MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg. Steinkjer rådhus, Oppmøte NAV møterom i 2.et. - kl. 13:00 i Fredrikkesalen

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Oppmøte NAV møterom i 2.et. - kl. 13:00 i Fredrikkesalen Tidspunkt: 11:30-15:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling 11:30 13:00 - NAV m/orientering og omvisning av enhetsleder May Beate Haugan. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt off. PS 14/12 Karen Vallem Aksnes gavefond - tildeling av midler fra 2013 PS 14/13 Orientering om avsluttede prosjekter Gjengangere og Hjerterknekten PS 14/14 Lokalisering av nye sykehjemsplasser i 2014 PS 14/15 PS 14/16 Prosjekt velferdsteknologisk laboratorium Erfaringer og videre utprøving Orientering om sluttrapport for prosjektet " Lange vakter i turnus ved Steinkjer sykehjem " PS 14/17 Steinkjer kommune - årsregnskap og årsmelding for 2013 PS 14/18 PS 14/19 Kostnadsdekning ved vaksineringstjenester Fastlønnsalternativ for fastleger PS 14/20 Handlingsplan for folkehelse Steinkjer kommune i 2014 Orienteringssaker: 1. 14:30 15:00 - Barnevernet orientering og omvisning :00 15:30 - Barn og familie orientering og omvisning. Benthe Asp hovedutvalgsleder Side2

3 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /12 Arkivsaksnr: 2014/865 Klassering: 242 Saksbehandler: Gerd Hammer KAREN VALLEM AKSNES GAVEFOND - TILDELING AV MIDLER FRA 2013 Trykte vedlegg: Statutter for gavefondet Søknad Rådmannens forslag til vedtak: Jarlegården Oppfølgingssenter v/kirkens Sosialtjeneste tildeles kr Torunn Austheim rådmann Side3

4 Saksopplysninger: Kapitalavkastningen fra 2013 ble kr Etter annonsering i 2 aviser og på kommunens hjemmeside er det kommet inn 1 søknad fra Jarlegården Oppfølgingssenter v/kirkens Sosialtjeneste. Saksvurderinger: Søknaden ligg innenfor formålet i gavefondets statutter. Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /13 Arkivsaksnr: 2013/5526 Klassering: F03/F04 Saksbehandler: May Beate Haugan ORIENTERING OM AVSLUTTEDE PROSJEKTER GJENGANGERE OG HJERTERKNEKTEN Trykte vedlegg: Sluttrapport «Gjengangere» Sluttrapport «Hjerterknekten» Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar NAV Steinkjers prosjektdeltakelse i Gjengangere og Hjerterknekten til orientering. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef Side8

9 Saksopplysninger: Gjengangere. NAV Steinkjer har deltatt i et samarbeidsprosjekt med politiet og Friomsorgen. Bakgrunn for prosjektet: I 2012 gjennomførte Steinkjer kommune prosjektet Sneppen bo- og kompetansesenter, hvor intensjonen var å bygge opp en samlet/koordinert og robust rustjeneste med et tydelig sentrum. Sneppen bo- og kompetansesenter skulle bygge systematisk kompetanse på brukermedvirkning, koordinering av kommunale tjenester, og samhandling mellom misbrukere av rusmidler og det profesjonelle hjelpeapparatet. Det ble av Fylkesmannen i Nord Trøndelag innvilget midler til en koordinatorstilling for å drifte dette. Etter endt forprosjekt på gjengangerprosjektet, tok det tid før man kom ordentlig i gang med hovedprosjektet. Det oppstod utfordringer i forhold til rekruttering, og dette førte til at det tok lenger tid enn antatt å sette i gang hovedprosjektet. Interessen var stor for å komme i gang, spørsmålet var hvordan dette kunne løses. Nord- Trøndelag friomsorgskontor var allerede tilknyttet både prosjektet Sneppen bo- og kompetansesenter og Gjengangerprosjektet. Friomsorgskontoret gjennomførte i samme tid prosjektet «Et trygt samfunn», med fokus på personundersøkelser. En utarbeidelse av en personundersøkelse har konsekvenser for om en person skal straffes eller ikke. Den sier noe om type straff, samt behandling/ oppfølging gjennom straffeløpet. En personundersøkelse er også ment å anvendes som en forberedelse til løslatelse. Prosjektet "Et trygt samfunn" la opp til et nært samarbeid med politiet i arbeidet med å tilrettelegge best mulig utnyttelse av personundersøkelse som verktøy. Gjengangere var en definert målgruppe for prosjektet, og leder for Friomsorgskontoret, Tore Råen, ga utrykk for at et gjengangerteam ville kunne ha en viktig rolle i oppfølgingen av prøveløslatte. I oktober 2012 ble representanter fra Friomsorgskontoret, politiet og NAV Steinkjer enige om at det var hensiktsmessig å ha en koordinator, som skulle ha et overordna ansvar for å samle prosjektene «Sneppen bo og kompetansesenter», «Gjengangere» og «Et trygt samfunn». Steinkjer kommune kontaktet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og skjønnsmidler knyttet til Gjengangerprosjektet ble overført fra 2012 til Anne Berit Tungseth fikk rollen som koordinator for disse prosjektene. Den nye tverretatelige samarbeidsformen var påbegynt en god stund før det formelle var på plass. Det hadde vært mye møtevirksomhet i forkant av oppstarten, og mange avklaringer var tatt. Prosjektet ble kalt for "O2- samarbeidet". Det skjedde en videreføring av Sneppen-prosjektet i nye lokaler ved O2-huset i Steinkjer kommune. Saksvurderinger: Prosjektperioden har gitt Steinkjer kommune, politiet og Friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag en mulighet til å utforme en felles strategi på hvordan man ønsker å jobbe tverretatlig rundt «gjengangergruppen». Rutiner og samhandling er på plass, og man har gjennom prosjektperioden hatt mulighet til å gjennomføre nødvendig samarbeid i enkeltsaker. Rutiner er nedfelt, og oppfatningen er at disse kan overføres til andre relevante brukergrupper, også ut over kommunegrensene. Tett oppfølging og koordinerte løp er avgjørende for at man skal lykkes med hver enkelt bruker. Dette krever en kontaktperson, som både har kjennskap til brukeren, men også som har kompetanse på samarbeidpartenes tiltak og muligheter. Utarbeidede rutiner gir hver enkelt etat en mulighet for å komme raskt inn i hver enkelt sak. Gjennom et tverretatlig samarbeid kan man sammen med brukeren tilrettelegge for en god og konstruktiv straffegjennomføring, som forhåpentligvis er med på å gi hver enkelt en større mulighet til å være påmeldt/ innmeldt gjennom en endring av livssituasjonen. Det vil ikke være snakk om å tilrettelegge for å unngå straff, men straffegjennomføringen kan gjennomføres mer planmessig om brukeren selv ønsker dette. Side9

10 Selv om rutiner og samhandling er på plass, stilles det fra prosjektets side et stort spørsmålstegn til hvordan dette vil fungere etter endt prosjektperiode. I løpet av prosjektet har det vært fokus på å få til et godt resultat, men det er ingen som er dedikert til dette arbeidet i etterkant. Det er usikkert om prosjektet har pågått lenge nok til at praksisen har fått satt seg i hver enkelt etat. Man har i løpet av prosjektperioden i stor grad lyktes med å tenke effektive og gode løsninger i forhold til allerede eksisterende rammer. Lykkes man med å dra dette samarbeidet videre til å omhandle flere relevante brukergrupper, samt trekke inn andre kommuner, har man kommet langt. Det blir derfor spennende å se om man kan koble resultatene av dette arbeidet inn i «Inn-Trøndelagsprosjektet- rus», og fortsatt ha muligheten til å holde fokuset oppe etter endt prosjektperiode. Veien videre NAV Steinkjer har fått på plass en fast kontaktperson opp mot politiet og Kontoret for friomsorg, slik at tett samhandling skal være mulig også etter endt prosjektperiode. Videre er det søkt om midler til en ruskoordninator gjennom «Inn-Trøndelagsprosjektet» for fortsatt å «holde trykket oppe» i forhold til en videre satsning på et tverretatlig samarbeid rundt kriminelle rusmisbrukere. Side10

11 Saksopplysninger Hjerterknekten. I Steinkjer kommune er det 460 ungdommer under 30 år med oppfølgingsbehov fra NAV. 195 av disse har et spesielt behov for ekstra innsats fra NAV. Utfordringene til ungdomsgruppa er sammensatt, og man ser i økende grad at mange sliter med helsemessige og sosiale utfordringer. Herunder rus og psykiatri. Steinkjer kommunes økonomiplan for peker på at «Steinkjer står overfor betydelige velferdsutfordringer, bl.a. det relativt høye antallet innbyggere utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Antall sosialhjelps-mottakere er redusert i Steinkjer kommune de siste årene, men det er økning i antallet mottakere av økonomisk sosial hjelp i alderen år. I tillegg gir et høyt frafall fra videregående skole grunn til bekymring. Det å kunne gi kvalitativ god oppfølging, og tiltak som gir reell mestring og en kompetanse som markedet etterspør uten å gå veien om langvarige kompetansetiltak er noe ungdommene trenger. Det er også kjent at direkte utplassering i ordinært arbeidsliv med opplæring i bedrift gir bedre effekt enn opplæring i skjerma virksomheter. Videre er det kjent at en opplevelse av mestring i ordinært arbeidsliv vil kunne være en motivasjonsfaktor til videre utdanning. Dagens arbeidsmarked etterspør i liten grad ufaglært arbeidskraft. Steinkjer er en stor handelskommune og innen servicenæringen er det fortsatt muligheter for å få arbeid uten fagbrev. Ved Jarlegården Oppfølgingssenter har man de siste 3-4 år hatt et tydelig ønske om å kunne bidra til å etablere en kafé i Steinkjer sentrum. Dette skulle være en kafé som kunne kombinere arbeidstrening for brukerne av Jarlegården, og ordinær kafédrift for Steinkjers befolkning. I tillegg var det klare ambisjoner om at kafeen også kunne være et treffsted for ungdom på kveldstid - en trygg møteplass i rusfrie omgivelser. Med dette som grunnlag, ble det våren 2013 utlyst et engasjement på 6 måneder som prosjektleder for Café Hjerterknekten. Stillingen ble besatt fra , og prosjektleder ble rekruttert fra attføringsbedriften AS REKO. Prosjektleder startet med å etablere styringsgruppe, arbeidsgrupper og rammer for drift. Hovedområder som det ble arbeidet med var driftsrammer, lokalisering av Kaféen, samarbeidspartnere, markedsanalyse, skape motivasjon, begeistring og eierforhold blant samarbeidspartene i forhold til Café Hjerterknekten. Saksvurderinger I dette pilotprosjektet er det utarbeidet rammeavtaler for drift av 4 APS (Arbeidsprakis i skjermet virksomhet) - plasser ved Café Hjerterknekten. NAV Steinkjer er kjøper av 4 APS-plasser øremerket Hjerterknekten ved AS REKO. Café Hjerterknekten under Jarlegården Oppfølgingssenter blir en underleverandør av arbeidstreningsarenaen til AS REKO. All attføringsfaglig oppfølging utføres av AS REKO, og arbeidsledelse og drift av kaféen ligger til Café Hjerterknekten, Jarlegården Oppfølgingssenter og Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Rammen for denne driftsformen er satt til 2 år, med oppstart av arbeidstreningen. Café Hjerterknekten åpner i april Prosjektet har ledet og drevet planleggingen av alle sider ved kaféen, fra rammeavtaler til leverandører av varer og tjenester. Det har vært arbeidet mye med å skape aktivt eierskap og samarbeid mellom aktørene NAV, AS REKO og Jarlegården, - og et direkte resultat av dette er etableringen av et inntaksteam ved Café Hjerterknekten. Dette er en struktur som vil ivareta at aktørene er tett på arbeidstreningsarenaen, og dermed i posisjon til å videreutvikle og justere underveis. Side11

12 I prosjektperioden har brukerne ved Jarlegården deltatt i arbeidsgrupper for å utvikle konseptet, og de har deltatt i arbeidslag knyttet til praktiske oppgaver ved etablering av kaféen. Ved oppstart vil det naturlig bli en krevende periode før man har etablert rutiner og gode arbeidsfordelinger, og det blir også meget spennende å erfare hvordan Café Hjerterknekten blir mottatt. Prosjektet har ikke deltatt i utarbeidelse av arbeidsturnus knyttet til kaféen, og dette vil også være et område som man må justere på etter de erfaringer man gjør seg. All videre utarbeidelse og gjennomføring av daglig drift ligger til daglig leder av Café Hjerterknekten, som er underlagt virksomhetsleder ved Jarlegården Oppfølgingssenter. I oppstart er det budsjettert med 1,4 årsverk knyttet til kaféen, og dette fordeles med en 100% stilling for daglig leder og en 40 % stilling for medarbeider. Med denne bemanningen vil kaféen være åpen på dagtid; fra kl til mandag til lørdag. Konseptet Hjerterknekten er knyttet til en lunsjkafé, men det er en klar ambisjon om å kunne utvide åpningstiden på sikt. Det er på ettermiddag og kveld at ungdom har mest behov for et treffsted, og det er da man ser for seg at den sosiale arenaen Café Hjerterknekten kan tilby ulike temakvelder, aktivitetskvelder med mer. Med åpning av Café Hjerterknekten starter et spennende og innovativt lokalt samarbeid om å drifte en arbeidstreningsarena, og Steinkjers befolkning får muligheter for å nyte lunsj og god kaffe på en flott trøndersk kaffe-bar. Mest av alt er dette en arena fylt av muligheter for ungdom som ønsker seg inn i arbeidslivet, og som ønsker seg inn i ei framtid hvor de finner mening og mestring i egne liv. Side12

13 GJENGANGERPROSJEKTET SLUTTRAPPORT Side13

14 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth Innhold 1.0 INNLEDNING MÅL FOR FORPROSJEKTET PROSESSEN Igangsettelse av hovedprosjekt gjengangerprosjektet MØTEVIRKSOMHET KOMPETANSEHEVING FELLES RUTINER Gjennomføring av workshop Tydeliggjøring av prosjektet og veien videre OPPSUMMERING Referanser: Vedlegg: Side14 Side 2 av 14

15 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth 1.0 INNLEDNING NTNU Samfunnsforskning AS ved Kurt Elvegård gjennomførte en evaluering av Gjengangerprosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, Sør- Trøndelag politidistrikt og Stavne Arbeid og kompetanse KF i I evalueringen blir kjennetegn hos gruppen kriminelle gjengangere beskrevet ved sammensatte problemer med rus, psykiske problemer, utilfredsstillende boligsituasjon, en rekke dømte kriminelle forhold, manglende utdanning og tilknytning til arbeidsmarkedet, dårlig helse og turbulent barndom. («Det er ikke korgutter», evaluering av gjengangerprosjektet, NTNU Samfunnsforskning, Kurt Elvegård, 2010) I rusmiddelpolitisk handlingsplan for Steinkjer kommune skisseres følgende russituasjon i kommunen: - Omsetningen av alkohol har steget med nesten 30 % fra % av 10-ende klassingene oppgir at de har vært beruset mer enn 10 ganger siste år. - Ca. 200 innbyggere under 23 år er brukere av cannabis. - Ca. 60 brukere av amfetamin. - Ca. 20 brukere av kokain/ heroin % av alle vinningsforbrytelser kan spores tilbake til ca. 40 personer. - Mht. vold er 4 av 5 gjerningspersoner beruset. - Det kan være over 500 barn i kommunen som lever i familier med rusproblemer. - Kommunen mangler koordinering av tjenesten og en helhetlig plan. - Ruskompetansen i kommunen har «forvitret» 5 sentrale tiltak: Redusere tilgjengeligheten på rusmidler Styrke rehabiliteringstilbudet/ ettervern Redusere rekrutteringen Koordinere innsatsen Bygge kompetanse (Kap. 1.5 i handlingsplanen- en oppsummering av russituasjonen i Steinkjer) Steinkjer kommune ved Rådmannen sendte den søknad til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag om skjønnsmidler til et «Gjengangerprosjekt». I søknaden vises det til handlingsplanen, som beskriver at 90 % av kommunens vinningsforbrytelser knyttes opp mot et relativt lite antall personer(ca. 40). I søknaden kommer det også frem at det er disse personene som skaper størst utfordring for kommunens hjelpeapparat på rusområdet. Det ble i søknaden skrevet at tiltakene rundt denne gruppen er lite koordinerte og i altfor stor Side15 Side 3 av 14

16 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth grad baserer seg på den enkelte tjenestens tankegang om hva som tjener situasjonen best i øyeblikket. Dette øker faren for at a) brukeren ikke får koordinerte tjenester b) tjenesten blir «spilt opp mot hverandre» Koordineringen i bakgrunn av dette må ha et perspektiv utover kommunens tjenester og inkludere kriminalomsorgen, politiet og konfliktrådet på den ene siden, og spesialisthelsetjenesten, frivillighetsapparatet og arbeidslivet på den andre siden. (søknad om skjønnsmidler til et «Gjengangerprosjekt» i Innherred, ) Søknaden til Fylkesmannen var på kroner ,- og det ble skissert at denne summen, tilsvarende et årsverk, skulle inngå som en del av et større team. Søknaden ble innvilget, og midlene stilt til rådighet. Anne Ulvin, Lensmannen i Levanger, og Annbjørg Olsen, NAV Steinkjer, tok initiativ til å gjennomføre et forprosjekt. Prosjektet ble startet opp i november 2011, og Hans Martin Løverød ble ansatt som prosjektkoordinator i 50 % stilling for en periode på 3 måneder. 1.1 MÅL FOR FORPROSJEKTET Overordnet mål for arbeidet var: - «Gjengangere» I Innherredsregionen skal oppleve et samla hjelpeapparat, som er tett på- med fokus på fremtid - At en i større grad vil fokusere på endring (påmelding/ innmelding) framfor straff (utmelding) ( Fig. hentet fra søknad om skjønnsmidler til et «Gjengangerprosjekt» i Innherred ) Side16 Side 4 av 14

17 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth Hovedmålet med dette forprosjektet var å «samle trådene» i oppstartsfasen, samt planlegge oppstart av gjengangerprosjektet på Innherred. Følgende delmål var definert: - Kartlegge de ulike interessentene og deres innstilling til et mulig gjengangerprosjekt. - Identifisere antatte hovedutfordringer og kritiske suksessfaktorer. - Etablere et godt kunnskapsunderlag for prosessen, drøftingene og veivalgene - Innhente erfaringer fra lignende prosjekter - Samle bidrag fra ressurspersoner fra de ulike Prosjektdeltakerene. - Forberede oppstart av et operativt hovedprosjekt. ( Gjengangerprosjektet på Innherred, sluttrapport- forprosjekt, Steinkjer ) 2.0 PROSESSEN Forprosjektet hadde en varighet på 3 måneder, og ble avsluttet i februar Prosjektkoordinator konkluderte med følgende: - Tiltaket bør gjennomføres som hovedprosjektet i grove trekk som den opprinnelige søknaden o Mål: o Målgruppe: o Metode: «Gjengangere» i Innherredsregionen skal oppleve et samlet hjelpeapparat, som er tett på, med fokus på fremtid. Politiet har allerede i dag en satsning mot gjengangere (navngitte personer) i Innherredsregionen. Med disse som utgangspunkt vil antallet utvides og en vil i mye større grad fokusere på endring fremfor straff. Med utgangspunkt i samtykke vil målgruppen «innlemmes» i et tverretatlig team bestående av rustjenesten, NAV, Koordinerende tillitsperson, KIF, konfliktrådet, Jarlegården og politiet. Dette teamet vil sammen dekke de aller fleste områder innbyggeren trenger for «påmelding» til samfunnet. o Ressursen som søkes: o Oppfølging: Det søkes om et årsverk, ,- til oppfølging av gjengangere ute i miljøet. Ressursen inngår som en del av et større team. Det etableres en felles styringsgruppe for alle kommunale prosjekter på rusområdet i Steinkjer. Dvs. LAV, Dagsverket, Koordinerende tillitsperson og Gjenganger. Alt samles under en felles paraply knyttet mot etableringen av «Sneppen kompetansesenter for rus» (Søknad om skjønnsmidler til et «Gjengangerprosjekt i Innherred, ) Side17 Side 5 av 14

