Politisk måldokument 2011 Norsk medisinstudentforening

Transkript

1 Kapittel 1: Innledning og vedtekter. Politisk måldokument 2011 Norsk medisinstudentforening Formål: Det politiske måldokumentet inneholder alle gjeldende politiske vedtak gjort av landsmøtet i Norsk medisinstudentforening. Dersom man ønsker å endre politikken til Norsk medisinstudentforening, skal dette gjøres ved å endre måldokumentet. Vedtekter for Politisk måldokument: Politisk måldokument trer i kraft fra det vedtas på foreningens landsmøte. Endringer i politisk måldokument vedtas med kvalifisert flertall (>2/3) på foreningens landsmøte. Nasjonalt styre i Nmf har hovedansvaret for at foreningens arbeid følger vedtektene i måldokumentet. Politisk måldokument er forpliktende for alle ledd av Nmf. Kapittel 2: Organisasjon Norsk medisinstudentforening har som mål å organisere alle medisinstudenter i Norge og norske medisinstudenter i utlandet. Norsk medisinstudentforening er en partipolitisk uavhengig organisasjon med hovedoppgave å arbeide for medisinstudentenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. Norsk medisinstudentforening skal være en aktiv part i utviklingen av den medisinske grunnutdanningen og medvirkende part i saker som vedrører medisinfaget. Norsk medisinstudentforening ønsker å stimulere til debatt og skape engasjement blant medisinstudenter. Foreningens beslutninger skal være i pakt med medlemmenes meninger og interesser. Nmf skal vise åpenhet og informere om egen virksomhet. Foreningens tillitsvalgte skal velges gjennom åpne og demokratiske prosesser. Norsk medisinstudentforening er underlagt Legeforeningens lover. Norsk medisinstudentforening er en del av IFMSA (International Federation of Medical Students Associations). Nmfs tillitsvalgte skal være bevisste på internasjonale problemstillinger innenfor utdanning og helse, og delta aktivt i IFMSAs internasjonale fora. Norsk medisinstudentforening er en del av IFMSA (International Federation of Medical Students Associations) og dermed underlagt IFMSAs lover Landsmøtet er organisasjonens høyeste organ. I landsmøtets fravær styres organisasjonen av nasjonalt styre. Sentrale komitéer og ad hoc-utvalg er underlagt nasjonalt styre.

2 Norsk medisinstudentforening har fem lokallag. Hver av disse har ett lokalstyre. Disse er ansvarlige for daglig drift på lokalt plan. Lokallagsstyrene har overordnet driftsansvar for lokale komiteer, prosjekter og utveksling. Lokale grunnutdanningsansvarlige er ansvarlig for representasjon i den nasjonale grunnutdanningskomitéen. Når saker meldes fra lokallag, skal disse meldes til leder i lokallagsstyret, som har ansvaret for videre melding til leder av nasjonalt styre. Ved behov for ekstern bistand formidles denne av nasjonalt styre. Norsk Medisinstudentforening skal ta en aktiv del i IFMSAs "Training division" og dets apparat for intern tillitsvalgopplæring. Nmf skal være uavhengig av farmasøytiske selskaper. Det vil si; ikke ta imot økonomisk støtte eller materiell fra farmasøytiske selskaper, eller tillate dem å stå på stand og dele ut reklame på Nmf sine arrangementer. Nmf anerkjenner at klimautfordringene også byr på store utfordringer hva gjelder helse. Nmf tilstreber derfor i det lengste å unngå unødvendig forbruk og redusere sine utslipp av klimagasser. Kapittel 3: Medisinsk grunnutdanning og utveksling Legeutdanningen skal holde høy faglig og pedagogisk kvalitet. Studiet bør rekruttere til alle typer legearbeid. I utdannelsen av morgendagens leger bør sygdomsbyrde og utfordringer helsevesenet i større grad vektlegges. Studiemodeller: Norsk medisinstudentforening er positive til at det finnes ulike studiemodeller. Nmf mener ulike pedagogiske modeller kan bidra til et mangfold i faget. Nmf ønsker likevel at medisinstudentene i Noreg skal ha samme læringsmål, og ønsker derfor et felles nasjonalt