Helseoversikt og plan for folkehelse i Søgne

Transkript

1 Helseoversikt og plan for folkehelse i

2 1 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Formål Planstatus og virkning Organisering av planarbeidet og planprosess Samarbeidspartnere i planarbeidet Arbeidsgruppens forslag til organisering av fremtidens folkehelsearbeid i Kommune Rammer for arbeidet Overordnede føringer og lovverk Hva er folkehelse arbeid og god helse Omfang og avgrensning Innhold i oversikt over folkehelseplan i Kommune Hovedutfordringer Sosial ulikhet i helse Ernæring Inaktivitet Overvekt Psykisk helse Alkohol Tobakk Kreft Helseoversikt Befolkningssammensetning Oppvekst og levekår Barnehagesektoren Barnevern Skole Ungdata Legetjenestebruk Legemiddelbruk Alkoholbruk Narkotikabruk Arbeidsforhold Drikkevannskvalitet... 45

3 4.1 - Vaksinasjonsdekning Undervekt, overvekt og fedme Bakgrunnsinformasjon Fysisk aktivitet og ernæring Overvekt, fedme og diabetes type Psykisk helse Alkohol Tobakk Kreft Helseutfordringer blant innvandrere og flyktninger Tiltaksdel Sosial Ulikhet Ernæring Inaktivitet Overvekt Psykisk helse Alkohol Tobakk Kreft Forslag til tiltak: Foreldreveiledningsprogram Ernæringstiltak Tiltak for økt fysisk aktivitet Overvekt Psykisk helse Alkohol Tobakk Kreft Tabelloversikt over foreslåtte tiltak

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn kom en ny folkehelselov som skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Loven gir også kommunen et tydeligere tverrsektorielt ansvar for folkehelse. 5 i loven pålegger kommunen en plikt til en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet og danne grunnlag for kommunens målsettinger og tiltak i folkehelsearbeidet. I tillegg skal kommunen ha et løpende oversiktsarbeid. Oversikten baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommune, kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn, som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og 1-1. Kommunen kan velge om folkehelse skal inn i allerede eksisterende planer, eller om det skal lages en egen folkehelseplan. Kommunestyret i har besluttet å ha folkehelseplaner hvor den første gjaldt for 29-1, denne ble revidert for perioden og det er nå besluttet ny revisjon. Ved oppstart av revideringsarbeidet høsten 214 oppdages at ikke har drevet noe organisert helseoversiktsarbeid de siste årene. Dermed mangler vi den viktigste forutsetningen for å kunne lage en plan, da vi ikke kjenner utfordringsbildet godt nok. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelse-utfordringer og ressurser, og nødvendig for å planlegge og å gjennomføre tiltak. Folkehelseloven med forskrift stiller derfor krav til kommuners og fylkeskommuners oversikt. Folkehelse skal i tillegg inn i alle kommunale planer og i overordnet planstrategi. Det vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer. Folkehelse er definert som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeidet er et tverrsektorielt ansvar. 3

5 1.2 Formål Dokumentet skal, med utgangspunkt i helsestatistikk, levekårskartlegging og lokale erfaringer, gi oversikt over folkehelse og likestillingssituasjonen i, analysere og vurdere sammenhenger og definere kommunens hovedutfordringer, sette mål for disse og planlegge tiltak. Planen skal svare på folkehelselovens krav til målrettet planlegging og møte kommunens behov for planlagt og målrettet folkehelsearbeid. 1.3 Planstatus og virkning Det er første gang et helseoversiktsdokument utarbeides i kommune og annen gang det utarbeides en Folkehelseplan. Planen utarbeides av kommunen og gjelder for hele kommunens befolkning. Planen er en temaplan og vil gi en samlet oversikt over temaet folkehelse. Planen vil danne grunnlag for arbeid med folkehelse i kommune og oversiktsdelen etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. På bakgrunn av oversiktsdokumentet og de strategiske satsningsområdene skal det utarbeides en tiltaksdel som skal evalueres og rulleres årlig. Tiltaksdelen vil danne grunnlag for budsjettarbeid og vil fungere som et arbeidsgrunnlag for folkehelsekoordinatoren. Hele planen for folkehelse og likestilling revideres hvert 4. år eller oftere ved behov. 1.4 Organisering av planarbeidet og planprosess Den 4. november 214 delegerte rådmannen ansvaret for helseoversiktsarbeid til kommuneoverlegen som også er folkehelsekoordinator. Kommuneoverlegen har nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som fra ultimo januar 215 har hatt ansvaret for oversiktsdelen av dokumentet. «Arbeidsgruppe oversikt» har bestått av kommuneoverlege Vegard Nilsen, enhetsleder for barnehager Venke Kristiansen, kommunalsjef oppvekst Jon Wergeland, fagleder i og Songdalen barneverntjeneste Marit Helberg Langeland, enhetsleder psykisk helse og habilitering Svein Resset, enhetsleder kvalifiseringsenheten Gerd Lie og assisterende kommuneoverlege/fastlege Frank Andersen. Parallelt har «arbeidsgruppe folkehelseplan» arbeidet med tiltaksdelen av dokumentet. Sistnevnte arbeidsgruppe har bestått av kommuneoverlege Vegard Nilsen, enhetsleder arealenheten Glenn Austegard, SFO-leder Lunde skole Steinar Østensen og saksbehandler forvaltningstjenesten Eli Herdlevær. Leder av arbeidsgruppene rapporterer om planarbeidet til kommunalsjef for helse- og omsorg, Gustav Skretting, som bringer det videre til rådmannens ledergruppe Samarbeidspartnere i planarbeidet Arbeidsgruppen har i løpet av prosessen fått innspill fra folkehelseavdelingen hos Fylkesmannen og gjennom folkehelsekoordinators deltakelse på samlinger i Knutepunkt Sørlandet. Videre har vi hatt stor nytte av tilsvarende dokument utarbeidet i Farsund kommune. 4

