Velferdsstaten - grunnlag og modeller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velferdsstaten - grunnlag og modeller"

Transkript

1 Temanotat 2002/9: Velferdsstaten - grunnlag og modeller Utarbeidet av Åshild Olaussen og Hans Petter Wollebæk, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Dette temanotatet omhandler det idémessige grunnlaget for velferdsstaten og ulike modeller for organisering av velferdsstaten. I siste del av temanotatet redegjør vi for Utdanningsforbundets syn på dagens velferdssystem slik det kommer til uttrykk gjennom forbundets engasjement i aksjonen For velferdsstaten. Den moderne velferdsstaten er en europeisk oppfinnelse. Norge har om lag 100 års erfaring som velferdsstat. Landets velferdspolitiske ordninger er i dag en så viktig del av folks liv at man knapt kan forestille seg hvordan Norge hadde sett ut uten velferdsstatens eksistens. Undersøkelser viser da også at Norges befolkning stort sett er fornøyd med landets velferdsordninger, og at de heller vil ha flere enn færre velferdspolitiske ordninger. En helt fersk rapport fra det danske Socialforskningsinstituttet Velfærd i Europa viser at den europeiske befolkningen støtter opp om sine velferdsstater. Velferdsstaten er ikke statisk. Både omfang, innhold og organisering endrer seg over tid og varierer fra stat til stat. Dette temanotatet vil gjennom å presentere ulike velferdsmodeller og kjennetegn ved disse, forsøke å klargjøre hva som er særskilt eller spesifikt ved den modellen vi har i Norge, og i hvilken grad vi ser en utvikling i retning av en annen modell. Vi håper dette temanotatet kan være med på å danne grunnlaget for en god debatt om hva Utdanningsforbundet legger i sin målsetting om å forsvare og styrke velferdsstaten nasjonalt og internasjonalt. Tematikken velferdsstat vil bli videreført i en større utredning som skal ferdigstilles i løpet av våren Velferdsstatens idémessige og politiske bakgrunn Den velferdsstaten som vi i dag kjenner har utviklet seg mye siden dens begynnelse på slutten 1800-tallet. Velferdsstaten som et overordnet fenomen har vokst fram i alle industrialiserte land, og under ulike regimer. Det har ført til at selve innretningen på velferdsstaten og dens oppgaver har blitt noe ulik mellom landene. Det opprinnelige målet for velferdsstaten, eller for de nasjonale sosialforsikringsordningene som det ble kalt for over 100 år siden, var å øke sosial integrasjon og stabilitet (Kuhnle 2001). De nasjonale sosialforsikringsordningene som ble innført skulle møte behovet for inntekter i forbindelse med alderdom, sykdom, arbeidsulykker, arbeidsløshet og ved behov for helsetjenester og medisinsk behandling. Denne type velferdsstatlige ordninger kan sees på som et svar på økende krav om sosial og økonomisk likhet i forbindelse med utviklingen av et massedemokrati. Ordningene kan også sees på som et økende behov for og krav om sosial og økonomisk trygghet i samfunn preget av økende arbeidsdeling, utbredelse av markeder og tap av den sosiale tryggheten man tidligere fikk gjennom det å tilhøre en familie og andre mindre institusjoner (Flora og Heidenheimer 1981). Med dette som utgangspunkt kan sosial og økonomisk likhet og sikkerhet sees på som velferdsstatens kjerne.