kjernepensum. Nmf mener at akkuttmedisin er svært viktig. Det bør derfor være god praktisk undervisning og tilstrekkelig trening etter nasjonal standard. Nmf mener at dette ikke må nedprioriteres i budsjettprosesser ved de medisinske fakulteter. Kjønnsfordeling: Det bør være en jevn kjønnsfordeling blant medisinstudenter. Kvalitet og evaluering: Kontroll og evaluering av grunnutdanningen skal skje i samarbeid med Legeforeningen. Det er i dag for liten kontroll med utdanningskvaliteten ved medisinske fakulteter i Norge og i utlandet. Det bør opprettes bedre ordninger for kvalitetskontroll. Medisinstudenter skal få tilstrekkelig tilbakemelding på kunnskapene og ferdighetene de tilegner seg gjennom hele studiet. Studieopptaksordning: Opptaket til medisinstudiet og det reelle antall medisinstudenter skal være i samsvar med

3 studiekapasitet, turnuskapasitet og forventet legebehov. Det er et nært forhold mellom antallet studenter på et studiested, og kvaliteten på praksisutdannningen. Opptaksordningen skal være forutsigbar og basert på faglige kvalifikasjoner. Norsk medisinstudentforening støtter opp om forsøk med alternative opptaksordninger til medisinstudiet. Fremtidig legebehov må utredes med tanke på det antallet medisinstudenter som utdannes, antallet medisinstudenter bør være i samsvar med studiekapasitet, turnuskapasitet og forventet legebehov. Utveksling og utdanning i utlandet: Det bør legges til rette for at et antall norske studenter skal kunne ta hele, eller deler av, medisinstudiet i utlandet. Utveksling bør i utgangspunktet være basert på bilaterale avtaler. Sommerutveksling: Nmf ønsker å øke forståelsen for andre lands helsevesen blant våre medlemmer, og øke forståelsen for det norske helsevesen blant utenlandske medisinstudenter gjennom sommerutveksling. Praksisplass: Studenter som på eget initiativ har praksisplass på sykehus, må ikke komme i konflikt med turnusordningen eller øvrig studentundervisning ved institusjonen. Ledelse: Det skal legges til rette for at studentene i løpet av studiet får en innføring i legens rolle som leder, slik at de står bedre rustet til å imøtekomme lederansvaret som yrket legger opp til. Pasientsikkerhet: Norsk medisinstudentforening mener at pasientsikkerhet, herunder forbedringskunnskap, i større grad bør inkluderes som fag i grunnutdanningen i medisin. Grunnutdanningen bør gi medisinstudenter en innføring i disse temaene, for å gi dem bedre forutsetninger til å møte utfordringene i morgendagens helsetjeneste. Kapittel 4: Medisinsk videreutdanning Behovet for en overgangsordning mellom studiet og yrkeslivet: Norsk medisinstudentforening mener at en overgangsordning mellom avsluttet studium og påbegynt yrkestjeneste må bevares og at kvaliteten på denne tjenesten må normeres og styrkes. Fordeling av turnusplasser med dagens turnusordning: Cand.med. som har bestått språkkrav skal gi rett til turnustjeneste, da dette er nødvendig for autorisasjon. Inntaksordning for turnustjenesten: Nmf mener at inntakssystemet for turnustjenesten skal være forutsigbart. Betingelsene for de som søker turnusplass må strammes inn. Språktesten skal være bestått på søketidspunktet og arbeidskontrakt skal underskrives senest en måned etter mottatt turnusplass. Betingelsene for deltakelse i turnustrekning og valg av turnussted må gjøres kjent i god tid før påmeldingsfristen. Når betingelsene er kunngjort må disse ikke endres i forkant av, under eller etter valget. Godkjenning av turnuslegevikariat i turnustjenesten: Dersom en medisinsk kandidat med fullført cand. med, tar et turnuslege- vikariat i minst et halvt år innen medisin, kirurgi, psykiatri eller andre fagfelt som inngår i den ordinære turnustjenesten,