6 1.5 Arbeidsgruppens forslag til organisering av fremtidens folkehelsearbeid i Kommune Målsetting: Målrettet, tverrsektorielt og koordinert oversikts- og folkehelsearbeid i kommune 1. Kommuneoverlegen/folkehelsekoordinator plasseres i organisasjonen i rådmannens stab og deltar i aktuelle møter i rådmannens ledergruppe. Det etableres en 1 % prosjektstilling som skal jobbe dels som folkehelsekoordinator og dels som klinisk ernæringsfysiolog (KEF), det vil si at den som ansettes må være KEF. Bakgrunn for forslaget: Den nye folkehelseloven: 3 b - Folkehelsearbeidet er en samfunnsoppgave på alle nivåer i alle sektorer. 4 - Bestemmelsen legger ansvaret for folkehelsen til kommunen som sådan og ikke til kommunens helsetjeneste. 6 - Folkehelsearbeidet knyttes opp mot planarbeidet i kommunen og skal behandles politisk. Endringer på ernæringsfeltet er det enkeltområde der det er størst potensiale til å forebygge sykdom. 2. Opprette utvalg for Folkehelse som på vegne av rådmannen følger opp kommunens ansvar jfr. 5, 6 og 7 i Folkehelseloven. Bakgrunn for forslaget: Den nye folkehelseloven: 5 - Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. 6 - Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 1-1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter planog bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 5

7 7 - Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Oppgaver: 1. Utarbeide og holde ajour oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. Sikre fokus og bevissthet på folkehelse i alle sektorer i kommunen. 3. Utarbeide konkrete mål og strategier som er egnet til å møte kommunens utfordringer. 4. Utarbeide og iverksette tiltak. 5. Informasjon, råd og veiledning. Forslag til sammensetning av utvalg for Folkehelse: Kommunalsjef helse og omsorg (leder) Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef teknisk Kommuneoverlege Enhetsleder barnevern Enhetsleder NAV Folkehelsekoordinator/klinisk ernæringsfysiolog En rektor En enhetsleder fra barnehage 6

8 2. Rammer for arbeidet 2.1 Overordnede føringer og lovverk Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven). Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Forskrift om miljørettet helsevern (FOR ) Forskrift om oversikt over folkehelsen (FOR ) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)( FOR ) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.( FOR ) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR ) Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram (FOR ) Stortingsmelding nr.47 (29) Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr.2 (26-27) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr.16 (23) Resept for et sunnere Norge Likestilling 214. Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Norge universelt utformet 225. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Likestillingsutvalgets utredninger: NOU 211:18 Struktur for likestilling og NOU 212:15 Politikk for likestilling Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap Folkehelselovens føringer for kommunenes arbeid med folkehelse: Ansvar for folkehelsearbeidet legges til kommunen som sådan og ikke til noen bestemt sektor. Kommunen skal ha et tydelig bilde over hva som er av de lokale folkehelseutfordringene. Kommunen skal drive et systematisk folkehelsearbeid. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. Alle sektorenes helseansvar synliggjøres Hva er folkehelse arbeid og god helse Målet med folkehelsearbeid er flere år med god helse i befolkningen og reduksjon av sosiale helseforskjeller. I ny folkehelselov ligger følgende definisjoner: Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som

9 beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst og levekår. I folkehelsearbeidet ligger rammer og tiltak som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, mestring og kontroll over egen livssituasjon og egen helse på tvers av utdanning, yrke, inntekt, kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Det er en dreining i folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv som gjør at folkehelsehensyn må inngå i den generelle samfunnsplanleggingen og dermed være foregående i alle sektorer, enheter og arenaer med mange ulike tema, aktører og strategier. 2.3 Omfang og avgrensning Folkehelse er sektorovergripende og omfatter tiltak i alle sektorer i kommunen. Parallelt med arbeidet med folkehelse har det vært arbeidet med andre planer i kommunen. Det har derfor vært behov for en avgrensing av innholdet i folkehelseplanen opp mot disse planene. Videre favner definisjonen av folkehelse vidt. Noen vil si at dette handler om nesten alt rundt oss, og alt vi gjør. Vi har derfor valgt i tiltaksdokumentet å satse på noen få utvalgte områder som vi tror vil ha en særlig stor betydning for folkehelsen til s befolkning, og som kan stanse den stadig økende sosiale ulikheten i helse. De tiltak som settes i gang skal ha bakgrunn i hva som er de største utfordringene for kommunen sett i sammenheng med hva som vil gi størst effekt. Dette betyr i praksis et mer treffende folkehelsearbeid der alle sektorer bidrar, men der satsingsområder for arbeidet snevres inn. Planen fokuserer på tiltak som kommunen har ansvar for og mulighet for å gjøre noe med. 2.4 Innhold i oversikt over folkehelseplan i Kommune 3. i Forskrift om oversikt over folkehelsen sier følgende om Krav til oversiktens innhold: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Utfordringene som kartlegges nedenfor vil bli lagt til grunn for satsningsområder og tiltak senere i folkehelseplanen. 8

