatt være en leverandør og selger av optisk utstyr, men vi vil bli en synsrådgiver i bred forstand og en viktig videreformidler til annet helsepersonell. I fremtiden er det ikke umulig at det blir en deling av faget med en optiker og en assistent. Horgen tror også behandling av enklere øyesykdommer kanskje vil komme, og at det er viktig å beholde et grunnlag for godt utdannede optikere over hele landet. - Fremtiden ser meget bra ut. Faget vil utvikle seg videre og være et interessant yrkesvalg for unge. MANGFOLDIG PROFESSOR Folk som ville hylle Gunnar Horgen denne dagen stod i kø. Stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen jobbet tett sammen med ham da hun var rektor og han var prorektor. - Gunnar, du har stor energi, innsatsvilje og engasjement. Disse egenskapene har fulgt deg gjennom hele livet. Din dedikasjon for å få etablert mastergraden har løftet optometrifaget opp en divisjon og gitt det den anerkjennelse det fortjener, sa hun. Hun beskrev Gunnar Horgen som løsningsorientert, praktisk og analytisk. Han ser de store linjene, men er samtidig detaljorientert. - Jeg er glad jeg ikke skal pusse opp noe sammen med deg, sa hun til stor latter i salen. Stortingsrepresentanten er imponert over Horgens vilje av stål. - Det viser den beinharde opptreningen hver dag etter det alvorlige fallet på isen. Du kom tilbake i full stilling, det var en av dine store prestasjoner i livet. Optometrifaget har mye å takke deg for. Alle undervisningstimene, all veiledning. Alle reisene, forskningsformidling. Du er publisert i anerkjente tidsskrifter. Dette har vært med på å løfte faget opp i Norge. Takk til din kone Tove som har gitt stabilitet hjemme, og som har gitt deg lov til å utfolde deg som du har gjort. Tidligere kolleger kunne også fortelle om en mann som alltid hadde en morsom historie å komme med i lunsjen, en mann som er glad i god mat og vin, og som er både elgjeger og båtmann med sitt andre hjem på Larkollen. Han ble beskrevet både som rollemodell og en veldig pirkete lærer. - Blikket røper hva han mener, pokerfjes har han ikke. Han har et strengt blikk, men er utrolig snill, sa instituttleder Bente Monica Aakre, og la til at Gunnar ikke gjør noe uten å ha tenkt seg nøye om. Gunnar Horgen startet i stor grad feltet synsergonomi i Norge. Rapporten hans fra 1984 om arbeid ved dataarbeidsplasser ledet også frem til doktorgraden i Arbeidet hans med feltstudier sammen med Arne Aaraas og laboratoriestudier førte til en egen veiledning «Arbeid ved dataskjerm» og utarbeiding av et eget lovverk på området. FORBUNDSMANN Gunnar Horgen har også hatt flere roller i Norges Optikerforbund. I årene var han generalsekretær og fagsjef i forbundet, daglig leder i Synsinformasjon og fagredaktør i Optikeren. I 1989 ble han tildelt Norges Optikerforbunds høyeste utmerkelse, Hommerstadprisen. Dagens generalsekretær i NOF, Hans Torvald Haugo, la i sin tale vekt på hvordan Gunnar Horgen har drevet faget fremover fra håndverk til helse. - Kunnskap og stor tro på valgene han har tatt har gitt resultater. Gunnar har alltid ment at optikeren er en fagperson samfunnet kan satse på, sa Haugo. Han trakk frem det viktige arbeidet med å få nordmenn til å ta mastergrad, og at man nå kan ta flere masterstudier i Norge, som en triumf for Gunnar Horgen. Hans egen doktorgrad er også viktig. - Den viser at en manns iherdige innsats over mange år, fra å være håndverker til å bli helsepersonell, kan krones med en solid akademisk tittel. Hederspersonen takket for all oppmerksomhet og fine ord med å si at han har hatt flaks. - Men så har jeg gjort noe riktig også. Vi oppnådde mye av det vi drømte om i steinalderen. Det er en lykke når man kan avslutte et yrkesliv på denne måten. OPTIKEREN NR 6,