4 utenom det regulære fordelingssystemet (via SAFH) i påvente av turnusplass, skal dette kunne godkjennes som en del av turnustjenesten. Disse 6 månedene vil da kunne trekkes fra de 18 måneders obligatoriske tjenesteperiode. I tilfeller med psykiatri og andre fagfelt innen den tredelte tjenesten vil 4 måneder kunne trekkes fra opprinnelig tjenestetiden. Endringer i den nåværende turnustjenesten: Nmf mener at eventuelle endringer i organisering av turnustjenesten, ikke skal gå vesentlig ut over studenter som allerede er tatt opp på et medisinstudium. Kapasitet i overgangsordningen: Norsk medisinstudentforening mener at en eventuell økning i antall plasser i overgangstjeneste ikke må gå på bekostning av kvaliteten i tjenesten. Dersom antallet plasser økes, må det først utredes og dokumenteres hvilke konsekvenser dette vil ha for kvaliteten i tjenesten. Norsk medisinstudentforening ser en eventuell økning i ventelistelenge fra dagens 6-måneders garanti som uakseptabel. Sykehustjeneste: Nmf mener at deler av sykehustjenesten kan omfatte fagemnene gynekologi/obstetrikk, psykiatri, pediatri, anestesi, nevrologi, eller kirurgi. Dette skal være i tillegg til obligatorisk indremedisin. Rekruttering til enkelte fagområder skal ikke være hovedformål ved innføring av disse emnene. Nmf mener at det er av stor betydning at fagområdet må imøtekomme kravet om akuttfunksjon, og at kandidater sikres slik akuttfunksjon gjennom vakter i akuttmottak og på legevakt. Kvalitet i overgangstjenesten: Nmf mener kvalitet er sentralt for en medisinsk overgangstjeneste. En kvalitetssikret og faglig god overgangsordning er nødvendig for å dekke et samfunnsmessig behov for leger med bred klinisk erfaring som mestrer generelle, medisinske og kirurgiske prosedyrer og ferdigheter. Nmf mener opprettelsen av overordnede læringsmål, sammen med ferdighetslistene, vil kunne styrke den faglige kvaliteten i tjenesten. Norsk medisinstudentforening mener at det skal innføres kvalitetsorgan etter mønster av spesialistkomiteene for å kunne ivareta kvalitet av tjenesten. Det bør opprettes et sentralt faglig organ med ansvar for å følge opp alle sider av overgangstjenesten. Nmf mener at varigheten av tjenesten skal bestemmes ut fra et kvalitetsmessig hensyn, hvor det faglige innholdet i tjenesten står sentralt i vurderingen. Å oppnå nok erfaring under tjenestetiden er grunnleggende for videre spesialisering og selvstendig legearbeid. Staten må sørge for at de plassene som opprettes har tilstrekkelig god veiledning, og at de ulike stillingene har standardisert kvalitet. Ved eventuell endring av overgangstjenesten skal det etterstrebes en forutsigbar ordning for studenter allerede tatt opp på et medisinstudium. Det må sikres et rettferdig opptak til tjenesten og utarbeides gode retningslinjer og kriterier for ansettelsen i overgangsordningen. Nmf ser på turnusproblemet som svært problematisk for det norske helsevesenet og sine medlemmer. Nmf ønsker en søknadsbasert overgangsording, men innholdet i denne må komme på plass før eventuelle overgangsordninger skal gjennomføres. I overgangstiden bør strakstiltakene for den nåværende turnusordningen iverksettes umiddelbart. En omlegging av turnustjenesten bør være fundert på en klar plan for organisering av tjenesten. Nmf mener Helsedirektoratet må arbeide mer med det rammeverket som har blitt presentert,

5 særskilt med tanke på en søknadsprosess. Nmf mener den nye tjenesten bør være tuftet på en mest mulig rettferdig søknadsprosess. Nmf mener man bør søke gjennom et standardisert nettopplegg, som legger avgrensinger på antallet søknader. Man bør søke gjennom intervju, motivasjonsbrev og tidligere erfaringer. Karakterer bør ikke legges til grunn i søknadsprosessen. Det bør nedsettes et særskilt organ som skal håndtere søknadene og være en garantist for en ordning som i størst mulig grad utelukker nepotisme og diskriminering. Helseforetakene står ansvarlige for intervju og tilsetting. Nmf ser de utfordringer som et søknadsbasert opptak kan ha for