18 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth Fortsettelse av konklusjoner av prosjektkoordinator: - Det anbefales at tiltakets omfang i første fase konsentreres om Steinkjer kommune, før en eventuelt utvider tiltaket i hele innherredsregionen. - Hovedprosjektet må forankres internt hos hver enkelt prosjekteier i hver av de deltagende etatene. - Det må foreligge klare samarbeidsavtaler som skisserer prosjektets organisering og ansvarsforhold. Det må etableres en styringsgruppe for prosjektet, som må bemannes av personer med relevant kompetanse og beslutningsmyndighet i sine respektive etater. - I prosjektets første fase, med fokus på Steinkjer, bør teamet besta av 3-4 årsverk. - Basert på erfaringer fra Gjengangerprosjektet i Trondheim bør prosjektet på Innherred bemannes av o Prosjektleder/ administrator o Rus/sosialfaglig kompetanse o Politifaglig kompetanse o Friomsorg/ ettervern. - Hovedprosjektet foreslås finansiert ved at politi, friomsorgen og kommunen selv lønner sine deltakere inn i prosjektgruppen - Midlene fra Fylkesmannen foreslås disponert til avlønning prosjektleder i 50 % stilling, leie av kontorlokaler, leie av bil, samt reise- og kursutgifter. (sluttrapport- forprosjekt, Gjengangerprosjektet på Innherred, ) 2.1 Igangsettelse av hovedprosjekt I 2012 gjennomførte Steinkjer kommune prosjektet Sneppen bo- og kompetansesenter, hvor intensjonen var å bygge opp en samlet / koordinert og robust rustjeneste med et tydelig sentrum. Sneppen bo- og kompetansesenter skulle bygge systematisk kompetanse på brukermedvirkning, koordinering av kommunale tjenester, og samhandling mellom misbrukere av rusmidler og det profesjonelle hjelpeapparatet. Det ble av Fylkesmannen i Nord Trøndelag innvilget midler til en koordinatorstilling for å drifte dette. Etter endt forprosjekt på gjengangerprosjektet, tok det tid før man kom ordentlig i gang med hovedprosjektet. Det oppstod utfordringer i forhold til rekrutering, og dette førte til at det tok lenger tid enn antatt å sette i gang hovedprosjektet. Gjennom prosjektet Sneppen bo- og kompetansesenter ble det gjennomført flere styringsgruppemøter. Det ble i disse møtene diskutert hvordan man fortsatt kunne holde fokuset oppe på Gjenganger prosjektet. Interessen var stor for å komme i gang, spørsmålet var hvordan dette kunne løses. Nord- Trøndelag friomsorgskontor var allerede tilknyttet både Sneppen bo- og kompetansesenterprosjektet og Gjengangerprosjektet. Friomsorgskontoret gjennomførte prosjektet «Et trygt samfunn», med fokus på personundersøkelser. En utarbeidelse av en personundersøkelse har konsekvenser for om en person skal straffes eller ikke. Den sier noe om type straff, samt behandling/ oppfølging gjennom straffeløpet. En personundersøkelse er også ment å anvendes som en forberedelse til løslatelse. Side18 Side 6 av 14

19 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth Et trygt samfunn prosjektet la opp til et nært samarbeid med politiet i arbeidet med å tilrettelegge best mulig utnyttelse av personundersøkelse som verktøy. Gjengangere var en definert målgruppe for prosjektet, og leder for Friomsorgskontoret, Tore Råen, ga utrykk for at et gjengangerteam ville kunne ha en viktig rolle i oppfølgingen av prøveløslatte. I oktober 2012 ble det gjennomført et møte hvor Friomsorgskontoret ved Tore Råen, politiet ved Snorre Haugdal, NAV Steinkjer ved Annbjørg Olsen og Anne Berit Tungseth ble enige om at det var hensiktsmessig å ha en koordinator, som skulle ha et overordna ansvar, for å involvere alle disse prosjektene. Steinkjer kommune kontaktet Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, og skjønnsmidler knyttet til Gjengangerprosjektet ble overført fra 2012 til Anne Berit Tungseth fikk rollen som koordinator for disse prosjektene. 2.2 gjengangerprosjektet 2013 Den nye tverretatelige samarbeidsformen var påbegynt en god stund før det formelle var på plass. Mange diskusjoner var tatt og det hadde vært mye møtevirksomhet i forrkant av oppstarten. Prosjektet ble kalt for O-2 samarbeidet, og navnet kom i bakgrunn av nedleggelsen av Sneppen prosjektet, hvor videreføring av dette arbeidet fant sted i nye lokaler ved O-2 huset i Steinkjer kommune. Styringsgruppen av O-2 samarbeidet bestod av følgende personer: - May Britt Lagesen/ Grete Bækken Mollan, varaordfører i Steinkjer kommune - Ingeborg Laugsand, Helsesjef i Steinkjer kommune - Iren Hovstein Haugen, Omsorgssjef i Steinkjer kommune - May Beate Haugan, leder ved NAV Steinkjer - Tore Råen, leder ved Friomsorgen - Snorre Haugdal, leder ved Steinkjer politi - Anne Berit Tungseth, koordinator ved NAV Steinkjer Side19 Side 7 av 14

20 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth Arbeidsgruppen knyttet til O-2 samarbeidet og prosjektets utvikling bestod av: - Snorre Haugdal, leder ved Steinkjer politi - Tore Råen, leder ved Friomsorgskontoret - Annbjørg Olsen, avdelingsleder ved NAV Steinkjer - Anne Berit Tungseth, koordinator ved NAV Steinkjer. Den ble det første styringsgruppemøte gjennomført. Følgende mandat ble utarbeidet: - Formalisere prosedyrer, samhandlingsmønster og modeller. - Utvikle et system for samhandling. - Faste møtedager og sted - Rutiner skal implementers i ordinær drift etter endt prosjektperiode. Koordinator skal: - Nedtegne samhandlingsrutiner. - Ansvar for drifting av arbeidsgruppen. Det var viktig for prosjektet at man tenkte løsninger som omhandlet tverretatlig samarbeid med allerede eksisterende ressurser og midler. Fokuset skulle være rettet mot systemene som allerede fantes i hver enkelt etat, og man skulle drive nytenkning i bakgrunn de tiltakene og virkemiddlene som man hadde tilrådighet. Det var viktig for prosjektet at man fikk på plass løsningsorienterte og effektive samarbeidsrutiner, som både skulle gagne brukergruppen, og samarbeidspartnere. 2.3 MØTEVIRKSOMHET Det første arbeidsgruppemøte, av i alt 11 møter, ble gjennomført den Følgende ble avtalt for veien videre: - Fokus på å formalisere samarbeidet. - Jevnlige møter - Anne Berit Tungseth skal kontaktes i forhold til prosjektsakene. Hun formidler videre til riktig person i det kommunale hjelpeapparatet. Viktig med samtykkeerklæring. - Gjennomføre samarbeidsmøte med involverte parter - Se på muligheten for hospitering for Tungseth hos Friomsorgen og politiet. Side20 Side 8 av 14

21 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth Til sammen ble det avholdt 5 styringsgruppemøter i prosjektperioden. Det ble skrevet referat, som ble gjort tilgjengelig for alle partene KOMPETANSEHEVING Gjennom år 2013 deltok prosjektkoordinator på følgende kompetansehevende tiltak: Ruskonferanse Møte med frivilligheten i Steinkjer kommune Informasjonsmøte ved Friomsorgen i N-T Nettverkssamling, rus Opplæring i brukerplan Workshop angående Gjengangere Møte med frivilligheten i Steinkjer kommune Arbeidskonferanse- rus Møte med frivilligheten i Steinkjer kommune - Gjennom hele prosjektperioden var prosjektkoordinator med på fordelingsteammøter en gang i uken. I fordelingsteamet kartlegges nye henvisninger på russaker i Steinkjer kommune, hvor de så blir fordelt til relevant oppfølging der det er aktuelt. Fordelingsteamet er tverrfaglig sammensatt, og består av representanter fra ulike rus/ psykiatri tjenester i kommunen. - Gjennom året deltok prosjektkoordinator på kursing i bruken av MI-teknikk (motiverende intevju), i regi NAV Nord- Trøndelag. Kunnskapen ble senere anvendt i kollegaveiledningsgrupper en gang i måneden ut året FELLES RUTINER Den ble det gjennomført et samarbeidsmøte med involverte parter i Gjengangerprosjektet. Tilstede på dette møte var representanter fra Steinkjer kommune, politi, politiadvokat, kriminalomsorgen og konfliktrådet. Det var særlig tre områder som ble diskutert, hvor det ene var: Kan gjengangere hos politiet prioriteres for en personundersøkelse? Det andre området var: nedfellelse av felles rutiner, mens det tredje området var nødvendigheten av å ha en fast kontaktperson i samarbeidsetatene. I bakgrunn av dette møte utarbeidet prosjektgruppen følgende rutiner: 1) Gjengangere defineres utfra en liste utarbeidet av politiet. Denne omfatter både aktive gjengangere og personer det har vært stille rundt den siste tiden. 2) Politiet vil søke å få samtykke fra gjengangeren til å kontakte kommunen i forbindelse med mistankeavhøret. Det foreligger et eget skjema hos politiet som gir mulighet for dette. Kommunen vil dermed kunne bli orientert om at vedkommende nå er siktet i en straffesak, og kommunen vil lettere kunne komme i dialog. 3) Påtalemyndigheten/ politi har rutiner som gjør det mulig at gjengangere får saken opp i retten så tidlig som mulig. Rask reaksjon regnes som det viktigste kriminalitetsforebyggende tiltaket. 4) Muligheten for personundersøkelse, innholdet og rutinene for utarbeidelsen er kjent for alle samarbeidsaktørene. Side21 Side 9 av 14

22 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth 5) Den enkelte etat har personlige kontaktpersoner/ fast saksbehandler for den enkelte gjenganger, og den enkeltes telefonnummer er kjent. Dette for å lette samarbeidet gjennom raske kanaler, kontinuitet og effektivitet overfor den enkelte gjenganger. 6) Friomsorgen sender månedlig oversiktsliste til politiet om samfunnsstraffedømte og prøveløslatte. Med disse rutinene mente prosjektgruppen at man ville være i stand til å ta i bruk etatenes tiltak og virkemidler på en god måte, noe som ville komme gjengangeren til gode. Samhandlingen rundt brukergruppen ville bli mer løsningsorientert og effektivt. Sammen kunne man tilrettelegge for at gjengangeren i mye større grad skulle være innmeldt/ påmeldt i stedet for utmeldt, jmf. Figur side Gjennomføring av workshop Det var viktig for prosjektgruppen å informere andre samarbeidspartnere om arbeidet og progresjonen i forhold til de ulike prosjektene/ samarbeidet som ble gjennomført. I løpet av prosjektperioden ble det arrangert to workshops, hvor den første i stor grad omhandlet det å få kjennskap til andre aktuelle samarbeidspartnere, samt hvordan man i mye større grad kunne skape et tverretatelig samarbeid. Invitasjon og oppsummeringen av gruppediskusjonen legges med som vedlegg til denne rapporten ble det igjen arrangert en workshop. Denne gangen var det fokus på gjengangerprosjektet, og presentasjon av samarbeidsrutinene som var nedfelt. I diskusjonsrunden ønsket prosjektgruppen tilbakemeldinger på rutinene og utfordringer knyttet til dette, samt få innspill og forslag til forbedringspotensialer og løsninger. I etterkant av denne workshopen ble diskusjonsrunden oppsummert med følgende: - Målgruppen og målene for satsningen bør defineres tydeligere. - En kontaktperson som er «tett på» ble etterlyst. Hvordan kan vi få til dette? Er det mulig å skaffe midler via Invest/ samkommunen for å dedikere noen til oppgaven? - Bolig er en utfordring, og boveiledning er ofte nødvendig. I Steinkjer bidrar organiseringen (Steinkjerbygg) til at boligspørsmålet blir en løsrevet del av helheten. - Løfte frem arbeidet med ansvarsgrupper og individuell plan tydeligere. Dette er viktige arbeidsredskap overfor denne brukergruppen. Side22 Side 10 av 14

23 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth 3.0 Tydeliggjøring av prosjektet og veien videre Prosjektgruppen brukte tid i etterkant av den siste workshopen på i mye større grad definere hvilken retning prosjektet skulle ha etter endt prosjektperiode. Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere, egne erfaringer/ muligheter, uttalte målsettinger og mandat dannet følgende konklusjoner: 1 Målgruppen i dette prosjektet skal være de mest aktive kriminelle. Disse er relativt få personer, som står for en stor del av den samlende kriminaliteten. Politiet har en egen liste med navn på disse personene. Målet for satsningen «Gjengangere» i Innherredsregionen skal oppleve et samlet hjelpeapparat, som er tett på- med fokus på fremtid. Man skal i mye større grad fokusere på endring( påmelding/innmelding) fremfor straff (utmelding). Dette skal gjøres gjennom å følge rutinene som er nedfelt Selv om prosjektet i utgangspunktet skulle omhandle gjengangere i Innherred, valgte prosjektetgruppen kun å forholde seg til Steinkjer. Det var viktig for prosjektet å få satt på plass rutinene før man involverte flere kommuner. Prosjektgruppens oppfatning er at disse rutinene, som er utarbeidet med tanke på tverretatlig forvaltningssamarbeid rundt gjengangere, også kan brukes opp mot andre relevante grupper. Prosjektgruppen er av den oppfatning at rutinene kan involveres i andre kommuner etter endt prosjektperiode. 2 Det må defineres en fast kontaktperson for denne brukergruppen. Dette vil skape mer forutsigbarhet, og etter endt prosjektperiode vil man fortsatt ha muligheten med å holde fokuset på dette arbeidet oppe. I prosjektperioden var det avsatt ressurser til å drive denne type arbeid. Prosjektgruppen har hatt stor fokus på å få på plass rutinene, samtidig som man i løpet av av prosjektperioden har anvendt rutinene opp i mot gjengangergruppen. Prosjektkoordinator har gått inn som kontaktperson rundt brukere som har vært aktuelle, og man har i stor grad hatt mulighet til å koordinere aktuelle tiltak og samarbeidspartnere. Herunder er det viktig å vise til et eksempel på hvordan samarbeidet har fungert i praksis: En mann, som allerede var definert som gjenganger, henvendte seg til Snorre Haugdal, politiet i Steinkjer i forrkant av en soning. Han ba om bistand til å ta tak i problemene sine, og mente at fengselsoppholdet kunne være rett sted til å gjøre en endring. Haugdal kontaktet Anne Berit Tungseth ved NAV Steinkjer, og man fikk kartlagt hva han trengte bistand til. Økonomi, bolig og sysselsetting var viktige tema for han. I løpet av prosjektperioden har Tungseth gjennomført 3 møter i fengslet, og det har vært gjennomført 1 samarbeidsmøte på Steinkjer, hvor brukeren deltok. Gjennom hele soningsløpet har det vært telefonisk kontakt med bruker og hans kontaktperson i fengslet. Tungseth har fungert som kontaktperson og koordinator for denne mannen under soningen. Relevante samarbeidspartnere har blitt koblet på saken hans, og man har jobbet aktivt for å i møtekomme ønskene til denne mannen. Eks. på dette er at han har kommet i gang med gjeldssak. Det er etablert kontakt med tiltaksarrangør, hvor han kan ha mulighet for sysselsetting etter endt soning, og det jobbes for å få på plass en kommunal leilighet som skal være innflyttingsklar når han er ferdig sonet. Side23 Side 11 av 14

24 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth Etter endt prosjektperiode knytter det seg en viss usikkerhet rundt det å fortsatt ha faste kontaktpersoner i forhold til denne brukergruppen. Dette gjelder særlig i forhold til kommuneperspektivet. Det er i utgangspunktet ikke avsatt ressurser i forhold til videre arbeid knyttet til dette, og det er usikkert hvordan Steinkjer kommune skal velge å løse denne ressursutfordringen. Samarbeid og rutiner er på plass. Under prosjektperioden var dette i fokus hos alle prosjektdeltakerene. Det er en fare for at dette kan stoppe opp etter prosjektperioden. For å sikre et videre fokus også etter endt prosjektperiode, trengs det noen til å trekke dette videre. Prosjektgruppen gjennomførte et møte med prosjektleder for Inntrøndelag kommunene, Anders Haraldsen, den for å uthøre muligheten om et mulig samarbeid med de andre Inntrøndelag kommunene. Da i forhold til «gjengangere»,kontaktperson og drifting av videre arbeide knyttet til dette forvaltningssamarbeidet. I løpet av prosjektperioden har det kommet i gang et Inntrøndelagsprosjekt knyttet til rus. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Steinkjer kommune, Verran kommune, Inderøy kommune og Snåsa kommune. Det er i dette fora diskutert en eventuell mulighet for å involvere erfaringene og rutinene man har anvendt gjennom gjengangerprosjektet. I skrivende stund ser det ut til at Inntrøndelagprosjektet- rus vil søke om prosjektmidler rettet opp mot kriminalitetsforebygging. Herunder vil utarbeidede rutiner gjennom gjengangerprosjektet være sentral. Prosjektgruppen ved gjengangerprosjektet er av den oppfatning at dette kan være en mulighet for fortsatt å «holde trykke oppe» i forhold til en videre satsning på et tverretatlig samarbeid rundt kriminelle rusmisbrukere. 3 Bolig/ boveiledning, dette er et viktig område, som må være på plass for å lykkes, mener prosjektgruppen. Per i dag fungerer dette ikke godt nok. Gjennom en brukerplanundersøkelse gjennomført i 2013 for Steinkjer kommune, viser det seg at botilbudet gitt til denne brukergruppe oppleves som lite tilfredstillende, og boveiledning er så godt som fraværende. Skal man lykkes, må det jobbes mer aktivt for å tilrettelegge for bedre boligforhold og oppfølging i boligen. Prosjektgruppen mener det kan være fornuftig å tenke den kommunale kontaktpersonen også inn som boveileder rundt disse brukerene. 4 Felles arbeidsverktøy, med skriftliggjøring av forpliktende planer og avtaler i form av en individuell plan. Dette dokumentet vil være det som er styrende for målsettinger og tiltak som blir definert. Det er viktig at alle involverte parter er bekjent med hva det jobbes imot. En individuell plan vil være både styrende og oversiktelig. Den vil definere de ulike rollene samarbeidspartnere har, og den vil definere hver enkelt sitt ansvarsområdet. Prosjektgruppen mener kontaktpersonen i kommunen også kan fungere som en koordiantor for både gjengangerene og den individuelle planen. Side24 Side 12 av 14

25 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth 4.0 OPPSUMMERING Prosjektperioden har gitt Steinkjer kommune, politiet og Friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag en mulighet til å utforme en felles strategi i forhold til hvordan man ønsker å jobbe tverretatelig rundt «gjenganger gruppen». Rutiner og samhandling er på plass, og man har gjennom prosjektperioden hatt mulighet til å gjennomføre samarbeidet i enkeltsaker. Rutiner er nedfelt, og oppfatningen er at disse kan overføres til andre relevante brukergrupper, også utover kommunegrensene. Tett oppfølging og koordinerte løp er avgjørende for at man skal lykkes med hver enkelt bruker. Dette krever en kontaktperson, som både har kjennsakp til brukeren, men også som har kompetanse på samarbeidpartenes tiltak og muligheter. Utarbeidede rutiner gir hver enkelt etat en mulighet for å komme raskt inn i hver enkelt sak. Gjennom et tverretatelig samarbeid kan man sammen med brukeren tilrettelegge for en god og konstruktiv straffegjennomføring, som forhåpentligvis er med på å gi hver enkelt en større mulighet til å være påmeldt/ innmeldt gjennom en endring av livssituasjonen. Det vil ikke være snakk om å tilrettelegge for å unngå straff, men straffegjennomføringen kan gjennomføres mer planmessig, om brukeren selv ønsker dette. Selv om rutiner og samhandling er på plass, stilles det et stort spørsmålstegn til hvordan dette vil fungere etter endt prosjektperiode. I løpet av prosjektet har det vært fokus på å få til et godt resultat, men det er ingen som er dedikert til dette arbeidet i etterkant. Det er usikkert om prosjektet har pågått lenge nok, til at praksisen har fått satt seg ihver enkelt etat. Man har i løpet av prosjektperioden i stor grad lyktes med å tenke effektive og gode løsninger i forhold til allerede eksisterende rammer. Lykkes man med å dra dette samarbeide videre til å omhandle flere relevante brukeregrupper, samt trekke inn andre kommuner, har man kommet langt. Det blir derfor spennende å se om man kan koble resultatene av dette arbeidet inn i «Inntrøndelagsprosjektet- rus», eller fortsatt ha muligheten til å holde forkuset oppe etter endt prosjektperioode. Side25 Side 13 av 14

26 Annbjørg Olsen / Anne Berit Tungseth NAV Steinkjer Annbjørg Olsen, avdelingsleder v/ NAV Steinkjer Anne Berit Tungseth, prosjektkoordinator Referanser: «Det er ikke korgutter», evaluering av gjengangerprosjektet, NTNU Samfunnsforskning, Kurt Elvegård, 2010 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Steinkjer kommue Vedlegg: Søknad på skjønnsmidler forprosjekt Workshop Rutiner Side26 Side 14 av 14

27 Sluttrapport for Pilotprosjektet av Café Hjerterknekten En lunsjkafé i Steinkjer sentrum, kombinert med å være arena for unge mennesker som står utenfor arbeidslivet. Et lokalt samarbeidsprosjekt mellom Jarlegården Oppfølgingssenter, NAV Steinkjer og AS REKO. 2 års prosjektperiode for drift, med oppstart Side27 1

