Mer konkurranse og et inkluderende arbeidsliv går det sammen? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Transkript

1 Mer konkurranse og et inkluderende arbeidsliv går det sammen? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

2 Arbeidslivets gullalder Endring av maktforholdene Tøyling av markedskreftene Kapitalkontroll og markedsinngrep Demping av konkurransen Sterk avgrensing av markedet Arbeidsmiljøloven

3 Det brutale arbeidsliv Dramatisk økning i uføretrygding Sterkt økende arbeidspress Kraftig vekst i yrkesskader Økt ytre styring av arbeidstempo Utbrenthet og «honningfelle» Mer deltid og midlertidig arbeid

4 Uføretrygding i Norge Prosent av befolkningen år Kilde: Rikstrygdeverket

5 Tidspress, ytre styring «Over halvparten av arbeidstakerne i EU sier at de jobber i høyt tempo og under stort tidspress. Mer enn en tredjedel sier at de ikke kan påvirke arbeidsoppgavenes rekkefølge, og mer enn en fjerdedel sier at de ikke kan påvirke sin egen arbeidsrytme. Resultatet er helseproblemer og fravær.» Professor Lennart Levi, Sverige/EU

6 Bedre folkehelse, men økende utstøting fra arbeidslivet - hvordan kan det henge sammen?

7 Økende krav = utstøting Krav 2 Krav 1 Helse

8 Det økonomiske frislepp Krise i verdensøkonomien Nyliberalismens gjennombrudd Avregulering av markedene Finanskapitalens enorme vekst De multinasjonales seiersmarsj En massiv forskjellsutvikling

9 Finanskapitalens rolle Børs- og valutahandel Handel med varer og tjenester Mrd. kr

10 De multinasjonale 51 av verdens 100 største enheter er selskaper 200 største over 25% av verdens bruttoprodukt Flytter produksjon i større skala enn noen gang En fusjonsbølge over verden monopolisering Skatteplanlegging og skatteflukt Støttes av WTO, IMF og Verdensbanken

11 Fleksibilisering Arbeidsgivernes hovedstrategi Uthuling av normalarbeidsdagen Individuell kontrakt på markedslønn Svekking av sysselsettingsloven Arbeidsmiljøloven under angrep Dramatisk tilbakeslag for faglige rettigheter

12 Konkurranse-samfunnet Stadig høyere avkastningskrav Markedsorientering av det offentlige Privatisering og konkurranseutsetting Etablering av kunstige markeder Raskere omstillingstakt og -tempo Økt taper-produksjon i samfunnet

13 Er økt konkurranse bra? «Arbeidsmiljøet i Europa er blitt dårligere og skyldes hardere konkurranse og endrede arbeidsvilkår. Alarmklokkene bør ringe, sier direktøren i det europeiske instituttet for leve- og arbeidsvilkår. ( ) Konklusjonen i rapporten er at ingen av tiltakene fra 1990-tallet har ført til bedre helse.» LOnytt

14 Økende arbeidspress Kilde: Levekårsundersøkelsen, SSB

15 «Konkurranseutsetting gir flere og friskere uføretrygdete.» Tittel i Bergensavisen, 3. juli 1999

16 Omorganisert arbeidsliv Privat konsern / Offentlig forvaltning Resultatenhet Resultatenhet Resultatenhet Resultatenhet Res.enh Res.enh Res.enh Res.enh Res.enh Res.enh Res.enh Res.enh

17 NSBs «mestringsstrategi» «-Jobben er så tøff at det er ein fordel at dei tilsette berre jobbar 85 prosent, seier sjefen for NSB kundetelefon. -Kunne jobben organiserast annleis, slik at dei kunne få full arbeidsdag utan at dei sleit seg heilt ut? - Produksjonen er den tida dei sit i telefonen, så eg ser ikkje korleis det kunne gjerast.» Klassekampen, 22. juli 1999

18 «Hater jobben sin» «80 prosent sier at de ikke bryr seg om hvordan det går med bedriftens økonomi. De er likegyldige til om året ender med overskudd eller underskudd og føler ikke noe ansvar for resultatet. Møller og hans medarbeidere har funnet en arbeidsstokk preget av frykt, likegyldighet og ryktespredning.» EU-undersøkelse, Claus Møller, Danmark, Af.p

19 Retorikk og realiteter «-Våre undersøkelser viser at i 75 prosent av (de danske) bedriftene snakker lederne om lærende organisasjoner og sosiale regnskaper for at det skal se bra ut. Det er en pen fasade som ikke har noe med bedriftens hverdag å gjøre.» Claus Møller, Danmark, Af.p

20 Arbeidslinja? «Det synes stadig klarere at arbeidslinja etter de nåværende retningslinjer ikke på noen måte har ført fram. Bestemmelser og regelverk i Attføringsmeldinga har vist seg formålsløse.» Professor Anders Gogstad, D.bl

21 Oppgjør med arbeidslinja? USA-import: Welfare to Work Dreier seg ikke om å skape arbeidsplasser Samfunnets elites syn på arbeidsfolk Mistenkeliggjøring og nedvurdering Arbeidsmoralen er problemet Stønadsordningene er for gode

22 En naturlov? «Utviklingen i arbeidslivet preges i større grad enn tidligere av krav til effektivitet, mer krevende kunder, rask teknologisk utvikling og hyppige organisatoriske omveltninger. Omstillinger på arbeidsplassen finner sted både i privat og i offentlig sektor. Denne utviklingen er naturlig og verken kan eller bør stanses.» Victor Normann, artikkel i Nordlys

23 Strukturell makt / avmakt Brutaliseringens drivkrefter Sykelønnsdebatten Debatten om arbeidsmiljøet Ledelse og kolleger Lov- og avtaleverk Organisasjonsstruktur Økonomiske rammebetingelser

24 Foregår det en dugnad? Regjeringens bidrag: Tilrettelegging for utflagging Markedsorientering av det offentlige Svekking av overtidsbestemmelsene Press for outsourcing/konkurranseutsetting Full støtte fra arbeidsgiverorganisasjonene

25 Tid for motkrefter!

26 Kamp på to fronter Konfronter brutaliseringen av arbeidslivet Forsvar lov-og avtaleverket (ALLU) Skjerp kampen om arbeidsmiljøet Kjemp for å endre rammebetingelsene Tøyling av markedskreftene Kamp om organisasjonsstrukturene

27 Kapitalkontroll Den enkeltreform som sannsynligvis vil ha størst betydning for bedring av arbeidsmiljøet og folkehelsa i vårt land, er innføring av kapitalkontroll.

28 Konkrete kampkrav Forsvar sykelønnsordningen Ingen svekking av Arbeidsmiljøloven Forsvar normalarbeidsdagen Ingen svekking av ansettelsestryggheten Avvis outsourcing / konkurranseutsetting Mot høyreregjeringens antifaglige politikk

29 Framtidens arbeidsliv Om dette blir inkluderende eller ekskluderende avhenger av maktforholdene i samfunnet. Lykkes nyliberalismen og markedskreftene i sin offensiv, blir det fortsatt brutalisering. Klarer fag- og arbeiderbevegelsen å snu utviklingen og gjenerobre demokratisk styring av økonomien, blir det inkluderende.

30 Ikke gå i sykelønnsfella!!!

31 Mening med (arbeids)livet? Skal menneskene tilpasses arbeidslivets behov? Eller skal arbeidslivet tilpasses menneskenes behov? Hvordan gjør vi i så fall det?