distriktene og mener at gode og bærekraftige løsninger må foreligge for å sikre legedekning til distriktene. Nmf mener også at antallet søknader til foretakene må bli offentliggjort. Nmf mener at sentrale myndigheter har et overordnet ansvar i forhold til å sikre at distriktene har mulighet til å gjennomføre ordninger essensielle for å sikre legedekningen i distriktene. Nmf ønsker å opprettholde ordningen med særplasser. Det må legges opp til en særskilt søknadsrunde med frist før den ordinære søknaden, slik at de som kvalifiserer til stillingen kan søke om barne- eller særplasser. Det må legges særlige kriterier til grunn, slik at ordningen ikke utnyttes. Kapittel 5: Medisinsk forskning Forholdene må legges til rette for studenter som ønsker å forske under utdanningen. Forskerlinjene er gode tiltak for rekruttering av unge forskere. Rammevilkårene for studentforskning bør være de samme ved alle fakultetene. Forskning utenom forskerlinje: Nmf vil videreføre ordningen med kvalitetssikrede sommerstipender og ønsker at de skal være et tilbud til medisinstudenter på samtlige fakulteter. Finansiering: De finansielle rammene for medisinstudenter som forsker bør styrkes. Forskningsutveksling: Norsk medisinstudentforening ønsker å fremme forståelsen mellom ulike forskningsmiljøer og områder ved å legge til rette for utvekslingsordninger. Tema: Nmf mener fokus i medisinsk forskning i større grad bør gjenspeile sykdomsbyrde. Dette gjelder både i et nasjonalt og globalt perspektiv. Kapittel 6: Studiefinansiering, lønns- og arbeidsvilkår Lønn og arbeidsvilkår: Lønns- og arbeidsvilkår for medisinstudenter med og uten midlertidig legelisens bør være nedfelt i alle avtaler mellom Legeforeningen og helseforetakene/spekter. Lønnsutvikling for medisinstudenter må være som lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Lønnsvilkår bør være nedfelt i sentrale avtaler og knyttet til prosentandeler av legelønn, samt knyttet til den enkeltes kompetanse. Norsk medisinstudentforening skal arbeide for representasjon i Legeforeningens organer for lønnsforhandlinger.

6 Studiefinansiering: Studiefinansieringen må reflektere utgiftene ved å være student. Det bør kompenseres for lengre semesterlengde ved en ekstra utbetaling av lån og stipend i juni måned. Kapittel 7: Nasjonal helse Norsk medisinstudentforening mener at alle skal ha lik rett til medisinske tjenester, og at det norske helsevesenet skal sikre pasientenes rettigheter. Nmf mener at leger må kunne yte hjelp uten å måtte gjøre dette i skjul. Den uavklarte situasjonen for papirløse skaper press på ansatte i helsevesenet og frivillige organisasjoner, som møter denne utfordringen i daglig praksis. Manglende helsehjelp kan føre til alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse, og også for mennesker som kommer i kontakt med denne gruppen. Det er også et forebyggende aspekt ved å tilby behandling, da smittsomme sykdommer kan oppdages og behandles tidlig. Organisasjonen ønsker at medisinstudenter skal være opplyste og engasjerte i lokale og nasjonale helsespørsmål. Papirløse innvandreres rett til medisinsk hjelp: Nmf mener at alle har rett til den høyeste oppnådde standard av helse uavhengig av administrativ status. Dette har Norge forpliktet seg til gjennom og følge en rekke internasjonale konvensjoner. Nmf mener at papirløse migranter skal ha rett og tilgang til helsetjenester på lik linje med den øvrige befolkningen. Nmf mener norsk helselovgivning må forandres slik at papirløse migranters rettigheter til helsetjenesten tydeliggjøres, og statlig finansiering som muliggjør tilgang til helsetjenesten for denne gruppen pasienter lovfestes. Nmf mener alle skal ha rett til nødvendige medisinske tjenester, og at det norske helsevesen skal sikre pasientenes rettigheter. Den uavklarte situasjonen for papirløse skaper press på ansatte i helsevesenet