10 REPORTASJE ØNSKER FLERE SPONSORER Optikerutdanningen i Norge er underfinansiert og trenger flere private sponsorer. - Dette er en kjempemulighet for oss og bransjen til å knytte tettere bånd, sier professor Rigmor Baraas. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN 1. Professor Rigmor Baraas ser gjerne at flere sponsorer kommer på banen! 2. Nybygget reiser seg! (Foto: Laila Gustavsen) Myndighetene forventer at minst 20 prosent av finansieringen til forskning og undervisning skal hentes inn fra eksterne kilder. Dermed har bransjen en gyllen mulighet til å bidra til det nye Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse som åpner på Kongsberg i august neste år. Senterets ambisjon er å fremme gode lys- og synsforhold, samt forhindre syns- og øyehelseproblemer for alle. Her skal all optikerutdanning og noen andre øyehelseutdanninger foregå i en ny Kunnskaps- og kulturpark. - Vi har et nasjonalt ansvar for optikk, syn og øyehelse siden all optikerutdanning ligger her med både forskning og undervisning. Det nye senteret vil bli langt mer synlig i bysentrum, og vi ønsker mer samarbeid med hele bransjen, sier leder Rigmor Baraas ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Synsam har donert en stor pengegave, og InnZ Medical og Provista spesialoptikk har signert avtale om å levere utstyr som studentene kan bruke i det nye bygget som nå reiser seg på Kongsberg. Baraas beskriver det nye senteret som fremtidsrettet med økt satsing på spesialisering. Hun nevner barn og syn, spesial linser, tørre øyne og synsrehabilitering som spennende fagfelt hvor optikere kan fordype seg og bli i stand til å yte flere pasientgrupper bedre service. - For å kunne skape et topp moderne nasjonalt senter for forskning, innovasjon og utviklingsarbeid innen optikk, syn og øyehelse, trenger vi mer hjelp. Det er mulig å gi pengegave til utstyr og innredning, men det er også mulig å komme med forslag til andre former for gaver eller samarbeidsprosjekter. Firmaene som sponser synsundersøkelsesrom, får profilert seg i syv år fremover. Kontakt: rigmor.baraas@hbv.no 10 OPTIKEREN NR 6, 2014

11 R Se mulighetene bli en del av c)optikk økt lønnsomhet egen nettbutikk eget journal- og butikkdatasystem stor valgfrihet fordelsprogram á la carte markedsføring kollegialt fellesskap faglig utvikling linseboksen eierskap i c)optikk c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 120 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon OPTIKEREN NR 6,

12 REPORTASJE FOREBYGGING AV FRAFALL Behovet for optikere i Norge er stort, og nå jobbes det på bred front for å bremse jobbflukten. De fleste som slutter som optiker, gjør det kort tid etter endt utdannelse. De som blir i yrket mer enn fem år, forblir gjerne optiker hele yrkeslivet. På de neste sidene møter du optikere som har sluttet i yrket, vi har besøkt de ansvarlige for optikerutdanningen i landet og du kan lese om hvordan blant annet Norges Optikerforbund, Synsinformasjon og hele bransjen tar et krafttak for å øke trivsel og arbeidsglede. 12 OPTIKEREN NR 6, 2014

13 R FRAFALL I OPTIKERYRKET Optikere er ettertraktede i arbeidsmarkedet, og det kan være tilfeldigheter som fører folk over i andre bransjer. Vi har møtt to som forteller sine historier. TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN Arve Johansen er i dag ansatt som rådgiver i HMS-avdelingen ved NTNU i Trondheim. - Jeg hadde jobbet som optiker i noen år og hadde rett og slett lyst til å gjøre noe annet og mer variert enn å jobbe på et synsprøverom. Selv om jeg hadde fleksibilitet til å gjøre forskjellige ting, så ble det mest arbeid på synsprøverommet. Han forteller at han trivdes godt med å jobbe som optiker i frittstående butikker og opplevde også variasjon i jobben ved at han ikke bare tok synsprøver, men også jobbet på verkstedet. - Jeg hadde lederen forholdsvis tett på meg og opplevde at jeg hadde innflytelse på min arbeidshverdag. I den siste bedriften jeg var ansatt i, jobbet jeg noe med hjemmebesøk. Det var godt å komme seg ut av synsprøverommet, det blir en annen måte å jobbe på når man kommer inn i hjemmemiljøet til folk, forklarer Johansen. Større fleksibilitet og et bredere fagmiljø var noe han ønsket seg. - Jeg hadde noe fleksibilitet der jeg jobbet, men man er likevel styrt av butikkens åpningstid og timeboka. Du må være der når timen er der. Det er vanskelig med fleksitidsordninger i butikk og optikeryrket. MER UTDANNING - Jeg valgte å ta en ny utdanning da jeg så at arbeidsmarked et som optiker var litt begrenset. Det finnes noen stillinger hos hjelpemiddelsentraler, sykehus, øyeklinikker og hos leverandører, men hvis jeg skulle gjøre noe helt annet, følte jeg at jeg måtte fylle på med mer utdanning. Han var i det siste kullet som ble høyskoleingeniør i optikk. For å kunne ta en videreutdanning tok han realfag som privatist. Da var det mulig å ta en masterutdanning over to år på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Han ser at det er en litt uvanlig vei å gå som optiker, men med ingeniørfagene fra optikerstudiet var det mulig. Han valgte helse, miljø, sikkerhet og fagretningen yrkeshygiene. - Det er ingen krav til hvilken ingeniørretning man har gått, men som optiker følte jeg det var mest naturlig å gå i retning av yrkeshygiene, det vil si å kartlegge kjemiske, biologiske og fysiske arbeidsmiljøfaktorer. Alternativet hadde vært å gå mer i dybden på ytre miljø eller sikkerhet. Johansen forteller at helsedelen fra optikerutdanningen har kommet godt med, for i yrkeshygienen berører man også helsespørsmål. NY JOBB Johansen jobber nå i NTNUs HMS-avdeling. Avdelingen består av elleve ansatte som jobber tverrfaglig med helserelaterte spørsmål. Her har han hatt spesiell nytte av å være optiker fra før. - Jeg har jobbet med retningslinjer for ansatte og studenter som jobber med kraftige lasere ved NTNU. Det er greit å ha kjennskap til hvem man kan ta kontakt med innen optikerfaget om man lurer på noe. Det har også kommet spørsmål om kontaktlinsebruk ved laboratoriene ved NTNU, hvor Johansen har vært med og utarbeidet anbefalinger. OPTIKEREN NR 6,