10 3. Hovedutfordringer 3.1 Sosial ulikhet i helse Norge har gått fra å ha verdens høyeste forventede levealder i 195, til i 21 å være på 12. plass for menn og 13. plass for kvinner. Vi kan likevel si at helsetilstanden generelt er god i Norge, men ikke for alle. Skal Norge nå sitt mål om å være «topp 3 i verden» igjen, er vi nødt til å løfte opp de som har dårligst helse. Det eksisterer i dag større helseforskjeller enn mange er villige til å innrømme. Sosial ulikhet i helse er kanskje vår største folkehelseutfordring. Sosial ulikhet i helse betyr at mennesker med lav sosioøkonomisk posisjon har dårligere helseutsikter enn de med høy tilsvarende posisjon. Det har lenge vært en politisk målsetting å utjevne disse forskjellene, men utviklingen siste 5 år har gått i motsatt retning, forskjellene blir stadig større. Innvandrere er overrepresentert i lavinntektsgrupper og har gjennomsnittlig lavere sysselsetting. En relativ stor andel personer i enkelte innvandrergrupper har ingen eller liten utdanning. Innvandreres helseutfordringer må i hovedsak ses i lys av dette, selv om det også er andre faktorer som spiller inn. Som mål på sosioøkonomisk posisjon benyttes hovedsakelig utdanning, yrke og inntekt. Dette er i tråd med retningslinjene til Verdens helseorganisasjon. Utdanning er det målet som i størst grad måler statusdimensjonen. Utdanning kan være en vei til bedre muligheter i livet som igjen kan omsettes til bedre helse. Utdanning er ikke bare av betydning for muligheter for arbeid og inntekt; den sier også noe om det generelle kunnskapsnivået. Dødelighet er et robust og pålitelig helsemål og er sjelden beheftet med feil. Registrering av dødsårsak kan derimot vare utsatt for feildiagnostisering, og er ikke et like robust mål som totaldødelighet. Dødelighet fanger imidlertid ofte ikke opp betydningen av mange kroniske sykdommer. Fra 197-tallet til midten av 199-tallet falt dødeligheten for folk med utdanning utover ungdomskolenivå og for de med inntekt over gjennomsnittet, mens dødeligheten endret seg lite blant grupper med lav utdanning, lav inntekt og blant enslige. Ulikhetene i dødelighet etter utdanningsnivå fortsatte å øke fra midten av 199-tallet. Den fattigste fjerdedelen av befolkningen skilte seg ut ved å ha to til tre ganger høyere dødelighetsrisiko sammenliknet med de resterende tre fjerdedelene. Figuren under viser hvordan forventet antall leveår hos 35 år gamle norske menn og kvinne har endret seg fra 1961 frem til 29. Menn med bare grunnskoleutdanning har økt sin forventede levetid med ca. 2 år (fra ca. 4 til 42), mens menn med høyskole/universitetsutdanning har økt sin forventede levetid med ca. 6 år (fra 42 til 48). For kvinner har forventet levetid økt med ca. 3 år (fra 44 til 47) for de med grunnskoleutdanning, mens kvinner med høyskole/ universitetsutdanning har økt sin forventede levetid med ca. 6 år (fra 46 til 52). Her ser vi tydelig at forskjellene er blitt større, 2 års forskjell i forventet levealder for begge kjønn har økt til 6 år for menn og 5 år for kvinner. 9

11 3.2 Ernæring Kostholdsundersøkelser viser at nordmenns kosthold har stort potensial for å bli bedre, og kunnskapsoppsummeringer konkluderer entydig med at det er mulig å forebygge kroniske sykdommer ved å bedre kostholdet. Rangering av risikofaktorer for sykdomsbyrde i EU, USA, Canada, Australia og Norge rangerer «usunt kosthold» på førsteplass i nesten alle disse landene. «Usunt kosthold» ligger på første plass i Norge, der >1. dødsfall årlig kan tilskrives kostholdsfaktorer (røyking ligger på andreplass i Norge). Dersom vi følger tilrådingene og øker forbruket av fullkornsprodukter, frukt, grønnsaker og fisk, kan vi redusere risikoen for de fleste ikke-smittsomme sykdommer. Den største ernæringspolitiske utfordringen er å klare å doble forbruket av frukt og grønnsaker, redusere inntaket av mettet fett og salt samt å redusere inntaket av sukker blant barn og unge (Helsedirektoratet, 213). For mer utfyllende informasjon henvises til kap Inaktivitet Helsekonsekvensene av inaktivitet kan sammenliknes med det å røyke og virker negativt inn på svært mange sykdommer, både av psykisk og fysisk art. Da daglig inaktivitet er langt mer utbredt i befolkningen enn daglig røyking, kan vi si at inaktivitet er et større folkehelseproblem enn røyking. Det finnes ingen enkelttiltak som har så mange positive effekter på fysisk og psykisk helse som fysisk aktivitet, dermed kan vi si at fysisk aktivitet er «verdens beste medisin». Fysisk aktivitet gir flere leveår med god helse (kvalitetsjusterte leveår), både lengre levetid og økt livskvalitet, sammenliknet med inaktivitet. Dersom vi øker aktivitetsnivået utover tilrådingene, kan det gi oss enda flere kvalitetsjusterte leveår (Helsedirektoratet, 214). For mer utfyllende informasjon henvises til kap Overvekt, Norge og resten av den vestlige verden er rammet av en epidemi av overvekt (BMI > 25) og fedme (BMI > 3). Ett av seks barn og to av tre voksne har overvekt eller fedme i Norge. Overvekt og fedme øker risikoen for type 2-diabetes og en rekke andre kroniske sykdommer, deriblant flere 1

