Energi- og klimaplan Vaksdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi- og klimaplan Vaksdal kommune"

Transkript

1 Energi- og klimaplan Vaksdal kommune Vedteken i kommunestyret

2 FØREORD Energi- og klimaplan for Vaksdal kommune har status som kommunedelplan, og inngår som ein del av kommunen si satsing på arbeid med energi- og klimaspørsmål. Planen skal vera ein reiskap som sikrar planmessig ressursbruk i alle saker som vedrører energi, klima og miljø i kommunen. Den set kommunen sine prioriteringar i samanheng med overordna nasjonale mål, og skal fungere som støtte for framtidig sakshandsaming i kommunen. Planen viser status i kommunen når det gjeld energibruk og utslepp av klimagassar innanfor ulike sektorar, og omtale og vurderingar av mogelege tiltak for reduksjon av utslepp og energibruk. Planen har fått økonomisk stønad frå Enova under programmet Kommunal energi og miljøplanlegging, og er difor utforma med tanke på dei rammene som gjeld for dette programmet. Enova tilskot kr Vaksdal kommune kr Vedtak i Vaksdal kommunestyre , Sak: KOM- 022/10 KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Kommunestyret vedtek med heimel i plan- og bygningslova (pbl) 11-1 Kommuneplan, at det skal utarbeidast kommunedelplan for klima og energi. Planarbeidet skal kunngjerast i samsvar med pbl Kommunstyret peikar ut 5 representantar til ei prosjektgruppe som får ansvar for å utarbeida kommunedelplan for klima og energi i samsvar med statleg planretningsline. Medlemmer i prosjektgruppa: Terje Davidsen, leiar - AP Dag Brekke, SP Margot Helene Rosvold, KRF Evelyn Boge, SV Linda Rongved Brunsvik, H Miljøvernrådgjevar Sveinung Klyve, prosjektleiar og sekretær. Klimaendringane er den største og mest alvorlege politiske utfordringa me har. Klimaendringane kjem gradvis og etter kvart byrjar me å merka dei her i Noreg også. Andre land er hardare råka. Utslepp av klimagassar kjem frå mange og ulike kjelder. Klimautfordringane er globale og må løysast gjennom internasjonale avtalar og med nasjonale verkemidlar. Den konkrete innsatsen må gjerast regionalt og lokalt, og vi må handle no. Klimaplan for Vaksdal kommune var på høyring i juni- august og vert vedteken i kommunestyret Vaksdal kommune vil takka Hordaland fylkeskommune, Radøy kommune og Kvinnherad kommune for god hjelp i arbeidet med klimaplanen. Helsing prosjektgruppa for klimaplanen ved leiar Terje Davidsen Dalekvam

3 Banner som er laga og brukt på stands for å fokusera på klimautslepp og energibruk i Vaksdal kommune. All vår aktivitet får noko å seia for klimaet Korleis bur eg? Korleis lever eg? Korleis reiser eg? Korleis vil eg at folk skal ha det i år 2050? Kvar drope betyr noko for å få eit heilt hav. Altså Mine og dine val bestemmer framtida til våre born og etterkomarar Me har det veldig godt i landet vårt i dag. Veldig mange i verda har det ikkje slik. Dersom klimaendringar medfører auka nedbør, flaum, havstiging, ras osv gjev dette ein redusert livskvaltiet også for oss. Me har tenkt lenge nok. No må me handla raskt (Betraktningar i arbeidet med energi- og klimaplan: Sveinung Klyve april 2011) 3

4 INNHALD SAMANDRAG...SIDE 5-8 Innleiing, visjon, mål... side 9-14 Tiltaksdel, politisk... side Nøkkeltal...side Energiforbruk... side Klimagassutslepp... side Avfall..side 42 Klimaendringar side Vedlegg side Alle foto i planen: Miljøvernrådgjevar sveinung Klyve Bilda under. Stanghelle skule (øverst) og Stamnes skule viser sine bidrag til konkurransen Klima i kvardagen på Daledagane 9. juni

5 SAMANDRAG Klima- og energiplanen legg til grunn statlege og regionale mål, slik at planen samsvarer med styresmaktene sine hovudmål innan energi- og klimapolitikken fram til Energi- og klimaplanen er organisert i to hovuddelar: Ein handlingsplan med prioriterte politiske tiltak for å redusera forbruk og utslepp Ein oversiktsdel med status, utviklingstrekk og utfordringar innan energibruk og klimautslepp Planen har seks arbeidsområde : 1. Energibruk 2. Klimagassutslepp 3. Klimatilpassing 4. Avfall og forbruk 5. Haldningar 6. Samarbeid Det er utarbeidd delmål med utvalte strategiar og tiltak som syner korleis kommunen skal nå sine mål i 2015 og Sentrale verkemiddel og strategiar i planen er; Stasjonær energibruk / forbrenning v v v v v Prioritere enøk- tiltak i kommunale bygg Fase ut fossilt brensel til oppvarming (olje og gass) Motivere lokalt næringsliv og privat hushald til å gjennomføre enøk tiltak og nytte alternative energi løysingar Stimulere til lokal energiproduksjon tufta på fornybare energikjelder Etablere ei lokal stønadsordning for klimatiltak Mobil energibruk / forbrenning v v v Stimulere til auka bruk av klimavenlege køyretøy Sikre arealbruk som reduserer behova for transport Auka bruken av kollektivtilboda i kommunen Klimatilpassing v Oppdatert kunnskap, planverk og beredskap v Klimatilpassing for naturbaserte næringar og infrastruktur ved samordna analyser og forebygging over sektorgrenser. 5

