Kampen om velferdsstaten. Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten

Transkript

1 Kampen om velferdsstaten Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten

2 Et spørsmål om makt Velferd er i siste instans et spørsmål om fordeling av samfunnets ressurser Fordeling av samfunnets ressurser er et spørsmål om samfunnsmessig makt Kontroll over og eierskap til samfunnets ressurser gir grunnlag for samfunnsmakt

3 Offentlig velferd -hvorfor? En fri markedsøkonomi ga kriser og sosial nød Politisk styring (Bretton Woods-politikken) Kapitalkontroll og faste vekslingskurser Trygder, velferdstjenester, infrastruktur Fordeling via markedsinngrep (boligpolitikk) Demokratisering, sosial og økonomisk trygghet

4 Resultat av sosial kamp En høyt utviklet velferdsstat er resultat av en samfunnsmessig kamp en kamp basert på folkelig mobilisering, konfrontasjon med motkreftene, og at en stor del av økonomien ble tatt ut av markedet og underlagt politisk styring.

5 Klassekompromisset Kompromiss mellom arbeid og kapital Resultat av klassekamp / styrkeforhold Kapitalisme i høykonjunktur Ga gode resultater - avideologiserte Velferdsstat og sosialdemokrati Fagbevegelsen som samfunnsinstitusjon

6 Velferdsstatens basis Velferdsstaten Sosialstat Sovjetsystemet Faglig/ politisk kamp

7 Tøyling av markedskreftene Etableringskontroll Handelsproteksjonisme Kapitalkontroll 10% eier 2/3 av all formue Faste vekslingskurser Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

8 Kvinners velferdsstat Sosialisering av omsorgsarbeid Avlasting av hjemmearbeidet Kvinners inntog i arbeidslivet Universelle rettigheter Økonomisk frigjøring Også sementering av kjønnsskillet

9 Hva er det som skjer? Velferdsstaten representerer et av de største framsteg i menneskehetens historie i moderne tid. Hvorfor er den da satt under angrep fra sterke krefter i dagens samfunn?

10 Stagnasjon profittkrise 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, ' 1970' 1980' 1990' 2000' Vekst i BNP/innbygger globalt (Kilde: Monthly Review, april 2004.)

11 Det økonomiske frislepp 1970-tallet: Krise i verdensøkonomien Sammenbruddet av Bretton Woods Markedskreftene på offensiven Oppgivelse av fastkurs-politikken Frie kapitalbevegelser og fri handel Ideologienes død og historias slutt

12 Den nyliberale offensiv Etableringskontroll Handelsproteksjonisme Kapitalkontroll 10% eier 2/3 av all formue Faste vekslingskurser Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

13 Den nyliberale offensiv Etableringskontroll Handelsproteksjonisme Kapitalkontroll 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

14 Den nyliberale offensiv Etableringskontroll Handelsproteksjonisme 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

15 Den nyliberale offensiv Etableringskontroll 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

16 Den nyliberale offensiv 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

17 Den nyliberale offensiv 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Redusert offentlig sektor

18 Den nyliberale offensiv 10% eier 2/3 av all formue Angrep påarbeidsmiljølov Redusert offentlig sektor

19 Finanskapitalens rolle Børs- og valutahandel Handel med varer og tjenester Mrd. kr

20 De multinasjonale 51 av verdens 100 største enheter er selskaper 200 største over 25% av verdens bruttoprodukt Flytter produksjon i større skala enn noen gang En fusjonsbølge over verden monopolisering Skatteplanlegging og skatteflukt Støttes av WTO, IMF og Verdensbanken

21 Frihandel - for hvem? Ca. 80% av verdenshandelen foregår mellom USA, EU og Japan De 50 fattigste landene har like mange innbyggere, men står ikke for mer enn 0,4% av verdenshandelen Verdenshandelen er fordoblet de siste 20 år, mens de 50 fattigstes andel er halvert

22 GATS-avtalen Tjenesteavtalen i WTO Omfatter alle former for tjenester Fokus på helse og utdanning Forhandles i Genève i disse dager Massivt press fra USA og EU Forpliktelse til gradvis liberalisering

23 GATS indre logikk En fremgangsrik ny GATS-forhandling kommer gjennom reduserte barrierer for tjenestehandelen rent generelt til å øke det indre og ytre trykket på Sverige slik at de offentlige monopolene på sikt må åpnes for konkurranse. Fra en rapport fra Svenskt Näringsliv, januar 2002.