28 Innhold 1.0 FORORD 2.0 BAKGRUNN 3.0 DELMÅL 4.0 SAMMENDRAG AV SLUTTRAPPORT 2 Side28

29 1.0 FORORD Pilotprosjektet for Café Hjerterknekten: etablering av en lunsjkafé i Steinkjer sentrum kombinert med å være en arena for unge mennesker som står utenfor arbeidslivet, har siden oppstarten i september 2013 og frem til april 2014 arbeidet for å utvikle konseptet fra idé til realisering. NAV-Jarlegården-AS REKO ble tildelt prosjektmidler fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag i mai Steinkjer kommune ved NAV Steinkjer var søker av midlene på vegne av prosjektgruppa. Sluttrapporten beskriver arbeidsprosessen i pilotprosjektet, og presenterer samarbeidsavtalene for etablering og drift av Café Hjerterknekten i 2 år fra oppstart I prosjektperioden har det vært arbeidet målrettet med etableringen av Café Hjerterknekten. Pilotprosjektet innbefatter flere ulike arbeidsgrupper, samarbeidspartnere og enkeltpersoner. Prosjektleder har ledet arbeidet i de ulike gruppene, og styringsgruppen har hatt følgende sammensetning: o Thea Hennie Kveinå, leder Kompetansesenter Rus Midt-Norge o Eva Berg, administrerende direktør AS REKO o May Beate Haugan, leder NAV Steinkjer o Leif Hjulstad, leder Steinkjer Næringsforum o Steinar Olsen, styremedlem Jarlegården o Arbeidsgruppen har bestått av Trude Haugdahl avdelingsleder NAV Steinkjer, Kirsti Arntsen leder Steinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening, og Jørn Holmen virksomhetsleder Jarlegården Oppfølgingssenter. Prosjektet har hatt et kontinuerlig samarbeid med brukere og ansatte ved Jarlegården Oppfølgingssenter. Dette har formalisert seg i noen formelle og mange uformelle samtaler omkring etablering av Café Hjerterknekten. Ved siden av dette har prosjektet knyttet mange kontakter regionalt, både i forhold til andre ideelle aktører, attføringsbedrifter, næringsliv og frivillighet. I umiddelbar nærhet har prosjektet hatt sin forgjenger i internett-kafeen E@ ved vekstbedriften Flyndra i Inderøy kommune og har også høstet mye erfaringer av tidligere Kafé Stolt ved arbeidsmarkedsbedriften Stavne Gård KF i Trondheim kommune. Det er mange som har vist engasjement og optimisme for etablering av Café Hjerterknekten; fra ungdommene selv, ansatte og øvrig nettverk rundt dem til andre som er mer perifere i forhold til etablering av en arbeidstreningsarena. Oppsummert har prosjektet erfart at det er en udelt positiv respons for etablering av en lunsjkafé i Steinkjer sentrum, og at mange umiddelbart ønsker denne arenaen velkommen. Alle enkeltpersoner som har bidratt i dette arbeidet, er direkte bidragsytere som utgjør en helhet i at vi nå realiserer Café Hjerterknekten. Side29 3

30 2.0 BAKGRUNN I Steinkjer kommune er det 460 ungdommer under 30 år med oppfølgingsbehov fra NAV. 195 av disse har et spesielt behov for ekstra innsats fra NAV. Utfordringene til ungdomsgruppa er sammensatt og man ser i økende grad at mange sliter med helsemessige og sosiale utfordringer. Herunder rus og psykiatri. Steinkjer kommunes økonomiplan for peker på at «Steinkjer står overfor betydelige velferdsutfordringer bl.a. det relativt høye antallet innbyggere utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Antall sosial hjelps-mottakere er redusert i Steinkjer kommune de siste årene, men det er økning i antallet mottakere av økonomisk sosial hjelp i alderen år. I tillegg gir et høyt frafall fra videregående skole grunn til bekymring. Det å kunne gi kvalitativ god oppfølging, og tiltak som gir reell mestring og en kompetanse som markedet etterspør uten å gå veien om langvarige kompetansetiltak er noe ungdommene ønsker seg. Man vet også at direkte utplassering i ordinært arbeidsliv med opplæring i bedrift gir bedre effekt enn opplæring i skjerma virksomheter. Videre at en opplevelse av mestring i ordinært arbeidsliv vil kunne være en motivasjonsfaktor til videre utdanning. Dagens arbeidsmarked etterspør i liten grad ufaglært arbeidskraft. Steinkjer er en stor handelskommune og innen servicenæringen er det fortsatt muligheter for å få arbeid uten fagbrev. Ved Jarlegården Oppfølgingssenter har man de siste 3-4 år hatt et tydelig ønske om å kunne bidra til å etablere en kafé i Steinkjer Sentrum. Dette skulle være en kafé som kunne kombinere arbeidstrening for brukerne av Jarlegården, og ordinær kafédrift for Steinkjers befolkning. I tillegg var det klare ambisjoner om at kafeen også kunne være et treffsted for ungdom på kveldstid; - en trygg møteplass i rusfrie omgivelser. Med dette som grunnlag, ble det våren 2013 utlyst et engasjement på 6 måneder som prosjektleder for Café Hjerterknekten. Stillingen ble besatt fra , og prosjektleder ble rekruttert fra attføringsbedriften AS REKO. Prosjektleder startet med å etablere styringsgruppe, arbeidsgrupper og rammer for drift. Hovedområder som det ble arbeidet med var driftsrammer, lokalisering av Kaféen, samarbeidspartnere, markedsanalyse, skape motivasjon, begeistring og eierforhold blant samarbeidspartene i forhold til Café Hjerterknekten. Side30 4

31 3.0 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Prosjektets hovedmål har omhandlet utvikling og prosjektering av Café Hjerterknekten, fra idé til realisering. Arbeidsprosessen har vært sentrert rundt følgende delmål: 3.1 Rammer for drift Café Hjerterknekten som arbeidstreningsarena Café Hjerterknekten som kommersiell lunsjkafé Utarbeiding av et konsept 3.2 Lokalisering Drøfting av beliggenhet Kartlegging av ledige lokaler Utarbeiding av faktorer for egnethet ved lokalene, samt kostnadsberegning for etablering i aktuelle lokaler. 3.3 Samarbeidspartnere Utarbeide forretningsmodell og samarbeidsavtaler for aktørene i prosjektgruppa: NAV, AS REKO og Jarlegården. Bygge nettverk med eksterne samarbeidsaktører, legge til rette for erfaringsutveksling og mentor-kapasitet. Etablere samarbeidsbedrifter knyttet til kafeen som arena for formidling av deltagere inn til ordinært arbeidsliv. Utforske samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. 3.4 Realisering av Café Hjerterknekten Drive arbeidsprosessene frem til etablering av Café Hjerterknekten. Utarbeide faktorer for videre utviklingsarbeid ved konseptet. Side31 5

32 4.0 SAMMENDRAG AV PROSJEKTET Denne sluttrapporten beskriver pilotprosjektet for etableringen av Café Hjerterknekten i Steinkjer Hovedfokus er utarbeidelse av rammene for drift, i en samarbeidsmodell mellom NAV Steinkjer AS REKO Jarlegården Oppfølgingssenter. Café Hjerterknekten er etableringen av en lunsjkafé, kombinert med å være en arena for unge mennesker som står utenfor eller i fare for å falle fra ordinært arbeidsliv og aktivitet Initiativtager til Café Hjerterknekten er Jarlegården Oppfølgingssenter, som er en enhet i Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Jarlegården har i 2-3 år hatt et ønske om å etablere en kafé, - både for å utvide arbeidstilbudet til brukerne ved sentret og for å bidra til å skape et sosialt treffsted for ungdom som står utenfor ordinært arbeid, skole eller sosialt liv. I 2013 ble det opprettet en prosjektgruppe med Jarlegården, NAV og AS REKO, for å videreutvikle konseptet omkring Café Hjerterknekten. Steinkjer kommune ved NAV Steinkjer var søker av midlene på vegne av prosjektgruppa. Fra september 2013 ble det opprettet en prosjektleder-stilling for Café Hjerterknekten, på bakgrunn av tildeling prosjekt midler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I dette pilotprosjektet er det utarbeidet rammeavtaler for drift av 4 APS (Arbeidsprakis i skjermet virksomhet)-plasser ved Café Hjerterknekten. NAV Steinkjer er kjøper av 4 APS-plasser øremerket Hjerterknekten ved AS REKO. Café Hjerterknekten under Jarlegården Oppfølgingssenter blir en underleverandør av arbeidstreningsarenaen til AS REKO. All attføringsfaglig oppfølging utføres av AS REKO, og arbeidsledelse og drift av kaféen ligger til Café Hjerterknekten, Jarlegården Oppfølgingssenter og Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Rammen for denne driftsformen er satt til 2 år, med oppstart av arbeidstreningen. Café Hjerterknekten åpner i april Prosjektet har ledet og drevet planleggingen av alle sider ved kaféen, fra rammeavtaler til leverandører av varer og tjenester. Det har vært arbeidet mye med å skape aktivt eierskap og samarbeid mellom aktørene NAV, AS REKO og Jarlegården, - og et direkte resultat av dette er etableringen av et inntaksteam ved Café Hjerterknekten. Dette er en struktur som vil ivareta at aktørene er tett på arbeidstreningsarenaen, og dermed i posisjon til å videreutvikle og justere underveis. I prosjektperioden har brukerne ved Jarlegården deltatt i arbeidsgrupper for å utvikle konseptet, og de har deltatt i arbeidslag knyttet til praktiske oppgaver ved etablering av kaféen. Side32 6

33 Ved oppstart vil det naturlig bli en krevende periode før man har etablert rutiner og gode arbeidsfordelinger, og det blir også meget spennende å erfare hvordan Café Hjerterknekten blir mottatt. Prosjektet har ikke deltatt i utarbeidelse av arbeidsturnus knyttet til kaféen, og dette vil også være et område som man må justere på etter de erfaringer man gjør seg. All videre utarbeidelse og gjennomføring av daglig drift ligger til daglig leder av Café Hjerterknekten, som er underlagt virksomhetsleder ved Jarlegården Oppfølgingssenter. I oppstart er det budsjettert med 1,4 årsverk knyttet til kaféen, og dette fordeles med en 100% stilling for daglig leder og en 40 % stilling for medarbeider. Med denne bemanningen vil kaféen være åpen på dagtid; fra til mandag til lørdag. Konseptet Hjerterknekten er knyttet til en lunsjkafé, men det er en klar ambisjon om å kunne utvide åpningstiden på sikt. Det er på ettermiddag og kveld at ungdom har mest behov for et treffsted, og det er da man ser for seg at den sosiale arenaen Café Hjerterknekten kan tilby ulike temakvelder, aktivitetskvelder med mer. Med åpning av Café Hjerterknekten starter et kjempespennende og innovativt lokalt samarbeidsprosjekt om å drifte en arbeidstreningsarena, og Steinkjers befolkning får muligheter for å nyte lunsj og god kaffe på en stilig trøndersk kaffe-bar. Mest av alt er dette en arena fylt av muligheter for ungdom som ønsker seg inn i arbeidslivet, og som ønsker seg inn i ei framtid hvor de finner mening og mestring i egne liv. Side33 7

34 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /14 Arkivsaksnr: 2014/2256 Klassering: H00/&32 Saksbehandler: Iren Hovstein Haugen LOKALISERING AV NYE SYKEHJEMSPLASSER I 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar lokalisering av de vedtatte 10 nye sykehjemsplassene i 2014 til orientering. Torunn Austheim rådmann Side34

35 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 77/2013 Ny innstilling Steinkjer kommunes årsbudsjett 2014 / Økonomiplan : Rådmannen har i budsjettforslaget lagt inn ressurser til 4 nye sykehjemsplasser fra årsskiftet. Kommunestyret holder fast på ambisjonen om å etablere til sammen 10 nye sykehjemsplasser i løpet av Det legges derfor inn ressurser til de resterende 6 sykehjemsplassene fra høsten Rådmannen bes om å sluttføre forhandlingene med Lukasstiftelsen, med sikte på en midlertidig etablering av de nye plassene ved Betania Sparbu. Total ramme til nye sykehjemsplasser i 2014 jfr. vedtak 77/2013 er kr Kommunestyret vedtok i sak 21/2014 Budsjettavviksanalyse januar februar 2014 flg budsjettendring: Endringer i kommunens driftsbudsjett med grunnlag i Budsjettavviksanalysen datert Avdeling for omsorg felles får redusert sin ramme med kr til de nye sykehjemsplassene i Total ramme til nye sykehjemsplasser i 2014 reduseres til kr Innstilling i Folkevalgt nemd DMS Inn-Trøndelag : Antallet intermediære senger reduseres fra 12 til 10 plasser innen Dagens drift ved DMS videreføres, og Steinkjer kommune kjøper 2 plasser til bruk som sykehjemsplasser/lindrende behandling. Prisen pr. plass settes til kr Det har pågått en prosess over noe tid for å avklare sengekapasiteten ved DMS Inn-Trøndelag. Dette har resultert i at det er fristilt 2 senger. I dialog mellom Steinkjer kommune som vertskommune for DMS og Helseforetaket og mellom kommunene er det avklart at Steinkjer kommune kjøper de to ledige plassene. Dette som en del av vedtaket om at Steinkjer skal øke kapasiteten med 10 sykehjemsplasser. Avdeling for omsorg forventer at de 2 sykehjemsplassene til lindrende behandling ved DMS Inn-Trøndelag kan tas i bruk fra Den pågående prosessen om etablering av Helsehus medfører noe usikkerhet mht fremtidig lokalisering av sykehjemsplasser og i kommunestyrevedtak 77/2013 ble rådmann bedt om å sluttføre forhandlingen med Lukasstiftelsen med sikte på en midlertidig etablering av de nye plassene ved Betania Sparbu. Avdeling for omsorg har hatt dialog med Betania Sparbu og det er fremlagt pristilbud for 8 sykehjemsplasser. Forhandlinger om en midlertidig avtale for kjøp av 8 plasser vil bli sluttført i mai 2014, og det forventes oppstart av de nye plassene senest Tverrfaglig inntaksteam i kommunen vil tildele sykehjemsplassene både ved DMS Inn-Trøndelag og Betania Sparbu etter saksbehandling ved Bolig og tildelingskontoret. Saksvurdering: Steinkjer kommune har behov for å definere egne institusjonsplasser til lindrende behandling. DMS Inn-Trøndelag har opparbeidet seg en kompetanse på lindrende behandling som de får gode tilbakemeldinger på fra pasienter og deres pårørende. DMS Inn-Trøndelag har lege 7 dager i uka, kreftsykepleiere/sykepleier som gir lindrende behandling og pleie, fysioterapeut som lindrer med massasje, og farmasøyt som samarbeider med legen om medikamenter og doseringer. DMS'et har alt av nødvendig utstyr som trengs til denne type behandling tilgjengelig i avdelingen og har daglig dialog med fagmiljøene ved sykehuset. Rådmann anser at etablering av 2 kommunale institusjonsplasser til lindrende behandling ved DMS Inn- Trøndelag gir en styrking av kvaliteten av tjenestetilbudet innenfor helse og omsorg i kommunen. Sak 9/2014 Utredning institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap som ble tatt til orientering i HHO , kommenterer at fremtidig lokalisering av nye sykehjemsplasser er avhengig av evt. bygging av nytt Helsehus. I den forbindelse vil det derfor forhandles om kjøp av 8 nye sykehjemsplasser ved Betania Sparbu i første omgang for 2 år. Steinkjer kommune har allerede avtale med Betania Sparbu om kjøp av 22 sykehjemsplasser og 8 omsorgsboliger i bofellesskap for psykiatri med en gjensidig oppsigelse på 2 år. Det vil nå forhandles om en tilleggsavtale med kjøp av 8 nye sykehjemsplasser fra for en periode på 2 år. Side35

36 Betania Sparbu kommer til å etablere de nye sykehjemsplassene i godt egnede lokaler i egen fløy i 2.etg. Plassene vil fortrinnsvis bli tildelt for langtidsopphold. Rådmann erfarer at det er et godt samarbeid mellom Betania Sparbu og kommunen i denne prosessen, og det forventes at avtalen signeres i løpet av mai Rådmannen foreslår at vedtaket om å etablere 10 nye sykehjemsplasser gjennomføres ved at Steinkjer kommune kjøper: 2 plasser til bruk som sykehjemsplasser/lindrende behandling ved Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag (DMS Inn-Trøndelag) 8 plasser til bruk som sykehjemsplasser ved Lukas stiftelsen Betania, Sparbu Side36

37 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /15 Arkivsaksnr: 2012/5273 Klassering: 643/F00 Saksbehandler: Eli Ringseth PROSJEKT VELFERDSTEKNOLOGISK LABORATORIUM ERFARINGER OG VIDERE UTPRØVING. Trykte vedlegg: Prosjektplan 2014 Budsjett 2014, Velferdsteknologisk laboratorium Rådmannens forslag til vedtak: Steinkjer kommune videreutvikler prosjektet i samsvar med prosjektplan. Torunn Austheim rådmann Side37

38 Saksopplysninger: Velferdsteknologisk laboratorium er et prosjekt i Steinkjer kommune. Et prosjekt for kunnskapsutvikling og spredning av velferdsteknologiske løsninger i kommuner. Bakgrunn for oppstart av prosjektet er demografiske utfordringer i årene som kommer. Nasjonale føringer har oppfordret kommunene til å se på muligheter for å ta i bruk velferdsteknologi, og Helsedirektoratet har satt som mål at kommunene skal implementere velferdsteknologi i sine omsorgstjenester innen Prosjektet har deltatt i Det midtnorske velferdsteknologiprosjektet, et prosjekt hvor fylkesmennene i Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal samarbeidet med KS om utprøving av tilgjengelig og eksisterende velferdsteknologi i flere av regionens kommuner. Dette arbeidet videreføres med Det midtnorske velferdsteknologinettverket. Her er Steinkjer kommune aktivt med i utvikling av et kartleggingsverktøy for velferdsteknologi. Målet er at dette verktøyet skal digitaliseres og gjøres tilgjengelig for alle som jobber med velferdsteknologi. Velferdsteknologisk laboratorium har mottatt skjønnsmidler fra Fylkesmannen i 3 år. Prosjektet samarbeider med Trøndelag Forskning og Utvikling. TFoU har bistått med skriving av søknadene til fylkesmannen om skjønnsmidler, og skrevet rapport om erfaringer og kunnskap etter vel et års drift. PROSJEKTETS HOVEDMÅL: a) Ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i Steinkjer kommune. b) Dokumentere erfaringene som gjøres når løsningene tas i bruk, for videreutvikling av velferdsteknologiske løsninger i Steinkjer kommune så vel som bruk i andre kommuner. MÅLGRUPPE: Brukere i alle aldre, uansett funksjonsproblem. KORT OPPSUMMERING AV PROSJEKTET I 2012 og 2013 har prosjektet hatt fokus på å tilegne seg kunnskap og erfaringer om velferdsteknologi. Hva finnes på markedet, og hvordan Steinkjer kommunes innbyggere kan nyttiggjøre seg dette. Kunnskapsspredning gjennom å ta i mot besøk med informasjon og omvisning i treningsleilighetene har også vært et satsningsområde. Det har vært besøk fra egen kommune ved ansatte i helse og omsorg, formannskapet, omliggende kommuner, utdanningsinstitusjoner, frivillige lag og organisasjoner, og internasjonalt gjennom orientering og omvisning for offisiell delegasjon fra Litauen mm. Prosjektet er presentert i ulike fora. Her kan nevnes: seminarer og fagdager, bl.a. NAV HMS og Demensomsorgens ABC, personalmøter, enhetsledermøte omsorg, NTNU eksperter i team x 2, pensjonistlag m.m. Presentasjon i media: Steinkjer Avisa og Trønder-Avisa, NRK Trøndelag. Utprøving av velferdsteknologi i to treningsleiligheter ved Døgnrehabiliteringsenheten ved Egge Helsetun har vært satsningen i Brukere har bodd i leilighetene som en del av et rehabiliteringstilbud, og brukere har vært søkt inn med mål om utprøving av velferdsteknologi. 26 brukere har bodd i treningsleilighetene i perioden desember 2012 til utgangen av desember 2013, og av disse har 10 deltatt i aktiv utprøving av velferdsteknologi. I tillegg har prosjektet utprøving av GPS x 2, og aktiv bruk av spillteknologi ved Egge Helsetun. Enhetsleder ved Dag- og døgnrehabiliteringsenheten, som også er prosjekteier, og prosjektleder har vært med på 5 samlinger: Innovasjonsledelse. Saksvurderinger: Prosjektet er tilført nye skjønnsmidler fra fylkesmannen med kr for 2014, og med mulighet for å søke om resterende beløp på kr før Det gir mulighet til å videreutvikle igangsatt arbeid med velferdsteknologisk laboratorium. Side38

39 Dette innebærer at bruken av treningsleilighetene med utstyr videreføres. I perioden, skal det fokuseres sterkere på systematisk bruk av spillteknologi. Det er satt opp en fast dag for bruk av dette til brukere i Døgnrehabiliteringsenheten, brukere i Dagrehabiliteringsgruppe, og brukere på Aktivitetssenteret på Samfunnshuset. Bruken av spillteknologien loggføres, og erfaringene skal summeres opp i et skriftlig notat. Gluggen, somatisk avdeling ved Egge helsetun og DMS Inn-Trøndelag har fått tilbud om å bruke spillteknologien. Aktiv bruk av GPS x 2 skal videreføres i et av omsorgsdistriktene. Prosjektet har vært i tre distrikt i avdeling for omsorg og vist fram medisindispenser "Pilly". Dispenseren er utlånt fra NAV Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag til prosjektet. Dispenseren er, og vil fortsatt være, i aktiv bruk/utprøving i omsorgsdistriktene. Medisindispenser som gir bruker mulighet til å administrere medisin selv, og "sparer" omsorgstjenesten for besøk. "Pilly" er blant annet prøvd ut til bruker som hadde besøk x7 hver dag i forhold til medisinoppføling. Med "Pilly" greide bruker selv å ta medisin, og antall besøk var x1 hver dag. Utprøving av Trygghetspakke fra Nitec (leverandøren av trygghetsalarmer i Steinkjer kommunen). Trygghetspakken er en GSM trygghetsalarm med ulike sensorer. Prosjektet har avtale om utprøving av denne i ene treningsleiligheten og med varsling til vaktrom. For perioden april til desember 2014 er det satt opp følgende liste over tiltak: Prosjektleder frikjøpt 50% fra april Internundervisning til omsorgsdistriktene, og tilbud til Verran, Snåsa og Inderøy. Frikjøp av 20% i Sparbu distrikt. Starte utprøving hjemme hos 5 brukere i Sparbu. Videreføre bruk av treningsleilighetene på Egge, samt bruk av GPS og spillteknologi. Gi tilbud til Verran, Snåsa og Inderøy om bruk av treningsleilighetene. Prosjekteier og prosjektleder trekkes inn i andre prosjekt og planer i kommunen hvor velferdsteknologi er tema. Fortsette spredning av kunnskap og erfaringer innad i kommunen og til andre kommuner. Presentasjon av TFoU rapporten. Deltagelse i Det midtnorske velferdsteknologinettverket. Videreføre arbeidet med kartleggingsverktøyet som ble satt i gang i Det midtnorske velferdsteknologiprosjektet. Rådmannen fremhever den betydning og effekt tildelingen av midler til kommunen har for våre samarbeidskommuner gjennom de prioriterte tiltakene som blant annet omhandler tilbud om bruk av treningsleiligheter samt kunnskapsoverføring gjennom undervisning og demonstrasjon av teknologien. Side39