6 Avfall og forbruk v Avfallsminimering auka attvinning og energiutnytting av restavfallet, produsera mindre avfall v Miljøsertifisering av offentlege og private verksemder med Miljøfyrtårn v Klima- og miljøvennleg innkjøpsstrategi i kommunen Haldningsskapande arbeid v Engasjere og bevisstgjere barn og ungdom v Arbeide for å påverke innbyggjarane sine haldningar, v stimulera til val av energieffektive- og klimavenlege løysingar Samarbeid over kommunegrensa v Samarbeid med stat, fylke, nabokommunar v Samarbeid med store verksemder som BKK,BIR,NSB,Skyss v Samarbeid med næringslivet Energiforbruk i Vaksdal: Fylgjande tabellar nedanfor syner hovudtal for Vaksdal kommune sitt energiforbruk, og er teke frå BKK si energiutgreiing frå sept I bygg og faste installasjonar vert det i all hovudsak nytta elektrisitet. Det er liten variasjon i bruken av energikjelder i kommunen. Elektrisitet står for nesten 84 % av det totale forbruket. Ved og olje står for resten. Denne planen tek til orde for å auka bruk av energisparande løysingar og fornybare energikjelder i bygg og faste installasjonar. Kort utdrag frå energiutgreiinga til BKK år 2011: Faktisk energibruk fordelt på brukargrupper med prognose for dei neste 10 åra: Hushald er den største energibrukaren i Vaksdal kommune og står for om lag 48 % av energibruken i kommunen.fram til 2008 var det industrien som var den største energibrukaren. Kommunale bygg i Vaksdal brukte i 2010 totalt om lag 7,4 GWh elektrisitet. I tillegg vert det brukt om lag liter olje/ år som spisslast til Dale Ungdomsskule, symjehall. All annan bruk av olje i kommunale bygg på Dale er frå 2012 fasa ut forbruket har nokre år vore heilt oppi ca liter olje,slik vinteren I Vaksdal kommune er elektrisitet den heilt dominerande energiberaren, som utgjer nesten 82 % av energibruken. Forbruket av olje utgjer om lag 6 % og skuldast i hovudsak forbruk i industrisektoren. 6

7 150,0 Energibruk med prognose GWh 100,0 50,0 0, Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Prognosert energibruk i kommunen Nedgang i total energibruk i åra framover Daletec AS har stoppa sin produksjon på Dale Nedgangen i energibruk i industrien skuldast i hovudsak at Daletec AS stoppa sin produksjon (flytta til Pakistan) våren Daletec AS var tidlegare den største energibrukaren i kommunen med 3 gonger så høgt forbruk som den nest største forbrukaren. GWh 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0,0 Energibalanse 2010 Forbruk dekka med import Forbruk dekka med produksjon Eksport Figur 1: Energibalanse i Vaksdal kommune Vaksdal kommune ein stor kraftkommune. Dette kjem klart frem i denne figuren, der den største delen av elektrisitetsproduksjonen i kommunen vert eksportert. Utanom elektristet er det lite anna produksjon av energi i kommunen - bortsett frå bioenergi. Bioenergien som vert brukt i kommunen - er ved til hushald. Då storparten av ved vert hogd privat finnst ingen tall for faktisk vedhogst. Klimagassutslepp: Folk i verda slapp i snitt ut 4.8 tonn CO2 ekvivalenter i Kvar innbyggar i Norge sytte for eit klimagassutslepp på heile 12 tonn i Hordalandingen ligg 2 tonn under landssnittet med 10 tonn totalt. Folk i Vaksdal låg i 2009 på 6,2 tonn pr innbyggar i snitt, Utsleppet frå folk i Vaksdal er beskjedent samanlikna med snittet for Noreg og Hordaland. 7

8 Det totale klimagassutsleppet i Vaksdal var på tonn CO2 ekvivalentar i Til samanlikning var klimagassutsleppet i 1991 på tonn CO2 ekv. Klimagassutsleppa var på det høgaste i 2005 med tonn CO2 ekvivalentar. Uslippskjeldene i Vaksdal kommune fordeler seg på to hovudkategoriar -Stasjonær forbrenning (offentleg,privat, industri) -Mobil forbrenning (køyretøy lett og tunge, skip, andre) Den største utslippkjelda i Vaksdal, er vegtrafikk som står for 66 % ( tonn CO2 ekv. i 2009) av det totale klimagassutsleppet. Dette er i hovudsak trafikk som passerer forbi på E-16 og difor lite kommunen kan gjera noko med sjølv. Jordbruk kjem som nr 2 med 14 %, der metan frå gjødsel og myr utgjer ein viktig del. Det vert framleis nytta noko olje- og parafin som oppvarmingskjelder i industrien, bygg og faste installasjonar. Tala er rekna ut frå Statistisk Sentralbyrå basert på statistikk for kommunale tal for busetnad, trafikk, næring osv. Forventa klimaendringar i Nordhordland år ,9-4,2 grader auke i temperatur cm høgre havnivå (+/- 25 cm) Opp mot 240 cm stormflo Opp mot 36 % auka nedbørsmengd Opp mot 50 % auka avrenning årleg 8