24 Utdanning som marked Utdanning er en av de raskest voksende av alle markeder. Privatskoler og voksenopplæring er forventet å oppnå tosifret vekst gjennom det neste tiår. Glenn R. Jones, adm.dir. i det elektroniske universitetet Jones International Inc og leder av Global Alliance for Transnational Education.

25 Storselskapene tar over Ansvaret for opplæring må overtas av det private næringsliv en gang for alle ( ) utdanning må ses på som en faktor som skal støtte opp om økonomien. Peter Sutherland, styreleder i BP-Amoco og leder av ERTs arbeidsgruppe for eksterne relasjoner/wto.

26 Det offentliges rolle Offentlig sektors eneste rolle vil være å sikre adgang til utdanning for dem som aldri vil kunne bli et profitabelt marked, og som vil bli enda mer ekskludert fra samfunnet etter hvert som de andre fortsetter å gjøre framgang. OECD

27 Kommunene reagerer Kommuner, fylker og KSer i en rekke land over hele verden protesterer Om lag 500 i Frankrike (inkl. Paris) Mange kommuner i Østerrike, Sveits, Italia, Storbritannia, Canada.. Sør-Trøndelag fylkesting først i Norge

28 Krav fra kommunene Christchurch i New Zealand: kommuner må ikke bindes av avtaler de ikke er part i regulering, finansiering og produksjon av essensielle offentlige tjenester må underlegges demokratisk styring regjeringen må motsette seg alle forslag som begrenser lokale folkevalgte organers rett til å organisere tjenester offentlige tjenester må tas ut av GATS regjeringen må gjennomføre en full evaluering av WTO

29 Privatiseringsbølgen Mrd $ Kilde: OECD

30 Privatiseringens tre faser Statlig industri inkludert bank og forsikring Samfunnets grunnleggende infrastruktur Resulterte i enorm nedbemanning Helse, omsorg og utdanning skape en mer mobil arbeidskraft i Europa

31 og dens tre stadier Avregulering av markedene en forutsetning for privatisering Omdanning til aksjeselskaper markedskonkurranse, høyere risiko Salg av aksjer til private fagbevegelsen beroliget på hvert stadium

32 Omfordelingskamp Kamp om makt og ressurser Fordeling offentlig / privat Fordeling arbeid / kapital Fordeling fattige / rike Forskjells- og fattig-norge Velferdsstaten under press

33 Press mot det offentlige Skattekonkurranse Deregulering Velferds- staten De multinasjonale Ideologisk klima

34 Selskapenes skattebyrde? Selskap Driftsinntekter Skatt 02 Shell 4,4 mrd kr 0 Canal Digital 0,9 mrd kr 0 GlaxoSmithKline 0,8 mrd kr 0 Findus Norge 0,6 mrd kr 0 Alcatel Norway 0,6 mrd kr 0 (Kilde: Morgenbladet, april 2004.)