14 REPORTASJE FOREBYGGING AV FRAFALL VERNEBRILLER ER OGSÅ ET TEMA - Vi prøver i utgangspunktet å tilpasse arbeidsoperasjonene slik at det ikke skal være behov for vernebriller. Det er best om man kan lage arbeidsoperasjonen så sikker at det ikke er behov for det. Hvis det viser seg at det ikke er mulig, så er vernebriller siste utvei og vi har et godt samarbeid med optikere på dette området. Johansen synes det er stimulerende å jobbe i et bredere fagmiljø. - Det er mange helt nye problemstillinger og en veldig bratt læringskurve. Problemstillingene man jobber med er vidt forskjellige, det går på alt fra kjemikalieeksponering til beredskapsspørsmål og datatekniske spørsmål, forklarer han. Det er samarbeid også med NTNUs ulike fagmiljøer når det er behov for spesiell kompetanse, for eksempel innen strålevern. I tillegg er det tett samarbeid med både SINTEF og St. Olavs Hospital. - Jeg er en nysgjerrig sjel og det er artig å lære nye ting. Det er utrolig spennende å få innblikk i hva de ulike forskningsmiljøene jobber med. Veien til et nytt yrke ble til ved at han valgte å gå ned i redusert stilling som optiker og å ta opp mer studielån i de to årene han studerte videre. STØRRE FLEKSIBILITET Johansen forklarer at han får tildelt arbeidsoppgaver som det ofte er en deadline på. Utover dette er det stor fleksibilitet både i forhold til hvordan han løser arbeidsoppgavene og muligheten for fleksitid. - Som optiker var det slik at da arbeidsdagen var over, var jeg ferdig med arbeidet. - Når jeg jobber som jeg gjør nå, mot en deadline, er det veldig mye lettere å ta med seg arbeidet hjem. Skillet mellom arbeid og fritid blir litt mer flytende, på godt og vondt. Johansen mener at lønn kan være et tema blant de optikerne han kjenner som vurderer å skifte yrke, men det viktigste virker å være et ønske om større fleksibilitet. Det å kunne være med og styre sin egen arbeidssituasjon som når du jobber og hvordan arbeidet blir lagt opp, virker å være vel så viktig. Variasjon er også viktig for at folk skal trives, påpeker han. Han ser det ikke som veldig sannsynlig at han vil gå tilbake som butikkoptiker igjen og har flere synspunkter på hvorfor folk faller fra yrket. - Mange begynner på optikkstudiet ganske unge og finner ut etterhvert at de har havnet på feil hylle. Fleksibilitet blir spesielt et tema når folk har stiftet familie. De fleste optikere jobber i butikk. Det er en trend at stadig flere butikker havner på kjøpesenter, eller befinner seg i sentrum av en by hvor det gjerne er lange åpningstider. Det kan være utfordrende for småbarnsforeldre å jobbe turnusarbeid og sene kvelder, er tilbakemeldinger han har fått. - Mange føler som optiker at man blir veldig styrt og kontrollert, som det at en ikke har noen særlig kontroll på sin egen timebok. Jeg hører fra flere optikere at det ofte er veldig liten tid til å gå gjennom epikriser og å skrive henvisninger, fordi timeboka er helt full. Jeg tror også en del føler at det er veldig ensomt, fordi man ikke rekker å se mye til kollegene i løpet av en dag. Mange optikere blir også målt for eksempel med kundetilfredshetsskjema eller salgsstatistikk. - Jeg skjønner jo hvorfor, det er jo for å forbedre kvaliteten på de tjenestene man leverer, men samtidig sier mange at det kan virke både stressende og at man føler seg kontrollert. Han mener også at optikerbransjen har endret seg. Arbeidshverdagen var annerledes da man hadde sin butikk og styrte denne, og ikke bare satt inne på synsprøverommet med det kliniske. - Nå har vi store kjeder som har mange butikker, og optikeren i dag er ofte bare en ansatt. Dette gjør at man ikke har så mye innflytelse og styring på den arbeidsplassen man jobber på, mener Johansen. BRA MED PRAKSIS Johansen tror det kan være stor overgang fra studiehverdagen på optikk hvor man har tid til å sette seg ned og vurdere ulike problemstillinger i synsprøven, til hverdagen som optiker i jobb hvor man ikke har tid til å fordype seg på samme måten. Han mener det derfor er bra at det nå er innført praksis slik at folk får prøvd seg og sett hvordan det er i det virkelige liv. 14 OPTIKEREN NR 6, 2014