9 1 INNLEIING 1.1 Bakgrunn Arbeidet med denne planen har vore ein prosess der den politiske prosjektgruppa har jobba med bruk av eien kommunal kompetanse. Dei flest andre komunar i Noreg har brukt ekstern konsulent til å føra planen i pennen. Prosjektleiar og miljøvernrådgjevar Sveinung Klyve har hatt tett kontakt med Hordaland fylkeskommune si klimagruppe og brukt fylket sin plan som ein raud tråd for vår eigen plan. Me har også hatt samarbeid med Radøy kommune ved Asbjørn Toft og Kvinnherad kommune ved Arne Gjellan og fått innspel frå dei sine planar. Me har hatt tett kontakt med BKK og SFE-rådgiving for å få oppdaterte tal om energibruken i Vaksdal i den nye energiutgreiinga til BKK som kom i september Tal for klimautsleppa for Vaksdal er henta frå Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif). Den kommunale prosjektgruppa har jobba grundig med framlegg til tiltak i næraste 4-års periode. Det har også vore arrangert eit temamøte for næringslivet i samarbeid med Vaksdal næringsselskap den 12. april Kommunestyret har hatt planen som tema på møte 23. mai 2011 før dei sende planen ut på offentleg høyring. Vaksdal kommune har profilert oppstart av planen under Daledagane i juni 2010 og høyring av planen under Daledagane juni 2011 med kommunal klimastand, miljøfyrtårn-stand ved Hordaland fylkeskommune, demo av el-bil og avfallsløysingar ved BIR.Me har funne ut at dette har vore ein like god måte å møta innbyggjarane på som å arrangera eigne folkemøte. Gruppa har invitert skular i kommunen til eigen konkurranse om gode klimatiltak i kvardagen fram til Daledagane Prosjektgruppa har hatt jamnlege møte og ein stram tidsplan for å få ferdig denne energi- og klimaplanen til det siste møtet med gamalt kommunestyre 26.sept Klimakrisa og det norske bidraget: Verda står midt i eit akselererande klimaproblem som følgje av menneskeskapte utslepp av klimagassar. Det er dei industrialiserte landa som står for brorparten av dei globale klimagassutsleppa. Dei må difor ta det største ansvaret for kutt i desse utsleppa. Forbrenning av fossilt materiale produserer klimagassar. Klimagassen CO2 er den som bidreg mest til auken i atmosfæren si drivhuseffekt, men metan og nitrogenoksid er og viktige klimagassar. Det er energibruken vår og bruken av areala våre som er hovudårsaka til dei klimaendringane me står framføre. Høgare temperaturarar og havstigning vil fortsetje, uavhengig av kor mykje menneska i dag reduserer sine utslepp. Det er utviklingslanda som vert tyngst råka av dei globale klimaendringane, men det er den vestlege verda som har produsert mesteparten av klimagassane. FN sin rammekonvensjon om klimaendring vart underteikna i Rio de Janeiro i Konvensjonen har som målsetjing å stabilisera drivhusgassane i atmosfæren på eit nivå som ikkje fører til farlege klimaendringar. Dei fleste medlemslanda i FN har skrive under avtalen. Den forpliktar oss til å vedta nasjonale klimastrategiar og til å gjennomføra tiltak for å avgrensa utslepp. Kyotoprotokollen frå 1997 forpliktar dei fleste industrilanda til å redusera sine samla utslepp av klimagassar med minst 5,2 % frå 1990 nivået innan Stortingsmeldinga nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk styrer korleis Norge skal gjennomføra sine reduksjonar av klimagassutslepp. Dei langsiktige måla her er: - Noreg skal vera karbonnøytralt i Noreg tek på seg ei forplikting på at ein fram til år 2020 skal kutta dei nasjonale utsleppa tilsvarande 30% av Norge sine utslepp i Vidare skal Noreg vera ein pådrivar i arbeidet for å få til ein meir ambisiøs og omfattande klimaavtale etter Kyotoperioden. Målet er å halda den globale temperaturauken under 2 Celsius. Målsetjinga om å vera karbonnøytral i år 2050 fører til at Norge skal redusera utsleppa av klimagassar tilsvarande 100 % av eigne utslepp innan dette året. Kjøp av kvoter i andre land er ein del av tiltaka her for å nå dette målet. Lagring av CO2 under Nordsjøen, vert og vurdert. 9