40 PROSJEKTPLAN 2014 Velferdsteknologisk labo ratorium Et prosjekt for kumulativ kunnskapsutvikling og spredning av velferdsteknologiske løsninger i kommuner. 1. BAKGRUNN: Side40

41 Samfunnsmessige utfordringer, se prosjektsøknadene. Søknad om skjønnsmidler, (budsjettår 2012), (budsjettår 2013), (budsjettår 2014) Statlige føringer om at kommunene bør se på muligheter for i større grad ta i bruk velferdsteknologi. Øke og spre kunnskap internt i kommunen og til andre kommuner. 2. KORT OPPSUMMERING AV PROSJEKTET : I 2012 og 2013 har prosjektet hatt fokus på å tilegne seg kunnskap og erfaringer om velferdsteknologi. Hva finnes på markedet, og hvordan kan en nyttiggjøre seg dette. Kunnskapsspredning gjennom å ta i mot besøk med informasjon og omvisning i treningsleilighetene har også vært et satsningsområde. Det har vært besøk fra egen kommune ved ansatte i helse og omsorg, formannskapet, omliggende kommuner, utdanningsinstitusjoner, frivillige lag og organisasjoner, og internasjonalt gjennom orientering og omvisning for offisiell delegasjon fra Litauen mm. Prosjektet er presenter i ulike fora. Her kan nevnes: seminarer og fagdager, bl.a. NAV HMS og Demensomsorgens ABC, personalmøter, enhetsledermøte omsorg, NTNU eksperter i team x 2, pensjonistlag m.m. Presentasjon i media: Steinkjer Avisa og Trønder-Avisa, NRK Trøndelag. Utprøving av velferdsteknologi i to treningsleiligheter ved Egge Helsetun har vært satsningen i Brukere har bodd i leilighetene som en del av et rehabiliteringstilbud, og brukere har vært søkt inn med mål om utprøving av velferdsteknologi. I tillegg har vi utprøving av GPS x 2, og aktiv bruk av spillteknologi ved Egge Helsetun. Deltagelse i Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet. Prosjekteier og prosjektleder har vært med på 5 samlinger: Innovasjonsledelse. Samarbeid med TFoU. De har skrevet søknadene til FM om skjønnsmidler, og søknad til Hdir. Vi har fått skjønnsmidler for alle tre årene i prosjektet. TFoU skriver rapport om erfaringer og kunnskap etter et års drift. Denne rapporten vil bli lagt fram i Hovedutvalg I forbindelse med rapporten sendte TFoU ut en spørreundersøkelse til 84 personer. (se rapporten fra TFoU) Side41

42 3. OMFANG og AVGRENSNING 2014: I de tre første månedene i 2014 har prosjektet videreført bruk av treningsleilighetene. Det er i perioden, , systematisk bruk av spillteknologi. Det er satt opp en fast dag for bruk av dette til brukere i Døgnrehab.enheten, brukere i Dagrehab.gruppe og på Aktivitetssenteret. Bruken av spillteknologien loggføres, og erfaringene skal summeres opp i et skriftlig notat. Gluggen, somatisk og DMS har fått tilbud om å bruke spillteknologien. En GPS er fortsatt i aktiv bruk i Sparbu distrikt. Den andre GPS`en var tiltenkt bruker ved Skjeftejordet, men etter samtale med personalet har de funnet en løsning som fungerer. Sparbu har tatt kontakt med ønske om å prøve ut til en ny bruker, og starter i april kartlegging og eventuell utprøving. Prosjektet har vært i tre distrikt og vist fram medisindispenser "Pilly". Dispenseren er utlånt fra NAV HMS til prosjektet. Denne har vært utlånt til en bruker i Kvam, og er fra 26.mars til utprøving i Egge distrikt. I desember fikk prosjektet en muntlig avtale om lån av trygghetspakke fra Nitec (leverandøren av trygghetsalarmer i kommunen). Trygghetspakken er en GSM trygghetsalarm med ulike sensorer. Prosjektet ønsker å prøve ut denne i ene treningsleiligheten og med varsling til vaktrom. Pr er denne ennå ikke på plass. Det er via vår kontaktperson på Brannstasjonen, purret på leverandøren flere ganger fikk vi svar på søknad om skjønnsmidler, og prosjektet er tildelt ,- for Det er mulighet til å søke om resterende søknadsbeløp, ,- før Prioriteringer april desember 2014: Prosjektleder frikjøpet 50% fra april Internundervisning til omsorgsdistriktene, og tilbud til Verran, Snåsa og Inderøy. Frikjøp av 20% i Sparbu distrikt. Starte utprøving hjemme hos 5 brukere i Sparbu. Videreføre bruk av treningsleilighetene på Egge, samt bruk av GPS og spillteknologi. Gi tilbud til Verran, Snåsa og Inderøy om bruk av treningsleiligheten. Prosjekteier og prosjektleder trekkes inn i andre prosjekt og planer i kommunen hvor velferdsteknologi er tema. Fortsette spredning av kunnskap og erfaringer innad i kommunen og til andre kommuner. Presentasjon av TFoU rapporten. Deltagelse i Det midtnorske velferdsteknologinettverket. Videreføre arbeidet med kartleggingsverktøyet som ble satt i gang i Det midtnorske velferdsteknologiprosjektet. Side42

43 4. HOVEDMÅL: Det overordna målet for prosjektet (se søknadene om skjønnsmidler for Velferdsteknologisk laboratorium ) er å: a) Ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i Steinkjer Kommune. b) Dokumentere erfaringene som gjøres når løsningene tas i bruk, for videreutvikling av velferdsteknologiske løsninger i Steinkjer Kommune så vel som bruk i andre kommuner. DELMÅL 2014: Se pkt. 3 : Prioriteringer april desember PROSJEKTORGANISERING 2014: Enhet Navn Rolle Styringsgruppe Ingeborg Laugsand Iren Hovstein Haugen Marit Strugstad Eli Ringseth Prosjekteier/-ansvarlig/leder i styringsgruppa Prosjektleder /sekretær i styringsgruppa Referansegruppe Ingeborg Laugsand Iren Hovstein Haugen Bente Asp (politiker) Kjetil Hjelde (Brukerrepr.) Kerstin Walborg (NAV Hj.middelsentral N-Tr.lag) Marit Strugstad Eli Ringseth Prosjektgruppe Samarbeidspartnere Eli Ringseth Januar april 2014: Lene Sivertsen (20% fram til permisjon februar) Irene Carlson (30%) April desember: Frikjøp 20% i Sparbu. Ragnar Andresen Inger Marie Bakken NAV Hjelpemiddelsentral i Nord Trøndelag Vestfold Audio Bolig- og Tildelingskontoret Døgnrehab.enheten Dagrehab.enheten Aktivitetssenteret Omsorg Verran. Snåsa, Inderøy Prosjektleder 50%. Sykepleier Døgnrehab/Gluggen Hjelpepleier Døgnrehab. IKT, Steinkjer Kommune TFoU Side43

44 Andre? a. Styringsgruppe/referansegruppe Møteplan: Dato Klokken Sted Rådhuset, møterom Arve Skjeflo ( ref.gruppa, - brukerrepr.) Rådhuset, møterom Hilmar Alexandersen (styringsgr.) Egge Helsetun (referansegruppa) Rådhuset (styringsgruppa) Egge (referansegruppa + Ragnar Andresen) Rådhuset (styringsgruppa + Inger Marie Bakken) Egge (styringsgruppa) Egge (referansegruppa) Rådhuset (utvidet styringsgruppemøte, + Grete Waaseth og Liv Inger M. Næss) Rådhuset (utvidet styringsgruppemøte, + Grete Waaseth og Liv Inger M. Næss) b. Rolle og ansvarsfordeling Rolle Referansegruppe Styringsgruppe/ prosjekteier Prosjektleder Ansvarsfordeling Gi råd og veiledning underveis i prosjektperioden. Ta beslutninger i f.h.t. ressurser og økonomi. Støttespiller til prosjektgruppa og prosjektleder. Utarbeide prosjektplan(er) m/definering av mål/delmål, og beskrivelse av aktiviteter og fastsettelse av milepæler. Sørge for at prosjektet utvikler seg i henhold til prosjektplan. Delegere oppgaver. Rapportere. 6. PLANLEGGING, OPPFØLGING og STATUSRAPPORTERING: Prosjektleder er ansvarlig for løpende planlegging, oppfølging og rapportering av prosjektets fremdrift. Side44

45 Prosjektansvarlig er ansvarlig med å ha løpende oversikt over prosjektkostnader og rapportering mot budsjettrammene. Det gis fortløpende statusrapport til prosjekteier/-ansvarlig om: Gjennomført forrige periode Planlagt neste periode Fremdrift Problemer/utfordringer Risikovurdering 7. PROSJEKTADMINISTRATIVE RUTINER: Arbeidstid og arbeidssted Prosjektleder: 0,50 stilling, normal arbeidstid. Er fleksibel i forhold til arbeidstid når vi får brukere i leilighetene. Sykepleier Lene Sivertsen: har sin jobb i Døgnavdelingen/Gluggen. 20% i prosjekt fram til svangerskapspermisjon i februar) Hjelpepleier Irene Carlson: har sin jobb i Døgnavdelingen. 30% i prosjekt ut april. Frikjøp 20% i Sparbudistrikt fra:? 8. Aktivitets og arbeidsplan 2014 Aktivitet/mål Tiltak Dato Ansvarlig Utprøving/testing av VT i treningsleilighetene Nytt utstyr prøves ut i en eller begge leilighetene. Oppfølging av brukere i treningsleilighetene. Dokumentere erfaringer. Trygghetspakke, Nitec installeres Kontakt med firma. Hele 2014 Hele 2014 April? Personalet i Døgnrehab.enheten, evt i samarbeid med prosjektleder. Prosjektleder og døgnrehab. Spillteknologi i aktiv bruk på Egge og andre aktuelle steder i kommunen. Avtaler om utprøving/lån Systematisk utprøving med Døgn og Dag-brukere + Aktivitetssenteret. Loggføres Eli, Irene i Døgn, gruppepersonalet, aktivitørlærling på Akt.senteret. Erfaringene skrives i et notat, med forslag til videre bruk av Eli. Side45

46 GPS spillteknologi og ta i bruk andre steder i kommunen. Brukes/prøves ut i Sparbu. 1 GPS i bruk fra høsten 2012 Håkon Overholt, Sparbu distrikt Medisindispenser "Pilly". Prøves ut etter forespørsel fra NAV HMS. Dokumentere erfaringer. Utsendt tilbud om info/demo til distriktene, og 3 har takket ja (Kvam, Sparbu, Sentrum) Start april 2014 med GPS nr.2 Jan. april Irene, Lene og Eli Utprøving bruker i Kvam. Utprøving bruker Egge. Mars Irene, Eli og hj.sykepl. Informasjonsmateriell Samtykkeskjema Rapport TFoU Søke NAV HMS til aktuelle bruker, og fortsette utprøving til bruker og info omsorg. Brosjyre Rollup Presentasjon på kommunens nettside Lage eget samtykkeskjema for VT hvor forskning er tatt inn. Evnt tilføye til eksisterende. Legge fram rapporten når denne er ferdig. Mars/april Hele 2014 Januar - mars April Ferdig april 2014 Eli, hj.sykepl. Eli Eli, Irene, Marit, Kurt Ove Grønvik (her på arb.praksis i 3 mnd) Marit, Eli Inger Marie Bakken, TFoU. Internundervisning om velferdsteknologi Hovedutvalg Andre? Lage et program for undervisning ca. 1 time ? Før påske Marit, Eli Eli Sende ut tilbud til distriktene April Gjennomføring: planlegger oppstart i Sparbu. April/mai Samtidig tilbud til Verran, Side46

47 Snåsa og Inderøy Frikjøp 20% i Sparbu "Finne aktuell ildsjel" April/mai Eli, Marit, Ørjan Utprøving i Sparbu til 5 hjemmeboende. Kartlegging med utfylling av skjema utviklet i Det midtnorske VTprosjektet. April/mai Eli + 20%`n Samtykke. Søke, bestille, kjøpe aktuelt utstyr. Installere og starte opplæring av helsepersonell, bruker, pårørende. Prosedyrer Velferdsteknologi til unge funksjonshemmede Utprøving. Loggføring. Møte med leder i Avlastningsboligen. Invitere til informasjonsmøte med omvisning i treningsleilighetene April/mai Eli, Marit, Marte Haugland Marte, Eli Lovverket Videre arbeid etter behov og ønsker fra brukere/pårørende Aktuelle problemstillinger/spørsmål rettes til fylkesmannen April Marit, Eli, Marte Møte med aktuell person hos fylkesmannen for informasjon, mer kunnskap om lovverket. Aktuelle deltagere: Marit, Eli, Marte, 20% Sparbu, andre? Deltagelse i Det Midtnorske VT nettverket Delta i videre arbeid med kartleggingsverktøyet sammen med Kjersti F. Brørs, Trondheim kommune Eli Side47

48 Steinkjer delta i testing av skjemaet m/veileder. April Eli, Døgn og dagrehab., omsorg. Delta i videre arbeid med skjemaet hvor målet er digitalisering. Et samarbeid med KS og Sintef Eli Prosjektet utvides til å omfatte samarbeidskommunen Verran, Snåsa og Inderøy Delta på nettverksmøter. Tilbud om internundervisning Workshop jfr. søknaden om skjønnsmidler? 2014 April/mai Etter sommerferien? Eli + evt 20%, andre når det er aktuelt. Eli Møter i styringsgruppa og referansegruppa Prosjektets erfaringer Fortsetter deling av kunnskap og erfaringer. Søke om resterende beløp til FM Sluttrapport Tilbud om bruk av treningsleilighetene. Nødvendige avklaringer før bruk, kostnadsberegning. Avholdes ved behov. Andre samarbeidspartnere inviteres ved behov. Prosjekt eier og leder stiller opp der det er ønskelig når det gjelder implementering av velferdsteknologi i kommunen. På forespørsel. I media mm. Skrive søknad og søke om resterende beløp på skjønnsmidler, ,- Styringsgruppa, Øystein Larsen 2014 Marit, Eli 2014 Marit, Eli 2014 Marit, Eli Før Marit, Eli, Inger Marie 9. BUDSJETT Se vedlegg. Side48

49 10. DOKUMENTASJON For prosjektet vil det bli utarbeidet følgende dokumentasjon: Arbeidsplan, aktivitetsplan 2014, se punkt 8. Møtereferater Prosjektrapport/statusrapport m/erfaringer (brukere, pårørende, prosjektmedarbeidere, avd.personell, andre involverte) Sluttrapport Steinkjer Prosjekteier/-ansvarlig Prosjektleder Side49

50 BUDSJETT: Velferdsteknologisk laboratorium 2014 Skjønnsmidler: Lønn: 50% prosj.leder + 20% i distrikt 7mnd. Inkl.sos.avg. Kompetanseheving, kompetanseformidling, reier og opphold: Velferdteknologikonferansen, Kurs, veileding/kurs og informasjon i distrikt og samarbeids kommuner Sum Ca Ca VT (Diverse velferdsteknologisk utstyr) Ca Konsulenttjeneste inkl.moms Sum Kommunen: Lønn enhetsleder, helseleder, omsorgsleder, rådmann, andre samarb.partnere i Ca kommunen Kjøp av konsulenttjenester (rådgivere, IT-konsulent, TfoU, Midt-norske vt.prosj. IT Ca Nor.net, Vestfold Audio etc) Utadrettet informasjon/foredrag om VT / reiser Ca Utstyr Ca Pasientopphold og treningstilbud Ca Annet Side50

51 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /16 Arkivsaksnr: 2011/2702 Klassering: 403/&40 Saksbehandler: Iren Hovstein Haugen ORIENTERING OM SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET " LANGE VAKTER I TURNUS VED STEINKJER SYKEHJEM " Trykte vedlegg: Sluttrapport for prosjektet "Lange vakter i turnus ved Steinkjer sykehjem" i Steinkjer kommune Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar Sluttrapport for prosjektet "Lange vakter i turnus ved Steinkjer sykehjem" til orientering, og ber rådmann arbeide med å videreføre denne arbeidstidsordningen som et alternativ til ordinære turnuser ved egnede tjenestesteder. Torunn Austheim rådmann Side51

52 Saksopplysninger: Steinkjer kommune, Avdeling for omsorg, startet prosjektet "Muligheter og begrensinger redusert deltid" i september 2009, med mål om å få redusert uønsket deltid i avdelingen. Bakgrunn for prosjektet er høy andel av deltidsstillinger samt ønske fra ansatte om stillingsutvidelser, ønske fra brukerne om færre tjenesteytere og å være en attraktiv arbeidsgiver er også vektlagt. Det er siden 2009 tatt i bruk forskjellige virkemidler og arbeidet aktivt med å øke stillingsstørrelser til ansatte uten at avdelingen kan sies å ha kommet helt i mål med dette. I samarbeidsmøte med fagorganisasjonene og arbeidsgiver i mai 2011 ble det enighet om å få en ny "giv" i prosjektet "Muligheter og begrensinger redusert deltid", da avdelingen hadde kommet til ett punkt der den hadde "brukt opp" de alternativer den hadde uten å komme i mål. Selv med videreføring av eksisterende tiltak ga det i seg selv så små utslag for den enkelte at det ga begrenset effekt. Arbeidsdepartementet utlyste midler til prosjektet for å begrense ufrivillig deltid, og det ble sendt inn søknad. November 2011 fikk Steinkjer kommune tilbakemelding fra NAV at søknaden var innvilget med en ramme til sammen på kr ,- over en periode på 2,5 år. I april 2012 startet Steinkjer sykehjem prosjektet " Lange vakter i turnus". Prosjektet er utprøvd på 2 sengeposter - en demenspost for 6 pasienter og en somatisk post med 8 pasienter. 20 ansatte har deltatt i prosjektet. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i prosjektet har vært 80,5 %. Den laveste før prosjektet var på 28,3 %. Vaktlengden har vært på 12,25 timer både dag og natt. I en 80,5 % stilling har ansatte gått 4 dager på, så 7 dager fri, 3 dager på så 7 dager fri. Hovedmålet med prosjektet har vært å få redusert ufrivillig deltid med 40 %. Delmålene omhandler sykefravær, arbeidsmiljø, trivsel samt det å øke kvaliteten og opplevelsen av et bedre innhold i tjenesten. Saksvurdering: Erfaringene fra prosjektet viser at avdelingen har klart måloppnåelsen med å redusere antall ansatte med ufrivillig deltid med 75 %. Tilbakemeldinger fra ansatte som har deltatt i prosjektet, er entydig positivt. De ønsker en videreføring av arbeidstidsordningen etter prosjektet avsluttes. Vaktlengden betyr mindre stress for både ansatte og pasienter. Det oppleves større mulighet til å endre på rutiner ut fra behov og dagsform til pasientene. Alle ansatte opplever friperioden som den "store gulroten" som gir dem tid til å restituere seg. Redusert stress og lengre friperioder gjør det enklere å bli stående i arbeidslivet og det øker nærværet. Avdelingen ønsker å ha en arbeidstidsordning med 12,25 timers vakter i turnus som et alternativ til ordinære turnuser. Rådmann erfarer at endret arbeidsform har redusert sykefraværet, og gitt de ansatte større forutsigbarhet når det gjelder arbeidstid og privat økonomi, samt ført til økt kvalitet av tjenestetilbudet ved de to sengepostene på Steinkjer sykehjem. Rådmann anbefaler at 12,25 timers vakter i turnus implementeres i daglig drift ved Steinkjer sykehjem og blir spesifikt knyttet til 3 sengeposter for demente pasienter med til sammen 20 pasienter. Kommunen har hatt drøftingsmøte lokalt med arbeidstakerorganisasjonene i forhold til bemanningsplan, og det er sendt søknad om egen tariffavtale på denne arbeidstidsordningen til Fagforbundet og Norsk sykepleierforbund sentralt. Kommunen avventer svar på søknaden fra arbeidstakerorganisasjonene. Hvis kommunen får avslag, søkes det om dispensasjon fra Arbeidsmiljøloven jfr hos Arbeidstilsynet. Avdelingens mål ved å videreføre arbeidstidsordningen ved Steinkjer sykehjem: Kunne tilby en alternativ arbeidstidsordning til ordinær turnus for våre ansatte, og som et rekrutteringsmiddel ved nytilsettinger. Ha et verktøy for å kunne redusere behovet for antall ansatte i en arbeidsplan og således kunne tilby store stillinger. Bruke arbeidstidsordningen som et faglig virkemiddel for å kunne gjennomføre miljøterapeutiske tiltak i skjermete sengeposter for pasienter med demens sykdom. Rådmann vil samtidig arbeide med å videreføre denne arbeidstidsordningen som et alternativ til ordinære turnuser ved egnede tjenestesteder. Side52

53 SLUTTRAPPORT deltidsprosjekt 2014 Sluttrapport for prosjektet " Lange vakter i turnus ved Steinkjer sykehjem " i Steinkjer kommune. Side53