og frivillige organisasjoner som møter denne utfordringer i daglig praksis, og er forpliktet til å handle etter likhetsprinsippet. Manglende helsehjelp og forbyggende helsetilbud kan føre til alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse og gjør folkehelsearbeid vanskeligere. Nmf mener legers yrkesetikk skal skilles fra innvandringspolitikk. Tilbakeholdning av helsetjenester skal ikke brukes som et middel i norsk asylpolitikk. Nmf mener medisinstudiet skal utdanne fremtidige leger i menneskerettigheter, yrkesetikk og pasientrettigheter med tanke på papirløse migranter. Kapittel 8: Global helse Norsk medisinstudentforening mener det er viktig at morgendagens leger i Norge har kunnskap om global helse og internasjonal helseproblematikk. Med global helse menes helseproblemer som ikke kan avgrenses geografisk og som kan spre seg fra et land til et annet.

7 Samfunnsansvar: Norsk medisinstudentforenings tillitsvalgte skal ha kjennskap til aktuelle globale helsespørsmål, og uttale seg som samfunnsaktør når det er aktuelt. Utgangspunkt for global engasjement: Norsk medisinstudentforening skal i sitt humanitære engasjement særlig vektlegge problemstillinger knyttet til FNs helserelevante millenniumsmål. Tilrettelegging: Norsk medisinstudentforening vil hjelpe og tilrettelegge for medisinstudenter som ønsker å arbeide med globale helsespørsmål. Global medisinsk forskning: Nmf mener forskningsfokus i større grad bør rettes inn mot global sykdomsbyrde. Nmf mener reduksjon i ulikhet i helse bør vektlegges ved prioritering av forskningsfelt. Hjerneflukt: Nmf mener at det er uakseptabelt at høyinntektsland aktivt rekrutterer helsepersonell fralav- og mellominntektsland. Fokusområder: Krig, konflikt og helse: Nmf anerkjenner at krig og konflikt er ødeleggende for menneskets og hele nasjoners utvikling og at helsetjenester er spesielt utsatt. Enkeltmenneskers fysiske og mentale helse påvirkes, særlig rammes menneskegupper i en allerede utsatt posisjon. Nmf mener det bør settes fokus på virkningene av krig, konflikt og vold på helse og sykdom. Nmf mener Norge bør arbeide for en internasjonal bindende våpenavtale i FN for å sikre kontroll med både den legale og illegale våpenhandelen. Nmf mener at Norge som stor våpenprodusent skal kreve sluttbrukererklæring fra landene det eksporteres våpen til, også våre NATO-allierte. Nmf mener også at norske våpen og norsk ammunisjon bør merkes slik at disse kan spores tilbake. Nmf mener disse tiltakene vil bidra til å redusere menneskerettighetsbrudd og fremme helse. Klimaendringer og helse: Nmf anerkjenner klimaendringenes omfattende helsekonsekvenser. Nmf mener at medisinstudenter har et ansvar for å synliggjøre denne problematikken i det norske samfunnet. Nmf mener at Norge må arbeide for at klimaflyktninger får en internasjonalt anerkjent flyktningstatus og at Norge har et har et ansvar for å forberede seg på å ta i mot klimaflyktinger i fremtiden. Norge bør forplikte seg til å redusere sine utslipp med større utslippsreduksjoner enn Kyoto-avtalen legger opp til. Norge bør allokere midler til forskning på fornybar energi isteden for å bruke midler til å lete etter potensielle nye gass- og oljeutvinningsfelt. Nmf mener Norge bør forplikte seg til å redusere utslipp i tråd med internasjonale utslippsreduksjonsavtaler. Nmf mener norske myndigheter må jobbe for å redusere nivået av karbondioksid i atmosfæren i henhold til FNs klimapanels anbefalinger, samt å jobbe for en reduksjon av andre klimagasser. Norge bør intensivere utvikling av nye, miljøvennlige teknologier og redusere sitt bidrag av fossilt brensel til verdensmarkedet. Nmf krever derfor at myndighetene skal styrke distrikts- og kyst-norges i overgangen fra olje- og gassborring til fornybar energi. Eventuelle åpning av nye gass og oljefelter konsekvensutredes spesielt med tanke på miljø.

