Mannlig prostitusjon

Transkript

1 Mannlig prostitusjon - en studie av fem menn som har erfaring fra salg av seksuelle tjenester Trine Møllhausen Masteroppgave i Sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi UNIVERSITETET I OSLO Desember 2009

2 II

3 III

4 IV

5 Trine Møllhausen År: 2009 Tittel: Mannlig prostitusjon en studie av fem menn som har erfaring fra salg av seksuelle tjenester Forfatter: Trine Møllhausen V

6 Sammendrag I Norge finnes det flere menn som har erfaring fra å selge seksuelle tjenester enten til kvinner og/eller menn. Dette er en gruppe enkeltaktører som hevdes å være marginalisert og stigmatisert i samfunnet. Oppgaven søker å finne ut av: Hvordan forholder menn med erfaring fra salg av seksuelle tjenester seg til eget sexsalg, samt hvordan forholder de seg til samfunnets syn på prostitusjon? Datamaterialet er hentet fra kvalitative intervjuer med fem, både homofile og heterofile, menn hvor alle enten har solgt eller selger seksuelle tjenester til enten menn eller kvinner. Gjennom å gjøre rede for hvilke motiver informantene legger til grunn for å selge seksuelle tjenester, viser jeg hvordan informantene forklarer og forholder seg til sine egne handlinger, samt hvordan de forholder seg til samfunnets syn på prostitusjon. Oppgaven viser dermed hvordan informantenes subjektive forståelser av egne handlinger, samt egen selvpresentasjon, enten kan bidra til å forsterke eller kamuflere hvorvidt de forstår seg selv som prostituert. Dette gjøres for eksempel av at flere av informantene, i likhet med samfunnet for øvrig, trekker på begreper som liten grad av frivillighet og ofre når de snakker om prostitusjon, og setter klare skiller til andre i prostitusjonen. En slik dikotomisering bidrar til å tillegge prostitusjonen og prostituerte enkelte kjennetegn, som igjen kan føre til en stigmatisering av den enkelte og dens handlinger. I tillegg til å vise hvordan informantene forholder seg til salg av seksuelle tjenester og hvordan de forstår sine egne handlinger, så diskuterer oppgaven hvorvidt mannlig prostitusjon som et skjult fenomen er et resultat av eget ønske, eller om det heller kan forklares ut ifra andre faktorer. Ved at menn som prostituerte ikke passer inn i den offentlige prostitusjonsdiskursen hvor kvinner anses som selgere og hvor menn anses som kjøpere av seksuelle tjenester, så blir det viet lite oppmerksomhet fra både hjelpeapparater og det offentlige som sådan. Et sentralt spørsmål her er hvorvidt vi ikke anser mannlig prostitusjon som et sosialt problem på linje med den kvinnelige prostitusjonen eller er det mannlige prostituertes ønske om anonymitet som skaper denne usynligheten. Oppgaven trekker også inn mannlige prostituertes kunder som en mulig faktor til denne usynliggjøringen. VI

7 VII

8 VIII

9 Forord Å skrive en avhandling om menn som selger seksuelle tjenester har vært en krevende, men lærerik prosess. Jeg har imidlertid fått hjelp og støtte fra ulike hold, noe jeg har satt stor pris på. Først og fremst vil jeg takke mine informanter som har delt sin tid og sine erfaringer med meg. Dere har gitt meg viktige historier som enten utfyller eller avviker fra hverandre, og således hjulpet meg til å se nyansene og kompleksiteten som finnes i mannlig prostitusjon. Tusen takk! Takk til hovedveileder Tove Thagaard som har utvist stor fleksibilitet i innspurten. Du har vært til stor hjelp med dine konstruktive og nyttige tilbakemeldinger. Takk til Elin Kippe. Som biveileder har du gitt gode faglige innspill og ideer. Din høye kompetanse på prostitusjonsfeltet har vært svært nyttig for meg. Tusen takk til Ulla Bjørndahl og Arne Randers-Persson ved Pro Sentret i Oslo. Takk til Arne for din behjelpelighet i oppgavens startfase og spesielt i forbindelse med rekruttering av informanter, samt dine kunnskapsrike tips underveis i prosessen. Takk til Ulla for din store interesse for oppgaven det har vært ytterst motiverende! Spesielt takk for dine nyttige kommentarer i forbindelse med ferdigstillingen av avhandlingen. Takk til Reform ressurssenter for menn som har gitt meg muligheten til å arbeide innenfor et spennende felt, og latt meg få se prostitusjonen fra flere sider. Videre har dere gitt meg muligheten til å delta på konferanser og seminarer innenfor tematikken, samtidig som dere har gitt meg økt kunnskap om flere områder knyttet til menn. Takk til Sigbjørn Rivelsrud ved Rubrikk.no. Som arbeidsgiver har du utvist stor forståelse for problemene knyttet til å arbeide heltid og samtidig gjennomføre en mastergrad. Friheten du har gitt meg i denne perioden har vært unik. Dette er jeg er dypt takknemlig for. Oslo, 29. november 2009 Trine Møllhausen IX

10 X

11 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING Bakgrunn for valg av tema Samfunnsmessig relevans Sosiologisk relevans Oppgavens oppbygning MANNLIG PROSTITUSJON Hva er mannlig prostitusjon? Mannlig prostitusjon i Norge Omfang Markedet Utemarkedet Innemarkedet METODISK TILNÆRMING Valg av intervju som metode Utvalgskriterier Rekruttering av informanter Utemarkedets begrensninger Rekruttering fra innemarkedet Rekruttering gjennom andre kanaler Rekruttering gjennom bekjente Gjennomføringen av intervjuene Dataenes kvalitet Egen objektivitet Kjønn, alder og sosial bakgrunn Sanne historier? Hva kan fem informanter si om et fenomen? Etiske retningslinjer Etiske refleksjoner TEORETISK FORANKRING Prostitusjon under ulike paradigmer...36 XI

12 4.2 Prostitusjon som sosialt avvik Hvordan skapes sosiale normer? Brudd på sosiale normer Bruddet på de sosiale normene oppdages Stigmatiseringsprosessen Homoseksuell mannlig prostitusjon som dobbeltstigma INFORMANTENE OG DERES PROSTITUSJONSDEBUT Kort presentasjon av informantene Veien inn i prostitusjonen Planlagt prostitusjonsdebut Tilfeldig prostitusjonsdebut Hva betyr prostitusjonsdebuten? MOTIVER FOR Å SELGE SEKSUELLE TJENESTER Økonomiske motiver Penger som bekreftelse Ta eller få penger? Nærhet og avstand Seksuelle motiver Ensidig eller gjensidig seksualitet? Yrkesstolthet Sosiale motiver Kunderelasjoner Prostitusjonsnettverk og tilhørighet Diskusjon VALGFRIHET Frivillighet Hvem får kjøpe og hvem får kjøpe hva? Til hvilken pris? Tilgjengelighet Hyppighet Hva betyr valgfriheten for informantenes selvforståelse? Ikke ofre Prostitusjon passer bedre til kvinnelige gatepiker med lang fartstid bak seg Er det en reell valgfrihet? Avhengig av prostitusjonspengene?...79 XII