54 Avdeling for omsorg Innhold Forord Bakgrunn for prosjektet Mål med prosjektet Målgruppe for prosjektet Opplysninger om deltakerne i prosjektet Organisering av prosjektet Organisasjonskart Gjennomføring av prosjektet Forankring av prosjektet i virksomheten Samarbeid og medvirkning Beskrivelse av tiltak Ressursbruk Oppfølging av prosjektet Resultater i henhold til målene som er satt i søknaden Hovedmål økt stillingsstørrelse på min 40 % Sykefravær Bedre arbeidsmiljø og trivsel Økt kvalitet og bedre innhold av tjenesten Utfordringer i prosjektperioden Sluttord/konklusjon Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side54

55 Avdeling for omsorg Forord Prosjekt Langvakter i turnus ved Steinkjer sykehjem. Et prosjekt finansiert av midler fra Arbeidsdepartementet. Steinkjer kommune, Avdeling for omsorg, startet prosjektet "Muligheter og begrensinger redusert deltid" i september 2009, med mål om å få redusert uønsket deltid i avdelingen. Bakgrunn for prosjektet er høy andel av deltidsstillinger samt ønske fra ansatte om stillingsutvidelser. Ønske fra brukerne om færre tjenesteytere og å være en attraktiv arbeidsgiver er også vektlagt. Det er siden 2009 tatt i bruk forskjellige virkemidler og jobbet aktivt med å øke stillingsstørrelser til ansatte uten at man kan sies å ha kommet helt i mål med dette. I april 2012 startet Steinkjer sykehjem prosjektet " langvakter i turnus". Prosjektet er utprøvd på 2 poster - en demenspost for 6 pasienter og en somatisk post med 8 pasienter. Å delta i prosjektet har vært frivillig. Det vil si at de som ønsker å trekke seg ut kan det, men da må de gå tilbake til sin opprinnelige stillingsstørrelse. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i prosjektet har vært 80,5 %. Den laveste før prosjektet var på 28,3 %. Vaktlengden har vært på 12,25 timer både dag og natt. I en 80,5 % stilling har ansatte gått 4 dager på, så 7 dager fri, 3 dager på så 7 dager fri. Hovedmålet med prosjektet har vært å få redusert ufrivillig deltid med 40 %. Delmålene omhandler sykefravær, arbeidsmiljø, trivsel samt det å øke kvaliteten og opplevelsen av et bedre innhold i tjenesten.. Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side55

56 Avdeling for omsorg 1. Bakgrunn for prosjektet Avdeling for omsorg startet prosjektet "Muligheter og begrensninger redusert deltid" i september 2009 med mål om å få redusert uønsket deltid i avdelingen. Dette var ett prosjekt i Kvalitetskommuneprogrammet og var organisert som et trepartssamarbeid mellom politikere, tillitsvalgte og arbeidsgiver. Prosjektet ble videreført etter Kvalitetskommuneprogrammets slutt. Deltidsutfordringene har vært, og er fortsatt, en sak som har hatt høy prioritet fra både administrasjonen, tillitsvalgte og politisk hold gjennom mange år. Bakgrunnen for prosjektet er høy andel at deltidsstillinger, ønske fra ansatte om stillingsutvidelse, ønske fra brukerne om færre tjenesteytere, samt det å være en attraktiv arbeidsgiver. Pr hadde tjenestedene i avdeling omsorg tatt i bruk ulike alternativer som: Fleksibel turnus Hinkehelg Jobbe i flere arbeidslag Fast vikar Til tross for dette var den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i avdeling økt kun fra 57,7 til 62 %. Avdeling for omsorgs utfordringer til prosjektet ble lagt fram for Administrasjonsutvalget i april 2011, og det ble spesielt lagt vekt på turnusutfordringen på helg. Den enkleste måten å løse deltidsproblematikken på er å øke helgebelastningen og å lage større turnuser. Hovedtillitsvalgte, enhetsledere og omsorgssjef i avdeling omsorg har faste samarbeidsmøter. Det ble i mai 2011 enighet om å få en ny "giv" i prosjektet "Muligheter og begrensinger redusert deltid", da avdelingen hadde kommet til ett punkt der den hadde "brukt opp" de alternativer den hadde uten å komme i mål. Selv med videreføring av eksisterende tiltak ga det seg i seg selv så små utslag for den enkelte at det ga begrenset effekt. Arbeidsdepartementet utlyste midler til prosjektet for å begrense ufrivillig deltid, og det ble sendt inn søknad. November 2011 fikk Steinkjer kommune tilbakemelding fra NAV at søknaden var innvilget. En ny arbeidsgruppe bestående av en fagkonsulent i avdeling for omsorg, tjenesteenhetsleder for sykehjem i kommunen, seksjonslederne ved Steinkjer Sykehjem, verneombud, tillitsvalgte og prosjektleder ble etablert. Styringsgruppe for prosjektet har vært deltakerne i samarbeidsgruppen samt personalsjefen i kommunen. Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side56

57 Avdeling for omsorg 2. Mål med prosjektet Hovedmål; Delmål: Antall ansatte med ufrivillig deltid reduseres med 40 %. Endret arbeidsform vil redusere sykefraværet. Endret arbeidsform vil gi en opplevelse av bedre arbeidsmiljø og trivsel. Endret arbeidsform vil føre til økt kvalitet, og en opplevelse av et bedre innhold i tjenesten for pasientene. 3. Målgruppe for prosjektet Målgruppen for prosjektet er ansatte i små stilinger, som ønsker å øke stillingsprosenten sin, og som ønsker å prøve å gå lange vakter i turnus for å få gevinst i forhold til både større stillingsbrøk, samt lengre friperioder til å restituere seg. 4. Opplysninger om deltakerne i prosjektet Antall kvinner 20 Antall menn 0 Antall faglærte 20 Antall ufaglærte 0 5. Organisering av prosjektet Prosjektet "langvakter i turnus" ved Steinkjer sykehjem er blitt gjennomført ved 2 sengeposter ved sykehjemmet. Den ene sengeposten har 6 plasser tilpasset pasienter med demens sykdom, mens den andre sengeposten har 8 plasser for somatiske pasienter. Prosjektperioden har vært 2 år og 4 måneder. Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side57

58 Avdeling for omsorg Arbeidstidsordningen innebærer at ansatte jobber 12 timer og 15 minutters vakter i turnus med 4 vakter på, deretter en uke fri 3 vakter på, så en uke fri (80,5 % stilling). Ved å endre den tradisjonelle vaktlengden gis det mulighet til større stillingsandeler. Arbeidstidsordningen krever dispensasjon fra AML og det ble bestemt at kommunen skulle søke arbeidstilsynet om fritak fra AML 10-5(3), noe vi har fått godkjenning på i hele prosjektperioden. Som et vedlegg til søknaden ble det utformet en konsekvensanalyse, plan og risikovurderinger, døgnrytmeplan, bemanningsplan, turnus og en milepælsplan. 6. Organisasjonskart Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side58

59 Avdeling for omsorg 7. Gjennomføring av prosjektet Demente og eldre syke pasienter har behov for stabilitet rundt seg. Ordningen med lange vakter kunne gi dette ved at man slipper de uroskapende rapportene og vaktskiftene. Ved bruk av lange vakter og omlegging av rutiner har prosjektet sett at det ble bedre tid til hver pasient. En annen måte å tenke på og jobbe på har ført til tilpassete måltider, stell, dusj etc. i større grad opp mot den enkelte pasientens dagsform. Prosjektet har vist at lange vakter gir flere perioder med ro i avdelingen som brukes sammen med pasientene og bedre tid til dokumentasjon. Prosjektet anså planleggingsfasen som en viktig og krevende prosess som ikke kunne ivaretas samtidig med vanlig drift. Det ble derfor ansatt en prosjektleder i 100 % stilling som har hatt den daglige drift av prosjektet fra nov 2011og i hele prosjektperioden. Planleggingsfasen ble en viktig og arbeidskrevende del av prosjektet. En del av ansatte var meget skeptisk til en slik turnusordning. God informasjon, motivasjon og synlig prosjektledelse har vært en suksessfaktor for prosjektgjennomføringen. Tildeling av midler fra NAV var klar 3. november 2011 og saken ble behandlet i hovedutvalget for helse og omsorg den 29. november Prosjektleder ble ansatt 28. november 2011, og stillingene i prosjektet ble utlyst internt på Steinkjer sykehjem i desember Søknadene som kom inn var primært fra ansatte som allerede jobbet på de 2 avdelingene prosjektet skulle gå. Det var 20 ansatte som skulle inn i prosjektet, 18 ansatte i langvakter og 2 ansatte i ordinære vakter. De 2 ansatte i ordinær turnus var sykepleiere som har gått mandag fredag, Dette for å styrke sykepleieressursen på hverdagene i forhold til legevisitt, medisinopplegging etc. Ansatte på de 2 postene prosjektet skulle gå på og som ikke ønsket å gå i langvakter, fikk tilbud om alternative stillinger. Alle som fikk være med i prosjektet ble tatt inn til samtale med prosjektleder. Dette for å avklare hvorfor de søkte seg inn i prosjektet, hvordan de trodde det ville bli å gå lange vakter og hvilke utfordringer de så med å være med i prosjektet. I utgangspunktet skulle alle få tilbud om 80,5 % stilling. Men under utarbeidelsen av arbeidsplanene ble det tatt hensyn til den enkeltes ønske så langt det lot seg gjøre. Dette medførte at stillingsstørrelsen varierte noe hos prosjektdeltakerne. Dette etter at vi tok hensyn til 2 av medlemmene som ønsket å beholde sine 100 % stillinger, samt at det var noen som ønsket å beholde Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side59

60 Avdeling for omsorg sin stillingsstørrelse på rundt 70 %. Konsekvensen av dette ble at en ansatt i prosjektet fikk et tilbud om 57 % stilling. 8. Forankring av prosjektet i virksomheten Prosjektet har vært eiet av Avdeling for omsorg i Steinkjer kommune, og har vært administrativt lagt til Enhet sykehjem. Rådmannen har stått som prosjektansvarlig med delegert ansvar til enhetsleder for sykehjem som har hatt det fulle lederansvar for alle ansatte i prosjektet. Enhetsleder har hatt rapporteringsansvar til styringsgruppen. Prosjektleder i 100 % stilling har hatt rapporteringsansvar til enhetsleder. Prosjektet har vært et samarbeidprosjekt der tillitsvalgte har vært tungt inne i beslutningsprosessen. Styringsgruppen har bestått av ledergruppen i avdelingen, hovedtillitsvalgte og personalsjef. Fagkonsulent i Avdeling for omsorg har vært sekretær og fått tillagt et koordineringsansvar opp mot avdelingens andre tiltak for ufrivillig deltid. Prosjektet har også hatt en referansegruppe bestående av rådmannen, 2 politikere, 1 HTV og fagkonsulent. Styringsgruppen har fattet overordnede beslutninger vedrørende prosjektet. Referansegruppen har blitt orientert om prosjektet underveis. Arbeidsgruppen i prosjektet har bestått av HTV fra Norsk sykepleierforbund og Fagforbundet, lokale tillitsvalgte, verneombud, prosjektleder, seksjonsledere, enhetsleder og fagkonsulent. Arbeidsgruppen har hatt hyppige møter gjennom prosjektperioden og nødvendige diskusjoner og avgjørelser er blitt gjort her. 9. Samarbeid og medvirkning Etter at søknadene kom inn ble det gjennomført 4 planleggingsmøter, hver på 3 timer, for de som ønsket å være med i prosjektet. Hensikten med møtene var å planlegge hvordan en arbeidsdag med denne type vakter kunne legges opp og hva som skulle være fokus i prosjektperioden. Ansatte var sammen med prosjektleder veldig delaktige i prosessen. De diskuterte seg fram til nye måter å jobbe på til det beste for både pasienter og ansatte. Her ble alt fra rutiner til matpauser diskutert. Prosjektmedlemmene var også aktivt med på å beskrive en døgnrytmeplan. Tanken rundt alt forarbeidet var at vi skulle klare å bygge opp vaktene på en slik måte at mer ressurser ble frigjort direkte opp mot pasientkontakt. Det ble også laget kjøreregler for prosjektperioden. Vi hadde ett felles mål å jobbe mot pasientens beste i fokus. Mye arbeid ble lagt ned rundt dette med gode rutiner. Det skulle være med på å lette belastningene for de ansatte. Prosjektleder har vært regelmessig inne på de 2 postene prosjektet går på for å følge prosjektets utvikling og korrigere om nødvendig. Alle i langvaktene har 1 times betalt matpause. De skal i denne tiden ha mulighet til å trekke seg ut av postene. Ansatte ønsket å dele pausen i to, en halvtime på fm, og en halvtime på em. Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side60

61 Avdeling for omsorg Reel arbeidstid er altså 11 timer og 15 minutter. Tillitsvalgte har vært med i hele prosessen. De er en del av arbeidsgruppa. Det ble utarbeidet en konsekvensanalyse opp mot prosjektet i samråd med bedriftshelsetjenesten og hovedverneombud. 10. Beskrivelse av tiltak. Turnusen går over 12 uker. I denne perioden går de ansatte gjennomsnittlig 4 dager på, en uke fri, så 3 dager på for så en uke fri. (80,5 %) Ansatte går hver tredje helg. Når en ser på vaktlengden blir det på denne måten mer helgebelastning i en slik turnus med langvakter. De ansatte syns de lange friperiodene der de kan restituere seg veier opp mot større helgebelastning. Det har vært 4 lange vakter i prosjektet hver dag. I starten av prosjektet startet alle 4 kl og gikk til kl Da kom det på 2 nattvakter. De fortløpende evalueringene av prosjektet viste at dette ble sårbart på kveldstid da de 2 nattvaktene skulle ta over og fungere som en "forlenget kveldsvakt". Dette vil si at det ble bare 2 pleiere igjen i de 2 postene frem til resten av nattvaktene på huset kom kl Vi gjorde en endring der en av langvaktene starter kl og går til Dette medførte en styrking av bemanning og kompetanse på kveldstid. Langvaktene har vært delt inn i 6 team, 3 natt-team og 3 dag-team. Dette gjorde at alle teamene ble "intim i teamet", og traff sjelden de andre i andre team. Det var nattvaktene som var limet i aksen, med utfyllende og gode rapporter til neste team begynte på sin.arbeidsøkt. For å få en bedre informasjonsflyt, ble det gjort en "skyvning" på en dagvakt i hvert team. Det vil si at en av langvaktene startet en dag før eller en dag etter de tre andre på sitt team. Dette gjorde at det ble overlapping av team som åpnet opp for refleksjoner og diskusjoner rundt pasientene og rutinene. 11. Ressursbruk Økonomi: Prosjektet har et samlet budsjett på kr ,-. Det ble søkt på midler fra Arbeidsdepartementet som ble utlyst til prosjekt for å begrense ufrivillig deltid. Prosjektet Langvakter i turnus et delprosjekt av "Muligheter og begrensninger redusert deltid" ble tildelt kr ,-. Tjenesteenhet sykehjem dekket de resterende utgiftene ved omdisponering innenfor egen enhet. Kommunens andel har også vært tidsbruk til forberedelser og møter for enhetsleder, fagkonsulent og medlemmer av styringsgruppe og referansegruppe. Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side61

62 Avdeling for omsorg Prosjektregnskap Langvakter Ansvar 5140, prosjekt 5694 Konto Beløp Lønn m/sosiale utgifter ,17 Reisekostnader ,83 Kontorutgifter ,70 Andre utgifter ,70 Avsetning til bundet driftsfond ,08 Sum driftsutgifter ,48 Tilskudd/refusjon NAV ,00 Bruk av bundet driftsfond , Sum driftsinntekter 677,08 Netto kommunal andel ,40 Tid: Selve prosjektperioden har vært på 2 år og 4 mnd. Turnusen ble startet opp i april Kompetanse: Det er ett behov for å styrke ansattes fagkompetanse. Det er ønskelig at alle som jobber med demente og utagerende pasienter enten skal ha en relevant videreutdanning eller som et minimum ha kurset "Tvang helst ikke", og/eller "Demensomsorgens ABC". Det er ett stort antall ansatte som har startet opp med disse kursene her på Steinkjer sykehjem. Uavhengig av prosjekt eller ikke, det et behov for en langsiktig strategi på kompetanseheving. Bemanning: Det er ikke noe økning i antall årsverk på Steinkjer sykehjem før, under og etter prosjektet, men langvakter har gitt en stillingsutvidelse på til sammen 2,9 årsverk. Vi trenger færre ansatte for å dekke opp turnusen, noe som medfører store stillingsstørrelser. Informasjonsspredning: Det har i prosjektperioden vært stor interesse for prosjektet fra hele landet. Prosjektet har vært omtalt i media (både aviser og TV) 6 ganger. Prosjektet har blitt lagt fram på 10 konferanser og arbeidsplasser i hele landet. Det har vært 35 telefonhenvendelser fra hele landet om prosjektet. Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side62

63 12. Oppfølging av prosjektet Avdeling for omsorg For å evaluere prosjektet og vurdere effekten av tiltakene som skulle igangsettes, måtte vi ha ett tallmateriale som ga oss grunnlag for sammenligning. Det ble gjennomført en medarbeiderkartlegging i 2011 samt i Det ble også gjennomført en HMS kartlegging før prosjektstart og det skal gjennomføres en HMS kartlegging etter prosjektet er ferdig. Hovedverneombudet er tildelt ansvar for HMS kartleggingen. Ett av delmålene var å få ned sykefraværet. Det har blitt gjennomført kartlegging av fravær før og underveis i prosjektet. Det ble gjort avtale med Bedriftshelsetjenesten ved Friskgården for evt spesielle oppfølgingsbehov for de ansatte. 13. Resultater i henhold til målene som er satt i søknaden 13.1 Hovedmål økt stillingsstørrelse på min 40 % I forhold til hovedmålet om å redusere antall ansatte med ufrivillig deltid med 40 %, har vi nådd det. Det var ingen i prosjektet som fikk tilbud om 100 % stilling, 2 hadde det fra før og ville fortsette med dette. Av de resterende 16 langvaktene er det 3 som kunne tenke seg høyere stillingsandel enn 80,5 % stilling. En som har 70 % kan tenke seg opp til 80,5 % stilling. Resten syntes 80,5 % er nok fast, men kan ta en ekstravakt innimellom hvis de ønsker det. Av de 16 som går langvakter mindre enn 100 %, er det 12 som sier de har store nok stillinger, dvs en nedgang på ufrivillig deltid på 75 % Sykefravær Det ene delmålet i prosjektet har vært å se om endret arbeidsform gir redusert sykefravær. Det har i perioden vært foretatt kartlegging av sykefraværet på ansatte som deltar i prosjektet og sett på sammenlignbare tall fra før prosjektet startet. Det har vært gjennomført 5 planlagte individuelle samtaler i prosjektperioden, samt at alle i prosjektet har hatt mulighet til å snakke med prosjektleder/seksjonsleder ved behov. Kommunen ønsker å evaluere sykdomseffekten med langvakter, sett bort ifra årsaker som er klart utenforstående ifht. sykdom og vaktlengde. Vi har derfor tatt bort bruddskader med jobb i Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side63

64 Avdeling for omsorg Tallene gir oss ikke noe entydig svar på om endret arbeidsform gir redusert sykefravær. Til det er sammenligningsgrunnlaget for tynt. Prosjektet har 18 ansatte som har en gjennomsnittlig alder på 53 år, og der 8 ansatte har kroniske plager. De har fritak fra arbeidsgiverperiode ved sykdom og får tilretteleggingstilskudd fra NAV innimellom. Prosjektet viser også at enkelte ansatte som hadde helseplager og et forholdsvis høyt fravær før prosjektet fremdeles har et høyt fravær. Det vi kan se ut av tallene er at korttidsfraværet er lavt og har holdt seg lavt gjennom hele perioden. Prosjektet velger å se på antall som er borte fra jobb hver dag og ser en reduksjon sammenlignet med tilsvarende periode før prosjektstart, bortsett fra 4. periode Det har i løpet av prosjektperioden vært gjennomført flere individuelle samtaler med ansatte der bl.a arbeidsmiljø og trivsel har vært tema. Siste evaluering ble foretatt i oktober 2013 i form av intervju/ samtale med den enkelte. Resultatet viser at ansatte med kroniske plager spesielt på dagtid er i arbeid og har lite fravær og at ansatte generelt trives med turnusordningen og de opplever at de selv har et mindre sykefravær og kan stå flere år i jobb i store stillinger. Dager fravær : Dato 1. periode 2. periode 3. periode 4. periode 1/1-15/4 16/4-30/6 1/7 30/9 1/10 31/12 Antall dager i perioden Prosjektet startet 16/ Grå bunnfarge i tabellen er før oppstart av prosjektet Bedre arbeidsmiljø og trivsel Ansatte gir tilbakemelding om at de trives godt i prosjektet. Vaktlengden gjør at de opplever mindre stress ifht. tidligere. Ansatte senker skuldrene og jobber på en ny måte. De vet de skal være der i 12 timer, og kan planlegge dagens gjøremål ut fra dette. De slipper rapportskriving/giving fra dag til kveldsvakter, noe som før vær en uroskapende stund for pasientene. Ansatte har bedre tid til pasientene og tilbringer stort sett hele dagene i felleskap med dem. Ansatte ser på de lange friperiodene som veldig positivt. De får anledning til å restituere seg til en ny arbeidsøkt samtidig som de kan reise og ha en mere aktiv fritid. ALLE ansatte i prosjektet trives godt med vaktlengdene i turnusen sin. De gleder seg til å komme på jobb. De sier at turnusen er suveren i forhold til seg selv og familien forutsigbarhet. De slipper å Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side64