35 Skattekonkurranse i EU Fra 1981 til 1994 sank den gjennomsnittlige effektive skattesatsen på kapital- og næringsinntekter fra 50 til 35% I samme periode økte den gjennomsnittlige skattesatsen på lønnsinntekter fra 35 til 41%

36 Offentliges andel av BNP Diff. Irland 41,2 27,7-13,5 Storbritannia 45,3 38,4-6,9 Nederland 50,0 41,5-8,5 Tyskland 45,0 43,0-2,0 Italia 53,3 46,7-6,6

37 Omfordeling off./privat Myten om offentlig sektors vekst Vekst offentlig forbruk pr. år: 2% Vekst privat forbruk pr. år: 3,6% Sterk økning i gebyr og egenandeler Omfordeling av byrder Todeling av samfunnet

38 Offentlig andel av BNP

39 Kommunesektoren Rekordsterk økning i oppgavene : Fra 21,9 til 21,1% av BNP Underskudd: 60 mrd. kr : Driftsresultat under 2% : Driftsresultat 0,0% 6+ milliarder i underdekning i 2004

40 Kommunale underskudd

41 Kommunale gebyrer

42 Distrikts-Norge Gradvis fratatt kontrollen over egne ressurser og egen verdiskapning Sentralisering av makt og ressurser Tilbakeføring av ressurser heter tilskudd Frie markedskrefter virker sentraliserende Dramatiske effekter av statlig effektivisering

43 Forskjells- og fattig-norge Økende sosiale/økonomiske forskjeller Forskjellene i Norge større enn i Slovakia, Ungarn og Østerrike Bare New Zealand raskere utvikling på sosialhjelp ( barn) 10% rikeste eier 2/3 av rikdommen

44 Nødvendig fattigdom? Økende fattigdom og økende sosiale og økonomiske forskjeller er et nødvendig resultat av markedskreftenes offensiv. Fattigdomsproblemet kan derfor ikke løses gjennom målrettede tiltak innafor markedsliberalismens rammer.

45 Anbud og privatisering Et ledd i omfordelingspolitikken «Offentlig sektor har blitt for stor» Ekspansjonsområde for multinasjonale selskaper Utvikler privat monopolisering Tvinges fram av bevisste politikere

46 Anbudskostnader Kontroll Omstilling Anbud Profitt Før-kostnader Etterkostnader

47 Privat monopolisering Eksempel svensk busstrafikk Anbud vedtatt i 1989 Over 80 prosent konkurranseutsatt Fra 280 selskaper til 3 dominerende Swebus, Linjebuss og Nybuss To overtatt av multinasjonale selskaper

48 Lønn offentlig/privat Privat Offentlig Attraktivt for anbud Lav lønn Høy lønn

49 Fra offentlig til Veolia Media Krüger: Vannforsyning Veolia Universal Connex: Kollektivtransport Bygg / anlegg Onyx: Norsk Gjenvinning Educinvest: Private skoler

50 Vannforsyning To franske selskaper dominerer verden Vivendi/Veolia og Suez-Lyonnaise Konkurranse / allianser med fire andre SAUR, Anglian Water, Thames Water/RWE og International Water Redusert fra ni for noen få år siden

51 Renovasjon og energi 4 dominerer verdens renovasjonsmarked Sita, Onyx, RWE og Rethman Dobbelt så mange for fem år siden Fabricom, FCC, WMI og BFI På veg mot 5-6 selskaper i energi RWE, Tractebel, EDF/Veolia,.

52 Effekter av privatisering Privatisering og avregulering sammen Beslutninger overføres fra demokratiske organer til selskapenes styrerom Målkonflikter profitt / kvalitet Prisøkninger (eks. energimarkedet) Todeling av samfunnet

53 Avdemokratisering Fra politikk til marked Selvstendiggjorte byråkratier Ovenfra-og-nedad holdning Økende fjernstyring Fra politikk til juss Ansattes innflytelse svekkes

54 Konkurranse-samfunnet Stadig høyere avkastningskrav Markedsorientering av det offentlige Privatisering og konkurranseutsetting Etablering av kunstige markeder Raskere omstillingstakt og -tempo Økt taper-produksjon i samfunnet

55 Hvilken rolle spiller EU? Måten markedsliberalismen institusjonaliseres på i Europa Kamp om markedene mot USA og Japan Systematisk deregulering og privatisering Maastricht-kriterier og Stabilitetspakt Demokratisk og sosialt underskudd