13 7.5 Motiv til å slutte USYNLIGHET I MANNLIG PROSTITUSJON Usynlighet og menn som selger seksuelle tjenester Usynlighet og kundene Kunnskapsproduksjon AVSLUTTENDE KOMMENTARER...90 LITTERATURLISTE...92 VEDLEGG...97 XIII

14 XIV

15 1.0 Innledning Det er ingen nyhet at også menn selger seksuelle tjenester, men likevel tenderer denne gruppen menn å bli underkommunisert og oversett av samfunnet. Like fullt er de en del av det norske prostitusjonsmarkedet og det er flere områder ved den mannlige prostitusjonen som ligger uberørt av samfunnsforskere. Min oppgave i denne studien har vært å undersøke hvordan fem menn opplever å selge seksuelle tjenester i et samfunn hvor prostitusjon anses som et tabu. Jeg vil undersøke hvordan mannlige prostituerte opplever seg selv og sin egen situasjon, spesielt i forhold til det øvrige samfunnets syn på prostitusjon. Min problemstilling er: Hvordan forholder menn med erfaring fra salg av seksuelle tjenester seg til eget sexsalg, samt hvordan forholder de seg til samfunnets syn på prostitusjon? For å belyse dette benytter jeg meg av kvalitative forskningsintervjuer med 5 menn som har erfaring med salg av seksuelle tjenester. 1.1 Bakgrunn for valg av tema Gjennom sosiologistudiet har jeg hele tiden hatt en interesse for temaer innenfor avvikssosiologien og fordypet meg i tematikken ved både Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, samt Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Tidvis har både kvinnelig prostitusjon og salg av seksuelle tjenester blant ungdom vært på pensum. Flere ganger ble tilstedeværelsen blant menn og gutter i prostitusjonen etterlyst og problematisert i litteraturen. Sett i sammenheng med hvordan Ung i Oslo-undersøkelsen fra 1998 viste at det er flere unge gutter enn jenter som svarer ja på at de har utført seksuelle tjenester mot betaling (Bakken 1996 i Hegna og Pedersen, 2002), begynte jeg å interessere meg for hvorfor menn som selgere i prostitusjonen likevel er lite belyst. Den mannlige prostitusjonens usynlige karakter utspiller seg på flere områder, og bidrar til å gjøre fenomenet ytterst komplekst. Jeg gikk flere runder med meg selv før jeg valgte å prøve meg som forsker på feltet. Jeg visste det ville bli vanskelig å rekruttere informanter, men tenkte at dersom kunder klarte å finne menn som selger seksuelle tjenester, så burde også jeg klare å finne dem. 1

16 Samtidig som jeg fikk en økt interesse for tematikken fikk jeg vite at også Pro Sentret, Norges nasjonale kompetansesenter om prostitusjon, ønsket å engasjere studenter gjennom Vitenskapsbutikken 1 ved Universitetet i Oslo til å skrive om denne delen av prostitusjonsfeltet. Jeg tok derfor kontakt med Pro Sentret og vi diskuterte ulike måter å gjennomføre et eventuelt prosjekt på, og den nevnte usynligheten ble naturligvis et viktig tema. Spesielt med tanke på hvordan jeg skulle skaffe informanter. Man trenger i utgangspunktet ikke informanter for å skrive om mannlig prostitusjon, da temaet også kan angripes på andre måter. Siden jeg var nysgjerrig på hvordan de selv opplevde å selge seksuelle tjenester, var det likevel intervjuer som var den beste metoden for å besvare problemstillingen. Vi ble enige om at jeg skulle forsøke å rekruttere informanter, og se hvordan det gikk. Det ble imidlertid aldri en formell kontrakt mellom Pro Sentret og meg som en del av Vitenskapsbutikkens prosjekter, men Pro Sentret har likevel vært behjelpelige på mange områder underveis i prosessen. 1.2 Samfunnsmessig relevans Menn som selger seksuelle tjenester er lite synlig i det offentlige, og således får denne gruppen liten oppmerksomhet. Videre eksisterer det liten kunnskap på feltet som gjør det vanskelig å vite hvor oppmerksomheten eventuelt skal rettes. Gateprostitusjonen i Norge består stort sett av kvinner, og menn blir således fraværende i det offentlige bildet. Videre finnes det bedre oversikt over den kvinnelige prostitusjonen, noe som kan ses i sammenheng at det finnes flere hjelpetiltak for denne gruppen kvinner. Hjelpetiltak for menn eksisterer i særdeles mindre grad, og derfor blir det også vanskeligere å holde en oversikt over hvordan det mannlige prostitusjonsmarkedet til enhver tid er. Imidlertid forskes det på mannlig prostitusjon med jevne mellomrom, men likevel finnes det ingen etablert kunnskap om hvilke former den mannlige prostitusjon kan inneha. En grunn til dette er også at de fleste norske studier om mannlig prostitusjon er basert på små utvalg. Samlet sett vil disse bidragene likevel kunne bidra til å gi økt kunnskap om menn som selger seksuelle tjenester. Siden også min studie er basert på et lite utvalg vil den ikke kunne gi et helhetlig bilde av den mannlige prostitusjonen, men den kan bidra til å gi et mer nyansert bilde om hvorfor noen menn ønsker å selge seksuelle tjenester. 1 Vitenskapsbutikken formidler kontakt og prosjekter mellom eksterne oppdragsgivere og studenter på Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskaplige fakultet og Det utdanningsvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo. 2

17 1.3 Sosiologisk relevans Å forske på sosialt marginaliserte grupper har lenge vært et stort tema innenfor sosiologien (Hviid Jacobsen og Kristiansen, 2001). Min studie vil således være et bidrag til avvikssosiologien hvor et av oppgavens formål er å undersøke hvordan menn som selger seksuelle tjenester forholder seg til samfunnets fordømmelse av prostitusjon. For å forstå den mannlige prostitusjonen kan det derfor være fruktbart å sette dette inn i en sosiologisk faglig sammenheng, der teorier og begreper kan bidra til å belyse den mannlige prostitusjonen som fenomen. Samfunnet er komplekst og forskjellige variabler spiller inn på hvordan sosiale prosesser utløper seg, og prostitusjon kan derfor forklares annerledes fra et sosiologisk ståsted enn for eksempel i et psykologisk eller biologisk perspektiv. 1.4 Oppgavens oppbygning Kapittel 2 Kapitlet gjør kort rede for hvilke studier norske samfunnsforskere har gjort på det mannlige prostitusjonsfeltet. Videre gir kapitlet en kort oversikt over hva som menes med mannlig prostitusjon, hvilket omfang den utgjør, samt på hvilke arenaer. Kapittel 3 Kapitlet gjør rede for hvordan jeg mener at kvalitativ metode er den beste tilnærmingen for å svare på problemstillingen, samt hvilke metodiske valg og refleksjoner jeg har gjort underveis i prosessen. Kapittel 4 Kapitlet gjør rede for det teoretiske rammeverket som oppgaven hviler på, hvilket innebefatter hvordan sosiale avvik konstrueres av samfunnet. Prostitusjon kan ses på som et normbrudd med hva som anses som den normative og riktige seksualiteten, hvor seksuelle handlinger blir brukt som et middel istedenfor et mål i seg selv. Menn som selger seksuelle tjenester vil stå i fare for å bli stemplet som avvikere, og mannlige prostituerte må derfor forholde seg til hvordan prostitusjon som sosial konstruksjon blir sett på som avvikende. 3

18 Kapittel 5 Kapitlet gir en kort introduksjon av informantene. Videre viser jeg til hvordan en prostitusjonsdebut kan enten være tilfeldig eller planlagt, og hvilken betydning dette kan ha for menn som selger seksuelle tjenester. Kapittel 6 Kapitlet gjør rede for og diskuterer for hvilke motiver informantene benytter seg av for å begrunne hvorfor de selger seksuelle tjenester. Motivene er inndelt etter henholdsvis det økonomiske, det seksuelle og det sosiale. Videre viser kapitlet hvordan disse motivene gir betydning for hvordan informantene kan forholde seg til det å selge sex. Kapittel 7 Kapitlet gjør rede for og diskuterer hvordan informantene forholder seg til de tre motivene sett i lys av valgfrihet. Kapittel 8 Kapitlet gjør rede for hvordan menn som selger seksuelle tjenester og deres kunder bidrar til å holde den mannlige prostitusjonen skjult. Videre viser kapitlet hvordan samfunnet som sådan bidrar også bidrar til usynligheten. Kapittel 9 Kapitlet gir en oppsummering av oppgaven og belyser hvilke andre temaer innfor mannlig prostitusjon som kan være nyttige å forske videre på. 4

19 2.0 Mannlig prostitusjon Til tross for at mannlig prostitusjon ikke har fått en stor plass i verken den nasjonale eller internasjonale prostitusjonsforskningen, så finnes det en del kunnskap om fenomenet. Dette kapitlet trekker frem de store linjene om den kunnskapen som finnes om menn som selger seksuelle tjenester i Norge. Først gjør kapitlet rede for hvilke norske forskningsbidrag som omhandler menn som selger seksuelle tjenester. Videre gjør kapitlet rede for hva mannlig prostitusjon er, for deretter å vise forskning knyttet til hvor mange de er, hvem de er og hvorfor de selger seksuelle tjenester. 2.1 Hva er mannlig prostitusjon? Prostitusjon er relasjoner hvor en kjøper og en selger seksuelle tjenester. Den juridiske definisjonen av prostitusjon lyder som følger: Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag (Straffeloven 202). Imidlertid er prostitusjonsbegrepet stadig oppe til diskusjon. Hva prostitusjon innebærer kan tolkes på ulike måter, og tidligere prostitusjonsforskning har vist til forskjellige forståelser for hva begrepet innebærer og hvilke kjennetegn prostitusjonen har. Å gi innhold til et begrep er en ansvarsbetont oppgave. En snever definisjon kan utelukke relasjoner som egentlig er det samme som prostitusjon. På den andre siden kan en vid definisjon gjøre det motsatte, altså inkludere relasjoner som ikke nødvendigvis er prostitusjon. En snever måte å beskrive prostitusjon på er Høigård og Finstads definisjon fra 1986 (s.28): Kjøp og salg av seksuelle tjenester mot kontant betaling. Denne definisjonen innlemmer ikke andre former for prostitusjon hvor transaksjonen er noe annet enn kontant betaling, som for eksempel narkotika, tak over hodet eller omsorg. På den andre siden argumenterer Petterson og Tiby (2007:170) for den vide definisjonen, hvor prostitusjon ikke kan omtales som et enhetlig fenomen, men at det vil være mer korrekt å vise til prostitusjoner. Mange velger å benytte seg av den svenske prostitusjonsutredningens definisjon: Prostitution föreligger när minst två parter köper respektive säljer sexuella tjänster mot (vanligen) ekonomisk ersättning, som utgör en förutsetning för den sexuella tjänsten (SOU 1995:209). Hegna og Pedersen (2002:13) hevder imidlertid at selv om denne definisjonen inneholder en kjøper, en selger, en tjeneste og et vederlag så er den likevel ikke egnet til å beskrivelser av ungdom som selger sex. Forfatterne tar derfor til orde for å bruke begrepet survival sex 5

20 hentet fra amerikanske studier: Survival sex betoner hvordan en seksuell tjeneste kan inngå i en bytterelasjon der det som mottas i bytte er goder som vedkommende trenger for å overleve : husly, mat, stoff eller penger til å kjøpe disse eller andre ting (Hegna og Pedersen, 2002:14). Også Kippe (2000:1) trekker frem hvordan seksuelle tjenester kan byttes mot andre sosiale goder hvor (b)etaling kan innebære alt fra et sted å sove, til et stort beløp penger, en middag, eller en reise. Videre hevder hun, i likhet med Skilbrei (1998), at fokuset ikke skal være på selve innholdet i prostitusjonen, men heller hvordan en form for seksuell tilfredsstillelse foreligger som et resultat. I arbeidet med oppgaven har jeg valgt å benytte meg av den samme definisjonen som Pro Sentret: Vi definerer prostitusjon som kjøp og salg av seksuelle tjenester. Prostitusjon involverer minst to parter, en kjøper og en selger. I prostitusjonen er vederlaget eller betalingen en forutsetning for den seksuelle ytelsen. Videre benytter jeg termene: menn som selger sex/seksuelle tjenester og mannlig prostitusjon/prostituerte. Begrepene gutteprostitusjon/gutteprostituerte benytter jeg kun i de tilfeller hvor jeg henviser til annen forskning, og ikke når jeg betegner egne informanter. 2.2 Mannlig prostitusjon i Norge I 1984 skrev Arne-Harald Hanssen avhandlingen Gutteprostitusjon i Oslo som beskriver prostitusjonsmiljøet ved Østbanen. Ved hjelp av intervjuer og deltagende observasjon viser han hvordan kommersielle relasjoner mellom yngre gutter og eldre menn utspiller seg. Guttene opplevde flere sosiale problemer, og for mange av guttene var dette blant annet knyttet til et rusmisbruk. I 1986 publiserte Cecilie Høigård og Liv Finstad boken Bakgater hvor de har viet et kapittel til homoseksuell prostitusjon mellom gutter og menn. I tillegg til egne intervjuer benytter de Hanssens datamateriale. De viser til at kvinnelig prostitusjon og gutteprostitusjon har en del likhetstrekk, men finner samtidig at det er en forskjell. Forfatterne finner et fravær av kjæresteforhold mellom selgerne og ei heller relasjoner til personer som tjener på guttenes sexsalg. Generelt har guttene en sterkere rolle ovenfor kunden, og det rapporteres ikke om kundevold. Videre hevder forfatterne at guttene tar mindre skade av prostitusjon enn kvinner, samtidig som de har en kortere prostitusjonskarriere. Blant guttene eksisterer det også et større sosialt miljø enn hva forfatterne finner blant de kvinnelige prostituerte. 6

21 I 1993 publiserte Asbjørn Solevåg og Margareth Isachsen en rapport fra Pro Sentrets arbeid med gutter og menn som selger seksuelle tjenester: Å nå gutter som prostituerer seg for å muliggjøre Hiv-forebyggende arbeid. Pro Sentret hadde på den tiden et prosjekt som het Gutteprosjekt (populært kalt Guttepro), og gjennom arbeidet fant de et nyansert og variert bildet av gutteprostitusjonen. Den typiske gutteprostituerte finnes ikke, er noe som gjør det vanskelig å generalisere. Mange debuterte imidlertid med prostitusjon i tidlig alder og flere solgte seksuelle tjenester på grunn av økonomiske årsaker, men også fordi det var spennende og/eller ga dem seksuell tilfredsstillelse. Flere brukte prostitusjonen som en måte å utprøve egen homoseksualitet. Samtidig fant de at andre personer, som kunder eller overgripere, kan være viktige for hvorfor de enten starter med eller fortsetter å selge seksuelle tjenester. ( ) Kundene beskrives som betydningsfulle voksne som i vanskelige perioder var både viktige venner, gode omsorgspersoner, eller viktige holdepunkter i en ellers omtumlet tilværelse skriver Solevåg og Isachssen (1993:12). Videre finner de historier om onkler i nærmiljøet hvor unge gutter tilbringer fritiden. I bytte mot at guttene får se på tv og spille dataspill får de eldre mennene sex tilbake. Et viktig poeng i denne rapporten er selv om gutteprostitusjonen ikke er avgrenset til bestemte byområder, men heller overalt, så foretrekkes steder hvor mange mennesker ferdes. Prostitusjonen blir derfor kamuflert og usynlig for folk flest, samtidig som de involverte i prostitusjonen finner hverandre ved å bruke koder og signaler. Elin Kippe skrev i 2000 en hovedfagsoppgave i kriminologi om menn som selger seksuelle tjenester til både kvinner og menn: Gategutt eller gigolo En studie av fire menn som selger sex. Hun viser til ulike måter informantene skaper meningsinnhold til det å være prostituert. For noen var det viktig å skille seg fra andre prostituerte, mens for andre var slike skiller imaginære. Imidlertid viser hun til at informantene hadde et annerledes syn på kundene, enn hva som var vanlig i kvinnelige prostitusjon. For hennes informanter var det viktig å gjøre en god jobb, og de utviste en form for yrkesstolthet. Videre benyttet informantene ulike strategier for å ivareta sin egen maskulinitet da både det å være prostituert ikke i seg selv er maskulint, samtidig som kundene ofte er menn. Gjennom disse strategiene opplevdes prostitusjonen mindre truende for maskuliniteten. Et annet poeng fra Kippes studie er hvordan mannlige prostituerte opplever både positive og negative sider ved prostitusjonen: På samme tid som for eksempel oppmerksomheten de fikk, og omsorgen fra enkelte kunder ble opplevd som positiv, opplevde informantene andre sider ved prostitusjonen som svært negative (Kippe 2000:146). 7

22 Willy Pedersen har både alene og sammen med andre forskere beskrevet unge gutter og jenters erfaring med salg av seksuelle tjenester. Sammen med Kristinn Hegna i 2002 publiserte han rapporten Sex for overlevelse eller skyggebilder av kjærlighet. Gjennom å bruke data fra Ung i Oslo-undersøkelsen fra 1996 fant de variabler som synes å gå igjen hos unge gutter med erfaring fra salg av seksuelle tjenester. Blant disse guttene var det mer utbredt med samlivsbrudd og høyt alkoholkonsum i familien. Videre var det flere som hadde atferdsproblemer og oppga at høyere forbruk av rusmidler, samtidig som det var flere som oppholdt seg i Oslo sentrum om kvelden og natta. Studien spurte ikke om seksuell orientering, men gutter med sexsalgserfaring viser seg å ha en mer positiv holdning til homofile enn andre gutter. Forfatterne tror derfor at dette kanskje kan ses i sammenheng med egen seksuell orientering. Willy Pedersen har også i samarbeid med Camilla Jordheim Larsen skrevet rapporten Bytte, kjærlighet, overgrep seksualitet blant ungdom i randsonen som ble utgitt De antar at gutteprostitusjon ikke alltid passer inn i en avgrenset kunde-selger-relasjon, men heller mer komplekse relasjoner. I likhet med Solevåg og Isachssen (1993) trekker de frem historier om gutter som besøker menn i nabolaget. Videre har Larsen og Pedersen en hypotese om at gutteprostitusjon foregår i uklare former, og for en kortere periode i ungdomsårene. Selv om forskernes forskningsfelt omhandler unge og deres seksuelle erfaringer, publiserte Larsen og Pedersen i 2005 artikkelen Valget jeg tok var mitt eget. Her presenterer de historien til en homofil mann som har erfaring med salg av seksuelle tjenester til menn. Han forteller at han selv får seksuelle tilfredsstillelse av å selge seksuelle tjenester, og opplever ikke at prostitusjonen ødelegger hans egen seksualitet, slik det ofte hevdes i studier om kvinnelig prostitusjon. Imidlertid sier informanten: Å ødelegge sin seksualitet handler om å bruke den som et middel ut av desperasjon. Jeg ville også ødelagt min seksualitet om jeg var tvunget (Larsen og Pedersen 2005:26). Artikkelen bidrar til å vise en annerledes historie, og forfatterne vedkjenner usikkerheten ved dets generaliserbarhet. Inger Björne-Fagerli skrev i 2007 en masteroppgave i pedagogikk ved navn Två manliga prostitutionskarriärer. Avhandlingen viser veien inn i prostitusjonen, livet som prostituert og veien ut for to menn som har erfaring fra salg av seksuelle tjenester. Også hennes informanter fremsetter at de ikke opplever noen tvang knyttet til å det å selge seksuelle tjenester. De solgte seksuelle tjenester for å få en bedre økonomi og mer spenning. 8

23 2.3 Omfang Hvor utbredt er faktisk mannlig prostitusjon? Som tidligere beskrevet var det flere gutter enn jenter som svarte at de hadde tatt betalt for seksuelle handlinger til Ung i Oslo-undersøkelsen som ble foretatt i 1996 (Bakken 1998 i Hegna og Pedersen 2002). Kristinn Hegna og Willy Pedersen publiserte i 2002 rapporten Sex for overlevelse eller skyggebilder av kjærlighet Ungdom under 18 år som selger seksuelle tjenester hvor de blant annet benytter seg av datamateriale hentet fra nevnte ungdomsundersøkelse. Utvalget er representert fra klassetrinnene åttende og niende klasse i grunnskolen, samt første klassetrinn på videregående skole. Undersøkelsen omfatter således svar fra unge gutter og jenter, fordelt på 95 skoler. 1,4 prosent (148 stk) svarte at det på et eller annet tidspunkt hadde utført seksuelle tjenester mot betaling (Hegna og Pedersen 2002:55). Guttene utgjorde 2,1 prosent av disse, mens jentene utgjorde 0,6 prosent. Også andre kvantitative forskningsbidrag viser til lignende resultater av ungdoms omfang knyttet til prostitusjonserfaringer. I Trondheim (Ungdomsundersøkelsen 2005:40-41) ble det gjennomført en undersøkelse blant skoleungdom i alderen år hvor 3,5 prosent (40 stk) hadde utført seksuelle tjenester mot betaling én eller flere ganger. Også her var det flere gutter enn jenter som svarte positivt. Samtidig var det nesten tre ganger så mange gutter (35 stk) som jenter (12 stk) som hadde solgt seksuelle tjenester over 10 ganger. En undersøkelse blant unge på Island viser den samme fordelingen: 3,5 prosent av guttene og 1 prosent av jentene har tatt betalt for seksuelle tjenester en eller flere ganger (Hegna og Pedersen 2002: 54). Også tall fra Sverige viser at 1,8 prosent av guttene og 1 prosent av jentene har slike erfaringer (Svedin og Priebe 2004:14). De nordiske omfangsundersøkelsene viser dermed at mellom 1,5 til 3 ganger så mange unge gutter enn jenter en eller annen gang har tatt betalt for seksuelle tjenester. Hvordan er omfanget av prostitusjon blant den mannlige befolkningen over 18 år? Folkehelseinstituttets seksualvaneundersøkelser har undersøkt nordmenn mellom 18 og 60 år og deres seksuelle erfaringer hvert femte år siden Våren 2007 ble det gjennomført en ny undersøkelse, men på grunn av lav responsrate publiserte Folkehelseinstituttet aldri noen rapport (Folkehelseinstituttet, 2008) 2. Tallene fra 1992 viser at 1 prosent av mennene og 0,8 prosent av kvinnene svarte at har solgt seksuelle tjenester (Hegna og Pedersen, 2002:53). Nylig ble det gjennomført en undersøkelse i Sverige som bifaller samme resultat. Ifølge 2 Se artikkelen Sex og helse for dårlig oppslutning om studien : ::1:5569:1:::0:0 9

24 Kousmanen (2008:375) er det 2 prosent menn og 1,6 prosent kvinner som svarer at de har solgt sex av den svenske voksne befolkningen, og en tidligere studie 3 fra 1996 viser at 0,5 prosent menn og 0,3 prosent kvinner har gjort det (Lewin 1998 i Eriksson og Knutagård, 2005:10). Videre har Rogala og Tydén (2001 i Eriksson og Knutagård, 2005:10) gjennomført en studie av unge menns seksualvaner i Sverige 4 hvor de finner at 3,5 av guttene i utvalget har solgt seksuelle tjenester. Betyr dette at det er flere menn enn kvinner som selger seksuelle tjenester? Pedersen (2005) hevder det er grunn til å tro at bildet endrer seg hos personer over 18 år hvor det er flere kvinner enn menn som selger seksuelle tjenester. Flere hevder at mannlig prostitusjon i de fleste tilfeller dreier seg om homofil prostitusjon (SOU 1995:111; Høigård og Finstad 1986:kap 28). I en slik sammenheng kan prostitusjon benyttes som en metode for å utprøve egen seksualitet og blir således en mer legitim måte å utføre homoseksuelle handlinger på. I tråd med dette hevder Kousmanen at årsaken til at kvinner likevel er overrepresentert på prostitusjonsmarkedet, er knyttet til at menn ikke blir værende i prostitusjonen like lenge som kvinner. Dette kan forklares ut ifra tilbud- og etterspørsel-prinsippet hvor de kundene i den homofile prostitusjonen ofte foretrekker ynge menn. Det hadde imidlertid vært interessant å vite hvor mange av guttene som har prostitusjonserfaringer i ungdomsalderen fortsetter med salg av seksuelle tjenester også i voksen alder. Er gutteprostituerte de samme personene som ender opp med å bli mannlige prostituerte? Solevåg og Isachssen (1993) finner at prostitusjonsdebuten for mannlige prostituerte forkommer i ung alder, men meg bekjent foreligger det imidlertid ingen representativ kvantitativ undersøkelse som bekrefter eller avkrefter en slik hypotese. Hvor lenge en mann blir værende som selger i prostitusjonen, og dermed hvor mange ganger guttene som utgjør 2,1 prosent i Ung i Oslo-undersøkelsen ender opp med å ta betalt for seksuelle tjenester, er derfor ubesvart. Fafo, ved Marianne Tveit og May-Len Skilbrei, gjorde i 2008 en kartlegging av det norske prostitusjonsmarkedet basert på tall fra hjelpetiltakene og annonsemarkedet på Internett. Det finnes ingen hjelpetiltak i Norge som aktivt teller hvor mange menn det er som selger seksuelle tjenester, og omfanget baserer seg derfor på annonsemarkedet. I perioden februar til juni 2008 finner de at det hver måned befinner seg mellom 400 og 500 ulike personer 5 som 3 Undersøkelsen, Sex i Sverige. Om sexuallivet i Sverige 1996, er befolkningsrepresentativ hvor også ungdommer er inkludert. 4 Utvalget for undersøkelsen var et klinisk utvalg fra en RFSU mottakelse. Utvalget består av unge menn mellom år i Stockholm. 5 Registreringen av annonser ble utført på tre nettsteder: og Sannsynligvis ville antallet menn som annonserer vært høyere dersom undersøkelsen hadde inkludert andre nettsider hvor menn er bedre representert, for eksempel nettsider hvor menn ønsker å komme i kontakt med andre menn. 10

25 annonserer for salg av seksuelle tjenester. Av disse utgjør menn 2 % (Tveit og Skilbrei 2008:59). Det er imidlertid viktig å merke seg at selv om det kun er 2 % som annonserer så finnes det mørketall. Mørketall er de skjulte tallene som ikke er synlig (Høigård 1997:69). I denne sammenheng kan mørketallene inkludere de mennene som kommer i kontakt med kunder gjennom andre arenaer enn annonsemarkedsføring på Internett (Rasmussen 2007:39). Kapittel 3 beskriver hvilke arenaer menn som selger seksuelle tjenester kan benytte seg av for å komme i kontakt med sexkjøpere. I tillegg blir menn som utelukkende har faste kunder fraværende i en slik kartlegging. Videre kan mørketallene ses i lys av hva som ligger i selve begrepet prostitusjon, og som beskrevet i kapittel 2.1 kan det være uklart hva prostitusjon egentlig innebærer. Ingrid Smette (2004:kap 6) diskuterer blant annet hvordan ungdom definerer prostitusjon i rapporten Ansvar i grenseland 16-åringers forståelse av seksuell utnytting. De har en stereotypisk definisjon hvor kvinner selger og menn kjøper, og hun finner: De følgende elementene inngikk i ungdommenes forståelse av hva som definerer prostitusjon og sexsalg: Bildet av den prostituerte, prostitusjonsarenaen, penger som illegitim motivasjon for seksuell relasjon, et beregnende forhold til sex, å selge seg selv, og til slutt et brudd med kvinnelighet (Smette 2004:90) Ungdommene Smette snakket med fremhever blant annet pengene som en viktig del av deres prostitusjonsforståelse (2004:98). Når relasjonene handler om penger, og samtidig noe mer, som for eksempel vennskap, eller relasjoner hvor det forgår et annet bytte som ikke er penger, gjør det vanskeligere for ungdommene å kategorisere handlingen som prostitusjon. Slike tilfeller blir her (Smette 2004:100), men også av andre definert som gråsoner i prostitusjonen (eks Hegna og Pedersen 2002). Gråsonene oppstår når de betalte handlingene skjer i en kontekst som ikke nødvendigvis definerer relasjonene som prostitusjon. Hvordan de involverte selv forstår handlingene bidrar derfor til enten å sette merkelappen prostitusjon på handlingene eller ikke: Det er altså vanskelig å trekke klare grenser mellom det som faller innenfor og utenfor kategorien prostitusjon (Smette 2004:100). Hegna og Pedersen (2002) problematiserer derfor bruken av begrepet prostitusjon blant unge da flere relasjoner utenfra kan karakteriseres som prostitusjon, mens aktørene selv tilslører relasjonen ved å omskrive relasjonene til å ha rot i vennskaps- og kjærlighetsrelasjoner. Flere relasjoner vil derfor ikke kunne innlemmes i en snever definisjon av prostitusjon. 11

26 Men dette trenger nødvendigvis ikke bare gjelde ungdom? Kan mørketallene i den mannlige prostitusjonen også ha rot i at flere menn ikke definerer sine egne handlinger som prostitusjon, men som noe annet? Som jeg vil komme tilbake til senere i oppgaven kan en av mine informanter ha en slik forståelse av sine relasjoner til kunden, hvor han selv forteller at det nærmest var som et kjærlighetsforhold, og pengene fikk han bare fordi jentene hadde så mye av dem. En annen måte relasjonen utydeliggjøres på er hvordan relasjoner mellom menn som selger sex til menn ved noen tilfeller ikke skiller seg spesielt fra andre ikke-kommersielle relasjoner: Hertil kommer at grænsen mellem prostitution og andre seksuelle relationer ofte er flydende for mænd i prostitutionen hva der er med til at vanskeliggøre kortlægningen af denne type prostitution (Rasmussen 2007:39). 2.4 Markedet Menn som selger seksuelle tjenester kan selge til kun andre menn, kun til kvinner eller til begge kjønn. Tidligere forskning trekker frem ulike kontaktsteder som gjennom historien eller på nåværende tidspunkt synes å foretrekkes for kjøp og bytte/salg av seksuelle tjenester. Innenfor prostitusjonsterminologien er det vanlig å betegne slike kontaktsteder for markeder eller arenaer for kjøp og salg av seksuelle tjenester. Opprinnelig kommer ordet marked fra det området hvor kjøper og selger møtes for å bytte varer. Økonomer bruker begrepet til å referere til en samling av selgere og kjøpere som opererer innenfor en spesifikk produktklasse (Kotler m.fl. 1999:14). I prostitusjonsterminologien kjennetegnes et marked eller arena i så måte ved at en person kan oppsøke stedet for å enten kjøpe eller selge sex (Dahl m.fl. 1990:160). Videre er det vanlig å skille mellom inne- og utemarkedet som kontaktarena Utemarkedet Utemarkedet refererer til når kontakten mellom kjøper og selger etableres i det offentlige rom, hvilket også kan betegnes som gateprostitusjon. Kontaktetablering i det offentlige rom foregår i flere norske byer og tettsteder, men det er bare Oslo, Bergen og Stavanger som har et kjent avgrenset område (Norli, 2009:4). Ifølge Pro Sentret (2008) finnes det 1416 kvinnelige gateprostituerte i Norge, hvorav 1230 av dem befinner seg i Oslo. Finnes det menn som bruker gaten som kontaktarena for salg av seksuelle tjenester i Oslo? Sannsynligvis finnes det også menn som bruker det offentlige rom som kontaktarena i Norge, men det eksisterer ingen 12

27 oversikt over omfanget. Det finnes heller ingen bestemte avgrensede områder hvor kontaktetablering med menn som selger sex foregår. I 1992 (s.15) fant Solevåg og Isachssen: Virksomheten kan i en viss forstand finne sted overalt. Dette er forskjellig fra kvinnelig prostitusjon, som ofte er konsentrert i visse gater og strøk. Vi har ikke funnet slike geografiske begrensninger mht mannlig prostitusjon. Lignende uttalelser gjør seg også gjeldende i Beskrivelsen av det mannlige prostitusjonsmiljøet på 80-tallet viser at det var konsentrert rundt Oslo Sentralbanestasjon (Østbanen) (Hanssen 1984; Høigård og Finstad 1986). Høigård og Finstad beskriver området som et yndet sted som kontaktflate for mannlig prostitusjon på 80-tallet: Her hersker et pulserende liv. Reisende haster til og fra, ventehaller, billetthaller og kafeteriaer er fylt av fremmede ansikter på vei til noe annet. Under denne anonyme overflaten finnes det et eget sosialt liv, med deltakere som kjenner hverandre, handler med hverandre, er venner og fiender. Den homofile gutteprostitusjonen har funnet sin nisje her, beskyttet av områdets anonyme preg. ( ) På Østbanen er det lite rom for misforståelser. Partene vet hva det handler om (Høigård og Finstad 1986:273). Også Dahl m.fl. (1990:160) hevder at kontakten mellom kjøper og selger typisk fremmes på åpne plasser med høy trafikk av mennesker på vei til og fra. For at selger og kjøper skal finne frem til hverandre foregår det utveksling av tegn og koder et eget språk de involverte kjenner til og benytter. Det kan derfor ses på som et paradoks at selv om det hevdes at denne type prostitusjon er skjult for samfunnet, så prefererer noen av de involverte å oppnå kontakt på steder hvor store mengder av publikum ferdes; samtidig som det kan foregå rett foran øynene på oss, så blir fenomenet likevel kamuflert av folkemengden (Dahl m.fl. 1990:161). Kjøper og selger kan gjøre en avtale på stedet, eller utveksle telefonnummer for nærmere avtale (Kippe 2000:65). Imidlertid er kontaktetableringen usynlig for folk flest. Misje og Martre (2002:20-21) har skrevet en rapport i forbindelse med Pro Sentrets oppsøkende arbeid blant ungdom i prostitusjon, hvor de finner: Ingen av samarbeidspartnarane våre har hatt kunnskap om [ungdomsprostitusjon hvor mindreårige gutter har vært involvert], og ingen av gutane me har snakka med har fortald at dei har fått tilbod om å selje seksuelle tjenester i dette området. De forteller imidlertid om noen episoder som de antar har vært kontaktetablering mellom eldre menn og yngre gutter. Dette tyder på at det er få som bruker det offentlige rom som kontaktarena, og det etablerte gutteprostitusjonsmiljøet som solgte seksuelle tjenester ved Oslo S på 80-tallet eksisterer i dag i liten grad. Dette henger blant annet sammen med to ting; 13

28 store deler av prostitusjonsmarkedet er i dag flyttet innendørs (og inn på internett), samtidig som prostitusjonen har indirekte blitt regulert gjennom omlegging av kjøremønstre og videoovervåkning. Frem til midten av 1980-tallet var Kongens gate en av Oslos mest trafikkerte gater som den eneste innfartsveien til byens sentrum, men endringer i byens kjøremønstre kan ha bidratt til at det ikke lenger er like enkelt for kunder å kjøre rundt i området (Skilbrei 2007:196). Videre ble området rundt Oslo Sentralbanestasjon satt under overvåkning og kontroll ved hjelp av flere kameraer på slutten av 90-tallet (Mork Lomell, 2007:81). En redusering av mannlig gateprostitusjon skjedde også på slutten av 80-tallet i København, og Lautrup og Heindorf (2003:6) ser det som en konsekvens av bl.a. HIV-Aidsepidemien som rammet flere mannlige gateprostituerte. Mannlige gateprostituerte ble sett på som smittespredere av kundene, og mistet derfor mye av kundegrunnlaget. Imidlertid antas det at gateprostitusjonen har blitt generelt redusert fordi den har funnet andre arenaer å utfolde seg på, blant annet fordi IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) har blitt mer utbredt (Lautrup og Heindorf 2003:6). Hvordan menn som selger seksuelle tjenester benytter Internett som kontaktarena beskriver jeg i kapittel I tillegg til den tradisjonelle gateprostitusjonen inkluderes også andre offentlige arenaer i begrepet utemarkedet. I mannlig prostitusjon har offentlige kontaktarenaer som spillehaller, svømmehaller, offentlige pissoarer og saunaer tidligere vært et velkjent sted for kontaktetablering (Bjørndahl 2009: kap 2.3; Misje og Martre 2002:22; Dahl m.fl., 1960:161). Svømmehallen er et kjent sted hvor menn og gutter som selger seksuelle tjenester kan få kontakt med sine kjøpere, og vice versa. Dette samsvarer også med historien om den unge gutten Mikal som vi blir kjent med i Hegnas og Smettes artikkel Om å holde seg for god subjekt-perspektiv på ungdom som bruker seksuelle tjenester som byttemiddel (2005). Etter å ha rømt fra ungdomshjemmet han bodde på, oppsøkte han en svømmehall i Oslo og fikk kontakt med en eldre mann. I bytte mot seksuelle tjenester fikk han et sted å bo. Ulla Bjørndahl, ved Pro Sentret, opplyser imidlertid om i en rapport fra 2009 (s.11), Kjøp og salg av seksuelle tjenester blant unge i Oslo, en usikkerhet knyttet til hvorvidt svømmehaller benyttes som kontaktarena for prostitusjon i dag. Videre kan det forekomme kontaktetablering på de steder hvor menn kan møtes for (anonym) seksuell kontakt med andre menn (Dahl m.fl. 1990:161) som blant annet cruisingsteder, barer og saunaer. Oslo går det en urban myte om at ved å sette kaffekoppen på en spesiell måte på noen av byens caféer, skal dette da være et tegn på at man ønsker å inngå en betalt seksuell 14

29 relasjon. En av informantene til Hanssen (1984:8) forteller om dette: Men du får mer kroner av de eldre fruene som går på Halvorsen og på Steen & Strøm. Det er bare det at det er mye mindre av damer, så en kan godt sitte hele dagen uten å få napp. Det er dog knyttet usikkerhet til om denne metoden er gjeldende i dag, eller om det er en myte Innemarkedet Når kontakten etableres et annet sted enn i det offentlige rom betegnes det som innemarkedet, og selve sexsalget kan foregå hjemme hos kjøper eller selger, eller i en leilighet selger disponerer. Det finnes også eskorte, hotell-, restaurant-, bar- og klubbprostitusjon etc. (Norli 2009:6). Pro Sentret (2008) hevder at ca 60 % av det totale prostitusjonsmarkedet foregår innendørs. Personer som selger seksuelle tjenester innendørs må stort sett annonsere for sine tjenester, dersom de ikke har etablert en fast kundekrets eller får kontakt med kunden på stedet (for eksempel ved hotell-, restaurant-, bar og klubbprostitusjon) (Norli 2009:6). Annonseringen kan foregå gjennom egne kontaktblader eller på kontaktsider på Internett, men også gjennom chattesider, personlige hjemmesider eller andre sosiale fora på Internett. Jeg vil i denne gjennomgangen kun redegjøre for annonsering i kontaktblader og kontaktsider 6. Mobiltelefon, e-post eller andre meldingstjenester på Internett blir i disse tilfeller benyttet som kommunikasjonsmiddel. Andre former for innendørsprostitusjon er blant annet massasjestudioer hvor kvinnene selger massasje, men også seksuelle tjenester (se for eksempel Skilbrei 1998). Menn som selger seksuelle tjenester kan benytte seg av annonseringsmulighetene som finnes enten i egne kontaktblader eller på egne kontaktsider på Internett. Bladene inneholder annonser hvor både kvinner og menn ønsker å komme i kontakt med andre likesinnede med formål om en seksuell relasjon. Som regel inneholder annonsene kun tekst og flere er billettmerket, hvilket betyr at henvendelsene blir videreformidlet til annonsøren gjennom bladet for å gjøre annonsøren anonym. I tillegg inneholder disse bladene annonser som tilbyr eskortetjenester, massasje, stripping og andre tjenester. Disse annonsene har som regel helt eller delvis nakne kropper og kjønnsorganer, og de inneholder et telefonnummer som man kan kontakte per telefon eller tekstmelding, eller en e-postadresse. Noen har også en egen hjemmeside. Selv om det ikke skrives sort på hvitt, så gjelder sannsynligvis flertallet av disse 6 Kapittel 3 i boken Sexindustin på nätet av Sven-Axel Månsson og Peder Söderlind (2004) gir en god kategorisering av de ulike måtene å annonsere for seksuelle tjenester på Internett. 15