12 krefttyper. Vi har lite lokale data på vektutfordringene i, men de få tallene vi har fra skole og sesjon viser at vi er i «samme båt» som resten av landet. For mer utfyllende informasjon henvises til kap Psykisk helse Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Til enhver tid regner vi med at 15-2 % av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 27, Wichstrøm, 212, Mykletun, 29). Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for (McCarty, 28, Odgers, 28, Goodman, 211): frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner, dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet og rusmisbruk. Barns psykiske helse avspeiles i stor grad av det som skjer i hjemmet de aller første leveårene selv om det som skjer i seinere barneår også er av stor betydning. Ca. 4 barn i opplever hvert år at foreldrene går fra hverandre. Dette oppleves vanskelig for de fleste og mange har også vært vitne til ting barn ikke har godt av å oppleve før skilsmissen er et faktum. 1-3 barn i lever i hjem der foreldrene har et risikofylt alkoholkonsum (SIRUS). Dette er bare eksempler på «traumer» barn utsettes for regelmessig i. Når det gjelder voksenbefolkningen (-74 år) så vet vi at ca. 15 % av alle konsultasjonene hos fastlegene i gjøres på bakgrunn av psykiske symptomer eller psykiske sykdommer. Hver 4. pasient gis en diagnose innenfor muskel- og skjelettplager (brudd utelatt). Det er sannsynlig at en del av pasientene som gis en «muskel- skjelettdiagnose» har underliggende psykiske plager. Vi kan derfor anta at psykiske symptomer/plager/sykdommer utgjør en vesentlig andel av fastlegenes virksomhet. I gruppen med «flyktninger» fra f.eks. Syria og andre krigsherjede områder må vi anta at det er en høyere andel som har psykiske symptomer/sykdommer (spesielt traumerelaterte problemer) enn blant nordmenn ellers. Forskning tyder på at mellommenneskelige traumatiske hendelser (hendelser utført av mennesker mot andre mennesker) i større grad kan forårsake langvarige posttraumatiske stresslidelser enn ikke-menneskelige traumer (naturkatastrofer ulykker - livstruende sykdommer). Barn og unge med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha flere symptomer på angst og depresjon enn andre barn og enslige mindreårige har dårligere psykisk helse en de som bor sammen med foreldre. Det må også legges til at det er store forskjeller mellom kjønnene, hvor kvinnene vurderer helsen sin mindre positivt enn menn. (stor forekomst av psykosomatiske plager) Noe mer utfyllende informasjon finnes i kap Alkohol Alkohol er vårt desidert største rusproblem. Som en tommelfingerregel kan vi regne med at alkoholproblemet er 1x større enn narkotikaproblemet og at hver 1. voksen har et risikofylt alkoholkonsum. Skadevirkningene av alkohol rammer 3. person mer enn den som selv drikker for mye. Ulykker, skader og vold (altså ikke sykdom) utgjør en vesentlig del av alkoholproblemet 11

13 Nordmenn drikker stadig mer alkohol, spesielt gjelder dette vin. Det er tegn til at ungdom drikker mindre enn før og voksne desto mer. Alkohol er en av få risikofaktorer som er mer utbredt hos høyt utdannede enn lavt utdannede. Ringvirkningene for barn som vokser opp med alkoholdrikkende foreldre er store: de største skadene finner vi hos de mange barn som opplever moderat drikking hos foreldrene, ikke hos de få som drikker veldig mye (se innledning kap. 6 om «forebyggingsparadoks»). I en klasse med 3 elever er det 1,5-4 elever som lever i et hjem med et skadelig alkoholinntak Det finnes svært lite lokale data på alkoholkonsum i, men det lille vi har bekrefter at vi ikke skiller oss fra trendene i Norge. For mer utfyllende informasjon henvises til kap Tobakk Blant risikofaktorer knyttet til livsstil er røyking den mest alvorlige for individet selv (alkohol mest alvorlig når vi tar med menneskene rundt). Røyking kan knyttes til mer enn 45 ulike sykdomstilstander, hvorav omtrent 2 kan være dødelige. Langvarig røyking kan skade de fleste organsystemer i kroppen. Det er beregnet at KOLS, kreft i lunger og lungebetennelse er årsak til 46 % av de tobakksrelaterte dødsfall i EU. Røyking var en hoved- eller medvirkende årsak i 26 % av alle dødsfall blant kvinner og 4 % av alle dødsfall blant menn mellom 4 og 7 år (Vollset et al., 26). I tillegg til risiko for død innebærer røyking økt sannsynlighet for å måtte leve med dårlig helse og forringet livskvalitet. En dansk undersøkelse viste at røykere i gjennomsnitt har 5 7 flere år av opplevd dårlig helse sammenlignet med ikke- røykere (Brønnum-Hansen & Juel, 21). Helseeffektene av langvarig snusbruk er ikke utforsket på samme måte som ved røyking. De foreliggende kunnskapsoppsummeringene konkluderer imidlertid med at snusbruk ikke er risikofritt, men at skadepanorama er mindre alvorlig enn ved røyking. Andelen dagligrøykere er kraftig redusert de siste 4 år samtidig som daglig bruk av snus har økt tilsvarende. Det betyr at andelen som bruker tobakk ikke er vesentlig redusert. Dette bekreftes ved at det samlede forbruket av sigaretter, røyketobakk og snus i Norge har endret seg lite siden Økningen i grensehandelen og taxfreesalg siden 1975 har nesten oppveid for nedgangen i det registrerte salget. Blant unge voksne 16-3 år var i 213 ca. 1 av 5 dagligrøykere for begge kjønn, tilsvarende tall for daglig snusbruk var ca. 1 av 3 for menn og 1 av 5 for kvinner. Utdanningsnivå er sterkt korrelert med dagligrøyking, i 213 var det tre ganger så mange dagligrøykere blant lavt utdannede menn(24 %) som blant høyt utdannede menn (8%). For mer utfyllende informasjon henvises til kap Kreft Kreft er vanlig, 1 av 8 menn vil få prostatakreft før fylte 75 år og 1 av 12 kvinner vil få brystkreft før fylte 75 år. Dette er de to vanligste krefttypene for de to kjønn. Det har skjedd en betydelig forbedring innenfor kreftbehandling de siste 5 årene, men i samme periode har antall krefttilfeller økt kraftig slik at vi nesten ikke finner redusert dødelighet av kreftsykdommene. Effektene av bedret behandling «spises opp» av økt kreftforekomst. Føflekk-kreft er den krefttypen som har økt mest siste 4 år. 12