10 Figur: Nasjonale historiske klimagassutslipp og klimamålet i Klimameldingen (2020) Utslepp frå utanriks sjø- og luftfart er ikkje medrekna. Kjelde : Klimakur2020 / Klif Enova resultat etter 10 år Enova vart skipa i år 2000 og er eit statleg organ med hovudformål er å fremja ei miljøvennleg omlegging av energibruk og energiproduksjon. Dei får inn midlar med avgift på norsk kraftproduksjon. Enova forvaltar Energifondet og gir støtte til ulike typar av prosjekter på spesielle vilkår. Meir info på Enova sitt arbeid bidreg til auka lønnsemd og energieffektivitet i norske bedrifter, ein betra norsk kraftbalanse, og ikkje minst, lågare utslepp av CO 2. Klimaeffekten av Enova sine verkemiddel kan så langt bereknast til 5,3 millioner tonn reduksjon i CO 2-utslipp, som tilsvarar om lag 10% av Noregs samla utslepp. På 10 år har Enova sine virkemiddel bidrege til energi-effektivisering og ny produksjon frå fornybare energikilder tilsvarende 10 % av Norges stasjonære energibruk. Enova har lagt bak seg 10 år og har så langt et akkumulert kontraktsfesta resultat på 15,5 TWh. I 2010 kontraktsfesta Enova produksjon av 1,8 TWh frå fornybare energikjelder og 0,6 TWh energieffektivisering. Kontraktsfestet totalt 2,4 TWh for 2010 o Kontraktsfesta 926 GWh fornybar varme o Kontraktsfesta 665 GWh med norsk industri o Kontraktsfesta nær 500 GWh vindkraft o Tildelt 137 millioner til demonstrasjon av verdens største vindturbin gjennom teknologiprogrammet 10

11 Kva kan kommunen bidra med: Kommunenes Sentralforbund, KS, har funne ut at kommunane har verkemiddel til å påverka ca 20 % av dei nasjonale klimagassutsleppa. I tillegg kjem effekten frå landbruk. Dei største verkemiddel har kommunane innan enegibruk i bygningar og innkjøp. Klimagassutslepp frå handtering avfall har gått ned, sjølv om avfallsmengda har gått opp. Vegtrafikk er i dag den største kjelda til klimagassutslepp i over 50 % av norske kommunar. Her har den einskilde kommune små verkemiddel og må hjelp av nasjonale tiltak. Nasjonale føringar for reduksjon av klimagassutslepp og kvotekjøp skal komma i løpet av 2011 gjennom ei eiga klimamelding. Figuren nedanfor viser dei nasjonale utsleppa og den raude figuren skisserer kvar kommunen har verkemiddel til å gjera tiltak for å redusera utsleppa. 11

12 Stamnes skule presenterer sitt arbeid innan miljø,energi og klima på kommunestyret sitt temamøte 23.mai Haldningsskapande arbeid Det viktig å lage informasjon til innbyggjarane om korleis dei kan vere med på å redusere energibruk og klimagassutslepp. Dette bør inn i skuleverket som ein del av undervisninga også. Dette vil vera med å motivera for å redusera utsleppa av klimagassar. Vaksdal kommune kan verta ein føregangskommune i Hordaland innan klimavenleg ressurs- og energibruk. Eit viktig haldningsskapande arbeidet er å starta med konkrete tiltak som er bra for klimaet og som sparar energi. Stamnes skule fekk i 2009 Hordaland fylke sin miljøvernpris for sitt mangeårige arbeid med å fokusera på miljø og klima lokalt. Dei laga i 2008 eit eige skodespel med musikk der elvane var opptekne av miljø og klima, som dei kalla Eksosfeen og klimareisa. Daledagane er eit møte med innbyggjarane. Vaksdal kommune hadde i 2010 og vil i 2011 ha stands på Daledagane med fokus på miljø og klima i kvardagen. Me lyste ut ein konkurranse i 2011 om dei beste forslaga til klima i kvardagen. Me fekk inn 3 bidrag. Nr 1. Stamnes skule Skulen har enno ei gong lagt ned mykje arbeid og vore kreative innan miljøvern. Dei har laga ein song Kubba, kubba og spelt denne inn på dvd. Dei har i tillegg laga ei utstilling som går på miljøvern og klima. Dei presentert også desse tinga på kommunestyremøtet 23. mai Som takk for flott bidrag får dei kr Nr 2. Stanghelle skule. Skulen har på ein kreativ måte tenkt på konkret reduksjon av klimagassar med å laga ein aksjon der elvar og lærarar skal gå eller sykla til skulen i staden for å verta køyrde. Dette gjev målbart mindre utslepp,og det er det me må få til i framtida. Som takk for flott bidrag får dei kr Nr 3. Dale skule, 6. klasse Klassen har komme med idear om kva ein kan gjera i kvardagen av tiltak for å tenkja på miljø og klima. Som takk for flott bidrag får dei kr

13 Bilde: Sveinung Klyve til venstre frå Vaksdal kommune har miljøstand saman med Hordaland fylkeskommune ved Per Svae med presentasjon av energi- og klimaplanen og folk får prøva el-bil på Daledagane 11. juni Grom Design ved Katrine Tveit og Synnøve Tveito, er den fyrste miljøsertifserte verksemda i Vaksdal kommune. Det skjedde mai I tillegg er Vaksdal fylkeskommunale tannklinikk miljøsertifisert. 13