2 At selve målet og intensjonen med å etablere velferdsordninger var likt i mange av landene i Europa, forhindret ikke at det utviklet seg ulike typer institusjonelle og politiske løsninger på behovet for sosial og økonomisk likhet og sikkerhet. Kuhnle (2001) mener ulik velferdspolitisk utvikling i europeiske land kan forklares av involvering av ulike typer aktører, både politiske og andre. Han viser til fire aktørorienterte forklaringer på sosialpolitisk utvikling: Vaksinering mot sosialisme Framveksten sees på som et initiativ ovenfra, fra samfunnets maktelite, for å hindre "revolusjon" og for å bevare samfunnsorden. Mobiliseringsmodellen Framveksten er et resultat av press nedenfra, fra underprivilegerte grupper (spesielt arbeiderklassen), som mobiliserer sine politiske ressurser for å bedre sine levekår. "De store menn i historien"-modellen Framveksten er et resultat av reforminnstilte, kunnskapsrike enkeltmenneskers innsats. Harmonimodellen Framveksten skyldes at ulike samfunnsklasser, særlig arbeidsgivere og arbeidstakere, med aksept for hverandres status, har felles interesser og samfunnsmål. Disse fire perspektivene er ikke gjensidig utelukkende, de kan dels virke sammen og dels ha ulik vekt i ulike perioder. Fra slutten på 1800-tallet og fram til mellomkrigsårene ble debatten om "velferdsstaten" preget av konstitusjonelle spørsmål som hvilken sosial rolle staten skulle spille, organisering, finansiering, omfang og prioritering av behov og målgrupper. Valgene som ble tatt var ulike mellom landene. Det er de første konstitusjonelle valgene som langt på veg har vært bestemmende for hvilken velferdspolitikk landene har utviklet. 2. En klassifisering av velferdsstater For å forstå utviklingen av velferdspolitikken i Europa, er det viktig å ha kjennskap til to klassiske typologier av velferdsstaten som har sitt utspring i henholdsvis Bismarck og Beveridge. Bismarck og Beveridge Otto von Bismarck blir ofte omtalt som en av grunnleggerne av den moderne velferdsstaten gjennom sin innføring av den tyske sosiallovgivningen på slutten av 1800-tallet. I utgangspunktet var det kun industriarbeiderne som var omfattet av de tyske lovene, og motivet til Bismarck var nok snarere politisk stabilitet enn humanitære velferdshensyn. Bismarck ønsket å pasifisere den sosialistiske arbeiderbevegelsen. Sentralt i det som senere er blitt kalt den tyske modellen (Bismarck-modellen) er målet om kompensasjon ved bortfall av inntekt. Sentrale eller statlige sosial- og støtteordninger er derfor knyttet til innbyggernes deltakelse i yrkeslivet. I motsetning til Bismarck mente Sir William Beveridge (britisk embetsmann) i sin rapport fra 1942 at staten skulle sikre samtlige borgere, enten de var yrkesaktive eller ikke, en viss inntekt og helse- og omsorgstjenester. Hovedprinsippet i hans velferdsmodell var universelle ordninger, og ikke en statussikrende modell. Det økonomiske fundamentet for trygdeordningene skulle baseres på like innbetalingsbidrag og like ytelser. Dette var et radikalt skifte i forhold til den tyske modellen som først og fremst sikrer de yrkesaktive, der Side 2 av 6