14 For personer <74 år er det kreftsykdommene som desidert tar flest liv nå. I perioden døde 33 % i aldersgruppen -74 år i av hjertesykdom og 36 % av kreftsykdom. I perioden er tilsvarende tall 18 % for hjertesykdom og 46 % for kreftsykdom. Det betyr at mens disse to sykdomsgruppene tok ca. like mange liv hvert år i på 8-og 9- tallet er det nå dobbelt så mange dødsfall av kreftsykdom. Vi kjenner en rekke tiltak som kan settes inn for å forebygge de vanligste krefttypene i Norge. Utviklingen med stadig flere kreftsyke viser at vi ikke utnytter dette potensialet. Genetikk kan forklare 5-1 % av krefttilfellene, mens 9-95 % kan forklares ut fra kjente miljøfaktorer som kosthold, tobakksbruk, alkohol, fedme og infeksjoner. Vitenskapelige data indikerer at av all kreftdød så kan 25-3 % tilskrives tobakk, 3-35 % tilskrives ernæring, 15-2 % tilskrives infeksjoner og resterende tilskrives inaktivitet, stråling, stress og miljøgifter. For mer utfyllende informasjon henvises til kap.5. 13

15 4. Helseoversikt Befolkningssammensetning Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen/fylket. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. Folketall som helhet, aldersgruppering, kjønnsfordeling Kilde: SSB Faktisk befolkningsendring Kommune Estimert 4.Kvartal Innbyggere 16 Årlige Fødselsrater. Kilde: SSB Levende fødte har stabile tall i antall fødsler fra

16 Befolknings-økning i prosent Alle aldersgrupper og 8år+ Kilde: Hele landet 154 Vest-Agder Kristiansand Vennesla 98 Lillesand Songdalen alle aldre 8 år+ Når man ser på en framskrevet befolkningsøkning fra så viser prognosene at det vil bli en stor utfordring for å håndtere 8+ befolkningen. Det vil bli en økning i denne aldersgruppen på 181 % i Behov for omsorgsboliger frem mot år 24 Kilde: SSB Sykehjem og omsorgsplasser har idag 1 sykehjemsplasser/omsorgsboliger. vil ha behov for 255 sykehjemsplasser/omsorsgboliger i 24 om man skal følge samme dekningsgrad som i dag.

17 25 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger, antall per 1. Kilde: IMDI Hele landet Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Bosatte i 213 pr tusen innbygger Bosatte pr tusen innbygger hadde i 21 vedtak om å bosette enslige mindreårige flyktninger. I årene fra var vedtaket på 25, og ble redusert til nåværende vedtak på 2/år for årene IMDis anmodning om tilleggs-bosetting i disse årene har ikke fått flertall i kommunen. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, prosent av hele befolkningen. Kilde: IMDI Hele landet Kristiansand Lillesand Vennesla Songdalen Alle EU/EØS,USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, I forhold til de kommuner som vi sammenligner oss med, har minst innvandrere sett i prosent av befolkningen. 16

18 35 Innvandringsgrunn ( ) Kilde: IMDI Lillesand Vennesla Songdalen 5 Arbeid Familie Flukt Nettoinnvandring Kilde: SSB Nettoinnvandringen fra utlandet er blitt halvert fra 21 til 213. Dette skyldes i hovedsak færre arbeidsinnvandrere. 17

19 4.2 Oppvekst og levekår Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter bl.a. tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygd. Utdanningsforhold omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole Barnehagesektoren 3 Barn som får styrket tilbud til førskolebarn, andel prosent. Kilde: SSB Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen har hatt en liten økning fra av barn som for styrket tilbud til førskolebarn, men ligger lavere enn landet for øvrig. 9 Innvandrerbarn 1-5 år med minoritetsspråk, andel prosent. Kilde: SSB Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Ca 3 av 4 innvandrerbarn har minoritetsspråk. 18

20 Dekningsgrad barnehager, 1-5 år, andel prosent. Kilde: SSB Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Dekningsgraden for 1-5 åringer i barnehagene i viser en økning fra 2 frem til 214, og ligger jevnt med sammenlignbare kommuner og landet for øvrig Barnevern Barn med meldinger i 214, andel prosent. Kilde: 7 Barn med melding i forhold til innbyggere -17 år Hele landet Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen ligger jevnt med sammenlignbare kommuner unntatt Songdalen når det gjelder innrapporterte bekymrings-meldinger til barnevernet 19

21 7 Andel barn med barnevernstiltak -17 år, andel prosent. Kilde:SSB Hele landet Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen ligger litt under landsgjennomsnittet når det gjelder barnevernstiltak for innbyggere -17 år Antall tilsynsbarn, 214 Kilde: SSB 214 Kristiansand Vennesla Songdalen Figuren viser at har et høyt antall av tilsynsbarn. Tilsynsbarn er barn som andre kommuner har plassert utenfor hjemkommunen. 2

22 4.2.3 Skole 1 Trivsel 7.trinn og 1.trinn, andel prosent. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt, kommunal statistikkbank gutter 7. jenter 1. gutter 1. jenter Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Bedre trivsel på 7. trinn enn på 1. trinn - og jentene har minst like god trivsel som guttene 6% Trivsel skolene. Kilde: Elevundersøkelsen 5% 49% 53% 55% 4% 3% 41% 36% 36% Svært godt Godt Trives litt 2% Ikke noe særlig Ikke i det hele tatt 1% % 7% 2% 1% 9% 1% 1% 6% 2% 1% 212 (Vår) 213 (vår) 214 (høst) 21

23 15 Mobbing 7.trinn, andel prosent. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt, kommunal statistikkbank ,3 12, ,2 8,6 8,3 8,6 8,6 9 8,3 8,1 6,9 6,9 7, /7-21/11 27/8-211/12 Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Mobbing 1.trinn, andel prosent. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt, kommunal statistikkbank ,6 8,9 9,3 9,2 9,6 8,9 8,3 8 8,3 8,2 7,5 7,7 9,7 6, /7-21/11 27/8-211/12 Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Andelen som angir mobbing kan variere en del fra år til år, men her er det glidende gjennomsnitt som vises. 22