15 R ELIN BLE LÆRER Elin Eikeland er fra Eikelandsosen, bygda som har fostret dyktige skiskyttere. Hun har også selv drevet aktivt med skiskyting. Nå jobber den tidligere optikeren som lærer. FOREBYGGING AV FRAFALL Hun ble ferdig utdannet optiker i 1998 og har jobbet som optiker i Stryn og på Lillehammer. Hvordan er jobbhverdagen din annerledes nå enn da du jobbet som optiker? - Den er totalt forandra. Som lærar på barneskulen jobbar eg med born frå seks til 13 år, ei aldersgruppe eg knapt såg noko til i mitt yrke som optikar. Dagen min er travel, spennande og utfordrande. Ingen dagar er like. Eg underviser i matematikk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving på mellomtrinnet. Store delar av veka kan eg ta elevane og undervisninga med meg ut i frisk luft. Hva syntes du om å jobbe som optiker? - Det var spennande og krevjande dei første åra som nyutdanna. Men mange ting blei fort ein vane, eg sa og gjorde dei same tinga dag etter dag. Det å vere innestengt på eit mørkt synsprøverom var heller ikkje optimalt for ei jente som elskar friluftslivet, fjellet og snøen. Eg likte godt kontakten eg fekk med pasientane og det ansvaret eg hadde for den enkelte. Det eg ikkje likte var å selgje briller og kontaktlinser til nokon som i utgongspunktet ikkje ville ha dette. Hvorfor valgte du å slutte som optiker? - Hovudgrunnen var at me flytta frå Lillehammer og tilbake til heimplassen min med ein nyfødt son. Eikelandsosen er ei lita vestlandsbygd med 480 innbyggjarar og ingen optikarforretning. Dersom eg skulle fortsetje å jobbe som optikar etter endt permisjon, måtte eg starte for meg sjølv eller belage meg på pendling mot Bergen. Etter endt permisjon følte eg heller ikkje noko sakn etter optikaryrket, og eg byrja å leite etter andre ting. Eg starta som ringjevikar for skulane i kommunen, og eg har no vore i skulen i ti år. Hvorfor valgte du akkurat dette yrket? - Eg likar godt å jobbe med born; dei er ærlege, livlege og levande. Læraryrket utfordrar meg kvar dag, eg må heile tida kunne omstille meg og ha ein plan B. Det er også eit yrke som er fint å kombinere med familieliv og små born. Og so har me sjølvsagt ein lang og god sommarferie som ikkje er så dum. Får du brukt noe du lærte som optiker i din nye jobb? - Ja, fleire ting. Tre år med ingeniørfag på Kongsberg gjer at eg føler meg trygg i undervisninga og at eg ser dei store linjene innan matematikken. Eg kan fortelje elevane kvifor det er viktig å jobbe godt med matematikk, fysikk og kjemi, og eg kan inspirere dei til å velgje realfag og kanskje til å studere utradisjonelle yrker. Eg føler også at eg er ein god menneskekjennar etter å ha jobba som optikar i fem år, og dette har eg fått god bruk for i mitt yrke som lærar. OPTIKEREN NR 6,

16 REPORTASJE OPTIKERE VIL FÅ FLERE ROLLER Ledelsen ved optikerutdanningen på Kongsberg er opptatt av at fremtidens optikere skal ta over mer av synshelsetjenesten og at flere må spesialisere seg. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN 16 OPTIKEREN NR 6, 2014