3 familiemedlemmer får sine rettigheter i forhold til forsørgeren og der inntektsfinansierte innbetalinger gir differensierte ytelser. Tre velferdsmodeller Av mange ulike forskere som har forsøkt å lage en klassifisering av velferdsstaten, er nok den mest kjente utviklet av Gøsta Esping-Andersen. Som utgangspunkt mente han at landenes ulike velferdspolitikk i stor grad ble bestemt av den rådende politiske ideologi i landet. Med det som utgangspunkt, delte Esping-Andersen velferdsstatene opp i tre ulike regimetyper: den liberale velferdsstaten - kjennetegnet ved behovsprøvd hjelp, beskjedne universelle overføringer og beskjedne sosialforsikringsordninger; den konservative velferdsstaten - kjennetegnet av ordninger som vedlikeholder klasse- og statusforskjeller og som er lite omfordelende; og den sosialdemokratiske velferdsstaten - der prinsippet om universalisme er utbredt og der likhet etter de høyeste standarder blir etterstrebet. Tabell: Esping-Andersens tre velferdsstatsmodeller Betydningen av :! familie! marked! stat Dominerende form (modus) for solidaritet Dominerende arena (locus) for solidaritet Grad av sosiale sikkerhetsnett Land Liberal Sosialdemokratisk Konservativ Sentral Individuell Sentral Korporativ Universal Marked Stat Familie Sentral Subsidiaritet Nattvekterstat Minimal Maksimal Høy (for de yrkesaktive) USA, Sverige Tyskland Storbritannia Kilde: Esping-Andersen Med utgangspunkt i Esping-Andersens tre velferdsstatsmodeller, vil vi nok kunne si at de fleste landene i EU har en velferdspolitikk som er en kombinasjon av elementer fra den liberale og den konservative velferdsmodellen. I de fleste landene er staten en dominerende aktør i velferdspolitikken med en sterk relasjon til arbeidsmarkedet. Tyskland og de andre tysktalende landene passer best inn i den konservative modellen (arbeidstakerorientert) og Storbritannia og Irland passer hovedsakelig inn i den liberale modellen (markedsbasert velferd). Esping-Andersen mener det er mer problematisk å plassere Benelux landene, selv om flere av indikatorene i den konservative modellen passer disse landene. Hvilken tilhørighet de sørlige landene i Europa har, er enda vanskeligere. Landene rundt Middelhavet, karakterisert av en sterk familietilknytning, har derfor i flere sammenhenger blitt plassert inn i en egen velferdsmodell kalt "den søreuropeiske modellen". Tabell 2: Land tilhørende Esping-Andersens tre velferdsstatsmodeller Liberale velferdsstater Konservative velferdsstater Sosialdemokratiske velferdsstater Australia Østerrike Nederland Canada Tyskland Norge Sveits Italia Sverige USA (Irland) (New Zeland) (Storbritania) Kilde: Esping-Andersen Side 3 av 6

4 De skandinaviske landene havner i den sosialdemokratiske modellen som er kjennetegnet av velferdsstater med relativt stort offentlig engasjement i organiseringen av velferdsordningene. Dette innebærer en stor offentlig sektor og stor offentlig sysselsetting totalt og i velferdssektoren. De skandinaviske velferdsstatene har ordninger som i hovedsak omfatter hele befolkningen. Dette er ordninger som finansieres av generelle skatter og som sammen med skattesystemet i større grad er sosialt omfordelende og dermed mer egalitære enn i andre land. Tar vi utgangspunkt i visjonene bak etableringen av de velferdspolitiske ordninger i de skandinaviske landene, som litt forenklet gikk ut på å skape sosial trygghet og likeverd og ivareta status oppnådd på arbeidsmarkedet, er det all grunn til å konkludere med at den norske velferdsstaten har vært en suksess og langt på veg har realisert de mål og visjoner som ligger i landets velferdsmodell. Det har skjedd til tross for at det norske velferdsystemet har vært utsatt for både vedvarende og stadig nye samfunnsproblemer. Utviklingstrekk Typologiseringer av den typen Esping-Andersen har foretatt er ofte ryddige og klargjørende, men de gir et statisk bilde som dekker over det faktum at de fleste velferdsstater er blandingstyper, og at de alle er og har vært under endring. Kuhnle (2001) viser til at de offentlige velferdsordningene i flere europeiske land synes å utvikle seg i en "skandinavisk retning". Han viser til hvordan land som Spania, Italia, Nederland og Irland har innført universelle systemer innenfor helsetjenestene, tilsvarende ordninger vi har i Norden. Også når det gjelder alderspensjoner viser han til hvordan samtlige EU-medlemsland sikrer gamle uten inntekt en alderspensjon. Samtidig ser vi trekk ved den norske velferdsmodellen i retning av den konservative (eller tyske) modellen. Ved siden av de offentlige, universelle ordningene er det vokst fram flere og mer individrettede ordninger knyttet til arbeidsplassen. Og stadig flere borgere ordner seg for eksempel med private, individuelle pensjonsforsikringer oppmuntret gjennom gunstige skatteregler (Kuhnle 2001). 3. Kritikk av den norske velferdsstaten og framtidige utfordringer Til tross for at Norges befolkning stor sett er fornøyd med landets velferdsordninger, har velferdsstatens prinsipper og ordninger blitt satt under et stadig sterkere press fra både de politiske miljøene, forskermiljøene og brukerne av disse ordningene. Den politiske kritikken kommer både fra høyre og venstresiden. Kritikken går i all hovedsak ut på at ordningene er for kostbare, de er ineffektive, at de skaper klienter av velferdsstaten gjennom økt avhengighet av det offentlige, er for byråkratiske, at de hindrer økonomisk vekst, at de i alt for stor grad gir støtte til folk som selvforskyldt er kommet i uføre, at de ikke virker omfordelende eller at de omfordeler i gal retning fra de dårligst stilte til de mer velstående og så videre. Dette er en kritikk mot velferdssystemet som også er gjeldende i andre land. Ut fra debatten om velferdsstaten kan vi konkludere med at noen mener at den er altfor omfattende, andre mener den er utilstrekkelig og ikke svarer til befolkningens behov. 4. Utdanningsforbundets syn på den norske velferdsstaten Utdanningsforbundet er medlem av aksjonen For velferdsstaten som ble dannet for å motarbeide en nedbygging av den norske velferdsstaten. Nedenfor vil vi gjengi den politiske plattformen som For velferdsstaten er tuftet på. Plattformen sier noe om hvordan Utdanningsforbundet ser på utviklingen av det norske velferdssystemet. Side 4 av 6