24 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Mobbing skolene og landsgjennomsnittet. Kilde: Tilstandsrapporten ,7 4,8 4,6 4,7 4,7 4,8 Hele landet 7.trinn Langenes - 7.trinn Lunde - 7.trinn Nygård - 7.trinn Hele landet 1.trinn Tangvall - 1.trinn Tinntjønn - 1.trinn 213/214 Indeksverdi for mobbing. Skala 1-5 hvor 5 er best Mobbing skolene, andelen elever som opplever å bli mobbet en eller flere ganger i uka. Kilde: Tilstandsrapporten Langenes - 7.trinn Lunde - 7.trinn Nygård - 7.trinn Tangvall - 1.trinn Tinntjønn - 1.trinn 2 211/ / /214 Mobbeproblematikken er ikke likt fordelt på skolene i. Personvernmessige hensyn gjør at kolonner mangler (der mindre enn fem elever har svart innenfor en kategori for å hindre mulighet for identifisering av enkeltelever.) 23

25 Leseferdighet på laveste mestringsnivå 5.trinn. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt, kommunal statistikkbank 27/8-28/9 29/1-21/11 211/12-212/13 Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Figuren viser at over mange år har hatt en høy andel på laveste mestringsnivå i lesing på 5.trinn. 5 Leseferdighet for skolene og landsgjennomsnittet, nasjonale prøver 9.trinn. Kilde: Tilstandsrapporten 213 4,5 4 3,5 3 3,5 3,5 3,4 3,4 3,3 3,4 3,5 3,5 3,3 211/ /213 2,5 213/ ,5 1 Hele landet Tangvall - 1.trinn Tinntjønn - 1.trinn Leseferdighet nasjonale prøver 9.trinn. Skala 1-5 hvor 5 er best. 24

26 35 Frafall i videregående skole Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt, kommunal statistikkbank Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Ca. 1 av 4 faller fra i videregående skole. 25

27 4.3 Ungdata Resultater fra Ungdataundersøkelsen 213. Klassetrinn: 8-1.klasse. Antall: 371. Svarprosent:78 % 6% Plaget av ensomhet, gutter og jenter totalt, andel prosent Kilde: Ungdata Høst 213 5% 4% 3% Hele landet 2% 1% 17% 19% % Andel som svarer «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» på spørsmålet: Har du vært plaget av ensomhet i løpet av sist uke? 6% Fornøyd med utseendet, gutter og jenter totalt, andel prosent. Kilde: Ungdata Høst 213 5% 56% 4% 46% 3% 2% Hele landet 1% % 212/213 Andel som svarer «svært» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med utseendet ditt? 26

28 3% Depressivt stemningsleie gutter og jenter totalt, andel prosent. Kilde Ungdata Høst % 2% 15% Hele landet 1% 11% 12% 5% % 212/213 Andel som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting. Selvskading, selvmordstanker, gutter og jenter totalt, andel prosent. Kilde Ungdata Høst 213 3% 25% 2% 22% 2% 15% % 5% 8% 7% % Har du noen gang forsøkt å skade deg selv? Har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? 27

29 Fornøyd med helsa, gutter og jenter totalt, andel prosent. Kilde Ungdata Høst 213 8% 7% 6% 5% 71% 69% 4% 3% Hele landet 2% 1% % 212/213 Andel som svarer «svært» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd er du med helsa di? 1 9 Positive faktorer, andel prosent Kilde Ungdata Høst Har helt sikkert en god venn de kan betro seg til om alt Bruker,5-2 timer på lekser daglig Mine foreldre hjelper ofte med skolearbeidet Tror livet vil bli godt og lykkelig 3 2 Fornøyd med foreldrene sine 1 Gutt Jente 28

30 Positive faktorer 2, andel prosent. Kilde Ungdata Høst Fysisk aktiv til svett/andpusten minst 3x/uke Spiser frokost daglig Spiser middag med familien 4 Røyker ikke 3 2 Bruker ikke snus 1 Gutt Jente Aldri alkohol/bare smakt noen få ganger Negative faktorer, andel prosent. Kilde Ungdata Høst Ikke fast venn 25 Skulket skolen siste 12 mnd Aldri vært med i organisert aktivitet Data/tv-spill >2 timer pr.dag Gutt Jente 29

31 Negative faktorer 2, andel prosent. Kilde Ungdata Høst Bekymret deg mye siste uke Følt at alt er et slit Har minst en gang forsøkt å skade seg selv Gutt Jente 2 11 Har minst en gang forsøkt å ta sitt eget liv Følt deg ulykkelig/trist/deprimert siste uke Vært sint og aggresiv siste uke Negative faktorer 3, andel prosent. Kilde: Ungdata Høst Drukket seg beruset minst 1 gang siste 6 mnd Brukt hasj siste 12 mnd Sniffet lim siste 12 mnd Gutt Jente 3

32 4.4 - Legetjenestebruk 9 8 Dette er gjennomsnittsantall konsultasjoner til fastlegen på dagtid per år i perioden , Kilde: Helsedirektoratet; Styringsdata for kommunene Norge 1-2 tusen Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen -17 år år 5-66 år år 8-89 år 9 år har høy bruk av legetjenester på dagtid: Alder 5-89 år i : 37 % over landssnittet og 13 % over Lillesand.,7 Dette er gjennomsnittsantall konsultasjoner på legevakt per år i perioden Kilde: Helsedirektoratet; Styringsdata for kommunene,6,5,4,3,2,1-17 år år 5-66 år år 8-89 år 9 år Norge 1-2 tusen Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen har høy bruk av legevaktstjenester: Alder 5-89 år i : 126 % over landssnittet og 3 % over Lillesand. 31

33 35 Primærhelsetjenesten, alder 74år, per 1. Kilde: FHI, kommunehelsa statistikkbank Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen 1 5 Psykiske symptomer og lidelser Muskel og skjelett ekskl. brudd og skader Hjerte- og karsykdomsdiagnoser Av 1 brukere av primærhelsetjenesten i aldersgruppen -74 år tilhører ca. 5 % disse tre diagnosegruppene (21-212). ligger likt med fylket og hele landet. 32