17 R Instituttleder Bente Monica Aakre og professor Rigmor Baraas ved Høyskolen i Buskerud Vestfold (HBV) jobber hardt for at flere optikere skal spesialisere seg og ta videreutdanning i faget. De mener faglig styrke vil gi en mer spennende jobbhverdag. Man blir attraktiv på arbeidsmarkedet og bedre rustet til å takle fremtidens utfordringer. Men har optikerutdanningen fjernet seg fra det som er de fleste optikeres hverdag, med rutineoppgaver i butikk og på synsprøverom og press fra butikkeier om å levere flest mulig synsundersøkelser? Og er det slik at utdanningen ikke er godt nok tilpasset arbeidet, at mange får jobbhverdagen ned som en murstein i hodet, blir desillusjonert og slutter etter kort tid i bransjen? - Vi tar kritikk som er kommet fra bransjen og tidligere studenter, på alvor. Nå er praksisperioden lagt til siste studieår. Det er kanskje for sent i studieløpet, og av den grunn burde flere studenter forsøke å skaffe seg helgejobb og feriejobb i optisk forretning for å lære yrket bedre å kjenne, sier instituttleder Bente Monica Aakre. Samtidig ønsker hun også å spille ballen over til arbeidsgiverne. - En del nyutdannede føler nok at de blir kastet ut i arbeidet uten en god nok overgang fra studenttilværelsen. Arbeidsgiver har også et ansvar for at optikeren skal få gjort jobben sin på en god måte. Hennes råd til misfornøyde nyutdannede optikere er å bytte arbeidsgiver, for det finnes mange gode og noen mindre gode arbeidsgivere. Rigmor Baraas sier optikerstudentene som går sammen med ingeniørstudentene på skolen, stadig får høre om både høyere lønn og en mykere innføring i jobben blant ingeniørene. - Mange arbeidsgivere forventer full produksjon fra første dag i vår bransje, og det er klart det kan bli tøft. Aakre peker også på samfunnsutviklingen der flere nå tar mer enn én utdannelse, og det er mye mer jobbmobilitet blant unge under 30 år, det er ikke lenger uvanlig å bytte yrke. Dette er ikke unikt for optikerbransjen. LØNNSOM SPESIALISERING For å holde på flere, og å gjøre yrket spennende gjennom hele karrieren, er spesialisering en nøkkel, mener Baraas. Det kan både gi mer interessante oppgaver på jobb og høyere lønn. - Optikerkjedene sitter på en gullgruve, men ser det ikke klart nok. Flere burde ta seg skikkelig betalt for optikerens kompetanse og ikke bare la produktene, som briller, være det man fokuserer lønnsomheten på. Hun er også opptatt av at optikere vil få en mer aktiv rolle i fremtidens helsevesen. Noen steder har de det allerede. - I flere kommuner har man nå avtaler om at optiker tester synet til eldre på sykehjem, de jobber aktivt med skolebarn og de undersøker for eksempel lysforhold på arbeidsplasser. Mulighetene er mange, sier Rigmor Baraas. MASTERSYKE? I det siste har det vært mye omtale av den såkalte mastersyken, at vi nordmenn tar mer utdannelse enn det samfunnet har bruk for. Har mastersyken rammet optikerbransjen? - Noen må spesialisere seg, og det vil komme flere roller for optikere i helsevesenet i årene fremover. For å fylle disse jobbene trenger vi flere spesialister. Det vil også gi flere muligheten til en mer variert arbeidshverdag, sier Bente Monica Aakre. Rigmor Baraas mener det også vil bli flere som driver nisjepraksis. - Noen optikere må spesialisere seg innad i kjedene, og vi håper optikeren vil få en større rolle i den kommunale helsetjenesten. Rigmor Baraas sier etterutdanning også gjør deg mer attraktiv i arbeidsmarkedet. - Se på hvem som får jobb først, hvem som er pådrivere og mest selvstendige. Det er viktig for vår profesjon og for pasientenes del. - I optikerbransjen er det ikke mange karrierestiger. Det er viktig å satse på mer enn den merkantile veien og være klar over at du blir mer selvstendig og faglig dyktig som optiker, sier Bente Monica Aakre. Hun mener etterutdanning er et viktig virkemiddel mot frafall i optikerbransjen. - De som etter en stund opplever jobben som kjedelig og rutinemessig, står kanskje overfor et valg der man enten fordyper seg faglig eller slutter i bransjen. Etterutdanning gir et løft, og mange sier at det er gøy! Det er det også viktig for arbeidsgiver å være klar over. - I ingeniørbransjen stiller man seg ofte spørsmålet: Hvor ser du deg selv om fem år? Det har frem til nå ikke skjedd i optikerbransjen. Men det vil vi gjøre noe med, sier to engasjerte ledere ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. OPTIKEREN NR 6,

18 REPORTASJE JOBBER FOR Å HOLDE PÅ OPTIKERNE Halvparten av optikerne som forlater yrket, gjør det innen fem år. Synsinformasjon har sammen med Norges Optikerforbund og bransjen nedsatt et utvalg som skal bremse jobbflukten. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: KAIA MEANS 18 OPTIKEREN NR 6, 2014