14 2 VISJON OG MÅL 2.1 Visjon Vaksdal kommune er karbon-nøytralt i Vaksdal kommune vil arbeida offensivt for omlegging til eit klimavenleg samfunn og vera med på å oppfylla dei nasjonale klimamåla lokalt. Energi- og klimaplanen er ein konkret handlingsplan for arbeidet kommunen har med kutt i klimagassutslepp og gode energiløysingar.vaksdal kommune skal vera ein føregangskommune innan klimavenleg ressurs- og energibruk. Visjonen har eit 40 årig perspektiv. Visjonen kan justerast i takt med måloppnåinga i dei kortsiktige (4 år) planperiodane. Visjonen er samordna med dei nasjonale langsiktige måla og Noreg sine forpliktingar i Kyotoprotokollen. EU sine direktiv på desse områda vil og gjelde for EØS-landet Norge. Karbonnøytralitet treng ikkje innebera 0 utslepp i 2050, men at eventuelle klimagassutslipp i 2050 vert dekt inn gjennom kvotekjøp. Det er og viktig at Vaksdal kommune aktivt tilpassar seg dei klimaendringane som skjer og gjer fornuftige grep for å hindra skade på folk, bygg og matriell. 2.2 Hovudmål 2020 Det er lagt inn eit resultatmål i 2020 tilsvarande Noreg sine langsiktige forpliktningar i Kyotoprotokollen slik ; Vaksdal kommune skal i 2020 ha redusert sine klimagassutslepp med 30 % av 1991 utsleppet. Klimagassutsleppet skal difor ikkje overstige 3,9 tonn CO2 ekvivalentar pr innbyggjar. Klimatilpassing: Vaksdal kommune må aktivt framover i si planlegging og handling gjera naudsynte grep for å tilpassa seg eit endra klima. Dette må gå inn i all kommunal planlegging. 2.3 Mål for planperioden Vaksdal kommune skal i 2015 ha redusert sine klimagassutslipp med 15% av 1991 utsleppet. Klimagassutsleppet skal ikkje overstige 4,7 tonn CO2 ekvivalentar pr innbyggjar. Noreg sine forpliktingar/avtalar er elles førande for Vaksdal kommune sine mål. Mål for reduset bruk av energi skal vera 10 % i forhold til 2010-forbruket. Hovudmålsettinga er utarbeidd på bakgrunn av ei samla vurdering av energibruken og klimagassutsleppa og dei verkemidla kommunen rår over, slik dei ser ut for kommunen i dag (desember 2010). Hovudmålsettinga er basert på ei realistisk gjennomgang av potensiale, handlingsrom, lokale verkemidlar og overordna rammer. Klimamåla er rekna ut pr. innbyggar. Dette for å markera og visa det individuelle og personlege ansvaret alle har i klimapolitikken. Delmålsettingar, strategiar og tiltak er i denne planen uttrykt som hovudprogram. Planen har i alt 6 hovudprogram med ei uttrykt delmålsetting. Tiltaka er inndelt i mindre fagprogram for å synleggjera kommunen sitt minste plannivå. Denne inndelinga er bygd på Enova sine tilrådingar for kommunale klimaplanar. Klimatilpassing skal vera med oss i all kommunal planlegging og det skal vera ein viktig del av kommuneplanarbeidet sitt arbeid framover. 2.4 Langsiktig og kortsiktig målstruktur Sentrale strategiar Dei mest sentrale strategiane kan oppsummerast slik: 14

15 -Redusera energiforbruket og ta i bruk miljøvenlege lokale naturressursar og areal. -Omlegging av eksisterande energikjelder til meir fornybare og alternative energisystem. -Meir effektiv energibruk. -Utvikla avfallsgjenvinninga med sortering av matavfall, plast, papir og restavfall m.m.. -Stimulere til auka bruk av gang- og sykkelvegar og til bruk av kroppen som transportmiddel. -Stimulera til bruk av klimavennlege motorar og auka bruk av klimavennleg drivstoff Interkommunalt samarbeid knytt til gode kollektive løysingar og rutestruktur. -Nytte Osterfjord næringssamarbeid i utviklinga av samarbeidet mellom kommune og næringsliv. -Auka samarbeid mellom reionar og najsonale styresmakter -Klimatilpassing ved planlegging av nye byggje- og utviklingsområde -Ei fast kommunal klimanemnd - Ein årleg klimapott på kommunen sitt budsjett 15