5 For Velferdsstatens politiske plattform Oppbyggingen og utviklingen av offentlig sektor og en omfattende velferdsstat har vært et av de viktigste virkemidlene for å oppnå den utjevning og fordeling av velstanden vi har opplevd i Norge, og som har gjort oss til et av de samfunn i verden hvor de sosiale forskjellene er minst. Likevel kan vi fortsatt oppleve at offentlige tjenester er vanskelig tilgjengelige, omsorg svikter og velferdstjenester når ikke fram til alle. Det er derfor nødvendig fortsatt å styrke og videreutvikle velferdsstaten. Så vel stat som kommuner spiller en sentral rolle for utviklingen av velferdsstaten. I økende grad har kommune-norge fått ansvar for velferdsstatens tjenester. Samtidig utgjør kommunene kjernen i den demokratiske styringen av samfunnets ressurser. Denne kombinasjonen av folkevalgt styring og offentlig velferd gir en unik mulighet til å skape en forvaltning og et samfunn som sikrer økonomisk og sosial trygghet for alle innbyggerne, uavhengig av hvor de bor. Gjennom de siste årene har vi imidlertid opplevd at markedsliberalismen har vunnet terreng så vel nasjonalt som internasjonalt. Gjennom deregulering, privatisering og konkurranseutsetting svekkes offentlig virksomhet, folkevalgt styring og kontroll. Internasjonalt har spekulasjonsøkonomien bidratt til at nasjonale økonomier har rystet i sine grunnvoller. Markedskreftene har fått langt større makt på bekostning av politisk styring. Dette har ført til utviklingen av større forskjeller i samfunnet, angrep på velferdsordninger og sosiale goder og økt rovdrift på ressurser og miljø. Vi står derfor foran en avgjørende kamp om offentlig sektor og den demokratiske styringen av vårt samfunn. Kampen står om å beholde en sterk offentlig sektor og om å skape et samfunn som tar miljøutfordringene på alvor. Vi opplever en omfordeling av samfunnets ressurser fra offentlig til privat, og offentlige budsjetter settes under økende press. Det er en kamp om hvordan samfunnet skal se ut i framtida. Kampen mot privatisering og konkurranseutsetting er et forsvar for velferdsstaten, for rettferdig fordeling. Offentlig sektor er vårt viktigste fordelingspolitiske instrument, og er av avgjørende betydning for at Norge fortsatt skal være et av verdens beste velferdssamfunn å leve i. Aksjonen For velferdsstatens mål er et samfunn med arbeid til alle, rettferdig fordeling og velferdsordninger der ingen faller utenfor. Det offentlige har et ansvar for at alle som trenger det, får fullverdige helse- og omsorgstilbud, skole og barnehage uavhengig av bosted og økonomi. Gjennom omfattende fellesskapsløsninger må det etableres et sosialt sikkerhetsnett som er tilstrekkelig finmasket til at det fanger opp dem som av ulike grunner eller i ulike perioder av livet ikke kan ta del i inntektsbringende arbeid. Dette må være ordninger som er tilpasset brukerne, som skaper trygghet i hverdagen og som kan utvikle seg i takt med samfunnets endrete behov. Folketrygden må opprettholdes som et viktig fundament i velferdsstaten - på et nivå som er tilstrekkelig til at de som ikke lenger er yrkesaktive, kan leve et fullverdig liv uten å måtte basere seg på private tilleggspensjoner. Vi er for utvikling og omstilling i offentlig sektor, basert på trygghet for og motivasjon av ansatte, ved å bruke ansattes kreativitet og kjennskap til brukernes behov. Vi vil forsvare velferdsstatens prinsipper og ordninger, avvise tilbakevending til behovsprøving og undergraving av tilkjempede rettigheter. Derfor vil vi bekjempe utviklingen av forskjells-norge og nyfattigdom innen enkelte samfunnsgrupper. Side 5 av 6