56 EUs Lisboa-strategi Vil bli mest konkurransedyktig i verden Lar seg ikke gjøre uten at de offentlige tjenestene kommersialiseres og privatiseres Krever fleksibilisering av arbeidsmarkedet Kan ikke ha særlig mer kostbar velferd og sosiale rettigheter enn konkurrentene

57 Påbud om anbud i EU? Ny forordning om kollektivtrafikk Tendensiøs oppsummering av erfaringer Vil påby bruk av anbud Tidligere bare gjort av Thatcher Ytterligere avdemokratisering av samfunnet Bare første steg - neste sykehjemmene?

58 Tjenestedirektivet Tjenester stadig viktigere del av økonomien Del av EUs Lisboa-strategi - best i verden! Oppskrift på sosial dumping i Europa Opprinnelsesland-prinsippet Lovløshet på arbeidsmarkedet Voksende motstand over hele Europa

59 Et sosialt Europa Folkebevegelsenes stående krav til EU 1998: EU for første gang sosialdemokratisk Utspill med krav om endret politikk Lanfontaine: Rentenedsettelse d Alema: Økt offentlig forbruk Jospin støttet utspillene fra begge

60 EUs løsninger Globaliseringen krever økonomiske reformer med sikte på å skape et rettferdig og sosialt akseptabelt system. For å få til dette, må økonomien gjøres mer effektiv, markedet må få råde og hindringene for den frie handelen må oppheves.

61 Int. Herald Tribune There s Not Much Left of the Left

62 Fleksibilisering Arbeidsgivernes hovedstrategi Uthuling av normalarbeidsdagen Individuell kontrakt på markedslønn Svekking av sysselsettingsloven Arbeidsmiljøloven under angrep Dramatisk tilbakeslag for faglige rettigheter

63 Arbeidsgivernes offensiv Fleksibilisering som hovedstrategi Uthuling av normalarbeidsdagen Svekking av sysselsettingsloven Arbeidsmiljøloven foreslås svekket Individuell kontrakt på markedslønn «Out-sourcing», oppsplitting

64 Arbeidslivets utvikling Politisk styring eller marked? Ansattes innflytelse svekkes Vinne eller dempe konkurransen? Kvalifisering og dekvalifisering Kompetanse som køordner? Mer uregulert og råere arbeidsliv

65 Fagbevegelsens rolle Springer ut av arbeid - kapitalforholdet Oppheve konkurransen på arbeidsmarkedet Kontroll med lønnsdannelsen avgjørende Egeninteresse gjennom fellesinteresse Gruppeinteresser kontra fellesinteressene Lov- og avtaleverket

66 Brutalisering av arbeidslivet Dramatisk økning i uføretrygding Sterkt økende arbeidspress Kraftig vekst i yrkesskader Utbrenthet og «honningfelle» Utrygghet og underordning - angriper folks verdighet

67 Uføretrygding i Norge Prosent av befolkningen år Kilde: Rikstrygdeverket

68 Tidspress, ytre styring «Over halvparten av arbeidstakerne i EU sier at de jobber i høyt tempo og under stort tidspress. Mer enn en tredjedel sier at de ikke kan påvirke arbeidsoppgavenes rekkefølge, og mer enn en fjerdedel sier at de ikke kan påvirke sin egen arbeidsrytme. Resultatet er helseproblemer og fravær.» Professor Lennart Levi, Sverige/EU

69 Bedre folkehelse, men økende utstøting fra arbeidslivet - hvordan kan det henge sammen?

70 Økende krav = utstøting Krav 2 Krav 1 Helse

71 Er økt konkurranse bra? Arbeidsmiljøet i Europa er blitt dårligere og skyldes hardere konkurranse og endrede arbeidsvilkår. Alarmklokkene bør ringe, sier direktøren i det europeiske instituttet for leve- og arbeidsvilkår. ( ) Konklusjonen i rapporten er at ingen av tiltakene fra 1990-tallet har ført til bedre helse. LOnytt