19 R - Frafallet i optikeryrket er nok ikke større enn i mange andre yrker, men vi skal jobbe for å beholde de flotte optikerne som har brukt flere år av sine unge liv på å utdanne seg til helsevesenets viktigste utdanning innen øyehelse, sier Anne Norvik Jervell, leder i Norges Optikerforbund (NOF). At det nå er satt ned et utvalg bestående av representanter fra alle kjedene, høyskolen, Synsinformasjon og Norges Optikerforbund viser at bransjen ønsker å gjøre noe med problemet, mener hun. Både spørreundersøkelse og henvendelser til NOF viser at spesielt unge er opptatt av lønn og arbeidstakerrettigheter. Mange har et ønske om at forbundet engasjerer seg mer i disse spørsmålene. - Dette er naturlig i og med at de er etableringsfasen, og man ønsker også å finne en tilhørighet i yrket og på arbeidsplassen, sier Jervell. Hun sier at NOF ønsker å ta henvendelser rundt trivsel og arbeidsforhold fra medlemmene på alvor. - Norges Optikerforbund er ikke en fagforening. Men for at optikeren skal yte samfunnet best mulig synshjelp er trivsel og gode arbeidsforhold viktig. At utdanning i Norge er gratis gjør det enkelt å starte på noe nytt istedenfor å ta grep om egen faglig utvikling eller bytte jobb internt i bransjen, mener hun. STOLTHET - Vi skal være stolte av faget vårt. Det er mange flinke optikere spredt over hele Norge som bidrar til å gi folk optimale løsninger for synet sitt og ivaretar befolkningens øyehelse. Det er optikerens samfunnsoppdrag. - Vi må la nyutdannede optikere ta del i denne stoltheten, Det må arbeidsgivere bidra til både ved å gi tid for å gjøre en faglig forsvarlig jobb og anerkjennelse lønnsmessig. Det er tross alt optikeren som har det faglige ansvaret, sier en engasjert leder i Norges Optikerforbund. Hun er spesielt opptatt av muligheten for faglig utvikling. - Undersøkelser vi har gjort viser at faglig utvikling er en særdeles stor trivselsfaktor. Det vil derfor være en god investering å sende sine ansatte på kurs. Som helsepersonell har vi også et ansvar for å holde oss faglig oppdatert, og arbeidsgiver plikter å bidra til dette, sier Anne Norvik Jervell. Hun er derfor glad for at NOF gjennom det nyetablerte Forbli Optiker-utvalget har en enda større sjanse for å formidle disse henvendelsene direkte til bedriftene. TRIVSEL - Det forventes av arbeidsgiver at arbeidsmiljøloven følges og at regler for arbeids-og overtidsbetaling overholdes. Henvendelser til organisasjonen vitner om at dette ikke alltid er regelen, og det er uakseptabelt, sier Jervell. NOF har i alle år tilbudt sine medlemmer gratis råd fra advokat og oppfordrer medlemmer til også i fremtiden å ta kontakt i slike tilfeller. Utvalget Forbli Optiker er en naturlig fortsettelse av NOF og SIs satsing Bli Optiker, som har vist seg å bli en stor suksess. Deltakelse på utdanningsmesser over hele landet har ført til kraftig vekst i søkertallene på optikerutdanningen de to siste årene. Men problemet er at det er knapphet på optikere, og at flere slutter etter få år i bransjen. Anne Norvik Jervell, leder i Norges Optikerforbund (NOF) og Johan Baklund, styreleder Synsinformasjon og styremedlem Norges Optikerforbund, har troen på at samarbeidet minsker frafall av optikere. - Dersom man ikke trives, er det lett å finne seg noe annet å gjøre i Norge. Optikere er flinke folk og har vist seg å være attraktiv arbeidskraft også i andre bransjer, sier Anne Norvik Jervell. OPTIKEREN NR 6,

20 REPORTASJE SAMARBEID VIL GI RESULTATER Optikkbransjen har gjennom organisasjonene NOF og Synsinformasjon tre felles satsingsområder der det jobbes svært aktivt og i tett samarbeid med alle aktørene i bransjen. TEKST: JOHAN BAKLUND, STYRELEDER SYNSINFORMASJON OG STYREMEDLEM NORGES OPTIKERFORBUND FOTO: KAIA MEANS 1. VI SKAL STYRKE REKRUTTERINGEN TIL FAGET OG BIDRA TIL AT OPTIKERNE FORTSETTER Å NYTE STOR TILLIT OG RESPEKT I BEFOLKNINGEN OG I HELSEVESENET FORØVRIG I ÅRENE SOM KOMMER. Antall søkere til optikerutdanningen på HBV er nå igjen sterkt økende takket være felles innsats fra HBV, NOF, Synsinformasjon og kjedene. Det samarbeides nå svært aktivt på ledernivå på tvers av alle kjedene, med HBV, NOF og Synsinformasjon. Fremover vil vi derfor oppleve enda bedre koordinering av aktiviteter på utdanningsmesser, Blioptiker.no, PR-aktiviteter, med mer. Det er også klare mål om at nyutdannede optikere skal få bedre veiledning de første årene på jobben og at etter- og videreutdanningen settes i et bedre system enn i dag, slik at alle skal ha mulighet til å utvikle seg faglig. Det sterke og målrettede engasjementet fra alle aktørene gjør meg sikker på at vi vil fortsette å se økt interesse for å bli optiker i årene som kommer, og at optikerne som aktive øyehelserådgivere vil fortsette å nyte stor tillit og respekt i befolkningen og i helsevesenet. 2. VI SKAL SØRGE FOR AT OPTIKERNE FÅR FLERE OPPGAVER I HELSEVERDIKJEDEN, OG BIDRA TIL Å LØSE KAPASITETSUTFORDRINGENE INNEN ØYEHELSE. Administrasjonen i NOF og Synsinformasjon har hyppige møter med alle partier på Stortinget, samt relevante beslutningstakere i departementer, partier, komiteer og det operative helsevesenets mange faggrupper. Formålet er å sette et sterkere lys på optikernes sterke faglige kompetanse som autorisert helsepersonell og de konkrete oppgaver optikerne kan påta seg for å øke helsevesenets kapasitet innenfor øyehelse. Dette arbeidet er tidkrevende og langsiktig, men det er mye som ligger til rette for at optikerne kan få flere oppgaver og en sterkere rolle innenfor den samlede øyehelseverdikjeden fremover. Det legges derfor ned mye jobb i å hjelpe myndighetene til å se disse mulighetene og ikke minst hvordan det kan løses. Resultatene av dette arbeidet vil vi se mer til i tiden som kommer. 3. VI SKAL GJØRE BEFOLKNINGEN OG ANNET HELSEPERSONELL MER BEVISSTE PÅ HVA OPTIKERNE FAKTISK KAN, HVILKET SAMFUNNSOPPDRAG DE HAR OG HVA DE KONKRET KAN HJELPE FOLK MED I HVERDAGEN FOR AT DE SKAL HA BEST MULIG SYN GJENNOM HELE LIVET. Jeg møter fortsatt mange som tror at veien til bedre syn starter hos en øyelege, men som optiker kan du faktisk både behovsavklare, løse og følge opp de aller fleste menneskers behov for synskorreksjon og god øyehelse gjennom hele livet. I de tilfeller der spesialistkompetanse er nødvendig kan du dessuten henvise folk direkte til riktig spesialist. Det er viktig at både Norges befolkning og alt annet helsepersonell hele tiden bevisstgjøres på dette, og derfor jobbes det i NOF og Synsinformasjon sammen med kjedene for å markedsføre tydeligere hva optikernes kompetanse er, og hvordan vi kan hjelpe folk til å ha et optimalt syn i alle livets faser. Jeg er stolt av å få lov til å jobbe sammen med så mange dyktige fagfolk, og jeg er veldig glad for at alle aktørene i bransjen samarbeider så konstruktivt og profesjonelt for at vi skal nå store og viktige mål for faget og bransjen! 20 OPTIKEREN NR 6, 2014