65 Avdeling for omsorg "jakte" på ledige vakter, ha med seg telefonen uansett hvor de drar i tilfelle de blir oppringt om vakt. Og det at de også har en forutsigbarhet økonomi er godt Økt kvalitet og bedre innhold av tjenesten I oktober 2013 ble det gjennomført en kvalitativ evaluering med intervju/samtaler med hver enkelt medarbeider. Intervjuguiden ble utviklet i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. I denne evalueringen kom det fram at de ansatte syntes de kunne gi et bedre faglig tilbud og kontinuitet opp mot beboerne. Det var også mer ro og trivsel blant beboerne, og de ansatte synes at de har et bedre samarbeid opp mot pårørende. Pårørende gir uttrykk for at de ser at sine har en positiv endring etter at langvaktprosjektet startet. Dette gir de også uttrykk for i spørreundersøkelse som er foretatt i mars Ansatte planlegger dagen annerledes, det blir mindre stress, roligere i avdelingene. Ansatte har også mulighet til å observere pasientene over tid på en bedre måte. 14. Utfordringer i prosjektperioden. Det var sterk motstand i personalgruppen i oppstartsfasen. Ansatte visste ikke hva det dreide seg om. En del av personalet ble med i prosjektet fordi det omhandlet den avdelingen de jobbet på, så fikk prosjektet bare komme. Det ble ingen utvelgelses -prosess da det var akkurat nok søkere til prosjektet. Det medførte at alle som søkte, også de med stort sykefravær før prosjektet startet fikk være med. Gjennom prosjektperioden har erfaringer vist at det kan være utfordrende for enkelte ansatte å ha god oversikt når de har hatt lange friperioder. Erfaring viser også at det å ta ansvar det å være arbeidsleder, kan være vanskelig for noen når de er der 3-4 dager for så å ha en uke fri. Prosessen med oppstart av prosjektet gikk fort. Liten tid til kartlegging ifht egnethet av ansatte som ønsket å jobbe i ett slikt prosjekt. En del ansatte viste misnøye ved justeringer av bl.a turnusen i prosjektperioden. Ansatte på teamene jobber tett sammen og det kunne gi utfordringer hvis ansatte ikke jobbet godt sammen/hadde god kjemi. Det har vært skifte av både prosjektleder og enhetsleder i prosjektperioden. Ansatte i prosjektet har trivdes så godt med turnusformen og måten å jobbe på at det har gitt til dels store frustrasjoner på slutten av prosjektet pga usikkerhet om måten å jobbe på etter prosjektslutt. Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side65

66 15. Sluttord/konklusjon Avdeling for omsorg Hovedmål; Delmål: Antall ansatte med ufrivillig deltid reduseres med 40 %. o Etter snart 2 år med prosjekt "Langvakter i turnus", er det en reduksjon på ufrivillig deltid på 75 % Endret arbeidsform vil redusere sykefraværet. o Antall ansatte som er syke pr dag viser nedgang i prosjektperioden Endret arbeidsform vil gi en opplevelse av bedre arbeidsmiljø og trivsel. o Ansatte i prosjektet opplever ett bedre arbeidsmiljø, de trives godt på jobben. Vaktlengdene gjør at de opplever mindre stress ifht tidligere. Det å jobbe 12,25 timers vakter gjør at ansatte senker skuldrene og jobber på en ny måte der de kan fordele dagens gjøremål utover dagen etter pasientenes behov o Forutsigbarhet når det gjelder arbeidstid og økonomi er veldig positivt Endret arbeidsform vil føre til økt kvalitet, og en opplevelse av et bedre innhold i tjenesten for pasientene. o De føler de gir den enkelte pasient ett bedre innhold i hverdagen med at pasientene får mer medbestemmelse ved måten arbeidsdagen blir lagt opp på- Arbeidsdagen oppleves ikke så stressende og det blir mer harmoni med pasientenes dagsform o Ansatte har mulighet til å observere pasienten over tid Det at det var akkurat nok søkere til å starte prosjektet førte til høy gjennomsnittsalder og mange ansatte med kronisk sykdom der 8 av 18 hadde fritak fra arbeidsgiverperioden ved sykdom. Dette var en utfordring i prosjektet, da det ikke ble noen utvelgelsesprosess der prosjektledelsen kunne velge ut fra kompetanse og antatt egnethet. Avdeling for omsorg mener å ha oppnådd mange av målene satt før prosjektet startet og ser lange vakter i turnus som et supplement å velge i for de som denne turnusformen passer for. Prosjektet viser at den måten å jobbe på som denne turnusordningen legger opp til, gir en ro i postene som kommer pasientene til gode, og erfaring viser at dette har en positiv effekt for gruppen demente. Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side66

67 Avdeling for omsorg Tjenesteenhet Sykehjem arbeider for å få implementert langvakter i turnus i normal drift på Steinkjer sykehjem i demensenhet som skal opprettes etter at prosjektperioden er ferdig 30. april Sykehjemmet har nå flere ansatte som kan tenke seg å jobbe i en slik turnus. Om lange vakter i turnus på 12,25 timer på Steinkjer sykehjem blir en realitet i ordinær drift vil være avhengig av positivt svar på søknad om tariffavtale fra fagforbundene eller eventuelt dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer tlf Side67

68 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /17 Hovedutvalg oppvekst og kultur /18 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /33 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/4231 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal STEINKJER KOMMUNE - ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR 2013 Trykte vedlegg: - Årsregnskap 2013 (utsendt elektronisk) - Årsmelding 2013 (utsendt elektronisk) - Revisors beretning for 2013 datert Kontrollutvalgets behandling av årsregnskap og årsmelding for 2013 i møte (utskriften foreligger til formannskapets behandling) Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommunes årsregnskap og årsmelding for 2013 godkjennes. Årsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på kr , Overskuddet på kr ,90 avsettes til kommunens disposisjonsfond. Torunn Austheim rådmann Side68

69 Saksopplysninger: Årsmeldingen er utarbeidet i.h.t. lov, forskrift og god regnskapsskikk og inneholder de redegjørelser og opplysninger som er obligatoriske. Årsmeldingen vil som vanlig bli lagt ut på kommunens hjemmesider, denne gangen sammen med et eget sammendrag av årsmeldingen. Disse to dokumentene til sammen vil være dokumenter som gir informasjon om kommunens virksomhet og oppnådde resultater i Årsregnskapet for 2013 viser et regnskapsmessig overskudd på 15,23 mill. kroner. Mindreforbruket forklares i hovedsak med: - den løpende drifta i avdelingene viser et mindre forbruk på om lag 7 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett - udisponerte frie inntekter (skatteinntekter og integreringstilskudd) utgjør 6,2 mill. kroner - fellesområde diverse utgifter / inntekter viser en samlet besparelse på 1,9 mill. kroner Mindreforbruket gjør det mulig å styrke avsetningene til disposisjonsfondet i 2014 ut over det som er budsjettert for året. Driftsutgifter i 2013 fordelt på avdelinger 34,0 % 8,8 % 24,9 % Rådmannen inkl. stabsfunksjonene Omsorg Helse 15,8 % 16,4 % Samfunnsutvikling Oppvekst Årets regnskapsresultat viser at den kommunale aktiviteten d.v.s. den daglige driften i sum viser innsparing i forhold til de driftsrammer som kommunestyret har stilt til rådighet. Dette gir uttrykk for god økonomistyring og innsatsvilje fra alle ansatte i organisasjonen. I 2013 ble det investert for 113,5 mill. kroner i regi av kommunen, om lag samme nivå som i Større investeringsprosjekter i 2013 var: - vann, avløp og renovasjon 41,3 mill. kroner - kommunale veger inkl. gatelys 10,0 mill. kroner - park og idrettsanlegg 3,4 mill. kroner - maskinanskaffelser 4,7 mill. kroner - kommunale bygninger ENØK mv. 3,8 mill. kroner - skolebygg 10,4 mill. kroner - barnehager 1,0 mill. kroner - IKT 7,9 mill. kroner Side69

70 Investeringer i 2013 fordelt på områder (mill. kroner) 24,27 25,00 20,00 15,00 12,14 10,43 8,71 8,70 10,00 4,88 3,76 3,44 4,79 5,00 1,31 1,01-7,95 1,19 0,40 1,17 Som trykt saksdokument følger revisjonsberetningen datert I revisjonsberetningen eretningen er det anmerket at årsberetningen er avlagt etter fristen (mottatt dato er oppgitt til d.v.s. dagen dokumentet ble journalført hos KomRev). Rådmannen gjør oppmerksom på at årsberetningen ble avgitt innen fristen ved elektronisk forsendelse til revisjonen. Dette bekreftes i ettertid av revisjonen. For nærmere opplysninger vises til vedlagte dokumenter. Side70

71 Kom Rev Til kommunestyret i Steinkjer kommune REVISORS BERETNING FOR 2013 Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Steinkjer kommune som viser kr til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2013, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Steinkjer kommune per 31. desember 2013, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. KomRev Trøndelag IKS Postboks STEINKJER Telefon: Org.nr: MVA e-post: post@krt.no Hovedkontor:Steinkjer Avdelingskontor: Grong, Levanger,Namsos og Sør-Helgeland Side 71

72 Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grurm for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Annet presisering Uten at det har betydning for konklusjonene ovenfor, vil vi presisere at endelig korrigert regnskap og årsberetning ble mottatt 4.april Fristen for avleggelse av årsregnskap er 15.februar mens fristen for avleggelse av årsberetning er 31.mars. Steinkjer, 14. april /41.e. tioc, Heidi Galguften Oppdragsansvarlig revisor GoisAd( (;-.(,(A., S ;4f Svein Stornes Hovedrevisor Side72

73 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /18 Arkivsaksnr: 2014/4222 Klassering: 231/G16 Saksbehandler: Marianne Vollen KOSTNADSDEKNING VED VAKSINERINGSTJENESTER Rådmannens forslag til vedtak: Steinkjer Vaksinasjonskontor opprettholder dagens aktivitet. Priser og takster justeres til Trondheimsnivå fra 2015, slik at reisevaksinering og vaksinering av den voksne befolkning er selvfinansiert. Torunn Austheim rådmann Side73

74 Saksopplysninger: Det vises til "Vedtak i Kommunestyre : Kommunestyret tar Økonomiutvalgets delinnstilling II til orientering, og ber rådmannen følge opp utvalgets anbefalinger i kapittel 8. De ulike anbefalingene kan rapporteres tilbake til besluttende organ enkeltvis, og etterhvert som administrasjonens utredningskapasitet gjør det mulig. Det er en ambisjon at mange av sakene kan være kvittert ut innen sommeren 2014." I innstillingen foreligger følgende forslag på side 93; "Tiltak: Vaksinasjonskontoret nedleggelse" Steinkjer Vaksinasjonskontor er i dag bemannet av 0,6 årsverk helsesøster, fordelt på to helsesøstre. Kontoret har åpent to dager i uka, pluss at det tas noen konsultasjoner ut over dette. Steinkjer Vaksinasjonskontor ivaretar i dag to hovedområder: 1. Steinkjer kommunes tuberkulosekontroll, med unntak av flyktninger og asylsøkere. I Forskrift om tuberkulosekontroll, kapittel 3. Plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse, gjennomføring og oppfølging mv. påpekes kommunens ansvar i 3-1. Følgende personer har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse: a) Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg mer enn tre måneder i riket med krav om oppholdstillatelse, registreringsbevis eller oppholdskort, samt flyktninger og asylsøkere. b) Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og omsorgstjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering i slike stillinger. c) Andre personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose. I dag brukes det 0,2 årsverk til dette. 2. Vaksinering av den voksne befolkning med hovedvekt på reisevaksiner. Helsesøstrene ved Vaksinasjonskontoret setter opp vaksinasjonsprogram ut fra personens reisemål, utfører tjenester relatert til dette og følger opp i forhold til fakturering. Tjenesten støttes av kommuneoverlegen, som har ansvar relatert til godkjenning av vaksinasjonsprogrammet som er satt opp av helsesøster. Statistikk Vaksinasjonskontoret hadde ca 1000 konsultasjoner pr. år i perioden , men i 2013 økte dette med 20 %, 1200 konsultasjoner. En konsultasjon kan medføre flere vaksiner. Kontakttype Konsultasjoner Henvendelser (tlf el direkte kontakt)som ikke er avtalt Svar på mailer/telefoner/sms`er Dette viser en stor aktivitet og etterspørsel. Det er i hovedsak personer fra Steinkjer kommune som bruker tilbudet, men på grunn av at nabokommuner ikke har et slikt tilbud, har vi også personer derfra. Etter forespørsler til alle legekontorene i Steinkjer er svaret enslydende at de henvender personer ved forespørsler ang reisevaksinering til Steinkjer Vaksinasjonskontor. Helt unntaksvis kan en lege gjøre dette. Det legekontorene ivaretar, er influensavaksinering. Denne vaksinering foregår ikke ved Vaksinasjonskontoret. Side74

75 Budsjett og regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Utgifter Lønn og sos.utg , , - Vaksiner + utstyr , , - Driftsutgifter 8.000, , - Mva , , - Tap på fordringer og garantier 0, , - Sum utgifter , , - Inntekter Egenandeler vaksinasjoner , , - Sykepenger ref 0, , - Sum inntekter , , - Totalutgift , , - Prisene ved vaksinasjonskontoret justeres årlig. Sammenlikner man priser ved private klinikker i Trondheim og Oslo, er Steinkjer Vaksinasjonskontor noe rimeligere. Prissammenlikninger: Priser: Reisevaksiner Trondheim Trondheim kommune Vaksinasjonskontor Steinkjer Vaksinasjonskontor 1.gangs konsultasjon 295,- 273, - 180, - 2.gangs konsultasjon 215,- 185, - 140, - Studenter 215,- 185, - 120, - Nytt vaksinekort 150,- 98, - 110, - Resept 150,- 98, - 50, - Fritaksskjema gulfeber 100,- 98, - 0, - Ikke møtt til time 320,- 273, - 180, - Vaksine mot: Reisevaksiner Trondheim* Innkjøp/ Utsalg Oslofjordklinikken inkl konsultasjon Trondheim kommune Vaksinasjonskontor* Steinkjer Vaksinasjonskontor* D/s/k /polio 235,-/370,- 350, - 333, - 260, - Gulfeber 210,-/350,- 310, - 308, - 250, - Hepatitt A barn 210,-/340,- 430, - 308, - 340, - Hepatitt A voksen 280,-/390,- 430, - 373, - 340, - Hepatitt B barn 155,-/260,- 255, - 253, - 250, - Hepatitt B 200,-/330,- 305, - 298, - 290, - Side75

76 voksenb Hepatitt A+B barn 245,-/380,- 360, - 340, - 300, - Hepatitt A+B voksen 345,-/475,- 450, - 438, - 400, - Japansk encefalitt 815,-/915,- 920, - 913, - 850, - Kolera 1 dose 190,-/295,- 290, - (240, -) 240, - Kolera 2 doser 350,-/470,- 580, - (480, -) 480, - Meningokokk A+C+W+Y Meslinger/kusma/ røde hunder 460,-/590,- 600, - 558, - 550, - Gratis/100,- 195, - 98, - 200, - Pneumokokker 195,-/300,- 295, - 293, - 240, - Poliomyelitt 125,-/230,- 225, - 223, - 170, - Rabies 535,-/640,- 635, - 628, - 470, - Skogflåttencefalitt barn Skogflåttencefalitt voksen 230,-/325,- 335, - 328, - 250, - 260,-/350,- 365, - 358, - 270, - Tyfoidfeber 130,-/275,- 265, - 228, - 200, - Varicella (vannkopper) Varilrix 465,-/565,- 555, - 563, - 500, - SUM (en av hver) 5635, -/7950, , , , - *Reisevaksiner Trondheim tar et tillegg på kr 35,- til 145,- for hver vaksine ifht innkjøpspris. *Trondheim kommune Vaksinasjonskontor har et tillegg 98, - for hver vaksine, dette er lagt til prisen *Steinkjer Vaksinasjonskontor tar i dag et tillegg på , - pr vaksine. Egenandeler ved Steinkjer Vaksinasjonskontor ligger under de andre vaksinasjonsklinikkene. Saksvurderinger: Steinkjer kommune har plikt til å ivareta tuberkulosekontroll jf. forskrift, slik at 0, 2 årsverk dvs. kr , - må regnes til dette videre. Reisevaksinering er viktig for en kommune. I dag har Steinkjer kommune personell som ivaretar dette med høy faglighet. Befolkningen i Steinkjer får en tjeneste til en rimeligere kostnad, sammenliknet med Trondheim og Oslo. Kommunelegen ser ingen grunn til at Steinkjer skal ligge lavere på konsultasjoner og priser på vaksiner enn Trondheim. Utfordringen er balansen for hva personer kan og vil betale for tjenesten og samfunnets gevinst i forhold til forebygging av sykdom og forhindring av utgifter. Side76

77 En person som reiser til sentrale deler av Afrika, Sør Amerika eller Asia kommer i dag fort opp i en pris på kroner. I tillegg kommer spesielle vaksiner for spesielle reisemål og type turer. For en familie kan dette komme opp mot kroner. Personer som ikke tar vaksiner kan komme tilbake med sykdommer som kan være smittsomme og /eller som krever sykehusinnleggelser. På dagens kostnadsnivå opplever tjenesten sjelden at personer velger dette bort når de først har tatt kontakt med Vaksinasjonskontoret. Studenter har bemerket at det er dyrt. Økning i kostnader kan medføre at noen betenker seg på å ta vaksiner. Ut fra sammenligninger med Trondheim og Oslo har prisene i Steinkjer vært rimeligere, og det er et potensiale for å justere dem. Tjenesten øker da inntjeningen og har en mulighet til økte inntekter slik at vaksinering av den voksne befolkning er selvfinansiert. Dette gjør at administrasjonen foreslår å opprettholde tilbudet ved Steinkjer Vaksinasjonskontor. Side77

78 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /19 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/4277 Klassering: 500/G21 Saksbehandler: Ingeborg Laugsand FASTLØNNSALTERNATIV FOR FASTLEGER Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommune ønsker en fastlegetjeneste primært basert på private legekontorer hvor legene har privat avtalehjemmel. 2. På bakgrunn av økende vansker med rekruttering av leger, tilbyr kommunen fast lønn hvis man står uten søker til avtalehjemmel etter tre utlysninger. 3. Lønnsbudsjett for 100 % fastlegestilling ved Dampsaga legesenter legges til ansvar 3360, enhet legevakt og legetjenester fra ansettelse i Økt driftskostnad med kr i 2014, søkes dekket inn ved: - Generell økning av egenandeler ved enhet legevakt og legetjenester kr Kombinasjon av økte salgsinntekter/reduksjon driftsmidler arbeidssentralen kr Bruk av disposisjonsfond til dekning av etableringskostnad kr Helårsvirkning av lønnskostnaden foreslås innarbeidet i budsjettet for Side78

79 4. Det gjøres følgende endringer i kommunens budsjett for 2014: Oppr Utg opp Utg ned Nytt budsj Innt ned Innt opp budsjett Tjenesteenhet arbeidssentralen Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet legevakt- og legetjenester Utgift Inntekt Netto SUM AVDELING HELSE - ENDRING Utgift Inntekt Netto Interne finansieringstransaksjoner Utgift Inntekt Netto SUM KOMMUNEN TOTALT Utgift Inntekt Netto Inntektsøkningen innenfor ansvar interne finasieringstransaksjoner er i sin helhet bruk av disposisjonsfond. 5. Steinkjer kommune tilbyr samme løsning ved annet legekontor hvis identisk situasjon skulle oppstå. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef Side79