6 Vi vil styrke den demokratisk folkevalgte styringen over samfunnets ressurser og motarbeide at avgjørelser og viktige samfunnsoppgaver i økende grad overføres til markedet. Vi avviser en globalisering av økonomien som baserer seg på liberalisering, deregulering og fri flyt av kapital. Vi krever tiltak mot spekulasjonsøkonomien og begrensning av de multinasjonale selskapenes enorme maktposisjon. Vi vil støtte kampen for en rettferdig fordeling av jordas ressurser. Vi er imot at offentlige monopoler gradvis overtas av multinasjonale selskaper og utvikles i retning av private monopoler. Vi er imot bruk av anbud og konkurranseutsetting av offentlige tjenester, noe som også brukes som et middel til å undergrave de ansattes lønns- og arbeidsforhold. Vi vil kjempe for at offentlig sektor tilføres de midler som er nødvendig for at den skal kunne utføre sine pålagte oppgaver. Det er ikke akseptabelt at privat rikdom og offentlig fattigdom utvikles side om side i et samfunn der rikdommen er større enn noen gang. Referanser: Esping-Andersen, G (1990): The Three Worlds of Welfare Capitalism. Polity Press, Oxford Flora, P. and A. Heidenheimer (ed.) (1981): The Development of Welfare States in Europe and America. Transaction Books, London Heikkilä, M. and S. Kuivalainen (2002): Using social benefits to combat poverty and social exclusion: opportunities and problems from a comparative perspective. Trends in social cohesion, No.3, Council of Europe Publishing, Strasbourg Kuhnle, S (2001): Velferdsstatens idégrunnlag i perspektiv i Hatland, A., S. Kuhnle og T. Romøren, Den norske velferdsstaten. Gyldendal Akademisk, Oslo Kuhnle, S (2001): Norge i møte med Europa i Hatland, A., S. Kuhnle og T. Romøren, Den norske velferdsstaten. Gyldendal Akademisk, Oslo Ploug, N (red.) (2002): Velfærd i Europa. Resultater og perspektiver fra Socialforskningsinstituttets komparative velfærdsforskning. Socialforskningsinstituttet 02:22, København. Side 6 av 6

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Kandidat-ID: 6592 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-401, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-401, spørsmål Skriveoppgave

Detaljer

Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra?

Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Aksel Hatland, NOVA Foredrag ved AIDs markering av folketrygdens 40-årsjubileum Det tradisjonelle synet Både i populære og lærde l framstillinger av den

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Folketrygden i internasjonalt perspektiv

Folketrygden i internasjonalt perspektiv Folketrygden i internasjonalt perspektiv Hva blir igjen av den nordiske pensjonsmodellen? v/axel West Pedersen, NOVA Den nordiske pensjonsmodellen Har den noen gang eksistert? Hvordan er den definert?