72 Økende arbeidspress Kilde: Levekårsundersøkelsen, SSB

73 Utrygghet satt i system Konkurranseutsetting skaper sykdom «Det verste er usikkerheten» Hvordan utvikle gode bedriftskulturer? Rammer dem med lavest utdanning Representerer et bestemt, og lite sympatisk, menneskesyn

74 Omorganisert arbeidsliv Privat konsern / Offentlig forvaltning Resultatenhet Resultatenhet Resultatenhet Resultatenhet Res.enh Res.enh Res.enh Res.enh Res.enh Res.enh Res.enh Res.enh

75 NSBs «mestringsstrategi» «-Jobben er så tøff at det er ein fordel at dei tilsette berre jobbar 85 prosent, seier sjefen for NSB kundetelefon. -Kunne jobben organiserast annleis, slik at dei kunne få full arbeidsdag utan at dei sleit seg heilt ut? - Produksjonen er den tida dei sit i telefonen, så eg ser ikkje korleis det kunne gjerast.» Klassekampen, 22. juli 1999

76 Arbeidslinja? «Det synes stadig klarere at arbeidslinja etter de nåværende retningslinjer ikke på noen måte har ført fram. Bestemmelser og regelverk i Attføringsmeldinga har vist seg formålsløse.» Professor Anders Gogstad, D.bl

77 Oppgjør med arbeidslinja? USA-import: Welfare to Work Dreier seg ikke om å skape arbeidsplasser Samfunnets elites syn på arbeidsfolk Mistenkeliggjøring og nedvurdering Arbeidsmoralen er problemet Stønadsordningene er for gode

78 En naturlov? «Utviklingen i arbeidslivet preges i større grad enn tidligere av krav til effektivitet, mer krevende kunder, rask teknologisk utvikling og hyppige organisatoriske omveltninger. Omstillinger på arbeidsplassen finner sted både i privat og i offentlig sektor. Denne utviklingen er naturlig og verken kan eller bør stanses.» Victor Normann, artikkel i Nordlys

79 Strukturell makt / avmakt Brutaliseringens drivkrefter Sykelønnsdebatten Debatten om arbeidsmiljøet Ledelse og kolleger Lov- og avtaleverk Organisasjonsstruktur Økonomiske rammebetingelser

80 Krisa i velferdsstaten Regjeringen: Det finnes ikke mer penger Vekst i privat forbruk 2003: 3,5% Vekst i offentlig forbruk 2003: 0,5% Skattelette : 20 mrd. kr Vil tvinge fram konkurranseutsetting og kommunesammenslåinger

81 Kommuneøkonomien 2004 Regjeringen: 5,5 mrd. kr realvekst Skattesvikt I våren 2004: - 1,2 mrd. Skattesvikt II høsten 2004: - 1,5 mrd. Økte utgifter, eldre + skole: - 1,4 mrd. Tapte inntekter momskomp.: - 1,0 mrd. Reell økning i 2004: 0,4 mrd. kr

82 Kommunenes behov (KS) Etterslep i vedlikehold: 40 mrd. kr Betyr 3,5 mrd. kr ekstra årlig i 20 år 3-årig plan for gjenoppretting av balanse: Årlig 2,6 mrd. + 0,5 mrd. effektivisering Regjeringen tilbyr 1 mrd. ekstra i 2005 Skard: 6 mrd. i underdekning i 2004

83 Alternativ til velferdsstaten? Konkurranseutsetting av offentlige tjenester Økende andel gebyrer og egenandeler Privat forbruk prioritet foran offentlig Lettere å etablere private alternativer Fra universelle rettigheter til behovsprøving Velferd blir i økende grad en privatsak