34 4.5 - Legemiddelbruk 3 Antibiotika til systemisk bruk, Alder -74år, per 1 Kilde SIRUS Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Ca. hver 4. innbygger har tatt minst en antibiotikakur i løpet av et år. ligger høyest blant kommunene vi sammenlikner oss med. 3 Smertestillende, alder -74år, per 1. Kilde SIRUS Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Ca. hver 5. innbygger henter ut minst en resept på smertestillende medisin i løpet av et år. ligger på landsgjennomsnittet. 33

35 18 Legemidler mot psykiske lidelser, alder -74år, per 1. Kilde SIRUS Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Ca. 1 av 7 henter ut minst en resept på medisin mot en psykisk lidelse i løpet av et år. ligger på landsgjennomsnittet. 34

36 4.6 - Alkoholbruk 7 Ren alkohol per innbygger >15 år i Norge, omsetning. Kilde: SIRUS Totalt Brennevin Vin Øl Fruktdrikk* I løpet av 23 år har vin gått fra å bidra minst til vårt totale alkoholinntak til å nesten bli ledende, men fortsatt er det øl som gir størst bidrag Drukket, alder første gang, fordelt på drikkesort, Norge. Kilde: SIRUS Øl Vin Brennevin Debutalderen stiger for alle alkoholsorter 35

37 4 35 Omsetning av sterkvin og sterkøl fra vinmonopolet i, liter. Kilde: Vinmonopolet a/s År 28 År 29 År 21 År 211 År 212 År 213 Sterkvin Sterkøl Mer enn doblet salg av sterkøl på vinmonopolet i på 6 år. 25 Omsetning av brennevin og vin fra vinmonopolet i, liter. Kilde: Vinmonopolet a/s År 28 År 29 År 21 År 211 År 212 År 213 Brennevin Vin Langsomt stigende salg av vin og tilsvarende reduksjon i salg av brennevin. 36

38 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Drukket seg beruset siste 6 mnd. gutter og jenter 8 1 trinn i, andel prosent (Kilde: Ungdataresultater høsten 213). 9% Gutter 6% 4% 4% Jenter Drukket seg beruset siste 6 mnd 1-4 ganger Drukket seg beruset siste 6 mnd > 4 ganger 14% Drikkemønster 8 1 trinn i, andel prosent (Kilde: Ungdataresultater høsten 213). 12% 1% 12% 8% 6% 4% 7% 8% Drukket seg beruset siste 6 mnd 1-4 ganger Drukket seg beruset siste 6 mnd > 4 ganger 2% % 3% 2% 2% 8. trinn 9. trinn 1. trinn 1 av 5 (12 %) på 1. trinn har drukket seg beruset, og 1 av 12 gjør det gjentatte ganger. 37

39 4.7 - Narkotikabruk 2 Brukt forskjellige typer narkotiske stoffer, totalt i Norge, andel prosent. (Kilde: SIRUS) Andelen i Norge som tester eller bruker narkotiske stoffer er på vei ned for alle typer stoff. 38

40 4.8 - Arbeidsforhold 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Arbeidsledige kvinner i alderen år, andel prosent. Kilde: SSB Landet Vest Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Figuren viser at har hatt en nedgang i arbeidsledighet blant kvinner i alderen år, fra 2,9 % i 25 til 2 % i ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Arbeidsledige menn i alderen år, andel prosent. Kilde: SSB Landet Vest Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Figuren viser at har hatt en økning på 1 % fra blant arbeidsledige menn i alderen 15-74år. 39

41 ,7 Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av antall innbyggere. Kilde: IMDI,6,5,4,3,2,1 Vest-Agder Kr.sand Vennesla Lillesand Songdalen Det finnes ikke tall for for de 3 første gruppene. I forhold til nabokommuner, ligger lavt. har redusert bosetting av flyktninger fra 3 i 21 til 2 i % 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Andel over i arbeid/utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram Kilde: IMDI Grimstad Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen 44 % av de 3189 personene som avsluttet introduksjonsprogram i fjor gikk direkte over i arbeid eller utdanning. En tredjedel av kommunene oppnådde det nasjonale målet på 55 %. 4

42 Sysselsetting år, andel prosent. Kilde: IMDI 213 Hele befolkningen Innvandrere Gruppe.1 Gruppe.2 Hele landet Kristiansand Vennesla Songdalen ligger jevnt med sammenlignbare kommuner og landet forøvrig når det gjelder sysselsetting av innvandrere. Gruppe.1 = EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe.2 = Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia 8 Sysselsatte innvandrere 15-74år etter botid, andel prosent. Kilde: Imdi Kristiansand Vennesla Songdalen 1 Botid -4år Botid 5-9år Figuren viser at sysselsettingen av innvandrere øker i takt med botiden. 41

43 18 16 Brutto utbetalt sosialhjelp, gjennomsnittlig stønad per innbygger i kommunen. Kilde: SSB Landet Vest Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Figuren viser at ligger jevnt med hele landet i gjennomsnittlig stønad per innbygger Brutto utbetalt sosialhjelp, gjennomsnittlig stønad per tilfelle. Kilde: SSB Landet Vest Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Figuren viser at har hatt en økning i gjennomsnittlig stønad per tilfelle, men at sammenlignbare kommuner og hele landet forøvrig ligger høyere med unntak av Songdalen. 42

44 6 Inntekt etter skatt per husholdning. Kilde: SSB Landet Vest Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Figuren viser at ligger over landsgjennomsnittet og fylket i inntekt etter skatt per husholdning. 14 Andel av befolkningen med inntekt under 6 %. Kilde: SSB Landet Vest Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Figuren viser at har lavest andel av personer med inntekt under 6 %, men stigende tendens. 43

45 1 Sykefravær, andel prosent. Kilde: SSB Landet Vest Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen har et lavere sykefravær (4,9 %) sammenlignet med nærliggende kommuner, fylket og landet forøvrig. 44

46 4.9 Drikkevannskvalitet 12 Drikkevannskvalitet, tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli, andel prosent Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen har god kvalitet på drikkevannet og ligger over landsgjennomsnittet, men dette gjelder kun for de 89 % som er tilknyttet kommunalt vann. 45

47 4.1 - Vaksinasjonsdekning Vaksinasjonsdekning 2-åringer, andel prosent. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt, kommunal statistikkbank Hele landet 2 år Vest-Agder 2 år Kristiansand 2 år Vennesla 2 år Lillesand 2 år Songdalen 2 år 2 år har god vaksinasjonsdekning på 2-åringer og ligger over sammenlignbare kommuner og landet for øvrig med unntak av Vennesla. Vaksinasjonsdekning 9-åringer, andel prosent. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt, kommunal statistikkbank Hele landet 9 år Vest-Agder 9 år Kristiansand 9 år Vennesla 9 år Lillesand 9 år Songdalen 9 år 9 år har også god vaksinasjonsdekning på 9-åringer, og ligger i øverste sjiktet når vi sammenlikner oss med nærliggende kommuner og landet for øvrig.