16 3 DELMÅL OG TILTAK POLITISK DEL DELMÅL 1: o STASJONÆR ENERGIBRUK/ FORBRENNING Vaksdal kommune skal syte for effektiv og rett energibruk kombinert med auka bruk av alternative energikjelder. Målet er minimum 10 % redusert energibruk i kommunal bygningsmasse i løpet av planperioden i høve til 2010-forbruk. Strategiar : -Effektiv energibruk i kommunale og private bygg. -Alternativ og klimavenleg energi skal brukast på utvalde område. -Klimatilpassing av planverket og berekraftig utbygging. NR TILTAK ANSVAR KOSTNAD EFFEKT Bygg- kommunale i kr Oppstart 2012: 1 Kommunen skal så langt som råd bruka klima- og miljøvenlege materialar i sine bygg. rådmann 2 Utarbeiding av byggehåndbok for kommunale bygg rådmann Enøkanalyse av kommunale bygg for å få til energieffektiviserande tiltak. 4 Utarbeiding av kommunal norm for energibruk kwt/m2 rådmann Enova gir tilskot rådmann Makstemperatur på 21 C i kommunale bygg (med unnatak av sjukeheimar, stellerom barnehage m.m.) 5 SD-styring i eksisterande kommunale bygg. 1 nytt anlegg pr år Rådmann Kr Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 6 Utfasing av bruk av oljefyrte omnar i kommunale bygg liter olje/ år 7 Samarbeid med BKK om stegvis overgang til gateljos med led-lys 8 Sentralt styringsanlegg for varme og ljos (SD-styring) i alle nye kommunale bygg 9 Varmegjenvinning (roterande varmevekslar) på alle kommunale ventilasjonsanlegg rådmann rådmann/ BKK rådmann rådmann Ingen kostnad Reduksjon av 93 tonn CO 2- ekvivalent ar/år 16

17 10 Sensorstyring av ljos i kommunale skular + nybygg og ved rehabilitering av bygg. rådmann 11 Bruk av led-lys i nye kommunale bygg og ved rehab. rådmann Bygg- private og verksemder ANSVAR KOSTNAD Oppstart 2012: 12 Innføring av forskrift med forbod mot brenning av hageavfall og anna avfall. Vedteke mai Bustadprosjekt større enn 10 bustadar og bygg større enn 500 kvm brutto, skal byggjast med alternative energiløysingar. Krav etter teknisk forskrift TEK Etablering av nærvarmeanlegg med biobrensel skal alltid vurderast i større bygg/byggeområde i privat og komm. Regi. Bruk av teknisk forskrift TEK 10. rådmann rådmann rådmann i kr EFFEKT Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 15 Tilskot til private husstandar til utbytting av oljefyr og gamle vedomnar med ny reintbrennande vedomn eller pelletsomnkr 2000 i tilskot pr husstand. rådmann 16 Ams-styring av straummålar og forbruk hjå staumabb. BKK 17 Aktiv bruk av utbyggingsavtale for å stimulere private utbyggingsplanar/reguleringsplanar til bruk av alternative/fornybare energikjelder. rådmann Landbruk Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 18 Samarbeid med landbruksnæringa om gode klimatiltak. 19 Vedbank med oversikt over vedteigar som kan hoggast landbruksorg. frivillighetsentral 20 Kurs for folk som vil komma i gang og hogge sin egen ved 21 Vurdera innsamling av metangass frå større gjødselkjellarar, og vurdera tilskot til anlegg for biogassproduksjon. Biogassproduksjon frå tenkt fjøs med 50 mjølekyr og 60 storfe, rekneeksempel. landbruksorg. frivillighetsentral fylkesmann Reduksjon av 42 tonn CO 2- ekvivalent ar/år 17

18 DELMÅL 2 : MOBIL FORBRENNING / TRANSPORT o Vaksdal kommune skal saman med regionale og statlege styresmakter auka andelen kollektive og klimavennlege transportløysingar. Målet er Utslepp frå vegtrafikk skal reduserast med 20 % i 2020 i høve til 1991 (dette er målet for Hordaland fylkeskommune) o Strategiar : - Klimatilpassing av planverket og berekraftig transportplanlegging - Auka fokus på og samordning av kollektive tilbod -Redusera utslepp frå køyretøya - Auka satsing på samanhengande gang- og sykkelvegar NR TILTAK Kollektivtransport Oppstart 2012: 22 Arbeide for ei styrking av samarbeidet med fylket og nabokommunane om gode kollektive transportløysingar. 23 Arbeida for gode billettordningar og familiekort på kollektiv transport 24 Arbeide for gode rutetilbod og samordning mellom avgangar for tog og buss ANSVAR Politisk politisk politisk 25 Om mogeleg kortreiste velferdstilbud i bygdene politisk 26 Ta hensyn til og opplyse om kollektivtilbud ved arrangement og møte i kommunen. Bilbruk Oppstart 2012: Komm,lag/or ganisasjoner 27 Vurdere bruk av el-bil og hybridbil i kommunal drift. rådmann KOSTNAD i kr EFFEKT Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 28 Utvida talet på ladepunkt til el-bilar i kommunale tettstader. Det er i dag 1 punkt på Dale og 2 på Vaksdal. Gang og sykkelveg,turstiar Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 29 Trygge skulevegar (gang- og sykkelvegar) internt i bygdene.gjera gamlevegen Dale- Helle om til gang- og sykkelveg rådmann rådmann 30 Sykkelparkering/stativ utfor kommunale bygg rådmann 31 Kampanje: Sykle og gå på arbeid/skule. rådmann Bruk av kollektivtilbod, kameratkøyring til og frå jobb. 32 Opparbeide lokale turstiar ved tettstadane lokale lag 18