21 R OPTIKEREN NR 6,

22 REPORTASJE Midt i arbeidet VIKTIG Å LØFTE FAGET Interoptik Flekkefjord har et av sørlandsbyens største butikklokaler og en svært faglig oppdatert optiker. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Xxx TEKST: XXX Xxx 22 OPTIKEREN NR 6, 2014

23 R Midt i arbeidet -Det er behagelig å jobbe i en by der alle kjenner alle, og der man hele tiden treffer kjente på gata, sier tilflytter og optiker Martin Balke. Han driver butikken sammen med daglig leder Mette Steinhaug, som også er innflytter. Siden i sommer har nyutdannet optiker Kathrine Gabrielsen også hjulpet til en dag i uken. Som i mange andre norske byer har mye av handel og trafikk flyttet fra gatebutikker i det gamle sentrum til et kjøpe senter. Det er i det gamle bysentrum begge byens optikerforretninger holder til. - Det er bare en kort spasertur fra kjøpesenteret Amfi til oss, og vi har ingen planer om å flytte. Her har vi flotte lokaler som vi trives godt i. Det ville blitt fattig for bybildet hvis optikeren forsvinner. Optikerforretningene er jo ofte lojale til bysentrene også på mindre steder, og selv om flere andre forretninger sliter, går det fint for oss. Interoptik har hele førsteetasjen i det gamle Hotel Central, i et særdeles lyst og luftig butikklokale som gir uvanlig stort armslag for kunder og ansatte. Flekkefjord er en by med 9000 mennesker, og Martin Balke flyttet hit i 2009 fra Hammerfest. Året etter flyttet butikken inn i dagens lokaler. Han er opprinnelig fra Thüringen i Tyskland, der han jobbet med svaksyntoptometri i flere år. - Jeg er opptatt av det faglige og interessert i klinisk arbeid. Jeg tok først en mastergrad i klinisk optometri i 2012, og begynte på min andre master i synsvitenskap i fjor høst innen ortoptikk og pediatri. Det er fantastisk at det er så godt tilrettelagt for klinisk utvikling her i landet. Du er med andre ord godt fornøyd? - Optometrien i Norge er jo i en særstilling. Høyskolen gjør en flott jobb for å løfte faget, og jeg setter også veldig pris på arbeidet Norges Optikerforbund gjør for profesjonen. Hva er du mest opptatt av? - Det er tragisk at mange barn som kunne fått hjelp hos optiker, sliter med lesing og i verste fall ender opp som NAVklienter. Mange bagatelliserer jobben en optiker gjør, og det er selvsagt uheldig. Vi trenger en holdningsendring. Du får god mulighet til å utvikle deg faglig i jobben? - Interoptik er en fantastisk kjede med gode konsepter og et høyt faglig fokus. Mulighetene til å utvikle seg er gode, så det passer meg bra. Det er jo slikt som øker anseelsen til hele optikerfaget. Kjeden har kvalitet i alle ledd. Fokus på service og å yte det lille ekstra er viktig for meg. Vi legger stor vekt på å gjennomføre grundigere synsundersøkelser der vi mener det kan være behov for det. For meg er det også viktig å jobbe et sted som tilbyr utvidede kliniske tjenester. Interoptik Flekkefjord har særdeles romslige butikklokaler. Har dere en spesiell filosofi for butikkdriften? - Vi er opptatt av å behandle alle likt og å gjøre det på en god måte. Hvis for eksempel noen ønsker å sette inn nye glass i en gammel fatning, gjør vi det. Får du en grei balanse mellom jobb og fritid? - Det blir begrenset med fritid, og jeg tar aldri lang sommerferie. Men det blir noen kortere turer i Norge. OPTIKEREN NR 6,