8 Tilgang til medisiner og neglisjerte sykdommer: Nmf mener det er uakseptabelt at 1/3 av verdens befolkning ikke har regelmessig tilgang på medisiner som WHO klassifiserer som livsnødvendige. Nmf mener norske universiteter skal tilrettelegge for at forskningen som skjer ved universitetene gjøres globalt tilgjengelig. Dette er spesielt aktuelt i forbindelse med lisensiering av ny teknologi til farmasøytisk industri. Nmf mener norske universiteter skal ha klausuler i sine lisensieringsavtaler som sikrer tilgang til medisiner fremstilt fra deres forskning, gjennom å tillate produksjon av generiske legemidler i de land hvor det er aktuelt, eksempelvis via patent pools. Nmf mener det i for liten grad forskes på sykdommer som er på WHOs liste over neglisjerte sykdommer, og at det bør iverksettes tiltak for å identifisere og nedkjempe de faktorer som hindrer slik forskning. Nmf mener at en større andel av forskningsmidlene skal gå til forskning på neglisjerte sykdommer og at det generelle kunnskapsnivå om neglisjerte sykdommer må heves. Ikke smittsomme sykdommer: Nmf anerkjenner den enorme økningen i forekomst av ikke-smittsomme sykdommer, vi er særlig bekymret for den doble sykdomsbyrden i form av både ikke-smittsomme og smittsomme sykdommer som rammer mennesker i det globale sør. Med ikke-smittsomme sykdommer legger vi særlig vekt på diabetes, hjerte-kar sykdom, respirasjonssykdommer og kreft. Nmf anerkjenner at ikke-smittsomme sykdommer er tett knyttet til sosiale helsedeterminanter. Nmf mener at for å møte denne utfordringen må det satses på fem punkter: 1) Investere i utdanning for å øke mengde kvalifisert helsepersonell. 2) Forske på og utvikle egnede helsesystemer med et fokusskift fra akuttbehandling til kronisk, livslang behandling. 3) Forske på prioriteringer og kostnadseffektive intervensjoner for å sikre at denne utfordringen blir møtt med et tilbud som gir flest mulig mennesker best mulig hjelp. 4) Fokusere på forebyggende arbeid da de fleste av disse er forbundet med miljø og livsstil. 5) Tverrfaglig bindene samarbeid på globalt, nasjonalt og lokalt nivå for å skape et samfunn og helsevesen som kan møte denne utfordringen. Sosiale ulikeheter i helse: Nmf anerkjenner at selv om gjennomsnittlig levealder i mange land stiger, øker de sosiale ulikhetene i helse nasjonalt og globalt. Selv om de direkte årsakene til ulikhetene ofte ligger utenfor helsesystemets direkte mandat har helsevesenet en viktig rolle. Nmf mener at beslutningstakere må inngå bindende tverrfaglige samarbeid for å bidra til å redusere ulikheter og bekjempe sosiale helsedeterminanter som bidrar til sykdom. Nmf mener helsefagsstudenter må undervises i sosiale helsedeterminanters innvirkning på individers og populasjoners helse for å bidra til å snu den uheldige utviklingen og å kunne yte best mulig helsehjelp til disse i fremtiden.