19 DELMÅL 3 : o AVFALL OG FORBRUK Forbruket i Vaksdal skal vera dominert av varer og tenester med lågast mogeleg miljøpå-verknad, energibruk og klimagassutslepp. Mengd avfall til gjenvinning skal aukast til 75%.Totalt avfall pr innbyggjar i Vaksdal 441 kg pr innbyggar. Restavfall 276 kg og materialgjenvunne avfall, før forbrenning 166 kg pr innbyggar. (siste statistikk frå BIR 2008) Strategiar: - Miljøsertifisering av kommunale verksemder - Redusera avfallsmengda. -Auka materialgjennvinning og energigjenvinning av restavfallet NR TILTAK ANSVAR KOSTNAD EFFEKT Avfallsreduksjon i kr Oppstart 2012: 33 Gjennom eigarskapet i BIR arbeida for auka fokus på avfallsminimering og energi- og klimaforsvarleg avfallshandtering 34 Gjennom eigarskapet i BIR arbeida for at gebyrregulativet til BIR vert innretta slik at klima-, energi- og miljørette tiltak lønar seg for innbyggjarane og næringslivet. 35 Vurdera behovet for fleire konteinarar for papir, papp m.m. i tettstadane. politisk politisk rådmann 36 Ved kjøp av varer skal energi- og klimafaktor vektleggjast rådmann 37 Redusere papirbruk og effektivisere sakshandsaminga gjennom bruk av elektroniske løysingar i den kommunale forvaltninga 38 Få innbyggjarane til å reservere seg mot uadressert post/ reklame. Dele ut Reklame nei-takk til alle husstander rådmann rådmannen Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 39 Ved kjøp av utstyr, skal kommunen inngå avtale om resirkulering av avfallet frå leverandør firmaet. rådmann 40 Kurs i kompostering for private hushaldningar BIR 41 Arrangera bytedagar av brukte ting Lag og org 42 Utvida gjeldande ordning med auka avfallssortering i kommunale einingar. I fyrste omggang skular og barnehagar. rådmann 43 Etablera ombrukshall på Dalegarden BIR Miljøsertifisering Oppstart 2012: 19

20 44 Vaksdal kommune som medlem i den nasjonale miljøfyrtårnordninga.www.miljøfyrtårn.no rådmann pr år Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 45 Arbeida for å miljøsertifisera alle einingane i Vaksdal kommune. 4 verksemder i denne planperioden, ein av dei skal vera Heradshuset. Rådmann Ca Kr pr verksemd 46 Prøva ut ordninga med grønt flagg sertifisering rådmann DELMÅL 4 : Klimatilpassing o Vaksdal kommune skal ta omsyn til framtidige klimaendringar og naturfarar i sitt overordna plan- og bredskapsarbeid (ROS) Strategiar: - Oppdatert kunnskap, planverk og beredskap - Klimatilpassing av næring, busetnad og kulturminne -Klimatilpassing i arbeid med folkehelse og sosiale tilhøve NR TILTAK ANSVAR KOSTNAD EFFEKT Risiko og sårbarheitsanalysar i kr Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 47 Delta i interkommunale og regionale klima-og plannettverk for å førebygge og takle farar ved klimaendringar 48 Sikre kontinuerleg oppdatering av planverket - både areal- og beredskapsplanar. 49 Vurdera konsekvens for folkehelse og sosiale tilhøve grunna hendingar der folk ver utrygge, auka sjukdom m.m. 50 Informere om konsekvensar av klimaendringane til aktuelle målgrupper rådmann rådmann rådmann rådmann 51 Vurdera konsekvens for kulturminne rådmann 52 Auka kapasitet på nye og eksisterande anlegg for handtering av overvatn rådmann Biologisk mangfald Tiltak i planperioden: rullering årleg etter økonomiplan 53 Skaffe oversikt over endringar i biologisk mangfald rådmann 20

Energi- og klimaplan Vaksdal kommune

Energi- og klimaplan Vaksdal kommune Energi- og klimaplan Vaksdal kommune 2011-2015 Høyringsutkast 23. juni-2011 FØREORD Energi- og klimaplan for Vaksdal kommune har status som kommunedelplan, og inngår som ein del av kommunen si satsing

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved. BØMLO KOMMUNE vår s saksbehandlar: Njål Gimnar Slettebø Direkte telefonnr.: 53 42 3132 Vår dato: Vår referanse: 26.03.2010 2008/388-4606156/2010 Dykkar dato: Dykkar referanse: Hordaland Fylkeskommune strategi

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK t37 ØYGARDEN KOMMUNE TEKNISK PLAN OG FORVALTNING Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE S,2km.c^{:>vBoc6S^'Do\i.nt. W\ 2^ MÅRS 2010 1 Arkivnr. H^' Saksh. Eksp. i U.off.