84 Hva gikk galt? Klassekompromisset ingen stabil tilstand Et kompromiss i en konkret historisk situasjon Taktisk kompromiss ble til strategisk mål Grunnleggende makt- og eiendomsforhold besto Avideologisering svekket arbeiderbevegelsen Ble tatt på sengen av nyliberalismens offensiv

85 Velferdsstatens framtid? Velferdsstaten Sosialstat Sovjetsystemet? Faglig/ politisk kamp

86 Fagbevegelse på defensiven Arbeidsgiverne på offensiven Gradvis svekking av lov- og avtaleverk Desentralisering av lønnsfastsettelsen Avideologisering og avpolitisering Kamp om konkurranseevnen Gradvis ettergivenhet framfor kamp

87 Konklusjon I De strukturelle samfunnsmessige maktforhold som muliggjorde velferdsstaten, har gått tapt Velferdsstatens nedbygging er i gang, men potensialet i de nye maktforhold er ikke uttømt Institusjonell treghet og spredt motstand reduserer hastigheten i prosessen Uten omfattende endring av de økonomiske og politiske styrkeforhold, vil velferdsstaten gå tapt

88 Ny kurs i 2005 mobiliser mot markedsliberalismen!

89 Situasjon og oppgaver * Kapitalkontroll og andre markedsbegrensninger muliggjorde velferdsstaten og sosiale reformer. * Avregulering og fri flyt har gitt kapitalkreftene et sterkt overtak i den samfunnsmessige kampen. * Klassekompromisset er brutt sammen kapitaleierne har sagt opp den sosiale kontrakten. * Oppgaven består på nytt i å tøyle kapitalkreftene og fremme demokratisk styring av økonomien.

90 Fra krise til motstand En enorm maktforskyvning finner sted Regjeringene spiller med markedskreftene Makt avler motmakt Nødvendig med brede, folkelige allianser Internasjonalt perspektiv og samordning Fagbevegelsen må utgjøre kjernen

91 World Social Forum Ny fase i motstandens utvikling Alternativ til World Economic Forum Porto Alegre i Brasil januar : : /04: : European Social Forum 02/03:

92 For velferdsstaten «... en allianse mellom de krefter i vårt samfunn som ønsker å utvide bredden og øke styrken i kampen mot privatisering, deregulering og markedsliberalisme - for en sterk offentlig sektor.»

93 Tilslutning til aksjonen 26 landsomfattende organisasjoner 9 fagorganisasjoner i offentlig sektor 8 fagorganisasjoner i privat sektor 8 andre interesseorganisasjoner 16 kommuner - 2 fylkeskommuner Til sammen medlemmer

94 Organisasjonsstruktur Styre (5 forbund + 2 andre) Kontor Daglig leder Rådet Alle medlemsorg. Kontaktutv. Lokale allianser Lokale allianser Lokale allianser Lokale allianser

95 Enstemmig KS mot Solberg KS mener at regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og Kommuneproposisjonen for 2005 gir en beskrivelse av den økonomiske situasjonen i kommunesektoren som ikke samsvarer med det kommuner, fylkeskommuner og befolkningen føler på kroppen. ( ) Tar man svikten i skatteinntektene gjennom 2003 på 3,4 mrd. kr i betraktning, gir ikke regjeringens forslag et riktig bilde av den nødvendige vekst i frie inntekter i 2004.

96 Allianse for en ny politikk Distriktsopprør Kommuneopprør Sosial motstand

97 Nødvendig med aksjon Virkelighetsbeskrivelse Regjeringen Krav / tiltak Aksjoner / mobilisering Kommunenes Sentralforbund Folkeaksjonen Velferd Kommuneopprør

98 Kamp om lojaliteten Ordførere og andre lokalpolitikere vil i økende grad bli stilt overfor valget: lojalitet i forhold til statlig innstramming og avdemokratisering lojalitet i forhold til innbyggernes demokratiske innflytelse og deres behov for velferdstjenester