80 Saksopplysninger: Legetjenesten i Steinkjer kommune har siden innføringen av fastlegeordningen i 2001 vært basert på avtalehjemler og privat drift av legekontorene. Dette har fungert greit uten noen form for kommunal styring eller subsidiering bortsett fra "distriktstilskudd" som ble gitt til Beitstad og Mære legekontor. Rekruttering av nye leger har skjedd uten ekstraordinære tiltak. Det må imidlertid bemerkes at ved flere tildelinger av hjemmel, så har det kun vært en reell søker. Da det ble etablert to nye legehjemler i 2012, var det nødvendig å gå inn med stimuleringstiltak i form av å garantere for basistilskudd tilsvarende listestørrelse 500 pasienter. Kommunen sikret dermed søkere til disse hjemlene, og fikk avhjulpet en kritisk mangel på ledige fastlegelister. I desember 2012 sa fastlege ved Dampsaga legesenter opp sin fastlegeavtale med Steinkjer kommune. Fram til juni 2013 ble hjemmelen utlyst tre ganger uten at man fikk reelle søkere. Høsten 2013 ble hjemmelen utlyst en fjerde gang med samme resultat. Kommunen fikk da imidlertid søker som kunne tenke seg et vikariat i hjemmelen. Etter rådføring med Legeforeningen ble det klart at kommunen ikke ville være ansvarlig for verdi av opparbeidet praksis. Etter tre utlysninger uten søker kunne det betraktes som at praksisen ikke hadde noen markedsverdi. Tidligere hjemmelsinnehavers andel av inventar og utstyr måtte kommunen ta ansvar for. Det ble derfor gjort avtale om vikariat fram til slutten av september Det må tilføyes at det i avtalen var nedfelt oppsigelsestid på 3 mndr. Denne legen har nå sagt opp avtalen med Steinkjer kommune. Siste arbeidsdag blir 22/5-14. Avtalehjemmelen ble utlyst på nytt med søknadsfrist I utlysingen ble det gitt informasjon om at kommunen vurderte alternativt fast lønn, men at dette ikke var politisk behandlet. Denne utlysningsrunden har resultert i tre aktuelle søkere som kun ønsker seg fastlønnet stilling. Saksvurderinger: Administrasjonen oppfatter det slik at markedet for rekruttering av nye leger er endret. Dette kan skyldes flere forhold: Systemet med sentral godkjenning av nye legestillinger har opphørt. Dette slår sannsynligvis negativt ut for distriktskommuner. Det er en betydelig økning i kvinneandel nyutdannede leger. Det er gitt signaler om at de i større grad vil velge fastlønnstillinger framfor avtalehjemler. Flere ønsker ikke å binde seg med investeringer i en privat praksis. Mange legeektepar prioriterer kommuner som har sykehus eller ligger nært sykehus. Steinkjer kommunes beliggenhet oppfattes derfor ikke som attraktiv. Steinkjer kommune "har kjøpt" tid med vikarløsning i hjemmelen tilknyttet Dampsaga legesenter. Mangelen på søkere til avtalehjemmel ved Dampsaga legesenter, skyldes ikke forhold ved legekontoret, men er uttrykk for endring i markedet. Samme situasjon kan også oppstå hvis hjemmel skulle bli ledig ved annet legekontor i Steinkjer. Kommunen må derfor kunne tilby en alternativ tilknytning i form av fast lønn. Mange distriktskommuner tilbyr søkere valg mellom avtalehjemmel eller fast lønn. Det enkleste og mest fleksible for kommunen er da å gå inn som partner i legekontoret hvis søkeren ønsker fast lønn. Steinkjer kommune må da kjøpe ut en andel av inventar og utstyr, og vil være ansvarlig for andel av kontorets driftsutgifter. Kommunen får egenandeler og refusjoner som opparbeides av legen, og betaler legen fast lønn. Hvis tilknytningsformen senere endres til avtalehjemmel, kjøper legen ut kommunens andel av inventar og utstyr. Både Snåsa og Verran kommuner har fast lønnede fastleger. Lønnsnivået hos disse ligger over foreslått lønnsnivå i Steinkjer kommune. For kommunen vil en fastlønnstilknytning bety følgende utfordringer: Midler må brukes til kjøp av inventar og utstyr. Antatt beløp omkring kr ,- Drift av legestillingen vil kunne gå med underskudd. Det er ikke mulig å sette opp et nøyaktig regnestykke for dette. Det må forutsettes at ny lege ikke er spesialist i allmennmedisin, og at arbeidstempo og effektivitet ikke er som hos de etablerte legene. Kommunal lønn til legene i Steinkjer er ca kr ,- for ikke-spesialist, og kr ,- for spesialist i allmennmedisin. Slik avlønning vil sannsynligvis kunne forsvares uten noe underskudd. Det er imidlertid tvilsomt om et slikt lønnsnivå vil Side80

81 være konkurransedyktig, jf bla lønnsnivået på fastleger i området. Med eksempelvis en fastlønn på ca kr , må kommunen ta høyde for et underskudd på ca kr ,- pr år. Dette forutsettes inndekket gjennom økt inntekt ved legevakt og ved tjenesteenhet Arbeidssentralen. Det presiseres at fast lønn kun er et alternativ når kommunen ikke får søkere til avtalehjemmel etter tre utlysninger. Kommunalt drevet legekontor med fast lønn til legene anses ikke å være et godt alternativ. Det vil bli mer kostnadskrevende for kommunen, samtidig som det ikke gir nødvendig fleksibilitet for den enkelte fastlegen. Det må også understrekes at dette er en alvorlig situasjon for legetjenesten i kommunen. Det er påtrengende nødvendig å finne en løsning slik at kommunen ikke ender opp med kostbare korttidsvikarer, noe som representerer et klart dårligere tilbud til pasientene. Side81

82 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /26 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /32 Hovedutvalg for helse og omsorg /20 Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/5347 Klassering: 144/F03 Saksbehandler: Ingeborg Laugsand HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, STEINKJER KOMMUNE I 2014 Trykte vedlegg: Evaluering av Handlingsplan for folkehelse Steinkjer kommune 2013 Handlingsplan for folkehelse Steinkjer kommune 2014 Brev av fra NTFK om Økonomisk støtte for 2014 til lokalt folkehelsearbeid ("folkehelsemidler"). Ikke trykte vedlegg: Strategi for folkehelse Steinkjer kommune Rådmannens forslag til innstilling: 1. Evaluering av Handlingsplan for folkehelse Steinkjer kommune 2013 tas til orientering. 2. Handlingsplan for folkehelse Steinkjer kommune 2014 tas til orientering. 3. Avdelingene skal følge opp handlingsplanen med konkrete tiltak i egne virksomhetsplaner. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef Side82

83 Saksopplysninger: Handlingsplan folkehelse Steinkjer 2014 er skrevet i tråd med Kommuneplanens samfunnsdel , Strategi for folkehelse i Steinkjer kommune , Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag , Folkehelseprofil for Steinkjer 2014 og regionale og nasjonale føringer for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Saksvurderinger: Handlingsplanen tar utgangspunkt i satsningsområdene som skisseres, og flere av tiltakene berører flere innsatsområder på tvers av sektorer, i tråd med Lov om folkehelse. Flere av tiltakene er videreført fra handlingsplanen for 2013, og nye har kommet til. Det presiseres at i Steinkjer kommunes folkehelsestrategi er hovedmål 1 at Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk, med delmål at alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier om folkehelse i sine planverk. Strategien vil være et sentralt styringsdokument i kommunens folkehelsearbeid, og tett knyttet opp mot kommunens planstrategi, kommuneplan og økonomiplan. Strategien peker på aktuelle utfordringer, muligheter og ressurser i kommunens folkehelsearbeid, og er et godt utgangspunkt for mer konkrete tiltak i form av kommunedelplaner og årlige sektorielle virksomhetsplaner. Side83

84 EVALUERING AV HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE STEINKJER KOMMUNE 2013 Fysisk aktivitet og kosthold/ ernæring: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Evaluering Sykkelbyen Steinkjer Strategien er å øke satsinga på, og legge til rette for sykling i tettsteder og byer. På nasjonalt plan er det organisert et nettverk av byer som ønsker å satse på dette. Steinkjer og Stjørdal er de to sykkelbyene i Deltagelse i prosjektgruppa. Folkehelsetiltak rettet mot sykling. Gjennomføring av tiltaksliste i henhold til prioriteringer i løpet av prosjektperioden. Gjennomført fysisk tilrettelegging for parkering av sykler ved stasjonsområdet, tilrettelegging for sammenhengende sykkelløype fra Lerkehaug til Guldbergaunet nesten ferdigstilt. Nord-Trøndelag. Sykle/ gå til jobbenaksjonen Landsomfattende aksjon for å få flere til å sykle eller gå til jobb/ skole. Samarbeid mellom flere sektorer, sykkelbyen Steinkjer, bedriftsidrettslaget og fylkeskommunen. Dette ble gjennomført i Steinkjer kommune med stor deltakelse Sykkelkart i Steinkjer for små fota og lange fota familieturer lokalt Aktivitetsbrosjyren fysisk aktivitet, helse og velvære i Steinkjer Lavterskel sykkelturer for barnefamilier. Sykkelkart i sentrumsområdet med beskrivelse av turene. Oversikt over aktivitetstilbud i regi av frivillige lag og organisasjoner i Steinkjer. Samarbeide med Nord- Trøndelag bedriftsidrettskrets om utviklingen av prosjektet. Utvide til flere kretser/ grender i Oppdatere brosjyren på kommunens hjemmeside. Det ble laget kart over mulige korte og lange sykkelturer. Det er ikke gjennomført pga kapasitetsproblemer. Skolemåltid en investering i fremtidig folkehelse Kantine med sunn og rimelig mat ved Steinkjer ungdomsskole. Målet er å redusere elevenes ferdsel til Samarbeid med avdeling for oppvekst, skolehelsetjenesten, FAU ved Steinkjer ungdomsskole, SKFU og frivillige lag og I perioden oktober 2013 mars 2014 hadde en elevbedrift ved Steinkjer videregående skole, salg/service, ansvar 1 Side84

85 FYSAK- skolene FYSAK Egge ungdomsskole Bunnpris for å handle usunn mat. organisasjoner for å etablere et kantinetilbud.. for et enkelt kantinetilbud for elevene på ungdomsskolen. Steinkjer u opplyser at Steinkjer vg har interesse av å ha elevbedrift ut fra samme konsept også neste skoleår Lavterskel fysisk aktivitet i barneskolen hver dag. 7 barneskoler deltar. Lavterskel fysisk aktivitet 30 minutter daglig. Følge opp skolene systematisk med møter. Gi økonomisk støtte til aktivitetstiltak/ utstyr etc. Nettverkssamlinger. Legge til rette for å utvikle FYSAK positivt. Deltagelse i nettverksgruppe. Skolene i Steinkjer har i dag ikke gjennomgående videreført bruk av begrepet FYSAK-skole. Alle barneskolene har tatt i bruk Trivselsprogrammet, hvor det er flere av intensjonene og elementene i FYSAK som er gjeldende. Trivselsprogrammet er et program for økt aktivitet i friminuttene. Programmet skal øke aktivitet og trivsel og supplere skolens øvrige arbeid mot mobbing. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal de valgte trivselslederne (elever) jobbe for å inkludere alle elevene i leken, slik at ingen går alene. Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse. Trivselsprogrammet er ikke et antimobbeprogram. Trivselsprogrammet fungerer svært godt på mange av barneskolene. Egge ungdomsskole har siden januar 2010 hatt fysisk aktivitet for alle elever på de dagene de ikke har kroppsøving. De dagene elevene har kroppsøving har de noe vi kaller "arbeidsfysak". Da jobber de med teorifag. Den fysiske aktiviteten og arbeidsfysak er lagt til tidsrommet til 11.15, etterfulgt av spisepause. Skolen har en egen koordinator som har ansvar for å sette opp planer for FYSAK gjennom hele året. Planene går vanligvis over to uker. 2 Side85

86 Campus Steinkjer Frisklivsbarnehage Campus Steinkjer skal utvikles til å bli et regionalt kompetansesenter for idrett og et kraftsentrum i trøndersk idrett gjennom samarbeid mellom skole, frivillig idrett og næringsliv. Steinkjer kommune er en av eierne av prosjektet. Hovedmål er å fremme trivsel og sunn livsførsel i barnehagen, å fremme barnehagens holdningsskapende og helsefremmende arbeid og å styrke familienes muligheter og valg for trivsel og sunn livsstil gjennom hele livet. Innsatsområder er fysisk aktivitet, friluftsliv/naturopplevelser og kosthold. Psykisk helse og rus/ tobakk er også sentrale områder. Frisklivsbarnehagen er en del av satsinga Friskliv Ung Steinkjer. Utvikle samhandlingsarena mellom skole, idrett og folkehelse. Være en samarbeidspartner i folkehelsespørsmål knyttet til Campusutviklinga. Utvikle modell for frisklivsbarnehage med fokus på helsefremmende arbeid i barnehage. 3- årig pilotprosjekt i Sørlia barnehage. Samarbeidsprosjekt mellom flere enheter og tjenester i avdeling for helse og skole og barnehage med bredere fokus på fysisk aktivitet. Videreføre prosjektet på bakgrunn av årsrapport 2012, og ny søknad til Folkehelsekomiteen i N-T Aktivitetene skal være varierte og tilpasset årstidene. Vi har kjøpt inn en del utstyr til bruk i FYSAK, samt at det ordinære kroppsøvingsutstyret er i bruk. Elevene skifter ikke til treningstøy, så aktivitetene er tilpasset det. Hovedhensikten med FYSAK er at elevene (og lærerne) skal ha økt puls gjennom 30 minutter. Elevene registreres på egne klasselister for hver FYSAK-time. Det er utviklet et samarbeid mellom skole, kulturavd og helseavd knyttet til handicapidrett ved Campus. Idrettskretsen har gått inn sterkt i samarbeid med tilbud til elever på ungdomstrinnet om fysisk aktivitet. Barnehagens prosjekt er omtalt i form av flere oppslag i media ( Trønder Avisa og Steinkjer Avisa ). Styrer har presentert vår prosjektmodell på felles styrermøte for barnehagene i Steinkjer. Styrer har presentert prosjektet for deltakere i " Friskliv Ung Inn Trøndelag ", som består av kommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer. Prosjektet ble presentert i Steinkjer Kommunes martnasbod, i form av bilder og plansjer. Det er laget årlige skriftlige rapporter. Barnehagen har lyktes med å innarbeide gode interne rutiner, for å ivareta høy grad av fysisk aktivitet og turer / uteaktivitet. Frisklivssatsingen vil derfor fortsette også etter prosjektperioden. 3 Side86

87 Prosjekt Gymlab Hovedmål: Avdekke hvilke faktorer som gjør at eleven ikke deltar i kroppsøving, og prøve ut individuelt tilpasset kroppsøving for disse elevene, for slik å hindre dropout fra kroppsøving og redusert fysisk/psykisk helse. Delmål: -For videregående å forebygge drop-out Hindre "drop-out" i kroppsøving. Samtale m/fysioterapeut, helsesøster Tilrettelagt kroppsøving i fht elevens målsetning og læreplan Trene på kroppsbevissthet, selvstendighet, tørre å prøve nye ting Tett samarbeid mellom faglærer og fysioterapeut Økt fokus på betydningen av sammenhengen fysisk og psykisk helse, i form av trivsel og glede i hverdagen. Fokus på mestringsfølelse og felles opplevelser. Kompetanseheving i personalgruppa, gjennom felles kursdager, personalmøter, foreldremøter og ekskursjon til andre barnehager. Mindre grad av foreldreinvolvering enn det som var planlagt. Foreldregruppa har støttet satsingen, men har ikke vært direkte delaktig i selve utformingen av prosjektet. De er, som nevnt tidligere, invitert til å delta på ulike tilstelninger. I tillegg har vi hatt foreldremøter med fokus på helsefremmende aktivitet, og bevissthet omkring fysisk aktivitet fremfor stillesittende aktivitet. Vi velger å tro at både barn og foreldre har fått gode og varige erfaringer og holdninger gjennom frisklivs - prosjektet. Effekten av satsingen er vanskelig å dokumentere, og må kanskje sees i et langtidsperspektiv. Vi ser at våre barn er glade, aktive og kreative barn, som liker å bruke kroppen allsidig. Forhåpentligvis har Frisklivs prosjektet bidratt til dette. Prosjektet ble videreført i 2013, og Steinkjer kommune har hatt både politisk og administrativ representasjon i styringsgruppa. 4 Side87

88 fra skolen. -Eleven skal tilbake til å delta i vanlig kroppsøving -Gi eleven mulighet til å oppleve bevegelsesglede som sannsynliggjør at eleven vil være fysisk aktiv videre i livet. -Utvikle rutiner, prosedyrer og samarbeidsform som kan danne grunnlag for videre arbeid med denne gruppen elever i fremtiden. Prosjekt Gymlab er en del av satsinga Friskliv Ung Steinkjer. 2- årig prosjekt med støtte fra Folkehelsekomitéen N-T. Friskliv Ung Steinkjer Oppfølging av barn og unge i risiko - herunder overvekt kombinert med fysisk og sosial inaktivitet. I prosjektet inngår Frisklivsbarnehagen, Gymlab og Forebyggende familieteam (Familiens Hus). Målgruppene er både førskole, barneskole, ungdomsskole, videregående skole. Familieperspektivet er fremtredende, og livsstilsendring gjennom økt kunnskap, intervensjon og oppfølging er målet. Helsefremmende matglede Steinkjer kommune skal ha fokus på helsefremmende matglede gjennom hele livsløpet, fra helsestasjon til sykehjem. Helsedirektoratets har utarbeidet en veileder når det gjelder tiltakskjeden for intervensjon overfor mennesker med "risiko". 1. Frisklivsresept / henvisning / innkalling / bestilling 2. Intensiv intervensjon, kan være både individuelt og gruppebasert 3. Vedlikehold / oppfølging. Den individuelle oppfølgingen er den "røde" tråden gjennom tiltakskjeden. Bygger på prinsippene i MI / motiverende samtale. Praktisk kurs med matlaging for foreldre med små barn helsestasjon og frivilligheten. Inspirasjonskurs for foreldre og barn i barnehage og hele skoleløpet. Kunnskapsformidling om riktig mat for våre seniorinnbyggere. Alle disse satsingsområdene til barn og unge er gjennomført i Det har vært sterkt fokus på i gi kunnskap om sunne matvaner til barn, ungdom og foreldre i helsestasjon, barnehager og skoler. Sunt kosthold er også et tema ved forebyggende hjemmebesøk til 80-åringer. 5 Side88

89 Psykisk helse: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Treningskontakt Et utviklingsprosjekt for å se om mennesker med rus- og/eller psykiske problemer/ lidelser kan ha positivt utbytte av å få tildelt en treningskontakt. Ordningen skal fremover også knyttes opp mot prosjektet Friskliv Ung Steinkjer, hvor en ønsker å prøve ut ordningen opp mot familier med risiko i forhold til overvekt og inaktivitet. Fortsette arbeidet med å rekruttere og tildele treningskontakter. Delta på kurs. Kommunen ønsker også at en skal prioritere å gjøre en jobb for å tilpasse ordningen til Friskliv Ung. Folkehelseseminar Verdensdagen for psykisk helse Invitere lag, foreninger og andre interesserte til folkehelseseminar med et gitt tema. Årets tema er "Se hverandre- gjør en forskjell." Tema for Verdensdagen for psykisk helse 2013 handler om å forebygge mobbing og ensomhet. Nyere forskning viser at mobbing og ensomhet er noe man drar med seg gjennom hele livet og som kan føre til psykiske helseplager og uteblivelse fra skole og arbeidsliv. Arrangere folkehelseseminar i løpet av høsten Finne aktuelle samarbeidspartnere Deltagelse på Steinkjer kommunes markering av verdensdagen. Delta på dialogkonferanser, og på andre arenaer hvor temaet belyses. Bidra til å bevisstgjøre at vi alle kan gjøre en forskjell i eget og andres liv, og vil utfordre hver enkelt til å se menneskene vi omgås daglig, uavhengig om de ansees som venner eller bekjente. Kurs for treningskontakter gjennomført i samarbeid med Levanger og Verdal kommuner. Tilgangen på treningskontakter dekker i øyeblikket behovet, men etter en periode med lav tilgang/sen saksbehandling, trenger henviserne tid til å omstille seg til på nytt å betrakte tilbudet som reelt. Dette er ikke gjennomført pga kapasitetsproblemer. Det ble gjennomført kurs ved Tingvold Park Hotell. Dette ble skjedde i samarbeid mellom flere kommunale aktører og HNT. Rus og tobakksforebygging: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Tobakksstrategi Ny nasjonal tobakksstrategi ( ). Man anslår at barn i aldersgruppen 0-12 år i Norge utsettes regelmessig for passiv røyking. Rådgiver for nedsatt gruppe som jobber med mål om tobakksfri arbeidstid i Steinkjer kommune. Tobakksforebygging ungdom FRI er det største tobakksforebyggende programmet for ungdom som er satt i gang i Norge noen sinne. 3- årig program. Oppfordre skolene til deltagelse i FRIprogrammet. Ha oversikt over FRI- programmet i Dette ble gjennomført med et kommunestyrevedtak. FRI, et nasjonalt prosjekt, kjøres på begge ungdomsskolene, noe som er initiert av Fylkesmannen. 6 Side89

90 "Verdens tobakksfrie dag" FRI er tilpasset læreplanen og vektlegger spesielt sosial, muntlig og digital kompetanse. Hver leksjon dekker flere mål i læreplanen (LK06). Den 31. mai hvert år rettes den globale oppmerksomheten mot tobakksrelaterte dødsfall og sykdommer ungdomskolen. Samarbeid med folkehelserådgiver hos Fylkesmannen. Markere dagen årlig lokalt. Dette ble markert i 2013 besøk i flere kommunale barnehager med gerbere (røkeblomst). Kultur og helse: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Kulturarrangement Steinkjer Lavterskel kulturarrangement i løpet av Utvikle samarbeidet med kulturavdelingen. Utvikle samarbeidet med lag og foreninger. "SommerHuze Campus Steinkjer Kultur- og friluftsaktiviteter for barn og ungdom siste uke i sommerferien Lavterskel- tilbud om åpen hall for ulike grupper. Forebyggingsstrategi familier, barn og ungdom, flykninger og andre. Deltagelse i arbeidsgruppa for SommerHuze. Videreutvikle aktivitetene på friluftsdag under SommerHuze. Etablere en kommunal arbeidsgruppe. Samarbeid med kulturavdelingen og flere. Aktivt jobbing mot Campus Steinkjer med tanke på samarbeid omkring utsatte grupper. Bibliotekets tilbud markedsføres aktivt som lavterskeltilbud, og omfatter tilbud med svært varierende innhold. I løpet av 2013 er arbeidet med "Opplevelseskort for barn og unge i inntektssvake familier, kommet på plass. Kortet er todelt; en del som sikrer opplevelser og en del som sikrer kompetanseoppbygging gjennom deltakelse på kulturskole og SommerHuze. Folkehelsekoordinator deltar i arbeidsgruppe for "SommerHuze." I samarbeid mellom Campus, Toppidrettssenteret og Flyktningetjenesten er det satt i gang prosjekt som har som formål å følge helseutviklingen for innvandrer i etterkant av opphold i mottak, etter bosetting på Steinkjer, gjennom introduksjonsprogrammet. Dette er koblet med treningsopplegg. 7 Side90