Detaljer

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet 1 tonn CO2-ekvivalentar Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet Fylkestinget vedtok i 214 ny klimaplan for 214-23 med mål og strategiar for reduserte klimagassutslepp frå energiproduksjon, bygningar,

Detaljer

ENERGIPLAN for Midt-Telemark

ENERGIPLAN for Midt-Telemark KLIMAog ENERGIPLAN for Midt-Telemark Kva kan vi bidra med? Folkeutgåve INNLEIING Klima og energispørsmål har blitt sett høgt på den globale dagsorden dei siste åra. Våre utslepp av klimagassar er i ferd

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt Rapport for spørreundersøkelse: Rapporteringssystem/sjekkliste for kommunane i høve Fylkesdelplan for klima og miljø Generert: 2010-02-01 10:31:01 1. Kva kommune høyrer du til? Askvoll 1 5,9 % Aurland

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/10 Komite for finans og forvaltning 20.04.2010 Høyring - ny

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Fylkesvaraordførar Tom-Christer Nilsen, 1.nov. 2010 1 2 Innhald Samandrag 1. Innleiing 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Samarbeid og verkemidlar

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Klimaplan for Hordaland 2010-2020 v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Hordaland fylkeskommune - organisering Administrativ hovudstruktur i Hordaland fylkeskommune Regionalavdelinga Regional plan Plan-

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi KLEKK 2020

Kommunedelplan for klima og energi KLEKK 2020 Side 1 Kommunedelplan for klima og energi KLEKK 2020 Forslag til PLANPROGRAM Side 2 INNHALD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEID OG PROSESS 3 2. RAMMER OG FØRESETNADER 4 3. FORMÅL MED PLANARBEID OG PLAN 5 4. MEDVERKNAD

Detaljer

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Noreg som bærekraftig energinasjon

Noreg som bærekraftig energinasjon Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 1 2 Tema i planen 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Energi 5. Forbruk og avfall 6. Bygningar 7. Arealbruk og transport 8. Næringsutvikling 9. Klimatilpassing

Detaljer

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014)

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) Vedtatt av styret 7. juli 2011. Vedtatt av representantskapet 31. august 2011 2 Innholdsfortegnelse: 1. Strategisk utgangspunkt innleiing

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009 Miljørapport 2008 Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr. 4-09 Mai 2009 Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2008 Samandrag: Statistisk sentralbyrå sin klimagasstatistikk viser at medan prosessutslepp

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Energiutgreiing Hyllestad kommune

Energiutgreiing Hyllestad kommune Energiutgreiing Hyllestad kommune Foto: Egil Husabø 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)...

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... Handlingsprogram for klima og energi 2016 Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... 4 Gjennomføring i partnarskap... 5

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk 13.9.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK

Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk 13.9.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk 13.9.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK Miljømessig bakgrunn for klimaplanen Miljøbelastning Grense for hva naturen

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2007

Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2007 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Fylkesrådmannen Dato: 03. mars 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200801447-2/RSTR Arkivnr.: 712.T05 Miljørapport

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Tiltaksdel Energi og klimaplan for Hemsedal kommune

Tiltaksdel Energi og klimaplan for Hemsedal kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG

NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf. 73 51 52 24 Fax 73 51 27 27 e-post sortrondelag@naturvern.no 01.10.2009 Sør Trøndelag fylkeskommune postmottak@stfk.no Uttale til høyringsutkast

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE FÅ FART PÅ SVEIO KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE ME TEK SVEIO VIDARE Sveio.arbeiderparti.no SKULAR OG BARNEHAGAR I SVEIO SKAL

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Fyrst og viktigast: Auka marknadsdel Bilbruk har i snitt fire gångar kollektivtrafikken

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknad vert å senda til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan- og Samfunnsavdelinga Askedalen 2, 6863 LEIKANGER Søknadsfrist: 15. januar 2011 1. Søkar: Namn på

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Austevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25

Austevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Austevoll Venstre Program 2011-2015 www.austevoll.venstre.no 1 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Ein kommune for alle Austevoll Venstre ønskjer at me skal ha ein god og trygg kommune å

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Program for Bømlo Venstre

Program for Bømlo Venstre Program for Bømlo Venstre for perioden 2015-2019 Folk først! Venstre er Noregs eldste parti, og har stått bak liberale reformer som parlamentarisme, religionsfridom, juryordninga og ålmenn røysterett.

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om .. Det andre jeg skal si noe om Miljømerking og miljøsertifisering Kvifor? Tiltaket treff vanlege folk, på ein positiv måte. Når mange gjer litt, monnar det til saman. Strakstiltak - Ikkje lang planlegging

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2013 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast:

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast: Internt notat. Frå: Til: FjellVAR AS, v/ dagleg leiar Bjarne Ulvestad Fjell kommune, v/ rådmann Steinar Nesse Dato: 06.10.2014 Notat vedkommande fastsetjing av VAR-gebyr for 2015. Saksopplysningar: FjellVAR

Detaljer

Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga

Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga 1 Samferdselsavdelinga 8 Ansvaret for kollektivtransporttilbodet i fylket, både på sjø og land inneverande år blir det brukt 350

Detaljer