99 Hva gjør For velferdsstaten? Sprer analyser og argumenter Arrangerer vellykkede konferanser Bygger stadig bredere allianser Aktiv i internasjonale kontaktnett WTO/GATS, OWINFS, WSF/ESF Kampanjer omkring felles krav

100 Arbeidsmetoder Analyser og policydokumenter Deltakelse på/organisering av konferanser Utfordring av politikere Markeringer og demonstrasjoner Bruk av nyhetsbrev og hjemmeside Arbeide med de nye sosiale bevegelsene

101 Prioriterte oppgaver Styrk den offentlige velferden Avvis privatisering/konkurranseutsetting Stans brutaliseringen av arbeidslivet Mot privatisering/svekking av pensjonene Med i GATS / WTO-kampanjen Velferdspolitisk manifest i valgkampen

102 Velferdspolitisk manifest Styrk kommuneøkonomien! Nei til velferd på børs! Avskaff fattigdommen! Gratis og likeverdig utdanning! Demokratisk kontroll av energien! Styrk kollektivtrafikken! Nei til sosial dumping!

103 Modellkommuner Alternativ til markedskonkurranse Utvikle en endringsmetodologi Støtte fra eksterne rådgivere Utvikle lærende organisasjoner Involvere brukerne av tjenestene Et nedenfra-og-opp perspektiv

104 Norske modellkommuner Steinkjer Porsgrunn Sørum Moss

105 Nedenfra og opp-prosjekt Frigjøre de ansattes kreativitet Alle gis mulighet for medvirkning Innflytelse over egen arbeidsplass Styrking av de ansatte 105

106 Erfaringer etter 3 år Mer effektiv bruk av ressursene Bedre økonomisk resultat Høyere kvalitet på tjenestene Brukerne mer tilfredse Bedre arbeidsmiljø Bedre trivsel på arbeidsplassen

107 Kamp på to fronter Konfronter brutaliseringen av arbeidslivet Forsvar lov-og avtaleverket Skjerp kampen om arbeidsmiljøet Kjemp for å endre rammebetingelsene Tøyling av markedskreftene Kamp om organisasjonsstrukturene

108 Strukturelle reformer Tobin-skatt mot spekulasjonsøkonomien Gjeninnfør kapitalkontroll Nasjonal styring av ressursene Mot privatisering - offentlig eierskap som strategisk motmakt Oppgradering av offentlig sektor

109 Prinsipper for organisering Mot privatisering og konkurranseutsetting For brukerinnflytelse og demokratisering Motarbeid byråkrati og maktmisbruk Slipp løs de ansattes kunnskaper, kreativitet, engasjement og kompetanse Utvikling av deltakende demokrati

110 2005-alliansen tar form LO Oslo, Attac og For velferdsstaten Bred plattform for en ny politikk Look to Trondheim!! Viste at velgerne lar seg mobilisere når alternativere står klart fram Nok markedsliberalisme - Ny kurs i 2005!

111 Offentlig andel av BNP

112 Kommunale underskudd

113 Kommunale gebyrer

114 Oppgjør med apatien Samfunnet styres ikke av naturlover Økonomi og samfunn er menneskeskapt Et oppgjør med maktesløshet og apati Organiserte krefter kan påvirke utviklingen Vi må gjenerobre framtidstrua Det er spørsmål om makt og styring

115 Konklusjon II De krefter som vil forsvare velferdsstaten, er i ferd med å organisere forsvarskampen De opptrer under navn som World Social Forum, Our World Is Not For Sale, Attac, For velferdsstaten Ettersom velferdsstaten var resultat av en spesifikk historisk prosess, kan den neppe kopieres Velferdsstatens fall kan dermed bli fundamentet for et nytt og bedre samfunn basert på menneskelige behov og demokratisk styring av økonomien

116 For velferdsstaten Storgt. 23C, N-0184 Oslo Tlf.: Hjemmeside: Abonner på elektronisk nyhetsbrev hos: