Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS)

Transkript

1 Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Ang. tilsendte referat fra styremøtet i Norsk forening for klinisk sexologi, 5. mai 2005 på IKST as. Sak 7; "Spørsmål rundt virksomheten Klinikk Sexologen ved faglig ansvarlig Gro Isachsen": Først og fremst vil jeg få opplyse om at det tilsendte referat ikke er underskrevet/signert, og derved ikke er gyldig som referat. Jeg vil derfor be om at en fullstendig og signert kopi av referatet blir sendt pr. brev til min privatadresse. Hvem har reist spørsmålene det refereres til i sak 7? "Spørsmål rundt virksomheten Klinikk Sexologen ved faglig ansvarlig Gro Isachsen" Er disse spørsmålene reist i brev til styret? Er spørsmålene reist av en styrerepresentant, et medlem eller av andre? I følge vanlig referatskikk tar en med hvem som reiser et spørsmål eller fremmer et forslag, og alltid så lenge spørsmålene blir gjort til en egen styresak, som i dette tilfellet. Jeg forventer derfor at hvem som har reist spørsmålet, hvordan dette skjedde og når kommer med som et tillegg til styrets referat og blir tatt inn i protokollen. Og at det selvfølgelig sendes meg som kopi snarest, gjerne pr. e- post. Kan heller ikke se nødvendigheten av å gradere det meste av innholdet som "Konfidensielt". Et innhold som i henhold til statuttene for foreningen er tilgjengelig for alle medlemmer. Til og med punktene "konstituering" og "neste styremøte" er merket "Konfidensielt"? Jeg vil også be styret om å rette opp nettadressen til min klinikk i styrereferatet. Dere skriver under sak 7: "På hjemmesiden tilbys behandling til barn og ungdom med bekymringsfull seksuell atferd." Nettadressen til min klinikk er Adressen dere har oppgitt i styrereferatet ( er til Institutt for klinisk sexologi og terapi, hvor styremøtet ble holdt. Ang. punkt 3 i brevet fra styret i NFKS av 12. juni: For meg har det vært uaktuelt å legge ut hele CVen på hjemmesiden til klinikken. Men som det tydelig fremgår av informasjon på hjemmesiden, og av tittelen jeg ble bedt om å oppgi da jeg meldte meg inn i foreningen, har jeg en faglig bakgrunn som spesialpedagog. Når styret allerede har "gjennomgått" mine internettsider, går jeg ut fra at dere også kjenner min andre relevante utdanning og erfaring. Side 1

2 Og når jeg i tillegg har fire og et halvt år med heltids studier i sexologi bak meg, har opparbeidet meg mange års erfaring som rådgiver, skrevet tre bøker og tusenvis av svar på spørsmål og andre artikler om seksualitet, også om denne typen spørsmål, ja - så har jeg både den kompetanse og erfaring som skal til for å arbeide med de aller fleste tilfeller av atferdsendring hos barn og ungdom med bekymringsfull seksuell atferd! Selvfølgelig holder jeg meg også orientert om internasjonal forskning og utvikling av metodikk innenfor dette feltet. Litt utdyping om min bakgrunn, og hvorfor jeg har kompetanse til å arbeide med dette fagområdet: Jeg har blant annet arbeidet mange år som lærer og spesialpedagog i grunnskolen. Dessuten har jeg flere år arbeidet som spesialpedagog ved en barnepsykiatrisk behandlingsinstitusjon med avlæring av uønsket atferd som spesialfelt. Barna jeg jobbet med hadde en meget tung og sammensatt problematferd. For flere av barna jeg hadde hovedansvaret for, var bekymringsfull seksualatferd en del av problematikken. Behandlingen skjedde under supervisjon i et tverrfaglig miljø, i nært samarbeid med hjemmet eller andre omsorgspersoner. Mener dere for alvor at jeg er dårligere kvalifisert til å jobbe med bekymringsfull seksuell atferd hos barn og ungdom enn en hvilken som helst lege, slik dere skriver? I tilfelle dere mener det, ønsker jeg at dere gir en utfyllende kommentar om hvilke deler av medisinstudiet som gir kompetanse i avlæring av uønsket atferd hos barn. En nylig publisert undersøkelse som er utført her i landet, viser at de færreste leger føler seg kompetente til å rådgi pasienter om deres seksualitet. At den samme yrkesgruppen skal være kvalifisert til å jobbe med bekymringsfull seksualatferd hos barn er derfor en farlig illusjon. Dessuten har de fleste leger kun åtte timers utdanning i sexologi fra medisinstudiene. Hva så med psykologer, er de som yrkesgruppe kvalifisert som styret i NFKS påstår? De som ikke har mer enn ca 30 timer undervisning i sexologi i løpet av studiet, hvis da han eller hun var blant de ca. en tredjedel av psykologistudentene som frivillig tar dette kurset. Eller hva med en fysioterapaut eller en teolog, ville de være kvalifisert til å drive atferdsendring hos barn og ungdom? Jeg blir virkelig bekymret for styrets vurderingsevne. Kanskje hadde det vært en idé for styret i NFKS å ta kontakt med meg om min kompetanse, før dere vedtar deres egen sannhet ved å uttaleser som; "vi stiller oss kritisk til" og "Vi ønsker at Isachsen gjør endringene på hennes nettsted før neste styremøtet." Som profesjonell i det jeg gjør, har jeg selvfølgelig lært meg å kjenne mine egne begrensninger. Noe jeg også presiserte i en e-post til Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad den 2. mars i år, etter at vi hadde deltatt i Holmgang på TV2: (se utdrag nedenfor) Side 2

3 "Til orientering så henviser jeg f.eks alle med overgrepsproblematikk til IKST og alle med transespørsmål til Esben Esther (4 i 2004), da dette er områder jeg ikke har fordypet meg i. Og selvfølgelig henviser jeg alle klienter hvor jeg kan ha mistanke om medisinske årsaker til medisinsk utredning. Ellers henviser jeg både til psykolog og familierådgiver, både som supplement og som eneste alternativ." Skulle jeg få henvendelse om barn med bekymringsfull seksuell atferd som er utenfor min kompetanse, vil jeg selvfølgelig henvise til en barnepsykolog eller psykiater med spesialkompetanse i sexologi, eller andre som har den nødvendige kompetanse og erfaring med denne typen problematikk. Jeg fortsetter gjerne en faglig debatt om dette tema. Ang. punkt 2 i brevet fra styret i NFKS av 12. juni: Styret skriver; "Vi drøftet også hennes bruk av foreningsmedlemskapet som legitimering av hennes virksomhet, og var på dette punkt klare på at hennes praksis ikke aksepteres." Teksten det henvises til er som følger: Medlem av Norsk forening for klinisk sexologi. Henvisningen til at jeg er medlem av NFKS på hjemmesiden til klinikken, er ikke brukt som kvalitetsstempel, men som en referanse til foreningen for at interesserte og egne klienter skal ha et sted å henvende seg med spørsmål om praktiserende sexologer og eventuelle klager. Kvaliteten i mitt arbeid sørger jeg for selv. Jeg går ut fra at styret baserer sin anmodning om at jeg skal fjerne dette fra hjemmesiden på regler tatt inn i foreningens statutter, eller basert på et eksisterende styrevedtak. Vennligst oversend meg en kopi av teksten som regulerer dette, så fjerner jeg selvfølgelig henvisningen omgående. Teksten har stått på hjemmesiden min en god stund. Jeg har ikke vært klar over at det skulle være noen forskjellsbehandling basert på om en har søkt NACS-godkjenning, eller ikke. Det er tross alt medlemskapet i foreningen jeg henviser til. Samme tekst, men også med NFKS logo, brukes av Institutt for sexologi ( Ang. referatet fra årsmøte i NFKS 2005: Styrets leder, Åshild Skogerbø, skriver i e-post til meg av blant annet: "Årsmøtereferatet kan være av interesse i forhold til de etiske refleksjoner NFKS gjør seg disse dager." (Årsmøtereferatet var vedlagt som kopi.) Jeg vil nå nøye meg med å kommentere punkt 4; "Forslag til revidering og tilpassing av de etiske retningslinjene", hvor det blant annet står; Side 3

4 "Hvilke krav kan man stille til medlemmer som uttaler seg i det offentlige rom?" En forening kan selvfølgelig selv bestemme kravene til de som uttaler seg på foreningens vegne, men foreningen kan ikke regulere hvem som skal uttale seg om yrkesfaglige spørsmål i media og andre offentlige rom. Jeg vil få gjøre oppmerksom på at Norsk forening for klinisk sexologi er nettopp det, en forening, ikke en bedrift eller en statlig eller kommunal virksomhet. Å tro at norske journalister og redaksjoner, eller forlag, vil la seg styre av en forening om hvem av dens medlemmer som skal kunne uttale seg i yrkesfaglige spørsmål, er for å si det forsiktig, en grov undervurdering av etikken i norske media, som garantert ville bli sjokkert om dette ble kjent. Dette er ikke bare en stalinistisk og fascistisk tenkemåte, det vil også bryte med norsk og internasjonal lov om ytringsfrihet. Er dette representativt for måten flertallet av foreningens medlemmer tenker på, er jeg sjokkert. Assosiasjonene til regimer som har forsøkt seg med sensur og "Berufsverbot", får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Styret skriver i sitt referat fra styremøte 5. mai då.: "Vi ønsker at Isachsen gjør endringene på hennes nettsted før neste styremøtet." I styrets brev til meg av 12. juni då., skriver styret: "Vi må allikevel be dem å ha foretatt endringene innen 20.august Hvis du har spørsmål eller innsigelser så kan du ta kontakt med undertegnede." Styret venter ikke på svar, men har allerede konklusjonen klar. Kanskje hadde det vært en fordel om styret fulgte vanlig etikk og praksis, og latt den anklagede få uttale seg før konklusjonen tas. Medlemskontigent: Styret etterlyste i sitt brev av 12. juni innbetaling av medlemskontigent. Kravet var kommet i retur fra posten, etter å ha blitt sendt til min tidligere adresse. Jeg ba i mitt brev av 14. juni om at nytt krav måtte sendes til min privatadresse, noe jeg fortsatt ikke har mottatt. Høvik Gro Isachsen PS: Å sende inn en søknad om NACS godkjenning, slik jeg har blitt oppfordret til flere ganger, er nå enda mindre aktuelt enn noen gang. Til det virker Side 4

5 "lauget" gjennomført for uprofesjonelt. Maken til høydepissing, usaklige bakholdsangrep og utilslørt misunnelse jeg har blitt møtt av i sexologimiljøet, har jeg aldri opplevd i min lange yrkeskarriere. Det virker ikke en gang som om dere er kjent med vanlige regler for integritet og habilitet. Noe som da også er selve kjernespørsmålet rundt foreningens og noen av dens medlemmers virksomhet. DS. Side 5