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

UTREDNING 2003/1: Velferdsstaten - endringer og utfordringer. Utarbeidet i avdeling for utredning i Utdanningsforbundet av Åshild Olaussen

UTREDNING 2003/1: Velferdsstaten - endringer og utfordringer. Utarbeidet i avdeling for utredning i Utdanningsforbundet av Åshild Olaussen UTREDNING 2003/1: Velferdsstaten - endringer og utfordringer Utarbeidet i avdeling for utredning i Utdanningsforbundet av Åshild Olaussen 2 3 Sammendrag...5 1. Innledning...6 2. Hva er en velferdsstat?...7

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

«Mønsterbesvarelse» i STV1400 Høst 2010 Av: Julia Natasza Gundersen

«Mønsterbesvarelse» i STV1400 Høst 2010 Av: Julia Natasza Gundersen «Mønsterbesvarelse» i STV1400 Høst 2010 Av: Julia Natasza Gundersen Oppgave 2: Velferdsstatens omfang Velferdsstaten er i dag er velkjent uttrykk, både i politiske og sosiale sammenhenger. Med en sterk

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Den nordiske modellen

Den nordiske modellen Den nordiske modellen Samfunnssystemet 1 i Norge og våre nordiske naboland - det som omtales som den nordiske modellen - har de senere år fått en del oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Modellen

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Den nordiske samfunnsmodellen:

Den nordiske samfunnsmodellen: Kåre Hagen Den nordiske samfunnsmodellen: Bærekraftig i en globalisert verden? Partnerforums Høstkonferanse, 28.11.06 Tre observasjoner og en gåte 1. Velferdsstaten er større og mer generøs enn noen gang

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

15 Sosialdepartementet

15 Sosialdepartementet 15 Sosialdepartementet 15.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov for å forstå

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Omstillingen av Norge Hva bør vi gjøre for å ta vare på det beste? Kristin Clemet 31.5.2016

Omstillingen av Norge Hva bør vi gjøre for å ta vare på det beste? Kristin Clemet 31.5.2016 Omstillingen av Norge Hva bør vi gjøre for å ta vare på det beste? Kristin Clemet 31.5.2016 Friest, likest og rikest Økonomi: 4 Entreprenørskap: 5 Styring: 8 Utdanning: 5 Helse: 4 Sikkerhet: 8 Personlig

Detaljer

Kåre Hagen. I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer. Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt

Kåre Hagen. I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer. Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt Kåre Hagen I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt Den konvensjonelle innsikt (anno 1990) Den politisk styrte, omfordelende

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Velferdsstaten - vekst og omstilling

Velferdsstaten - vekst og omstilling Stein Kuhnle Liv Solheim Velferdsstaten - vekst og omstilling 2. utgave TANO 1991 Innhold Forord 10 Forord til 2. utgave 12 Plan for boken 13 Del 1 Begrepsavklaringer 17 1. Kriseomgrepet og krisedebatten

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB 1 Seminar om sykefravær, 12. januar 2010 Er et høyt sykefravær tegn på et mer inkluderende d eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, d men påvirker

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

www.posse-openits.eu Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet

www.posse-openits.eu Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet Kommunisere fordeler og utfordringer Øke kunnskap og kompetanse Se åpne spesifikasjoner i en større sammenheng

Detaljer

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM Professor Bjarne Jensen Herøy 15.03 2016 PROSESS EKSPRESSUTVALG OG SANNERS SOLDATER HÅNDPLUKKET VABO-UTVALGET SOM KONKLUDERTE MED CA. 100 KOMMUNER ETTER

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Barnevern og offentlig omsorg til salgs? Brukerperspektiv og ansattes perspektiv på privatisering.