91 Steinkjer bibliotek Utstillinger og leselystkampanjer etc. Utvikle enda tettere samarbeid opp mot barn og unge, eldre, flyktninger og andre. Prosjektets gjennomføringsfase starter Samarbeidet med skolene og barnehagene er gjennom bibliotekets målstyringsdokument satt inn i et system. Bibliotekets arbeid opp mot innvandrer, og særlig innvandrerkvinner fortsetter, men er i løpet av året lagt inn i en ny form som gir mer fleksibilitet for deltakere. Bibliotekets leselystkampanje er koblet sammen med besøk fra forfatter. Besøket gir både en kulturopplevelse og motivasjon. Samarbeidet mellom biblioteket og Røde Kors om leksehjelpordningen er videreført i ny 3-årig avtale. Andre: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Strategi folkehelse Steinkjer Implementering folkehelsestrategien i alle sektorer i kommunen. Folkehelseperspektiv i alle kommunale planverk. Øke kompetansen om folkehelseområdet på administrativt, tverrsektorielt og politisk nivå. Alle avdelinger skal kjenne til innholdet og føringene i kommunens folkehelsestrategi. Prosessdriver ift hver avdelings bidrag for å nå hovedmål og delmål i strategien. Tverrsektorielt fokus. Folkehelseperspektiv og tiltak i kommunedelplaner, handlingsplaner etc. i hver avdeling. Folkehelseloven Etablere gode organisatoriske og faglige rutiner for implementering av folkehelseloven, og for arbeidet med 5 Oversikt over folkehelsen og "Lærende møter" i alle avdelinger med folkehelsestrategi og nytt lovverk som tema. Folkehelse på dagsorden både Rådmannsgruppen og øvrige ledernivå hadde fokus på folkehelse i mange sammenhenger i Folkehelseloven og kommunens folkehelsestrategi ble fulgt opp i flere avdelinger og tjenesteenheter i Side91

92 "Fra kunnskap til handling, og fra handling til kunnskap". HUNT- samarbeidet Folkehelsemidler Tilskudd- og støtteordninger Ressurssenter for seniorer påvirkningsfaktorer. 3- årig forsknings- og utviklingsprosjekt basert på rapport 2011/06 "Kunnskapsbasert folkehelsearbeid". Samarbeid mellom Steinkjer, Vikna og Malvik kommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune, HUNT, KS og Senter for helsefremmende forskning ved NTNU m.flere. Samarbeid med HUNT om ulike prosjekter, temadager, forelesninger etc. Folkehelsemidler tildeles som et årlig engangsbeløp til kommunen. Midlene er basert på økonomisk støtte fra fylkeskommunen, som hvert år også gir føringer for prioriterte innsatsområder og kriterier. I år skal pengene gå til "folkehelseaktiviteter og arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen." ( 5 i Folkehelseloven). Økonomiske stimuleringsmidler lokalt, regionalt og nasjonalt. Det vil bli et økende antall eldre innbyggere i Steinkjer de kommende årene. Gjennom informasjonsarbeid og forebyggende arbeid, vil krevende hjelpebehov kunne utsettes. Formålet med opprettelse av ressurssenteret er å opprettholde helse og livskvaliteten til seniorene i Steinkjer administrativt og politisk. Forankring i kommunale planverk og politiske vedtak. Bistå i utvikling av tverrsektorielle og tverrpolitiske samhandlingsarenaer for å gjøre forskningsbasert kompetanse på folkehelseområdet tilgjengelige. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid basert på datamateriale fra HUNT- rapporten (2011). Målrettet bruk av tilbakeføringsdata. Saksbehandle og gi støtte til lag og foreninger i folkehelsetiltak opp mot satsningsområder. Annonsering og markedsføring. Kvalitetssikre søknad, søknadskriterier og rapportering i tilknytning til dette. Arbeid med oversiktsdokumentet om folkehelsen i Steinkjer Være oppdatert på tiltak, aktiviteter og prosjekt innenfor folkehelse som kan kvalifisere for tilskudd innenfor ulike områder. Bistå med data fra Seniorforskninga til TFoU. Utvikle folkehelsetiltak for seniorer i samarbeid med ressurssenteret. Prosjektet var aktivt og jobbet fram forslag om satsing på grøntområder i sentrum, eks Rismelparken mm. Delvis gjennomført. Eks grøntmiljø og møteplasser, eks "fra kunnskap til handling, og Det ble gitt støtte til flere lag og organisasjoner tilsvarende kr Det ble ikke søkt på tilskudd på grunn av kapasitetsproblemer. Det var et høgt aktivitetsnivå med blant annet treningsgrupper i distriktene i samarbeid med frivillige og forebyggende hjemmebesøk til alle 80-åringer. 9 Side92

93 kommune, ved å legge til rette både for god variasjon av tilbudene i samhandling med frivillige lag og organisasjoner, forebyggende hjemmebaserte tjenester og hjelp til deltakelse i samfunnsaktiviteter og kultur. 10 Side93

94 HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, STEINKJER KOMMUNE I 2014 Handlingsplan for folkehelse, Steinkjer kommune i 2014 er skrevet i tråd med Strategi for folkehelse i Steinkjer kommune , Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag , Folkehelseprofil for Steinkjer 2014 og regionale og nasjonale føringer for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Handlingsplanen tar utgangspunkt i de satsningsområdene som skisseres, og flere av tiltakene berører flere innsatsområder på tvers av sektorer, i tråd med ny lov om folkehelse. Flere av tiltakene er videreført fra handlingsplanen for 2013, og nye har kommet til. Det presiseres at i Steinkjer kommunes folkehelsestrategi er hovedmål 1 at Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk, med delmål at alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier for å forankre folkehelse i sine planverk. Strategien peker på aktuelle utfordringer, muligheter og ressurser i kommunens folkehelsearbeid, og er et godt utgangspunkt for mer konkrete tiltak i form av kommunedelplaner og årlige sektorielle handlingsplaner. Herunder må forstås at alle sektorer i årene fremover skal skrive egne handlingsplaner for folkehelse, hvor de beskriver sine bidrag for å nå hovedmål og delmål i folkehelsestrategien. Strategien vil være et sentralt styringsdokument i kommunens folkehelsearbeid, og tett knyttet opp mot kommunens planstrategi, kommuneplan og økonomiplan. Motto for kommuneplanens samfunnsdel er; "Steinkjer tar samfunnsansvar". I Kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse er visjonen at "folkehelsepolitikken i Steinkjer kommune skal bidra til livsglede og gode levekår for hele befolkningen". Videre er mål for tjenester innen samfunnsmedisin og folkehelse at "Steinkjer kommune skal være en folkehelsekommune som fremmer helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til lover og forskrifter, og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer." Følgende visjon og mål i Strategi for folkehelse Steinkjer kommune , er utarbeidet i tråd med det ovenfor nevnte, ny folkehelselov med forskrift, øvrig planverk, SWOT-analyse for Steinkjer, HUNT-rapportens prioriteringer og grunnprinsippet for alt folkehelsearbeid, som er sosial utjevning: 1 Side94

95 Visjon: Livsglede, mestring og god helse for alle Hovedmål og delmål: 1. Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk o Definere en tverrsektoriell organisering av folkehelsearbeidet. o Alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier for å forankre folkehelse i sine planverk. o Gjennomføre kompetanseheving i hele kommuneorganisasjonen. o Folkehelsevurderinger gjennomføres i all samfunns- og arealplanlegging. 2. Steinkjer kommune skal utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil o Alle skoler i Steinkjer skal oppfylle regjeringens mål om fysisk aktivitet i skoletida. o Positiv utvikling i framtidige HUNT-data med hensyn til kosthold, fysisk aktivitet og overvekt/ fedme. o Bremse økningen i alkoholkonsum og negative effekter av rusmisbruk gjennom forebyggende arbeid. o Redusere antall tobakksbrukere blant ungdom og røyking blant voksne kvinner. 3. Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv o Redusert drop- out fra ungdomsskole og videregående skole. o Færre unge sosialhjelpsmottakere i løpet av strategiperioden. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil, fremmer trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom, og forebygger sykdommer og skader. Steinkjer kommune har mange prosjekter og tjenester som er en del av kommunenes samlede innsats for folkehelsearbeidet. Disse er forsøkt skissert gjennom denne handlingsplanen. Detaljene i prosjektene og tjenestetilbudene er ikke tatt med, da dette ville gjort handlingsplanen for omfattende. Ta gjerne kontakt for å få nærmere opplysninger og utfyllende informasjon. 2 Side95

96 Fysisk aktivitet og kosthold/ ernæring: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Sykkelbyen Steinkjer Strategien er å øke satsinga på, og legge til rette for sykling i tettsteder og byer. På nasjonalt plan er det organisert et nettverk av byer som ønsker å satse på dette. Steinkjer og Stjørdal er de to sykkelbyene i Nord-Trøndelag. Sykle/ gå til jobben- aksjonen Sykkelkart i Steinkjer for små fota og lange fota familieturer lokalt Landsomfattende aksjon for å få flere til å sykle eller gå til jobb/ skole. Lavterskel sykkelturer for barnefamilier. Sykkelkart i sentrumsområdet med beskrivelse av turene. 3 Deltagelse i prosjektgruppa. Folkehelsetiltak rettet mot sykling. Gjennomføring av tiltaksliste i henhold til prioriteringer i løpet av prosjektperioden. Samarbeid mellom flere sektorer, sykkelbyen Steinkjer, bedriftsidrettslaget og fylkeskommunen. Samarbeide med Nord- Trøndelag bedriftsidrettskrets om utviklingen av prosjektet. Utvide til flere kretser/ grender i Aktivitetsbrosjyren fysisk aktivitet, helse og velvære i Steinkjer Oversikt over aktivitetstilbud i regi av frivillige lag og organisasjoner i Steinkjer. Oppdatere brosjyren på kommunens hjemmeside. Skolemåltid en investering i fremtidig folkehelse Kantine med sunn og rimelig mat ved Steinkjer ungdomsskole. Målet er å redusere elevenes ferdsel til Bunnpris for å handle usunn mat. Samarbeid med avdeling for oppvekst, skolehelsetjenesten, FAU ved Steinkjer ungdomsskole, SKFU og frivillige lag og organisasjoner for å etablere et kantinetilbud.. FYSAK- skolene Lavterskel fysisk aktivitet i barneskolen hver dag. 7 barneskoler deltar. Følge opp skolene systematisk med møter. Gi økonomisk støtte til aktivitetstiltak/ utstyr etc. Nettverkssamlinger. FYSAK Egge ungdomsskole Lavterskel fysisk aktivitet 30 minutter daglig. Legge til rette for å utvikle FYSAK positivt. Deltagelse i nettverksgruppe. Campus Steinkjer Campus Steinkjer skal utvikles til å bli et regionalt kompetansesenter for idrett og et kraftsentrum i trøndersk idrett gjennom samarbeid mellom skole, frivillig idrett og næringsliv. Steinkjer kommune er en av eierne av prosjektet. Utvikle samhandlingsarena mellom skole, idrett og folkehelse. Være en samarbeidspartner i folkehelsespørsmål knyttet til Campusutviklinga. Side96

97 Frisklivsbarnehage Prosjekt Gymlab Friskliv Ung og Friskliv voksne i Steinkjer Hovedmål er å fremme trivsel og sunn livsførsel i barnehagen, å fremme barnehagens holdningsskapende og helsefremmende arbeid og å styrke familienes muligheter og valg for trivsel og sunn livsstil gjennom hele livet. Innsatsområder er fysisk aktivitet, friluftsliv/naturopplevelser og kosthold. Psykisk helse og rus/ tobakk er også sentrale områder. Frisklivsbarnehagen er en del av satsinga Friskliv Ung Steinkjer. Hovedmål: Avdekke hvilke faktorer som gjør at eleven ikke deltar i kroppsøving, og prøve ut individuelt tilpasset kroppsøving for disse elevene, for slik å hindre drop-out fra kroppsøving og redusert fysisk/psykisk helse. Delmål: -For videregående å forebygge drop-out fra skolen. -Eleven skal tilbake til å delta i vanlig kroppsøving -Gi eleven mulighet til å oppleve bevegelsesglede som sannsynliggjør at eleven vil være fysisk aktiv videre i livet. -Utvikle rutiner, prosedyrer og samarbeidsform som kan danne grunnlag for videre arbeid med denne gruppen elever i fremtiden. Prosjekt Gymlab er en del av satsinga Friskliv Ung Steinkjer. 2- årig prosjekt med støtte fra Folkehelsekomitéen i N-T søkes videreført. Oppfølging av barn og unge i risiko - herunder overvekt kombinert med fysisk og sosial inaktivitet. Målgruppene er både førskole, barneskole, Utvikle modell for frisklivsbarnehage med fokus på helsefremmende arbeid i barnehage. 3- årig pilotprosjekt i Sørlia barnehage. Samarbeidsprosjekt mellom flere enheter og tjenester i avdeling for helse og skole og barnehage med bredere fokus på fysisk aktivitet. Gode erfaringer fra Sørlia barnehage kan implementeres i flere barnehager. Hindre "drop-out" i kroppsøving. Samtale m/fysioterapeut, helsesøster Tilrettelagt kroppsøving i fht elevens målsetning og læreplan Trene på kroppsbevissthet, selvstendighet, tørre å prøve nye ting Tett samarbeid mellom faglærer og fysioterapeut I prosjektet inngår Frisklivsbarnehagen, Gymlab og Forebyggende familieteam (Familiens Hus). Helsedirektoratets har utarbeidet en veileder når det gjelder tiltakskjeden for intervensjon overfor 4 Side97

98 Helsefremmende matglede ungdomsskole, videregående skole. Familieperspektivet er fremtredende, og livsstilsendring gjennom økt kunnskap, intervensjon og oppfølging er målet. Friskliv voksne er et satsingsområde i 2014, hvor leger og fysioterapeuter skal samarbeide om en tiltakskjede i tråd med helsedirektoratets veileder. Steinkjer kommune skal ha fokus på helsefremmende matglede gjennom hele livsløpet, fra helsestasjon til sykehjem. mennesker med "risiko". 1. Frisklivsresept / henvisning / innkalling / bestilling 2. Intensiv intervensjon, kan være både individuelt og gruppebasert 3. Vedlikehold / oppfølging. Den individuelle oppfølgingen er den "røde" tråden gjennom tiltakskjeden. Bygger på prinsippene i MI / motiverende samtale. "Bramatkurs". Praktisk kurs med matlaging for barnefamilier, voksne og seniorer. Inspirasjonskurs for foreldre og barn i barnehage og hele skoleløpet. Kunnskapsformidling om riktig mat for voksne og våre seniorinnbyggere. Psykisk helse: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Treningskontakt Et utviklingsprosjekt for å se om mennesker med rus- og/eller psykiske problemer/ lidelser kan ha positivt utbytte av å få tildelt en treningskontakt. Ordningen skal fremover også knyttes opp mot prosjektet Friskliv Ung Steinkjer, hvor en ønsker å prøve ut ordningen opp mot familier med risiko i forhold til overvekt og inaktivitet. Fortsette arbeidet med å rekruttere og tildele treningskontakter. Delta på kurs. Kommunen skal prioritere å gjøre en jobb for å tilpasse ordningen til Friskliv Ung og treningskompisordningen i Verdensdagen for psykisk helse Tema for Verdensdagen for psykisk helse 2014 Steinkjer kommune skal markere verdensdagen. Delta på dialogkonferanser, og på andre arenaer hvor temaet belyses. 5 Side98

99 Rus og tobakksforebygging: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Tobakksstrategi Ny nasjonal tobakksstrategi ( ). Man anslår at barn i aldersgruppen 0-12 år i Norge utsettes regelmessig for passiv røyking. Følge opp nasjonal strategi. Mål om tobakksfri arbeidstid i Steinkjer kommune. Innsatsområder: Røykeslutt, røykfrie områder, kommunikasjon kampanjer og organisering av tobakksarbeidet. Tobakksforebygging ungdom "Verdens tobakksfrie dag" Kultur og helse: FRI er det største tobakksforebyggende programmet for ungdom som er satt i gang i Norge noen sinne. 3- årig program. FRI er tilpasset læreplanen og vektlegger spesielt sosial, muntlig og digital kompetanse. Hver leksjon dekker flere mål i læreplanen (LK06). Den 31. mai hvert år rettes den globale oppmerksomheten mot tobakksrelaterte dødsfall og sykdommer Tobakkavvenningskurs for ansatte. Oppfordre skolene til deltagelse i FRIprogrammet. Ha oversikt over FRI- programmet i ungdomskolen. Samarbeid med folkehelserådgiver hos Fylkesmannen. Markere dagen årlig lokalt. Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Kulturarrangement Steinkjer Lavterskel kulturarrangement i løpet av Utvikle samarbeidet med kulturavdelingen. Utvikle samarbeidet med lag og foreninger. SommerHuze Kultur- og friluftsaktiviteter for barn og ungdom siste uke i sommerferien Deltagelse i arbeidsgruppa for SommerHuze. Videreutvikle aktivitetene på friluftsdag under SommerHuze. Campus Steinkjer Lavterskel- tilbud om åpen hall for ulike grupper. Forebyggingsstrategi familier, barn og ungdom, flykninger og andre. Etablere en kommunal arbeidsgruppe. Samarbeid med kulturavdelingen og flere. Aktivt jobbing mot Campus Steinkjer med tanke på samarbeid omkring utsatte grupper. Steinkjer bibliotek Utstillinger og leselystkampanjer etc. Utvikle enda tettere samarbeid opp mot barn og 6 Side99

100 unge, eldre, flyktninger og andre. Andre: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Strategi folkehelse Steinkjer Implementering folkehelsestrategien i alle sektorer i kommunen. Folkehelseperspektiv i alle kommunale planverk. Øke kompetansen om folkehelseområdet på administrativt, tverrsektorielt og politisk nivå. Alle avdelinger skal kjenne til innholdet og føringene i kommunens folkehelsestrategi. Folkehelseperspektiv og tiltak i kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplaner, handlingsplaner etc. i hver Folkehelseloven "Fra kunnskap til handling, og fra handling til kunnskap". HUNT- samarbeidet Tilskudd- og støtteordninger Ressurssenter for seniorer Etablere gode organisatoriske og faglige rutiner for implementering av folkehelseloven, og for arbeidet med 5 Oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer. 3- årig forsknings- og utviklingsprosjekt basert på rapport 2011/06 "Kunnskapsbasert folkehelsearbeid". Samarbeid mellom Steinkjer, Vikna og Malvik kommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune, HUNT, KS og Senter for helsefremmende forskning ved NTNU m.flere. Samarbeid med HUNT om ulike prosjekter, temadager, forelesninger etc. Økonomiske stimuleringsmidler lokalt, regionalt og nasjonalt. Det vil bli et økende antall eldre innbyggere i Steinkjer de kommende årene. Gjennom informasjonsarbeid og forebyggende arbeid, vil krevende hjelpebehov kunne utsettes. 7 avdeling. "Lærende møter" i alle avdelinger med folkehelsestrategi og nytt lovverk som tema. Folkehelse på dagsorden både administrativt og politisk eks fokus på Folkehelseprofilen. Forankring i kommunale planverk og politiske vedtak om målretta tiltak. Bistå i utvikling av tverrsektorielle og tverrpolitiske samhandlingsarenaer for å gjøre forskningsbasert kompetanse på folkehelseområdet tilgjengelige. Eks Folkeparken i Steinkjer. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid basert på datamateriale fra HUNT- rapporten. Målrettet bruk av tilbakeføringsdata. Være oppdatert på tiltak, aktiviteter og prosjekt innenfor folkehelse som kan kvalifisere for tilskudd innenfor ulike områder. Bistå med data fra Seniorforskninga til TFoU. Utvikle folkehelsetiltak for seniorer i samarbeid med ressurssenteret for seniorer.. Side100

101 Formålet med opprettelse av ressurssenteret er å opprettholde helse og livskvaliteten til seniorene i Steinkjer kommune, ved å legge til rette både for god variasjon av tilbudene i samhandling med frivillige lag og organisasjoner, forebyggende hjemmebaserte tjenester og hjelp til deltakelse i samfunnsaktiviteter og kultur. 8 Side101

102 Se mottakerliste Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/ Kyrre Kvistad Støtte til folkehelseaktiviteter og arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen for 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune tilbyr med dette kommunene i Nord-Trøndelag økonomisk støtte for 2014 til lokalt folkehelsearbeid ("folkehelsemidler"). Prioriterte innsatsområder og kriterier for bruk av folkehelsemidler Fra 1. januar 2012 ble samhandlingsreformen iverksatt sammen med ny folkehelselov. Dette betyr at kommunene fortsatt er inne i en prosess for å implementere reformen og nytt lovverk. Folkehelseloven skal bidra til økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Forskrift om oversikt over folkehelsen fra skal bidra til at kommunene legger til rette for et målrettet, samordnet og systematisk folkehelsearbeid basert på lokale folkehelseutfordringer. Utfordringsbildet skal legges til grunn for mål og strategier for folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Det vises også til signaler gitt i Helsedirektoratets rundskriv IS-1/2014 Nasjonale mål og hovedprioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014, spesielt pkt og Kommunene anbefales derfor å se bruken av folkehelsemidler for 2014 i sammenheng med prioriterte områder gitt i IS-1/2014. Ved tildeling av folkehelsemidler vil fylkeskommunen understreke at det i 2014 er viktig å fokusere på aktiviteter som kan bidra til å etablere gode organisatoriske og faglige rutiner for oppfyllelse av folkehelselovens kapittel 2 Kommunens ansvar, 4-6. Spesielt viktig i denne fasen er å fortsette arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen (folkehelselovens 5), jf. ny veileder God oversikt en forutsetning for god folkehelse. Dette er grunnleggende for å kunne identifisere folkehelseutfordringene, planlegge og iverksette riktige tiltak innenfor tradisjonelle innsatsområder som fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser, kosthold/ernæring, rus- og tobakksforebygging, mental helse, kultur og helse, tannhelse, skade- og ulykkesforebyggende arbeid m.v. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Tannhelse og folkehelse Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER Side102