30 annonsene salg av seksuelle tjenester. Til tross for at det ikke uttrykkes konkret at annonsøren tilbyr dette, benyttes det enkelte kodeord. Prieur og Taksdal (1989:47) finner at ord som velsituert og gavmild synes å gå igjen. Det finnes to norske blader hvor menn kan annonsere, Annonsebladet Kontakt og ClubKontakt. Disse bladene har imidlertid endret design under tiden jeg har arbeidet med denne avhandlingen. Annonsebladet Kontakt fjernet sine ikke-kommersielle bill.mrk-annonser fra papirutgaven på grunn av at de ikke får inn nok annonser til at de kan trykke dem (nr 6/2009). Bladet består nå kun av personer som tilbyr ulike tjenester og som annonserer med telefonnummer. ClubKontakt lanserte en ny tjeneste for sine lesere høsten Menn og kvinner fra utlandet, reiser til Norge på turné. Som en konsekvens av at det ble forbudt å kjøpe seksuelle tjenester fra og med har de innreisende annonsørene endret sitt besøksmønster ved at de er i Norge i kortere tid av gangen. Og siden disse annonsørene bruker norske numre når de er i Norge, blir de utilgjengelige når de reiser ut av landet. Kontaktbladet tilbyr derfor å sende leserne meldinger når vedkommende er i Norge og de reklamerer for tjenesten på følgende måte: For å gjøre det mulig å oppnå kontakt med en annonsør som besøker Norge med ujevne mellomrom, uten å måtte ringe hele tiden, vil vi fra nå av tildele alle annonsører i bladet et kode nr, en såkalt ck kode, som leserne kan abonnere på. Alle som abonnerer vil da få tilsendt en SMS som tilkjennegir at vedkommende har kommet tilbake (ClubKontakt, nr 08/2009). Videre har de også en tjeneste som tilbyr deg selve annonsen over tekstmelding mot at du sender et kodeord + by til tjenestens telefonnummer. Tilbake vil du få to eskorteannonser med navn og telefonnummer for det stedet du befinner deg. Det er riktignok flere kvinner enn menn som annonserer i disse kontaktbladene. I tillegg til at det er færre menn enn kvinner som selger seksuelle tjenester, kan en annen årsak være at Internett i større grad benyttes som kontaktflate. Som tidligere nevnt tar IKT en stadig større del av enkeltindividers liv, og Internett har blitt et viktig kommunikasjonsmiddel i dagens samfunn. Store deler av prostitusjonen har flyttet inn på Internett og prostituerte annonserer i større grad på egne nettsider med formål om at kunder skal kontakte dem. Smette (2003:42) mener at kontaktblader og aviser var de viktigste kanalene for annonsering av seksuelle tjenester, men en del av prostitusjonen hadde allerede på den tiden begynt å bruke nettet som kontaktetableringsarena. I dag blir Internett i større grad brukt enn kontaktblader (Tveit og Skilbrei, 2008:19). 16

31 Selve annonseringen på Internett forgår gjennom egne nettsider. Nettsidene består av en annonseportal som lar deg søke gjennom publiserte annonser. Flere av nettsidene er åpne for alle og man kan gå inn å se på de ulike annonsene, samt hente ut kontaktinformasjon. I likhet med annonsene i kontaktbladene kan det være opplyst telefonnummer, e-post eller webadresse til en hjemmeside. Det finnes også noen nettsider som kun lar deg se annonsene, men krever du må registrere deg (opprette en profil) for å se mer informasjon og flere bilder. Noen annonsører har imidlertid utelatt kontaktinformasjon i annonsene, men ønsker heller å bli kontaktet gjennom nettsidens meldingstjeneste. For å benytte seg av meldingstjenesten må man først registrere seg. Andre nettsider igjen krever at du registrerer deg for i det hele tatt å få tilgang til annonsene, hvorav noen er gratis, mens andre krever at du betaler. Det finnes en sperre for deg som bruker, men at denne sperren fjernes dersom man betaler. Felles for nettsidene er at de gir kundene søkemuligheter for å finne frem til de personene de ønsker. Søkekriterier kan for eksempel være kjønn (hvis det er en side med både kvinner og menn), nasjonalitet, lokasjon, alder, hvilken type tjeneste du ønsker. På samme måte som i kontaktbladene kan det ikke publiseres annonser som henviser direkte til at det er salg av seksuelle tjenester, men heller benytte seg av et kamuflert språk som de innvidde kjenner til. Som beskrevet i kapittel 2 er det lovlig å selge seksuelle tjenester, men prostitusjonen blir regulert på andre måter og i dette tilfellet gjennom Straffeloven 202 (Hallikparagrafen) 7. Denne paragrafen innebærer blant annet at det ikke er lov å tjene penger på andres salg av seksuelle tjenester. Nettsider hvor annonseringen er gratis tjener penger på den trafikken som genereres og gjennom reklameplasser (Månsson og Søderlind 2004). Fordelen for prostituerte med å bruke internett som annonseringsplass er at det er et globalt medium og man kan annonsere på nettsider som ikke rammes av norsk lovgivning. Dette innebærer at nettsider som tilhører land hvor det er lov å annonsere for prostitusjon også er tilgjengelig for nordmenn. Annonser på utenlandske nettsider er derfor mer direkte på at det er seksuelle tjenester som tilbys, og annonsørene trenger derfor ikke pakke inn eller omskrive budskapet. 7 Straffeloven 202. Den som a) fremmer andres prostitusjon eller b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte, straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år. Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag. 17