Barnevern og offentlig omsorg til salgs? Brukerperspektiv og ansattes perspektiv på privatisering. Barnevern og offentlig omsorg til salgs? Brukerperspektiv og ansattes perspektiv på privatisering. Privatisering og konkurranseutsetting Ved privatisering selges/overføres hele eller deler av virksomheten

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Et forsvar for velferdsstaten

Et forsvar for velferdsstaten Et forsvar for velferdsstaten Hilde Bojer Morgenbladet 11 august 2005 1 Innledning Det vi kaller velferdsstaten (i en noe snever forstand) omfatter grovt sett utdanning, helsevesen, sosialforsikring og

Detaljer

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget Nordmenn på tillitstoppen i Europa 6 av10 har høy tillit til Nordmenn og nordiske borgere har generelt stor tillit til ulike politiske institusjoner sammenliknet med andre europeere. Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

KOMMUNENES SAMARBEID MED

KOMMUNENES SAMARBEID MED KOMMUNENES SAMARBEID MED FRIVILLIGE ORGANISASJONER OMSORGSKONFERANSEN 28.10.2015 - En liten undersøkelse av situasjonen i Sør- Trøndelag Tone Dypaune og Sissel Kvam BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN RO (2015)

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-135, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 SV-135, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-135, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 SV-135, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SV-135 1 Velferdssosiologi Kandidat-ID: 6621 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-135, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-135, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 SV-135,

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsbudsjettet 2014 FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ 04.11.2013 Meld St. 1 (2013-2014) Nasjonalbudsjettet

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM 1 2 3 4 5 6 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) 7 PROGRAM 2016 2020 8 9 10 BARNEFATTIGDOM 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

Detaljer

Valgt å snakke om hvordan et EU-medlemskap vil påvirke den norske velferdsstaten.

Valgt å snakke om hvordan et EU-medlemskap vil påvirke den norske velferdsstaten. ØMU kvinner og velferd, v/siri Jensen Valgt å snakke om hvordan et EU-medlemskap vil påvirke den norske velferdsstaten. Jeg vil ta utgangspunkt i kvinnenes relativt sterke stilling i Norge i dag. Når jeg

Detaljer

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse,

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016 Fremtidens velferdsstat Kristin Clemet 28.1.2016 Norsk gullalder Gullalder for offentlig sektor Oljepengene har gått til utgiftsøkninger Bruk av oljepenger 2001-2016, omtrentlig oversikt basert på nominelle

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Veier og blindveier i kampen om det gode arbeidsliv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Veier og blindveier i kampen om det gode arbeidsliv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Veier og blindveier i kampen om det gode arbeidsliv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Det brutale arbeidsliv Dramatisk økning i uføretrygding Sterkt økende arbeidspress Kraftig vekst i yrkesskader

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting

Detaljer

Oppgave 1. a) Omfordeling:

Oppgave 1. a) Omfordeling: Oppgave 1 a) Omfordeling: Politikk er fordelingen av goder og byrder i samfunnet, og velferdspolitikk er et videre begrep som omhandler omfordelingen av velferden i samfunnet. Velferd vil si materielle

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN Vedtatt av Deltas hovedstyre oktober 2008 EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Nav-reformen er viktig for Delta Nav reformen beskrives gjerne som den mest omfattende forvaltningsreform

Detaljer

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen

Detaljer

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift SE : Piloten Stemmer fra grasrota Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift Thinkingoutsidethebox: Overcoming the limitations we put on ourself by other people. Ikke la oss undervurdere den

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

KAMPEN FOR ARBEIDSMILJØLOVEN

KAMPEN FOR ARBEIDSMILJØLOVEN 1 1.mai 2015 APPELL Kamerater. Venner! Gratulerer med dagen! Det er flott å stå her i dag på arbeiderbevegelsens store dag. Å vite at over hele Norge over hele verden feires arbeidernes internasjonale

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

JAN-ERIK ST0STAD FJERDE VEI FOR VELFERDEN SPORET AV FRAMTIDAS HELSE, OMSORG OG SKOLE

JAN-ERIK ST0STAD FJERDE VEI FOR VELFERDEN SPORET AV FRAMTIDAS HELSE, OMSORG OG SKOLE JAN-ERIK ST0STAD FJERDE VEI FOR VELFERDEN SPORET AV FRAMTIDAS HELSE, OMSORG OG SKOLE A GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 13 KAPITTEL 1 VELFERDEN AVGJ0R HVOR GODT DU HAR DET 15 Uklarretning 15 Puslespill

Detaljer