48 4.11 Undervekt, overvekt og fedme 25 Undervekt i 3.trinn, andel prosent. Kilde: Lokale tall fra Helsestasjonen 214/ Alle Gutter Jenter Figuren viser at Jenter i 3.klasse er mer undervektige enn guttene. Oppmøte i prosent: : 92 % : 96 % Undervekt 8.trinn, andel prosent. Kilde: Lokale tall fra Helsestasjonen 213/214 og 214/ Alle Gutter Jenter Figuren viser her at det har skjedd en endring fra hvor guttene har gått ned fra 7 % til 6 % mens jentene har gått motsatt vei fra 5 % til 7 %. Oppmøte i prosent: : 82 % : 86 % 47

49 25 Overvekt og fedme, 3.trinn, andel prosent. Kilde: Lokale tall fra Helsestasjonen 213/214 og 214/ Alle 1 13 Gutter Jenter Figuren viser at det har vært en økning i overvekt og fedme blant jenter fra Oppmøte i prosent: : 92 % : 96 % 25 Overvekt og fedme, 8.trinn, andel prosent. Kilde: Lokale tall fra Helsestasjonen 213/214 og 214/ Alle Gutter Jenter Figuren viser økning i overvekt og fedme blant gutter og jenter fra Oppmøte i prosent: : 82 % : 86 % 48

50 25 Fedme, 3.trinn, andel prosent. Kilde: Lokale tall fra Helsestasjonen 213/214 og 214/ Alle Gutter Jenter Oppmøte prosent: : 92 % % 25 Fedme, 8.trinn, andel prosent. Kilde: Lokale tall fra Helsestasjonen 213/214 og 214/ Alle Gutter Jenter Figuren viser en veldig økning av fedme blant gutter og jenter om vi sammenligner 213 og 214. Oppmøte prosent: % % 49

51 35 Overvekt, menn på sesjon, andel prosent. Kilde: Folkehelseinstituttet Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Ca. 1 av fire menn som møter på sesjon er overvektige. Blant kvinner som møtte til førstegangskontroll i svangerskapet i årene i Vest Agder hadde 33 % overvekt eller fedme, lokale tall for finnes ikke 5

52 5. Bakgrunnsinformasjon 5.1 Fysisk aktivitet og ernæring F:\Folkehelseplan og helseoversikt\vedlegg\5.1 - Fysisk aktivitet og ernæring.docx 5.2 Overvekt, fedme og diabetes type 2 F:\Folkehelseplan og helseoversikt\vedlegg\5.2 - Overvekt, fedme og diabetes type 2.docx 5.3 Psykisk helse F:\Folkehelseplan og helseoversikt\vedlegg\5.3 - Psykisk Helse.docx 5.4 Alkohol F:\Folkehelseplan og helseoversikt\vedlegg\5.4 - Alkohol.docx 5.5 Tobakk F:\Folkehelseplan og helseoversikt\vedlegg\5.5 - Tobakk.docx Kreft F:\Folkehelseplan og helseoversikt\vedlegg\5.6 - Kreft.docx 5.7 Helseutfordringer blant innvandrere og flyktninger F:\Folkehelseplan og helseoversikt\vedlegg\5.7 - Innvandrere og flyktninger.docx 51

53 6. Tiltaksdel Prinsipper for forebygging og folkehelsearbeid Det eksisterer to ulike prinsipp for forebygging og folkehelsearbeid, høyrisikostrategi og massestrategi. Ved høyrisikostrategi rettes innsatsen mot de som har de høyeste verdiene (blodtrykk, kolesterol, inntak av alkohol, mest alvorlig omsorgssvikt av barn, osv.), mens ved massestrategi forsøkes det å flytte hele befolkningen til et lavere nivå. Dette illustreres på figuren under: Det eksisterer et «forebyggingsparadoks»: «tiltak som tilsynelatende har beskjeden effekt, men er rettet mot mange, kan ha langt større effekt enn tiltak som har stor og målbar effekt på individnivå, men som treffer få». Folkehelseinstituttet sier at det er mest å hente ved å skape endringer hos de mange, altså mener de at det er mye større potensiale med massestrategi. En stor mengde dokumentasjon underbygger dette. Dette betyr at å rette innsats utelukkende mot høyrisikoindivider bare vil eliminere et fåtall av de hendelsene vi ønsker å forebygge. Det betyr at hvis vi ønsker å oppnå store reduksjoner i f.eks. mobbing, fedme, kreft, atferdsproblemer, alkoholskader eller død, så må vi bruke tiltak som rettes mot alle. 6.1 Sosial ulikhet Sammenhengen mellom sosial posisjon og helse er velkjent, men hvorfor det er slike forskjeller - hva som er de egentlige «årsakene til årsakene» er vanskeligere å forklare. Er det forskjeller i levekår og oppvekstmiljø, arbeidsmiljø og psykosial belastning, eller er det andre faktorer som kan forklare de sosiale forskjellene vi finner i helse? Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller. En utjevning av de sosiale helseforskjellene innebærer et stort potensiale for folkehelsen. Tidlig innsats for å øke 52