24 REPORTASJE BRILLE- EKSPRESSEN PÅ ISLAND Betjeningen i optikerforretningen på Keflavik internasjonale lufthavn tar synsundersøkelse, sliper glass og leverer ferdige briller på under 20 minutter. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN 24 OPTIKEREN NR 6, 2014

25 R Blå lagune OPTIKEREN NR 6,

26 REPORTASJE Kanskje er butikken unik i verden, der den ligger strategisk plassert rett etter sikkerhetskontrollen og den store taxfree-butikken. Fra klokken fem om morgenen er optiker og butikkpersonale på plass for å ta imot morgenflightene fra USA, og de holder det gående til langt på kveld. Optical Studio er en stor og velutstyrt optisk forretning med kjente merkevarer, og betjeningen lover å gjennomføre synsundersøkelse og levere ferdige briller på 20 minutter. Det høres ut som en sprø, men smart forretningside, og hvorfor finnes ikke slike butikker på andre flyplasser? Optikeren møter gründer og eier Kjartan Kristjansson. Han kommer i ens ærend fra en annen nyåpnet optikerforretning han eier, i et kjøpesenter utenfor Reykjavik. - Jeg er optiker og har vært i bransjen helt siden 1969 og drevet butikk siden Den gang hadde vi utsalg i selve Keflavik, som er en fiskerlandsby. Men i Keflavik ble det også etablert en stor NATO-base med 6500 mennesker, i hovedsak amerikanere. På basen ble det etablert egne butikker, der ansatte kunne handle alle slags varer skattefritt og momsfritt. Butikkene lå på et avstengt område, og selvsagt hadde folk bruk for synshjelpemidler. - Slik fikk vi innpass på militærbasen, og jeg tenkte hvorfor kan vi ikke forsøke det samme på Keflavik lufthavn, den eneste flyplassen i Europa som er helt skatte- og avgiftsfri, forteller Kristjansson. MØTTE MOTSTAND På 1980-tallet var det alle slags butikker på flyplassen, men altså ingen som tilbød tilpassede briller. Unnfangelsen var et faktum i 1998, da ble Optical Studio etablert inne på flyplassområdet. Motstanden var stor blant andre optikere på Island. De var rett og slett rasende og mente dette ville ramme dem hardt. For Kjartan bød også selve butikkdriften på utfordringer. Alt måtte fungere, alt skal kunne leveres lynraskt. - Det betyr ikke bare at vi må ha et veldig stort varelager av innfatninger og brilleglass. Vi må også ha backup på maskinpark og slipeutstyr i tilfelle noe går i stykker. Så er det tidspresset. Når kundene er inne i butikken har de lite tid, vanligvis maks en time til flyet går. Dermed må alt skje raskt, både synsundersøkelse, utvelgelse av brilleinnfatning og innsliping av glass. - Vi har ikke tid til å forklare i detalj om tekniske ting som kvaliteter på brilleglass. Vi utfører en refraksjonstest, ikke mer. Det er ikke en øyehelseundersøkelse vi gjennomfører, noe som er blitt vanlig i Norge. Det har også vært en utfordring å gjøre tilbudet og konseptet kjent. Nå kjenner folk på Island til det butikken tilbyr, men mange tilreisende og gjennomreisende synes det er merkelig og rart at det er mulig. 1 DØGNÅPEN BUTIKK Butikken er alltid bemannet med optiker og butikkansatt, og det har ikke vært enkelt å holde på optikere. En god del har sluttet fordi de ikke orker den spesielle døgnrytmen med å stå opp midt på natta og åpne butikken klokka fem på morgenen. En av dem som har holdt ut er Burkni Birgisson. Han har vært med siden starten og har sin utdannelse fra blant annet Kongsberg. Til sammen jobber det ni optikere i butikken. De fleste har utdannelse fra Danmark, Norge og Tyskland. Island har ikke egen optikerutdannelse. De er 3-4 personer på jobb på hvert skift, og butikken har åpent 365 dager i året. - Første nyttårsdag er jeg alltid på jobb her selv, klokka fem om morgenen. Da er jeg den første optikeren i Europa som tar refraksjonstest og lager briller. Det er en god følelse. Design og kvalitetsinnfatninger er viktig for butikken, som skal være et av utsalgene som selge flest Lindberg-innfatninger i verden. - Vi jobber i hovedsak med de store leverandørene som Luxottica og Safilo og selger mye dansk design, som islendingene er glade i. De aller fleste kundene våre er fra Island, 26 OPTIKEREN NR 6, 2014